Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på ��: 2518 | Totalt: 2518 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
agelaus'e

vågal, aldri redd for noko
Sjå også úvýren.

Den agelausi Tårålen hoppa lengst'e av adde.

ageleg (H)

1. stor, vyrdeleg
2. skræmande
Sjå også agelèg'e (V).

1. Åni æ enn ageleg kar'e.
2. Hesten kåm så ageleg i mót åkkå at mi rýmdi.

agelèg'e (V)

1. stor, vyrdeleg
2. skræmande
Sjå også ageleg (H).

1. Åni æ an agelèg'e kar'e.
2. Hesten kåm så agelèg'e i mót åkkå at mi rýmdi.

aldjúp'e

ei alen djup

Kjellâ æ aldjúp mæ lòk attivi.

aldra

aldrande (vert ikkje gradbøygt)

Sigúrd va' an aldra mann'e då 'an dǿi.

allstýrig'e

bruka om person som sjølv vil bestemme det meste (og meiner han sjølv oftast veit best)

Dei allstýrige var' jamnast'e filli líka.

almindeleg (H)

alminneleg

Tòróv æ 'kji så fælt sterk'e, 'an æ plent almindeleg.

alvårsklèg'e

alvorsam

Gývi va' så alvårsklèg, så mi såge det ha' hendt nåkå vóndt.

amleleg (H)

arbeidssam, strevsam

Knút æ så amleleg, men så fælt fórt gjeng'e det inkji.

amrålen

person som pratar og pratar

Úv'e va' så amrålen, det va' a plage å få 'an i hús.

amstreleg (H)

innsatsviljug

Den som æ amstreleg fær gjinni lǿn for strævi sitt.

andórsklèg'e

alvorleg, ottefull, oppskræmd

Gjermund va' så andórsklèg'e då 'an såg di fæle spǿkrí'i.

anfælen

ha lett for å verte redd for ein mogeleg negativ situasjon

Mamme va' så anfælí itt det va' tóreveir.

angrǿmen

noko som tek svært stor plass, er for stort i høve til plassen, er i vegen; vert ikkje gradbøygt
Sjå også skrovlen og skrøyvi.

Angrǿmne mǿbla gjère det trongstilt.

anlǿgd'e

person som har lyst til å le, men held låtten tilbake; dette syner tydeleg i andletet
Sjå også anlǿgjast og anlǿgje.

Tóne va' så anlǿgd at 'u héldt på å sprekke.

annig'e

ivrig etter å kome i gong

Tóre æ så onnig, 'u lýt helst'e vère fyre aire allstǿtt. Den annigji Haddvåren va' fyr' åkkå då mi kóme.

arbeisgjèrug'e

svært arbeidssam person som arbeider meir enn dei fleste
Sjå også gjèrug'e

Såvi æ bå' arbeisgjèrug'e å nyttug'e.

arbeistròta

trøytt etter hardt arbeid (mange tykkjer dette er ei god kjensle)

Det æ bèt'e vère arbeistròta 'ell arbeisleid'e.

arbeisvónd'e

dårleg arbeidshumør

Det æ inkji gama ell' greitt å vère i hóp mæ dei som æ arbeisvónde. Ein som æ arbeisvónd'e lýt helst'e arbeie for sjave seg.

arg'e

slu, lur, underfundig (både positivt og negativt)

Såvi æ arg'e ti' finne út ting.

arig'e

vond, ugrei til sinns, tenkjer ut vondt, vondskapsfull

Håvår æ 'kji nåkå grei'e å vère i hóp mæ, 'an æ så arig'e.

arm'e

arm, fattig, svak

Targjær va' så orm at 'u måtte frå garæ. Åshild æ så orm ette korónakríkjunn.

armódsklèg'e (V)
image

fattigsleg

Tòróv va' líten å armódsklèg'e. Dèt va' an armódsklèg'e sodd'e, barre skòma mjåkk.

arta

arbeidsviljug, fortfarande, utolmodig

Hesten æ så arta at eg tar alli anne 'an ti' drage. Yngjebjør æ så arta at 'u slít'e seg plent út.

asens

nedsetjande ord på eit eller anna som ein er irritert på

Den asens fanten! Dei asens dýrí have rive néd grindí. Det æ a asens plage mæ sauó som stadigt kåm' heim'tt'e ó' heiinn.

atgådd'e

verte lagd merke til
Somme seier "åtgådd'e".

An vare atgådd'e fysst an klær seg snódigt ell' klypper seg rart. 'An varte atgådd'e då 'an gjekk i langbuksu midt i vikunn.

âtnýtt'e

knytt att, knytt til

An lýt passe på at konnsekkjin æ godt âtnýtte.

atsilig'e

1. så som så
2. ugrei / uskikkeleg person
3. fleire / mange
Sjå også atsiligt.

1. Det va' enn atsilig'e mat'e mi finge.
2.'An æ atsilig'e, den svadden! Pål va' atsilig'e ti' drikke, men då 'an varte vekt'e, slutta 'an plent mæ det.
3. Eg hèv' vòr' sjúk'e atsilige gongu denné vetren.

attare

bakre

Den attari benkjen vi' mi býte út. 'U sat på dei attare benkjæ. 'An sat på dei attaste benkjæ. Mi vi' have enn attare benk'e hèra!

att'ebatna

heila, ferdig batna

Fysst detti vónde såri æ att'ebatna, kan eg ti' symje att'e.

att'ekjennandi

attkjennande

'An va' 'kji att'ekjennandi då 'an ha' raka av si skjeggji.

att'elèten

stengd (td dør eller grind)

Lé'i va' att'elèti då eg fór forbí i dag tí'leg.

audsklèg'e (V)

1. einsamt, saknar selskap
2. øyde plass, langt frå folk
Sjå også audsklèg'e (H).

1. Det æ så audsklegt itt an vare eisemadd'e i húsó.
2. Hèr æ så audsklèg'e an plass'e at hèr ha' inkji èg kunna bútt.

audsklèg'e (H)

øyde plass, langt frå folk
Sjå også audsklèg'e (V).

Detti æ enn audsklège støyl´e.

aurnaga

avbeitt, snaubeitt;
vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også nage og tannari.

Der va' plent aurnaga ette sauó.

aust'e

aust

Da bú aust'e. I dei austare tjynninn æ der vénare fisk'e.

avbakklèg'e

plass der det er tungvint å kome til, avsides; vert ikkje gradbøygt

Detti æ an avbakklège gar'e.

avbeisteleg (H)

noko av ein eller annan slag som er overlag stort eller svært

Den avbeisteleg skrubben varte skòten.

âvèten

1. snaugnaga
2. delvis oppete

1. Dǿlí æ så âvètí at mi lut' flytje sauin.
2. Ongólen va' âvèten då eg dróg opp taumen.

âvfata

forkomen

'An va' så âvfata då 'an varte funnen at det va' såvídt 'an stó det ivi.

âvhata

utrydda, fjerna

På slutten av 1800-talæ va' ulven âvhata i Valle. Eg hèv' âvhata kvikâ út'å åkræ nò.

âvhædd'e

vanvyrd, mobba

Knút varte âvhædd'e å reikna for å vère enn stór'e slarv'e.

avlaga

endra utsjånad (forandra frå ven til mindre ven utsjånad og mest ikkje kjennande att)

Fysst sòme fókk vare gamle, vare da så avlaga.

avlept'e

avstytt (td bruka om innkorta stokkar i ei bu)

Da såge på stokkó i veggjó at búí va' âvlept a gong i tí'inn.

avlita

bleikna farge; vert ikkje gradbøygt
Sjå også dvålka.

Genseren min æ plent avlita.

âvmåta

varsam i tale og framferd

Gunne æ âvmåta i add sí færd.

avpila

1. avplukka; gjeld td bær
2. gammal og avmagra; gjeld gamle og sjuke folk
Somme seier "pila".

1. Der va' så avpila at mi funne 'kji stórt.
2. Det va' syndlegt det avpila Targjær ha' vorti.

avrúteleg (H)

stort og stygt (om eit tre)

Detti avrúteleg trétti vi' eg sage néd.

avsigjèven

fortvila, trøytt av, lei av

Signe å Augund våre så avsigjevne då da ha' leita heile dagjen i snjódriv å vind'e å alli funne nokå.

avskjekkjelèg'e (V)

avsides

Garan i Ljósådalæ æ avskjekkjelège.

avskjekleleg

dårleg del av eit lérstykke (rest som ikkje kan nyttast)

Dèt avskjekleleg leiri hèv' eg kasta, eg kunna alli brúke det ti' nåkå.

avslègjen

ferdig slått (td slåtteteig)

Den avslegne dǿlí hèv' alt hått seg.

avsløyten

hellande, glatt flate

Bergji va' avsløyti, så an laut passe seg så an inkji datt. Steina som æ avsløytne kan an inkji brúke ti' honnsteina.

avsmaka

mist smak (smakar mindre; td berlòg'e)

Gåmó saft æ avsmaka.

avsta'en

overstått

Det va' godt det va' avsta'i mæ dei vónde reisunn. D'æ godt at líkfærdsdagjen nò æ avsta'en.

avsýtt'e

ferdig med ei sorg (td etter tap av ein nærståande)

Då mannen va' avsýtt'e gjipte 'u seg att'e.

avsǿlt

avsøles (ein plass der det er lite sol); vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også baksǿlt og sǿlt.

Der æ så avsǿlt i Baklíó Kallheim, å der veks'e mykji smili; dèt líkar búskapen.

avtakla

utarma

Slåttâ æ så avtakla at eg trúr 'u lýt kvíle a år.

avvé'a

ujamn struktur på trematerialar (ueigna i bruk som bygningsmaterialar); vert ikkje gradbøygt

A planke ell' an stóppi som æ avvéa kan an inkji byggje mæ.

avvånd'e

slutta å suge morsmjølk; gjeld born og ungdyr

Nò æ båni mest'e avvåndt, men snart kjæm' det a nýtt.

avøyelèg'e (V)

sløsete, fæl til å øye opp

Gjermund va' så avøyelèg'e at 'an måtte frå garæ då det lei 'å.

bafselèg'e (V)

ser ureinsleg ut når det gjeld mat og klede

'An æ an bafselèg'e mann'e.

bafsen

ureinsleg når det gjeld mat og klede

'An va' så bafsen mæ matæ.

baklesst'e

lass som har mest tyngde bak
Sjå også framlesst'e og baklesse.

Bílen va' så baklesst'e at eg va' ræd'e eg miste stýringjí.

bakskreidd'e

bakglatt (bruka om ski)

Pål ha' så bakskreidde nåkå skjí. Det æ tungt å gange på skjí itt det æ bakskreitt.

baksǿlt

plass med lite sol; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også avsǿlt og sǿlt.

Dei håge fjøddí gjère det baksǿlt nórdlénæ.

baldren

vanskeleg, problematisk

Det kan vère baldri å kjøyre skóter i laus'e snjór'e.

balsen

sølut, klissut osv
Sjå også balse, bals og bals'e.

Ungan våre så balsne at da vorte plent gjænomvåte.

balstækjen

villstyren

Den balstækni paggjen datt på sykkel å sló seg i blèsâ så 'an úvita.

balsutt'e

sølete, klissete, tilgrisa

Ungan vorte så balsutte då da róta i søylunn.

bank

pengelaus

Eg æ plent bank, så eg kan alli bitale denne reikningjí.

bas'e

"så verst", nokså god, flink

"Svinge di, Svålaug, du æ 'kji så bas!"

baskeleg (H)

hardt arbeid og ikkje tid til pausar

Det varte enn baskeleg dag'e då da sill' lite så mykji gån.

baskjen

1. strevsam
2. vått (om regn og snø)

1. Det va' så baskji a fǿri.
2. Det va' an baskjen dag'e, det ringde å dreiv omananné.

bastèkjen

sjølvsikker, egoist, ein som "brøyter seg fram"

"Du må 'kji late båni vare bastèkji!", sa Gamlegóme.

bausen

ufin i måten å ete på

Kråmkaren va' så bausen ti' ète.

bauten

tungt og vanskeleg å ta seg fram på grunn av laus og djup snø (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også baute og bauti.

Detti va' an bauten dag'e, for hest'e å mann'e, mæ a tungt høyslass ó' Finndalæ.

bei'berr'e

mager 

Dei som våre bei'berre, våre jamnaste kara som ha' hardt kroppsarbei'.

bei'gródd'e

1. skinn og vev veks rett på beinet ved brotskade
2. svært tynn og spinkel person

1. Eg såg at leggjen 'ass va bei'gródd'e dèr 'an ha' bròte 'an av.
2. 'An æ plent bei'gródd'e å sjå ti'!

bei'kløyvd'e

rettvaksen ved (som er lett å kløyve)

Seljâ æ mest'e allstǿtt bei'kløyvd.

beislelaus'e

1. utan beksel
2. bruka om tankar som fer i alle retningar

1. Hesten va sò grei'e; an kunna ríe 'an beislelaust.
2. Tankan fóre beis'laust i 'ó Gunnår, 'an va' så oppriven av di som ha' hendt.

beistelèg'e (V)

stort, kraftig

Dèt va' den beistelègasti stúten èg hèv' sétt!

beiti

svært salt (ikkje etande)

Detti kjø̀ti æ salt som beiti, an lýt vatne det út.

bei'vaksen

rettvaksen

Denné stokkjen æ så bei'vaksen at eg vi' brúk' 'an ti' mǿnsås'e i lǿunn.

beiål'e

pågåande (bruka om person som er "rett på sak" og noko grådig)

Fysst fókk våre beiåle kunna an seie at "da hav' 'kji fosstòge". 'An va' så beiål'e, å spúre å masa om å få kaupe garen så billigt.

bélevand'e

vand om friarane
Sjå ogå béle, béli og bélegút'e.

Sigríd va' så bélevond at 'u fekk alli nòken.

bergetunn'e

lite jord før ein kjem nedpå berget (vert ikkje gradbøygt)

'Er æ så bergetunnt hèra at an kan inkji så nåkå.

bergjelèg'e (V)

brukbart (om td "tak over hovudet", husly)

Barre an hèv' bergjelegt ti'helli, æ det inkji spélegt om det æ úveir.

bèrhendt'e (V)

berrhendes; vert ikkje gradbøygt

'Er æ så kaldt i dag at du må inkji gange bèrhendt.

berrhovda

ikkje ha td lue eller hatt på hovudet

Det æ godt å vère berrhovda itt det æ varmt.

berrleggja

utan leggjesokk'e (som dekkjer leggen)

Det va' helst'e om sommåri da gjinge berrleggja.

berrlest'e

utan ryggbør (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også tómreipis.

Det æ snart í vère sjót'e ive heií itt an æ berrlest'e.

berrsnau'e (H)

skalla (person utan hår på hovudet)

Svein varte berrsnau'e på sí gamle dage.

berrtennt'e

synberr tanngard

Ein som æ berrtennt'e sýner mykji av tanngardæ om 'an inkji lær.

bíflat'e

heilt flatt

Det lýt helst'e vère bíflatt dèr an ska spenne fótball.

bikanta

oppfinnsam, ikkje rådlaus
Sjå også bekant'e (V).

Gýrí æ så bikanta å kånstig mæ alt 'u gjèri.

bikant'e (V)

oppfinnsam, lett for å finne på ein god idé
Sjå også bikanta.

Gýrí va' så bikant mæ alt dèt 'u gjåri.

bikmørk'e

bekmørk
Somme seier "bikmyrkt" eller "bikmjørkt".

Det va' bikmørkt å sílregn då da kóme heim'tt' av heiinn.

biksvårt'e

beksvart

Vallmåli ti' dalebuksó æ biksvårt.

bikundeleg (H)

oppfinnsam person som er god til å utføre vanskelege tekniske oppgåver
Sjå også bikundelèg'e (V), konstig'e og hag'e.

Den bikundelegari av da va' Eirik.

bikundelèg'e (V)

oppfinnsam person som er god til å utføre vanskelege tekniske oppgåver
Sjå også bikundeleg (H), konstig'e og hag'e.

Svein va' den bikundelègasti av da. Hú æ bikundelèg ti' å kåme på det.

bilåten

stappmett, godt forsynt

Nò æ eg så bilåten at eg vinn'e alli ète mei'.

birgjen

person eller dyr som et endå om det ikkje er den beste maten

An må vère birgjen om an èt'e mygla stump'e.

bisett'e

1. svært ivrig
2. leie til

1. Pusi æ plent bisett'e ti' å opp'å kjykkenbenkjen.
2. Lefsun våre så bisette ti' mygle itt da vorte lagde n'i barkekjèri, så mi laut leggje nòkå midjom leivó.

bisk'e

vere ram til, ha hang til

'An va' bisk'e ti' setje seg fysst ingjen såg 'an.

bitrúdd'e

1. til å stole på, påliteleg
2. ikkje til å stóle på

1. I an butikk'e ell' a forretning lýt an have bitrúdde fókk.
2. 'An æ bitrúdd'e ti' å stèle, for 'an hèv gjårt det førr'e.

bitutt'e

merke i huda etter loppebit

Eg kleiar så att'å ryggjæ; vi du klå meg, Mamme, eg æ så bitutt'e.

bjúg'e

krumbøygd

Haddvår æ så bjúg'e nò ette alt sliti 'an hèv' havt gjænom lívi.

bjúgleitt'e (H)

framståande munn og nase og tilbaketrekt panne

Det æ sjella sjå bjúgleitte fókk.

bjúgnasa
image

bøygd / krum nase

Pål æ så bjúgnasa, det æ så fræmindsklegt.

bjusen

utydeleg tale

Gunne va' så bjusí at eg ha' vóndt for å skjø̀n' 'æ.

bjåslí'e

hissig etter å kome inn på innmarka for å beite (om husdyr)

Snillesau æ sò bjåslí'e at eg trúr mi barre ljót' slakt' 'an.

bladd'e

utvalt (det beste)

Detti timri æ bladt, kvistlaust å stórt.

blakk'e
image

1. gulbrun farge; bruka berre om hest; vert ikkje gradbøygt
Sjå også músutt'e, blår'e og borkutt'e.
2. pengelens

1. Tór hèv' enn blakk'e hest'e.
2. Tór varte blakk'e då 'an kaupte hesten.

blank'e

ublanda, rein (bruka om metall)

'An laga det av blank'e kåpår'e.

blaug'e

blyg, unnséleg, sjenert

Den jenta va' så blaug at eg fekk inkji a einaste órd útav 'enni.

blauglèg'e (V)

virkar tilbakehaldande

Ungan våre blauglègare førr'e 'ell da æ nò.

blautmerkt

blaut myr der det er veg over

Hestan æ ræde å gange dèr det æ blautmerkt.

blèseberr'e

bunadplagget dregje høgt opp på panna (om kvinner, rekna som ugreitt; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også blèse.

'U va' blèseberr, den nýe kånâ i Heimigâ.

blidren

uroleg, glitrande synsinntrykk

Eg tikje løyesaumen din æ helst'e for blidren!

blídsklèg'e (V)

blid utsjånad

Den blídsklègji Gunnåren varte allstǿtt så godt líka.

blindtròta (V)

svært trøytt, heilt utsliten (vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader)
Sjå også kavtròta, tròta og tròte.

Det va' 'kji unde da våre blindtròta då da kóme heim'tt'e av heiinn, mæ tunge kassa å lang'e vèg'e.

blódarm'e

blodfattig (låg blodprosent)

Da vorte tídt blódarme av einsídig'e kost'e.

blódstukkjen

blod under huda når ein har slått seg

Lidvår varte så blódstukkjen då den stóri steinen datt né'å fóten 'ass.

blǿmandi

friskleg og raudleitt i andletet (mest bruka om jenter og kvinner)

"Dei blǿmandi kjinní du fyrr'e ha'i, no hav' da bleikna å tèkje ska'i" (gammal stevline).

bløytt'e

sterkt rørd (kjenslemessig)

Mange vorte bløytte då da høyre immisæren i bé'ehúsæ.

blåklædd'e

folk kledde i mørk dress (gjekk ikkje i daleklæi)

Det va' vel helst'e svårte klæi da ha', dei som vorte kadda blåklædde.

blånéa

skiftet mellom ne og ny måne

Denne vikâ æ det blånéa, men ti' hægjinn æ det ný.

blår'e

blå farge

Hesten æ helst'e kvít'e, men mi sei 'an æ blår'e, å mi kadd' 'an Blåren.

bó'fǿr'e

vere i stand til å bere bod eller gå med ei melding

Ungan turve 'kji vère så gamle før'ell da æ bó'fǿre.

bòlen

opphovna

'U æ bòlí unde augó.
borgji

kome greitt og turrt i hus

Høytti æ godt borgji.

borkutt'e

gulbleik farge (bruka berre om hest; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også blakk'e, blår'e og músutt'e.

Fjórdhestan æ jamnaste blakke ell' borkutte. Mikkjål hèv' a borkutt merr.

bortgjèven

ha selt sjela si til Den Vonde

Gunnúv spila som om 'an va' bortgjèven.

bortnykt'e

liten, veik (bruka helst om dyr, td eit lam som er sers lite og ikkje trivst, men òg bruka om folk)

Lambi æ så bortnykt at det vare 'kji nåkå av det.

bótfærug'e

angrande, klar til å gjere bot
Sjå også færug'e.

Bjørgúv varte bótfærug'e på sí gamle dage.

bótutt'e

stor fargeflekk eller flekker (om td sauer og kyr)

Tilemarkskjýne våre mykji bótutte.

bó'vand'e

vanskeleg å få til bords 

Sòme som kóme ti' aire å vorte bó'ne mat'e, våre bó'vand'e, vanskelège å få innât bór'æ.

braddandi

drivande, utolmodig etter å kome i gong

Kjètil æ så braddandi, 'an kan alli vente på åkkå.

bramelèg'e (V)

prydeleg, staseleg, vakker (td om rik løyesaum og staseleg pynta person)

Flatelandan kóme så bramelège inn i kjørkjâ.

bratt'e
image

bratt

A brott stétt æ vónd å kåm' opp for eldri fókk.

brattlenda

stutt bak krysset (om dyr, helst hest)

Denna hesten æ 'kji vén'e, 'an æ for brattlenda.

brattrausta

1. bygning som har bratt tak
2. stolt kroppshaldning (oftast bruka om høge personar)
Sjå også raust.

1. Snjóren ræser létt fysst tòkâ æ brattrausta.
2. 'An va' brattrausta, å gjekk mæ hòvúæ hågt.

brausyll'e

få mat heime eller på støylen sjølv om ein ikkje er i nær slekt med vedkomande som serverer maten (om slektskap som er mindre enn syskenborn)

"Mi æ så mykji i hóp at eg tikje mi æ brausylle", sa Såvi.

breffelèg'e

tjukk (mest berre bruka om kvinner)
Sjå også breffe.

Der gjeng'e a breffelegt kvendi ette vègjæ.

breffen

tjukkfallen

Åni å Gýró våre breffne å gó'mósne.

breilenda

brei over lenda (om td hest)

Merrí va' breilenda å væl ihópkåmí.

breisklen

plasskrevjande
Sjå også breiskle og breiskle si.

Det æ breiskli mæ stakka.

breisleitt'e

breikjaka
Sjå også langleitt'e, raudleitt'e, rundleitt'e, smalleitt'e og tunnleitt'e.

'An æ breisleitt'e plent som gófa sin.

brekkfudd'e

breiddfull

Nò æ mjåkkbyttâ brekkfudd, så nò lýt du stiltre di inn'tt'e ó' fjósæ mæ 'enni.

brend'e

skade på hest når ein klyvjar (under søylefòtó vert det varmt og tett så hårlaget vert ljosfarga eller hårlaust og det vert varig skade)

An måtte passe godt på så inkji hesten varte brend'e.

brevsýnt'e

1. uttrykk bruka om person som har lært å lese
2. uttrykk helst bruka om person som ikkje ser til å lese utan briller

1. I gamle dage va' det 'kji adde som vår' brevsýnte.
2. Eg hèv' dimka så at eg æ 'kji brevsýnt'e leng'e, kå fysst eg hèv' brillu.

brondutt'e

mørkebrunflekkut; gjeld storfe

Vetrongjen va' brondutt'e å kvít'e unde magâ.

bròtelèg'e (V)

kraftig; bruka om personar

Mikkjål æ bròtelèg'e å sterk'e.

bròten

1. omvend til tru på Gud
2. vondt sår i silestaden (om hest; alvorleg og ofte varig tilstand)

1. Då Andrés varte bròten, spila 'an alli slåtta mei'.
2. Hestan have a filli gróhold, så fysst hesten va' bròten, så va' det alvårleg. Passa an 'kji på i varmt veir å hardt arbei' for hesten, så kunna 'an vare bròten i silestadæ.

brotfǿrt

bruka om føret når folk eller dyr bryt gjennom skaren

"Fysst det æ brotfǿrt æ det helst'e úmògeleg å gange på skjí", sa Eivind.

bròthoggjen

sløv, veldig uskarp (om øks)

Øksí æ sò bròthoggjí at 'u æ plent øyelagd.

brúskjen

mykje greiner og kvistar (stort i omfang; bruka om tre)

Brúskne furu have havt det godt. Den furâ æ brúskjí å stórkvistutt.

brylt'e

broddsette skosolar

Det æ trygt å vère godt brylt'e itt det æ svikhålt.

bræsutt'e

flekkut, ureint; vert ikkje gradbøygt
Sjå også substantivet bræse og verbet bræse.

Eg kan 'kji gange mæ desse bræsutte fyreklææ.

brǿstfeldig'e

falleferdig (om bygning)

Mange av dei gamle støylsbúó hav' vorte helst'e brǿstfeldige.

brøysli

mykje snø der ein ferdast (på veg eller i utmark)

'Er æ så brøy'sli úti at eg lýt starte snjófræsen.

bråen

smelta (ofte bruka om smør)

Eg lýt hav' bråi smø̀r attat kompó.

brår'e

fortfarande, snappsinna

Gjermund æ så brår'e, 'an tòler alli å var' mótsagd'e.

bråselèg'e

1. stort og rundt andlet (bruka om vaksne folk)
2. storslegen, staseleg

1. Å vère bråselèg'e va' jamt a teikn på at 'an va' for feit'e.
2. Det va' an bråselèg'e amtsstút'e da ha' kaupt nò.

bråsen

1. stort og rundt andlet (bruka om vaksne folk)
2. flott (men noko "for mykje")

1. 'An æ så bråsen å feitlagd'e i andlitæ.
2. Løyesaumen må inkji vère for bråsen, då tikje sòme at det skjemmer út. Den sýâ æ så bråsí.

bråsleitt'e (H)

rundt og fyldig andlet

Gunnår hèv' vorte så bråsleitt'e i di seiste.

bufsen

stor og uflidd person

Æ an eisemadd'e, kan an vèr' så bufsen an vi', men inkji fysst an búr ihóp mæ aire.

bugjen
image

1. bøygd (mest bruka om tømmerstokkar og folk)
2. hjulbeint
Sjå også langbugjen.

1. Danil æ lang'e å bugjen, men fair 'ass va' bugnare. Åsan i búinn æ bugne.
2. Sigúrd va' så bugjen i fótó då 'an va' líten.

buldren

høgmælt, bråkete

Buldrne drykkjebassa lýt an passe seg fyri.

bulig'e

tjukk

Torjús æ buligare 'ell 'an Bjynn.

bultren

tykkfallen, "rund"

Svein va' bultren å feit'e.

bumsen

ha ugrei tale eller framferd (gjeld personar som "kjem brått")

Pål va' så bumsen, 'an tala tídt førr'ell 'an tenkti.

bunga

bulande (td metalplate)

Platâ va' bunga, så eg fekk avslag i prísæ. 

bungjen

holt, bøygt (om td bordplanke)

Æ planka for bungjí så kan an 'kji brúk' 'æ ti' nåkå som leitar på.

bungutt'e

bulkete, hol, bøygd (om td bordplanke)

Den gamli, bungutti kaffékaslen hèv' vòr' i støylsbúinn åkkå så lengji eg minnest.

burven

1. ugrei framferd (tek lite omsyn)
2. unøyen, ufin, ugrei (manglar "sosiale antenner")
Sjå også burvi.

1. Den burvni sveikadden varte alli líka, 'an gjåre barre som 'an villi sjav'e.
2. Herjús va' så burven, 'an gjåre mest'e ingjenting greitt.

busmen

ureint, rotete (ofte bruka om hus og personar)

Det æ busmi i Útistog, men dei tvei sveikaddan æ nå helst'e gamle au.

busselèg'e (V)

velfødd

Einår va' rund'e å busselèg'e.

bústeleg (H)

nauten

Tòróv æ helst'e enn bústeleg dreng'e.

bústelèg'e (V)

ugreitt stelt i kledevegen, dårleg kroppshaldning, mindre ven utsjånad

Gunnår va' helst'e bústelèg'e, úsjålèg'e å stússen.

busutt'e

mykje boss; vert ikkje gradbøygt
Sjå også bus.

Der vare helst'e busutt'e rundt omnen fysst an eller.

butta

kappa i lengder (om tømmer)

Æ da butta, adde stokkan?

butt'e

1. tagal, tverr
2. sløv, ukvass (avrunda egg)

1. Torgrím va' helst'e butt'e då mi kóme ti' tale om dèt som ha' hendt.
2. Níven æ så butt'e at eg kan alli brúk' 'an.

buttfyri

1. uskarp odd eller egg på reiskap
Sjå også núv'e.
2. ugrei, tverr og vrang person (H)

1. Øksí mí æ så buttfyri at eg må hav' stei'hoggji.
2. 'An æ plent buttfyri i dag!

bútunn'e

ha lite buskap

Mi våre helst'e bútunne i haust.

búveleg (H)

dum oppførsel i fullt sinne

Den som æ búveleg "gjère bommert i sinni", skrívar Knút Jónson Heddi.

búvidd'e

viltspringande; bruka om husdyr

Kjýne sprunge plent búvidde, det va' nóg bøykjen da våre ræde.
býensgjår'e

fabrikkprodusert

Denné brugdestólen hèv' eg inkji gjårt sjav'e, 'an æ býensgjår'e.

bysutt'e

mykje boss

Æ det bysutt'e, brúkar eg límen.

bægflett'e

skinn som er bægflett

Det va' bægflette skjinn som helst'e vorte selde ti' buntmakaró. Æ detti skjinni bægflett?

bænå

1. øydelagt, utslite (ordet vert bruka for moro; trykk på fyrste staving)
2. ikkje ope beinbrot (trykk på båe stavingane)

1. Skóne mí æ bænå, da lèke som síla.
2. Det va' viktig å få beiní i rétt stilling fysst ska'en va' bænå.

bǿst'e

1. trå etter, ha lyst på, ha lyst til
2. vere morsk (H)

1. Gunleik va' bå' ǿr'e å bǿst'e ett' 'enni Tóre.
2. Inkji vèr' så bǿst'e, Dreng!

bånsjúk'e

sjuk før fødselen (om kvinner)

Signe va' bånsjúk å va' eisemó heimi.

bånskjen

barnsleg; vert bruka om vaksne folk
Sjå også bån.

'An æ så bånskjen, å vi' allstǿtt sýne styrkjen sin.

bånsklège (V)

barnsleg; vert helst bruka om born
Sjå også bån.

Eg tikje Gývi æ bånsklègare 'ell Margjitt, endå 'u æ gamlare.

båreskjept (V)

når snøoverflata er bylgjut og hard på grunn av vind; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også båreskjǿlt (H).

Det æ úhǿgt å kjøyre fysst det æ båreskjept.

båreskjǿlt (H)

når vinden har gjort snøoverflata bylgjut og hard; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader.
Sjå også båreskjept (V).

Det æ úhǿgt kjøyre itt det æ båreskjǿlt.

båstrúten

uttrykk bruka om når juret vert hardt og hovnar opp på ei ku som nett har kalva

Mi lute sjå godt ette dei båstrútne kjýrinn.

daglaus'e

termin; gjeld svangerskap på menneske og dyr
Sjå også drabbe.

No æ kjýrí daglaus, men 'u drabbar vel som 'u plage.

daleklædd'e

kledd i setesdalsbunad

Forellí mí gjinge daleklædde ti' ette kríí.

dap'e

motlaus, trøytt

Da vurte helst'e dape då da kóme né'at vègjæ, å såge at bussen ha' reist frå da.

datóstǿtt

same dato kvart år

Nasjonaldagjen æ datóstǿtt, men dèt æ inkji píns.

daubrend'e

dårleg å få til å brenne (td halvroten eller rå ved som brenn dårleg og gjev lite varme, eller vanskeleg å få det til å brenne pga høg luftråme eller dårleg trekk)

Myskjen vé'e æ daubrend'e.

daudmóta

1. lat, makeleg (vert ikkje gradbøygt)
2. nedstemt, deprimert
Sjå også mota.

1. Òlâv va' så daudmóta, 'an fekk alli ti' nòkå ting.
2. Nò hèv' eg vòr' daudmóta lengji.

daudtǿkjen

tiltakslaus, seinfør, doven 

Den daudtǿkni Lidvåren æ inkji mykji hav' mæ fysst det æ dugna'e.

dau'e

1. lite futt i
2. daud
Sjå også daue.

1. Denné bílen va' dau'e, motóren må vère útsliten.
2. Den daui sauen låg å rotna i a súrtedíkji.

dau'ella

vanskeleg å gjere opp eld (td i uver)

'Er æ så dau'ella i desse durmne veiræ, eg fær alli gjèr'å!

dau'spak'e

særs roleg og godlynt (om hest)

Blåren æ så dau'spak'e at eg tar snér alli have beisl på 'ó.

dautròta

svært trøytt

Ungan våre dautròta å sovna mæ same da kóme inn'tt'e.

deisen

1. fornøgd
2. "søt"

1. Kånâ sat så deisí innmæ sivâ.
2. Det va' enn deisen gút'e!

dengd'e

1. tape i slagsmål
2. risdengje

1. "Bjørgúv Uppstad va' alli dengd'e..." (stevline)
2. Gúten grein som 'an ha' vòr' dengd'e, då 'an inkji fann att'e kjýrí.

desten

fornøgd, roleg, liketil, sjølvtrygg, viser tydeleg at ein er fornøgd med seg sjølv

Kånâ 'ass reiste frå 'ó, men 'an va' líke desten. 'An kåm så desten, som 'an måtte væl.

dettutt'e

klumpete graut

Mæ fínt mjø̀l kunna grauten var' dettutt'e, det va' bèt'e mæ sammali.

dibbi

dove, tamt (bruka om t.d. øl eller anna drikkande)

Detti ǿli æ så dibbi, det æ alli drikkandi.

didren

skjelven

Mange vare didrne itt da vare gamle.

dig'e

1. tykk, feit
2. gravid
Sjå også digne.

1. Ånund hèv' vurte helst'e dig'e, dei seinare årí.
2. Tóne æ visst dig no.

díkjutt'e

blaut grunn (med søle eller vatn)

Fysst an leier enn hest'e, lýt an sjå etti at det inkji æ díkjutt'e dèr an gjeng'e.

djarv'e

djerv, pågåande, uredd

Tóne æ så djorv at 'u æ alli ræd å liggje eisemó på heiinn.

djúpmylt

djup moldjord i td ein åker

I Góedokk æ der så djúpmylt at der mest'e alli skjín'e.

dogglaus'e

bruka om gras eller voll der dogga om morgonen er borte

Fysst det æ dogglaust om morgónen, kan an ríve út såtun.

dokka

tilskitna og misfarga (om klede og tøy)
Sjå også dvålka

Kuptâ æ sò dokka at 'u æ 'kji brúkandi kå ti' kvendags.

dolven

person med ofte negative og "treffsikre" kommentarar
Sjå også substantivet dolve, verbet dolve og dolve å tale.

Angjær æ så dolví i talæ.

dòneleg (H)

ståkande, brakande

Det gamle Sjoldmøyslagji æ enn dòneleg slått'e.

dóselèg'e

bleikna (om td ei rugge som er gammal og har vore vaska ofte, eller har vorte bleikt i sola)

Raue lǿeveggji vare tídt dóselège ette nåkå år.

dósen

matt, dus (om farge)

Stakkan 'enni Góme æ gamle å dósne.

dossen

dorsk, slapp, "lett henslengt"

Taddeiv varte så dossen ette å hav' ète a dúeleg måltíd.

dósutt'e

1. bleikt (td av sol og slitasje)
2. hest som er svart med nokre ljosare flekkar

1. Denne ruggâ æ så dósutt at an sér mest'e inkji litin leng'e.
2. Hesten 'ass Haddvår va' dósutt'e.

dottelaus'e

utan klumpar (om graut)

Tukkjen va' stinn'e å dottelaus'e så eg fekk mest'e trykkjen, sò mykji åt eg. Grauten ska' vère gó'smaka å dottelaus'e.

dottutt'e

klumpete (om mjølklumpar i graut)

Grauten sille inkji vère dottutt'e.

dòven

doven, lat
Sjå også gorrdòven.

Den dovnasti mannen æ inkji dòven fysst an ska' heim'tte ti' kvelds.

dovsklèg'e (V)

ser doven eller halvsjuk ut (bruka om menneske og dyr)

'An såg så dovsklèg'e út, å 'an arbeidde au så dovsklegt.

drabben (H)

seint og ujamt gangelag

Åsmund hèv' vorte drabben dei seiste årí, 'an må vèr' fillen i fótó.

dragjen

seinfør, treg
Sjå også dragmeis'e.

Gunnår kunna vèr' kallege dragjen om morgónen.

dragvóren

treg, seinfør

Gjermund æ helst'e dragvóren, så 'an fær inkji gjårt så mykji.

dramsandi

staseleg (td hår, sylv eller hovudplagg)

Håri 'enni hékk gúlt å dramsandi néd 'å mjønnó.

dramseleg (H)

staut person i bunad med mykje sylvstas
Sjå også dramselèg'e (V).

Aslak æ så dramseleg enn kar'e.

dramselèg'e (V)

staut person i bunad med mykje sylvstas
Sjå også dramseleg (H).

Aslak æ så dramselèg'e an kar'e.

dramsen

staut person med fine klede

Ånund æ dramsen i dei nýe klæó sí. Åsmund å Svein kóme så dramsne at kjyrkjunn.

dravròten

1. utan kraft (om folk)
Sjå også ròten og ròtúli.
2. roten ved utan brennverdi
Sjå også fausk'e.

1. Æ du plent dravròten, lute mi vère tvei ti' å lypte dessâ stokkjæ?
2. Dravròten vé'e lýt barre rotne.

dravrusta

heilt gjennomrusta (oftast tunnare ting)

Gjengjun æ dravrusta, så húrí sleng'e mest'e laus.

dreffelèg'e (V)

sjølvgod (ser sjølvgod ut)

Dei som æ dreffelège æ tídt godt fornǿgde mæ sjave sikkå.

dreffen

sjølvsikker og sjølvgod

Gúten va' så dreffen dèr 'an gjekk, kjende seg så svær'e.

drègjen

1. person som ser dårleg ut (er tunn og har grått og avmagra andlet); td etter sjukdom
2. nedsetjande ord om person som "ligg med kven som helst"

1. Jórånd hèv'e vorte så drègjí i anlitæ.
2. Drègjen å ti'slæma hèv' 'an vorte halden.

dreisseleg (H)

sveisen, elegant (bruka om person som går og fører seg på ein sjølvsikker og "stolt" måte)

Sigríd va' så dreisseleg då 'u gjekk ti' kjyrkje i dei nýe stakkó sí.

dreisselèg'e (V)

sveisen, elegant (bruka om person som går og fører seg på ein sjølvsikker og "stolt" måte)

Sigríd va' så dreisselèg då 'u gjekk ti' kjyrkje i dei nýe stakkó sí.

dreissen

bruka om person som går og fører seg på ein sjølvsikker og "stolt" måte

Birgjitt æ så dreissí fysst 'u gjeng'e mæ stakka.

drelten

tung (tyngre enn ein ser ut til å vere)

Denné steinen æ dreltnare 'ell 'an sér út ti'. 'An va' an drelten kar'e.

dristug'e

dristig, vågal, uredd

An må 'kji vare så dristug'e at an vågar helsunn.

driten

1. ufordrageleg person
2. urein, tilgrisa

1. Bjynn æ jamt så driten mæ fókk, 'an skjemmer si út mæ dèt. "A drití skjér drèg'e a drití mæ si" (gammal herme).
2. Dei dritne klæí lute tvåast.

dritfús'e

lett for å verte svart og flekkete slik at ureinleik syner godt (helst bruka om klede)
Sjå også dritnæm'e.

'An ha' fengje si nýe buksu, men da våre så dritfúse. Svårte bíla æ det dritfúsaste an kan have.

dritgródd'e

svært skiten (vert ikkje gradbøygt)

Nò hèv' eg vòre så lengji på heiinn at eg æ plent dritgródd'e. Skjortâ 'ass va' plent dritgródd.

dritnæm'e

ha lett for å verte ureint (flekker og ureinleik syner godt)
Sjå også dritfús'e.

Kvíte klæi æ dritnæme.

dritórdig'e

person som seier stygge ord om ein annan

'U va' alli dritórdig mæ mèg, men den gongjí varte eg vidd 'enni.

dritsklèg'e (V)

ureinsleg (td klede)

Da sa at Herjús va' så dritsklèg'e, 'an tvó seg sjella 'å hondó å lauga seg mest'e alli.

dritslèg'e

1. tilskitna
2. falma eller ubestemmeleg (om ljose fargar)

1. Desse buksun æ så dritslège at an kan mest'e inkji bruke da midjom fókk.
2. Desse buksun æ helst'e dritslèg'e å úvande, da æ 'kji antel grå ell' gúle.

dritsta'e

stansar når han drit (bruka om hesten)

D'æ úhǿgt fysst hestan æ dritstae.

drittrengd'e

drittrengd

An drittrengd'e lýt nøyte seg.

drívkvít'e

kritkvit

Mi våre plent drívkvíte då mi sóla åkkå fysste vendâ om våri.

drjúg'e

1. sjølvsikker, stolt
2. kry
3. dryg
Sjå også syv'e.

1. 'U sit'e så drjúg å vi' vite alt best'e sjåv.
2. 'An varte så drjúg'e fysst da skrøytte av 'ó.
3. Det va' an drjúg'e kass'e eg ha' heim'tt'e.

drjúgmælt'e

1. kraftig talemål
2. poengtert tale

1. Den drjúgmælti Torgrímen turte inkji hav' mikrofón'e då 'an tala.
2. D'æ greitt vèr' drjúgmælt'e itt an æ mæ i politikkjæ.

drogla

flekkut, fleirfarga

Kjýri mí, Drogle, æ drogla.

droglutt'e

ulike fargar (oftast bruka om kyr)

Såvi líka best'e droglutte kjý, 'an meinte da mókka så godt.

dropfrí'e

tett (bruka om nevertak)

An lýt have an vånd'e tekkjari på tòkunn for å få dropfríe hús.

droplutt'e

spraglete (oftast bruka om kyr)

Gunnúv selde den droplutte kjýrí sí.

dròputt'e

utett tak av never (td hus eller bu)

D'æ leitt fysst det æ dròputte å det drýp'e plent oppi kvílâ dèr an ligg'e.

drukkjen

full, påverka av alkohol
Sjå også drikke, drykkjebassi, fudd'e og stemt'e.

Knút vart'e druknare ti' lenge' det lei' útette kveldæ.

drunten

sein, roleg; gjeld ein "koseleg" samtale
Sjå også drunte.

'An va' så drunten mæ 'an sat i stògó å rǿa mæ fókk.

drust'e

svært stortøk (føre seg stort, overdrive, gjere seg til, vere raus)

Da vår' mægjetne i Oppistog ti' vèr' druste.

drusteleg (H)

stort, kraftig, vakkert
Sjå også drustelèg'e (V).

Det æ a drusteleg hús Jón hèv' bygt si.

drustelèg'e (V)

Stort og svært og fint; bruka både om folk og ting. Om folk er det bruka om både personen og kledebunaden.
Sjå også drusteleg (H).

Tóne æ a drustelegt kvendi. Det va' a drustelegt hús Kjètil ha' bygt si.

drysjen

uskuldig sjølvskryt

Stóre-Taddeiv va' så drysjen, å mi trúdde 'kji så mykji på 'an.

dúdams

svært godt (td mat)

Dèt va' dúdams!

dugandi

1. kraftig, hardt
2. arbeidssam, flink til å få gjort det ein skal gjere, vert ikkje gradbøygt
Sjå også duge og duglaus'e.

1. Hesten fekk a dugandi slag av svipunn.
2. Margjitt æ a dugandi kvendi.

dugeleg (H)

stor
Sjå også dugelèg'e (V) og adverbet dugeleg.

Mi leste opp a dugeleg høysslass.

dugelèg'e (V)

stor, svær, forsterkande uttrykk
Sjå også adjektivet dugeleg (H) og adverbet dugeleg.

Haddvår æ an dugelèg'e arbei'skar'e. Eg åt an dugelèg'e grautetalerk'e.

duglaus'e

doven (får gjort lite av det ein skal gjere)
Sjå også duge og dugandi.

Den duglausasti karen ville alli arbeie.

dúlramm'e

løyndomsfull, vil ikkje fortelje det ein veit

An fær inkji mykji útav 'ó Haddvår, 'an æ så dúlramm'e.

dumlen

bruka om person som brukar mykje pengar utan å ha råd til det

Taddeiv æ så dumlen mæ pæninge, no æ 'an vel snart út'å ví'åsæ?

dumm'e

grov eller mørk; om lyd (ras, torever)
Somme seier "dump'e".

Fysst tórâ rumlar langt av lei, æ det an dumm'e ljó'e an høyrer.

durmen

1. svevnug, tung i seg
2. grått og mørkt ver

1. Svålaug va' så durmí at 'u la seg oppi kvílâ a bil.
2. Det æ tunglegt fysst det æ durmi úti.

dús'e

"flott", rikeleg", ufornuftig øydsle

"Der æ mange som æ dúse i dei ættin", sa Jórånd.

dusemang'e

slapp, sjukleg, tagal

Å vère slapp'e kadda sòme å vère dusemang'e.

dústeleg (H)

hard påkjenning eller oppleving (helst om folk)

Det va' a dústeleg bó' å få, at Margjitt ha' drukna.

dvålka

bleikna farge, slite, falma (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også avlita.

Stakkjen va' så dvålka at 'an va' 'kji vén'e nóg til hægdags.

dvålkelèg'e (V)

slite og falma (om tøy eller klede)

Eg líkar alli å gange mæ dvålkelège klæi.

dyssig'e (H)

døsig, svevntung

An må inkji vèr' dyssig'e itt an ska' kjøyre bíl'e.

dyvje

stor, sterk, tung
Sjå også dyvje og dyvje seg.

Det va a dyvje kvendi, den kånâ 'ass Augund.

dærleleg (H)

samanfiltra (om ull)

Itt sauin ha' gjengje lengji i skógjæ om hausti, kunna uddí vare nòkå dærleleg.

dåm'e

mørkt

Det va' host'e dåmt ti' lèse i lampeljósæ.

dåmlèg'e (V)

likeleg, hamleg, stautt

Det kan vère mangt som fýer mæ å vère dåmlèg'e.

ei'bǿlt'e

oftast bruka om gard som ligg for seg sjølv i landskapet

Mange ei'bǿlte gara var' fråflutte.

ei'gjara

fingerring (enkel ring av sylv)

Denné gamli ringjen æ ei'gjara.

eigjen / ègjen

1. eigen
2. sta

1. Èg tikje 'u kan brúke sin eigjen bíl'e, å inkji barre låne min. 'An spennte ballen i ègji mål.
2. Tóre æ så ègjí, 'u vi' have det plent som hú meini.

ei'gjengd'e

1. bruka om person som helst held seg åleine og vil greie seg sjølv
2. i stand til å gå åleine (gammal nok)

1. "Eg æ ei'gjengd'e", sa Lavrans, han kåm mæ kjý sí ette dèt dei hí ha' reist mæ búskapæ på heií.
2. Eg va' ei'gjengd'e då eg va' rundt tíe år.

eilagt

eintråds garn

Eg vi' hav' spiti mitt tunt å létt, så eg brúkar barre eilagt.

eilang'e

uskøytt; bruka om stokkar o.l. som ein ikkje treng å skøyte

Det va' barre eilange stokka. Bóri æ eilangt.

eilita

einsfarga (treng ikkje vere farga med fargestoff)
Somme seier "eislita".

Kvíletjelli æ eilita.

eimen

sjukleg, svakleg, falma, uvel

Dótte mí æ eimí nò, men eg håpar at 'u kjæm'e si.

eisemadd'e

1. åleine
2. den einaste

1. Eg sit'e eisemó, å tikje helst'e dauvlegt. Eg va' innom ti' 'ó Gófa, 'an sat eisemadd'e'.
2. "Gamlegófa va' visst eisemadd'e om å greie detta karsstykkji", sa Såvi.

ei'skròva

liten gammaldags spinnerokk der hjulet står på skrå på ei einskild hovudfjøl

Mi ljóte snart stelle att'e denné gamli ei'skròva rokkjen åkkå.

ei'slungjen

einsidig, kjedeleg, monotont

Å slå plæna dag' ette dag'e kan vèr' ei'slungji arbei.

ei'spòla

ei breidde (om td kjørkjetæpi)

A ei'spòla tæpi æ barre ei breidde.

ei'spæna

mjølkar berre i ein spene (av to)

An sau'e som hèv' fengje júvrbitendelsi å barre mókkar på ein spæni, kadde mi ei'spæna.

eitóla

einkjønna (om plante)

"Gråní æ eitóla", sa Gunnår. Molteblóman æ ei'tóla, å jarbèrblóman æ tvítóla.

eldelèg'e (V)

"gammal" utsjånad

Torjús hèv' vorte så eldelèg'e nò, eg trúr alli 'an æ plent frísk'e.

ellesklèg'e

1. ser gamal ut
2. gamaldags

1. 'U hèv' vurte så ellesklèg i det seiste.
2. Det æ nåkå ellesklège hús da bú í.

ellfím'e

lett antenneleg

Enkjandi tunne bjørkenævra æ ellfíme.

ellgåmål'e
image

eldgammal, svært gammal
Somme seier "ellandi gåmål'e".

Da fortålde om a ellgåmó timre som ha' finndalslapt.

ellsterk'e

eldfast (toler sterk varme)

An lýt brúke ellsterk'e stein'e fysst an ska' múre opp åri.

eplutt'e

tydelege flekkar (bruka om hestar)

Hèv' du selt den eplutti hesten din?

ettelaga

tørstedrikk som ein får ved å sile vatn gjennom sadden
Sjå også substantivet ettelaga.

Ettelaga ǿl va' gó'e tostedrykk'e.

ettelaten

likesæl, doven, tendens til å utsetje ting

Sku fókk røkkje nåkå, kunne da 'kji vère ettelatne.

èvendi

overlag, svært

'An gjekk som 'an va' èvendi fudd'e.

evste

øvste

Det va' barre den evsti stokkjen som inkji va' ròten.

faggelèg'e (V)

tjukk, seinfør, klossete
Sjå også fagge, faggji, faggjen og fagge seg ti'.

An faggelèg'e gamlingji må an alli stýre úti på motórsykkel.

faggjen

seinfør, lite tiltak, rekk lite
Sjå også fagge, faggji, faggelèg'e og fagge seg ti'.

Dei tvei brǿan i Nórstog æ faggne, da var' alli færige mæ nòkå slags arbeid.

failaus'e

farlaus

Bonní vorte failause mæ da våre små.

faktegrei'e

"godt kroppsspråk" (greie fakter i lag med andre menneske)
Sjå også fakti.

Augund va' så faktegrei'e, 'an oppfǿre seg så natúrleg å greitt.

falsk'e

falsk

Det va' 'kji godt kåme i hug Hæge va' så folsk at 'u narra åkkå.

fantaktig'e

farkete (gjer ugreie ting mot andre)
Sjå også fantutt'e og fant'e.

Gútungan i Nórdibǿ våre kalleg fantaktige, da funne på så mykji filleskap.

fantelèg'e (V)

bruka om "å sjå fanteleg ut" eller "vere fanteleg kledd"

Góme tótte at den hópen som kóm va' så fantelèg'e at 'u vill' alli slepp' 'ó inn.

fantutt'e

bruka om liten eller ung person som driv med fantestykke og fanteskap
Sjå også fantaktig'e og fant'e.

Eg vi' inkji seie at Svein æ fantutt'e, men nòkå småfantutt'e æ 'an nóg.

farsýnt

tydeleg veg eller far

Der va' jamt farsýnt midjom støyló førr' i tí'inn.

fastandi

1. å ikkje ha ete mat eller drikke i det siste
2. å ikkje vere påverka av alkohol

1. Eg reiste fastandi i dag.
2. 'An va' 'kji antel fudd'e 'ell fastandi.

fast'e

verte i beit med (ikkje finne løysing)

Eg vare plent fast'e mæ desse ungâ, det nyttar alli ko an seie mæ 'an.

fastgjúra

spent fast med lerreim eller taug

Eg hèv' lesst mykji skraml på ti'hengjaren, men alt æ godt fastgjúra mæ jekkestroppu.

fatikk'e

fattig
Sjå også fatikksmann'e.

Den ríkji gjøymer di den fatikkji kastar. (Gåte) Svar: Snykk'e (snørr).

fatren

1. senil ("i barndomen")
2. ikkje normale åndsevner

1. Góme æ så fatrí nò, at mi kunne alli reise ifrå 'enni.
2. "Å ja, æ det 'kji denne fotrí som hèv' fatra né'å seg denné fatren" (herme).

fausen

lite nøyen person som steller seg dårleg og uvyrde

Den fausne Hægâ varte filli líka.

fauskjen

halvroten, laus og lett (om ved)

Det vare mykji fåskji av fauskjen vé'e.

feddelèg'e (V)

grei, lageleg

Det va' viktigt for 'an Seippel at måli va' feddelegt å greitt. Gýró Mannspann va' så gó'e an skraddari, klæí 'u sauma våre allstǿtt så feddelège.

feggeleg (H)

velskapt person som er i god form

Pål va' bå' feggeleg å klók'e.

feggjen

velnøgd (og viser det)

Mi våre så feggne då mi finge heim'tt'e kverr kjélingjen.

fègjen

glad
Sjå også úfègjen.

Eg varte så fègjen då di kóme úskade heim'tte. Lars va' fegnare i pæninge 'ell i syllfókjæ sí.

fegrast'e

1. vakraste
Sjå også fegrast.
2. beste

1. Anlaug va' fegrast'e av dei tvau kvendó.
2. 'An gjipte seg då 'an va' på det fegraste.

feig'e

1. dødsmerkt (skal døy)
2. feig, ikkje til å stole på

1. Fysst da såge tvau strå i kross på tilæ, va' det teikn på at der va' ein som va' feig'e i húsæ.
2. feig (vanleg nynorsk tyding, berre bruka i nyare tid)

feiglèg'e (V)

bruka om person som ser ut som han skal døy

Asgjær æ så feiglèg, 'u æ visst fælt sjúk.

feitmyld'e

tjukk 

D'æ va' nóg gjævt vèr' feitmyld'e førr' i tí'inn.

feitsklèg'e (H)

tjukk utsjånad

Jø̀rund æ helst'e feitsklèg'e, men æ seig'e ti' gange i heiinn.

feitutt'e

full av feitt på hendene
Somme seier "feittutt'e".

Eg æ så feitutt'e 'å fingó, eg lýt två meg godt førr'ell eg bretter ihóp klæí.

feskjen

bruka om mjølk / mjølkeprodukt som er laga av uskumma mjølk, ikkje surna
Sjå også feskjen ost'e og feskjen sodd'e.

Systi reidde graut'e av feskjí mjåkk
fest'e

1. forlova
2. i teneste, i arbeid

1. Jentâ va' fest då Håvår kåm ti' Langjei.
2. Haddvår va' fest'e heile sommåri i Heimiga'.

fettrau'e

motviljug, treg
Sjå også trau'e.

Inkji vèri nå sossa fettraue, gangji nå fórt å så gjèri nå detta!

fiblen

uroleg, forstyrrande

Kristí æ så fiblí, 'u úróar meg heile tí'í.

fiksérlèg'e (V)

bruka om person som gjer narr av andre

Turíd va' så fiksérlèg då 'u tala om dei i Heimigâ.

filakselèg'e (V)

morosam, original utsjånad (merkjer seg ut på ein eller fleire måtar)
Sjå også filangselèg'e.

Haddvår va' så filakselèg'e i dag, 'an ville vel finne på nåkå lǿglegt.

filangseleg (H)

humoristisk, morosam, skøyar
Sjå også filangselèg'e (V) og stolli.

Anne æ så filangseleg at det æ plent gama å vère i hóp 'æ.

filangselèg'e (V)

1. person som er humoristisk, morosam, lureleg, skøyar
2. person med noko spesiell skapnad
Sjå også filakselèg'e (V), filangseleg (H) og stolli.

1. Dèt va' an filangselèg'e kar'e, den mannen 'enni Sigríd.
2. Òlav va' så filangselèg'e å sjå på.

fileleg (H)

person som ser "lurleg" ut, dreg noko på smilebandet
Sjå også filelèg'e (V).

Eg såg 'u va' så fileleg, men eg skjø̀na inkji kofyri.

filelèg'e (V)

person som ser lureleg ut, skjelmsk
Sjå også fileleg (H).

Jón æ allstǿtt så filelèg'e; eg veit alli kòr eg hèv' 'an. Knút æ så filelèg'e, 'an pynskar vel út nåkå lǿglegt.

filleleg (H)

dårleg
Sjå også fillelèg'e (V).

Tór búr i nåkå filleleg hús.

fillelèg'e (V)

1. dårleg
2. sjukleg
Sjå også filleleg (H).

1. Ånund gjeng'e fillelège klæi.
2. Kristí sér fillelèg út nò, 'u hèv' sikkert fengje denne kríkjâ.

fillen

1. lite flink
2. dårleg tilstand
3. sjuk

1. Hakji va' fillen ti' lèse.
2. Fillne gogni æ a plage å arbeie mæ.
3. 'An va' så fillen at 'an laut leggje seg.

fillutt'e

fillut

Nò for tí'inn tar ingjen gange fillutte klædd'e, men sòme av dei unge gange fillutte avdí det æ móti.

filúrleg (H)

einkvan som ser lur eller skøyaraktig ut
Sjå også filúrleg (V) og filúri.

Svenkji va' filúrlegare 'ell Bjynn.

filúrlèg'e (V)

einkvan som ser lur eller skøyaraktig ut
Sjå også filúrleg (H) og filúri.

Guttorm va' så filúrlèg'e då 'an fortålde om dei stóre fiskan 'an ha' fengji.

fím'e

ømt, toler lite

Auga æ så fímt, det ska' 'kji mykji ti' førr'ell det æ vóndt. Sòme beisa mǿbela æ fíme for væte.

finnen

flink til å finne ting

Oskefís va' så finnen, 'an såg mei' 'ell brǿan sí.

fírgjara

fingerring som går fire gonger rundt fingeren

Eg finn'e alli att'e den fírgjara ringjen min.

fisfudd'e

full av luft i magen

'Er æ visst tablettu å få tak í for dei som æ fisfudde.

fislen

1. kjælen; oftast bruka om kattar
2. person som gjer seg til og vil vere til vens med folk
Sjå også Sjå også fisl, fisle, fisletút'e og fisle katten.

1. Denné katten æ mykji fislnare 'ell den fyrri eg ha'i.
2. Gònil va' så fislí fysst 'u ville have nåkå fyremòn'e.

fismykjen

ha mykje luft i magen

Æ du fismykjen, gakk for sjave deg!

fjaddelèg'e (V)

pertentleg, ryddig

Lidvår æ så fjaddelèg'e, plent som a kvendi, 'an vi hav' det så reint å stròkji i húsó. Lars æ den fjaddelègari av dei tvei brǿó, 'an hèv' allstǿtt reine klæi.

fjadden

god ordenssans (held orden i alt ein gjer)

Asgjær va' så fjaddí, der va' alli nåkå rót antel úti 'ell inni sjå henni.

fjamsen

dumt, stuveleg

'An stó' der å flíra fjamsi. Gunnår stó' der drukkjen, å fjamsa å tala.

fjasen

tøysete person
Sjå også fjase.

Sigríd æ så fjasí at an kan alli fare ett' 'enni.

fjaskren

person som ikkje gjev uttrykk for eigne meiningar / meiner ulikt etter kven han er i hop med

Såvi æ helst'e fjaskren, eg veit alli rektig 'an meini.

fjatrelèg'e (V)

bruka om "undermåls" person som det ser ut som at det alli æ rétting mæ

Haddvår sér fjatrelèg'e út, an veit 'kji ko 'an kan finne på ell' seie.

fjatren

ubestemt, vimsen, tankelaus
Sjå også fjatre, båndǿmi, i vodró og vadre (tyding 2).

'An va' så fjatren at det va' syndleg å sjå å høyre.

fjauskjen

tankelaus, forvirra, fer for fort fram

Tóre va' så fjauskjí itt det hendte nåkå úventa rundt 'æ.

fjompelèg'e

tung og klossete 

Lidvår ha' a fjompelegt gongelag.

fjórfall'e

firedobbel (td tråd, sekk, telt)

Eg hève tvei kvilta som æ fjórfalle.

fjórfǿtt'e

firføtt (td dyr, stol)

An fjórfǿtt'e stól'e æ støygare 'ell an trífǿtt'e.

fjórgåmål'e (H)

fjorgamal, frå i fjor (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også gåmål'e og fjårgåmål'e (V).

Kjýne líke inkji fjórgåmålt høy.

fjórlagd'e

tråd som er tvinna av fire trådar

Detti gåni eg spinn'e nò æ så tunt, men det ska' vare fjórlagt.

fjórnept'e

samanbrett i fire lag (bruka om flatbraud)
Sjå også fjórneppe, únept'e, nept'e og tvínept'e.

Braui varte fjórnept så det inkji skrovla så fælt.

fjúkefærig'e (V)

bruka om personar som td er nær ved å gå konkurs eller er tyngde av skuld
Sjå også fjúkfærug'e (H), ví'åsen, spile og færig'e.

'An ha' så mykji gjelli at 'an va' fjúkefærig'e.

fjúkfærug'e (H)

konkurs
Sjå også fjúkefærig'e (V), ví'åsen, spile og færug'e.

Fókk tótte leitt då handelsmannen va' fjúkfærug'e, for då misste da búí.

fjúskjen (H)

håret er i ugreie
Sjå også fjúskren.

Du lýt kjembe deg, Gunnår, du æ så fjúskjen!

fjúskren (V)

bustete (om hår)

Om mǿnó æ eg så fjúskren i håræ at eg lýt greie meg. Du kan 'kji gange sossa fjúskrí, du lýt kjembe deg!

fjúskrutt'e

uryddig hår

Eg æ så fjúskrutt'e at eg lýt kjembe meg!

fjúskutt'e

ukjemt; gjeld håret

Eg æ allstǿtt så fjúskutt'e fysst eg rís'e opp.

fjøddhåg'e

fjellhøgt, svært høgt

Sòme av hotelló i býó æ fjøddhåge.

fjøyrandi

god fjøring

Skjýsskjerrun våre nòkå fjøyrandi.

fjøyrelèg'e (V)

lett og glad til sinns
Somme seier "fjøyrlèg'e".

Asbjynn va' så fjøyrelèg'e dèr 'an gjekk.

fjåg'e

blid, i godlag

Torbjynn å Torbjørg æ så fjåge, da hav' fengje heim'tt'e adde sauin nò.

fjåglèg'e (V)

sjå glad ut

Gunne va' så fjåglèg i dag.

fjårgåmål'e (V)

fjorgammal, frå i fjor (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også gåmål'e og fjórgåmål'e (H).

Kjýne vi' helst'e inkji have fjårgåmålt høy.

fjårs-fjårgåmål'e (V)

eldre enn frå i fjor (bruka om td kjøt som er for gammalt; tråi)

Detti æ nåkå fjårs-fjårgåmålt kjø̀t, så det hèv' fare ti' tråna.

flangreleg (H)

lite trufast i kjærleikslivet

Gunnår va' visst flangreleg så lengji 'an livdi.

flangren

utru
Sjå også flangre.

Tóne jaga út den flangrni kjærasten sin.

flat'e

flat

Knút fann fleire flate fjetresteina, men Òlav fann den flatasti. Skjílåmí æ flòt. Heddâ æ så flòt som a glasrúte.

flathǿvd'e

motsett av stauphǿvd'e (bruka om hest)
Sjå også flåhøvd'e.

Det æ 'kji heldig for hesten at 'an æ for flathǿvd'e.

flauksen

ustadig person som renn i kring (bryr seg lite om si eiga framferd eller korleis ein ser ut)

Dei som våre flauksne vorte jamt sédde néd på.

flausen

1. ugreitt kledd eller stelt
2. flåkjefta

1. "Nò ti' dags æ det på móti å vèr' flausen", sa Såvi.
2. Rannei æ så flausí mæ dèt 'u sei'.

fleinhynnt'e

når horna veks i ulike retningar

Blómerós va' fleinhynnt, så 'u såg nòkå rar út.

flènen

uroleg, fare hit og dit, fare vidt

Gjeitan æ jamt så flènne av sikkå.

flett'e

flådd (perfektum partisipp av å flette; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også substantivet flette.

Der hékk enn flett'e elg'e på trandó.

flídelèg'e (V)

ryddig person (ordensmenneske, gjer arbeidet på ein god måte)

Åse va' flídelèg i add sí færd. Dei jentun dèr æ så flídelège, da have det så ryddigt rundt sikkå!

flikrutt'e

spraglete; uttrykk bruka t.d. i samband med veving når ein brukar to eller fleire fargar, eller fargar på dyr

Lavrans ha' a flikrutt kjýr.

flíreleg (H)

1. person som har gjort eit spikk, og ventar på reaksjonen
2. person som gjer narr av folk
Sjå også flírelèg'e (V).

1. 'An stó' der flíreleg, Svein, då 'an ha' sleppt luftí ó dekkó på lésmannsbílæ.
2 'U stó' der så flíreleg, at eg gjekk beint forbí æ forotta å seie a órd.

flírelèg'e (V)

1. person som har gjort eit spikk, og ventar på reaksjonen
2. person som gjer narr av folk
Sjå også flíreleg (H).

1. 'An stó' der flírelèg'e, Svein, då 'an ha' sleppt luftí ó dekkó på lésmannsbílæ.
2. 'U stó' der så flírelèg, at eg gjekk beint forbí æ forotta å seie a órd.

fljótandi

1. greie seg godt
2. flytande
3. "flytande" (framandspråk)

1. 'An livde fljótandi på pensjónen.
2. Eikjâ héldt seg fljótandi ti' mi finge drègj' 'æ i land.
3. Gunnår tala fljótandi dansk.

fljót'e

1. flink, rask
2. glatt, god glid
Sjå også fljótt.

1. 'An va' an fljót'e kar'e.
2. Ånund ha' så fljóte skjí at 'an løypte seg mest'e i hèl. Skjíne mí æ fljóte.

flókutt'e

ugreidd på håret

Tòróv ha' 'kji tvègje seg i hovdæ på fleire viku, så 'an va' helst'e flókutt'e!

flònen

uvyrden
Sjå også flòne, flòn'e og flundren.

'An æ flònen å úvýren, rektig a úfée.

flòtí

flatt

D'æ plent flòtí, så hèra kan an lesse stóre loss.

flott'e

raus med pengar (sløse)

Å vèr' for flott'e, vare inkji reikna som fornuftigt.

flóutt'e

mange og kraftige regnbyger

I tóreveir æ det jamt flóutt'e.

flumpeleg (H)

1. tjukk, grovbygd person
2. ting som er større / tyngre enn turvande for sitt bruk
Sjå også flumpen (V).

1. Den karen va' så flumpeleg at den vi' inkji èg have.
2. Den flumpeleg kvílâ vi' eg barre híve.

flumpen (V)

1. tjukk, grovbygd person
Sjå også flumpeleg (H) og flump'e.
2. person som har dårleg evne til å take vare på ting han arbeider med eller brukar
3. ting som er større / tyngre enn turvande for sitt bruk

1. Såvi æ helste flumpen.
2. 'An æ så flumpen at eg vi' alli late 'an inn'å denna gogní.
3. Den rívâ va' så flumpí at den vi' inkji èg bruke.

flundreleg (H)

person som ikkje gjer seg flid i å få arbeidet vent gjort (men kan elles vere god til å arbeide)

Enn flundreleg mann'e æ 'an, Tòróv.

flundren

uvyrden, uforsiktig, ha lett for å øydeleggje ting

Sigúrd æ så flundren mæ verktøyæ, men så vare mykji øy'lagt au.

flunsen

uvyrden, hardhendt, fer tankelaust fram

Lars æ så flunsen at 'an kan kåme ti' øyeleggje gognin 'an arbeier mæ.

flurpelèg'e (V)

feit og pløsete

Gývi æ lítí å flurpelèg.

flurpen

tjukk; bruka om personar
Sjå også flurp'e, flurpe og flurpe seg.

Hú æ flurpí, å dèt æ han au.

flús'e

raus
Sjå også flúst og flúsandi.

'U va' allstǿtt så flús mæ matæ.

flusen

slurven, lite nøyen
Sjå også flusvirkjen, flus og fluse.

Knút va' flusen mæ addeslags arbei', det varte alli greitt.

flusutt'e

flassete i håret

Eg æ så flusutt'e i hovdæ.

flusvirkjen

fort og unøyaktig (om arbeid)
Sjå også flus, fluse og flusen.

Flusvirkjen kan an inkji vère itt an ska' gjère nåkå som ska' halde i lengdinn.

flæen

flat eller noko hallande

Austeheian i Bykle æ for di meste flæne å snauberg.

flǿkjen

flink

Knút æ så flǿkjen ti' å stelle adde slags gogni.

fløygd'e

flygedyktig

Fugleungan æ 'kji fløygde ennå.

fløytt'e

berga, hjelpt, vere "over kneiken" (vert ikkje gradbøygt)

Nò æ Torjús fløytt'e, men i fjår va' 'an iddi stadd'e.

flå

flat

Det æ for det meste flå heia på Harangevíddunn. Ti' stampe eplegraut'e æ det godt at grýtâ æ nòkå flå.

flåhǿvd'e

bruka om hest med hov som legg seg for flat så han kan trø mest mot hovskjegget bak (kan kome av at hesten vert skodd for sjeldan; gjeld helst bakføtene)

Det æ sjella sjå flåhǿvde hesta no for tí'inn.

fókkeskjýr'e

folkesky
Sjå også fókk og skjýr'e.

Gró hèv' visst vurte plent fókkeskjýr, da sjå æ alli úti midjom fókk lenge'.

fònelèg'e (V)

seinfør, tiltakslaus

Dei som æ fònelège, få inkji gjårt mykji.

fònen

seinfør, tiltakslaus
Sjå også fòne seg ti' og fònefót'e.

"Ní, hú æ så fòní at det vare alli nåkå av!"

fonnesett

om våren når snøfennene er så harde at ein kan gå til fots på snøen, utan å søkkje nedi, vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også fonnesliti og snjófonn.

Nò hèv' det fonnesett seg, å då æ det så léttfǿrt.

fonnesliti

om våren når snøen er borte så mykje at det er like mykje berr mark, vert ikkje gradbøygt
Sjå også fonnesett og snjófonn.

I mars æ det jamt fonnesliti heimi.

fordansa

utslite, øydelagt

Mopéden min æ plent fordansa, 'an æ útsliten.

forfengelèg'e (V)

uvyrden i talemåte (talar om religiøse ting på ein uvyrden måte)

Jø̀rund æ så forfengelèg'e, 'an rakkar dei góe, gamle salmun nórd å néd!

forfudd'e

svært full (om alkoholkonsum)

'An låg forfudd'e i vègeveitunn.

forfýelèg'e

1. plagsamt (td varmt eller mykje insekt)
2. plagsam, innpåsliten

1. I dag æ det så heitt at det æ plent forfýelegt.
2. 'An æ så forfýelèg'e, Svein, an var' alli kvitt' 'ó!

forfýgd'e

1. plaga av noko (td varme, kulde, plagsame insekt)
2. forfylgd

1. Eg va' 'å heiinn, å varte plent forfýgd'e av flygjæ.
2. Eg varte forfýgd'e av tvei týskera, men eg kåm meg undâ.

forgjård'e

forgjord, fortrolla (oppføre seg unormalt)

Tarjei spila "Nórdafjellsen" så lengji at da sa' 'an va' forgjård'e, å da tóke av 'ó féla.

forkjøyrd'e

lei, trøytt (må alltid ha med eit av verba vère eller vare)
Somme seier "forkjøyr'e".
Sjå også leid'e.

Mi vorte så forkjøyrde av 'ó Danil, mæ 'an ramsa opp adde slags slòsu.

forleien

hjelpelaus, trege

Eg æ så forleien, eg hèv' fǿrt bort tóbakkji.

forlíkelèg'e (V)

fredsæl

Det æ góslegt fysst fókk æ forlíkelège mæ kvorairne. Lidvår æ forlíkelège mæ adde.

formògjen

overmoge

Bèrí våre formogne, så da våre inkji ètandi.

forstaen

1. bruka om gras eller korn som har stått for lenge på rot eller er overmoge
2. forstått

1. Nò æ vodden forstaen, 'an rotnar i rótinn. Konni æ forstai, det grånar, å då vare det inkji godt matmjø̀l.
2. Sætisdǿlan vare greitt forstane nò ti' dags.

forstýra

tankelaus (ha manglande dømekraft; berre bruka som i dømet under)

Æ du plent forstýra; å springe på desse tunne ísæ!

forsýnt'e

1. lei av, fått nok av
2. forsynt med mat

1. Eg æ så forsýnt'e mæ dessa krauningjinn dí! An kan vare forsýnt'e av å stande lengji i kǿ'e.
2. Nò æ eg forsýnt, eg æ plent stappa!

forsýtt'e

lei av, fått nok av

Eg æ forsýtt'e av å gjère detti opp'tt'e å opp'tt'e!

fortèna

fortinna

Eg trúr mi ljóte fortène denné kaslen, 'an æ så tunn'e i botnæ.

fórtfarandi

1. bruka om folk som arbeider fort
2. rask

1. Sòme æ så fórtfarandi at an lýt passe seg fyre da.
2. Turíd æ så fórtfarandi at det va' inkji undeleg 'u datt i dei bratte stéttinn.

forvend'e

omvendt til "feil" oppfatning i religiøse spørsmål

Tór åkkå æ så forvend'e, 'an hèv' fengje a rang trú.

forøyeleg (H)

ein som brukar mykje pengar eller anna, meir enn ein har råd til
Sjå også forøyelèg'e.

Sòme våre så forøyeleg at da kóme út'å ví'åsen.

forøyelèg'e (V)

ein som brukar mykje pengar, meir enn ein har råd til
Sjå også forøyeleg.

Sòme våre så forøyelège at da kóme út'å ví'åsen.

frametti

noko opp i åra (i dag ca 60-70 år)

Tòróv æ frametti, men minst líke fæl'e ti' arbeie.

framfǿdd'e

bruka om å vere fostra og fødd fram til ein greier seg sjølv

An æ framfǿdd'e i konformasjónsaldræ.

framlesst'e

framlest, framtung
Sjå også baklest'e og framlesse.

Ti'hengjaren din æ så framlesst'e, du lýt flytje nòkå på lassi ditt!

framlút'e

framoverbøygd
Sjå også lút'e.

Tóne æ framlút nò, men så æ 'u ive níttí år au.

freisteleg (H)

freistande, tiltalande, lokkande
Sjå også adverbet freisteleg (H) og freistelèg'e (V).

Dèt va' enn freisteleg bíl'e, men 'an va' for dýr'e.

freistelèg'e (V)

freistande, tiltalande, lokkande
Sjå også adverbet freisteleg (V) og adjektivet freisteleg (H).

Dèt va' a freistelegt hús, men det æ for stórt for mèg.

fremmind'e (H)

framand, ukjend

Det va' létt å sjå at da våre fremminde.

fríkst

friskt

Detta va' a fríkst å godt ǿl!

fròkeleg (H)

rask til å vekse

Denne grǿnkålplantâ æ så fròkeleg.

fròsen

frosen

Eg kåm inn'tt'e så fròsí i dag, ja, plent blåfròsí.

frostig'e

bruka om person som har lett for å fryse
Sjå også frostnæm'e, frostsam'e og frostål'e.

'An va' gåmål'e å frostig'e å måtte have det varmt.

frostlèg'e (V)

ser ut som om ein frys

Ungan såge frostlège út dèr da stóge úti i dei kalde narâ.

frostnæm'e

lett for å verte skadd av frost (gjeld helst grøda)
Sjå også frostig'e, frostsam'e og frostål'e.

Åkren va' så frostnæm'e.

frostsam'e

frostvar (toler lite kulde og frys lett i kroppen)
Sjå også frostig'e, frostnæm'e og frostål'e.

An var' mei' frostsam'e mæ åró.

frostål'e

lett for å fryse
Sjå også frostig'e, frostnæm'e og frostsam'e.

Stakkars lítí, 'u va' allstǿtt så frostål, 'u va' 'kji frísk.

frukka

bulka

Bílen min varte helst'e mykji frukka då eg støytti.

frumbòren

førstefødd; vert ikkje gradbøygt
Sjå også frumsebån.

Den frumborni kåven va' stór'e å vén'e.

frums'e

fyrstefødd

Kåven æ frums'e.

frunten

stivt, tjukt, ulageleg

Trøyâ mí æ så fruntí, 'u æ for lítí fyre meg au. Sokkan æ fruntne å vónde å gange mæ.

frúsemynnt'e

store / tjukke lipper som bretter seg noko ut
Sjå også frúsen.

Eg sér ko fókk han æ av, da æ så frúsemynnte i dei slektinn.

frúsen

tjukk i andletet
Sjå også frúsemynnt'e.

Da våre frúsne bògó, Pål å Angjærd.

frutten

person som har lett for å verte sur
Sjå også frutte og fruttestikke.

Ånund va' så frutten då 'an laut gjève seg.

frægd'e

rik, mektig

Òlâv æ an frægd'e mann'e, seie da.

fræmind'e (V)

1. framand, ukjend
2. ikkje oppvaksen her i bygda

1. Det va' létt å sjå at da våre fræminde.
2. 'U æ fræmind, men hèv' búdt 'er i femtí år.

fræmindsklèg'e (V)

person som har utvikla seg til å likne meir på framandfolk (i oppførsel, språk osv)

'U hèv' vorte så fræmindsklèg ette å hav' vòr' i Ósló sò lengji.

frøynelèg'e

bruka om person som verkar overlegen og på ein flåsete måte nedvurderer andre personar med ord
Sjå også frøyne.

Svålaug va' tídt frøynelèg i talæ.

frøynen

bruka om person som verkar overlegen og på ein flåsete måte nedvurderer andre personar med ord
Sjå også frøyne.

Hú va' frøyní, eg líka 'æ inkji.

frøyst'e

kald i kroppen

Eg sat så frøyst'e unde heile mǿtæ, da ha' alli gjårt 'å i tíi.

från'e

glinsande

Sjå den fråne slævâ!

fråtsen

ete mykje og utan manérar

'An sill' inkji vère fråtsen mæ suvlinn.

fudd'e

1. full
2. drukken (påverka av alkohol)
Sjå også stemt'e og drukkjen.

1. Týtebèrbytta mí æ fudd!
2. 'An va' så fudd'e at det va' såvídt 'an stód.

fuggjen

1. tjukklagd; om personar
2. stappa full, bulande
3. fullt og rotete; td eit rom

1. Eivind æ helst'e fuggjen no.
2. Eg vill' sjå om der va fuggji, sa 'u, då 'u glåpte på buksun 'ass. Det var' så fuggji mæ a tykk spitekupte inni buksó.
3. Då eg kåm inn i stògâ, va' der så fullt å fuggji at an fekk naudt stíge.

fullaldra

1. vaksen
2. høg alder og dårleg helsetilstand
Mange seier "fuddaldra".

1. Fysst an lýt i millitære, då æ an fullaldra.
2. Såvi va' fuddaldra då 'an dǿi.

fullgjengjen

fødd etter vanleg svangerskap (9 månader; ordet vert oftast bruka om born som er for tidleg fødde)

Gýrí fekk a bån som inkji va' fullgjengji, så det va' så bitte líti.

fullkåmen

fullvaksen, fullmogen (om td folk, dyr og grøde)

Åkren æ fullkåmen, så 'an kan snart skjèrast.

fundéra

godt bygt på alle vis (td om hus; ikkje berre om grunnmuren)

Denné múren æ godt fundéra, 'an síg'e nóg inkji.

funkjen

i godt hald, førlagd (ikkje så tjukk som strunkjen)

Tårål må hav' havt det for godt i det seiste, 'an hèv' vorte så funkjen.

fúreleg (H)

fælsleg

Det va' fúreleg som 'an kåm kjøyrandi mæ dei spræke bílæ, Gunnår!

furgjen

1. trong, ulageleg, tek mykje rom (bruka om klede om sko)
2. kjenne seg full av mat eller eller ha mykje luft i magen
Sjå også furge.

1. Det vart'e så furgji i skó mæ dei tykke sokkó. Eg æ så furgjen at eg fær mest'e 'kji gange.
2. Nò æ eg så furgjen at eg lýt barre setje meg!

fusselèg'e (V)

seinfør, sein (i td arbeid)

Det æ tunglegt å sjå sò fusselège fókk som 'an Aslak.

fussen

ureinsleg (gå med ureine klede)

Gamle sveikadda æ av å ti' helst'e fussne.

fyddelóen

når attveksten på ein klipt sau er vorten så lang at det er passa til å lage ein ullfell

Eg trúr mi vi slåtre denné veiren i morgó, 'an æ fyddelóen nò.

fyldig'e

drektig (bruka om merr som skal ha føl)

Æ 'u fyldig, denna merrí dí?

fynd'e

vyrd (om folk)

'Er hèv' alli nòken gjårt slig grip som Jón; late fai sin liggje, slig fynd'e mann'e, å reise opp a narr ó' Sandnès sókn.

fyndeleg (H)

person som utmerkjer seg positivt med utsjånad og veremåte (myndig)
Sjå også fyndelèg'e (V) og fyndi.

Svein æ den fyndelegasti av dei tvei.

fyndelèg'e (V)

person som utmerkjer seg positivt med utsjånad og veremåte (myndig)
Sjå også fyndeleg (H) og fyndi.

Knút æ så fyndelège fysst 'an stend'e på talarstólæ.

fyrefadden

forfallen (om kroppen)

Eg såg ein på sauesjåæ som eg tótte va' så fyrefadden.

fyresigjår'e

forseggjord

Denné hókkjen æ verkeleg fyresigjår'e!

fyrevís'e

klok etter røynsle

Den som æ så fyrevís'e som 'an æ ettevís'e, så gjåre 'an alli gali.

fyrgjeleg (H)

tjukk og lite vakker (om kvinne)

'U æ så fyrgjeleg, Anne, men 'u varte gjipt líkevæl.

fýsen

god, fin, velsmakande (om mat)
Sjå også verbet fýse, fýse mål og fýsemat'e.

Mi líke fýsen mat'e.

fæl'e

1. flink, dugande
2. stygg
3. sterk
4. stor

1. Han va' fæl'e ti' få det ti'! Hú æ fæl ti' løyp' 'å skjí!
2. Dèt va' an fæl'e bassi! Det va' nåkå fæle klæi 'an gjekk mæ.
3. Det va' an fæl'e vind'e i nótt.
4. Det æ an fæl'e skjótsleik'e å slå grasi mæ maskjín 'ell mæ stuttorv.

fær'e

før, i god form

Eg æ så fær'e i år, at eg trúr eg vi' gange Sesilåmí. Eg æ 'kji fær'e ti' gange sò lange túra lenge'.

færelèg'e (V)

ser reiseklar ut

'An såg færelèg'e út dèr 'an stód mæ rjúpesekk'e å krykkje.

færemó'e

trøytt av reise

Signe va' færemó ette å hav' vòr' úti på langtúr'e.

færig'e

1. utmødd
2. ferdig, avslutta, fullført

1. 'An va' plent færig'e då 'an kåm opp at Skavlæ.
2. Æ du færig'e mæ leksó, Bóa?

færug'e

1. frisk, i god stand
2. ferdig, klar til å reise

1. Æ Svein frísk'e å færug'e?
2. Gýró sér så færug út, 'u vi' visst avgari.

fǿr'e

1. tettvaksen, kraftig
2. spandabel

1.Gunleik æ bå' lang'e å fǿr'e.
2. Åni va' allstǿtt så fǿr'e.

førri / fyrri

førre; vert ikkje gradbøygt

Eg trèga at eg selde den førri bílen eg ha', for dèt æ den besti eg hèv' havt.

fǿrt

framkomeleg (gjeld føre)

Der æ filli fǿrt på heiinn i vèt'e.

føykjelèg'e (V)

lett på foten og ha greie fakter når ein går (berre bruka om kvinner som går i stakk eller skjørt)

Borgjill va' så føykjelèg dèr 'u stuka attenat diskjæ.

fåen

heldig til å få

Bóâ æ så fåen kverr gong 'an æ på Búinn.

fålé'a

1. få born i kvar ættled
2. få personar i ein huslyd

1. Det sér út ti' at da vare fålé'a, Gunnår å Sigríd, det kjæm'e 'kji fleire bonn.
2. Da vorte fålé'a i Heimiga' då bonní reiste út.

fåórdig'e

"av få ord" (om person som ikkje seier mykje)

Borgår va' fåórdig'e, men vissórdig'e.

gabbelèg'e (V)

sjølvtrygg, nøgd med seg sjølv

Gònil sat så gabbelèg mæ bakstrebóræ.

gâg'e

1. keik, bakoverbøygd (om personar)
2. feil vinkel på ljå (vinkelen mellom ljåen og orvet er for stor)

1. Fókk som gjinge gâge, vurte jamt reikna for å vèr' svære.
2. Det va' 'kji létt å slå vént mæ an gâg'e ljår'e.

gagreleg (H)

1. ufordrageleg, nauten person
2. bruka om eit høgt, ustøtt, stygt eller dårleg byggverk
Sjå også gagrelèg'e (V) og gagren.

1.Eg líkar inkji, 'u æ så gagreleg!
2. Det va' a gagreleg hús!

gagrelèg'e (V)

1. ufordrageleg, nauten person, brauten i ord og åtferd
2. bruka om eit høgt, ustøtt, stygt, dårleg byggverk
Sjå også gagreleg (H) og gagren.

1.Eg líkar inkji, 'u æ så gagrelèg!
2. Det va' a gagreleg hús!

gagren

1. vimsete
2. bruka om person som talar unaturleg høgt og kastar med hovudet
Sjå også gagreleg (H) og gagrelèg'e (V).

1. Såvi æ så gagren å úsamelège i an fókkehóp'e.
2. Torbjør va' tídt så gagrí fysst 'u ha' spennt ballen i mål.

galen

1. feil
2. frå vitet, sinnssjuk
3. vill, ustyrleg
Sjå også gali.

1. Dèr svòra du gali!
2. 'U varte galí mæ 'u va' ung, å måtte på asýli.
3. 'An æ galen, Svein, sjå koss 'an kjøyrer!

galnórskleg (H)

person som er tåpeleg, vil vise seg
Sjå også adverbet galnórskleg (H) og galnórsklèg'e (V).

' An æ galnórskleg, den hèlúven!
galnórsklèg'e (V)

person som er tåpeleg, dum, vil vise seg
Sjå også adverbet galnórskleg (V) og adjektivet galnórskleg (H).

Eg tikje det æ galnórskleg ring'e i navlâ.
Sjå den galnórsklègji drengjen mæ ring'e i navlâ!

gama

morosam, gildt
Sjå også adverbet gama.

Mi ha' enn gama túr'e ti' Ósló i gjår.

gamsen

vill og ugrei famferd
Sjå også gams, gamse, gamse si og gams'e.

Dei tvei brǿan æ så líke i fakti, men Tårål æ gamsnare 'ell 'an Tarjei.

gapen

storkjefta

Den gapni byglendingjen vi' inkji èg vèr' ihóp mæ mei'!

gaste

stor, svær
Sjå ogå gast'e og gaste seg.

Hèv' du sétt slig gaste kar'e? Eg tók a gaste tak.

gasteleg (H)

bruka om personar som likar å "vise seg fram" og "gjere seg til"

'An æ gasteleg, Haddvår, 'an lýt allstǿtt sýne seg fram!

gauvren

upassande; om talemåte
Sjå også gauvre og gauvretal.

'U va' så gauvrí at fókk líka det inkji.

geffen

sjølvgod (om person som viser med måten ein er, eller går på, at han er stolt og fornøgd med seg sjølv)
Sjå også geffi, geffe og geffe si.

Dei som våre geffne vorte inkji líka av adde. Tór kåm så geffen å stautt'e mæ nýe klæi.

gjeipleleg (H)

uvanleg stor bruk av leppene når ein et eller talar

Den gjeipleleg Svenkjen sit'e tytar å èt'e!

gjeivreleg (H)

dårleg motorikk i hender og armar

Sigúrd æ gjeivreleg å úviss'e itt an spíkrar.

gjeivrelèg'e (V)

dårleg motorikk i hender og armar

Det va' inkji greitt vère gjeivrelèg'e itt an sille slå feiselen på mínebòri, som an anné héldt.

gjeivren

uforsiktig i det ein held på med eller arbeider med; andre som er nær lyt passe seg
Sjå også gjeivre.

Gunnår æ så gjeivren at 'an lýt passe seg fyr' ó.

gjemeinsklèg'e (V)

lageleg, liketil; om personar

Turí æ så gjemeinsklèg å létt å kåme ti' mæ.

gjengd'e

1. vere gangfør
2. vere vand med (negativt)

1. Tårål æ ive níttí, men æ ennå gjengd'e.
2. 'An va' så gjengd'e mæ tjóverí at 'an tóttest alli skjemmast agong.

gjengjen

1. gjæra (ikkje god lenger; td sylte og saft)
2. ferdig gjæra øl (kan då drikkast)
Sjå også útgjengjen.

1. Denne saftí vi eg inkje have, u æ gjengjí, sa Lars.
2. Nò hèv' ǿli gjengji, så no vi' eg smake det!

gjèrug'e

1. person som er fæl til å arbeide (H).
2. gjerrig med pengar
Sjå også passig'e.

1. Jón æ allstǿtt så gjèrug'e, 'an tèke 'kji kveldi fyrr'ell i ní-tí'inn.
2. 'An va' så gjèruge at 'an alli gav nåkå då fókk kóme rundt mæ bysse.

gjèvandi

gåvmild

Fókk æ så gjèvandi fysst det æ innsamlinga. Ragnill æ så gjèvandi mæ adde; 'u gjèv'e mei' 'ell 'u ha' kunna.

gjiptandi

i giftealder

Fysst an va' rundt tjúge år, då va' an gjiptandi. Sòn min æ gjiptandi kar'e nò.

gjiptegalen

giftegal

Då 'an dróg på årí, varte 'an så gjiptegalen at 'an sprang bygdan endelangs.

gjipterík'e

lett for å få gifte seg

Det gjeng'e så fljótt for dei gjipteríke mæ å gjipte seg.

gjisen

utett
Somme seier "gjísen".

Gamle høybúi æ jamt nókså gjisne.

gjúra

fastspent, bunden saman

Hókkjen min æ gjúra mæ trégjåri.

gjúrelaus'e

grenselaus

'An va' gjúrelaus'e ti' å ljúge.

gjygleleg (H)

person som gjev sterk ros for å oppnå noko sjølv

Den gjyglelegasti av dei tvei brǿó varte dengd'e.

gjýselèg'e (V)

veldig, uvanleg, svært

Det va' an gjýselèg'e traktór'e Knút ha' fengje si.

gjyskjelèg'e (V)

dramatisk og lite truverdig (td soge eller forteljing)

Denna gjyskjelège sògâ dí trúr eg líti på!

gjæs'e

1. frekk, frampå, nyfiken
2. fælt
Sjå også korrjǿs'e

1. Útlauparan kóme så gjæse å ville have ǿl.
2. Det va' jæst!

gjøyveleg (H)

kvikk (om jente)

'U æ gjøyveleg, Sigríd, 'u fær ting fórt unda.

gjøyvelèg'e (V) drustelèg, føykjelèg, ferm (om kvinner som går i stakk)

Sjå på 'æ Lív, ko gjøyvelèg 'u æ i dei nýe stakkó sí.

gjår'e

laga (perfektum partisipp av å gjere)

Ko tíd varte den níven gjår'e?

gjårst'e

mogen og gjæra; bruka om ost

Súrosten lýt vère passeleg gjårst'e fyrr'ell 'an æ gó'e.

gladvèrug'e

lykkeleg, positiv

Såvi æ allstǿtt så gladvèrug'e, 'an tikjest alli vèr' våkt i lag.

glalèg'e (V)

bruka om personar som ser glade ut

'U va' så glalèg då 'u kåm heim'tt'e av heiinn.

glamen

buldrande, bråkande

Denné bílen æ så glamen; æ der hòl i eksósæ?

glamren

1. hardt og uslett føre vinterstid (i tunet og etter veg)
2. kvass og skarp (om lyd)

1. Fysst d'æ ísutt'e å glamri i bratte høyskógsvègji, hjelpe vreistan líti.
2. Det va' så glamri i stògunn at 'an reiste út.

glamse

sterk og flink til å arbeide (bruka om person "med godt tak i")

Torgrím va' an glamse kar'e, han lét seg ti'.

glaværug'e

glad, i godlag, lett til sinns

'An va' av dei glaværug'e slagjæ.

glegg'e

god til å leggje merke til, sjå detaljar
Somme seier "gløgg'e".
Sjå også , gålèg'e og gålaus'e.

Det æ godt å vère glegg'e itt an æ på elgjakt. Lív æ glegg, 'u legg'e merkji ti' at der hève dotte a bitte líti mul ó' skålinn.

gleivren

flåkjefta

Rannei kunna au vèr' gleivrí stundom.

glèmandi

blankt, glitrande; berre bruka i denne forma

'U va' så glèmandi i dei nýe brúrestasæ sí.

glensa / glense

1. flink, rask
2. svært god (forsterkande uttrykk)

1. Tjógjei æ an glensa kar'e.
2. No æ der a glense fǿri på heiinn. Det va' a glensa måltíd mi finge då mi sjala åkkå sjå 'enni Moisysti.

glèrsnau'e (V)

fleinskalla

Såvi varte glèrsnau'e førr'ell an va' femåtjúge år.

glèrungjen

glatt is (berre bruka i positiv)

Nò æ det púre glèrungjen út'å túnæ, så di mòg' vèr' vòrige, bonn!

glèrutt'e

snautt (i skogen, i åkeren, i håret)

Det kan vare glèrutt'e i engjinn itt det hèv' vòre for har'e turk'e.

gletti

glatt (vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader)

Eg tók sparkjen si' 'er va' så gletti.

gljúpandi

1. dragande, gløypande
2. sterk (om mathug)

1. 'An stó' dikt út'å gljúpandi fossæ.
2. Taddâk hèv' allstǿtt havt an gljúpandi mathug'e.

gljúp'e

klok, smart, lur

"Eg æ gljúp'e i engelsk", seie Bjørgúv.

glóbeitt'e

1. kvass, grådig
2. god til å leggje merke til ting
3. blankt, skinande
vert ikkje gradbøygt

1. Såvi va' glóbeitt'e i handel.
2. 'An æ så glóbeitt'e, 'an tikjest sjå alt. 'An va' glóbeitt'e ti' sjå alt småttrí som aire alli la merkji ti'.
3. Glóbeitt sylv æ vént å hav' i bringunn.

glóleg (H)

person som glor stort, stirande
Sjå også glólèg'e (V) og gló.

Kòfyri æ du så glóleg, hèv' du vorte ræda?

glólèg'e (V)

person som glor stort og stirande (forundra)
Sjå også glóleg (H) og gló.

Kòfyri æ du så glólèg'e, hèv' du vorte ræda?

glòpa

mørk, bratt, uframkomeleg 

I a glòpa úr æ der mest'e ingjenting som veks'e.

glupsen (H)

veik skare på laus snø (slik at ein brest gjennom av og til)

'Er æ glupsi i dag, eg ha' sillt havt på mi manntrjúgan.

glupsklèg'e (V)

1. person som ser farleg ut
2. stygt / farleg terreng / plass

1. Tór såg så glupsklèg'e út då 'an kåm inn.
2. Eg tikje der æ kalleg glupsklegt i Veiåjúvæ.

glutteleg (H)

1. flakkande augnekontakt
2. person som ser ut som han er morosam
Sjå også gluttelèg'e (V) og glutte.

1. Tór hèv' så glutteleg a lag.

gluttelèg'e (V)

flakkande augnekontakt
Sjå også glutteleg (H) og glutte.

'U æ så gluttelèg, an veit alli kò der búr í 'enni.

glýmelèg'e (V)

person eller dyr (td hest) med skumle og nifse augo

Æ nòken glýmelèg'e kan an vare ræd'e.

glýreleg (H)

plire, glo olmt
Sjå også glýrelèg'e (V), gløyreleg (H) og glýre.

Jón kunna sjå glýreleg ut.

glýrelèg'e (V)

plire, glo olmt
Sjå også glýreleg (H), gløyrelèg'e (V) og glýre.

Jón kunna sjå glýrelèg'e út.

glæ'e

svakt, veikt, bleik, fargelaus, mykje oppblanda

Dèt va' a glæ saft, der æ mest'e inkji fargji på 'enni! 'U ha' så glæ bræ å brúni. Eg hèv' gjǿdt så det hèv' vorte for glætt, detti spai.

glælèg'e

ljose augo og bræ å brúni

'U æ så glælèg tvortiv' augó.

glæmjåkka

tunnmjølka

Fagrei æ så glæmjåkka, det vare mest'e inkji rjómi fysst eg skòmar mjåkkjí.

glævreleg (H)

flåkjefta (om kvinne)

'U æ så glævreleg allstǿtt, Margjitt.

glævren

flåkjefta

Tòróv va' glævren å úsætandi.

glǿse

dugande

Stein va' an glǿse kar'e, an sveipandi arbeiskar'e.

gløymskjen

gløymsk

D'æ syndlegt så gløymskjí som Tóre hèv' vorte i det seiste.

gløyreleg (H)

glo vondsleg
Sjå også gløyrelèg'e (V), glýreleg (H) og gløyre.

Kví stend'e du sossa gløyreleg?

gløyrelèg'e (V)

glo vondskleg
Sjå også glýrelèg'e (V), gløyreleg (H), og gløyre.

Knút sat så gløyrelèg'e i króne.

gnadig'e

same tyding som arbeisgjèrug'e

Augund æ så gnadig'e, 'an hell'e det heile dagjen, å útive kvellí au.

gnâi

kaldt, bitande trekk i lufta (ikkje vind)

D'æ gnâi i Nórdibǿ, fysst det trekkjer av nórdi.

gnarri

kaldt, vind som stryk

I dag hève det vòre gnarri, eg hèv' fròse heile dagjen.

gnavig'e

svært arbeidsam og ivrig etter å skaffe seg fordelar

Den som æ gnavig'e æ útom seg på adde kanta.

gnavli

uslett og steinete terreng der ein slår gras med ljå

På Gråtarteigjæ i Åkri va' det gnavli å slå.

gnúsen

flott, godt (helst bruka om godt måltid)

Detta va' a gnúsi mål!

gnúste

stor, kraftig, tettvaksen

An gnúste kar'e. A gnúste fure. A gnúste mål.

gnýri

1. når det er mykje bråk, ståk
2. når ein har mykje som må gjerast (når arbeidet har hopa seg opp)

1. "Nei, hèr va' så gnýri at hèr kan eg inkji vère", sa Òlav å reisti.
2. Nò æ mi så i bakleksunn mæ desse arbei'æ, at mi få det helst'e gnýri i dag.

gódgjèvandi

snill, god (ha godt hjartelag)

Gýrí va' så gódgjèvandi at 'u tók det mest'e ifrå sjave si.

gódmósen

avslappa, koseleg, fornøgd

'An sat så gódmósen i vaggestólæ.

gódåig'e

roleg, snill, toler mykje, grei å ha med å gjere (bruka både om menneske og dyr)
Sjå også gódåisklèg'e.

Anlaug hèv' allstǿtt vòre så gódåig. Kjýrí mí, Vénerós, æ så gódåig.

gódåisklèg'e (V)

ser ut til å vere roleg, snill, tole mykje, grei å ha med å gjere; bruka både om menneske og dyr
Sjå også gódåig'e.

Dei måge vère snille, da sjå så gódåisklèg'e út båa tvæ.

gó'e

1. god
2. god smak (mat og drikke)
3. flink til
4. frisk
5. stor, sterk
Sjå også adverbet godt.

1. Góe å mjúke stǿli vi' fókk have nò.
2. Det va an nauendi gó'e tukkji du hèv' reidt! Den gói maten vare oppèten fysst'e.
3. Yngjebjør æ gó ti' saume stakka. 'U æ gó ti' kvée au.
4. Nò æ eg gó' att'e. 'An veit alli nær 'an vare gó' att'e av dessa kríkjunn.
5. Åsmund æ an gó'e kar'e. Ska' 'an stýve stóre tré, lýt 'an have gó'e skormat'e.

gó'e

god

Det gjenge líkare mæ desse ska'â i dag.

gó'líandi

snill, venleg

Den som æ gó'líandi vare godt líka.

golse

veldig, stort, kraftig

Det va' golse lær på dei slaktæ. Detti va' a golse mål!

gó'meint'e

velmeinande

Anne æ så gó'meint, 'u seie alli a vóndt órd.

gongsýnt'e

ha dårleg syn (men vere i stand til å gå utan hjelp)

"No æ eg så gåmål'e at eg æ mest'e inkji gongsýnt'e lenge'", sa Gamle-Taddeiv.

gorraten

uvanleg tverr og vrang

Tar du vère sossa gorraten itt eg spyr'e deg om nåkå?

gorrdòven

svært doven, vert ikkje gradbøygt
Sjå også dòven.

Gorrdovne fókk líti gjårt.

gorrendi / gorrandi

forsterkande uttrykk, bruka i hop med adjektiva stygg'e, våk'e, ljót'e

"Guttorm æ gorrandi ljót'e", seie Lisle-Tóre. Eg æ gorrandi leid'e detti arbei'i eg hèv' halde på mæ så lengji.

gorrfillen

svært dårleg

Denné slagníven min æ plent gorrfillen, eg lýt slíp' 'an. Såvi va' plent gorrfillen si' 'an ha' drukkje for mykji ǿl førri kveldi.

gorrleid'e

svært lei av
Sjå også leid'e.

Tigg di, eg æ gorrleid'e detta masi ditt!

gorrljót'e

svært stygg utsjånad
Sjå også ljòt'e.

An kan få si a vé' kåne om 'an æ gorrljót'e.

gorròten

svært veik

'An va' plent gorròten ti' lypte.

gorrsjúk'e

svært sjuk

Eg varte plent gorrsjúk'e då eg fekk koróna i fjår.

gorrstygg'e

svært stygg; vert ikkje gradbøygt

'U ha' kaupt si ný'e bíl'e, men mange tótte 'an va' plent gorrstygg'e.

gorrvåk'e

1. svært vond smak; vert ikkje gradbøygt
2. person som ikkje er fin å sjå på; vert ikkje gradbøygt
gorr = forsterkande uttrykk
Sjå også våk'e.

1. Sausen va' plent gorrvåk'e.
2. Gorrvåk'e æ 'an, men mange líke 'an godt fordè.

gó'slèg'e (V)

1. god, fin, koseleg
2. omvend til kristen tru
Sjå også adjektivet gó'slèg'e (H) og adverbet gó'slegt (V).

1. Det æ gó'slegt vermdi i omnæ, fysst an kjæm'e inn'tte fròsen.
2. Gýró varte gó'slèg ette vekkjingjinn som va' i vèt'e.

gó'slèg'e (H)

god, fin, koseleg
Sjå også gó'slèg'e (V) og adverbet gó'slegt (H).

Det va' a go'slèg túpt du ha' kaupt di!

gó'smaka

velsmakande (gjeld mat)

Suppâ va' gó'smaka, men host'e solt.

gó'tenkt'e

1. tenkjer godt om andre
2. naiv

1. Svålaug æ så gó'tenkt, 'u talar godt om adde.
2. An må 'kji vère for gó'tenkt'e om adde.

gó'vís'e

flink til å gjere godt, hjelpsam og grei

Knút va' jamt så gó'vís'e ti' å hjelpe.

gramse

grov, kraftig

Òlâv hève a gramse skrift.

gramsen

1. person som "grev til seg"
2. "grovt og fort" (om arbeid)

1. Ein som æ gramsen tèk'e mei' 'ell 'an ska'.
2. 'An æ gramsen ti' arbeie, d'æ inkji mange som halde attí 'ó, men 'an ha' godt kunna gjårt si mei fyri.

grasgalen

grådig person som stadig vil ha meir gras og beite

Dei som æ grasgalne var' alli fornǿgde.

grassjúk'e

svært opptatt av å slå mest mogeleg gras 

Den grassjúkji brottveiten fekk mæ si kverrt stråtti dèr 'an sló.

grasutt'e

mykje ugras i åkeren

Epl'åkren æ så grasutt'e at no lýt 'an grasast.

graven

gravert

Sýâ æ graví å hèv' au anna pynt.

gravig'e

1. "umetteleg" (person som vil ha meir og meir)
2. nysgjerrig
Somme seier "gravlig'e"

1. Pål æ kalleg gravig'e, 'an unner alli aire.
2. Kverr gong eg kåm heim'tt'e å trefte 'æ Tóre, så va' 'u så gravig.

gravtjurr'e

radmager (om svært mager person)

Kristí hèv' vorte plent gravtjurr i di seiste; eg trúr 'u må vèr' sjúk.

grebbelèg'e (V)

grovskoren og mindre fin utsjånad

Nò ha' Svålaug vorte grebbelèg å gåmålsklèg.

greilèg'e (V)

ting som er greitt laga, person som har ei tiltalande / grei framferd
Sjå også greileg (H), greileik'e, hendig'e, hǿg'e og tægelèg'e (V).

Dèt va' an greilèg'e kjåkkji du ha' gjårt di. Dèt va' a greilèg kåne du ha' fengje di.

greilèg'e (H)

greitt laga, person som har ei tiltalande framferd
Sjå også greilèg'e (V), greileik'e, hendig'e, hǿg'e og tægeleg (H).

'An hèv allstǿtt vor' greilège, Nikelos.

greisam'e

grei, hjelpsam

Greisame fókk æ det hǿgt have rundt seg.

greisklèg'e (V)

person med god utsjånad
Sjå også greisklèg'e (H).

Det æ an greisklèg'e kar'e, ha' 'an 'kji vòre så vindfǿtt'e.

greisklèg'e (H)

person med god utsjånad
Sjå også greisklèg'e (V).

Sigríd va' så greisklèg; 'er æ fleire góe bilæti av 'enni som Wilse hèv' tèkji.

grélutt'e

stripete eller skjoldete td i andletet, ujamt farga tøy

An kan vèr' grélutt'e i andlìtæ av å gríne, iallfall disom an æ svårt'e ell' driten. Ungjen grein ti' 'an va' plent grélutt'e i anlitæ. Itt an trekste konn mæ maskjín så varte an grélutt'e av dei fæle gjyvæ.

grevskódd'e

skodd med vinterhestesko (om hest)

Itt an kjøyre timr om vetren va' det viktigt at hesten va' grevskódd'e.

grillutt'e

bruka om person med rare påfunn (og baktankar)

Birgjitt æ så grillutt, dæ tungt å vèr' ihóp mæ 'æ.

grimsklèg'e (V)

morsk utsjånad

Tòróv såg så grimsklèg'e út i anlitæ at eg varte mest'e ræd'e.

grínefærig'e

på gråten

Knút ha' havt så mykji útlegg på bílen sin at 'an va' plent grínefærig'e.

grínen

person som er i dårleg humør

Fòrmannen varte filli líka, 'an va' så grínen.

gripen

sterk oppleving (td religiøst, musikk, natur)

Ånund varte gripen av dei góe talâ.

gríseleg (H)

urein, uryddig
Sjå også adverbet gríseleg (H) og gríselèg'e.

Svein æ så gríseleg enn mann'e, 'an tvær seg alli!

gríselèg'e (V)

urein, uryddig
Sjå også adverbet gríseleg (V) og adjektivet gríseleg (H)

Jórånd æ så gríselèg, 'u léar mest'e alli tvåttefillâ sí!

grisen

utett (td vegg)

A høybú på heiinn sille helst'e vèr' grisí så høytti låg nòkå luftigt. Itt vendí æ tvítrædd, vare 'u så grisí å óví, å klæí vare rotnare å slíte på.

grjóngjèven

bruka om hest som får mykje grjón

Førr'e sa da at hesta som vår' grjóngjevne finge glatt å blankt hårlâg.

grógjill'e

stor evne til vokster

Da la eplí ti' gróings, så da vorte grógjillare.

grómildt

bruka om stad der det gror godt (td der jorda gjev moge korn)

Det kan vère grómildt itt åkren haddar nòkå, å æ sǿvest-vend'e.

groplen

småklumpete (i mjølkeprodukt)

Torjús vill' inkji ète itt det va' gropli.

gròv'e (H)

grov
Sjå også gróv'e (V).

Den vitsen va' helst'e gròv'e!

gróv'e (V)

grov
Sjå også gròv'e (H).

Den gróvi stumpen æ helsigast'e. 'An æ jamt gróv'e i tòtæ.

gròvlèma (H)

bruka om person som har grove og kraftige lemmer
Sjå også gróvlèma (V).

Gròvlèma fókk æ jamt sterke.

gróvlèma (V)

bruka om person som har grove og kraftige lemer
Sjå også gròvlèma (H).

Tór æ så gróvlèma, mæ sérs stóre henda å fǿta.

grubbelèg'e (V)

grovt, stygt 

Ti' fedda laut an have dei fínaste træan, ellis vorte da så grubbelège å stygge.

grúeleg (H)

sterk, kraftig, forsterkande uttrykk
Sjå også adverbet grúeleg (H) og grúelèg'e (V).

Ånund æ enn grúeleg kare, 'an lypter ko det æ!

grúelèg'e (V)

stor, sterk, forsterkande uttrykk
Sjå også adverbet grúeleg (V) og adjektivet grúeleg (H).

Det va' an grúelèg'e mann'e 'u ha' funne si, Margjitt, eg trúr 'an må vère ive tvei méter!

grufsen

stor, sterk; bruka om karar

Bjørgúv va' enn grufsen kar'e, det va' plent som det va' laust, alt det 'an tók í.

gruggjen

hås eller uklår røyst

Eg æ helst'e gruggjen i dag, så eg kan 'kji kvée på festen i kveld.

grumm'e

1. kry, stolt (noko negativt)
2. gje inntrykk av å ha godt med pengar

1. 'An vi' vère så grumm'e, Stein, eg líkar 'an inkji.
2. Håvår kaupte si an ný'e dress'e for å sýne at 'an va' an grumm'e kar'e.

grumsen (H)

dårleg humør

Itt an æ grumsen, æ det best'e å halde seg heimi!

grunn'e

tunnt jordlag ned mot aur eller fjell

Åkren æ grunn'e. Fysst der æ for grunt, vare det så skjini at det alli nyttar hevde, det skjín'e âv.

grunngó'e

berre god "på botnen", godt sinnelag

Æ an grunngó'e, vi' an barre di beste for adde.

grunnklók'e

tenksam og klok i alt han / ho gjer

Taddeiv va' 'kji lærd'e, men 'an va' grunnklók'e.

grunnrík'e

rik på pengar og eigedom (etter lokale forhold)

Ha' du eigedóm'e å pæninge i bankjæ, å inkji va' skullig'e; då va' du grunnrík'e.

grunnsnill'e

hjelpsam og snill i alle livsens høve

Anlaug va' grunnsnill, å hjelpte adde mæ di 'u kunna.

grús'e

storslege, rikeleg

Det va' a grúst måltíd mi finge i bryddaupæ. Der va' grúst mæ mat'e på bóræ.

grusmelèg'e (V)

grovskoren (mindre ven) person

Det va' helst'e an grusmelèg'e dreng'e, sa fairen om fríaren som kåm ti' dótter 'ass.

grusmen

1. grovskoren (mindre ven); gjeld personar
2. grått og trist ver
3. grovt (om t.d. vevnad)

1. Da æ grusmne, bå' han å hú.
2. 'Er æ grusmi i dag, sa Knút.
3. Vallmåli laut vère vòvi jamt å vént, ellis virka det grusmi.

grusteleg (H)

noko skræmande (bruka om personar)

Åni æ så grusteleg, sòme æ helst'e ræd' 'an.

grustelèg'e (V)

noko skræmande (td stor og grovskoren mann)

Itt an sille jage út jólí, kåm der an grustelèg'e mann'e, så ungan vorte lívræde.

grusten

1. "grov" i målet
Sjå også kallrausta.
2. kaldt ver og vind
Sjå også grusti veir.

1. Sòme æ så grustne i målæ at ungan vare mest'e ræde.
2. 'Er æ grusti i dag, så eg trúr mi halde åkkå heimi.

grutteleg (H)

Bruka om person som ser "lur" ut. Han pønskar på eit eller anna, ofte med augo som halvvegs blundar.

Ko trú 'an vi' finne på no att'e, den grutteleg heddissen?

grutten

noko sur og irritabel

Taddeiv va' jamt nòkå grutten om mǿnó.

grútutt'e

flytande grut i kaffi

Kafféi va' så grútutt'e at eg laut súpe det í meg.

grúv'e

framlut, framoverbøygd
Sjå også kúv'e, kúr'e, slút'e, kúve, kúven og kúpen.

'An va' så grúv'e ette' mange års slit på gar'æ.

gruvlutt'e

ujamt (td steinete veg)
Sjå også gruvl.

Vègjen æ så gruvlutt'e at det humpar fælt itt an kjøyrer fórt.

grýlen

i svært dårleg humør og gjev tydeleg uttrykk for misnøye

'An va' fyddesjúk'e å grýlen då 'an vakna. 'U varte grýlí å vónd då 'u såg ko mi ha' funne på.

grǿn'e
image

grøn

'Er æ grǿnt å vént úti nò.

grǿ'slèg'e (V)

gråteferdig

Anlaug va' så grǿ'slèg i målæ i kveld.

grǿtelèg'e (V)

trist, til å gråte av

Einår varte så grǿtelèg'e då 'an såg dei djúpe hjúlfòrin ette mýrinn. Tóre varte grǿtelèg i målæ då 'u tala om dótterí som dǿe i a úlykke.

grøysen

bruka om person som talar høgt og skarpt eller irritert mot andre (stygt, barskt og uvyrde)
Sjå også grøyse.

Du må 'kji vèr' sossa grøysen, eg vare mest'e ræd'e!

gråhærd'e

gråhåra, vert ikkje gradbøygt

Mamme æ gråhærd nò, men så æ 'u níttí år au.

grår'e

grå

Sòme var' gråre i håræ tí'leg.

gråtkvævd'e

gråtkvalt

Anne va' gråtkvævd si' 'u ha' mist den beste kjýrí sí.

gubbeleg

1. tykk (om kvinne; Hylestad)
2. koseleg (Valle)

1. Gýró æ gubbeleg, men spræk å gó' ti' arbeie.
2. Mi ha' det gubbeleg i gjerkveld.

gurmeleg (H)

tjukk kropp og dårleg utsjånad

Ingjer va' så gurmeleg seist' eg såg 'æ, men no hèv' 'u iallfall tèkje av si.

gurmen

feit og tung person

Fókkji æ gurmen, men da æ gurmandi feite båe brǿan.

gutelèg'e (V)

gudfryktig, omvend til kristen tru

'An hèv' vorte gutelèg'e dei seiste årí.

gutlaus'e

"heidning", ufrelst

"Ungdómen i dag æ gutlaus'e!", sa Juríd.

gýelèg'e (V)

hyklevoren, tilgjord, sjølvgod, "smiskande" (ordet vert ofte bruka om ein person som har gjort noko leitt mot ein annan, og neste gong han treffer vedkomande så er han like blid og fornøgd)

'An kåm så gýelèg'e, som det alli ha' sillt hendt nokå.

gålaus'e

dårleg til å leggje merke til
Sjå også , gålèg'e og glegg'e.

Sò gålaust menneskjinn som Gunstein æ det sjella an sér.

gålèg'e (V)

flink til å få auga på ting
Sjå også glegg'e, gålaus'e og .

Det æ hǿgt å have gålège fókk mæ si itt an ska' på reissdýrjakt.

gåmål'e

gamal

Gófa æ den gamlasti i dei gamle húsó. "Godt gåmålt æ bæri 'ell nýtt", kan an seie om nævra på tòkunn. Èg æ gamlare 'ell dú æ! "Eg æ gamlare 'ell dèg!

gåmålskleg (H)

ser gamal ut
Sjå også gåmålsklèg'e (V).

Eg tikje Gófa hèv' vorte gåmålskleg i det seiste.

gåmålsklèg'e (V)

person eller ting som ser gamal ut
Sjå også gåmålskleg (H).

Eg tótte 'u ha' vorte gåmålsklèg nó, Anne.

hag'e

godt handlag, nevenyttig
Sjå også konstig'e, bikundeleg (H) og bikundelèg'e (V).

I dei ættinn va' der nåkå hage kara' å kvendi.

hagnýten

flink til å nytte ut vel
Sjå også hagnýte.

Gýrí æ hagnýtí i alt 'u hèv' midjom hondó.

hallrasa

kryssingsrase av sau (ofte dalasau + spælsau; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også hallrasi, stuttróva og langróva.

Der kan vère mange fyremòna mæ hallrasa saui, da kunna vère léttare í si, å lombí vorte tyngri om hausti.

hallskakt

skråning sidelengs som krev aktsemd
Sjå også hadde og hadd.

Di ljóte passe dikkå mæ skóteró dèra, der æ så hallskakt!

halt'e

halt; vert ikkje gradbøygt

Jórånd æ holt å gåmó nò.

hamelèg'e

vakker

'An ha' nåkå hamelège dǿtta, som eg va' helst'e ǿr'e etti.

hammel

halvsjuk, slapp, uopplagd, ikkje i form, mest bruka av eldre folk, om seg sjølv; vert ikkje gradbøygt

Mamme sei' 'u æ så hammel i dag. Eg æ så hammel at eg lýt få an kaffésòpi.

hamram'e

"falsk", utspekulert

Bé'ehúsfókkjí æ hamrame, inni bé'ehúsæ hav' da ein ham'e, ottafyri an anné.

hamskelèg'e

greitt kledd og velstelt hår

Såvi æ allstǿtt så hamskelèg'e, mæ stríputte dressi å brýl i håræ.

hankjen

sjukleg, uopplagd, i dårleg form, ofte sjuk 

Tóne hèv' vòre hankjí lengji nò. Da æ så hankne å fillne ti' å ète, desse tvènilan.

hardbeitt'e

bruka om fisk som bit hardt i egnâ (motsett tyding av lausbeitt'e)

D'æ gama å fiske fysst d'æ hardbeitt.

hardmerkt'e

hard (om jord)

Denné teigjen æ så hardmerkt'e at d'æ vóndt å skjóte staurehòl ti' hesjó.

hardmjåkka

hardmjølka (bruka om mjølkefe som er tung å mjølke)

Gullrós va' så hardmjåkka at Svålaug sleit seg mest'e út.

hardnýven

hardhendt

Jón va' så hardnýven mæ dei små.

hardrøygd'e

drage hardt om det ikkje trengst; helst bruka om hestar

Hardrøygde hesta kunna stundum rykkje ti' for tídleg om lassi va' létt.

hardsinna

sterk harme eller sinne (hjå ein person)

Det æ 'kji greitt vèr' ihóp mæ fókk som æ hardsinna.

hardsvævd'e

vanskeleg å vekkje (søv tungt)

'U va' så hardsvævd at 'u vakna alli kòs tórâ sló.

hardtǿkjen

hardhendt

Du må 'kji vère så hardtǿkjen mæ dei lisle.

harkjen

småsjuk (i ferd med å verte sjuk)

Eg kjenner meg så harkjen, eg trúr eg fær krím.

harklen

litt sjuk

Eg æ helst'e harklen i dag, så eg trúr 'kji eg vinn'e så mykji.

harlèg'e (H)

fæl, frykteleg

Eg veit 'kji kvæ av dei tvei brǿó som va' den harlegasti.

harmynnt'e

person med hareskår / open gane
Somme seier "haremynnt'e".
Sjå også dýrehogg.

Gunnúv va' harmynnt'e, men 'an varte opréra.

harsk'e

sterk harme eller sinne (hjå person som har dette som fast eigenskap)

'An va' så harsk'e å vónd'e, Gamle-Kjètil.

harvlen

1. ustø til å gå
2. ikkje så nøyen
Sjå også havle. harvli og skjåmren.

1. Òlâv æ så harvlen at an kunna trú at 'an va' drukkjen.
2. Gunnår æ harvlen mæ det 'an gjèri.

hassen

vanskeleg lynne, snappsinna

Dei som æ hassne æ úhǿge å vèr' ihóp mæ.

hastig'e

1. oppfarande
2. utolmodig, ha dårleg tid

1. Ånund kunna vère så hastig'e av si at det va' úhǿgt.
2. Lýt du vèr' så hastig'e, kan du 'kji steivne a bil?

haukeriven

ugreitt kledd, ustelt, bustete på håret

Nò æ du plent haukeriven, Åni!

hausen

modig, tøff, uforferda

Bjúg va' hausen alt som líten. Uppistogsgútan merkje sikkå út ti' vère hausne.

hausklegt / haustleg
image

liknar på haust (kjøleg ver)

Rundt skúlestarten, midt i august, fèr'e det av å ti' ti' var' hausklegt.

hausttídd'e

bruka om ku som får kalv tidleg om hausten

I seinare tí'i ville bǿndan hav' kjýne hausttídde.

havgalen

havesjuke (glad i "det jordiske")

Rannei æ så havgalí, 'u vare alli fudd.

havsýnt

høgt fjell der ein trudde ein kunne sjå havet i klårt ver
Sjå også sýnt.

"Der ska' vèr' havsýnt på Havsås", sa Òlâv.

havǿr'e

person som vil ha så mykje som råd av alt

Ein som æ havǿr'e vare filli líka.

hegden

hag, hendig

'U va' så hegdí mæ alt 'u gjåri.

heievånd'e

fjellvand

Mikkjål æ heievånd'e, 'an kjenner vègjin som sí ègjí bukselomme.

heiiskleg

landskap som minner om heia

Der æ så heiiskleg 'pi Fjellgaró.

heilbrygda

uskadd (ikkje beinbrot)

Eg datt fælt i hoppbakkâ, men eg kåm heim'tt'e heilbrygda.

heilrend'e

heilstøypt (om sylv)

Stútesylv va' heilrendt å sterkt.

heilsklèg'e (H)

etter måten i god stand (td bil)

Denné gamli traktóren æ inkji plent vén'e, men 'an æ heilsklèg'e å gó'e.

heimegjår'e

heimelaga

Fjósrèkâ va' heimegjård, men 'u gjåre nyttâ sí.

heimekjær'e

heimkjær

Valldǿlan æ kjende for å vère heimekjære.

heimelèg'e (V)

heime (vert ikkje gradbøygt)

Æ du heimelèg'e i dag, så vi' eg kåme innom deg.

heimerend'e

støypt heime i sylvverkstad (td messing, tinn eller sylv)

Heimerende nappa vorte rende av sylvsméó. 

heimesmía
image

heimelaga smedarbeid; td munnharper

Denné hakjen æ heimesmía.

heimespunnen

heimelaga garn (oftast spunne av ull frå eigne sauer)

Heimespunni gån æ gróvt å sterkt.

heimevedden

heimkjær (held seg for det meste heime i huset sitt)

Haddvår æ så heimevedden, 'an sér 'an 'kji kå itt 'an ska' ti' naddværds.

heimevòven

heimelaga vevarbeid

Æ detta tjelli heimevòvi?

heimfús'e

ivrig etter å kome heim

Kjýrí va' så heimfús, ville allstǿtt tí'leg heim'tt'e.

heinen

hard (om personlegdom)

'An va' heinen bå' mæ sèg å mæ aire.

heiskleg

heieliknande

Der æ nòkå heiskleg i Fjellgaró.

heitbrend'e

stor brennverdi (gjeld helst småved av kvist)

Bjørk æ heitbrend'e vé'e.

hekseleg (H)

kvass og hard ordbruk

'U æ så hekseleg, Gýrí, allstǿtt så stygg i tòtæ!

héla

rima på marka
Sjå også héle.

Det va' héla då eg vakna i dag tí'leg.

heljeleg

veldig, kolossalt; forsterkande uttrykk

Det va' an heljeleg stór'e sekk'e 'an kåm drassandi mæ.

hella

handlingslamma, bunden

Kjýrí kan kåme ti' nær som helst, så eg æ plent hella.
hellebròten

når hesten hadde varig sårskade etter hellâ 

Hesten va' så hellebròten at eg kunna inkji hell' 'an.

hellesår'e

når hesten hadde sår etter hellâ

Det va' verre ti' var' hellesår'e dissom hestan gjinge mæ jinnhelle, for den va' nòkå tung.

helsig'e

sunn (om mat, drikke og levemåte)

Det ska' vèr' helsigt å drikke tran. Sòme ète brjósk, det ska' vèr' helsigt.

heltelèg'e

ser sjølvgod ut

Bjynn va' så heltelèg'e at sòme tótte det va' stúveleg.

hèlúvsklèg'e (V)

dum (og ser "dum" ut), dumdristig, brautande
Sjå også hèlúvi, hèlúvsklèg'e (H), hèlúvsklegt (V) og hèlúvsklegt (H).

'An gjåre nåkå hèlúvsklèg'e fakti, så mi stóge barre å lóge.

hèlúvsklèg'e (H)

dum, dumdristig, brautande
Sjå også hèlúvi, hèlúvsklèg'e (V), hèlúvsklegt (V) og hèlúvsklegt (H).

'An gjåre nåkå hèlúvsklèg'e fakti, så mi stóge barre å lóge.

hemlèg'e (H)

betre helse, betre økonomi osv

Mikkjel æ visst hemlèg'e no, men 'an hèv' havt enn stór'e oprasjón'e.

hendig'e

1. flink til å lage ting med hendene
2. greitt / lett å bruke
Sjå også greilèg'e (V), greileg (H), hǿg'e, tægeleg (H) og tægelèg'e (V).

1. Gjermund va' så hendig'e.
2. Dèt va' a hendig gogn.

hendt'e

nevenyttig

Òlâv æ så hendt'e, 'an steller alt som æ.

hengjehæra

bruka om person med skuldrar som skrånar nedover

Å vèr' hengjehæra var' inkji reikna for å vèr' vént.

hengjelèg'e

sjukleg

Blómerós stend'e så hengjelèg, å alli bít'e néd'í. Denna kåven æ så hengjelèg'e at det vare nóg alli kå an tvènili.

hengslelèg'e (V)

hengslete (bruka om lang og tunn person)

Itt an va' hengslelèg'e å oppi årí, trúdde fókk tídt at an va' sjúk'e.

hesplelèg'e (V)

1. tunn, mager
2. fer fort (og noko vilt)

1. Dótterí va' så hesplelèg, berrleggja å mæ an tunn'e kjól'e flagrandi kring seg.
2. Signe hèv' allstǿtt vòre så hesplelèg, 'u gjenge fórt, å arman svinge ti' adde kanta.

hest'galen

når merra er i brunst (vert berre bruka om merr)
Sjå også bíe.

Det va' a plage itt merran vår' hest'galne.

hevdelèg'e (V)

frisk og kvik (td etter sjukdom)

Torbjørg, som ha' vòr' sjúk a vike, kåm så hevdelèg å spúre om mi sille út på skjí.

hevjeleg (H)

kytande

'An stó så hevjeleg å kjýtte ko sterk'e 'an va'.

hevlelaus'e
image

utan handtak; mest bruka om kaffikoppar
Sjå også hèvili og hevlekopp'e.

"Barre hív dessa hevlelause koppan!", sa Margjit.

hími

blådis, uklår sikt, vert ikkje gradbøygt
Sjå også móe.

Det kan vèr' hími i godt veir.

himnfús'e

hemngjerrig

Torjús æ så himnfús'e, 'an tòler alli at det gjeng'e godt for aire.

himselèg'e (V)

person som er uhøvisk og ikkje er nøyen på korleis han fer fram eller talar
Sjå også hims, himsen, hims'e og himse.

'An va' så himselèg'e at adde la merkji ti' 'ó.

himsen

person som er uhøvisk / ikkje så nøyen på korleis ein fer fram eller talar
Sjå også hims, himselèg'e (V), hims'e og himse.

Dei himsne vekse vel âv sikkå nòkå av himselagjæ itt da vare vaksne, i allfall sòme.

hírelèg'e (V)

ser ut som det ikkje trivst

Kjýrí stó' så hírelèg, 'u vill' inkji drikke sutri.

híren

1. vantriven, utriven (td bruka om dyr og kornåker)
2. frostsam

1. Det æ så híri detti lisle lambi. Åkren vare híren itt det inkji kjæm'e regn fórt.
2. Lambi æ híri, det stend'e barre å deirar.

híssig'e

ivrig til å arbeide

Jón æ så híssig'e, 'an fær allstǿtt unda arbeii.


 


 

hjarteglad'e

svært glad, fylt av glede

Nò varte eg så hjarteglad'e; Såvi hèv' kåme ti' réttis.

hjartesnill'e

hjarteleg snill og god

Taddeiv va' så hjartesnilt a menneskjin!

hjelpandi

hjelpsam

Knút Hagâ va' allstǿtt så hjelpandi, å kåm jamt å hjelpte ti' i epl'onninn.

hoggsterk'e

sterk person som toler harde slag mot kroppen

Grundi va' an seig'e å hoggsterk'e kar'e.

hoggstǿ'e

bruka om personar som toler mykje slag mot kroppen

'An va' så hoggstǿ'e fysst 'an slóst, tóttest tòle ko det va'.

hókkelèg'e (V)

"heng ned som ein holk" (negativt ord om form på stakk)

Det æ 'kji vént itt stakkan æ hókkelège.

hoklen

ustø og sein (om ganglag)

Taddeiv hèv' vorte så hoklen på sí gamle dage.

hól'e

1. "vill" etter noko
2. ting som er uthola
3. utsvelt

1. Sòme kara æ hóle ette kvendi.
2. Kubbestǿlin æ som règel hóle unde sætæ.
3. Då 'an kåm inn'tt'e, va' 'an plent hól'e.

hólkjaka

holkinna

Itt an æ tannlaus'e, var' an hólkjaka å innmynnt'e.

hollig'e

fyldig kropp

Hesten 'ass Òlâv æ hollig'e å stór'e.

holljúvra

store jur hjå kyr og sauer

Gamle kjý vare jamt holljúvra å få store júv'leiva

hólsolten

skrubbsvolten

Æ an hólsolten, så vinn'e an inkji gange så langt.

hóløygd'e

augo sit langt inne (vert rekna for fint, om det ikkje er for mykje)
Sjå også kúløygd'e som er det motsette.

Jenta va' så hóløygd.

honett'e

nett i framferd, god til å kle seg fint (om kvinner)

Jórånd va' a honett jente.

honnjåg'e

hjørneskakk (td ein bygning eller ein hesteslede der alle fire hjørna skal ha rett vinkel, og diagonalane ikkje er like lange)
Somme seier: "hynnejåg'e".

Denne dynní æ så honnjåg at 'u passar mest'e inkji inn i karmen.

honnklaka

frose tvers igjennom; vert ikkje gradbøygt
Sjå også klaka.

Vatni i byttun va' honnklaka då det ha' stae úti om nóttí.

horveleg

passeleg, brukbart

Det gjekk så horveleg godt mæ arbeiæ i dag.

hottutt'e

tusten grasmark (uslått beitemark der sauene ikkje beiter)

Det va' vóndt å slå i dei hottutte grasvoddæ.

hòvegalen

1. forstyrra i hovudet av td støy
2. sinnsforvirra

1. Eg vare plent hòvegalen av desse håge spilingjinn dí!
2. Nils varte hòvegalen å måtte på Eik.

hóvtrong'e

innovervend hovvegg (på hest)

Gråren va' hóvtrong'e så det va' så fórt ti' at 'an varte halt'e fysst an skódd' 'an.

hugmykjen

tankefull, tungsindig

'U sat så hugmykjí innmæ sivâ, å studde andliti mót hondó.

hugål'e

1. hugheilt, trygt, utan tvil
2. ivrig etter

1. Detta kan du hugålt gjère!
2. Hæge va' så hugål ette å få tale mæ 'an Torgrím.

húkegjǿdd'e

Feit. Gjeld grisar som ikkje greier å stå på alle fire, men berre sit på baken (på huk)

Húkegjǿdde grísi æ inkji mykji være som slakt.

humlebrend'e

stukken av humle

D'æ 'kji jamt an vare humlebrend'e.

hundsk'e

hard, streng, hundsande

Sòme lærara kunna vèr' hundske i gåmó tí'.

hú'rusa

avskrapa hud; vert ikkje gradbøygt
Sjå også flette og rålíka.

Eg saga timr for 'an Gjermund i dag, åkåm leiesvein i klem, å varte hú'rusa.

hurvlutt'e

ru overflate
Sjå også hurvl'e og hurvle.

Di gamle bóri æ så hurvlutt'e at eg lýt pusse det mæ sandpapír. Der va' an hurvlutt'e ís'e på Øyræ i dag, så det va' vanskeleg å skjeisse.

húsarm'e

dårlege bygningar på ein gard

Denna garen æ så húsarm'e at an kan mest'e inkji bú der.

húsklèg'e (V)

husleg

Ånund stó' der så húsklèg'e, mæ fyreklæ å reidde eplegraut'e.

húsvidd'e

vere utan husrom for natta

Unde dei stóre stimnunn varte eg húsvidd'e, der va' inkji lédigt róm på turistheimæ.

hutren

frostsam

Eg æ helst'e hutren, eg hèv' inkji klædt meg godt nóg.

hyflèg'e (V)

høfleg

Gònil tikje at fókk hèr i dalæ æ 'kji så hyflège som dei som bú né'mæ kjysten.

hýkjeleg (H)

om person som unødvendig tidt set seg på huk for å kvile

Dei som våre hýkjeleg, vorte kansi reikna for helst'e dovne?

hyljutt'e

mange hyljar i ei elv

Der æ hyljutt'e i Opte i Finndalæ.

hynnen

1. irritert og virre med hovudet (storfe med horn)
2. snarsinna
Sjå også hynne.

1. Blómelí æ så hynní itt an vi' take sutrebyttâ âv 'enni.
2. Såvi va' så hynnen fysst 'an va' fudd'e.

hynnsk'e

1. person som er ilter, kvass, tverr, svarar vrangt
Sjå også hyrren.
2. dyr som er fæle til å bruke horna

1. Birgjit æ så hynnsk at det æ a skomm.
2. Blómerós æ au hynnsk.

hypjeleg (H)

ugreitt kledd, filleleg kledd, stakkane sit ikkje greitt
Sjå også hypje og hypjelèg'e.

Du kan 'kji gange sossa hypjeleg at kjørkjunn, eg lýt rétte på stakkan dí.

hypjelèg'e (V)

ugreitt kledd, filleleg kledd, stakkane sit ikkje greitt
Sjå også hypje og hypjeleg.

Du kan 'kji gange sossa hypjelèg at kjørkjunn, eg lýt rétte på stakkan dí.

hypjen

ustyrleg
Sjå også hypje, gamse og gamse si.

Kjètil æ hypjen å gamsar si fælt itt an æ drukkjen.

hyrpelèg'e (V)

vrongt eller surt andletsuttrykk

Lavrans va' så hyrpelèg'e då eg mǿtt' 'ó.

hyrpen

sur og gretten når ein svarar eller seier noko

Yngjebjør tóttest vère så hyrpí, men det va' kansi måten 'ennis å vère på.

hyrren

gretten, sinna, sur
Sjå også hynsk'e og hyrri.

Åslaug va' så hyrrí at eg reiste barre.

hyrrisklèg'e (V)

vondsleg

"Kví æ du så hyrrisklèg'e mæ sjúksònæ dí?", sa Svålaug.

hyrtig'e

tiltaksam, flink
Somme seier "hǿrtig'e"

Signe æ hyrtig å fær gjårt mykji.

hyrveleg (H)

omsynslaus

"Den som æ hyrveleg meine at aire sku tòle, men inkji an sjav'e", skrívar Knút Jónson Heddi.

hysjelèg'e (V)

bruka om kvinne som held det same korleis ho steller seg (i klede og framferd)

Hysjelège kvendi æ úvýrne mæ sjave si.

hyskeleg (H)

uanstendig (om kroppsføring hjå kvinne)

Inkji gakk sossa hyskeleg, 'er æ mange som glåpe på deg!

hývónd'e

dyr som brukar horna til å stange folk og andre dyr (mest bruka om kyr)
Sjå også hynne.

Kjýrí va' så hývónd, 'u jaga aire kjý ifrå si.

hægedagsklædd'e

helgedagskledd (i fine klede, men ikkje kyrkjekledd)
Sjå også hægdag'e og hægdagsklæi.

Du kan inkji gange hægedagsklædd'e i sǿkninn!

hækjen

lysten på

Gunnår va' hækjen ette pæninge.

hærd'e

tykkhåra

'An æ så vént hærd'e, Taddeiv.

hær'e

grei, hjelpsam

'U æ hær, Turí, 'u æ allstǿtt så hjelpandi.

hærutt'e

gråhåra, vert ikkje gradbøygt
Sjå også gråhærd'e

'An fèr'e ti' vare hærutt'e, men mykji hår hèv' 'an.

hætt

mykje om å gjere, viktig

"Det æ hætt om eitt auga" (ordtak). D'æ 'kji så hætt mæ det.

hæv'e

god, gild, dyktig, flink, populær

Ór'i "hæv'e" varte helst'e brúka om kara.

hǿg'e

grei, greitt, lageleg, noko ein treng Sjå også greilèg'e (V), greilèg'e (H), hendig'e, tægelèg'e (V), tægeleg (H), hǿgt, úhǿg'e og úhǿgt.

Det æ hǿgt vé'emaskjín, itt an steller si vé'en sjave.

hǿgvint'e

1. lettvint
2. lettdriven (om gard)

1. Det va' så hǿgvint vère mæ 'ó Gunnår fysst mi våre i skógjæ.
2. Det æ 'kji stór'e gar'e, men 'an æ hǿgvint'e.

hǿklen

1. person som ikkje får til skikkeleg det han vil
2. person som ikkje kan gå normalt
Sjå også kaklen.

1. D'æ leitt mæ 'ó Bóa, 'an æ tídt så hǿklen.
2. D'æ syndlegt så hǿklen Haddvår hèv' vorte mæ åró.

hǿr'e

herda (oftast bruka om jern)

Dei ljæne som æ for mykji hǿre æ alli góe.

hǿrelút'e

lut over herdane (same tyding som grúv'e)

Dei som våre hǿrelúte vurte jamt reikna for å vère sterke.

hǿrtig'e

kvik til å springe ærend, flink til å få arbeidet fort og lett unna

Svein æ 'kji lengji mæ det; han æ så hǿrtig'e.

hǿteleg (H)

om person som står og peikar og planlegg (men ikkje kjem skikkeleg i gong med det vedkomande skal gjere)

Den hǿteleg straumsen kåm si alli i gong mæ di 'an silli.

høylaus'e

vere tom for høy i løa

Det va' helst'e a stór skomm å vare høylaus'e om våri.

hågbýrd'e

høg kant på båt eller slede

Fysst an rór i håge bylgju kjenner an seg tryggare fysst båten æ hågbýrd'e.

håg'e

høg
Sjå også hågt.

Úrdalsnúten æ den hægsti núten i Sætisdalsheió.

hågfløygd'e

høgtflygande (om fuglar)

Itt fuglan æ hågfløygde, vare det vént veir. Fysst svòlâ va' hågfløygd, sluppe mi å hesje.

håghalsa

høghalsa

D'æ godt mæ håghalsa genser, no som det æ så kaldt.

håghæla

høghæla (om kvinnesko)

Håghæla skó æ nóg inkji godt for ryggjen. Om kareskó seie mi inkji at da æ håghæla, men at da hav' håg'e hæl'e.

hågmjåkka

mjølkar mykje 

Blómerós va' så hågmjåkka, 'u mókka a fudd bytte ti' måls.

hågmælt'e

høgmælt

Espetveitan våre så hågmælte, å da lute vel tale sò hågt si' da búdde innmæ a å?

hågrausta

høg røyst

An lýt vèr' hågrausta itt an ska høyrast av lengdom, å i mótvind'e.

hågvad'e

djupt vatn der ein vassar over ei elv

"Om néttan hèv' eg så vónde drauma eg tikj' eg rór i så stríe strauma. Ko trú det æ for slags fyrebód d'æ allstǿtt hågvadt dèr èg lýt ró" (stev).

hågvaksen

høg av vekst

Gråmannen va' inkji hågvaksen

hågvard'e

1. person som er "stor på det", sjølvbyrg
2. vanskeleg framkomeleg terreng.

1. Den gamli lésmannen va' hågvard'e.
2. Der æ hågvardt å úkjǿmt 'å úrelénæ.

hål'e

1. glatt, sleip
2. sterk, sprek
Sjå også svikhålt og hålkji.

1. Det va' hålt i túnæ i dag tí'leg. Fiskjen æ hål'e å vanskelèg'e å halde i hondó.
2. Ori "hål'e" var' helst'e brúka om kara å hesta.

hå'lèg'e

svivyrdsleg, uforskamma

Bjørgúv va' så hå'lèg'e om æ Svålaug.

håmgjèven

buskap som berre har fått halm (dei vert då tunne og tuskelège)

Kjýne æ tunne, da æ så håmgjevne, at da daue vel snart.

håmtjurr'e

halmen er turr men ikkje kornet (om korn på staur)

Konni æ livemåten, så det hjelper 'kji om konnbondí æ håmtjurre.

håmutt'e

halmete

Eg ha' lègje i håmstâa, så vallmålsbuksun våre håmutte då eg kåm út'tt'e.

hås'e

hås, vanskeleg å tale klårt

"Tenk at èg å Åse finge muse", fortålde Håse-Knút, då han å kåna fóre ti' vare gamle å dauve.

håvdau'e

halvdaud 

Saui som stande skorfaste kunn' vère håvdaue av tosti.

håv'e

halv

Åni laut sitje etti den seisti håvi tímen. Pælen æ 'kji kå håv'e!
Detta veit eg nå, om eg hèv' barre a håvt hòvúd!

håvfaren

halvvegs

Då mi kóme ti' Håvfarssteinæ, va' túren håvfaren.

håvfudd'e

1. halvfull
2. litt berusa

1. Kjørkjâ va' håvfudd ti' messe i gjår.
2. Lars va' håvfudd'e då 'an kåm på festen i gjår.

håvgalen

"halvgal"

Mannen bar seg som 'an va' håvgalen.

håvgjår'e

halvgjort, halvferdig

"Detta arbei'i æ 'kji kå håvgjårt!", sa Tòróv.

håvheilagt

tredjedagane i jola, påska og pinsa

Itt d'æ håvheilagt vare det inkji ti' at an gjère nåkå stǿri.

håvli'en

halvgått

Vetren æ håvli'en Kjynnemess, 2. fibruar.

håvmjørkt

halvmørkt, skumring

Mi kóme heim'tt'e då det va' håvmjørkt.

håvnaga

halvt oppeten, halvt avgnaga

Bjóren ha' inkji stývt trétti, så det stó' der håvnaga.

håvnept'e

bretta i to (td flatbraudleiv)

Brausleiva æ håvnepte.

håvórdig'e

ymte om, vil ikkje seie rett ut

Tjógjei va' så håvórdig'e at eg tenkte der måtte vère nåkå gali.

håvtóm'e

halvtom

Lǿun våre håvtóme kjynnemessbil.

håvvaksen

halvt vaksen

Taddeiv va' 'kji håvvaksen førr'ell 'an laut út å téne.

håvvidd'e

"halvvill" (ofte bruka om sauer som er svært skjerre)

Sauin kunne vèr' håvvidde om hausti.

håvvitug'e

"halvgalen"

Tarjei æ barre reikna for å vèr' håvvitug'e fysst 'an kjøyrer skóter på heiinn.

håvvóren

usikker

Torbjør va' så håvvórí, 'u visste 'kji ko 'u villi.

íbråen

1. smø̀r som er så blautt at det har bråna eller halvsmelta
2. oppjaga, sveitt etter hardt strev, raud i andletet

1. Det va' slig hiti ette heiinn at smø̀ri mi ha' mæ va' íbråi.
2. Åsmund va' så íbråen då 'an kåm i mål i Síredal, 'an ha' gjengje Sæsilåmí.

íbugjen

krokete (om tre)

Denna furâ æ så íbugjí at an kan inkji brúke 'æ ti' anna 'ell vé'e.

iddandi

oppøst og "skarp" (om oppførsel)

'U kunna vare iddandi itt 'u varte mótsagd.

iddi

ille
Sjå også vóndt, vestne, vónde og adverbet iddi.

Det va' a iddi veir i gjår.

igdebròten

giktbroten, krokete

Aslag æ igdebròten, 'an gjeng'e mæ tvæ krykkju.

íhól'e

1. svolten
2. tom innvendig; t.d. eit rote tre
3. konveks

1. Eg æ så solten at eg æ plent íhól'e.
2. Den furâ æ íhól.
3. "Det nyttar inkji mæ íhóle brillu itt an æ nérsýnt'e", sa Såvi.

ihópfata

samansett på ein dårleg måte

Kvilten min æ så ihópfata, eg veit 'kji ko lengji 'an kan brúkast. 

ihópkåmen

velbygd (om kroppsform)

Òlâv va' fǿr'e å godt ihópkåmen.

ihópskara

ihoplafta (om taksperrer)

Raptan våre ihópskara.

iklen

kranglete

'An varte tídt iklen itt 'an va' drukkjen.

iletrisk'e
image

elektrisk

Ånund hèv' lært seg å spile på iletrisk'e gitar'e.

illherveleg (H)

ustelt, uflidd
Sjå også illhervelèg'e (V).

Eg såg enn illherveleg mann'e ned'å kaféæ.

illhervelèg'e (V)

person / ting som er ustelt, svært stygg
Sjå også illherveleg (H).

'An såg illhervelèg'e út ette' å hav' lègje trjå viku inni heiinn. 'An ha' dotte å slègje seg å rive sunde klæí, å såg illhervelèg'e út.

illraud'e

eldraud

Mi vurte plent illraude ette å have vòre úti i sólinn heile dagjen.

illsklèg'e (V)

oppjaga og vondsleg andletsuttrykk
Sjå også illskleg (H).

Bjørgúv va' så illsklèg'e at mi vorte mest'e ræde.

illsklèg'e (H)

person med "oppjaga" andletsuttrykk
Sjå også illsklèg'e (V).

Tarjei æ jamt så illsklèg'e.

illsúr'e

svært sur (td om mjølk om sommaren i eldre tid)

Den mjåkkjí da' ha' heimi fysst kjýne våre 'å støylæ, va' illsúr fysst det lei' 'å sommåri.

ílògandi

1. glødande
2. brennande med store flammer

1. Jinni lýt vare mest'e ílògandi fysst an vi' smíe.
2. Båli brenn'e ílògandi.

ílǿgd'e (H)

andløgd, på gensa til å le

Eg varte så ílǿgd'e då eg såg 'an Aslag i rósa stuttbuksu.

imnelèg'e (V)

lovande

Sigríd æ slig a imnelegt bån.

inkjiskleg (H)

ynkeleg, lite verdt

Detta æ så inkjiskleg, d'æ alli verdt nòkå ting.

innbeitt'e

innbarka, sterkt interessert

Bjynn va' innbeitt'e mæ gåmålt, så 'an visste så mykji. 

innfeit'e

dyr som har mykje feitt kring innvolane 

Dei stuttróva sauin æ innfeite.

innfǿtt'e

bruka om personar som går med fotblada mot kvarandre

Hæge æ så innfǿtt, men 'u veks'e det vel av si itt 'u var' stǿri.

inngjengjen

inngått, tilpassa

Nò æ skóne góe å gange mæ si da æ inngjengne.

innhól'e

gjerug, får aldri nok av mat o.l.

Jón sa 'an va' plent innhól'e, 'an ha' gløymt nystunn sí, så 'an ha' alli ète heile dagjen.

innimugga

1. ha nok av alt
2. samle seg mange ting for å ha det for seg sjølv
Somme seier "innmugga".

1. Nikelos æ inkji létt'e å gjève gåvu ti', 'an æ plent innimugga!
2. Tårål æ innimugga.

innirúa

mykje påkledd med tykke jakker o.l. på seg

Ska' 'an i høyskóg, æ det godt å vère innirúa.

innmugga

ha nok av alle slag, ha store mengder på lager

Tussejentun sille vèr' innmugga mæ sylv.

innmynnt'e

person med smale og tunne lepper (og har hake som stikk langt fram)

Den jenta va' innmynnt. Misser an tennan, var' an innmynnt'e.

innsnara

fastsurra

Det va' kalleg ko innsnara fiskan våre i nètæ.

innsukkjen

innskrumpa

Det va' kallegt di innsukkjí kjýrí va' i svongó.

innvedden

bruka om person som mest berre held seg heime
Somme seier "innivedden".
Sjå også innvedde.

Jón va' så innvedden at det va' mange som alli ha' sétt 'an på år å dage.

innvónd'e

bere på eit konstant sinne innvendig (utan å vise det direkte)

Gjermund tóttest vère innvónd'e heile lívi.

ínǿr'e

spreie seg, utvikle seg (td ein idé eller materielle ting)

Der varte mange ínǿr'e hít 'å Hòvæ, då nokle ha' fengje sikkå skóter.

írund'e

avrunda (td egga på ei øks, eikje)

Denne øksí æ så írunda at an snautt kan brúke 'æ ti' hogge ís'e mæ.

ísmílen

person som smiler over heile andletet, vert ikkje gradbøygt

Det æ gó'slegt sjå 'an Niklos, 'an æ så ísmílen.
Åslaug kåm så ísmílí inn'tt'e.

issa

rastlaus, svært uroleg

'An sprang som 'an va' issa.

íug'e

flittig, verksam

Ingjer æ allstǿtt så íug, kò 'u gjèri.

ivefudd'e

overstadig berusa

'An låg ivefudd'e i vègveitunn.

ivegjèven

oppgitt
Sjå også ivesigjèven.

"Nò hèv' Tårål handla skóter att'e, eg æ plent ivegjèví!", sa Gró.

ivegongs

uvanleg, overlag (td stort), grenselaust ; vert ikkje gradbøygt
Sjå også adverbet ivegongs.

'U va' så ivegongs ti' pynte seg. Det lýt allstǿtt vère nåkå ivegongs mæ 'enni Svålaug.

ivekvílt

når ein slåtteteig vart slegen kvart tredje år

Va' slåttâ langt inn'å heiinn, trefte det at da slóge sjellnare, så det varte ivekvílt.

ivesigjèven

vere overgjeven over noko
Sjå også ivegjèven.

Vilborg va' så ivesigjèví då 'u ha' fengje flekkji på stakkan sí, syttendi mai.

iveskjýa

overskya; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader

Metrológan ha' meldt sól i heile dag, men iveskjýa varte det líkevæl.

ivestaen

overstått

Nò æ líkfærdí ivestaí.

ivetròta

overtrøytt

Dreng ha' leita ette saui heile dagjen, å va' plent ivetròta då 'an kåm heim'tt'e om kveldi.

ivetrúisk'e

overtruisk

Eg æ inkji ivetrúisk'e, men eg såg nåkå rart i gjerkveld...

ivifǿd'e

ver i tredje leveåret

Mi hav' tvei veiri, den eini æ ivifǿd'e å den hin æ an rísbít'e.

jalt'e

1. halte, verkje, ha vondt for å gå
2. ufruktbar kvinne
Somme seier "jolt'e"

1. 'U va' så jolt. 'An hèv' vorte så jalt'e i det seiste.
2. Det varte sagt at 'u va' jolt.

jamdig'e

like tykk i båe endane

Skakestokkjen æ jamdig'e.

jamgåmål'e

jamgammal; vert ikkje gradbøygt

Èg å fai din æ jamgamle.

jamn'e

jamn

Slåtten "Tussebrúrfærí" ska' inkji spilast mæ jomn takt, meinte Andrés.

jamsís

jamsides
Sjå også adverbet jamsís.

Dómaran trekkje for jamsís né'slag.

jamtramma

fylt til randa

Tunnâ æ jamtramma mæ konn.

jara

gravlagd

"Så mange hundre som hèr æ jara..."(stevline)

jarfast'e

jordfast stein, synleg eller dekka, og så stor og tung at han ikkje let seg rikke

D'æ leitt mæ mange jarfaste steina dèr an ska' plǿgje.

jarlèg'e (V)

overraska, forstøkt, ser redd ut
Somme seier "jarelèg'e".
Sjå også jarlèg'e (H).

Taddeiv va' jarlèg'e; 'an måtte hav' opplivt nåkå kallegt.

jarlèg'e (H)

overraska, forstøkt, ser redd ut
Sjå også jarlèg'e (V).

Ungan' kóme så jarlège heim'tt'ó' skógjæ, da trúdde da ha' høyrt bjynnen.

jarta

djerv, uredd; vert ikkje gradbøygt

Torgrím æ så jarta, 'an tikjest alli vèr' ræd'e nòkå ting.

jaselèg'e (V)

ser redd ut

Svein æ jaselèg'e å sjå ti', men hausen kan 'an vère.

jasen

redd

Òsóv æ så jasen av si; vaksen kar'e, å så vère rædd'e mýsan!

jeireflåd'e

ujamt i kantane (om td vadmål etter stamping)

Då eg fekk att'e vallmålsvèven min ette at 'an va' stampa, va' det så leidt, 'an va' nòkå jeireflåd'e.

jinídig'e

1. gjerrig, svært påhalden med pengar, gniken
2. arbeidsam, energisk

1. Det æ 'kji rart at han hèv' mykji pæninge i bankjæ, han som æ sò jinídig'e.
Sjå også passig'e og nadig'e.
2. Knút va' jinídig'e ti' arbeie.

jinna

usmak i kasserolle (metallsmak)

Fysst an kasli ha' stae lengji, kunna 'an var' jinna.

jinnsk'e

sterk og likar å vise styrkjen sin

D'æ helst'e karan som have órd for å vèr' jinnske.

jinnsklèg'e (V)

sjå sterkleg og velbygd ut

Det vare nóg an gó'e arbei'skar'e av 'ó Bjynn, sò jinnsklèg'e som 'an sér út!

jinnspengd'e

forsterka med jern

Denne kjistâ æ bå' útskòrí å jinnspengd.

jòkandi

svært 

Detti va' jòkandi kaldt vatn, så an må inkji slòke det í seg for fórt.

jòkekald'e

svært kaldt (td drikkevatn, isblanda vatn, kald vind)

Jòkekaldt vatn ska' an helst'e inkji drikke. Då mi kóme oppå Stavedalsbròti, vorte mi mǿtte av a jòkekold austyrje. Eg varte jòkekold då eg såg da fóre ísen mæ same 'an ha' lagt.

jòkelaupa

tilfrosen overflate (når regn / fuktig luft har frose til ei ishinne på marka)
Sjå også jòkelaupe.

Undekjǿlt regn gjère at eikvort vare jòkelaupa.

joklen

full av tennar (jokl)

Stokka som æ joklne kan an inkji sage ti' matrial'e.

joklevé'a

sprø og hard ved (tennar)
Sjå også joklevé'e.

Stokkjen æ joklevé'a, å inkji brúkandi ti' anna 'ell vé'e.

jóleleg

snø på trea og på bakken

'Er æ jóleleg i dag, men i morgó hav' da meldt tøyr'e.

jórdarm'e

dårleg i hevd (om jord)

Garen æ så jórdarm'e at det vare fillí avling i år.

jórdmjørkt (H)

når det er grått i veret om vinteren, og ein ikkje ser konturane i landskapet; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også snjómørkt (V).

Det va' så jórdmjørkt at det va' vóndt å sjå kòr an kjøyri.

jórdvendt'e

person som ser ned i bakken når han går, vert ikkje gradbøygt

Tryggvi sa at den fremminde jenta va' så jórdvendt.

jugelèg'e (V)

sportsleg

Denna nýi bílen du hèv' kaupt di sér så jugelèg'e út! Såmund va' så jugelèg'e då 'an kåm på dei nýe sykkelæ sí.

jåg'e

skakk, vridd

Itt bórdí hav' slègje sikkå æ da jåge.

jållt'e

halt og dårleg til beins (om hest)

Hesten min æ så jållt'e at eg trúr eg lýt slakt' 'an.

jåsten

1. trekkfullt, t.d. i eit hus der vinden kan blåse igjennom.
2. vindtrekk ute
Sjå også jåsti.

1. Dèt va' det jåstnaste hús eg hèv' vòre í. Sjúr låg på dei jåstne trandó om nóttí.
2. Det va' helste jåsti på Heddefjødd i dag.

kaffégalen

kaffitørst

Unde kríæ våre fókk jamt bådi kaffégalne å tóbakksgalne.

kaklen

person som ikkje får skikkeleg til det han vil
Sjå også kakle, kakl og hǿklen.

Tarjei va' sérs kaklen fysst 'an sille brúke iletrisk verktøy.

kakselèg'e (V)

1. skøyar, "spesiell" (ikkje negativt)
2. svært uvanleg kledd

1. Haddvår æ så kakselèg'e, 'an finn'e allstǿtt på nåkå lǿglegt ell' rart.
2. Eirik æ så kakselèg'e, 'an gjeng'e i dress'e itt 'an æ âv å handlar.

kaksen

løyen, morosam person
Sjå også lǿgleg (H) og lǿglèg'e (V).

Tarjei æ kaksen å gama vèr' ihóp mæ.

kald'e

kald
Sjå også kald'e nedd'e.

"Eg æ så kold 'å hondó!", sa Yngjebjør. Eg æ ræd'e at det vare enn kald'e vetr'e i år.

kaldgríni

kaldt og noko trekk (svir i andletet; vert ikkje bøygt)
Sjå også kaldgrine.

Kaldgríni å snjómørkt på heiinn æ inkji líkandi.

kaldgrusti

kaldt og noko vind, vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader

Det æ godt an skjerv'e kring halsen itt det æ kaldgrusti.

kaldsklèg'e

kaldsleg (td om ein verestad eller om skinnseter i ein kald bil)

Denne búí æ så kaldsklèg, 'er æ líti mòsi etti i súó.

kallèg'e (V)

skummel, stygg (forsterkande ord)
Sjå også adjektivet kalleg (H), og adverbet kalleg (V).

Åni æ kallèg'e itt 'an æ fudd'e. Hommfjødd æ kalleg bratt.
kallèg'e (H)

skummel, stygg
Sjå også kallèg'e (V), og adverbet kalleg (H).

Denné bakkjen æ kallèg'e å hoppe í; sypti æ for hågt.

kallrausta

røyst som ber godt, høyrest godt blant fleire som talar samtidig
Sjå også kvedd'e.

I Espetveit va' der mange kallrausta kara.

kangselèg'e (V)

uroleg med hovudet ("kastar på seg" på ein ugrei måte og vrir og bøygjer på hovudet til alle kantar)

Den mannen hèv' a kangselegt lag, 'an vare lagd'e merkji ti'.

kappfús'e

vere glad i å kappast / tevle
Sjå også kappast.

Jø̀rund æ kappfús'e, å líkar best'e å kappspringe.

karsklèg'e (V)

karsleg (også bruka om maskulin kvinne)

Knút stó så karsklèg'e i dei nýe masjónsklæó.

kasen

1. trøytt, tom for krefter; vert ikkje gradbøygt
2. Fisk som vert liggjande daud i vatnet i fleire timar, vil kasne. Beina losnar frå kjøtet, dersom ein klemmer når ein reinskar fisken. Vert ikkje gradbøygt.
Sjå også kasne.

1. Nò æ eg så tròta å solten at eg æ plent kasen. 2. Det æ sòme som inkji vi' have kasen fisk'e.

kaunsår'e

svært øm

Anne va' plent kaunsår då 'u ha' lègje allfor lengji å sóla seg.

kavtròta

svært trøytt, vert ikkje gradbøygt
Sjå også blindtròta (V), tròta og tròte.

Eg hèv' saga vé'e i heile dag, så nò æ eg kavtròta.

kjafselèg'e (V)

1. liten og veik person med lite kraft og makt
2. ustelt, oppfiltra
Sjå også tafselèg'e.

1. Gýró æ kjafselèg, å fær líti gjårt.
2. Ruggâ æ så kjafselèg nò, eg lýt snart být' 'æ út.

kjafsen

oppsaksa, opphakka, tilsaksa, tilhakka

Stríetapéti æ så kjafsi nò, si' pusi hèv' kvesst klǿne sí dèr i mange år.

kjakkjen

person som er masete / fæl til å klage
Sjå også kjakke.

Èlí va' så kjakkjí at eg líkar inkji å vère i hóp æ. 'An æ så kjakkjen å úlílèg'e.

kjatren

prate utan stans, mase

Små unga æ tídt kjatrne; da lære sikkå ti' tale.

kjaven

om person som talar så mykje slik at det vert irriterande (helst bruka om born)
Sjå også kjave.

Bóa æ så kjaven at dei hí bonní vare oppleide.

kjeik'e

1. person som er noko meir enn rak i ryggen
2. person som vil vise seg / er stolt
Sjå også svær'e.

1. 'An va' sjúk'e a vike, men nò gjeng'e 'an líke kjeik'e. Ein som æ kjeik'e, sér sjellnare né' i grúsi 'ell ein som æ kruppen.
2. 'An gjekk der så kjeik'e. 'An kåm att'e líke kjeik'e.

kjeiknasa

oppstopparnase, vert ikkje gradbøygt

Den gúten va' kjeiknasa.

kjennespak'e

flink til å kjenne att folk

Det æ 'kji adde som æ så kjennespak'e. Det æ iv'alt så kjennespòk æ.

kjennsklèg'e (V)

lett attkjenneleg
Sjå også adjektivet kjennskleg og adverbet kjennskleg.

Eg hèv' 'kji sétt 'an på trædev år, men 'an va' kjennsklèg'e, endå så gåmål'e 'an hèv' vorti.

kjennsklèg'e (H)

lett å kjenne att 
Sjå også kjennsklèg'e (V) og adverbet kjennskleg.

Den songji va' kjennsklèg, eg hèv' høyrt 'æ mange vendu fyrr'e.

kjeppsta'e

bruka om hest som er tung og vanskeleg å tøyme
Sjå også kjeppstrí'e.

Det va' vóndt å tøyme itt hesten va' kjeppsta'e.

kjeppstrí'e

bruka om "stri" hest som dreg deg av garde sjølv om du prøvar å stanse hesten med taumane
Somme seier "kjeppsterk'e"
Sjå også kjeppsta'e.

Borkjen va' kjeppstrí'e å tung'e å tøyme.

kjepteleg (H)

ugrei språkbruk

Tar du allstǿtt vère sossa kjepteleg, Margjitt?

kjéreleg (H)

koseleg, blid, smilande
Sjå også kjérelèg'e (V) og kjère si.

Det æ gama å vère i hóp kjéreleg fókk.

kjérelèg'e (V)

koseleg, blid, smilande
Sjå også kjéreleg (H) og kjère si.

Lisle-Knút æ allstǿtt så kjérelèg'e.

kjilelèg'e (V)

straumlineforma (td fisk, fly og bil med liten luftmotstand)

Ópel Calíbra va' kansi den kjilelègasti bílen rundt nittenhundråníttí.

kjíletennt'e

bruka om dreneringsgrøft (sugegrøft) med naturstein lagd som eit møne

I kjíletennte veitu sette an steinan opp som a mǿni.

kjinksen

kastande med hovudet (om folk og hest)

Borkjen va' kjinksen då 'an kåm inn i stadden å venta på høy, ette an har'e arbei'sdag'e.

kjislen

kilen
Sjå også kjislug'e og kjisle.

Inkji kjisl meg, eg æ så kjislen!

kjislug'e

kilen
Sjå også kjislen og kjisle.

Gró va' så kjislug unde fótó.

kjótkruppen

bruka om ljå som er bøygd inn mot kjótet

Ljæne mòge inkji vère for kjótkruppne.

kjúrelaus'e

omsynslaus, vørdlaus; vert ikkje gradbøygt
Somme seier "gjúrelaus'e".

'An va' så kjúrelaus'e ti' danse å riste seg (Gamalt or Setesdal)

kjýlen

stort spenn (i ski og meiar)

Heimelaga skjí som æ kjýlne vi' létt grave seg néd i snjóren.

kjympen

kjempar imot, vil ikkje lyde, ugrei, person som vil krangle og slåast.
Sjå også kjympe seg.

'An va så fudd'e å kjympen at mi laut vère tvei for å få 'an út.

kjyrkjegjengd'e

ha fine nok klede til å gå til kyrkje

Eg hèv' 'kji aila klæi, så det æ såvídt eg æ kjyrkjegjengd'e.

kjækteleg (H)

bortskjemd

Bjynn æ så kjækteleg a bån.

kjǿmt

lett tilgjengeleg, greitt framkomeleg
Sjå også ukjǿmt.

Der æ kjǿmt å greitt å gange 'å Strondelénæ.

kjørkjeklædd'e

kyrkjekledd (i finstasen)

Itt kvendí våre kjørkjeklædde, ha' da kjørkjetjell 'ell kjørkjetæpi.

kjådd'e

sliten, velbruka

Torjús gjekk allstǿtt mæ dei kjådde lúsetrøyunn sí.

klabben

klønete, ha dårleg handlag

Lidvår æ så klabben, 'an fær mest'e alli ti' å slå ihóp grindan.

klaka

frosen 
Sjå også klakji, klake og honnklaka.

"Bensíni hèv' klaka i bílæ mí, så eg fær alli starte!, sa Knút. 'An stó' der plent som 'an va' klaka.

klamren

1. vanskeleg framkomeleg terreng
2. problem med å få ete

1. Der æ klamri å kåme forbí Klomrí. 'Å Úrelénæ æ så klamri å kåme fram.
2. Hesten æ så klamren ti' ète.

klappa

tverrliggjande stokkar over ei myr (til å gå eller køyre på)

D'æ klappa ette mýrinn, så då gange hestan trygt.

klar'e

overtrøytt

Eg  æ så tròta, eg æ mest'e klar'e.

klassen

griseleg
Sjå også klass og klasse.

Eg lýt två meg, eg æ så klassí 'å hondó.

klauvhalt'e

dyr som haltar utan å ha synleg skade på foten (vert ikkje gradbøygt)

Itt dýrí våre sårfǿtte, kunna da vare klauvhalte.

klavedrègjen

klave som ein dreg over stokken (truleg av jern; så stokken skal ha same form i heile lengda)

Stokkan i loptæ æ bå' magetægde å klavedregne.

kledren

usmak på mjølkeprodukt; kan også vere klebrig eller seigt

Osten va' 'kji gó'e, 'an va' kledren. Eg tótte mjåkkjí va' kledrí.

kleimen

rå luft, skodde (som legg seg på hud og klede)

'Er va' kleimi i gjårmorgó.

kleissen

seig, klissete

Karamella æ kleisne.

klekk'e

1. grornæm jord
2. ikkje utvakse gras som er vanskeleg eller seigt å turke (og vanskeleg å slå)
3. sprø, ung (td rabarbra)

1. "Sò klekk a jórd gjèv'e gó' grǿe".
2. Det klekke grasi æ næringsríkt for búskapen.
3. Rabarbrai æ klekk'e fyre jónsok.

klensen

klengete

Såvi va' så klensen at det va' a plage treff' 'an.

klóklèg'e (V)

bruka om born eller ungdom som ser ut til å verte klok eller ter seg klokt

Jentâ såg så klóklèg út.

klòven

kløyvd, delt

Steinen æ klòven, så det vare tvæ greie flatu å múre mæ.

kludren

uhag, lite flink med hendene

Den mei kludrni av brǿó måtte da allstǿtt passe på så 'an inkji skamfǿre seg.

klukk'e

rugeferdig høne

An kan høyre på kaklingjinn fysst hǿnâ æ klukk.

klumren

1. dårleg handlag
2. vanskeleg arbeidsoperasjon

1. Gunnår va' så klumren, 'an fekk 'kji ti' nåkå.
2. Detti arbei'i æ så klumri, eg fær alli løyse desse tvei skrúvan.

klundreleg (H)

dårleg handlag i arbeid

Æ an klundreleg, kan an øy'leggje mange góe imni.

klæeprýd'e

bruka om personar som ser pynta ut mest same kva slags klede vedkomande nyttar

'An va' sérs klæeprýd'e.

knabbe

mest fullgod, vanleg god, vanleg dyktig (mest bruka om halvvaksne karar)
Sjå også knabbi.

No have mi gjårt a knabbe dagsverk. Nò æ Bóa knabbe kar'e!

knarren

vanskeleg, ugrei

Det va' dèt mæ 'ó Tarkjell at 'an va' sò vrong'e å knarren mæ kånâ, jamt ha' 'an eitt å make seg mæ.

knedden

1. greileg skapt og kledd (om gut eller jente)
2. spenstig

1. 'U va' kneddí å vént klædd, Kristí.
2. "Knedden" varte helst'e brúka om kara som inkji våre så stóre, men sterrne å sterke.

kneltren

mest vaksen; bruka om unge og sterke gutar

Jø̀rund va' sérs kneltren då 'an va' i konformasjónsaldræ.

knerren

sterk og spenstig (bruka om person som er sterkare enn ein kunne tru; bruka om helst liten person)

Dei tvei pøykan æ knerrne ti' arbeie.

knerrhava

bruka om ein mei i slede og andre køyredoningar som er for skarpt bøygd

An knerrhava slé'i æ tung'e drage for hesten.

knikjen

gjerrig

Dei tvei brǿan æ så knikne, da tikjest plent tvítære.

knípeleg (H)

1. gjerug person som gjev så lite som råd for det ein kjøper (og prøvar å få så mykje som råd for det ein sel)
2. "samanklemd" kroppsbygnad

1. Knípeleg fókk æ det inkji gama å selje ti', ell' kaupe av.
2. Jón æ helst'e knípeleg, å di va' fair 'ass au.

kniskjen

sprøtt og tunt

Nýbaka brau æ kniskji å godt.

knuldren

ujamn, uslett (td "kuler" på tre eller stein)

Mýhankan hav' vòre så fæle at eg æ plent knuldren ette ryggjæ.

knuldrutt'e

ujamn, uslett (td "kuler" på tre eller stein)

Sòme gamle furu æ plent knuldrutte.

knusstjurr'e

turt som knusk
Sjå også njósk.

Høytti va' knusstjurrt då regni kåm. Høytti æ plent knusstjurrt nò, så det æ på tí'i å høye.

knǿs'e

person som er "fin på det" / "stor på det"
Sjå også knǿsen.

Fúten va' så knǿs'e at Eidsvolls-mannen Òlav Tveitinn varte vónd'e på 'an.

knǿsen

person som er fin på det / stor på det
Sjå også knǿs'e.

Tóne va så knǿsí på det, alt laut vère ivelags.

knǿteleg (H)

jålete, flink til å snakke og stikke seg fram

Åni va' knǿteleg, å di varte inkji tólt av mange fyrr' i tí'inn. 

knǿtelèg'e (V)

elegant kledd

Gýró va' allstǿtt knǿtelèg fysst 'u va' út'å vangji.

koddeleg (H)

rundt person i andlet og kropp
Sjå også kodde, nubbelèg'e og koddelêge (V).

"Da æ koddeleg mest'e adde i dei ættinn", sa Herjús.

koddelèg'e (V)

tjukk (og dermed frisk og i godt humør; vanleg oppfatning i eldre tid)

Gunne æ så koddelèg å fornǿgd allstǿtt. Kåven æ rund'e å koddelèg'e.

kollblår'e

mørkeblå (mest mot svart; på hud eller negler, td etter slagskade eller ormehogg)

Den eini naglen min æ kollblår'e, eg hǿvde 'kji spíkeren.

kollsvårt'e

kolsvart

Ungan våre plent kollsvårte i anlitó då da ha róta i eisunn.

kòlslòkjen

heilt sløkt (om eld)

Der æ 'kji ellsmøyr agong, så nò æ det plent kòlslòkji.

konnviss'e

god årviss kornåker

Sòme åkra æ mei' konnvisse 'ell aire. Åkren Fossåkr æ så konnviss'e.

konstig'e

1. flink, kunstnarleg
Sjå også hag'e, bikundeleg (H) og bikundelèg'e (V).
2. unaturleg, uekte (H)
Sjå også konst og konstigt.

1. Gunne tikjest kåme av mæ alt, 'u æ så konstig å bikundelèg.
2. Dessa blóman sjå så konstige út, da æ nøydde ti' vère av plastikk.

korplutt'e

1. flekkut, ru, hard; bruka om t.d. hud
2. mønster i handarbeid

1. Bóa varte korplutt'e ette det 'an ha' havt vasskoppa.
2. Eg held'e på mæ a korplutt'e spit nò.

korrjǿs'e

1. frekk, ufordrageleg, rett før ein vert sinna
2. overivrig etter å kome i gang med noko
Sjå også gjæs'e.

1. Dèt va' an korrjǿs'e ungji. Da kóme så korrjǿse.
2. Jón kåm så korrjǿs'e å sa at 'an ville have detti mǿterómi ei gong.

kosttròten

matlaus

"Eg æ kosttròten nò", sa Jón.

kóvaukjen (H)

smalne av mot eine enden, "gulrotform"
Sjå også kóvòkjen (V).

Stavan i a kodde æ nòkå kóvaukne.

kóvelèg'e (V)

"innestengt og trykkjande" (kjensle av td å vere stengd inne i eit lite rom)

Sòme av dei gamle stògó våre låge å kóvelège.

kóvòkjen (V)

smalne av mot eine enden, "gulrotform"
Sjå også kóvaukjen (H), teppe og rótspríkjen.

Stokkjen va' så rótspríkjen å kóvòkjen, at der va' inkji så mykji kubikk som an kunna trú. Stavan i a kodde æ nòkå kóvokne.

krabbeleg (H)

ein bestemt hest eller mann med medels kraft i

'An æ krabbeleg ennå, Brúnen.

krâdd'e

folk eller dyr som står tett i tett
Sjå også kra seg.

Fuglan stóge krâdde på tilefóntræó.

kramm'e

kram (td snø)

Fonní æ kromm, nò som det hèv' vòr' varmt så lengji.

krank'e

skrøpeleg; gjeld helst føter og rygg

Da have vorte gamle å kranke, bògó.

kraunen

sytande, klagande

Torjús æ så kraunen, allstǿtt finn'e 'an nòkå å kraune ivi.

krekseleg (H)
image

ufyseleg, motbydeleg
Sjå også adverbet krekseleg (H) og krekselèg'e (V).

Gunvor tikje lauvmakkjen æ krekseleg.

krekselèg'e (V)
image

ufyseleg, motbydeleg
Sjå også adverbet krekseleg (V) og adjektivet krekseleg (H).

Eg tikje troskan æ nòkå krekselège dýr.

krímsjúk'e

forkjøla
Sjå også krím, krímsjúkji og nòsekrím.

'U va' så krímsjúk at 'u måtte halde seg heimi.

kringlagd'e

sveipt ikring

Koddâ æ kringlagd mæ jinngjåri.

kringskòren

hårklypp, stutt hår bak, vert ikkje gradbøygt

Det æ greitt å vère kringskòren, så slepp'e an at håri kjæm'e né'i kragjen.

krinteleg (H)

nett
Sjå også krintelèg'e (V).

Eivind såg nåkå krinteleg jentu på kappleikjæ.

krintelèg'e (V)

nett
Sjå også krinteleg (H).

Eg såg nåkå krintelège jentu på spilemannsstimnunn.

krinten

liten og rund, om born

Dèt va' an krinten å snill'e ungji.

kristeleg (H)

personleg kristen, omvend

Fysst fókk vurte kristeleg slutta da som règel å feste å drikke.

krodden

pertentleg med klede og utsjånad (mest berre bruka om kvinner)

Anlaug Steigaræ va' så kroddí.

krókerma

"figursauma" (sauma slik at det naturleg fylgjer armane)

Det va' helst'e blåkuptun som våre krókerma.

króknasa

krum oppover (om nasetipp)

Å vère króknasa æ arveleg, som så mangt anna.

krókål'e

usselt, fattig

I mange av húsmannsplossó va' det krókålt.

kronglen

1. vondt å kome fram
2. krokete

1. Der æ så krongli å ti'vaksi at der æ mest'e inkji framkåmeleg fram'tt'emæ vatnæ.
2. På heió æ bjørkjí låg å kronglí.

kròsleleg (H)

udugeleg

Den kròsleleg Eivinden æ inkji brúkandi ti' så mangt.

kròta

dekorert, utskore, brennemerkt

Ambaran våre jamt kròta på gjåró

kruklelèg'e (V)

stakkar, arming (toler lite)

Detti lambi æ så kruklelegt at eg trúr det kjæm'e ti' daue.

kruklen

dårleg til beins

D'æ fórt ti' at an vare kruklen mæ aldræ.

krumlen

krokete og veikleg

Bjørkjí på heiinn æ krumlí å vónd å kløyve.

kruppen

1. krokryggja, framoverbøygd
2. bøygd (td ljå)
Sjå også kreppe, lút'e og krýlen.

1. Haddvår hèv' vorte så kruppen i det seiste.
2. Ljåren æ 'kji gó'e slå mæ, fysst 'an æ for kruppen, å hell'e inkji fysst 'an æ for gag'e.

krúskjen

vid og med vridde greiner (om furu og einer)

Einéran vare jamt stutte å krúskne på heiinn.

kruslelèg'e (V)

ynkeleg, sjukleg
sjå også kruslen og krusl'e.

'An hèv vorte kruslelèg'e nò, Haddvår, på sí gamle dage.

kruslen

skranten, sjukleg
Sjå også kruslelèg'e og krusl'e.

'An va' den kruslnasti no på gardæ.

kryklen

dårleg til beins; greier ikkje å gå normalt
Somme seier "kruklen" og "krǿklen".

Eg såg fleire kryklne fókk ette gong- å sykkelvègjæ i dag.

krýlen

1. person som er krokryggja
2. krokut, t.d. tømmerstokk
Sjå også krýl'e, krýle si, krylryggja og kruppen.

1. Eg tótte Birgjitt ha' vorte gåmó å krýlí nò.
2. Stokkjen va' så krýlen, at 'an va' 'kji kå ti' vé'e.

krýlryggja

person som er krokryggja
Sjå også krýl'e, krýle si og krýlen.

Pål va' gåmålsklèg'e å krýlryggja nò.

krynglen

vanskeleg å kome fram i terrenget

An krynglen einér'e kan tídt vère ti' hjelp.

kryplehynnt'e

bruka om ku med horn som vender mot einannan

Blómerós va' kryplehynnt, så 'u fór verre då da stangast.

kræv'e

1. kvikk og pågåande; bruka om både menneske (berre born) og dyr
2. dugande, kraftig, sterk, uthaldande

1. 'An æ kræv'e, den lisli ungjen, kvik'e ti' vèr' så líten!
2. 'U æ kræv, Sigríd.

krǿkleleg (H)

krokrygga, stiv i kroppen, dårleg til beins

Det æ kalleg di krǿkleleg Tarjei hèv' vorte, på sí gamle dage.

krǿklelèg'e (V)

stiv i kroppen, dårleg til beins

Gunne æ så krǿklelèg nò, at 'u må hav' skadt si nòkå i di seiste.

kubben

liten og tettvaksen; bruka om folk og dyr 

Hèv' du sétt den kubbni hundungjen Gunvor hève fengje si?

kúld'e

brent mest til kol

Du må 'kji steikje kjøssteikjí så 'u var' plent kúld! Eg reiste ifrå å gløymde kjøssteikjinn mí i omnæ, å nò æ 'u plent kúld.

kulseleg (H)

personar og anna som ser farleg og skummelt ut

Sjå også kulsen, kulselèg'e (V) og adverbet kulseleg (H).

'An va' kulseleg, fudd'e å vónd'e som 'an va'.
Det va' enn kulseleg film'e.

kulselèg'e (V)

om personar: ser farleg / skummel ut.
Sjå også kulsen, adjektivet kulseleg (H) og adverbet kulseleg (V).

'An va' kulselège, fudd'e å vónd'e som 'an va'.

kulsen

1. ha lett for å fryse
Sjå også kulse og kuls'e.
3. kaldt, kjennest kaldt
3. redd
Sjå også adjektivet kulseleg (H), kulselèg'e (V), adverbet kulseleg (V) og adverbet kulseleg (H).

1. An vare kulsen fysst an hèv' lauga seg å kjæm'e opp'tó' vatnæ.
2. Det va' kulsi, sa Rustâ, då 'u datt i ísi (herme).
3. Eg ska' seie at hú æ 'kji kulsí, som tòre liggje eisemó.

kúløygd'e

utståande augo, vert ikkje gradbøygt
Sjå også hóløygd'e, som er det motsette.

'An va' så kalleg kúløygd'e, Haddvår.

kúpen

avrunda, rundvore, noko som er utboga, konvekst
Sjå også kúv'e, grúv'e, kúr'e, slút'e, kúve og kúven.

Smø̀røskjâ hèv kúpi lòk. Kjistila hav' jamt au kúpne lòk.

kúr'e

1. bøygd ved halsen, framlut, framoverbøygd
2. roleg, stille (om personar)
Sjå også kúv'e, grúv'e, slút'e, kúve, kúven og kúpen.

1. Bjúg varte så kúr'e på sí gamle dage.
2. Bóa sat kúr'e unde heile messunn.

kurrstidd'e

heilt still

An lýt vèr' kurrstidd'e fysst an æ i kjørkjunn å presten talar.

kúv'e

bøygd ved halsen, framlut, framoverbøygd
Sjå også grúv'e, kúr'e, slút'e, kúve, kúven og kúpen.

"Kúv'e" å "grúv'e" æ di same.

kúven

i ein boge
Sjå også kúv'e, grúv'e, kúr'e, slút'e, kúve og kúpen.

Denné stokkjen æ så kúven at mi kunne alli brúk' 'an.

kvat'e

glad, godt i lag

Gunleik æ så kvat'e i dag!

kvedd'e

lyd som ber langt, person med mål som ber langt
Sjå også kallrausta.

Ordi "kvedd'e" kan an brúke bå' om mannemåli å om ti dǿmis a bjødde. Blómerós ha' så kvedd a bjødde.

kveldssvævd'e

svevnug tidleg på kvelden

Svein æ så kveldssvævd'e å vi' helst'e leggje seg i ní-tí'inn.

kvemleleg (H)

motbydeleg tale om "kvalme" ting

Jón æ helst'e kvemleleg å tikjest inkji kunn' venje seg âv mæ di.

kvemlen

kvalm
Sjå også ýlen.

Såvi varte så kvemlen då 'an ha' forète seg på den sǿte kakâ.

kvendskjen

kvinnegal mann (noko negativt)

'An va' så kvendskjen, å sprang frå dei eine ti' dei hí. Den kvendskni mannen tók út på Austlandi.

kvenndagskleg

kvardagsleg

Det va' kalleg det kvenndagskleg Òlâv gjekk i kjyrkjunn i dag.

kvenndagsklædd'e

kvardagskledd

No for ti'inn gange fókk kvenndagsklædde fysst da sku av å handle, det gjåre alli fókk førr'e.

kvik'e

opplagd, kvikk

Åni æ kvik'e å fær arbei'i fórt gjårt.

kvikkåva

god rørsle i fosteret hjå ei ku

D'æ gó'slegt fysst kjýne æ kvikkåva.

kvíld

uttrykk bruka om at slåtteteigen vert slegen annekvart år
(same tyding som rétt kvílt)

Slåttâ hèra varte kvíld annekverrt år.

kvíld'e

utkvild
Sjå også kvíld.

Eg hèv' lègje i kvílunn a bil, men eg kjenner meg inkji kvíld'e.

kvildren

1. fleire personar i leik / aktivitet; bruka berre i fleirtal
2. person i aktivitet / arbeid (Hylestadmål)
Sjå også kvildre.

1. Der va' kvildri mæ fókk å dýr på dýreskúæ.
2. Der æ så kvildri sjå 'ó Jón, 'an tikjest allstǿtt arbeie mæ eitt ell' anna.

kvinkjen

klagande, sytande

Bóa hèv' vòrte så kvinkjen i dag, eg trúr 'an kan vère sjúk'e.

kvirren

1. rask, effektiv
2. rastlaus
Sjå også kvirre.

1. Såvi æ så kvirren, men 'an røkk'e mykji au.
2. Jón æ så kvirren, 'an greier alli å halde seg i ró.

kvistlaus'e

kvistfri

Bórdí våre sérs véne å kvistlause.

kvítfrǿsa

kvit mule på hest

Eg hèv' alli sétt kvítfrǿsa hesta i seinare tíd.

kvíthéla

noko meir enn héla 

I dag tí'leg va' det kvíthéla då eg vakna. Itt det æ kvíthéla sér an mest'e inkji di grǿne ell' gúle i grasæ.

kvítlivra

kåt, seksuelt opphissa (om kvinner)

Sòme sa at Gònil va' så kvítlivra.

kvítsklèg'e (H)

kvitaktig farge

Eg såg 'kji plent ko lit'e det va' på bílæ 'ass, men 'an va' kvítsklèg'e.

kvitt'e

1. utsliten, svært trøytt
2. vere skuls

1. 'An arbeidde så fælt at 'an va' plent kvitt'e då kveldi kåm.
2. D'æ godt å vèr' kvitt'e.

kvítøygd'e

mest fargelaust augeeple (av skade eller alder)

Kjettâ va' sò gåmó at 'u va' mest'e kvítøygd.

kvorje

kvar

Fanten ha' ringa på kvorje fing'e. Mi funne nòkå av kvorje; blåbèr å týtebèr.

kvoss'e

kvass, skarp

Níven 'ass Gófa va' kalleg kvoss'e.

kvosshynnt'e

"kvasshorna" (ha kvasse horn)

Det æ spélegt late kvosshynnte kjý gange úklåta.

kvossodda

kvass knivspiss

Fysst an slåtrar, lýt an have an kvossodda nív'e ti' krossriste mæ.

kvossrausta

bratt takvinkel

Det va' kalleg di kvossrausta denna búí va'!

kåmen

flau
bruka i uttrykket vare kåmen
Sjå også vare mæ.

Eg varte så kåmí fyr' 'enni, som 'u gauvra å tala. Eg va' så kåmen fyr' 'ó, 'an kan alli halde inni grautæ.

kåt'e

vilter og glad
Sjå også kjæte si og slå si opp kjæti.

Lisle - Torgrím va' så kåt'e at 'an hoppa som a kjé. Kåvan æ så kåte at mi få da mest'e inkji inn'tte i kveld.

kåvbeina

kalvbeint
Sjå også kanne njó og stabbeina.

D'æ inkji úvanlegt at kvendí æ kåvbeina.

kåvsjúk'e

bruka om ku som skal kalve

Blómerós æ kåvsjúk, så mi ljóte sjå godt ett' 'enni.

labbelèg'e (V)

bruka om person som er liten og har stutte bein og lang rygg (i tillegg til at han går seint og dragande)
Sjå også laddelèg'e.

Danil hèv' allstǿtt vòre labbelèg'e å líti tak í.

ladd'e

full av (td inntrykk og soger som ein vil fortelje)

Taddeiv va' så ladd'e då 'an kåm hèra om kveldi, det va' den eine slòsâ verre 'ell den hí.

laddelèg'e (V)

bruka om person som er liten og har stutte bein og lang rygg (i tillegg til at han går seint og dragande)

Den laddelègji Taddeiven reiste ti' Amérika.

lafsandi

hengjande, lavande

'An ha' nåkå lafsandi arma.

lafselèg'e (V)

1. likesæl, slapp, berusa
2. ikkje spenst eller kraft til å halde fasongen

1. Gunnår sat lafselèg'e i stólæ å va' kalleg fudd'e.
2. Denné hatten som æ so lafselèg'e kan du 'kji brúke.

lafsen

1. mjuk, tunn (om tøy)
2. slapp, kraftlaus
Sjå også lafs'e.

1. Det va' då nåkå lafsi tøy du hèv' kaupt.
2. Det kjennest nòkå rart å handhelse på ein ell' ei mæ lafsne henda.

lageleg (H)

1. greitt laga, greitt / lettvint å bruke
2. person som er grei å ha med å gjere
Sjå også lagelèg'e (V), adverbet lageleg (H), adverbet úlageleg (H) og adjektivet úlageleg (H).

1. Da æ lageleg, desse fjernkontrollan.
2. Ånund æ enn lageleg granni, bé'e eg om hjelp så fær eg det.

lagelèg'e (V)

1. greitt laga, greitt / lettvint å bruke
2. person som er grei å ha med å gjere
3. kjenne seg vel
Sjå også adjektivet lageleg (H), adverbet lageleg (V), úlagelèg'e (V), adverbet úlageleg (V).

1. Da æ lagelège, desse fjærnkontrollan.
2. Ånund æ an lagelèg'e granni, bé'e eg om hjelp, så fær eg det.
3. Eg vare så lagelèg'e i kroppæ av kaffé!

lakebrend'e

skjemd (bruka om fisk som ligg i saltlake, og noko av fisken stikk opp av laken og dermed vert skjemd)

Denné lakebrendi fiskjen vi' mi inkji have ti' jóle!

lambsògjen

mager sau som har hatt med seg lam heile sommaren

Denna sauen æ så tjurr'e, 'an æ nóg lambsògjen i sommår.

lamm'e

lam

Signe hèv' vòr' lomm heile lívi.

lamselèg'e (V)

ordet vert bruka om person med lange og sterke steg (og som har ei fast haldning)

Eg veit alli om nòken som æ så lamselèg'e som Gunnúv.

lamsen

ordet vert bruka om person med lange og sterke steg (og som har ei fast haldning)

Dei som æ lamsne kåme fórt fram.

landfullt

bruka om når vatnet i flaum slår opp under graset i ei elv eller vatn (maksimal normal vasstand)

Det kan var' liggjandi etti rèk, fysst vatni æ landfullt.

langbugjen

bøygd, ikkje bein, jamnt bøygd over heile lengda (mest bruka om tømmerstokk; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også bugjen.

Denné stokkjen æ så langbugjen at an fær inkji klæningsbórd av 'ó.

langdrjúg'e

1. personar som talar lenge
2. langdrygt

1. Såvi va' så langdrjúg'e, 'an varte alli færig'e.
2. Det va' a langdrjúgt vaskeprogram i dei maskjínæ.

lang'e

lang
Sjå også langt.

Denna songjí du song, va' nå helst'e long!

langekst

lange aks på korn

Dèt gamle Valle-byggji va' mei' langekst 'ell byggji da ha' i Bykle.

langhava

lang og slak bøyg på havi (om slede eller kjelke)

An langhava slé'i glei godt i snjóræ.

langhærd'e

langhåra, vert ikkje gradbøygt
Sjå også lóen.

Torjús æ så langhærd'e at 'an sér út som a jente attati.

langkvílt

uttrykk bruka når ein ikkje hadde slege slåttâ på heia i 4 år eller lenger

Æ det langkvílt hèra?

langleitt'e

langt andlet
Sjå også breisleitt'e, raudleitt'e, rundleitt'e, smalleitt'e og tunnleitt'e.

Haddvår va' langleitt'e, Ånund va' rundleitt'e, men brǿa våre da.

langlíva

bruka om menneske eller dyr som lever lenge

Katten åkkå æ helst'e langlíva, nò æ 'an ive tretten år.

langróva

dalasau, vert ikkje gradbøygt
Sjå også hallrasa, hallrasi og stuttróva.

Dei langróva sauin halde sikkå helste i smæri hópa, ell' barre ein å tvei.

langstó'a

langvarig (same veret i lang tid)

Nò hèv' det vòri langstó'a i ive trjå viku.

langvédt

"langveda" (lange og smale tre som veks fort)

Dèra æ så langvédt at det æ minst'e fyri å finne si fiskestenga.

langvónd'e

langsint

Gjermund æ sérs langvónd'e, d'æ lengji ti' 'an vare blí'e att'e.

langværsa

like å tale lenge (så det kan verte for lenge)

'An va' så langværsa at fókk vorte leide å høyre på 'an. An tytari kan vèr' slítandi å høyre på itt an æ for langværsa.

larpen

slarkete, laus
Sjå også larpe.

Denne øksí æ så larpí at eg lýt spit' 'æ opp'tt'e.

lassen

slapp, kraftlaus (også om ein vil dovne seg litt)

Knút va' lassen heile dagjen, 'an ha' vel stræva for mykji dagjen fyri. Svein låg så lassen i sólinn, men det va' sundagjen.

lausbeina

1. laus og ledig (utan bør)
2. bruka om hest utan helle

1. D'æ létt å gange på heiinn itt an æ lausbeina.
2. Hestan gjinge lausbeina på støylæ.

lausbeitt'e

når fisken bit så laust i kroken at han slepper når ein vil få han i land

Eg fekk mange napp, men det va' så lausbeitt at eg fekk i land barre ein fisk'e. Det æ úlíleg fysst det æ lausbeitt.

laushendt'e

lett på handa (forsiktig handlag)

Gýró va' sò gó' ti' take rusk ó' augó, 'u va' så laushendt.

lausmókka

bruka om ku som er lett å mjølke (slepper mjølka lett og gjev tykk mjølkestråle)

Fermelí va' så létt å mókke, for 'u va' så lausmókka.

lausskjinna

om mjølkekyr som er "lause i skinnet" kring juret

Det æ så godt a mjåkkmerkji itt kjýne æ lausskjinna.

lausslòta

lett i avtrekket (om børser og bogar)

Det kunna vèr' farlegt itt børsun våre lausslòta.

laussvævd'e

lett for å vakne

Tóne va' så laussvævd, for 'u vakna for det minste grandi.

lavandi

rikeleg, mykje

'Er æ så lavandi mæ snjór'e oppi véunn.

laven

full av frukt (bruka om tre eller busk)

Åpålen stó' sò laven.

lavreleg (H)

dårleg motorikk i hender og armar

Såvi va' så lavreleg, å úviss'e ti' hǿve spíkeran.

lavren

slepphendt, ha dårleg finmotorikk
Sjå også lavre og lavr'e.

'An va' så lavren at 'an sleppte koppæ n'i tili.

lavøyra

1. Om dyr: Når øyro heng unormalt mykje ned.
2. Om folk: når ein har gjort noko gale, og det syner på kroppsspråket at ein skjemmest.

1. Stóresau va' sérs snill'e, men så lavøyra, at vén'e va' 'an inkji.
2. Dreng ha' steihoggje laudagskveldi, å kåm heim'tt'e helst'e lavøyra.

lédis

1. fullstendig overlegen (td i tevling)
2. når ein person har vore ugrei og får "løn" som fortent

1. Eg sló 'an så lédis då mi kappsprunge.
2. No fekk 'an det så lédis at 'an må vel hav' lært?

léelaus'e

laus i samanføyinga (td møblar)

Da æ léelause mest'e adde stǿlin åkkå, mi ljóte ti' mæ lím å tvingu.

leggja

støygleg, noko kraftig; berre bruka om kvinner

Torbjørg va' a leggja kvendi, støyglèg, å a godt kåneimni.

leid'e

Lei av, trøytt av. Må alltid ha med verbet vère eller vare
Sjå også forkjøyrd'e.

Eg hèv' vòr' sjúk'e a heil vike, så nò æ eg leid'e av å barre vèr' inni.

lei'e

1. ugrei, vond
2. Bruka i uttrykka vère lei'e ti' og vère lei'e med.

'Er æ så lei'e an vind'e i dag, at det æ best'e eg held'e meg inni. Influensa æ an lei'e sjúkji.

lenten

morosam, skøyen (talar seint og er god til å ordleggje seg)

Taddak va' så lenten å lǿglèg'e at det va' allstǿtt gama å vère i hóp mæ 'an.

lèpesí'e

ujamn nede i kanten (gjeld td kjole og brem på hatt)

An lèpesíe hatt'e æ så mjúk' at 'an lafsar.

lèputt'e

ujamn lengd på kjolar og skjørt

Det æ nǿvt mæ jamningjinn sku' 'kji stakkan vare lèputte.

léssklèg'e (V)

lettvint og grei(tt)
Sjå også adverbet léssklegt (V) og adverbet léssklegt (H).

Knút æ an léssklèg'e kar'e som æ góe bé'e.

léttmælt'e

lett for å uttrykkje seg

Signe æ så léttmælt, 'u fær allstǿtt så greitt fram di 'u meini.

léttskjyllug'e

lett å be om noko (helst bruka om born)

Ungan våre léttskjylluge ti' gjère di forrellí spúre da om.

léttvint'e

1.person som ser positivt på arbeid som skal gjerast, lett å spørje, grei å ha med å gjere
2. lett, enkel
Sjå også léttvint.

1. Pål æ léttvint'e å arbei'e i hóp .
2. Detti æ den léttvintasti vègjen å kjøyre.

lé'utt'e

ledelaus (td grind som slarkar)

Itt grindan våre lé'utte, våre da vónde å hav' att'e.

líeleg (H)

sympatisk, grei å vere i hop med
Sjå også líelèg'e (V).

'U æ så líeleg å snill, Sigríd.

líelèg'e (V)

sympatisk, grei å vere i hop med
Sjå også líeleg (H).

'U æ så líelèg å snill, Sigríd. Targjær hève a líelegt lag, 'u æ létt å kåme ti' mæ.

líkelèg'e

greileg, triveleg, lett å like (gjeld meir om fyrsteintrykk enn líelèg'e)

'U sér út ti' vèr' a líkeleg kvendi, den Yngjebjø̀rí.

likkutt'e

krokete

Denna bjørkjí æ så likkutt at an kan 'kji brúk' 'æ ti' skåkimni.

líklèg'e (V)

truande til

'An va' líklèg'e ti' å hav' funne på detta, Gunnår.

linn'e

tunn (oppspedd)

Grauten æ nòkå linn'e, så eg lýt hav' oppí nòkå mei' mjø̀l.

lirkeleg (H)

person som bøyer kneleddet tydeleg når han går.

Nikelos æ så lirkeleg itt 'an gjeng'e.

liskren

smisken

Haddvår æ helst'e liskren, så an veit alli plent ko 'an meini.

liskrutt'e

smisken

Gýró æ så liskrutt, an kan alli vite ko 'u verkeleg meini.

líten

liten
Sjå også líten og smår'e.

"Ti' smæri bèrí æ, ti' sǿtare æ da", sei' Jón.

líten

liten
Sjå også liten og smår'e.

Eg hèv' lítí stòge, men 'u æ stór nóg for mèg.

líven

vindstill (plass som vinden ikkje får særleg tak; der det blæs lite)
Sjå også líve

D'æ godt å finne an líven plass'e fysst an hèv' vòr' úti i kald'e vind'e å vi' kvíle.

ljónbrend'e

drepe av lynet (helst om dyr)

Kåven varte ljónbrend'e i tóreveiræ.

ljósberr'e

lett synleg, ligg i ljoset

Kjørkjâ ligg'e ljósberr midt i bygdinn.

ljósbærlèg'e (V)

1. lett å fatte
2. synberr (vert ikkje gradbøygt)

1. Detta æ ljósbærlegt for adde.
2. Reissdýrí stóge ljósbærlège, men mi skute inkji.

ljóshærd'e

ljoshåra; vert ikkje gradbøygt

Der æ mange ljóshærde i slektinn mí.

ljósleitt'e

ljos i hud og hår

"Din ljósleitte kjåkketjóv'e!" sa Òlâv mæ 'an Gunnår.

ljósskjarr'e

likar ikkje sterkt solljos og brukar difor ofte solbriller

Eg æ ljósskjarr'e, så eg brúkar jamt sólbrillu.

ljósvak'e

lysvaken (søv ikkje; vert ikkje gradbøygt)

D'æ vóndt å liggje ljósvak'e heile nóttí itt an ska' gjère nåkå viktigt néste dag'e.

ljót'e

"stygg" utsjånad (om personar og ting)
Sjå også gorrljòt'e.

'U ha' funne si an ljót'e mann'e. Den ljóte tjynní (stadnamn i Hylestad). Det æ alli greitt å seie at nòken æ ljót'e.

loddkvoss'e

bråkvass, svært kvass 

Denné rakeníven æ loddkvoss'e.

lóen

1. langt hår eller pels (menneske og dyr)
2. langt og tjukt gras (om grasvoll)

1. Eg æ så lóen no, eg trúr eg lýt âv å klyppe meg. Eg líkar best'e lóne katta.
2. I desse vermdâ vare vodden lóen fórt.

loggbròten

avbroten logg på td holk eller kodde

Hókkjen æ loggbròten å hèv' bigjynt å lèke nåkå líti. A kodde som æ loggbròtí lýt laggast opp'tt'e.

loggslègjen

bruka om når nedre kant er avslegen og øydelagd (td stavkopp'e, kodde, holk)

'U tótte så vóndt då den lagelègji trínóttongshókkjen datt av gjeddæ å varte loggslègjen.

lomseleg (H)

om person som ikkje ser godt etter kor han går

An må inkji vère lomseleg disom an ska' gange dèr det æ djúpe díkji.

lònen

roleg, tolmodig

Ånund va' allstǿtt så lònen, 'an tenkte vel at tí'í kåm mæ a løysing.

lórtevedden

ureinsleg

Åni va' så lórtevedden at eg veit 'kji om eg ha' villt ète smø̀ri 'ass.

lòselèg'e

nedsige (om drektig ku, rett før kalving)

Kjýrí æ så lòselèg, nò æ 'u på bèringjinn.

ludrelèg'e (V)

liten og tjukk og lite sprek person
Sjå også labbelèg'e

Birgjitt æ så lítí å ludrelèg.

lufseleg (H)

ustelt og rufsete

Svenkji va' så lufseleg, mæ feitt, langt hår å hòlutte buksu.

lufselèg'e (V)

uflidd, flokete

Adde brǿan våre så lufselège, den eini verre 'ell den hin.

lumren

lummert

'Er æ så lumri, eg trúr det snart kjæm'e tóreveir.

lunsa

grovbygd, velvaksen (vert ikkje gradbøygt)

Gunnúv æ an lunsa kar'e.

lúnutt'e

lunete
Sjå også lúne.

Det æ úhǿgt mæ lúnutte fókk, an veit alli ko da vi'.

lurkelèg'e (V)

uttrykk bruka om stor og kraftig kar
Sjå også lurk'e.

Såvi æ helst'e lurkelèg'e, så fókk tòr' alli ǿrt' 'an.

lurvelèg'e (V)

svært uflidd og ustelt

Fanten såg så lurvelèg'e å stygg'e út at eg varte plent ræd'e.

lúsefedden

full av lus

Det va' skamlegt å vare kadda for lúsefedden.

lúsutt'e

tom for pengar (slang-ord om tom pengepung)

No æ pungjen min så lúsutt'e at eg hèv' alli pænings mynt.

lút'e

framoverbøygd
Sjå også framlút'e og kruppen.

Góme varte lút mæ åró.

lututt'e

ujamn grassetnad frå stad til stad (td om slåtteteig på heia)

På mýró kunna det vèr' lututt'e, sòmestad fillí slåtte, å airestad knabbe slåtte.

lýdd'e

om person som folk lyder etter og tek råd frå

Gamle-Dreng va' ein av dei klókaste å mest lýdde menna.

lygjen

usannferdig, usætande

Eirik æ så lygjen, det æ alli nåkå fare ett' 'ó.

lyksen

utrygt for, ha tendens til
bruka i uttrykket vere lyksen ti'

D'æ så lyksi ti' dette ó' fysst an hèv' hòl i lommó. Det æ lyksi ti' vare regn fysst himmelen æ så myrk'e. 'An æ lyksen ti' drikke.

lýmelèg'e (V)

bister, skarpe og vonde augo (helst bruka om folk og hest)

Mi ha' an hest'e som va' så lýmelèg'e itt det blés å det kåm nåkå farandi i vindæ. Åsmund varte helst'e lýmelèg'e då han varte sett'e ti' gjère di tyngste arbeii.

lýsflekkjutt'e

fregnete i andletet (vert ikkje gradbøygt)
Somme seier "ljósflekkjutt'e".

Æ fókk raudhærde, æ da jamt lýsflekkjutte.

lýug'e

lydig
Sjå også úlýug'e.

D'æ gama hav' lýuge bonn!

læleg

ser mildt ut (om veret)

Det æ så læleg i dag at det vare vel klabbefǿri itt mi sku út på skjí.

lælèg'e (V)

om person som ser ut til å ville le (men held låtten tilbake)

Gró æ jamt lælèg, men 'u æ barre sò laga.

læst'e

vere låst, perfektum partisipp av å læse; vert ikkje gradbøygt

Bílen min æ læst'e, å eg hèv' fǿrt bort lyklen!

lǿglèg'e (V)

morosam, til å le av
Sjå også adjektivet lǿglèg'e (H), adverbet lǿglegt (V) og kaksen.

Itt 'an fekk den lúnâ, kunna 'an vère kalleg lǿglèg'e.

lǿglèg'e (H)

morosam, til å le av
Sjå også lǿglèg'e (V), adverbet lǿglegt (H) og kaksen.

Itt 'an fekk den lúnâ, kunna 'an vère kallege lǿglèg'e.

lǿmsklèg'e (H)

"sint" utsjånad (helst i augo)

Eg veit inkji kvæ som va' lǿmsklegare av dei tvei brǿó.

låg'e

1. låg
2. bruka i uttrykket låge skó.

1. Haddvår va' hòvúi lægri 'ell Knút då da stóge på masjónstilæ.

lågvóren

fantete (person som gjer fantestykke)

Sjå dèr æ den lågvórni Tommåsen i gong att'e mæ piksó sí!

låsfǿr'e

låsbart

Dei gamle papírí ha' lègje lengji i a låsfǿrt skåp.

magetægd'e

elipseforma; bruka om laftestokk
Sjå også magji og tægje.

Det va' a tíd då da inkji leng'e vill' have dei góslège magetægde stokkan inni, så da øksa da flate.

maggelèg'e (V)

fornøgd, tilfreds (bruka om tykke personar)
Sjå også magge og magge í seg.

Gònil tikje at danskan æ så maggelège, da æ matglae å runde.

makelaus'e

1. utan make (td sokk, sko, vott)
2. makelaus

1. Eg hèv' så vén'e an rósemåla tréskór'e; men 'an æ makelaus'e, eg finn'e alli att'e den hin. Da æ makelause desse nappan, da æ ein av kvære slagjæ.
2. Asbjynn va' makelaus'e ti' saume skó.

makkesmògjen

makketen (td eple)

Inkji èt detta sǿtepli; det æ makkesmògji!

makkèten

gjennomhola av makk

Den gamli lænestólen som eg kaupte av "Kåsemannæ", æ makkèten å vryglen nò.

makthækjen

ynskje om makt

"D'æ jamt dei makthækne som vi' kåme sikkå inn i politikkjen", seie Asbjynn.

maljéra

emaljert

D'æ nòkå dýrare å kaupe enn maljéra omn'e, 'ell ein som inkji æ.

mangbǿlt

stad med fleire huslydar eller hus

Der æ mangbǿlt på dei garæ.

manggóva

mange rom

Di nýe húsi Kjètil hèv' sett opp æ manggóva.

mangslungjen

1. "ubereikneleg" og lunefull
2. allsidig

1. Pål æ så mangslungjen, an veit alli kòr an hèv' 'an.
2. Sigúrd va' mangslungjen, 'an tumla mæ det meste.

mannslík'e

liknar på eit menneske

Der stó an stúvi som va' så mannslík'e at eg plent stokk!

mannti'

greie, ha krefter til; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader

Eg æ så tròta nò, at eg æ 'kji mannti' gange lenge'. "Nò æ eg 'kji mannti' mei'", sa Gònil, "eg lýt setje meg néd a bil å kvíle!"

manntykt

tett med hus og gardar

Der æ så manntykt i Vaddebǿ. "Der va' manntykt i Finndalæ fyre svårtedauæ", sa Ånund.

mannvand'e

1. person som ikkje er så lett å verte kjend med, fordi han gjev inntrykk av fråstand.
2. person som er nøyen på kven han likar og ikkje likar

1. Eg tikje 'an æ mannvand'e, men eg kjenner 'an inkji så godt.
2. Bå' kara å kvendi kunne vèr' mannvand'e, å nøyne mæ kvæ da kunn' vèr' i hóp mæ.

mannvónd'e

sint, bisk, olm (om dyr og menneske; på alminneleg norsk gjeld ordet berre dyr)

Mikkjål va' tídt mannvónd'e; fókk vill' helst'e inkji have nåkå mæ 'an å gjère. 

masslaus'e

matlaus

Æ an masslaus'e, lýt an líte.

masslèg'e

person som et og nyt maten
Sjå også massleg.

Targjær sat så masslèg innmæ sivâ å åt.

masslysst'e

ha lyst på mat, vere svolten

Æ du 'kji masslyst'e, Bóa, eg hèv' så góe nåkå kaku!

mastig'e

person / dyr som er stridig, overlag sterk, overmodig

Det æ an mastige kar'e, den Gunsteinen!

mata

bruka om korn som er fullt utvakse (med tunge og faste kornaks)
Somme seier "fullmata".

Konni æ mata å færigt ti' å skjèrast. Åkren æ gúl'e å fullmata.

matlei'e

når ein er svolten, men ikkje har lyst på mat fordi ein har hatt eit lite variert kosthald

Eg æ så matlei'e at eg veit inkji ko eg ska' finne mi ti' å ète.

mattròten

matlaus

Mi vorte mattrotne ette a vike 'å heiinn.

matvand'e

person som er kresen på kva han vil ete og ikkje, eller person som treng lite mat og vert oppfatta som kresen
Dei fleste uttalar ordet "mattvand'e".

Torgrím æ så matvand'e at det æ a plage.

matǿr'e

1. bruka om person (helst born) som ikkje kan vente med å ete til all mat er sett fram
2. bruka om person som er ute etter eit gratis måltid

1. Du tar 'kji vèr' så matǿr'e, barr'e vent ti' adde hav' sett sikkå!
2. Såvi va' matǿr'e, å va' mest'e på adde ti'stelninga dèr der va' gó'e mat'e å få.

mauskreleg (H)

rask eting

Den som æ mauskreleg stappar í seg maten fórt.

méaldra

middelaldra

"An méaldra mann'e æ 50-60 år", sa Birgjitt.

mei'laus'e

varsam, aldri gjere noko til skade for andre (bruka om personar som "alltid er snille")

Gró hèv' allstǿtt vòre så mei'laus å snill, å gjère sitt beste allstǿtt.

meinsam'e

(å vere) til skade, ville nokon mein

D'æ vóndt å have mæ meinsame fókk å gjère.

mellèten

øydelagt av møll (td klede)

Vorte kjørkjeklæí melletne, va' det an stór'e skâ'i.

melten

blotna (når td kaker, brød og annan mjølmat blotnar under steiking eller koking pga mindre stivelse i mjølet)

Byggji vare melti fysst det æ forstai ell' hèv' fròsi.

merga

velfødd, kraftig (helst bruka om folk og hestar)

Blakkjen va' an merga hest'e.

merkjeblakk'e

blakk hest med svart stålmån og kvit fèt'e

An merkjeblakk'e hest'e va' det mange som tótte va' vén'e.

merkjebrýnt'e

ha mørke og markerte augnebryn

Ein som hèv' mykji brúni æ merkjebrýnt'e.

merkjen

1. flink til å leggje merke til ting
2. erfaren

1. Bjúg va' allstǿtt så merkjen på veiri. Torbjør 'ass Gunnår æ så merkjí, an kan barre spørje hæ'.
2. Den eini Òlâven va' merknare 'ell den hin.

merkt'e

1. å vere dødsmerkt
2. merkt

1. Eg såg at Bjynn va' merkt'e då eg va' innom 'an i gjår.
2. Sauen va' merkt'e mæ stývt âv hǿgri øyra, å kløyvt å skar attenat i vístri.

migtrengd'e

bruka om person som kjenner at han / ho må late vatnet

Æ an migtrengd'e så lýt an nøyte seg ti' an plass'e ingjen sér 'an.

migtung'e

pissetrengd
Sjå også mig, mige og pissetrengd'e.

'U varte så migtung på busstúræ at 'u fekk sjaufǿren ti' stanse.

mild'e

roleg, spak

Det va' nåkå milde saui du ha'!

miltra

knust (om kroppsdel)

Tæne mí vorte plent miltra av dei tunge steinæ eg fǿre n'ive meg.

minnug'e

om person som hugsar godt

Sògemennan våre minnuge.

minsérlèg'e (V)

forsiktig med maten (et lite)

"Du æ allstǿtt så minsérlèg'e mæ matæ", sa Góme, fysst 'u tótte eg åt líti.

mjarren

1. kattar som lagar lange samanhengande lydar, særleg i laupetida
2. uttrykk bruka om personar som masar fælt
Sjå også mjarre og mjarr.

1. Katten åkkå æ så mjarren itt 'an flýg'e at eg kan 'kji hav' 'an inni.
2. æ allstǿtt mjarrí å úhǿg!

mjúklèg'e (H)

ser mjuk ut i kroppen

Såvi æ så mjúklèg'e, å eg trúr 'an æ sterk'e au.

mjødden

laus og lett nysnø som ein lett trør igjennom når ein går

'Er æ mjøddi på heiinn i dag.

mjørk'e (H)

mørk
Dei fleste seier nok "mørk" og somme seier "myrk".

Den mjørkari gråfargjen tótte èg va' den vénasti.

mjå'e

trøytt i føtene etter ein strevsam tur
Sjå også mjåg'e.

Eg hèv' gjengje heile dagjen å æ mjå'e i fótó.

mjåg'e

trøytt i føtene etter ein strevsam tur
Sjå også mjå'e.

Eg varte så mjåg'e ette middagjen, eg trúr eg lýt leggje meg né'å a bil.

mjåkksprengd'e

mjølkesprengd

Det hender at kjýne æ så mjåkksprengde fysst det lí'e ti' kvelds at mjåkkjí renn'e ó' spænó.

mjåtrelèg'e (V)

liten og veikleg person som det er "lite tak i"

Tór va' líten å mjåtrelèg'e, men godt hòvúd ha' 'an.

mjåtren

liten og veikleg person som det er "lite tak i"

An kunna 'kji vèr mjåtren sill' an slå mæ stuttorv i dagevís.

moddutt'e

påfunn som vert oppfatta negativt
Sjå også moddesekk'e og modde.

Moddutte fókk kunn' vèr' tunglège have mæ å gjère.

módig'e (H)

vere åleine (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også módig eisemadd'e og sitje módig'e.

Æ du plent módig'e i kveld?

mògjen

mogen

Detti sǿtepli æ mògji.

mói
image

blådis, uklår sikt i eit stort område

Det va' så mói at mi såge alli ive åne.

mókjen

1. mørkt og tungt i veret
2. trøytt og tung i kroppen

1. Det æ så mókji i dag at eg vare plent tung'e í mi. An vare så mókjen fysst det æ mókji i veiræ.
2. Eg æ så mókjen, eg trúr eg fær krím.

mollròten

1. heilt roten, pillroten (td tre)
2. fysisk svært svak; bruka om personar

1. Denne syddí æ plent mollròtí, så mi ljóte sipt' 'æ út.
2. Torjús æ mollròten, men godt hòvúd hèv' 'an.

mollsvårt'e

uttrykk bruka når jorda er så opptrakka av dyr at graset er trakka til mold og er borte

Jórdí æ plent mollsvårt dèr kvíí hèv' stâi.

mollten

mett (om barn som har soge seg mett)

Nò æ Bóa mollten, så eg fær leggj' 'an.

mollvunnen

uttrykk bruka når jorda er så opptrakka av dyr at graset er trakka til mold og er borte

Sauin hav' lègje så lengji oppå reininn at der æ plent mollvunni.

mòneslí'e

person som tykkjer mon i småting som ein får (negativt uttrykk)
Sjå også slíe.

Sòme æ så mòneslí'e at da vare ti' skamdan.

mòselita

ulltråd som er farga med steinmose/lav (fargen vert brun eller brungul)

Detti gåni æ mòselita.

mósen

avslappa og godmodig

Taddeiv va' allstǿtt så mósen å blí'e fysst 'an kósa si mæ pípunn.

móta

ville, ha lyst til (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også daudmóta.

Eg æ 'kji móta ti' take út på denné langji túren i desse austyrjunn!

mótfadden

motlaus

'An varte så mótfadden då húsí brunne.

muggjen

muggen, gretten

Det va' kalleg di muggjen du va' i dag, æ du úfærug'e?

muldren

smuldra

Denné kaupestumpen æ muldren å lei'e å skjère opp.

mumleleg (H)

1. vanskeleg for å tale reint
2. sein når ein et

1. Haddvår va' mumleleg, å va' inkji gó'e å skjø̀ne.
2. Æ an mumleleg var' an seint færig'e mæ å ète.

munngó'e

velsmakande

Dèt va' a munngó' saft. 

munnvalen

dårleg til å ordleggje seg; vert mest berre bruka som negasjon

Signe va' 'kji nåkå munnvali kvendi. Hú æ inkji munnvalí.

múrteleg (H)

1. jamn arbeidsaktivitet
2. om kaffi som vert male

1. Andres æ så múrteleg enn mann'e, 'an arbeier jamt å samt.
2. "Múrteleg" æ visst au a órd som hève mæ kaffémaling å gjère.

murvlen

seinfør, sein i arbeid

Rannei æ så murvlí, 'u greier 'kji fýe slåttekaró mæ 'u breier.

muskjen

smale augo, skrukkete kring augo

Bjørgúv va' så muskjen i augó.

muslen

person som er seinfør / får gjort lite
Sjå også substantivet musle, verbet musle og musl'e.

Dei som æ muslne få inkji gjårt mykji.

músutt'e

1. gråflekkut farge på hest; vert ikkje gradbøygt
2. mykje myser
Sjå også blakk'e, blår'e og borkutt'e.

1. Músutte hesta sér an sjella nò.
2. No æ der så músutt'e hít i búræ at eg lýt setje opp fedda.

mutten

tagal, talar lite

Svein æ så mutten, de æ 'kji tídt 'an seie nåkå.

mygla

1. sur, i dårleg humør (om personar)
2. veik, har lite krefter (om personar)
3. utskjemt p.g.a muggsopp på t.d. matvarer

1. Bóa kåm plent mygla heim'tt'e frå skúlâ i dag, da ha' vòr' leie mæ 'an.
2. Gjermund æ plent mygla, du må inkji spyrje han om å flytje denna steinen!
3. Desse appelsínun æ mygla, eg lýt barre kaste da.

myllen

laus åkerjord utan stein

Myllí jórd løyser seg létt opp itt an plǿgjer 'æ.

mylselèg'e (V)

ser slapp og doven ut

Andrés låg så mylselèg'e å dovna seg.

mylsen

person som er doven, seinfør

Juríd æ mylsí å fær gjårt líti.

myndug'e

myndig i alder (no 18 år)

Fysst an æ myndug'e, må an reikne mæ å mǿte på sesjón'e.

mynstrutt'e

mønstrete

Eg sér du hèv' kaupt di a mynstrutte skjorte.

myri

ordet vert bruka om underlag som sklir unna når ein går (td kornete snø, laus eller turr sand)

D'æ tungt å gange itt d'æ myri unde fótó.

myrk'e

mørk

Vetrenéttan kunne vère myrke å tunglège.

myskjen

halvroten eller laus ved

Myskjen vé'e gjèv'e inkji vermdi.

myskren

så rote at det er laust (om tre)

Denne syddí æ så myskrí at mi ljóte sipt' 'æ út.

mýten

bruka om eigenrådige dyr som reiser ifrå dei andre i flokken for å få tak i det beste graset
Sjå også mýte si.

Denna kjýrí æ så mýtí, 'u æ allstǿtt så sei' inn 'å støylæ om kveldó. Nò ljóte mi fagne búskapen væl, 'ellis kan 'an vare mýten.

mæfaren

sliten, dårleg behandla (ting og menneske)

Búí va' så mæfarí at 'u kunna alli stellast. Skóne mí æ så mæfarne at da æ 'kji kå ti' kaste. Gunnår datt néd i a úr, å varte så mæfaren at 'an laut hjelpast heim'tt'e.

mægjèten

vidgjeten (vert ikkje gradbøygt)

Pål va' mægjèten gó'e ti' præke.

mæt'e

gjæv, verdfull, dugande; bruka både om folk og om ting, og dyr
Sjå også tikje mætt.

Denne gamle klokkâ held'e eg mæt. Det va' leitt denni kåven daua, 'an va' så mæt'e. Det va' 'kji mæte vèrestâ'en da ha', húsí våre bå' kalde å útétte.

mǿelèg'e (V)

veikleg og sjukleg utsjånad

Di lisle båni va' mǿelegt å líti, men tòlig kvikt. A trillingelamb som æ mǿelegt kjæm'e ti' líe úlut'e.

mǿesklèg'e

liten og svakleg

Den kåven va' mǿesklèg'e då 'an varte fǿdd'e, men 'an greidde seg.

mørkeblind'e

nattblind (ser dårleg i mørkret)

Eg hèv' vorte mørkeblind'e på mí gamle dage.

mørkhærd'e

mørkhåra; vert ikkje gradbøygt

Turíd æ så mørkhærd å vé'.

målig'e

høgmælt

'An va' så målig'e at du høyr' 'an lang'e vèg'e.

mått

tunnslite, veikt (om klede)

Verkji æ så mått å sliti at eg kan 'kji fate det ihóp. Detti tøyi æ så ti'mått å ti'tjått.

nabbeleg (H)

person som er ryddig (flink til å rydde og pusse opp) 
Sjå også nabbe og nabbelèg'e (V).

Det æ gódsleg itt fókk æ nabbeleg.

nabbelèg'e (V)

person som er ryddig (flink til å rydde og pusse opp)
Sjå også nabbe og nabbeleg (H).

Knút æ an nabbelèg'e kar'e. Lív æ nabbelèg å líkar orden i húsó.

nadig'e

gjerug
Sjå også passig'e og jinídig'e.

Tór va' så nadig'e at 'an tóttest alli kunn' gjève bort det minste grand.

nadren

skjelven; av alderdom eller iver, i kropp eller tale
Sjå også nadr og nadre.

Det va' vóndt å sjå ko nadren Gamle-Olav ha' vurti.

nakkereist'e

uttrykk bruka om person som "ber hovudet høgt".

D'æ sjella å sjå så nakkereist'e å stramm'e an kar'e som 'an Òlâv.

namnfræg'e

vidgjeten

'An sille vèr' útifrå gó'e ti' syngje, 'an ha' dèt namnfræge Kjellebergsmåli.

namnspúrd'e

namngjeten, vidkjend

Bjørgúv Uppstad va' namnspúrd'e for styrkâ sí.

narebiten

stiv og kald i andletet på grunn av sterk og kald vind om vinteren
Sjå også nari.

Eg va' plent narebiten då eg kåm heim'tt'e av heiinn.

narraktig'e (H)

fæl til å skryte, likar å "vise seg"
Sjå også narrvóren (V) og viktig'e.

Eg skjø̀nar 'kji at 'an vi' spóle sossa, men 'an æ nå så narraktig'e.

narrvóren (V)

fæl til å skryte, likar å "vise seg"
Sjå også narraktig'e (H) og viktig'e.

Kjètil svingar å spólar så det kvín'e, 'an æ så narrvóren. Knút æ så narrvóren, 'an pyntar seg 'kji mæ måti!

naskeleg (H)

bruka om person som naskar

"Naskeleg" vare inkji plent brúka om tjóverí, men det æ a slags snitterí, skrivar Knút Jónson Heddi.

naudsår'e

svært sår

Eg datt å sló meg så nétti mitt æ naudsårt.

nauendi

forsterkande uttrykk (bruka i hop med adjektiva ven, vakker og god)
Sjå også nauvén'e, naugó'e

Dèr ha' du a nauendi ' sýe!

naugó'e

svært god; vert ikkje gradbøygt
Sjå også nauendi

Gumben i líkfærdinn 'enni Targjær va' plent naugó'e.

nau'nøydd'e

naudsynt, tvinga til

Eg æ plent nau'nøydd'e ti' å få múren færig'e i dag, da melle regn i morgó.

nautegó'e

dumsnill

Den som æ nautegó'e vare jamt narra.

nautelèg'e (V)

bruka om person som oppfører seg storaktig og hovmodig (negativ karakteristikk)
Sjå også nauten.

Grundi hèv' vorte så nautelèg'e ette at 'an flutte heim'tt'e frå Bý'n.

nauten

1. gjere seg betre enn ein er
Sjå oså nautelèg'e.
2. dum, toskete

1. Sòme unge gúta våre så nautne at da våre mei' sylva 'ell aire.
2. Førr'e va' der sòme som våre så nautne at da ville sýne ko sterke da våre.

nauvén'e

svært fin (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også nauendi

Lív va' plent nauvé' då 'u va' ung.

nauvónd'e

svært vond

Eg hèv' a nauvónd tå.

nebbelèg'e (V)

1. einkvan eller einkvart som er "finsleg" laga
2. bruka om person som seier noko ulileg
3. bruka om person som er kvass i andletet
4. bruka om person som er nøyen, reinsleg og ryddig

1. Vetli æ allstǿtt så nebbelèg'e å oppdressa.
2. Å fý di; nò va' du nebbelèg'e!
3. Eirik va' så nebbelèg'e, så 'an gjekk allstǿtt mæ skjegg.
4. Tóre æ så nebbelèg, 'u held'e húsi så i stand.

néddyngd'e

"nedlesst" av plikter

Eg æ så néddyngd'e av arbei' at eg veit alli kòr eg ska' bigjynde.

nédfyri

nedfor, mismodig

Margjitt va' så nédfyri ette at bróer 'enni ha' drukna.

nédsédd'e

sett ned på

Rakkaran våre sò nédsédde i gåmó tíd.

nédsigjen

1. slapp muskulatur i svangen
2. sigen ned

1. Blómerós æ så nédsigjí at det æ nóg 'kji lengji førr'ell 'u bèr'e.
2. Ascónaen min æ så nédsigjen at eg lýt sipte fjøyri å dempara.

nenneleg (H)

syndleg, tuskeleg, rørande
Sjå også adverbet nenneleg (H) og nennelèg'e (V), og nenne.

Det æ nenneleg om 'an Lisle-Jóhans no, forellí æ gamle, å han sjav'e æ jamt sjúk'e..

nennelèg'e (V)

mager, sjukleg, tuskeleg (gjev kjensle av medynk)
Sjå også adjektivet nenneleg (H) og adverbet nenneleg (V), og nenne.

Båni æ så nennelegt, tunt å bleikt i andlitæ.

nept'e

bretta i hop (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også únept'e, tvínept'e, fjórnept'e og neppe.

Denné dúkjen æ inkji greitt nept'e!

nérhendeleg

i nærleiken, vert ikkje gradbøygt

Eg æ så tysst'e, æ 'er vatn nérhendeleg?

néri

nær
Sjå også adverbet néri, nåme néri og preposisjonen nére.

Torgrím æ av dei néraste syllfókkjæ mí.

nerka

kraftig, sterk, vert ikkje gradbøygt
Sjå også nerk'e.

Pål æ enn nerka kar'e.

n'iístappa

fullt stappa

Adde ventílan æ n'iístappa mæ mineraludd, så vatni frýs'e nóg inkji denné vetren.

nikjen

innpåsliten, påtrengjande (bruka om dyr og menneske)
Sjå også nike, nikaflus og nike seg.

Auver å Tårål æ så nikne at an vare alli kvitt'e da.

niprelèg'e (V)

smått og fint (om ting)

Denna saumen va' verkeleg niprelèg'e!

nipren

1. lite, smått (td broderi / handarbeid)
2. liten person (med lite og vent andlet)
Sjå også småbrugden.

1. Det va' smår'e å nipren saum'e på dei blåkuptunn.
2. Den jentâ va' niprí å vé'.

niprevén'e

smålagd og "vent laga"

Gúten va' så líten å niprevén'e.

ní'sk'e

småleg, gjerrig

Gunleik æ så n'ísk'e, 'an unner si alli nòkå ting.

nómen

nummen, kjenslelaus

Itt an æ nómen i fingó, då fær an inkji gjère arbei'i så greitt som an ha' villt.

nórd

nord

Den nǿri teigjen æ Haddvårs.

nósen

koseleg

An vare nósen itt an sit'e mæ kaffé å røyk'e.

nóttestâen

"natta over" (i romtemperatur; om mjølk)

Det va' nåkå nóttestâi eg vill' sjóe på, men så kårast det.

nubbelèg'e (V)

liten og tjukk person

Gunne å Anne æ systa, å líke nubbelège.

nubben

flau
Sjå også vare mæ og vare kåmen.

Bóa varte nubben då 'an varte nøydd'e ti' kvé'e eisemadd'e.

nugga

noko slite i kantane (klede, tøy)

Ermelínun i skjortunn våre nòkå nugga.

nurglen

person som arbeider smått og på ein ugrei måte

Knút æ så nurglen ti' å arbeie.

núv'e

1. uskarp eller butt reiskap med egg
Sjå også buttfyri.
2. mindre intelligent person

1. Det æ inkji gama å tægje mæ an núv'e nív'e.
2. Tóre va' núv, 'u tala jamt av si hòvúi.

nuvreleg (H)

ugrei arbeidsmåte, ugreitt gjort
Sjå også nuvrelèg'e (V), nuvr'e og nuvren.

Det va' a nuvreleg skapt på dei øksinn.

nuvrelèg'e (V)

dårleg handlag, ugrei arbeidsmåte, ugreitt gjort
Sjå også nuvreleg (H), nuvr'e og nuvren.

Gunnår gjåre så nuvrelège nåkå spǿni.

nuvren

person som er klønen, ikkje flink med hendene
Sjå også nuvr'e, nuvrelèg'e (V) og nuvreleg (H).

An sylvsmé'e kan inkji vèr' nuvren. Pål æ så nuvren at det æ plent syndlegt.

ný'e

ny

Gútungjen ha' fengje si ný'e fótball'e.

nýsgjèrug'e

nysgjerrig

Jóurnalistan have som yrkji å vère nýsgjèruge.

nýspækt'e

nyfødd (bruka berre om dyr)

An nýspækt'e kåv'e ha' kåme si út i fjósskålen.

nyttug'e

arbeidssam, nyttig
Sjå også onnig'e.

Hú æ a nyttug kåne. Da æ nyttuge, Løylandan! Anne va' så nyttug, 'u sat mæ vèv'e kverr bídige dag'e. A nyttug kåne å an gó'e hest'e sèt'e mannen på fót.

nývd'e

bruka om person som har vorte handsama hardt (ikkje slåsting)
Sjå også nyve og nývast.

Eg varte nývd'e så hardt at eg plent illvåla!

nýveleg (H)

person som slår med knytta neve eller hard stokk

Denna fanten æ så nýveleg, Bóa, så du lýt passe deg!

næpen

kresen, svært nøyen

'U æ så næpí om maten at an veit alli ko an kan gjèv' 'enni. Fysst det gjell'e klæi, æ 'u så næpí at 'u vi' barre hav' det dýraste å flottaste.

nærug'e

god til å ete

Mi líke at húsdýrí æ næruge, då gjève da godt av si.

nǿten

nøyen med småting

Torbjør æ så nǿtí mæ alt 'u gjèri.

nǿtren

sparsam
Sjå også nǿtre.

Du tar 'kji vère såssa nǿtrí mæ sukkeræ.

nǿv'e

1. nøyen, pedantisk
2. liten margin
Sjå også nǿvt.

1. Bjørgúv æ så nǿv'e mæ ko for mat'e 'an líkar. 'An æ nǿvare 'ell kånâ líkar.
2. Det va' så nǿvt mæ dei tvei bíló, men da støytte inkji.

nøyen

nøyen, grundig, presis

Dei tvei brǿan våre 'kji så nøyne mæ ko da sjave gjåri, men aire finge tídt høyre det.

nåbleik'e

dødsbleik, likbleik

No æ det så lengji si' eg hèv' sétt sólí at eg æ plent nåbleik'e.

nåelèg'e (V)

elendig utsjånad 

Denné harkehópen æ så nåelèg'e.

nåri

inni eit rom, lengst bort frå inngangsdøra
den nårsti paden
Sjå også når.

Den nåri paden ljóte mi flytje.

ó'brend'e

varme mysa opp slik at smaken av osteløypen vert fjerna

Mysâ lýt vère ó'brend, 'ellis súrnar 'u 'kji.

ofsen

overdreven tale

Dreng æ så ofsen av si, så an kan 'kji allstǿtt stóle på 'an.

ognekvoss'e

svært kvass egg på reiskap

No lýt du vère vòrig'e, níven æ plent ognekvoss'e. Rakeníven lýt vère ognekvoss'e ska' an take stívt skjegg.

okleleista

ha på seg sokkar som berre røkk til anklane (utan sko)

Ungan sprunge jamt úti okleleista.

okleskódd'e

utan sokkar i sko (vert ikkje gradbøygt)

Det æ leitt ti' make seg fysst an gjeng'e okleskódd'e.

óm'e

rasande og/eller svært redd (bruka helst om sanselause kyr og stutar, men òg av og til om folk)

Kjýne vorte plent óme då da mǿtte annas kjý. Gjermund sprang som 'an ha' vòre óm'e.

omsons

øydelagt, borte (vert berre bruka i denne forma)
Somme seier "omsonst".

Bånevogní æ omsons, eg trúr alli 'u kan stellast. Den nýi presten gjåre trúí mí plent omsonst.

òneleg (H)

triveleg, koseleg
Sjå også adverbet òneleg (H), ònelèg'e (V) og adjektivet úòneleg (H).

Der æ òneleg oppi Garó.

ònelèg'e (V)

triveleg, koseleg
Sjå også adverbet òneleg (V), adjektivet òneleg (H) og úònelèg'e (V).

Tveitetúni æ an ònelèg'e plass'e.

onnig'e

arbeidssam
Sjå også nyttug'e.

Anne va' onnig, å kvílte sjella.

onnug'e

arbeidssam

Æ an onnug'e så røkk'e an mykji. Gýró va' så onnug om mǿnó, 'u va' oppi fyre adde aire.

oppakta

oppdregen (om born)

Tommås varte oppakta av góme sí.

oppbaka

reingjorde trekoppar med hjelp av eineravkok (td trau, koller og holkar)

"Det æ såvídt tròg å koddu vare oppbaka å tétte, så ljóte mi flytje ti' an anné støyl'e", varte det hermt.

oppbòlen (V)

oppsvulma (væskefylt)

Denné saueskrotten æ så oppbòlen at no sprekk'e 'an vel snart?

oppfægja

oppynta, oppstasa

I dag va' du sandeleg oppfægja, Håvår!

opphúsa

om gard som har nye og gode hus

Garen va' opphúsa då 'an tók ivi, men det varte så dýrt at 'an varte mest'e fjúkefærig'e.

oppleid'e

svært lei av

Tigg di mæ dessa kjavæ, an kan var' oppleid'e!

oppløyra

opptrevla 

Detti tæpi æ plent oppløyra i endó. Silkjebefsi i plaggjæ mí hèv' vorte så oppløyra i tvåttæ.

oppriven

oppskaka, sjokkert, ute av seg

Gró va' så oppriví av di vónde 'u høyri.

oppræda

oppskræmd
Sjå også ræde og ræd'e.

Lisle-Gýró varte så oppræda då 'u såg den stóri hesten kåm springandi.

oppskúla

høgare utdanning (om person som har dette)

Å vère oppskúla va' inkji så vanelegt førr' i tí'inn.

oppsmògjen

oppete eller uthola av dyr og insekt

Stólen va' så oppsmògjen at 'an va' kallèg'e å sitje på. Sandhaugjen va' oppsmògjen av mærakkjæ.

oppstròkjen

pynta og velkledd person

Gunnår va' allstǿtt så oppstròkjen fysst 'an sill' av ti' jentó.

opptrekt'e

ivrig og småkranglete i samband med diskusjon

Kjètil va' så opptrekt'e at eg tóre alli sei' 'ó imót.

opptrútna

hoven, truten

Haddvår va' plent opptrútna i hòvúæ då 'an ha' slègjest laudagsnóttí.

opp'tt'egjipt'e

gift om att

Targjei varte opp'tt'egjipt'e a år ette at fysste kånâ dǿi.

opp'tt'ekadda

få same namnet som ein slektning

Òlâv æ opp'tt'ekadda ette gófa sí.

opp'tt'ereist'e

oppattkalla; vert ikkje gradbøygt
Sjå også reise opp'tte og heite etti.

Anne varte opp'tt'ereist då dóttedótter 'enni varte døypt i dag.

opp'ttesagd'e

oppsagt

Mange i kommúnâ vurte opp'ttesagde for å spare pæninge.

oppøyd'e

oppbruka

Oppøyde pæninge æ líti være. Pæningan våre oppøyde lengji fyre jól.

órdhag'e

god til å tale og finne dei rette orda ("ha ordet i si makt")

Såvi va' så órdhâg'e.

órdlei'e

tvitydig (td lett satirisk og utan sterke uttrykk)

Pål va' så órdlei'e, an kunna alli plent vite ko 'an meinti mæ dèt 'an sa.

ord'nar'e

ordinær, middels

Det va' på di ord'nar'e mæ moltu i år.

órdstøyg'e

"står ved sitt ord"

Da våre trugne å órdstøyge, dei gamle sætisdǿlan.

órdsår'e

vert lett såra av ord

"Da våre aire tí'i smålåtne å órdsåre, snare ti' ti'gjève".

órdviss'e

flink til å finne høvelege ord og seie ting på ein treffande måte

Bjúg va' sérs órdviss'e, så der æ mange hermu ett' 'ó.

ormehoggjen

ormebiten

Eg varte mest'e ormehoggjen i gjår.

ó'sògjen

sogen tom for mjølk

Gjeití va' så ó'sògjí at eg fekk inkji út an einaste dròpi mjåkk.

ottalandsk'e

utanlandsk

Om sommåri fèr'e det mange ottalandske turista gjænom dalen.

óven

1. utett
2. frostsam

1. Lǿu barre an enkel bórdklæningji æ óvne. Eg tikje at eg æ plent óven fysst eg inkji hèv' den tykkji varmedressen min.
2. Eg æ plent óví i kveld, eg trúr eg vare krímsjúk.

òverlaus'e

1. til overs, parlaus
2. buskap på sjølvstyr (utan tilsyn)
3. overlatt til seg sjølv
4. verte mobba (passar ikkje inn)

1. Denné skóren æ òverlaus'e.
2. Kjýrí æ òverlaus.
3. Gúten varte òverlaus'e, stakkar.
4. Gúten kjende seg òverlaus'e i hópæ.

ovfudd'e

svært rusa av alkohol

Gunnår va' ovfudd'e mæ hægjí.

ovgrei'e

svært grei (bruka om personar)

Lidvår æ ovgrei'e, 'an hjelper allstǿtt itt det trengst.

òvig'e

1. Om personar: Vrang, vanskeleg, kverulant, omvendt av andre.
Sjå også den òvige drògjí.
2. Om klede og sko: Bakvendt, vrongt.

1. Han lýt allstǿtt vèr' òvig'e, eg trúr 'an gjèrest 'å.
2. Å hav' på si skóne òvigt heite å ver' vrongskódd'e.

óvtennt'e

1. ha ope rom mellom framtennene
2. raus person

1. Helga va' óvtennt mæ 'u va' lítí, men tennan vukse i hóp att'e då 'u varte stǿri.
2. Da våre jamt óvtennte, mérkanan, fysst da kóme heim'tte.

òvund'e

misunneleg, sjalu
Sjå også òvundsjúk'e, òvundsjúkji og åbrú'e.

Lars æ så òvund'e for tí'í.

òvundsjúk'e

misunneleg
Somme seier "avundsjúk'e".
Sjå også òvundsjúkji, òvund'e og åbrúe.

Tóne varte so òvundsjúk på 'æ Margjitt då 'u såg det véne sylvi 'u ha'.

paggelège

tykk og kraftig; gjeld personar

A paggelegt kvendi treng'e stóre klæi.

paggjen

tjukkfallen

Gònil va' lítí å paggjí.
passig'e

sparsam med td pengar
Sjå også jinídig'e gjèrug'e og nadige.

An kan vère fatikk'e om an æ passig'e.

pidden

snarsinna, "stutt lunte", intolerant

Tårål hèv' allstǿtt vòr' pidden.

pikksinna

snarsinna

Pål va' så pikksinna at ungan tór' alli inn'å 'an.

piksen

1. person som har lett for å gjere fantestrek mot andre
2. uventa åtferd (om hest som ikkje alltid er til å stole på)
Sjå også pikse og piksutt'e.

1. Jón æ så piksen; an veit alli ko 'an finn'e på!
2. Det va' inkji greitt have an piksen hest'e.

piksutt'e

1. person som ha lett for å gjere puss / fantestrek mot andre
2. hest som ikkje alltid er til å stole på (gjer uventa ting)
Sjå også pikse og piksen.

1. Gunvor kan vère piksutt stundom, 'u kjæm'e på nåkå lapprí ell' fant.
2. Denné hesten æ alli piksutt'e.

pirren

ilter, lett å terge

Den pirrni Pålen varte inkji líka.

pisen

strevsamt, einsformig

Det kan vèr' pisi å bake.

pissetrengd'e

bruka om person som kjenner at han / ho må late vatnet
Sjå også migtung'e.

Det kan vèr' úhǿgt vère pissetrengd'e fysst an æ i enn stór'e fókkehóp'e.

pisslunka

lunka; bruka om kaffi og anna drikkande

Ska' kafféi vère godt, lýt det vère mei 'ell pisslunka.

pjuskeleg (H)

dårleg tilstand hjå personar og dyr
Sjå også pjuskelèg'e (V) og pjuskjen.

Det va' syndlegt så pjuskeleg som den katten ha' vorti.

pjuskelèg'e (V)

dårleg tilstand
Sjå også pjuskeleg (H) og pjuskjen.

Eg va' síle våt'e å såg nóg pjuskelèg'e út.

pjuskjen

1. sjuk, ser klein ut
Sjå også pjuskeleg (H) og pjuskelèg'e (V).
2. om kattar som har slegest

1. 'U æ pjuskjí, 'u hèv' fengje lungebitendelsi.
2. Pusi kåm atte pjuskjen å riven.

pjåtren

pratsam men lite innhald (pjatt)
Sjå også pjåtre.

Fysst bonní hav' lært å tale nòkålundi reint, så æ da jamt helst'e pjåtrne.

plent'e

skikkeleg, sedug

"D'æ úvandt å vèr' plent'e", sa Bjúg, han va' allstǿtt så sipelèg'e.

pludreleg (H)

utydeleg tale (med mest lukka munn)

Åni tala pludrelegare 'ell bróe sin.

plæven

strevsam

Det æ plævi i slåttæ.

plǿseleg (H)

0ppblåsen i andletet eller raud i andletet. Ein tunn person kan og vere "pløseleg" når han har sprunge fælt.

'U ha' vorte tykk å feit, å plǿseleg i andlitæ.

plǿselèg'e (V)

oppblåsen i andletet eller raud i andletet; helst bruka om eldre folk som ser sjuklege ut (ein tunn person kan også vere pløseleg når han t.d. har sprunge fælt)

'U ha' vorte tykk å feit, å plǿselèg i andlitæ.

plǿsen

1. rund og triveleg (eldre tyding)
2. pløsete i andletet

1. Gunnår æ plǿsen å i godt hald.
2. Æ an plǿsen så æ an for feit'e. Lidvår va' heit'e å plǿsen å pústa tungt.

poddelèg'e (V)

vrong, gretten

'U æ poddelèg, Lív, 'u æ vónd mest'e allstǿtt.

pòkjen

påståeleg, vrang, einvis
Sjå også pòk'e og pòke seg.

Lisle - Gunne va' så pòkjí då da sille ti', 'u ville alli fýe.

pòsen

hoven, opptrutna

Tóre sér inkji frísk út, 'u æ så pòsí. Såvi æ så pòsen kring augó.

posérleg (H)

snodig, forunderleg

Knút æ så posérleg.

posérlèg'e (V)

pussig; ofte bruka om personar

Eivind va' helst'e posérlèg'e i dei gamle klæó si.

prjålen

fint kledd, iaugefallande kledd (positivt meint)

Det va' prjåli mæ sò mykji lýsandi saum'e å sylv.

punsa

pynta, "unødvendig" saum (om sko; td naglar, saum, farga skinnkant)

Snípeskóne mí æ punsa mæ mykji saum'e.

pústefudd'e

andpusten

Pål va' så pústefudd'e då 'an kåm oppå líí, men 'an sprang avgari att'e mæ ei gong.

radd'e

lang rad

Fuglan våre radde ette tilefóntræó. Vègjen æ radd'e mæ bíla.

radig'e

snar, snøgg (td i arbeid)

Kjètil va' grei'e hav' i arbei', 'an va' så radig'e.

ra'hendt'e

rask til å arbeide med hendene

Den ra'hendte Birgjittâ fekk spiti fórt færigt.

raklen

ustø, ustabil
Sjå også rakl og rakle.

Dei raklne stǿlin æ inkji góe å sitje på.

raklevóren

bruka om noko som såvidt heng i hop

Du må inkji brúke denné stigjen, 'an æ så raklevóren.

rambeitt'e

1. dugande, energisk, ivrig
2. truande til

1. Tjógjei æ an rambeitt'e slåttekar'e.
2. Den karen æ rambeitt'e ti' stèle, så barre pass deg!

rameleg (H)

peikar seg ut, positivt (sterk, solid, kraftfull, staseleg, flott), om folk, hus o.a.

Kvæ æ den ramelegaste av dei tvæ systó?

ramelèg'e (V)

bruka om noko som peikar seg ut i positiv forstand (solid, kraftfull, staseleg); td om folk eller hus

Da æ ramelège, dei Oppistog-húsí, dèr da stande oppi bakkâ.

ramm'e

1. sur smak
2. veldig, mektig
3. bruka i uttrykket: ramm'e ti'

1. Eg kan 'kji drikke romm mjåkk.
2. Tarjei spila den eini av dei ramme slåttó.

rammsvårt'e

ramnsvart

Eg ha' rammsvårt hår då eg va' ung'e.

ra'mælt'e

munnrapp, god til å uttrykke seg

Politikkaran æ så ra'mælte nò ti' dags, mi få 'kji mæ åkkå meiningan da have.

randa

stripete

Tæpi æ randa.

raplen

bruka om laust berg eller fjell som har lett for å rase ut

Dèt va' a rapli fjødd!

rar'e

ordet vert bruka om å vere sjuk eller helsemessig redusert

'An va' 'kji rar'e kar'e ette å hav' lègje i kríkjunn i fjórta dage.

raslǿgt

gras som er lett og fort å slå (med orv)

D'æ raslǿgt å slå på mýró. D'æ raslǿgt å slå ungt å klekkt gras.

rateleg (H)

1. ugrei (om person)
Sjå også ratelèg'e (V) og raten.
2. ein ting som er ugreitt laga

1. Det æ úgreitt mæ rateleg fókk.
2. Detti skríni æ så rateleg!

ratelèg'e (V)

1. person som er "vrang"
Sjå også rateleg (H) og raten.
2. ein ting som er ugrei å bruke

1. Det æ úgreitt mæ ratelège fókk.
2. Det va' rateleg å kåme ti'

raten

tverr, vil vere vrang; bruka om menneske og dyr
Sjå også ratelèg'e (V) og rateleg (H).

'An æ så raten at 'an tikje gama å vère ti' mei's. Ratne fókk æ inkji greie. 'An va' så raten å arige at det va' godt 'an reiste ti' Amérika.

raudbråsen

raud og pløsete i andletet

Båe brǿan våre raudbråsne å fǿrlagde.

raudhærd'e

raudhåra; vert ikkje gradbøygt

Raudhærde jentu æ véne, seie Svein.

raudleitt'e

raude kinn
Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, rundleitt'e, smalleitt'e og tunnleitt'e.

Det æ frískleg at bonní æ raudleitte.

rausta

bygning som er bygd med saltak

Húsí kunn' vèr' úlíkt rausta, det kan vère slætt ell' bratt rausta, brattrausta ell' flatrausta.

raust'e

raus (gjeld materielle ting)

I a gjestebód lýt an vèr' raust'e å stelle dèt beste an kan.

rau'véa

raudrote på gran

"Æ denne gråní rau'véa så ska' eg bèr'æ heim'tt'e frå Hunsfoss", sa Gunnår.

rava

reint, ekte; td "rava udd" (rein ull der ikkje anna er blanda inn)

Detti verkji æ rava lín. Det må vère rava úmògeleg! Æ det hókkespòni, lyt an tvinne opp'tt'e tråen ti' det æ rava udd.

ravint'e

1. rask (helst bruka om hest)
2. utolmodig (bruka om hest som er så rask til å kome i gong eller til å bruke krefter, at det er ugreitt)

1. Den førri hesten min va' kalleg ravint'e.
2. Hesten æ så ravint'e at 'an slít'e meg út.

ravålskleg (H)

vågal person som ofte er der det er strid og leven

Jón æ ravålskleg å helst'e vågjen.

rei'en

ferdig

"Sjå nå 'an Òlâv, 'an var' alli rei'en", sa Gaml' Aslag.

rei'færlèg'e (V)

reinsleg
Somme seier "rei'færelèg'e".

Å vère reifærlèg'e eksmére adde.

rein'e

rein

Mæ grýteskrubbæ vare grýtâ rei'.

reiselèg'e (V)

stå høgt, stå synleg

Húsí stande så reiselège oppå an haug'e.

reiseséen

trøytt av å reise

Ånund va' sò reiseséen at nò fekk det vèr' nóg for a bil..

reishynnt'e

bakoverståande horn på ei ku

Kjýrí æ vé', men nòkå reishynnt.

reitutt'e

stripete

Hèv' så dú au kaupt di av dessa reitutte skjortó? Eg breidde a rau'reitutt tjell ive líkkjistâ.

rei'tvègjen

reinvaska

'Er æ så rei'tvègji å væl oppreiska.

rei'ug'e

klar til å vere med (til å reise)

Nò vi' mi ti', æ du rei'ug'e?

reiveranda

vevmynster

D'æ va' 'kji tídt 'an vóv reiveranda, å no æ det vel plent slutt. Dåpshúvâ æ reiveranda mæ løyesauma drègjili.

rend'e

1. støypt
2. fullkomen kroppsbygnad

1. Eg hèv' mange rende sýu heimi. Skóren sat som 'an va' rend'e på fótæ.
2. Nikelos va' plent som 'an va' rend'e.

rènen

fortfarande, kan ikkje slå seg til ro, rastlaus, utolmodig, innpåsliten
Sjå også rène og rèn.

'An æ så rènen, 'an lýt allstǿtt vère fysst'e. 'U æ så rèní å úlílèg.

renneflòtí

heilt flatt (berre bruka i positiv)

Det lýt helst'e vère renneflòtí ska' an spenne fótball.

rennslétt'e

heilt flatt (stor flate)

Túni sjå åkkå æ plent rennslétt, å di æ 'kji allstǿtt så hǿgt itt det æ flaum'e.

rétt'e

1. normal person (vert ikkje bruka i bunden form og vert heller ikkje gradbøygt)
2. bruka i uttrykket inkji vère rétt'e

1. "Eg hèv' papír på at eg æ rétt'e!", sa Pål.

réttsluttig'e

rettvis

Jórånd æ så réttsluttig, så 'u vare mykji brúka i bygdinn.

ríesår'e

vere sår etter ridetur

Eg va' så ríesår'e at eg snautt fekk gange.

rifsen

uvyrden og ustadig i arbeid
Sjå også rifs og rifse.

Da æ rifsne bå' Svålaug å Gró.

rikkutt'e

i rykk og napp (særleg om arbeid)

Det gjeng'e nòkå rikkutt'e mæ timringjinn.

riklen

bruka om ting som ikkje heng så godt saman
Sjå også rikl og rikle.

Sykkelen min æ så riklen i krankjæ at eg tòr' alli brúk' 'an.

rínen

lite medgjerleg, tverr

'U va' ríní å vill' alli svòre mi.

ringa

rundvoren

Eg líkar 'kji desse beine ljæne; an ringa ljår'e skjèr'e seg léttare gjænom grasi 'ell desse beine fløygjinn.

ringbròten

vere heldesår (gjeld hest)

Hesten min æ sò ringbròten at eg trúr 'an lýt gange lausbeina.

ringlegt

ser ut til å kome regn

Nò æ 'er så ringlegt at mi ljóte sæte.

risk'e

ustyrleg, masete, uroleg

Ungan våre plent riske, der va' 'kji inni vèrandi for dei vaksne.

rjómeslí'e

svært glad i rjome

Eg lýt løyne rjómehókkjæ for ungan æ så rjómeslíe.

ròka

overfullt (med topp) ikkje om rennande; vert ikkje gradbøygt
Sjå også ròke og ròkji.

Kristí pila a ròka bytte mæ týtebèr.

róm'e

for stor, romsamt
Sjå også rǿme og rómsklèg'e (V) og rómskleg (H).

Leirstivlan mí æ rómare 'ell skjinnskóne.
Det må 'kji vère for rómt, då sleng'e det.

rómsam'e

romsam

"Dèt va' a rómsåm stòge!", sa Mikkjål.

romskeleg (H)

hard arbeidgjevar som ikkje ynskjer at dei som arbeider skal få kvile (helst bruka om bonde i eldre tid)

Knút æ så romskeleg, eg vi' inkji téne sjå lenge'.

rómsklèg'e (V)

1. god plass
Sjå også rómskleg (H), róm'e og rǿme.
2. tolerant, vidsynt

1. I Nístog hav' da a rómsklèg stòge.
2. Taddag æ an rómsklèg'e kar'e.

rómsklèg'e (H)

1. god plass
Sjå også rómsklèg'e (V), róm'e og rǿme.
2. tolerant, vidsynt

1. I Nístog hav' da a rómsklèg stòge.
2. Tarjei æ enn rómsklèg'e kar'e.

ròten

1. person som er veik / kraftlaus (om muskelkraft)
Sjå også ròtúli og dravròten.
2. roten
3. lite slitesterkt

1. Han æ så ròten at eg trúr 'an tapar mót 'ó Bjúg. Eg varte plent ròten då eg slutta å trene.
2. Stokkjen æ ròten.
3. Itt an vóv tvítrætt vallmål, varte det mykji rotnare å slíte på 'ell mæ trítrætt.

róten

rotete, uryddig

'Er æ så róti i kjykkenæ.

rótspríkjen

utvidinga nedover stamma på eit tre
Sjå også teppe og kóvòkjen.

Denné stokkjen va' rótspríkjen, å det varte líti matrial'e av .

ròven

luftig, godt gjæra bakverk

Den stumpen va' ròven å gó'e.

ruffen

bruka om person som er så tykt kledd at han ser større ut enn han er
Sjå også ruffe seg ti'.

Eg æ så ruffen at eg æ plent stív'e i armó.

ruflutt'e

ru eller ujamn overflate

Nýsaga matrial'e æ ruflutt'e å lei'e å arbeie mæ.

rufseleg (H)

mykje ukjemt hår og skjegg

Mikkjel æ rufseleg mæ dei lange håræ sí som 'an alli tvær ell' kjember.

rufsen

1. rot td i klede og hår
2. bruka om vindfullt ver

1. Aslag va' helst'e rufsen i dag, 'an måtte hav' havt det travelt då 'an tók út. Vi' du gange sossa rufsí, Titta, du kan nå greie deg!
2. Det va' helst'e rufsi veir på heiinn i dag.

ruggelèg'e (V)

høg og kraftig 

Den som æ ruggelèg'e æ jamt nòkå feit'e.

rukka

rynka (t.d. stakkar og skjorteermar)

Skjorteerman sku' vère vént rukka.

rúlen

uroleg, bråkete

'Er æ rúli i dag, mæ så mykji fókk å bíla i Nórdibǿ.

rúna

forheksa

Hesten min æ plent som rúna for tí'inn.

rundleitt'e

rund i andletet
Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, raudleitt'e, smalleitt'e og tunnleitt'e.

Èlí æ så rundleitt å vé, plent som moi sí.

rundvaksen

tjukkfallen

Det varte reikna som mætt å vère rundvaksen førr' i tí'inn.

runnen

1. vridd, flammete (om ved)
2. sterkleg, velskapt, velproposjonert

1. Bjørkjí kan vère runní i vé'æ.
2. Bjynn æ som 'an va' runnen.

ruplen

stor endring

Det varte rupli mæ mangt då postvègjen varte lagd'e oppigjænom dalen.

rúsen

bråkete, uroleg (bruka om person som ikkje kan vere i ro)

Gútebonn æ tídt rúsne itt da æ små.

ruskeleg (H)

1. uflidd
2. dårleg (td ver)
Sjå også ruskelèg'e.

1. Nikelos sat der så ruskeleg i stògunn sí.
2. I gjår va' det a ruskeleg veir.

ruskelèg'e (V)

1. uflidd
2. dårleg (td ver)
3. sjukleg
Sjå også ruskeleg.

1. Du kan 'kji ti' Býn sossa ruskelèg'e.
2. Detti æ så ruskelèg'e an dag'e at eg vi' barre vère inni.
3. I dag kjenner eg meg ruskelèg'e, så eg æ ræd'e at eg fær krím.

ruskjen

dårleg forfatning, ustelt

'An såg ruskjen út måndagsmorgónen.

ruvlen

uslett, ujamn
Sjå også ruvlutt'e.

Den ruvlnari timrestokkjen lýt eg hǿvle. Sètólen æ så ruvlen at an kan få flísa í seg.

ruvlutt'e

ujamn, uslett
Sjå også ruvlen.

Bórdplatâ æ ruvlutt, eg lýt sikl' 'æ.

ræd'e

redd, nervøs
Sjå også ræd'e av si, ræd'e for og ræde.

Lidvår va' den rædasti av gútungó, så han tór' alli gange út'å kantæ av fjøddæ.

rædsklèg'e (V)

ser redd ut

Det va' 'kji rart 'u va' rædsklèg då 'u ha' kjøyrt útivi mæ bílæ sí.

rǿug'e

pratsam (same forklåring som talig'e)

'An va' allstǿtt so rǿug'e fysst eg kåm! D'æ gama fysst Såvi kjæm'e innom, 'an æ så rǿug'e.

røykja

røykt; bruka om mat, oftast om kjøt

D'æ allstǿtt godt mæ røykja kjø̀t i suppunn.

røykròkjen

sotbelegg eller sterk røyklukt; t.d. i rom, gardiner og klede

Stògâ va' så røykròkjí at an såg mest'e alli liten 'punde skjeltilæ.

røyten

uvyrden og uforsiktig når ein talar og svarar

Gònil kunna vère røytí fysst 'u svòra.

råborgji

duskregn i noko kaldt ver; vert berre bruka i denne eine forma

'Er æ råborgji i kveld.

rådig'e

bruka om person som vil og kan bestemme over andre (negativt)

'An varte bå' útsliten å kúa av dei rådige kånunn sí.

råkaldt

rå luft med noko trekk; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader

Det kan vèr' råkaldt om mǿnó om hausti.

rålíka

avskrapa, raud og sår hud
Sjå også flette og hú'rusa.

Knút sa at da vorte plent rålíka i slåttæ, fysst da gjinge mæ dalebuksu.

råm'e

uklårt mål, høyrbar irritasjon i stemmebanda td ved forkjølelse (noko hås)

Eg hèv' vóndt i halsæ å æ råm'e i dag.

råmylt'e

fuktig jordsmon

Teigjen æ så råmylt'e at der skjín'e mest'e alli.

rår'e

D'æ 'kji létt å gjère 'å mæ rår'e vé'e.

rårík'e

maktglad
Somme seier "råríkjen".

"Den kjýrí æ så rårík å hývónd, å vi' vère slig an herri at", seie Birgjit.

råsett'e

våt og roten ved

"Dessa brandan æ så råsette at da æ 'kji nåkå have ti' vé'e!", sa Gófa.

råskjen

rå, fuktig (td ved)
Sjå også råskji.

"Dèt va' den råsknaste kjeddari èg hèv' sétt, så mi vi' inkji kaupe dèt húsi", sa Roddeiv. Stumpen va' råskjen å gó'smaka.

sabbi

tungt føre

'Er æ så sabbi, d'æ plent tungt å gange.

saggjen

1. fuktig, rå (V)
2. person som er sein av seg / tung i seg
Sjå også seggjen (H).

1. Klæí ha' hangje úti om nóttí så da våre nòkå saggne om morgónen.
2. Eg sjaua fælt i gjår, så i dag æ eg helst'e saggjí.

sakt'e

roleg, stillsleg, balansert, saktmodig

Torgrím æ så sakt'e å tenkjandi å tolmódig'e. Fókk vare saktare på sí' gamle dage.

salta

attraktiv (bruka om jenter og gutar som lett dreg til seg det andre kjønn)

Torbjynn va' plent som 'an va' salta for jentun.

saltbiten

gjennomsalta (td salt som har fått tid til å trenge inn i kjøt eller fisk)

Fiskjen ha' lègje for lítí tíd, så 'an va' kji saltbiten.

salt'e

salt

Dèt va' a solt suppe! "Dú salte pýsse", sa mannen, 'an åt opp kjæsen.

saltslí'e

bruka om husdyr som likar salt og som gjerne et det av handa
Sjå også slíe.

Kjýne æ så saltslíe at da kåme mæ same eg kaddar.

sameleg (H)

greileg, liketil, passande
Sjå også same si, samelèg'e (V) og adverbet sameleg (H).

'U æ så sameleg stakka. Det æ samelegare vanlège buksu 'ell nikkersa fysst an vi' at kjørkjunn.
samelèg'e (V)

greileg, likeleg, passande
Sjå også same si, adjektivet sameleg (H) og adverbet samelegt (V).

'U æ så samelèg stakka. Det æ samelègare vanlège buksu 'ellnikkersa fysst an vi' ti' kjørkjunn.
samfègjen

lite hygienisk

Adde vurte da sjúke, for da våre så samfegne i dei húsæ.

samfelte

samanhengande, utan avbrot

Da héle det i samfelte trí dage førr'ell da våre færige mæ lǿetòkunn.

samlita

einsfarga, utan mønster

Kupta va' samlita grå.

sammælt'e

samstemt, samd

Anne å Gunvor våre tídt sammælte.

samraud'e

heilt raud

Lǿâ mí æ måla samraud.

samraudleitt'e

allstøtt raudleitt (i heile andletet)

Tór va' samraudleitt'e så lengji 'an livdi.

samstelt'e

samd

Mi våre samstelte at mi ville fýast, odd fjóre. Torgrím å Svein våre allstǿtt så samstelte, da dróge godt i ra'.

samtrodt

trødd jamn; bruka om farveg i snø som er så mykje bruka at det vert ei jamn tiltrakka flate

Då mi ha' gjengje at skógjæ i a vike, va' der samtrodt.

sangren

1. person som har ei klagande og pipande stemme (ubehageleg)
2. einstonig og syngjande lyd (td frå bjølle)
Sjå også sangr'e og sangre.

1. Da æ sangrne båe tvæ, Hæge å Gýrí.
2. Ljó'en i a messengebjødde æ sangrí å vé'.

sann'e

sann

Æ det satt at da sku gjipte sikkå laudagjen?

sautren

person som syter og klagar
Sjå også sautre.

Bóa, du må 'kji vère sossa sautren, detta æ 'kji nåkå å sautre fyri!

sédd'e

1. observert
2. sett (sett opp til eller ned på)

1. 'An varte sédd'e i bryddaupæ 'ass Knút Jónson.
2. 'U varte sédd opp ti' for det ovgripi 'u gjåri. Tjóva å kjeltringa vare sédde néd på.

séen

slapp og trøytt etter hard kroppsbruk

An vare séen fysst an kjæm'e inn'tt'e ette enn tung'e arbei'sdag'e. 'U va' séí ette å have gjengje så langt. An vare séen av líti svimn'e.
sègesterk'e

muskelsterk

Haddvår va' sègesterk'e.

seggjen (H)

fuktig, rå
Sjå også saggjen.

Eg va' helst'e seggjen då eg kåm inn'tt'e.

sei'drǿgd'e

treg til å kome i gong
Somme seier "sei'drǿgjen".

Augund æ så sei'drǿgd'e, 'an tikjest alli kåme i gong mæ nåkå.

sei'færug'e

seinfør, treg

Dei sei'færuge kåme attí.

sei'fǿr'e

treg, seinfør

Gýró va' så sei'fǿr at 'u varte mest'e alli færig mæ arbeiæ sí.

sein'e

1. sein
2. seinfør
3. på slutten, den siste (berre bruka i bunden form)
Sjå også seiste.

1. Gunbjørg æ allstǿtt sei ti' å leggje seg.
2. Men Gunbjørg æ inkji sei ti' arbeie.
3. Å dei seini vottæ eg spita, varte det for líti gån.

seist'e

siste; vert ikkje gradbøygt
Sjå også sein'e.

Jón varte jamt seist'e fysst da kappsprunge.

sei'tenkt'e

seintenkt

Jón va' mei' sei'tenkt'e 'ell dei hí syskjinní sí.

sei'tídd'e

bruka om ku som får kalv tidleg om våren

Fermelí å Kranselí våre sei'tídde.

selleleg (H)

"diplomatisk" veremåte

Knút Jónson Heddi skrívar at den som æ selleleg æ "han ell' hú som have diplomatisk forstand".

sèneberr'e

synlege senar og musklar

Dei som våre sèneberre ha' ord på sikkå for å vèr' sterke.

sett'e

1. full, drukken
2. overmett

1. Eg varte helst'e sett'e laudagskveldi. Æ 'u sett si' 'u talar sossa?
2. "Nò æ eg så sett'e mæ mat'e at eg æ 'kji mannti' mei'", sa Gunnúv då 'an varte bó'en disær'e.

síbreiâ

bruka om når det er så mykje gras at graset dekkjer heile slåtteteigen når høyet er slege og breitt

Fysst slåttâ æ rektigt gód, kan det vère síbreiâ, så du slepp'e å rake ihóp kvirvlu.

sí'bugjen

1. krylrygga (vert ikkje gradbøygt)
2. nedsigen i ryggen

1. Svein varte sí'bugjen på sí gamle dage.
2. Sjå den sí'bugni grísen!

sídselèg'e (V)

sid, stormaga (td ku)

Brondrós æ så sídselèg at 'u kjæm'e nóg snart ti'.

sídsen

sid, heng langt ned

Den kjýrí æ sídsí, spænan hange så langt néd at da kunn' var' oppskrapa i úkviddæ.

sí'flysst'e

ha sid kjole på seg

Yngjebjør æ tídt síflysst, 'u gjeng'e sjella mæ buksu.

sí'fua

sidrauva (person med bukse som har sige vel langt ned)

Jón va' skjeggjutt'e å sífua dèr 'an gjekk rundt på sauesjåæ.

sífudd'e

svært full (alkohol)

Gunnår kåm sífudd'e heim ti' åkkå, å tóttest alli vi' reise.

sígrǿn'e

einsfarga grøn

Gråneskógjen å fureskógjen æ sígrǿne.

sigålen

"kaputt", gåen, seinfør

Ska' an røkkje mykji i arbei'æ, må an inkji vèr' sigålen.

sílesveitt'e

gjennomvåt av sveitte

Tór kåm plent sílesveitt'e ó' skógjæ.

sí'lippa

trist utsjånad (mest bruka om born som er på gråten)

Bóa æ tídt sí'lippa itt 'an inkji fær fýe mæ ti' nòkå som æ gama.

sillfaren

sjeldan å sjå

Gunne æ så sillfarí at eg veit alli kòs det æ mæ 'enni.

simmer

semmer (dårleg, ufrisk)
Somme seier "semmer".

Eg kjenner meg helst'e simmer i dag.

sinnegalen

bruka om person med fælt bråsinne eller person som vert ustyrleg sinna

Torjús æ så sinnegalen at eg æ lívræd for å seie nåkå gali.

sipa

"spreidd utover ei flate", fullt av (på eit avgrensa område)

Der va' sipa mæ saui på støylæ.

sipeleg (H)

bruka om å oppføre seg greitt
Sjå også sipelèg'e (V) og sipe si.

Åni æ så sipeleg enn gút'e.

sipelèg'e (V)

bruka om å oppføre seg greitt
Sjå også sipeleg (H) og sipe si.

Hæge æ den sipelègaste i heile klassâ.

sí'skròva

nedsigen mage (om ku og sau)

Kjý som æ sí'skròva hav' létt for å trǿ sikkå.

sjangleleg (H)

ustø på føtene

Såvi va' helst'e sjangleleg då 'an ha' drukkje for mykji av dei sterke heimebryggjæ.

sjarvlen

ustø
Sjå også skjåmren

Svein æ helst'e sjarvlen å fillen ti' gange.

sjaubreidda

delane som stakkan er samansette av

"Skåmedalsjentun æ lang' å smale, sjaubreidda stakka det ljót' da have" (stevline).

sjauen

ufredeleg, uføreseieleg

Småungan æ sjaune, det må hende nòkå heile tí'í. Anne æ så sjauí, an veit alli ko 'u finn'e på.

sjavbé'en

sjølvbeden

An kan kåme sjavbé'en ti' sí néraste.

sjavdau'e

daudt utan kjennskap til årsak

Lambi va' sjavdaudt, så moirí ville alli slikke det.

sjavgjår'e

sjølvlaga

An veit ko an hèvi fysst d'æ sjavgjårt.

sjavgó'e

sjølvgod

Torgrím æ så sjavgó'e at det nyttar alli diskutére mæ 'an.

sjavils

bortkasta, nyttelaust, uturvande (td "sjavils stræv", "sjavils brý", "sjavils reise", "sjavils sút")

D'æ a sjavils sút å tenkje på det an inkji kan gjère nåkå mæ.

sjavkåmen

møte opp ubeden

"Alt mitt fókk vælkåmi; men hennis fókk sjavkåmi", sa faisyste' 'enni Góme, i bryddaupæ å' fai sí, då 'an gjipte seg aire venda.

sjavlaga

passar perfekt
Sjå også sjavvaksen.

Det va plent sjavlaga at du kåm i dag. Denne bjørkjí æ plent sjavlaga ti' krykkje nédati.

sjavsagd'e

sjølvsagd (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også adverbet sjavsagt.

Sigríd va' sjavsagd som leiari i ídrottslagjæ.

sjavskríva

sjølvskriven

Svein va' sjavskríva ti' å sitje i dei nimndinn.

sjavstýrd'e

sjølvstyrd

Sauin æ sjavstýrde heile sommåri.

sjavvaksen

passar plent til føremålet eller tingen ein skal lage; gjeld emnetre i skogen
Sjå også sjavlaga.

Ska' an finne a godt imni ti' stuttorv, så lýt det vère sjavvaksi.

sjeldfengd'e

sjeldan å få

Fiskjen va' stór'e, av dei sjeldfengde slagjæ.

sjellgjengd'e

sjeldan å sjå (hjå andre)

Torbjørg æ sjellgjengd hèr i húsi.

sjóandi

1. kokande
2. forsterkande ord

1. An kan 'kji drikke sjóandi kaffé.
2. Nò gjekk det sjóandi!

sjóheit'e

kokheit
Sjå også sjoe.

Grauten va' sjóheit'e, så mi måtte vente a bil førr'ell mi kunna ète.

sjúkål'e

sjukleg, ofte sjuk

Håvår hèv' allstǿtt vòre sjúkål'e, å nò æ 'an visst úfǿretrygda.

sjúr'e

1. stiv / lite smidig, gjeld personar og ting
2. trått vinterføre
Sjå også sjúrt.

1. Mi spente fótball i gjerkveld, så eg æ helste sjúr'e i dag.
2. 'Er æ sjúrt skjífǿri i dag!

sjynnetykt

tett med stjerner 

Itt det æ sjynnetykt, sér an sjynnu i klår luft, helst'e seinhaustis ell' tí'leg om vetren.

sjåklelèg'e (V)

dårleg medfødd fotmotorikk

Dei som æ sjåklelège sjå mest'e út ti' å kunn' snåve i sí egne fǿta.

sjåklen

ikkje "spretten" til beins

Targjær æ så sjåklí at an veit alli nær 'u rallar.

sjåslen

1. blyg person
2. tiltakslaus

1. Småjentun våre så sjåslne.
2. 'U æ sjåslí å líti ti'tak í.

skâd'e

skadd

Vorte da skâde, dessa platun som blése av tòkunn?

skaggren

skarp og skjerande i målet

Tommås va' skaggren å hågmælt'e, så fókk høyr' 'an langt.

skakk'e

skeiv

Flakstongjí mí hèv' vorte skokk.

skakksprént'e

skeivt ut av spenen (om mjølkestråle)

Blómelí æ gó' å mókke, men 'u æ skakksprént.

skakkstýrd'e

når ski eller slede går på skeive

'An æ skakkstýrd'e denné sparkjen, eg fær mest'e alli ti' å stýr' 'ó!

skambrend'e

sterkt forbrent av td sol eller brann

Sòlí va' så sterk førri hægjí at mange vorte skambrende.

skamfǿr'e

skada, øydelagd; vert ikkje gradbøygt

Ånund varte helst'e skamfǿr'e i dei fæle bílúlykkunn.

skamsolten

svært gjerug person, svært glad i pengar (så mykje at han vert ti' skamdan)

'An æ så skamsolten at 'an æ mægjèten.

skangren

1. bruka om reiskap som er noko ut av lage ("leelaust")
2. mager og lang (om personar)

1. Denne skjýsskjerrâ æ så skangrí at eg sýter mæ å kjøyre mæ 'enni.
2. Lang-Òlâv va' skangren heile lívi.

skankeleg (H)

stor skapnad med lite kjøt på

A dýr som æ "skankeleg" æ der líti kjø̀t på.

skankelèg'e (V)

tunn og storlema

Denne gamle kjýrí æ så skankelèg, 'u kan vel 'kji mókke stórt.

skarp'e

1. snappsinna, irritert
2. intelligent
3. mager (om åker)

1. Pål æ tídt så skarp'e, å di æ úhǿgt.
2. Dei skarpe kåme trått langt i verdinn.
3. Fókk eksméra at konnåkran våre skarpe, for då varte konni mògji tí'lègare, å det va' mindri fari for legde.

skarven

person som brukar unødvendig mykje smør eller pålegg (fråtsar med maten)
Sjå også skarve.

Du må 'kji vère sossa skarven mæ smø̀ræ!

skasselèg'e (V)

usømeleg, utsvevande (om jenter som er "lause på tråden")
Somme seier "skassen".

"Hú æ den skasselègaste jente eg veit", sa Jórånd om æ Hæge.

skatelèg'e

lang, mager

Taddeiv hèv' allstǿtt vòre lang'e å smal'e, men nò hèv 'an vorte plent skatelèg'e.

skaven

berr, avskrapa

Vallebygdí hève slétte skavne fjødd mót vestri.

skavtóm'e

heilt tomt

Då eg sille reie, va' mjø̀lkoppen plent skavtóm'e.

skavtåen

heilt bart for snø (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også tåen, tåflekk'e, tåne og tåne.

Vègjen æ skavtåen, så nò æ det slutt på sléefǿri å skóterkjøyring.

skjakkjen

haltande, ustø
Sjå også sjakke.

Eg æ fillen i mjynnó, så eg æ helst'e skjakkjen. Gunnår braut av si fóten for nåkå måna sía, så 'an æ skjakkjen ennå.

skjarr'e

1. om husdyr: redde, vanskelege å få tak i, spring avstad for folk
2. stutt høy som er vanskeleg å samle og halde i hop

1. Sauin vår' så skjarre at da tóke ti' skots same da såg' åkkå.
2. Høytti va' så skjarrt at det va' vandt å få mæ si i a býr.

skjarrøygd'e

person eller dyr med flakkande augo (manglande augnekontakt)

'An æ så skjarrøygd'e, an fær alli tak i augó 'ass.

skjedden

person som har eit skrikande mål
Sjå også skjedde.

Fókk som æ skjeddne høyrer an langt.

skjeggjutt'e

skjeggete

Nò lýt eg rake meg, eg æ så skjeggjutt'e at det æ plent kalleg!

skjeivlen

uryddig, sjanglete (om ganglag)

'U va' så skjeivlí, men 'u tóttest alli dette.

skjeivren

dårleg motorikk i hender og føter

Det æ vanlegt at an vare nòkå skjeivrnare mæ aldræ.

skjekleleg (H)

vanskeleg eller ulageleg område å slå med stuttorv

I Stavedalæ æ mange skjekleleg slåttu.

skjemd'e

ikkje kvass, uskarp egg på verktøy
Sjå også skjemme.

Den skjemdare øksí ljóte mi slípe.

skjemd'e

1. øydelagt, forringa kvalitet (td mat eller fór)
2. sterkt kritisert og kjefta på
Sjå også útskjemd'e.

1. Maten va' skjemd'e, gjåre bå' lupta våkt å va' nòkå mygla.
2. Eg kan alli arbeie hèra leng'e, eg vare barre skjemd'e heile dagan!

skjemt'e

dårleg, ikkje flink

'An æ 'kji skjemt'e ti' slå, Kjètil.

skjengjutt'e

ujamn farge; t.d. på billakk eller garn av dårleg kvalitet

Skjortâ varte så skjengjutt ette eg ha' tvègj' 'æ i for heitt vatn.

skjènkaka

ordet vert bruka om dårleg turka høy som legg seg som ei "kake" i løa

Høytti æ skjènkaka, så mi ljóte få det út'å trandetroppí å turke det!

skjènnæm'e

dyrka jord som har lett for å turke opp

Der æ så skjènnæmt 'å dei garæ at da få fillí avling i skjènår. Jóri mitt æ skjènnæmt, så det æ viktigt å hevde godt.

skjerkjen

ru eller "stiv" overflate på tøy o.l.

Gardíntøyi va' skjerkji å stívt.

skjerpeleg (H)

folk eller tamme dyr av mindre storleik som det er god kraft i

Den nýi hunden min æ så skjerpeleg, 'an æ så hǿg'e i saueleitingjinn.

skjessen

noko som er sjeldan og godt; vert ikkje gradbøygt
Sjå også skjessi.

Dèt va' a skjessi mål.

skjessen

1. sjeldfengen og god mat (ofte i hyggjeleg selskap)
2. hyggjeleg, godsleg (og god mat)

1. Sodd'e å kjøssteik æ skjessen mat'e.
2. Det va' a sjessi kveld då mi våre sjå 'ó Såvi.

skjikkelèg'e (V)

omvend til kristen tru

'An varte skjikkelèg'e i ungdómæ.

skjilen

1. blyg
2. trøytt, ikkje i form

1. Haddvår æ så skjilen, 'an tòr' mest'e inkji sjå opp.
2. Tóne æ så skjilí, 'u æ visst sjúkemeld.

skjinen

turkeskadd

Konnåkren æ så skjinen at det æ vóndt å sjå.

skjír'e

1. fritt for is
2. reint, utan grums
3. "ekte"

1. Det æ skjírt på Hovdevatn nò.
2. Det va' så skjírt vatn at eg såg botnen om det va' helst'e djúpt. "Eg trúdde at du va' skjír som gull, men æ hard som flinti å svíkefull" (stevline).
3. Eg tók n'i skjíre lórt'e med hondinn, fý vorre.

skjort'erma

gå med berre skjorte til setesdalsstakken

I dag æ det så varmt at eg gjeng'e skjort'erma.

skjót'e

rask, fort
Sjå også skjótt.

'U æ så skjót ti' å två. Klokkâ æ for skjót. Da våre skjóte bògó.

skjótfarandi

fortfarande

Hesten æ sò skjótfarandi at 'an æ úgrei'e å kase mæ.

skjótfeig'e

1. veik, fort å øydeleggje, toler lite, udryg
2. person som døyr uvanleg tidleg
3. person som vert fort sliten / er lite uthaldande til å arbeide

1. Byttun som æ gjåre av plast æ létte å greie, men da æ skjótfeige.
2. Guttorm varte skjótfeig'e, 'an dǿe i ungdómæ.
3. Æ an solten å útræna, så æ an skjótfeig'e mæ tungarbei'.

skjótvaksen

rask vokster (om tre med store årringar)

Skjótvaksne tré gjève fillen mat'rial'e.

skjúld'e

skild, fråskild

Sòme presta vi' inkji vígje skjúlde.

skjýr'e

"redd" for folk, isolert
Sjå også fókkeskjýr'e, skokleskjýr'e og springe skjýrt.

'An va' skjýr'e, å héldt seg unda fókkesvarmen.

skjær'e

mogen til å skjerast (om kornåkeren som har vorte gul)

Det vare beste maten itt konni æ passeleg skjært.

skjǿlt'e

tannkjøtet i overmunnen sig ned så det vert vondt å gnage og tyggje (tannsjukdom hjå hest) 

Hesten æ skjǿlt'e så 'an hèv' vóndt for å nage.

skjøytislaus'e

skøytelaus

Knút æ så skjøytislaus'e mæ gognó at 'an stend'e tídt í det mæ arbeiæ.

skjåg'e

skjeløygd

Gúten va' så skjåg'e.

skjåmren

ustø
Sjå også harvlen

Det va' kalleg di skjåmren Ånund va'; trú 'an æ drukkjen?

skoddi
image

skodde

Itt det æ skoddi tikjest landskapi ikring deg vare så stórt.

skógfǿr'e

i stand til å sendast til skogs (om buskap)

Fagrós æ 'kji skógfǿr, 'u æ únýt i klauvó.

skoklen

uroleg eller redd når skjækan tar imot bakføtene (om hest som svingar eller snur med reiskap)

Borkjen æ nòkå skoklen, men æ an forsiktig'e i snúingó, gjeng'e det greitt.

skokleskjýr'e

redd når skjækene kjem opp mot sidene og bakføtene; gjeld hestar
Sjå også skokli, skjýr'e og springe skjýrt.

Skokleskjýre hesta tòle inkji at skoklan take imót fótó (hasó) fysst an svingar, då svipe da róvunn å æ nervǿse. Det æ úhǿgt skokleskjýre hesta.

skóm'e (V)

mørk, dunkel; bruka helst om veret

Det hèv vòr' an skóm'e å tung'e dag'e, detti.

skòpelèg'e (V)

1. uanstendig, til spott og spe (om menneske)
2. sinna (om dyr)
3. upassande, skræmande, oppskakande

1. Anne æ så skòpelèg at det æ kalleg å sjå. Rannei æ så skòpelèg at det æ a skomm.
2. Liljerós va' så skòpelèg å hynsk. A kjýr som æ skòpelèg, spring'e å røyter mæ honnó.
3. Torgrím varte helst'e skòpelèg'e itt 'an va' drukkjen.

skorpesett'e

om skorpe på ferdigsteikt brød

Stumpen æ skorpesett'e, så no kunn' mi èt' 'an!

skòrutt'e

rillete

Kjevlí æ skòrutte.

skrapi

smått, dårleg stelt

Húsmannen hèv' det skrapi si' kjýrí 'ass hèv' daua.

skraslen

1. sjukeleg
2. dårleg, ikkje solid

1. Eg tótte der va' mange skraslne på gamleheimæ i dag.
2. Eg tótte bílen 'ass Såvi va' skraslen nò.

skrellemalen

sikta (om td byggmjøl)

An slapp såin i grautæ itt an reidde av skrellemali bygg.

skròvig'e

stort skrov på dyr

Kjýne var' jamt skròvige fysst da gange på godt beiti.

skrovlen

noko som tek svært stor plass (er for stort i høve til plassen, er i vegen)
Sjå også skrovle, skrøyvi og angrǿmen / andrǿmen.

Skrovlne mǿbla kan an inkji have i a líti hús. Det æ så skrovli å have vevreien inni.

skrukkutt'e

rynkete
Sjå også skrukke.

D'æ fælt úlíkt ko skrukkutte fókk vare.

skrumlen

plasskrevjande

Stólen æ så skrumlen at det æ mest'e inkji róm ti' 'ó i stògunn.

skrúvendt'e

endra personlegdom (pga td sterk påverknad eller indre drivkraft)

Dreng va' plent skrúvendt'e då 'an kåm heim'tt'e frå Amérika.

skræen

sprø, turr (flatbraudleivane vert "skræne" når ein steikjer dei for hardt eller når ein let dei turke til dagen etter bakinga, eller endå lenger)

Braui æ naugodt itt det æ skræi.

skubbeleg (H)

innpåsliten (?)

Mi vite inkji plent ko "skubbeleg" æ for nòkå, men Knút Jonson Heddi skrívar at det æ "eit som nikar å grisar seg, ti' leiheit for aire".

skuggeræd'e

redd; uttrykket vert berre bruka i nektande form
Sjå også ræd'e.

Augund æ inkji skuggeræd'e.

skúm'e (H)

mørk, dunkel

Det æ skúmt i dag.

skungren

hol lyd (td når ein køyrer med hest og kjerre)

'U æ skungrí, denne mykkjerrâ!

skúrmògji

moge til å skjerast (om korn)

Konni æ skúrmògji nò.

skútblèsa

framståande panne over augo

D'æ inkji mange skútblèsa fókk å sjå.

skútbringa

framståande bringe

Nils hèv' allstǿtt vòr' skútbringa, 'an æ kúven ifrå halsæ å nédât magemunnæ.

skútebòna

når beina i krysset på kyr er markerte (pga dårleg stell)

Kjýrí va' tòlig vé', men 'u æ helst'e skútebòna. Fysst bònun på a kjýr stande beint út æ da skútebòna.

skútryggja

krylryggja

Kristí varte skútryggja då 'u varte gåmó.

skútøygd'e

person med innsokne augo

An sér alli snart nòken som æ så skútøygd'e som 'an Dreng.

skvaldreleg (H)

"svært snakkesalig" (person som helst vil snakke mykje sjølv, og er mindre interessert i å høyre på kva andre har å seie)

"Skvaldreleg" æ den som gjinni vi' tale sjav'e, men inkji vi' lýe ette aire.

skvettfeit'e

overfeit

"Nò æ desse kåvan så skvettfeite at mi kunn' sende da ti' slakt!", sa fókk i gamle dage.

skvettvaksen

fullt vaksen og kan ta ansvar

Torgrím æ skvettvaksen nò.

skå

skråhallande

D'æ úhǿgt kjøyre i skå bakka itt d'æ hålt om vetren.

skåleklyppt'e

leggje ei skål på hovudet og klyppe snautt håret som er utanfor skåla

Å vère skåleklyppt'e æ visst inkji på móti i dag.

skåltóm'e

heilt tom

Bensínkonnun æ skåltóme!

slabben

uhygienisk, motbydeleg

Kånâ va' så slabbí, men 'u gådde det alli sjåv.

slâ'e

svakt hallande, slak, skrånar litt

Di slâe bergji eg vill' ivi va' så hålt at eg skrei néetti. D'æ bèt'e at det æ nòkå slâtt, itt dei små sku' lære sikkå å løype 'å skjí. Frå Straumi å útetti æ der slâne lía.

slafsen

tunt, mjukt, veikt (om tøy)

Detti verkji æ så slafsi at eg vare mest'e fost mæ å saume det.

slâgjen

noko våt, fuktig

Laddan var' fórt slâgne i gummistivla.

slagvind'e

ei viss form på orvet så ljåen vert gag'e

A altfor slagvindt orv æ inkji godt å slå mæ.

slak'e

1. ikkje bratt
2. ikkje stram
3. kraftlaus

1. Líí æ slòk ti' å bigjynde mæ.
2. Trå'en æ i slakaste lagji. Træan æ for slake.
3. An æ nòkå slak'e mæ same an hèv' èti an gó'e nóssmat'e. Dreng va' nòkå slak'e i gjår, 'an ha' stræva for fælt dagjen fyri.

slamen

slapp, sliten

'An va' slamen i fleire dage ette dei stríe reisunn.

slamsen

bruka om ganglaget til ein lang og hengslete person

Pål va' slamsen i gongelagjæ.

slangselèg'e (V)

ting eller menneske som ser ut som det er lealaust

'An va' slangselèg'e, å helst'e lang'e å tunn'e.

slarven

slurvete, ikkje til å stole på
Sjå også slarv'e og slarvi.

Åsmund æ slarven i arbeiæ. Få vi' have dei slarvne.

slatren

slak (ikkje bratt)

Der va' slatri å létt å gange.

slègjen

skadd, slått (perfektum partisipp av verbet å slå; vert ikkje gradbøygt)

'An vart'e iddi slègjen då 'an datt av tòkunn. Da vorte slegne av a filnare fótballag. Koksí æ slègjí så der æ a stór sukke 'å lénæ.

slemm'e

lur, slu

Knút va' så slemm'e ti' smøygje seg unda.

slengjeleg (H)

person som går ledig og lett

Sòme líke a stutt å trèk, men a smòl å slengjeleg líkar èg (stevline).

slí'e
image

forelska, ha lyst på, vere glad i, like svært godt

Hakji æ så slíe ette drykkjevòre. Sauin mí æ så slíe, da dilte ette mi. Pål æ slíe ette jentó. Kjýne æ slíe ette salt. Gýró æ slí ett' 'ó Åsmund. Såvi va' så slí'e ett' 'enni Gývi, men hú vill' alli vite av 'ó.

slingsen

1. bøyeleg (bruka om lange og smale tre)
Sjå også slingse.
2. ledug og mjuk; om gutar og jenter

1. Eg treng'e a fure som æ long å slingsí, så eg lýt at skógjæ å sjå om eg finn'e ei. Denne furâ va' slingsí!
2. Dansaran våre mjúke å slingsne.

slirpevåt'e

rennande vått (td turt høy som vert vått av regn)

Nò æ eg så slirpevåt'e at an kunna trú eg ha' dutte úti åne!

slóeleg (H)

1. sein gange hjå mann eller annan skapning
2. "bremsande" (om eit tre som vart bruka til å bremse farten på høylasset når dei køyrde høyet heim frå heia og skulle ned bratte bakkar )

1. Den som fèr'e slóeleg fèr'e hǿglegt.

slòmeleg (H)

tynn kropp og dårleg gangelag

"Den som æ slòmeleg hèv' enn slankeleg skabelún'e å æ mindri gó'e i fótó", skrivar Knút Jónson Heddi.

slòmelèg'e (V)

subbande gangelag
Sjå også slòme, slòm'e og slòmen.

'An æ så slòmelèg'e ti' fótan.

slòmen

1. slapp måte å gå på
2. lang og hengslete mann
Sjå også slòme, slòmelèg'e, slòm'e.

1. Båe tvei æ líke slòmne, subbe å gange.
2. Taddak æ slòmen som fai sin.

slubbeleg (H)

"grising" med maten (og ikkje greie å halde maten på tallerken)

Mæ "slubbeleg" meinest "han ell' hú som tikjest ljót' ulke å fǿre ned maten", skrívar Knút Jónson Heddi.

slubben

ureinsleg

Sveikaddan våre stundom slubbne i gamle dage.

slufsi

vått og ufyseleg

Fysst an æ úti i slufsi veir å fǿri, så var' an slufsen å slufselèg'e.

sluggeleg (H)

toleg godt vakse og kjøtfullt

Grísen åkkå æ helst'e sluggeleg no.

slumren

stiv og ustø

An nýfǿdd'e kåv'e æ slumren.

slumsen

lang og hengslete

'An va' lang'e å slumsen, å va' an gó'e arbeiskar'e.

sluskjen

slurvete, likesæl, doven

Den sluskni kjæm'e for seint å reiser for tí'leg.

slút'e

lutande, framoverbøygd
Sjå også kúv'e, grúv'e, kúr'e, kúve, kúven og kúpen.

Da æ slúte, bå' han å hú.

slútehynnt'e

ku med horn som står langt framme og hallar ned

D'æ 'kji plent vént fysst kjýne æ slútehynnt'e, å så æ da farlège fysst da stangast.

slýsen

ikkje bry seg om ting

Dei som æ slýsne brý sikkå inkji om gognin sí.

slæ'e

svakt hallande

Slæne bakka æ greie løype í for ungan.

slæen

hallande (om td bakke, berg)

Den slænasti bakkjen kunne dei små løype í.

slǿeleg (H)

"sladderaktig"

Det æ leitt mæ 'enni Anlaug, 'u æ så slǿeleg.

slǿg'e

1. overraskande, uventa
2. slu, utkropen

1. Dèt va' slǿgt at dú sat dèr!
2. An kan kåm' langt æ an slǿg'e.

slǿtren

likesæl, ikkje bry seg, slenge for seg sjølv

Sauin æ så slǿtrne, da halde di same kòr da gange.

sløymi

vassfullt og klissete; bruka om gras som er av dårleg kvalitet p.g.a. mykje regn om sommaren

Grasi æ så sløymi si' det hèv' vòr' så mykji regn i år.

smal'e
image

smal

'U varte smòl då 'u ha' rapa néd.

smalleitt'e

smalt andlet
Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, raudleitt'e, rundleitt'e og tunnleitt'e.

'An hèv' tèkje av si i det seiste, så 'an æ helst'e smalleitt'e.

smeisselèg'e (V)

høg og velskapt (om jente)

Sòme líke a stutt å trèk, men a smòl å smeisselèg líkar èg (stevline).

smikkeleg (H)

grei, lageleg (om reiskap)
Sjå også smikkelèg'e (V).

Dèr ha' du enn smikkeleg nív'e.

smikkelèg'e (V)

grei, høveleg, passeleg storleik
Sjå også smikkeleg (H).

Dèt va' an smikkelèg'e traktór'e Dreng ha' kaupt si.

smiri

"for søt" (bruka om mat, td sjokolade, som er i søtaste laget)

Håning æ a smiri pålegg.

smitelèg'e (V)

netthendt, greihendt, har god ordenssans

Òlav æ så smitelèg'e i húsæ.

smiten

person som er hendig og nøyen; flink med hendene (gjeld helst forming av ting)

Bjørgúv va' smiten mæ nívæ.

smoltròten

"blautroten" (så rote at det er blautt, oppløyst; td poteter)

Smoltrotne epli lýt an barre kaste.

smukk'e

1. stor opning
2. gjevande, gjestmild

1. Tåtâ æ allfor smukk, så det kjæm'e for mykji mjåkk.
2. Gýró æ så smukk, 'u veit 'kji det beste 'u vi' gjère.

smørbrædd'e

steikt i panna (om heimebaka brødskive)

Då eg va' líten, líka eg kalleg godt å få smørbrædde stumpesivu.

smøyglelèg'e (V)

listig, sløg (bruka om person som oppfører seg på ein varsam og slu måte)
Sjå også smøygje og smøygje si.

'An va' så smøyglelèg'e fysst det va' nåkå 'an villi.

småbròten (V)

liten og spinkel (td små hender)

Lív æ småbròtí å veiklèg.

småbròten (H)

liten og spinkel (td små hender)

Asbjynn va' helst'e småbròten, men fudd'e arbeiskar'e líkevæl.

småbrugden

1. småleitt andlet
2. liten person med veikleg kroppsbygnad
Sjå også nípren.

1. Gunne æ så småbrugdí å vé'.
2. 'An æ så småbrugden at mi kunne inkji hav' 'an mæ på denné bjalkeakkórten.

småekst'e

små aks på korn

Åkren æ småekst'e i år.

smågjipt'e

når mann og kvinne har vore saman utan at det vart truloving eller giftarmål

Gunnår og Turíd vår' smågjipte mæ da vår' unge.

smålagd'e

spinkel, finsleg

Titta å Bóa æ smålagde.

småleitt'e

lite og finsleg andlet

'U va' så niprí å småleitt, å dèt varte tótt så vént.

småmata

et lite, treng lite mat (vert ikkje gradbøygt)

Góme hèv' vorte så småmata i det seiste, men 'u æ gåmó.

smånept

flatbraudleiv som er bretta slik at han vert kvadratisk; lett å frakte på heia

Det smånepte braui ha' mi mæ åkkå på støylen.

smånǿgjen

kravlaus, vere nøgd med lite

Dei i Rustó æ så smånǿgne at det æ plent nenneleg.

smånøytandi

greier seg med lite

Gunnår va' smånøytandi, 'an tóttest turve líti.

smånøyten

person som et lite / treng lite mat (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også stórnøyten.

Gýrí æ så smånøytí, an veit alli ko 'u liver av.

smår'e

liten, små; berre bruka om mengdeord
Sjå også líten.

Fiskjen i Múrtetjynn va' smår'e. An må helste have småre vé'e itt an ska' gjère 'å.

småturvtig'e

smånøgd, sparsam

Da ha' det småturvtigt i fostunn førr'e i tí'inn.

småtǿkjen

vere varsam når ein forsyner seg

Tóre æ så småtǿkjí, 'u treng'e líti å brúkar líti. Gunne æ småtǿkjí fysst 'u var' bó'í mat'e.

snaggeleg (H)

snytt for noko, brydd
Sjå også snaggelèg'e (V).

Da vurte så snaggeleg då da inkji vunnebasaræ.

snaggelèg'e (V)

snytt for noko, brydd
Sjå også snaggeleg (H).

Tór reiste så snaggelèg'e derifrå; 'u ville inkji slepp'ó inn. Hunden stó' så snaggelèg'e, 'an skjø̀na 'an ha' gjårt nåkå gali.

snak'e

1. person som er uærleg eller "småstel"
2. grådig

1. 'An hèv'e allstǿtt vòre snak'e, snittar si ti' å stèle.
2. Den snakji Sveinen fekk tak i adde dei gamle koddun.

snappsinna

snarsint

Åsne æ snappsinna, men di glíne fórt âv.

snaukeleg (H)

sparsamt, delvis tomt
Sjå også snaukelèg'e (V) og adverbet snaukeleg (H).

Det va' a snaukeleg bórd mi kóme ti'.

snaukelèg'e

sparsamt, delvis tomt
Sjå også adjektivet snaukeleg (H) og adverbet snaukeleg (V).

Det va' a snaukelegt bórd mi kóme ti'. Det va' snaukelegt sò líti pålegg på bordæ.

snautǿkjen

nøyen

Bjynn æ så snautǿkjen bå' mæ di 'an sei' å gjèri.

sneddelèg'e (V)

fin og velforma

Det æ a sneddelèg kåne du hèv' funne di! Den bílen va' sneddelèg'e!

sníkeleg (H)

1. person som prøvar på lure måtar å vinne eigedomar osv
2. person som oppsøkjer stader der det kan vere eit eller anna godt å få gratis

1. Knút æ sníkeleg, så han lýt du passe deg fyri.
2. Den sníkeleg sveikadden kåm allstǿtt itt der kunna vère nåkå godt 'å vangji.

snill'e

1.Fin,"søt", helst bruka om born. Vert bruka på grunnlag av eit synsinntrykk Sjå også snillsklèg'e (V) og snillskleg (H).
2. Snill, grei, godlyndt. Vert bruka på grunnlag av eit erfaringsinntrykk.
3. liten
4. stutt
Sjå også snilt.

1. Det va' a snilt bån.
2. Det va' snilt av di, å kåme blóma.
3. Det va' a snill veske du ha'. Det va' an snill'e nív'e.
4. Det va' a snilt skotmål.

snillsklèg'e (V)

person som ser snill og sympatisk ut
Sjå også adverbet snillskleg (V), adjektivet snillskleg (H) og snill'e.

Anne æ a snillsklegt menneskjinn.

snillsklèg'e (H)

sjå snill og sympatisk ut
Sjå også snillsklèg'e (V), adverbet snillskleg (H) og snill'e.

Anne æ så snillsklèg, å klók æ 'u au.

snípelèg'e (V)

1. smal i andletet
2. ufordrageleg i talemåte

1. Lisl-Astrí æ snípelèg i anlitæ.
2. Gunnår kunna av å ti' vèr' snípelèg'e.

snípen

smal i andletet, spiss, skarpkanta
Sjå også snípeleg.

Knút æ snípen å tjurr'e.

snjall'e

1. kvass og høgfrekvent lyd (om folk og ting, td kvinner og bjøller)
2. skarp smak

1. Den jentâ hèv' så snjalt mål.
2. "Eg veit alli så godt som snjalt saup", sa Yngjebjør.

snjóberrt

berrmark; snøen har smelta

Heimi æ det snjóberrt nò, men i skógó æ det vetrefǿri ennå.

snjólaus'e

snølaus (td vinter)

Det va' a år då det va' snjólaust i fibruar, men eg minnest inkji årstali.

snjólegt (H)

ser ut til å kome snø

"Det tyknar ti' å æ helst'e snjólegt ti' nóttinn", sa Papa.

snjómørkt

1. om vinteren, når det er grått i veret og ein ikkje ser konturane i landskapet; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader (V)
Sjå også jórdmørkt (H).
2. tett snødrev (H)

1.Det va' så snjómørkt at det va' vóndt å sjå kòr an kjøyri.
2. Det va' snjómørkt i gjår, då det dreiv på det fælaste.

snjóutt'e

tildekka av snø (gjeld menneske og dyr)

Eg kåm inn'tt'e så snjóutt'e at eg laut út å duste âv mi.

snópelèg'e (V)

vonbroten, flau

Bjynn va' jamt snópelèg'e si' jentun inkji vill' hav' 'an.

snubbelèg'e (V)

1. noko flau
2. stur, furten, skuffa

1. An kan vare snubbelèg'e fysst an hèv' skjemt si út.
2. Jón såg så snubbelèg'e út då 'an tapa.

snubben

1. skuffa
2. stur, furten
3. flau

1. 'U såg så snubbí út då 'u ha' tapa.
2. Gunnår varte snubben då doktaren sa 'an laut halde seg i ró i trjå viku.
3. 'U varte snubbí då 'u såg 'u ha' fare gali.

snúig'e

flink til å ordne seg godt på dei fleste måtar gjennom livet

Den som kan snú seg godt i lívæ så at alt gjeng'e væl, kaddast "snúig'e".

snultrandi

lurande

Rèven kåm snultrandi innat åtunn.

snykkjelèg'e (V)

ser ut til å ikkje vere heilt i orden helsemessig

Auver æ så snykkjelèg'e, å 'an sér út ti' stelle filli mæ sjave si.

snykkjutt'e

mykje synleg snørr
Sjå også snykk'e.

Gró va' så snykkjutt at det va' ulkeleg å sjå.

snyrpen

nærtakande (vise dette med td andletsuttrykk)

Gýrí æ så snyrpí, 'u tòler alli at nåken sei' 'enni imót.

snǿreleg (H)

bruka om å stramme klede og band for hardt

Óri "snǿreleg" hève visst mæ å stramme for mykji att'e klæi å band å gjère.

snøypt
image

bestemt type sauemark (snitt i øyra som syner kven som er eigaren; sjå bilete)

Markji "snøypt" æ vóndt å sjå på avstand.

snøyrelèg'e (V)

"samanklemd i hovudet"

Du må 'kji klyppe krúnelagden på sauæ, 'an var' så snøyrelèg'e.

snøyrlèg'e (V)

1. når ein sau er klyppt heilt snau (også hårdusken i panna)
2. misnøgd, skuffa

1 D'æ va' kalleg di snøyrlèg'e Vénesau såg út nò.
2 Haddvår va' snøyrlèg'e då 'an inkji fekk vère mæ på fisketúræ.

snåpelèg'e (V)

grei, nett, spretten

Sjå dei tvæ snåpelège jentun som kåme springandi né' Dǿlí!

snåpen

lett, svint, grei, greie fakter

Snåpnare gúta' 'ell Kjètil å Stein æ sjella å sjå.

snårteleg (H)

halvbrend (om ved)

Vé'en æ snårteleg no, du lýt út ette fleire skjíu!

sòein / sòan

slik ein / slik ei / slikt eit / slike
Sjå også sòden og sòvóren.

Hèv' du sétt sòa moltestǿi? Have di sétt sònokle?

só'en

1. koka, ferdigkoka
Sjå også sjóe, sau og só'.
2. doven, seinfør, nedsett arbeidsevne p.g.a. sterk varme

1. Nò æ eplí só'ne, så nò æ det snart mat'e.
2. Sigúrd va' plent só'en.

sokkefata

ha nok av sokkar

No tikje eg at adde bonní æ godt sokkefata.

sólstukkjen

solturka strå, strå som er turka på rot i skinår

Sólstukkji høy æ spélegt for beineverk'e.

solten

1. svolten
2. gjerrig person som prøver å grave til seg pengar
3. bruka om born som ikkje vil dele med seg

1. Dei soltnaste av dikkå ljóte ète fysst'e.
2. 'An æ så solten at det æ a skomm.
3. Di mòge inkji vère soltne, bonn, så di inkji vi' déle mæ dikkå.

sommårsklegt / sommårsleg

liknar på sommar (varmt ver)

'Er æ sommårsklegt no, om mi barre æ tí'leg i mai.

sopputt'e

mykje sopp, soppeår

Det va' så sopputt'e på heiinn dèt sommåri, å búskapen va' så lei'e ti' syppe.

sotterår'e

gjennomvåt

Ette dei fæle flónæ, varte høytti sotterått, å laut barre liggje ti' néste dag'e.

sottròten

gjennomroten

Stokkjen æ så sottròten at an kan alli brúk' 'an ti' nòkå ting, inkji ti' vé'e agong.

sótvidd'e

1. vyrdlaus og sanselaus åtferd (td pga alkohol)
2. ekstremt vilter; bruka om folk og dyr
Sjå også steividd'e, stúvidd'e og vidd'e.

1. Åni va' plent sótvidd'e frædagskveldi, så fókk våre helst'e ræd' 'an.
2. Ungan sprunge plent sótvidde mæ da livdest. Kjýne sprunge plent sótvidde fysst bøykjen kåm.

spahòka

person med framstikkande hake; vert ikkje gradbøygt

Dei som æ spahòka sku hav' sterk'e vilji.

spak'e

1. om husdyr: kjem i møte, er ikkje redde folk
2. om folk: medgjerleg og stillfarande
Sjå også skjarr'e som er det motsette av spak'e.

1. Spak'e saui æ greitt å have.
2. Åsmund va' spak'e i dag ette å ha' vòre så hågmælt'e i diskuskjónæ i gjerkveld.

spankjen

lang, tynn, spinkel

Haddvår æ så spankjen at det æ kallegt sjå.

spéleg (H)
image

farleg Sjå også spélèg'e (V) og adverbet spéleg (H).

Da æ spéleg, dei stóre motórsyklan.

spélèg'e (V)
image

farleg
Sjå også adjektivet spélèg (H) og adverbet spéleg (V).

Den håli ísen æ spélèg'e for fókk å dýr å motórkjøyregogni.

spenndau'e

fullstendig daud

Kjýrí låg spenndau.

spikjen

speka (om kjøt)

Kjø̀ti æ spikji fysst det æ salta å hèv' hangje oppi lengji.

spilandi

veldig fint / bra; bruka m.a. om situasjonar og ting

Det va' enn spilandi bíl'e du hèv' kaupt di!

spillgalen

1. alvorleg sinnssjuk
2. svært "gal" (ha tankelaus framferd)

1. Sòme spillgalne vorte nøydde ti' på Eik.
2. Eg meine du æ spillgalen som steller deg sossa!

spillnakjen

heilt naken

På nudiststrendó springe da visst rundt spillnakne, sa Gýrí.

spillný'e

heilt ny

Den spillnýi Merc'en enni Tóne æ a sýn å sjå.

spillsjúk'e

spedalsk

Sòme i Nòrik vurte au spillsjúke.

spirvlen

person som er liten og tynn
Sjå også spirvl'e / spirvli, spirvili og spirvle.

Torbjør æ spirvlnare 'ell syste sí.

spjårøygd'e

store, utståande augo; vert ikkje gradbøygt
Sjå også sprjånøygd'e.

Spjårøygde æ helste det same som å vèr' kúløygd'e.

spongutt'e

brunstripete, prikkete

Fagrós æ spongutt'e 'å síó.

spradden

uroleg med føtene eller sporden

Sauen va' så spradden at Knút varte mest'e fast'e mæ å klypp' 'an. Fiskjen va' så spradden at 'an datt ó' hondó mí.

spreklutt'e

prikkete (små prikk; om td geit og fugl, men ikkje om td sau, ku og hest)

Gjeití åkkå æ spreklutt.

sprettfærig'e

heilt klar (til å td reise)

Nò æ mi sprettfærige ti' å take út ti' heis.

springji

travelt

Mi ha' det kalleg springji då mi flutte inn i nýe hús.

sprinsen

rask i rørsle og fint kledd (om jenter og kvinner)

'U kåm nórigjænom så sprinsí å vé'. Sòme jentu æ sprinsne i stakka.

sprjånøygd'e

1. store, bjarte, strålande augo; bruka helst om jenter
2. store og stirande augo (under nervøsitet, redsle og påkjenning)
vert ikkje gradbøygt
Sjå også spjårøygd'e.

1. 'U va' så sprjånøygd å vé', Jórånd.
2. Steinen va' så tung'e at eg varte sprjånøygd'e då eg lypte på 'an.

sprøyten

person som vil vise seg (og går på ein stolt måte når andre ser det; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også sprøyte si, sprøyte og spǿnen.

Den sprøytni karen vi' sýne seg.

spúrvís'e

bruka om nyfiken og vitekjær person som spør og grev mykje etter nytt (vert rekna som positivt eller negativt)

Du må 'kji vèr' sossa spúrvís'e! Ungan kunne vère spúrvíse, da vi gjinni lære.

spytten

1. bruka om person som går lett og ledig
2. velkledd
Sjå også spytte.

1. Såvi æ allstǿtt så spytten fysst an sér 'an ette vègjæ.
2. Eg tikje eg var' så spytten i dei buksó. An vare spytten ti' fótan fysst an hèv' smale buksu.

spǿnen

person som går på ein stolt måte for å vise seg fram
Sjå også spǿne si, spǿne og sprøyten.

Jón va' så spǿnen at det va' plent lǿglegt å sjå mæ 'an gjekk.

stabbeina

uvanleg rette bein (ikkje kalvbeint eller hjulbeint¨)
Sjå også kåvbeina og kanne njó.

Den som æ stabbeina æ inkji antel hjúlbeina 'ell kannar njó.

stabbeleg (H)

stuttvaksen og støyg person

Den stabbeleg bestelanden greidde da inkji få i velten.

stabben

lubben, tykkfallen
Sjå også stabbe og stabbi.

Svein va' stabben mæ 'an va' líten, men nò æ 'an helst'e tjurr'e.

stâen

passeleg moge, klar til hausting (om gras og korn)

Konnåkren æ passeleg stâen nò, så mi kunne bigjynde å skjère. Mi vi slå dǿlí nò, for 'u æ stâí.

stâigt

kram snø, seigt og tungt sledeføre, snøen klabbar fast på meiane (vert ikkje gradbøygt)

Då mi sille heim'tt'e, va' det så stâigt at mi lute hjelpe hestó opp Storrdalen.

stamm'e

stammande

Birgjitt æ stomm, å sýter mæ å tale så mykji.

starvlelèg'e (V)

ustø i ganglaget

Da æ starvlelège bògó, bå' Gònil å Lidvår.

starvlen

ustø i ganglaget

Gjermund æ så starvlen at an veit 'kji nær 'an snåvar å dett'e.

stasen

svært verdifull, oppynta

Det såg stasi út mæ dei nýe klæningjæ på húsó.

stauphǿvd'e

når hoven på ein hest er bratt, rett opp (vert ikkje gradbøygt)

Unge hesta æ jamnaste stauphǿvde.

staurelèg'e

1. stiv i kroppen (alltid)
2. undermåls 

1. Tór stó' så staurelèg'e å glåpte mæ dei hí ungan livdest.
2. "Du må 'kji sitje sossa å gape, du sér så staurelèg út", sa Rannei mæ 'æ Hæge.

staurstâi

1. om hesjer som det var vanskeleg å få turke slik at høyet vart hangande lenge på hesjene 
2. om korn som mognar på stauren (kornet må hange ei tid for å verte "staurstâi")

1. Detti høytti æ så staurstâi at eg æ inkji ræd'e å hav' det inn 'å lǿâ, det tèk'e 'kji så létt hitiStaurstâi høy æ helst'e filli. 
2. Itt konni æ staurstâi, då kan an kjøyre det inn.

stautt'e

1. person som er fint kledd (V)
Sjå også stautte seg og klæeprýd'e.
2. person som har ein velbygd kropp (H)

1. Tóne va' stautt i dag, 'u ha' fengje si ný'e kjól'e.
2. Jón æ enn stautt'e kar'e.

stavlaust

1. gå greitt
2. utruleg (men heilt sikkert)

1. Det gjekk stavlaust detti hèra.
2. Det gjekk stavlaust detti hèra, for eg høyre det av prestæ.

stavvé'kløyvd'e

kløyvde trekubbar til bruk som stavar eller spon

Dei bladde kubban vorte stavvé'kløyvde ette ko da sill' brúkast ti'.

stei'blind'e

heilt blind

Tóre æ stei'blind, men 'u kjæm'e si fram, líkevæl.

stei'dau'e

daud

Reiss-simlâ datt mæ ei gong, å va' stei'dau, så det va' a godt skòt.

stei'dauv'e

heilt dauv

Gunnår æ 'kji plent stei'dauv'e, men eg lýt rópe hågt inn i øyra 'ass.

stei'galen

1. "villmann" (bruka om person som gjer svært idiotiske ting)
2. sinnsjuk

1. Æ di plent stei'galne, di måge 'kji slå på dýnamittknallen mæ øks!
2. Dei stei'galne vorte førr'e sendte på Eik.

stei'tròta

svært trøytt

Mi sjå di æ stei'tròta, vi' di 'kji setje dikkå nårât bóræ å ète, di æ nóg masslyste.

stei'vidd'e

forsterkande uttrykk om vill og "gal" person
Sjå også sótvidd'e, stúvidd'e og vidd'e.

Nò trúr eg plent du æ stei'vidd'e!

stei'vónd'e

svært sinna

Då eg såg sauin gjinge i åkræ varte eg plent stei'vónd'e.

stempla

solid, framifrå; bruka helst om karar
bruka i uttrykket stempla kar'e

Tårål va' an stempla kar'e.
stemt'e

litt påverka av alkohol
Sjå også fudd'e og drukkjen.

Då karan drukke skòkedrykkjen, vorte da godt stemte.

stendig'e

sterkt, støygt, varig

Det æ stendige gogni som held'e an mann'e út.

sterren

1. sterk, stri
2. fjøral, stivt fjøral (td herda stål i bruk til reiskap)
Sjå også sterr'e.

1. Da æ små, men da æ sterrne, dei straumsgútan.
2. Detti ståli æ sterrnare 'ell di hitt du hèvi.

stidd'e

still, roleg

Fókkji æ an stidd'e kar'e, å gjère líti âv si.

stiddvetni

plass i bekk og elv der det ikkje er synleg straum (kan også brukast om vatn der det ikkje bylgjar)

Der æ så greitt å vasse i dei vâæ, der æ mest'e stiddvetni.

stikkjen

person som har lett for å verte sint, er nærtakande og har vanskeleg sinnelag

An må vère forsiktig'e ko an sei 'an, for 'an æ så stikkjen. 'An æ så stikkjen, 'an tòler alli nòkå ting, så var' 'an vónd'e.
stiklen

ustø, stiv, ha vanskeleg for å gå

Det æ nåkå måna si' Astrí braut av si fóten, men 'u æ stiklí ennå.

stillhendt'e

stødig hand (ikkje skjelvhendt)

An lýt vère stillhendt'e ska' an gjère sylv.

stinn'e

1. tykk (om td graut)
2. full av

1. Grauten varte nòkå stinn'e, men du lýt èt' 'an som 'an æ. Detti va' a stint él!
2. Der va' stint mæ fókk i Nórdibǿ då det va' "sentrumsfrúkost'e".

stinten

stivt og tungt (om person som har eit stivt ganglag)
Sjå også stinte.

An vare stintnare ette kverrt som an vare gamlare.

stívhærd'e

stive hår (om planter)

Tístilen æ stívhærd'e.

stògekjend'e

kjend i stova / huset

Dei som såte i stògó vorte stògekjende.

stórbròten

stor og kraftig; vert ikkje gradbøygt
Sjå også bròtúvi.

Brǿan i Heimiga' æ stórbrotne å sterke.

stórbrugden

stor kropp og/eller grove andletsdrag

I dei húsæ æ da stórbrugdne adde samen.

stór'e

stor

Den stǿsti stokkjen æ an håve méter brei'e i rótinn.

stórfelt'e

stolt, sjølvbyrg, vil vise seg

"Stórfelt'e" va' a négatívt órd i eldri tíd, itt an tala om fókk.

stórmata

treng mykje mat

Gjermund va' stórmata, men 'an la' 'kji på seg.

stormen

uroleg, bråkete, ugrei

Òlâv va' så stormen då 'an va' líten at det hèv' snautt vòre makjen.

stormig'e

dominerande, herskande (andre folk dreg seg helst unna)

Targjær æ så stormig å úhǿg 'å garæ.

stórmóta

overmodig

Bóa æ så stórmóta, eg æ mest'e ræd'e fyr' 'ó fysst 'an æ 'å heiinn.

stórnøyten

person som et mykje / treng mykje mat (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også smånøyten.

Tarjei må have mykji mat'e, 'an æ så stórnøyten.

stórom

stort (eldre dativform)

"Stórt ska' stórom fýe", sa jentâ, 'u fýgde skrubbehópæ.

stórtǿkjen

raus (meir enn ein har råd til), romhendt

Da æ så stórtǿkne at da vare 'kji kå i gjelli.

stórvægjis

romstort, tek mykje plass

Det som æ sò stórvægjis lýt an have i úthúsó. Stórvægjis ting lýt an have i úthúsó.

stramm'e

1. stram (t.d. tråd)
2. person som har ein rak og velbygd kropp.
3. person som er fint kledd.

1. Hald taugjæ stramt.
2.'An va' stramm'e som an offsér'e.
3. Konformantan våre så stramme i nýe daleklæi.

strang'e

beiskt, surt, sterkt (gjeld smak og lukt)

Der æ a strong smòk i súrostæ. Eg veit inkji kòr den strangji lupten kjæm'e ifrå.

straumrèkjen (V)

heilt reint og ryddig inne i eit hus eller rom

Sjå 'enni Gònil æ der allstǿtt straumrèkji.

streiten

stolt og sjølvgod i ganglaget

Fókkji æ streiten å svær'e å sjå ti', men det æ an grei'e kar'e.

striglen

grant, fint

Den karen som æ striglen, æ verkeleg oppstròkjen.

stríudda

grov og stri ull

Dei stuttróva sauin æ stríudda yst'í. Dei stuttróva æ mei' stríudda 'ell dei langróva.

strjålandi
image

strålande

Margjitt va' a strjålandi brúr.

strunk'e

tverr

Lidvår æ så strunk'e å vranten at det æ alli gama å spørj' 'an.

strunkjen

tjukklagd, feit, stiv (mest bruka om dyr)

Åsmund æ så strunkjen at det æ som 'an va' gjǿdd'e.

strympen

1. stiv og støl i kroppen
2. stramme klede (som er for små)
3. vrang (om person)

1. Eg kjenner meg så strympen ette desse harde epl'onninn.
2. Buksun æ så strympne, da æ for små fyr meg. Eg kjenner meg strympí i desse klæó.
3. Èlí æ a strympi kvendi.

strǿkja

om ting av tre som har "pyntespor" (laga med høvel)

Rammâ æ strǿkja.

strådd'e

strødd (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også strå.

Den stråddi vègjen æ inkji hål'e.

studreleg (H)

gammal person som har vanskar med å fóte seg

Åni æ studrelegare 'ell Eivind, som æ tíe år yngri.

stundelaus'e

rastlaus, ha lite tid

Bjúg'e va' så stundelaus'e, ha' mest'e alli tí' ti' kvíle som anna fókk.

stússelèg'e (V)

person som er inneslutta og lite føre seg og kan samstundes sjå noko "dum" ut
Sjå også stussen, adverbet stússeleg (V), adjektivet stússelég'e (H).

Dei tvei brǿan våre stússelège fysst da trefte fræminde. 'U æ så stússelèg å úsamelèg, Hæge.

stússelèg'e (H)

person som er inneslutta og lite føre seg og kan samstundes sjå noko "dum" ut
Sjå også stússelèg'e (V), adverbet stússeleg (H) og adverbet dauvlegt (H).

Dei tvei brǿan våre stússelège fysst da trefte fremminde.

stússen

dum
Sjå også stusselège.

Da vår' stússne bå' Targjær å Tóre, an høyre det så væl fysst da tala.

stutt'e

1. noko tilbakeståande person; vert ikkje bøygt i komparativ og superlativ
2. stutt, kort

1. 'U æ nòkå stutt av si, så det varte 'kji mykji skúli mæ 'enni ette framhaldsskúlâ. Mange tótte at Eirik va' host'e stutt'e, men 'an va' 'an gó'e arbeiskar'e.
2. Dèt va' den styttsti slåtten eg hèv høyrt deg spile!

stutthalt'e

låghalt; gjeld personar

Hæge va' fǿdd stuttholt.

stutthava

krapp bøyg på havi 

Eg hève bå' enn slé'i å enn kjåkkji som æ stutthava.

stutthærd'e

stutthåra; vert ikkje gradbøygt

Det æ godt å vèr' stutthærde om sommåri.

stuttren (H)

person som er dårleg til å gå

Tóne æ stuttrí no, men 'u æ úti å gjeng'e nòkå kverr dag'e.

stuttróva

spælsau, vert ikkje gradbøygt
Sjå også hallrasa, hallrasi og langróva.

Dei stuttróva sauin líke sikkå beste i stóre hópa.

stúvelèg'e (V)

ser dum ut (men treng ikkje vere det)

Bjynn va' stúvelèg'e, men dumm'e va' 'an inkji.

stúven

1. dumdristig, vil vise seg fram, gjere inntrykk på ein uheldig måte
2. dum
3. "overdreven høflegheit"
4. poserande
Sjå også stúvi.

1. At 'an kunna vère så stúven at 'an kleiv néd den bratte úrí!
2. Om an æ alli så glúp'e så kan an have a stúví framfærd.
3. Inkji vèr sossa stúven, eg veit du hèv' lyst på kompu!
4. 'An såg så stúven út på Facebook-bilætæ sí, smúr'e inn mæ brúnkrém, å mæ ví'òpí skjorte.

stúvidd'e

vill og gal
Sjå også sótvidd'e, steividd'e og vidd'e.

Eg meine plent du æ stúvidd'e, du kjøyrer som om du va' galen!

stúvónd'e

bruka om person som er noko "dum" og av og til kan kome med sterke raseriutbrot om uvesentlege ting

Stúvónde fókk æ inkji greie å hav' mæ å gjère.

styltren

"stivt" ganglag

Dei gamle karan som gjinge ette vègjæ tóttest vère styltrne å stíve, stakkar.

styrelèg'e (V)

person som ser "tomt" ut i lause lufta og gjev eit lite intelligent inntrykk (seier lite og er helst "bortreist")

Den som æ styrelèg'e sér inkji oppvakt'e út.

stýren

uroleg, "vill"

'An varte plent stýren, så da laut stagg' 'ó.

styrjelèg'e (V)

1. lite oppvakt (andletsuttrykk)
2. stiv, keiveleg
3. nedfor (sjå trist ut)
4. bruka om å ikkje sjå frisk ut i andletet (td ved langvarig krimsjuke)

1. Aslâg sat så styrjelèg'e midt i ungdómshópæ.
2. Rannei va' den styrjelègare av systó.
3. Knút æ styrjelèg'e, å sit'e å glór n'i ellen.
4. Anlaug æ styrjelèg, 'u hèv' havt krím i an heil'e måni.

styrmen

1. uro, vrimmel (av td folk)
2. skape mykje uro rundt seg (hyperaktiv)

1. Gònil sei der æ 'kji så styrmi på Mallorka som på Kanariøyó.
2. Åni æ så styrmen av si, 'det vare allstǿtt så leitt å úfrédeleg dèr han æ.

styrvelèg'e (V)

"dum" utsjånad

Dei som æ styrvelège æ som jamnaste inkji av dei skarpe.

stæld'e

stålsett

Èlí vart'e stæld, for 'u ha' prǿva så mykji. Denne øksí æ for hardt stæld.

stælt'e

herda som "stål" (om person)

Åsmund hèv' muskela som 'an sille vòr' stælt'e.

stærug'e

herda, toler godt kulde
Sjå også tælen

An vare stærug'e av å lauge seg i ísvatn.

støkkjen

1. skvetten, lett å skræme
2. lett for å klovne
Sjå også vórstøkt'e, støkkje og støkkje.

1. Det æ vóndt å vère støkkjen, så det æ gali å støkkje aire.
2. An kopp'e ell' an kjílestein'e kan vère støkkjen.

stǿrten

noko for trongt (om klede)

Detti klæ'eplaggji æ så stǿrti at eg fær mest'e alli lypte armó.

støyg'e

1. sterk, solid
2. stø, sikker
3. fargeekte

1. Gró æ støyg ti' tòle mótgong. Den nýi kåmåren åkkå æ støyg'e, 'an blæs'e nóg alli néd.
2. Torgrím æ an støyg'e kar'e. Kvinnåne i Homm va' den støygaste kvinnåne i Valle. Veiri hèv' vòr' støygt i sommår.
3. Denné blåfargjen æ støyg'e, 'an bliknar alli.

støyghelsa

god helse

Turí va' støyghelsa så lengji 'u livdi.

støyglèg'e (V)

kraftig kroppsbygnad

Håvår æ støyglèg'e, å sterk'e æ 'an au.

sukkutt'e

bulkut

Dèt va' an kalleg sukkutt'e kaffékasli!

sumlen (V)

ha høgdeskrekk

Taddeiv va' den sumlnari av da, så han kunna 'kji stande 'pi stigâ.

sumlug'e (V)

høgdeskrekk, ha lett for å svimre når ein er høgt over bakken Sjå også sunlug'e (H) og sumle (V).

Bygningsfókk kunne 'kji vère sumluge.

sund'e

sund, øydelagd
Sjå også fǿre sund'e.

Sòme gange mæ sunde klæi ti' vént. Bílen æ sund'e, å svív'e alli.

sund'edrukkjen

øydelagd helse pga langvarig alkoholmisbruk

Dei som æ sund'edrukne plage inkji vare så gamle.

sund'etuggjen

tygd i filler, øydelagd av tygging

Skjortâ varte sund'etuggjí av 'enni Blómerós.

sunlen (H)

ha høgdeskrekk

Gunnår æ så sunlen at 'an sunlar fysst 'an stend'e 'å tæ!

sunlug'e (H)

ha lett for å svimre når ein er høgt over bakken eller det er bratt, ha høgdeskrekk
Sjå også sumlug'e (V) og sunle (H).

"Èg æ inkji sunlug'e" sa Tårål, å reiste oppå den håge tòkâ.

súrlèg'e (V)

person som ser sur ut

Gúten va' súrlèg'e å ville alli svòre mi.

surmelèg'e (V)

sjå trøytt ut

'U æ så surmelèg om mǿnó, Anne.

surmen

morgontrøytt, gjerne ved andletsuttrykket

Anne æ jamt surmí itt 'u plent hèv' vorte vekkt.

sútefudd'e

nedtrykt, tungsindig

Gunnår varte så sútefudd'e då 'an miste kånâ.

súteleg

sørgeleg

Det va' súteleg koss det gjekk i úlukkunn.

svag'e (H)

svak, veik

Gjermund æ svag'e no, 'an held'e seg mest'e barre inni.

sveissen

person som er fin å sjå på / har grei framferd / velkledd

Dèt va' a sveissí jente, 'an var' heldig'e den som fær ti' kåne.

svíesolten

så svolten at det svir i magen

Eg varte masslaus'e mæ eg va' på heiinn, så eg va' plent svíesolten då eg kåm heim'tt'e.

svikhål'e

snø oppå is (snøen har ikkje bunde seg til isen, slik at det er svært glatt utan at ein kan sjå det)
Sjå også hål'e.

Det va' svikhålt då 'u datt å braut av si armen. 'U tòr' alli gange på dei svikhåle vègjæ.

svím'e

mjuk, ha god balanse
Sjå også úsvím'e.

Ungdóman våre svíme i ídrottsleikjæ.

svimren

svimmel

Det æ helst'e dei gamle som æ svimrne.

svipeleg (H)

greileg, liketil
Sjå også svipelèg'e (V).

Det æ nåkå svipleleg drengji da have, Yngjebjør å Knút.

sviplèg'e (V)

greileg, liketil
Sjå også svipeleg (H).

Det æ nåkå sviplège gúta da have, Yngjebjør å Knút.

sviplík'e

likne kvarandre i utsjånad

'U va' sviplík góme sí.

svirp'e

1. person som er rask / sprek / lettføtt
2. om avlsstutar: rask til å pare seg
Sjå også úsvirp'e.

1. An lýt vère svirp'e ska' an hoppe hågt i stikkhopp.
2. Om stúten ved paring: " 'An va' svirp'e".

svirren

1. oppfarande
2. fare fort fram
3. bruka om born som ikkje kan halde seg i ro

1. Lavrans æ svirren, men det legg'e seg fórt.
2. Da æ svirrne å skjóte ti' arbeie, dei oppgaran.
3. Turve di sjaue å svirre sossa, bonn?

svóehoggjen

sevjehoggen

Klæningjen æ av svóehoggji timr.

svongetóm'e

innhól i vomma

Baselí æ så svongetóm at det æ kalleg sjå.

svær'e

1. person som er stolt, gjer seg til
Sjå også kjeik'e.
2. stor

1. Anne va' så svær fordè da ha' kaupt sikkå ný'e bíl'e.
2. Nikelos æ enn svær'e kar'e.

svål'e

sval, halvkald
Sjå også svålt.

Det æ godt å kåme inn i an svål'e kjeddari an heit'e sommårsdag'e.

svårt'e

1. svart farge
2. urein

1. Den svårtasti liten æ vel kòl.
2. Det va' kallegt det svårt'e du va', hèv' du grave i omnæ? Skjortâ mí æ så svårt at eg lýt två æ.

syll'e

i skyldskap med, i familie med (mågskap)
Sjå også syllingji, syllske og syllfókk.

Tór å Turí æ bå' sylle å syvja. Mi æ syllare 'ó Haddvår 'ell 'enni Yngjebjør.

sylvhókka

sølvbelagd (td kniv, slire, tobakkspipe, spaserstokk)

Níven min æ sylvhókka.

sylvslègjen

beslått med sølv

Denne pípâ mí æ sylvslègjí, men eg røykjer alli lenge'.

syndlèg'e (V)

tynn, mager, bleik
Sjå også adjektivet syndleg (H) og adverbet syndleg (V).

Borgår hèv' vorte så syndlèg'e, 'an kan 'kji vère frísk'e.

syndlèg'e (H)

tynn, mager
Sjå også syndlèg'e (V) og adverbet syndleg (H).

'U va' syndlèg no, Margjitt, 'u må vèr' sjúk.

syngjandi

høg, ljos tone (om stemmelægje og andre lydar med mykje diskant)

Messangebjøddun hav' så syngjandi låt'e í si.

synnt'e

1. god til å symje
Sjå også symje og 'å sundi.
2. sile sveitt (H)

1. Ungan nò for tí'inn æ så synnte, for da lære det i skúlâ. An lýt vère synnt'e ska' an våge seg út'å kòladjúpæ.
2. Eg varte plent synnt'e då eg la ihóp vé'e.

sýnt

tydeleg å sjå
Sjå også usýnt og sjåleg.

Húsí låge så sýnt ti' oppi bakkâ. Det varte snart sýnt for adde at 'an ha' havt rétt.

syv'e

1. udrygt, vert fort tomt / oppbruka
Sjå også drjúg'e.
2. person som er veik / kraftlaus

1. Gó'e mat'e æ syv'e. Maten æ syv'e itt an hève líti av 'ó. Det æ syvt, hèv' an líti. Ti' mindri, ti' syvare.
2. 'An hève vorte syv'e, Gunnår, på sí' gamle dage.

syvja

inngift i familien (mågskap)

Kristí å Signe æ syvja, for da æ gjipte mæ kverrsin bróer.

syvjeleg (H)

ser svevnug ut
Sjå også syvjelèg'e (V).

Anne æ så syvjeleg, an kunna meste trú at 'u alli ha' sòve på fleire dage.

syvjelèg'e (V)

ser svevnug ut
Sjå også syvjeleg (H).

Ånund æ allstǿtt så syvjelèg'e.

syvjug'e

svevnug
Sjå også syvjelúne.

Den syvjugji gúten ville alli leggje seg. Æ an syvjug'e, plag' an sòve godt.

sær'e

nærtakande (for td kritikk, toler lite)

Taddeiv æ så sær'e, 'an tòler alli å var' tala ti'.

særègjen

spesiell, uvanleg

Der æ a særègjí smòk i desse dropsó.

sætandi

påliteleg (presens partisipp av å sæte)

Det må vère sætandi fysst da sei det i Dagsnýtt. Detta æ 'kji sætandi, da kunne forandre meining.

sætelèg'e (V)

til å stole på

Du lýt lýe ko 'an fortèl'e, for 'an æ allstǿtt så sætelèg'e.

sæten

sætande, ordhalden

Gývi æ allstǿtt sætí, dèt veit eg for satt.

sǿ

sør

Góme å Gófa bú i dei syndri stògunn.

sǿlt

ein plass der det er mykje sol (vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader)
Sjå også avsǿlt og baksǿlt.

Hèr vi' eg plante a plommetré, hèr æ så sǿlt å varmt.

sǿt'e

1. innsmigrande
2. søt
3. svært god (berre bruka i inkjekjønn)

1. 'U vi' vère så sǿt fysst an treffer æ.
2. Eg tótte gumben va' allfor sǿt'e.
3. Det va' plent sǿtt å stande snase fysst karan stóge úti i dei kalde veiræ å røykti.

søyen

1. slapp og tung i seg (særleg i varmt og lummert ver)
2. koka

1. Eg æ så søyen i desse tóreveiræ.
2. Svein åt grýngraut'e å grýní våre 'kji søyne, å då fekk 'an så vóndt i magâ at det va' såvídt 'an stó det âv.

søylutt'e

sølete

Det varte kalleg søylutt'e ette desse úveiræ mi ha'. Stivlan vorte søylutte ette eg ha' vòre i åkræ.

såm'e

uklår, dim
Sjå også såmlèg'e.

Spègjilen æ såm'e av dogg ell' damp'e. Stundom æ det såmt i veiræ.

såmlèg'e (V)

bleik og blass i augo
Sjå også såm'e.

'U va' så såmlèg i augó, 'u måtte vère sjúk.

sårbeitt'e

plagsam (det gjer meir vondt enn vanleg når flugene bit under visse veromstende)

Flugun æ så sårbeitte fysst det æ råskji veir.

sår'e

1. kvit
2. sår
Sjå også substantivet sår.

1. Mange meine at "Sanden såri" týer "den kvíti sanden".
2. Úv ha' så såre tæ at 'an sjakka. Den sårasti dagjen va' då 'u reisti.

sårnæm'e

lett for å verte såra (fysisk og mentalt)

Yngjebjør æ sårnæm, men a ivelagji godt menneskjinn.

sårtennt'e

vere sår ved tennene

Du kan var' sårtennt'e dissom du ète úmogne bèr. 'U va' sårtennt å kunna inkji ète ís'e.

tafselèg'e

liten og veik person med lite kraft og makt

Åni va' barre an líten tafs'e, 'an va' så tafselèg'e.

tafsen

bruka om person som har dårleg helse

Jø̀rund å Borgjill hav' vorte tafsne i det seiste, da hav bå' smogna å vorte stiklne.

tafsutt'e

utslite, fillete

Kvíleklæí våre tafsutte.

takskjarr'e

bruka om husdyr som er vanskelege å få tak i og som vik undan når ein vil gripe det
Sjå også skjarr'e.

Jymrí æ takskjorr, men saltslí.
talig'e

pratsam
Sjå også talegåvu.

'U æ talig itt mi æ eisemadde, men 'u sei' líti itt der æ mange ihóp.

tamm'e

tam
Sjå også temje.

Eg hèv' a tomm dúve i túnæ. Den tammi elgjen kan fórt vare skòten.

tandrandi

1. store, klåre (bruka om augo)
2. skarp (td sinne)

1. 'U ha' så tandrandi nåkå augo.
2. Gunnúv varte så tandrandi vónd'e at det va' ingjen som tór' sei' 'ó imót.

tandrelèg'e (V)

store og klåre (og livlege) augo

Signe æ så tandrelèg å sjå ti'.

tandren

glo spent

Da stóge der tandrne å venta på den besti skjíhopparen.

tankemykjen

tankefull, gå i eigne tankar, noko som plagar ein, tungsindig

Bjúg va' så tankemykjen i kveld.

tasen

stakkarsleg; bruka om personar

An varte reikna som tasen disom an inkji tóre hoppe ifrå bergó úti Hallandshylen.

tasmen

slapp / veik i kroppen, helst bruka om eldre / sjuke folk som vert veikare og dårlegare etterkvart
Sjå også tasmast.

"Eg æ så tasmí i dag, eg lýt sjóe mi kaffé å sjå om det kan hjelpe," sa Hæge. Olav åkkå æ på gamleheimæ å vare tasmnare for kverr dag'e.

tasseleg (H)

liten og veik person

Lars va' så tasseleg, men 'an va' skarp'e i hòvúæ.

tasselèg'e (V)

bruka om person som er liten og har stutte bein og lang rygg (i tillegg til at han går seint og dragande)
Sjå også laddelèg'e.

Gunnår va' tasselèg'e å líti ti' arbeiskar'e adde sí dage.

taugjen

tungt, seint

Sýstògan vår' så taugne itt det sille gjèrast nåkå 'å garæ. Det gjeng'e så taugji mæ 'ó.

taukjen

sein, doven, tung i seg

Gunnår va' så taukjen å få út'å slåtteteigjen.

taumrak'e

lystre taumen (om hest)

Blakkjen æ taumrak'e og létt'e å kjøyre. 

teimrandi

tunn, smal

Det æ barre om dei smale an kan seie at da "kåme teimrandi". Anlaug æ teimrandi smòl.

teimren

smal, tunn, spinkel

Knút æ teimren å sjå ti', men seig'e æ 'an.

teirend'e

renningsmønster i ein vev; mest bruka i typleband og lindar (annekvar svart og kvitt med ruter)

Typlebond ti' kvendags kunna godt vère teirende, da hinge så godt i håræ.

teisteleg (H)

oppvakt, friskleg, livleg

Ånund æ den teistelegari av dei tvei brǿó.

teisten

oppvakt, gladværug, godt i lag, friskleg, livleg (bruka om born)

Det va' enn teisten gút'e. Den lisle jentâ stó' så teistí på scènâ mæ 'u kvó.

teiål'e

tagal, seie lite
Sjå også teie og teie si.

Birgjitt æ helst'e teiål av si. Dei sakte å teiåle kunne vère vónde å vare kjende mæ.

télèg'e (V)

staseleg, sameleg, stolt

Gunnår æ télèg'e fysst an gjeng'e i rétte klæi.

tenkjandi

ettertenksam

Borgjill æ så tenkjandi å gó' ti' stelle seg.

tept'e

attplugga, korka

Fysst da stampe vallmål, have da botnhòlí tepte.

téreleg (H)

klar til innsats og trur seg godt
Sjå også térelèg'e (V).

A A-menneskji æ téreleg om mǿnó.

térelèg'e (V)

1. klar til innsats og trur seg godt
2. smålagd, smått, detaljrik, smekker
Sjå også téreleg (H).

1. Den lisli gúten såg så térelèg'e út då eg mǿtt' 'ó.
2. Liljerós æ a térelèg kjyr, men 'u mókkar godt. "Den gamli línesaumen va' térelègari 'ell den nýi", sa Birgjitt.

tèvandi

pustande

Sigríd kåm tèvandi opp bakkjen, for 'u ha' gjengje så fórt.

ti'branka

vridd, brote, skadd
Sjå også branke.

Den gamli stólen æ så ti'branka av vagling, at 'an æ plent øy'lagd'e.

ti'bråsa

flott (men noko "for mykje")

"Brævi va' ti'bråsa mæ lakk på baksí'unn", skrívar Aani.

tídd'e

vere med kalv; bruka berre om ku; vert ikkje gradbøygt
Sjå også take seg.

Kvígâ æ tídd å ska' kåme ti' Helgómess bil.

tidrandi

livfull

'U ha' så tidrandi augo.

tíen

smelta, frosten / isen er borte
Sjå også tine.

Fysst jórdí æ tíí om våri, æ det inkji så lengji fyrr'ell an kan arbeie mæ 'enni.

ti'feia

1. slite sund
2. tilreidd

1. Bílen va' så ti'feia at 'an varte avskjelta.
2. 'An varte fælt ti'feia då 'an fór i rås.

ti'fådd'e

slite, bleika (øydelagt av ver og vind)

Stakkan æ så ti'fådde at an kan 'kji gange mæ da lenge'.

tí'gjengd'e

1. ofte på vitjing
2. ha naudsynt ærend

1. Taddeiv æ tí'gjengd'e sjå åkkå.
"Pass du æ 'kji for tí'gjengd'e!" (mæ å springe i stògó.)
2. Dei som æ arbeislause kunne vare tí'gjengde på NAV-kontóræ.

ti'gjèvandi

viljug til å tilgje

An lýt vère ti'gjèvandi itt det æ nåkå leitt som æ gjårt i tankeløyse.

ti'gjård'e

tillaga, ferdig

Nò æ stólen ti'gjård'e, så nò kan du brúk' 'an.

ti'kjafsa

utslite, sundrive, tilfiltra

Detti kvíletjelli æ så ti'kjafsa at eg lýt vève mi a nýtt.

ti'kjådd'e

slite etter lang tids bruk

Kvíletjelli æ helst'e ti'kjådt, så eg brúkar det ti' undebreisle i kvílunn.

tilekald'e

kaldt golv

Æ det óvi midjom bórdó i tilæ, vare det tilekaldt.

ti'maska

i dårleg stand, utslite (om td klede og reiskap)

Dessa skóne æ så ti'maska at det æ såvídt da hange 'å fótó.

tímelèg'e (V)

opplagd, oppkvikka; td av kaffe

Ånund æ så tímelèg'e, det æ gama fysst 'an kjæm'e.

tinten

lett og sprek

Sigríd æ tintí å spræk som a hind!

ti'plåga

plaga, mobba (noko mindre enn útplåga)

Jórånd æ så ti'plåga, men 'u tòler det nóg.

tirlandi

lett og ljost (om naturlydar)

Døyvd'e fossedúr'e å tirlandi bekkjesikl lulle sorgmilde tónu inn i sjælí.

tirren

raske rørsler, forte stutte steg

Hæge va' tirrí ti' gange, det va' få som fýgd' 'enni.

tí'råig'e

tvilrådig, seinfør, person som har vondt for å bestemme seg (vert ikkje gradbøygt)

An kan jamt vère tí'råig'e, itt det æ vandt å vite ko som æ rétt.

ti'saksa

skore eller gnaga i småbitar

Kvíleklæí våre plent ti'saksa av músó.

ti'semska

slite (td om klede)

Desse klæí æ så ti'semska at der æ snart hòl.

ti'slæma

1. tilskitna og mest utslite
2. nedsetjande ord om kvinne som "ligg med kven som helst"

1. Desse buksun æ så ti'slæma å dritne at eg veit inkji om eg fær da reine om eg tvær da!
2. 'U va' så ti'slæma å úvýrí mæ sjave si.

ti'sýnd'e

bruka om stad som det er utsyn til (motsett av sjåleg)

Kjæm'e an åttati å sér opp i Garan, så liggje húsí ti'sýnde oppi líinn.

ti'trekt'e

innsett, metta (med td tjøre)

Nò æ denné veggjen så godt ti'trekt'e mæ tjø̀re at det held'e i mange år.

ti'trodd'e

trakka til

Detti høyslassi æ så tungt, d'æ så ti'trodt at d'æ plent kallegt!

ti'tvègjen

svært reinvaska hender over lang tid (ikkje "arbeidshender")

Dú kan 'kji gjère sòvóri arbei', dú mæ dei ti'tvegne hondó, sa fairen ti' student-sònæ sí.

ti'tǿkjen

tiltakssam

An lýt vère ti'tǿkjen ska' an bigjynde mæ nåkå plent nýtt.

tíug'e

ha god mathug

'U æ 'kji tíug, 'u pirklar barre i matæ.

ti'vånd'e

1. avhengig av noko, treng noko
2 erfaren, rutinert

1. Eg varte ti'vånd'e på tóbakk då eg va seksten år gåmål'e.
2. Haddvår va' ti'vånd'e mæ å leggje borgji.

tjasselèg'e (V)

1. dårleg stell
2. ustelt (person)
3. seinfør

1. Det varte så tjasselegt i húsæ itt mannen sill' stelle.
2. 'An gjekk der tjasselèg'e å lupta våkt.
3. Rannei hèv' vorte så gåmó å tjasselèg å stiklí ti' gange.

tjassen

1. sliten, trøytt
2. ustelt, urein
Sjå også tjasse.

1. Våt'e, fròsen å tjassen kåm 'an heim'tt'e om kveldi.
2. Sòme tikjest allstǿtt vère så tjassne å kunn' alli stelle sikkå.

tjórgjill'e

avlsdyktig stut

Den brondutte vetrongjen åkkå æ tjórgjill'e om 'an æ ung'e.

tjóvkjend'e

kjend for å stele

Svein varte tjóvkjend'e då 'an va' inni kråmbúinn, men 'an reiste heim'tt'e å fann adde kvittéringan sí.

tjóvskjen

tjuvaktig

Eg trúr fókk æ tjóvsknare nò 'ell førr'e.

tjóvøygd'e (H)

utspekulert

'An æ så tjóvøygd'e, an veit alli ko denna kan finne på.

tjurr'e

1. tunn, mager
2. turr

1. Margjitt hèv' allstǿtt vòr' tjurr.
2. Brunnen va' tjurr'e i sommår. Hèv' kjýrí tjurrt strå i múlâ, kjæm'e det godt veir.

tjurrlèg'e (H)

tynn utsjånad

Gunnår æ så tjurrlèg'e at an kunna trú 'an æ sjúk'e.

tjurrlendt

turr og fast mark

'Er æ greitt gange hèra, som æ sò tjurrlendt.

tjurrsam'e

turr eller klein mat; td brødskive utan pålegg

Brau å stump'e æ tjurrsam'e mat'e.

tjurrskódd'e

tørrskodd

Eg kåm tjurrskódd'e ive åne for eg sprang på steinó i vaæ.

tjurrspræk'e

tunn og rask

Rannei æ tjurrspræk å arta.

tjurrsterk'e

tunn og sterk

Den som æ tjurrsterk'e æ fudd'e av muskela å hèv' líti feitt.

tjåkjen

ugreitt, vanskeleg, brysamt

Eg hèv' 'kji så mykji ti' mókke, men det æ så tjåkji fysst an hèv' búskap'e frå fleire eigara.

tóbakksgalen

sterk trong etter tobakk

Unde kríæ våre fókk jamt bå' kaffégalne å tóbakksgalne.

todden

dum, lite dugande til eit gjeremål
Sjå også toddi.

Eg kan inkji hav' mæ mi 'an Tårål, 'an æ for todden.

tòlig'e

1. brukbart, i rimeleg god stand
2. person som toler mykje
3. barn som er roleg og græt lite
Sjå også tòlig.

1. Det va' tóligt veir i gjår.
2. Margjitt æ verkeleg a tòligt menneskjinn.
3. Signe æ det tòligaste bån mi hav' havt.

toskeleg (H)

toskete

Andrés æ så toskeleg, 'an sèt'e på vetredekkjí i august.

tostål'e

tyrst

I heitaste slåttæ æ an jamt tostål'e.

tóven

sein til å oppfatte

Æ du sossa tóví at du inkji skjø̀nar detta!

trafseleg (H)

veikleg, sjukleg, stygt kledd

Jón hèv' vòr' trafseleg i dèt seiste.

trafselèg'e (V)

veikleg, sjukleg, stygt kledd

Mange vare trafselèg'e mæ åró.

trafsen

1. sjukleg, dårleg i helsa
2. fillete kledd

1. Pål hèv' vòr' trafsen i det seiste.
2. 'An va' trafsen då 'an kåm inn ti' åkkå, 'an må hav' farta i heió lengji.

traselèg'e (V)

1. sjukleg, stakkarsleg
2. til nedfalls

1. Såvi sér så traselèg'e út, ska' vite ko som félar 'ó?
2. Nò æ da traselège dessa húsí som det æ lengji si' der hèv' búdt fókk í.

trasen

mødd, medteken

Gunnår var' trasnare for kverrt år.

trasseleg (H)

negativt føremål

Inkji vèr' såssa trasseleg, du øy'legg'e barre for sjave di!

traubéen

bruka om person som er vanskeleg å få til å gjere noko

Gúten va' så traubéen ti' hjelpe moi sí.

trau'e

motviljug, lite lysten til
Sjå også fetrau'e.

'U va' trau, men 'u svòra ja. Di mòge 'kji vère traue ti' hjelpe aire.

traugjengd'e

motviljug til å gå

Ungan våre traugjengde itt da fóre ti' var' tròta.

traveleg (H)

mann som ikkje ser ut som om han kan gjere fullt arbeid (fysisk arbeid)

Den traveleg heddissen ha' vanskeleg for å få si arbei.

treffen

ordviss

'An va' allstǿtt så treffen mæ det 'an sa.

trefsa

slite (med lause trådar)

Buksun mí æ trefsa nédati; eg hèv' hoggje bjalka og vassa mykji i snjóræ.

trefsutt'e

så utslite at trådane heng lause

Sekkjen æ så trefsutt'e at 'an æ útsliten.

tréfǿr'e

i stand til å hogge og køyre tømmer åleine (også bruka om å tømre)

Det va' så stór'e skóg'e at eg va' 'kji tréfǿr'e.

treisk'e

1. sunn, frisk
2. klok
3. ærleg, påliteleg

1. Det sér út ti' vère an treisk'e ungji.
2. Æ du 'kji plent treisk'e!
3. Haddvår hèv' allstǿtt vòr' så treisk'e.

treisklèg'e (V)

ser ut til å vere klok (teoretisk og praktisk)

Tóne sér så treisklèg út, men d'æ 'kji allstǿtt an fær a godt svòr av 'enni.

trèk'e

1. gravid
2. tjukk
3. truten
Sjå også dige og ruse.

1. Da seie at Gýró æ trèk att'e.
2. Eg tikje detti ríveskapti æ for trèkt. Eg gjère tindan trèkare å leng'e i karerívu 'ell i kvenderívu.
3. Fingjen min æ trèk'e.

trèkvaksen

1. tjukkfallen, feit
2. storvaksen, sterkleg

1. Sòme kunne vèr' svirpe om da æ trèkvaksne.
2. Svein va' trèkvaksen å nauendi godt ihópkåmen.

trénèva

person som har dårleg handlag og er dårleg til praktisk arbeid
Sjå også trénèvi.

'An va' så trénèva at det varte alli nòkå slags rétting mæ det 'an gjåri.

trengd'e

kjenne seg nøydd til å på do

Nò æ eg så harleg trengd at eg kan alli píne meg leng'e!

trevleleg (H)

streve fælt (om kvinne)

Signe va' så trevleleg, arbeii fadd så tungt fyr' æ, gåmó som 'u va'.

trífadden

tre lag

Spóntòkâ va' trífaddí, trjú lòg for at 'u sill' var' tétt.

trífall'e

tredobbel (td tråd, sekk, telt)

Ti' spite sokka å vetti brúka da helst'e trífalt gån.

trígjara

fingerring som går tre gonger rundt fingeren

Enn trígjara ring'e va' mæt'e å have.

trígjår'e

tre delar av same slag som er sette ihop (om sylvstas)

Sylvsmé'in gjère av å ti' sylvarbei' som æ trígjårt.

tríhåg'e
image

tre høgder (om stabbur)
Sjå også trihåglopt.

Det va' barre lopt som våre tríhåge, å dei våre útrita.

trílagt

tretråds garn

Trílagt gån æ sterkt ti' klæi som det leitar på.

tríspòla

tre breidder (om kjørkjetjell)

Kjørkjetjellí kunna vère antel tví- ell' tríspòla.

tríspæna

bruka om ku med øydelagd spene
Sjå også júvr.

Kjýrí varte tríspæna då 'u fekk júvrbitendelsi.

triven

frisk, i godt hald

Merrí æ triví å blonk i håró.

trivsklèg'e (V)

person eller husdyr som ser ut til å ha god helse og trivast
Somme seier "trivlèg'e".
Sjå også trívskleg (H), trívast og triv.

Da æ trivsklège, bògó bonní.

trívsklèg'e (H)

person eller husdyr som ser ut til å ha god helse og trivast
Somme seier "trivlèg'e".
Sjå også trívsklèg'e (V), trívast og triv.

Den kissen va' trívsklèg'e.

trjúgbògjen

bøygt tre som eigner seg til trjugemne

Eg lýt take mæ denna trjúgbogne bjørkjí så eg hèv' trjúgimni.

trjugmaka

gnagsår over høvene etter trjugane (om hest)

Hesten åkkå æ så trjúgmaka 'å framfótó.

trjúgsår'e

sår etter gnissing av hestetrjúg'e 

Hesten min, Adam Åkri, va' så lyksen ti' vare trjúgsår'e i høyskóg.

trollstilt'e

eit bestemt felestille (AEACiss)

"Skjoldmøyslagji" gjeng'e på trollstilt.

trong'e

trong

Skrúvemøyrí ha' sillt vòr' trengri, 'u æ for róm.

tronglèg'e (V)

ser trong ut

Denna genseren sér kalleg tronglèg'e út! Gamle kvílu såge jamt stutte å tronglège út.

trongrǿm'e

trong (for lite rom)

Den båsen æ trongrǿm'e.

trongskódd'e

ha trange sko

Æ an trongskódd'e så frýs' an fórt.

trongstidd'e

trangt, liten plass (helst bruka innandørs)

Det va' trongstilt for stóre famélia i mange støylsbúi.

tròta

trøytt
sjå også kavtròta og tròte.

Tarjei va' så tròta at 'an vann alli gange.

tròtefærig'e

utmatta (i ferd med å tròte, greier mest ikkje å gå lenger)

Haddvår va' tròtefærig'e, men kåm si líkevæl heim'tt'e av heiinn.

tróttig'e

arbeidsam, iherdig

Såvi va' så tróttig'e mæ leksó.

tróttug'e

arbeidssam, iherdig

Såvi va' tróttugare mæ leksó 'ell Lív.

trugjen

1. ærleg, trufast, til å stole på
2. trottug t.d. i arbeid

1. 'An æ trugjen i add sí fær.
2. Tóne æ så gód a arbei'shjelp, 'u æ trugjí ti' å arbei'e.

trúleg (H)

verke truverdig (ved eit bestemt høve); bruka om personar
Sjå også trúlèg'e (V).

Jón va' så trúleg då 'an tala om fyrebód 'an ha' sétt, at mi visste det va' ålvòra 'ass.

trúlèg'e (V)

1. verke truverdig
2. alvorleg andletsuttrykk (men ein kan vente seg eit skjemt frå vedkomande)
Sjå også trúleg (H).

1. 'U va' trúlèg, så 'u fjasa nóg inkji.
2. 'An sér trúlèg'e út, Tarjei, men an kan alli vite mæ 'ó.

trumpelèg'e (V)

1. ugrei framferd ("bryt seg fram"), frutten (helst bruka om born)
2. uvyrden og med dårleg handlag

1. Tarjei kunna vèr' trumpelèg'e fysst 'an inkji fekk det som 'an villi.
2. Håvår æ så trumpelèg'e, an tikjest inkji kunne gjère arbei'i greitt.

trumpen

1. vanskeleg framferd ("bryt seg fram"), ugrei, "frutten" (helst bruka om born)
2. uvyrden og med dårleg handlag

1. An trumpen ungji kan lage úgreie i bånestròkjæ.
2. Tór æ så trumpen, 'an brýt'e helst'e sund'e fyst 'an vi' stelle nåkå.

trúten

opphovna, oppsvulma

Den trútni fingjen min hèv' erja å verkt lengji.

trúværug'e

truverdig, til å lite på

Kjètil va' så trúværug'e, at eg va' 'kji ræd'e å fý' 'ó rundt i Bý'n.

trykkjelèg'e (V)

person som er noko tykk; bruka om ungdom og vaksne (før i tida var ikkje dette negativt, for var ein tunn, så kunne det tyde på sjukdom eller lite mat)

Æ an trykkjelèg'e, så gjèr' an godt av matæ.

trøyslèg'e (V)

"trøytt" (om utsjånad)

Då Marí kåm heim'tt' av heiinn, va' 'u så trøyslèg at 'u måtte vère plent útsvelt.

tråen

harskt (gammalt kjøt)
Sjå også úl'e.

Spikekjø̀ti kan vare tråi itt det hév' lègje for lengji å for varmt.

trågjengd'e

tidt på besøk (på ein bestemt plass)
Sjå også trått.

Bjúg va' så trågjengd'e, 'an kåm innom mest'e kverr dag'e.

tråsǿkjen

kome ofte tilbake

Skrubben kunna vèr' tråsǿkjen å farlèg'e for fókk.

trått

strevsamt, tungt

Eg ha' det så trått i gjår, eg æ plent útslití.

túeleg (H)

seinfør

Andrés va' så túeleg om mǿnó.

tuggedrjúg'e

ikkje lett å få ned; ofte bruka om mat ein ikkje likar

Våk'e mat'e æ tuggedrjúg'e. Den gamle lefsâ va' tuggedrjúg.

tuggjen

1. seinfør, treg
2. vanskeleg (td hengjer seg fast)

1. 'An æ så tuggjen ti' arbeie at det æ plent vóndt å sjå. Dèt va' a tuggjí kjøtkvinn, 'u vi' alli svægje.
2. Det va' så tuggji få di seige kjø̀ti gjænom kvinní.

tullutt'e

1. sinnssjuk
2. tankelaus; bruka som spøk
vert ikkje gradbøygt

1. 'An va så tullutt'e at 'an måtte på Eik (Eg sinnssjukehus i Kristiansand).
2. Æ du plent tullutt'e, Eivind, detta meine du vel inkji?

tumlen

1. svimmel, uklår
2. brysamt

1. 'U va' jamt tumlí i hovdæ, å ha' létt for å dette.
2. Det æ så tumli å arbeie mæ detti hèra! Det æ så tumli å gjere det på denné måten.

tung'e

tung

Den tyngsti steinen ska' èg bère, men detti vare ein av dei tyngri eg kjæm'e ti' bère.

tunglèg'e (V)

omstendeleg, masete, slitsam å ha med å gjere
Sjå også adjektivet tunglèg'e (H) og adverbet tungleg (V).

Tarjei æ så tunglèg'e, 'an mèl'e om det same kverr gong. D'æ an tunglèg'e vèg'e, opp Slòv.

tunglèg'e (H)

omstendeleg, masete, slitsam å ha med å gjere
Sjå også adjektivet tunglèg'e (H) og adverbet tungleg (V).

Òlâv va' så tunglèg'e i dag, 'an må vèr' sjúk'e.

tungnæm'e

person som har vanskeleg for å oppfatte / lære

'An va' tungnæm'e då 'an sill' lære å kjøyre bíl'e.
tunn'e

tunn

Tak den tyndri sekkjen, den æ léttare!

tunnhærd'e

tunnhåra

Å vare tunnhærd'e fýer mæ alderæ for kara.

tunnleitt'e

tunt andlet
Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, raudleitt'e, rundleitt'e og smalleitt'e.

Å vère tunnleitt'e kan an vère om an æ ung'e, men å vère' hólkjaka æ det helst'e gåmålt fókk som æ.

tunnslègjen

mager

Førr'e våre ungdóman så tunnslegne i framslengsalderæ, men det æ vel nòkå aila i dag.

túntreisk'e

gammalt menneske som held seg heime

Mange vare túntreiske itt da kåme opp i årí.

tuplen

sein, treg, småfarande

Einår æ så tuplen, 'an tikjest inkji vi' nøyte seg.

túregrei'e

grei å vere saman med

Itt an talar om å vère túregrei'e, meinest det inkji allstǿtt drikking 'ell anna úsǿmelegt.

turvlelèg'e (V)

slite, velbruka (om heimelaga ullklede og sengeklede)

Detti tjelli æ gåmålt å turvlelegt, å hèv' mest'e tént út.

turvlen

ihopfiltra

Fysst an æ flókutt'e, æ an turvlen i håræ. Uddí æ så turvlí at det æ a plage å kaire.

turvlutt'e

ihopfiltra (om ull)

Uddí kan stundom vère så turvlutt at 'u æ vónd å kaire å gjère rulla av.

turvtig'e

person eller dyr som treng mykje mat og ikkje er kresen

Gjeitan æ turvtige dýr.

tuskeleg (H)

1. sjukeleg, veik, ser dårleg ut
2. lite
Sjå også tuskelèg'e (V), adverbet tuskeleg (H) og tuskjen.

1. Lambi æ så líti å tuskeleg at det dauar vel. Eg hèv' tótt 'an hèv' vòr' så tuskeleg lengji. Det æ tuskeleg å sjå fysst húsi stande tóme.
2. Det va' enn tuskeleg hund'e.

tuskelèg'e (V)

1. sjukeleg, veik, ser klein ut
2. lite
Sjå også adjektivet tuskeleg (H), adverbet tuskeleg (V) og tuskjen.

1.Lambi æ så líti å tuskelegt at det dauar vel. Eg hèv' tótt 'an hèv' vòre så tuskelèg'e lengji.
2.Dèt va' an tuskelèg'e kjeslingji.

tuskjen

arm, sjukleg, gamal og i tilbakegong
Sjå også tuskeleg (H) og tuskelèg'e (V).

Yngjebjør æ tuskjí nò, 'u kjæm'e alli ó' kvílunn. 'An såg tuskjen út i dag, Håvår, eg æ ræd'e 'an hèv' 'kji så lengji etti.

tuslen

puslete, skral, vesal

'An varte tuslen, Haddvår, på sí gamle dage.

tusten

noko senil (presenil)

'An hèv' vorte helst'e tusten i det seiste.

tutren

1. bruka om person som har lett for å fryse
2. kaldt, ufyseleg (om veret)

1. Einår varte allstǿtt tutren itt kjylen kåm kufst om hausti.
2. 'Er va' helst'e tutri veir i disember 2010.

tvadlen

ueigna til å gjere skikkeleg arbeid
Sjå også tvadle det ti' og tvoglen.

Kjètil æ visst endå mei' tvadlen 'ell fai sin.

tvasen

rotete, trehendt

Ska' an halde stýr på mange leiinga kan an inkji vère tvasen.

tvélutt'e

vridd (om ved)

Tvélutt'e vé'e æ sterk'e, å kan brúkast ti' mangt.

tvènilskleg (H)

dårleg handlag (ser ut til å ha nedsett førleik i hendene)

Åni æ så tvènilskleg at d'æ plent syndlegt å sjå mæ 'an arbeier.

tverkjen

tverr, vanskeleg

Haddvår va' så tverkjen at eg tótte alli værdt å dragast mæ 'an.

tverrtrau'e (H)

svært tverr og motviljug

"Tverrtraue fókk æ di vesste eg veit!", sa Lavrans. Eg æ 'kji tverrtrau'e, men detta kan eg alli!

tvíarma

toarma (td om lysestake)

Di va' an vén'e tvíarma stakji du ha!

tvíbrei'e

to ihopsydde breidder (td vadmål, tøy)

A tvíbreidt tjell hève tvei spèli.

tvíbýtt'e

tvilande, usikker

Eg æ nòkå tvíbýtt'e om detti æ plent rétt.

tvífall'e

dobbel (td tråd, sekk, telt)

Tvífall'e trå'e æ tvæ gongu så sterk'e som ei'fall'e trå'e.

tvígjara

fingerring som går to gonger rundt fingeren

An tvígjara ring'e va' nóg mætt å have på fingjæ.

tvígjipt'e

gift to gonger

Signe va' tvígjipt, den fyssti mannen dǿi så fórt.

tvígjývd'e

bruka om samanbygde to rom i ei lafta bu (skiljeveggen treng ikkje gå heilt opp til mønet, det kan vere ope der)
Somme seier "tvígjýva".

Det va' sòme som ha' tvígjývde búi på heiinn.

tvígjår'e

to delar av same slag som er sette ihop (om sylvstas)

Sylvsmé'in gjère av å ti' sylvarbei' som æ tvígjårt.

tvíheilagt

heilagdag som fell på ein sundag

Fysste jóledagjen va' an sundag'e i år, så då va' det tvíheilagt.

tvíhendt'e

like god til å bruke båe hendene (i arbeid)

D'æ hǿgt vèr' tvíhendt'e.

tvíhjúla

to hjul (i td hestekjerre)

Fysst an kjøyrer mæ a tvíhjúla kjøyregreie, å lassi æ for framlesst, så seie mi at det klyvjar.

tvíhúra

dobbeltdør (låvedørene var dela i to før i tida, derav namnet, men kan også brukast om td løedører med to blad som svingar til kvar si side)

Húrin i låvedynnó æ tvíhúra, da æ 'kji jamsíse, men stande 'piv' ananné.

tvíhåg'e

hus med to høgder; vert ikkje gradbøygt

Det æ billigare å byggje tvíhåge 'ell eihåge hús, for det vare same grunnen å same tòkâ.

tvíkløyvd'e

kløyvt eller dela i to; vert ikkje gradbøygt

Stundom førr'e timra da mæ tvíkløyvde stokka.

tvíkruppen

svært krøkt i ryggjen

Mi gjinge tvíkrupne heile dagjen å plukka moltu. Det æ syndlegt å sjå ko tvíkruppen Taddak hèv' vorti.

tvílagt

totråds garn

Eg spinn'e så laust, å eg vi' have tvílagt gån så det vare lói å varmt.

tvílippa

form på underleppa som gjer at dei kan sjå ut som det er 2 "brettar"

Såvi va' tvílippa, men bróer 'ass va' inkji.

tvínept'e

1. bretta i hop dobbelt (mest bruka om flatbraud); vert ikkje gradbøygt
2. svært krokrygga
Sjå også tvíneppe, únept'e, nept'e og fjórnept'e.

1. Braui æ allstǿtt tvínept, å fjórnept ell' smånept fysst an sill' på heií mæ det.
2. Gófa va' så kruppen at 'an va' mest'e tvínept'e.

tvískjept

vevemønster for vadmål

Mæ tvískjept vèving varte vallmåli tunnare.

tvískjorta

gå med to skjorter utanpå kvarandre

Sòme tótte da våre staseleg itt da gjinge tvískjorta.

tvislelèg'e (V)

liten og sjukleg, mistriven

Detti nýfǿdde lambi æ så tvislelegt at eg æ ræd'e det kjæm'e ti' daue. Sjå den tvislelègji runnen!

tvislen

mager, sjukleg, ser klein ut

Kissen æ så tvislen; 'an èt'e líti å må visst vèr' sjúk'e.

tvísokka

når ein har på seg to par sokkar

Æ an på heiinn om vetren i fæl'e vind'e å kjyl'e, lýt an vère bå' tvísokka å tvívetta.

tvíspòla

to breidder (om kjørkjetjell)

Kjørkjetjellí kunna vère antel tví- ell' tríspòla.

tvíspænt'e

ha ekstra spenar som det ikkje er mjølk i (Om sau, ku, geit osv. Ei ku har td normalt fire spenar, men somme kyr får to til, som det ikkje er mjølk i)
Somme seier "tvíspæna".

Blómerós æ tvíspænt, så der æ 'kji mjåkk i dei tvei attaste spænó.

tvístâi

to isar over kvarandre; på eit vatn eller ei still elv

ísen æ jamnast'e trygg'e itt der æ tvístâi.

tvísyll'e

vere i nær slekt med to ektemakar

Èg å Òlâv æ tvísylle; eg æ syll'e bå' fair' å moir 'ass.

tvítennt'e

1. ujamne tenner; står så tett at det ikkje er plass til dei
2. dobbelt sett med tenner sidan mjølketennene ikkje dett ut til vanleg tid og normal måte

1. Det æ inkji vént å vèr' tvítennt'e, å det æ inkji visst om an fær tyggje bèt'e hell'e.
2. Sigríd va' tvítennt, mjåkktennan losna alli som da ha' sillt.

tvítóla

tvikjønna
Sjå også rø̀n, tvítǿlingji, tvítutla, tvítekle

'Er æ 'kji mange som æ tvítóla. Molteblóman æ ei'tóla, å jarbèrblóman æ tvítóla.

tvítutla

fysisk tvikjønna
Sjå også rø̀n, tvítǿlingji, tvítóla, tvítekle

Mi finge enn sau'e som va' tvítutla.

tvívetta

gå med to vottar over kvarandre

Æ an i høyskóg, kan an mòge vère bå' tvívetta å tvísokka, å så lodda ottenat skó.

tvoglen

1. dårleg handlag, "treneve"
Sjå også tvogl.
2. når ein er valen av kulde

1. Dèt va' det tvoglnaste menneskjinn eg hèv' sétt.
2. An æ så tvoglen itt an frýs'e 'å hondó.

tvættesam'e

strevsam
Sjå også tvætti.

Det va' tvættesamt arbei', å spa åkran mæ rèke.

tvætti

strevsamt
Sjå også tvættesamt.

Da visste 'kji ko tvætti det va' førr'ell da ha' prǿva det.

tykkfadden

tjukkfallen

Aslag va' bå' raubråsen å tykkfadden.

tykkhéla

tykt rim på marka

Nò æ det så råskji at det kan vare tykkhéla ti' nóttinn.

tykkhærd'e

tykkhåra

Torjús æ tykkhærd'e.

tykklagd'e

førlagd

Det varte tótt gó'slègare å vère tykklagd'e førr' i tí'inn 'ell nò.

tykklædd'e

godt vinterkledd

Høyskógsmennan gjinge tykklædde, mæ høyskógskjól'e, lodda å skjerv'e ive øyró.

tynnsli

lite slitesterkt, forgjengeleg

Detti lèrepti æ så tynnsli at det æ mest'e inkji brúkandi.

týnt'e

dårlegare, svakare

Ljåren varte så týnt'e mæ Lidvår sló at 'an varte plent úbrúkelèg'e.

tyresett'e

full av tyri (bruka om tre eller ved av furu)

Kan an finne an torrvolli som æ tyresett'e, held' 'an lengji.

tyrug'e

tjørefult tremateriale av furu, tjørefull ved av furu

Vi' an brenne tjø̀re, lýt an have tyruge furestúva ell' tyreskata.

tysst'e

tyrst
Sjå også tossti.

Den tyssti kissen fekk vorm mjåkk.

tægeleg (H)

grei, greitt laga (bruka om menneske og ting)
Sjå også tægelèg'e (V), greileg (H), hendig'e og hǿg'e.

Den kjistâ va' tægeleg.

tægelèg'e (V)

grei, greitt laga (bruka om menneske og ting)
Sjå også tægeleg (H), greilèg'e (V), hendig'e og hǿg'e.

Det va' a tægelèg kjiste du hèv' gjårt. Sveinung æ an tægelège kar'e.

tælen

1. utolig for td kulde, kjenslevar for ytre påverknader
2. like sårt
Sjå også stærug'e.

1. 'An æ så tælen, 'an lýt have vetti allstǿtt om vetren i skógjæ.
Eg æ så tælen 'å hondó.
2. Hjartesåri va' líke òpi å tæli.

tærelèg'e (V)

forseggjort, glimande, tydeleg (td mønster), markerer seg (ordet kan brukast om td løyesaum, treskurd og rosemåling)

Det æ gama sjå fysst løyesaumen æ tærelèg'e å greier seg.

tǿk'e

lærenem, gløgg, tiltaksam, dugande

Det æ sjella an sér så tǿkt a kvendi som Anlaug.

tǿvd'e

tova

Vé'evettin vare fórt tǿvde å slitne.

tåen

snøfri
Sjå også tåne, tåne, tåflekk'e og skavtåen.

Veddin æ tåne å vègjin tjurre.

úarta

vanskeleg personlegdom

Tór æ så úarta, 'an gjère barre som 'an vi'.

úbatna

ugrodd (om sår)

Di úbatna såri vídka seg út mei' å mei'.

ubben

grått, ufyseleg (om veret)

Mi vi' inkji ti' heis i dag, 'er æ så ubbi.

úbeiskeleg

veldig (forsterkande uttrykk)

'Er æ úbeiskeleg mæ orma i år.

úbitrúdd'e

uærleg

'An hèv' gjårt seg úbitrúdd'e.

úbutta

ukappa (om tømmerstokkar)

Lange, góe stokka vi' eg helst'e kase úbutta.

úbygd'e

ikkje ha arbeid

'An va' úbygd'e det sommåri.

udda

ha mykje ull

Sauin æ så udda i haust at eg treng'e 'kji alt ti' vept'e.

údengd'e

"har aldri tapa" (oftast bruka i samband med slagsmål, men òg i overførd tyding)

Bjynn va' den einasti som va' údengd'e av ungdómó i Tveitebǿ.

údygdeleg (H)

uforsiktig både med si eiga "ære" og i høve til andre folk

Herjús varte reikna for údygdeleg av mange.

úféeleg (H)

1. stor, fæl, udanna, simpel (bruka om t.d. personar og vertilhøve)
2. forsterkande uttrykk
Sjå også úféelèg'e (V) og úfée.

1. Det va' a úféeleg veir då mi våre mæ Bossvatn den dagjen i vèt'e.
2. Det va' úféeleg mange saui i dei hópæ.


 


 

úféelèg'e (V)

1. stor, fæl, udanna, simpel; bruka om t.d. personar og vertilhøve
Sjå også úféeleg (H) og úfée.
2. forsterkande uttrykk

1. Det va' a úféeleg veir då mi våre mæ Bossvatn den dagjen i vèt'e.
2. Det va' úféeleg mange saui i dei hópæ.

úféen

stygg framferd; om personar

'An va' jamt úféen mæ kåna sí.

úfègjen

lei seg, uglad
Sjå også fègjen.

Úfègjen æ den som var' skjemd'e.

úfest'e

ikkje trulova (men i gifteferdig alder)

Jentâ va' úfest, endå så vé 'u va'.

úfjankeleg (H)

1. ugreitt kledd
2. ugrei kroppsbygnad
Sjå også úfjankelèg'e (V).

1. Du kan 'kji gange sossa úfjankeleg fysst det æ sundagjen!
2. Mange glåpte på 'an si' 'an va' så úfjankeleg.

úfjankelèg'e (V)

1. ugreitt kledd
2. ugrei kroppsbygnad
Sjå også úfjankeleg (H).

1. Du kan 'kji gange sossa úfjankelèg'e fysst det æ sundagjen.
2. Mange glåpte på 'an si' 'an va' så úfjankelèg'e.

úforfælt'e

dristig, djerv

Jórånd æ så úforfælt, 'u kan take på seg det meste.

úfrédeleg (H)

greier ikkje roe seg eller vere i ro 
Sjå også úfrédelèg'e (V).

Sòme unga æ så úfrédeleg at da æ plent riske.

úfrédelèg'e (V)

uroleg, rastlaus (bruka både om menneske og dyr)
Sjå også úfrédeleg (H).

Sòme unga æ så úfrédelège at da æ plent riske.

úfrelst'e

1. fredlaus (bruka om person som kunne drepast utan at drapsmannen skulle straffast)
2. ikkje personleg kristen

1. Åsmund gjåre seg úfrelst'e å laut take út.
2. "Æ an úfrelst'e kjæm'e an beint ti' Helvitæ!", sa Imissæren.

úfærig'e

uferdig

Búí æ úfærig, så 'u æ 'kji búandi í ennå.

úfærug'e

skadd, ikkje arbeidsfør pga skade eller sjukdom
Sjå også færug'e.

Bjynn va' úfæruge i a håvt år ette det 'an kjøyre útivi mæ bíl'e.

uggeberr'e

bruka om person som toler lite og har lett for å furte

Nikelos æ så uggeberr'e, an lýt passe seg koss an órdlegg'e seg.

úgløymandi

ugløymeleg (gode og vonde minne)

Túren mi ha' ive heií i snjóstorm'e va' úgløymandi, mi ska'fruse bògó.

úgutelèg'e (V)

ukristeleg, gudlaus i religiøs tyding

Dei som våre úgutelège, gjåre bå' banna å krossa sikkå.

úgådd'e

usedd

Støylen åkkå i Finndalæ æ så úgådd'e, for 'an ligg'e langt inni skógjæ.

úhamsklèg'e (V)

ugreitt kledd

'An forsòv seg, å laut nøyte seg så fælt, at 'an va' helst'e úhamsklèg'e då 'an kåm på bussen.

ùhuga

lita lyst til

Jón va' ùhuga ti' å vère med å' heií. Eg æ úhuga å kjøyre ti' Bergen i dag, sò håle som vègjin æ.

úhuglèg'e

uhyggjeleg, farleg, utrygt

Det tikjest vère an úhuglèg'e plass'e å bú plent unde fjøddæ.

úhyndeleg (H)

ikkje snill mot dyr

Vetli va' så úhyndeleg mæ hesten sin.

úhǿg'e

1. Om personar: ugrei, til bry, vanskeleg å vere i hop med.
2. Om ting: ugrei, til bry, i vegen for noko.
Sjå også hǿg'e, hǿgt og uhǿgt.

1. Ungan æ så úhǿge, da vi' alli lýe.
2. Da æ úhǿge, desse tronge motórrómí i nýe bíla.

úkjúren

1. uvøren, omsynslaus
2. usømeleg

1.Det æ helst'e gútan som æ úkjúrne, inkji så jamt jentun.
2. Såvi va' så úkjúren, å lauga seg tídt nakjen mæ aire såge på.

úkjǿmt

vanskeleg tilgjengeleg; om terreng
Sjå også kjǿmt.

Det vare så úkjǿmt itt an lýt vasse i lòkestǿi.

úklåta

utan klåtu på horna

Du lýt passe deg for 'enni Baselí, 'u æ úklåta.

úkonstig'e

dårleg handlag (ha vanskar med praktiske gjeremål)

'U æ så úkonstig at 'u kan 'kji stelle klæí sí agong.

úkosta

gratis
Sjå også adverbet úkosta.

Kjø̀ti æ 'kji úkosta om eg hèv' skòte å slakta dýri sjav'e.

úkunnelèg'e

dårleg til å elske; p.g.a. utsjånad, veremåte eller alder

Gunnúv va' så úkunnelèg'e, kvendí vill' alli hav' 'an.

úkvidden

vanskeleg framkomeleg terreng

Der æ mangestad úkviddi i Ljósådalæ.

úlageleg (H)

ugrei, upassande
Sjå også adjektivet lageleg (H), adverbet lageleg (H), úlagelèg'e (V), og adverbet úlageleg (H).

'U æ úlageleg å have ti' granni.

úlagelèg'e (V)

ugrei, upassande
Sjå også lagelèg'e (V), adverbet lageleg (V), adverbet úlageleg (V) og adjektivet úlageleg (H).

'An æ úlagelèg'e som granni.

úl'e

1. harsk (td skjemt kjøt pga for lite salt)
2. sur; bruka om personar
Sjå også úlne og tråen.

1. Det æ iddi disom an saltar kjø̀ti så líti at det vare últ.
2. Jø̀rund varte úl'e då 'an inkji fekk det som 'an villi.

úlea

urørd; bruka om noko som ein kan bruke opp

Eg hèv' a úléa flaske mæ mjåkk i kjǿleskåpæ.

úlenkjelèg'e

lang og smal person; ofte med dårleg fysikk

No for tí'inn fær an allstǿtt tak i buksu som passe, om an æ bå lang'e å úlenkjelèg'e.

úlíleg (H)

1. ugrei, ikkje likande
2. bruka i uttrykket vere úlíleg med
Sjå også adverbet úlíleg (H) og úlílèg'e (V).

1. Der va' så úlíleg enn hund'e som allstǿtt gjøydde om néttan.

úlílèg'e (V)

1. ugreitt, leitt
2. ufordrageleg
3. bruka i uttrykket å vere úlílège med = mobbe , ikkje reg
Sjå også adverbet úlíleg (V) og adjektivet úlíleg (H).

1. Å klyppe saui æ a úlílegt arbei'.
2. 'An va' så úlílèg'e mæ kånâ sí.

úlílesklèg'e

ser ved fyrsteinntrykk ut som ein ugrei person (i oppførsel og/eller utsjånad)

Dei útmennan mi trefte såge så úlílesklège út.

ulke

ugreitt, ikkje likande (td "ulke arbei", "ulke veir")

Det varte a ulke mǿti, der va' tvei som bigjynte å munnhoggast.

ulkeleg (H)
image

1. ufordrageleg
2. motbydeleg
Sjå også adverbet ulkelèg (H), ulkelèg'e (V) og ulke.

1. Òlâv æ så ulkeleg i tòtæ.
2. Sòme tikje det æ ulkeleg blód.

ulkelèg'e (V)
image

uappetitteleg, motbydeleg, ufyseleg
Sjå også adverbet ulkelèg (V), adjektivet ulkeleg (H) og ulk'e.

'An tótte det va' a ulkelegt arbei'. Katten dreit på kjykkentili, å fý, det va' a ulkelèg mukke.

úlýug'e

ulydig
Sjå også lýug'e.

An úlýug'e hund'e kan gjère ska'i.

úmélungs

noko som ikkje passar til det ein treng; td eit tøystykke (vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader)

Tøyi æ så úmélungs at det æ vanskeleg å få ti' passe.

úminnug'e

gløymsk

Gófa hèv' vurte så úminnug'e i det seiste.

úmisjamn'e

ujamn, varierande (td åker, eng, regn, snø)

Åkren æ så úmisjamn'e i år, for det hèv' kåme så líti regn.

úmóta

lite lysten, umotivert

Hesten va' úmóta ti' gange néd den hengjebratte líí. Eg æ helst'e úmóta ti' reise på heií i sossi den regn.

úmælandi

bruka helst om dyr: kan ikkje tale / ta til motmæle, vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader

Anstelle snilt úmælandi dýr.
úmǿlen

ufrisk, uvel, uopplagd, dårleg mathug

Eg æ så úmǿlí i dag, eg åt nóg for mykji kurv'e i gjår.

úmåtelèg'e (V)

ikkje kunne passe måten

Han va' så úmåtelèg'e mæ alt. Eg æ kji úmåtelèg på nòkå vís.

undesett'e

godt utrusta, velnøgd, vel stilt

Den som æ undesett'e treng'e 'kji kåme si fyrom.

undi

under

"Den undaste steinen lýt vère ví'e å flat'e", sa Gunnår.

únept'e

ikkje brett i hop (td bruka om lefser); vert ikkje gradbøygt
Sjå også nept'e, tvínept'e og fjórnept'e.

Det æ barre lefsun som æ únepte.

ungefudd'e

drektig (td katt)

Pusi æ ungefudd'e, det vare nóg mange kjeslinga snart.

unglèg'e (V)

ungdommeleg utsjånad; gjeld andletet og heile kroppen

Tóre æ unglègare 'ell Kristí, om 'u æ gamlare.

unnséelèg'e (V)

blyg
Sjå også unnséleg (H) og blaug'e

'U va' så unnséelèg, 'u tóre alli gló opp.

unnséleg (H)

blyg, noko mildare enn blaug'e
Sjå også unnsélèg'e (V).

'U va så unnséleg, 'u tór' alli glåpe opp.

únýt'e

helselaus, mellombels arbeidsufør pga for hardt slit
Sjå også únýten.

Eg kan 'kji halde på mæ arbeiæ i desse kalde snjóræ, eg vare plent únýt'e! 'An va' únýt'e som arbei'smann'e. Eg æ plent únýt'e i ryggjæ. Det æ mange sjúkdóma an kan vare únýt'e av.

únýten

dårleg handlag
Sjå også únýt'e.

Da våre helst'e únýtne, bå' fairen å sòn 'ass. Såvi æ únýten å úkånstig'e.

únådelèg'e (V)

nådelaus

'An va' så únådelèg'e mót húsmonnó.

úòneleg (H)

utriveleg, ukoseleg
Sjå også adverbet úòneleg (H), úònelèg'e (V) og adjektivet òneleg (H).

Detti æ a úòneleg stòge fysst det æ kaldt úti.

úònelèg'e (V)

utriveleg, ukoseleg
Sjå også adverbet úòneleg (V), adjektivet úòneleg (H) og ònelèg'e (V).

Det va' an úònelège húseplass'e, så avsǿlt å myrkt i skógjæ.

úrandi

yrande

'Er æ plent úrandi mæ maura hèra mi sitje, mi ljóte flytj' åkkå!

urgleleg (H)

tettpakka og uordentleg (om folkehop)

Hèra æ så urgleleg at mi ljóte take út!

urglen

1. opprørt vatn med grums og partiklar, uklårt vatn
Sjå også urglast og urgle.
2. mykje bråk eller aktivitet
3. fortumla i hovudet

1. Vatni i kjellunn va' urgli, si' eg inkji ha' lensa æ.
2. Der va' helst'e urgli i dei bryddaupæ, minnest eg.
3. Tårål vakna urglen i hòvúdæ.

úríselèg'e

uoppretteleg, uboteleg

Brannen gjåre úríselèg'e ska'i.

úrupla

urørt

Talemåli æ jamt mest'e úrupla i útkantó.

urven

1. frostsam
2. ustelt

1. Eg æ så urví, eg trúr mest'e eg fær krím.
2. Eg æ så urven, hèv' alli stelt meg.

úryggjelèg'e (V)

svært (forsterkande uttrykk)

Der ligg'e an úryggjelèg'e skróthaug'e ett' 'ó.

úsamelèg'e (V)

upassande

An kan vèr' úsamelèg'e bå' i klæ'evègjæ å i framfærd.

úsjålèg'e (V)

lite vakker person

Åni æ 'kji så úsjålèg'e som fai sin.

úskapeleg (H)

ugrei utsjånad (t.d. at eit fotografi er teke på feil tidspunkt)
Sjå også úskapelèg'e (V)

Òlav varte úskapeleg på dessa fótografíæ.

úskapelèg'e (V)

ugrei utsjånad (td at eit fotografi er teke på "feil tidspunkt")
Sjå også úskapeleg (H).

Du såg úskapelèg'e út på dei bilætæ, Ånund!

uskelèg'e (V)

1. "har ein versågod med å.." (til pass, passeleg i negativ tyding)
2. passar greitt

1. Fysst an øy'legg'e nòkå, æ an uskelèg'e nóg ti' stelle det att'e.
2. Lislebóa æ uskelèg'e nóg ti' late att'e grindan for búskapen.

úskjept

utan skaft

Øksí æ úskjept, så eg lýt finne a skaptimni å skjept' 'æ.

úskjyll'e

ikkje i slekt

Det æ 'kji lengji førr'ell an æ úskjyll'e.

úskjøyten

gløymsk, tankelaus

Lars va' så úskjøyten; 'an gløymde lykló i tenningslåsæ.

úsletten

1. ureinsleg, ufyseleg (td katt som drit inne og kvar som helst)
2. forfallen (bruka om personar)
3. bruka om jenter som "ligg med kven som helst"

1. Fý for dei úslettni kattæ!
2. 'An æ så úsletten at eg líkar 'kji å kåme inn ti' 'ó.
3. 'U æ úslettí å tèk'e ilag mæ kvæ det æ.

úsnill'e

ikkje spesielt grei i omgang med andre folk

Såvi va' úsnill'e i húsi, sa dei som såte der.

usseleg (H)

sløsing med tida

Torbjynn æ så usseleg, å bigjynder arbeisdagjen dògúrmålsbil.

ussen

treg, sein, ha vanskeleg for å halde lag med andre

Dei ussne ljóte helst'e fýast itt da sku út!

ussutt'e

samanfiltra

Spitegåni mitt æ så ussutt'e, eg trúr katten hèv' vòre i spitekorgjinn mí.

ústýren

uregjereleg; bruka helst om born

Ungan våre så ústýrne at forellí måtte happe på da.

ústøyg'e

ustø
Sjå også støyg'e.

Ùstøyge stiga æ farlège. Eg kjenner meg nòkå ústøyg'e ennå ette operasjónæ.

úsvím'e

lite mjuk i kroppen
Sjå også svím'e.

Eg kjenner meg úsvímare nò 'ell mæ eg va' yngri. An vare helst'e úsvím'e fysst an gjeng'e mæ tunge langstivla.

úsvipelèg'e (V)

upassande, dårleg utforming

Det va' mykji arbei mæ dei slé'â, men 'an varte líkevæl úsvipelèg'e.

úsvirp'e

seinfør og stiv
Sjå også svirp'e.

Bjúg hève allstǿtt vòre úsvirp'e.

úsýnd'e

1. bruka om stad som ikkje er så lett å sjå frå ein bestemt stad
2. makelaus, spesiell

1. Der æ a plass òvenat Rygnestad som ligg'e så úsýnt ti'.
2. Alt 'an laga va' der an úsýnd'e sveip'e på.

úsynnt'e

ikkje symjedyktig

An fossekar'e kunna 'kji vère úsynnt'e, for det hendte at da måtte í.

úsýnt

tydeleg, lett å sjå, skil seg ut
Sjå også sýnt.

Det va' úsýnt kòr hú ha vòri, alt va' så greitt stelt.

úsætandi

upåliteleg (ikkje til å tru på)

D'æ úgreitt gjère avtala mæ fókk som æ úsætandi.

úsæten

usætande, upåliteleg

Svein æ úsæten, så an kan inkji fare ett' 'ó allstǿtt.

útblédd'e

føretrekt, utvald
Somme seier "útbladd'e".

Knút ha' enn útblédd'e hamlit'e.

útdrègjen

utslite (om td teppe, klede eller reiskap som er dårleg vedlikehalde, men ikkje øydelagt)

Sku' mi kaupe a nýtt tæpi, detti gamle æ så útdrègji.

útfluktig'e

uroleg (kan ikkje roe seg i heimen), ofte på reise; negativt ord

Ingjer æ så útfluktig, 'u hèv vòr' i útlondó trjå vendu i sommår.

útgjengjen

bruka om øl som er ferdig gjæra
Sjå også gjengjen.

Heimeǿli lýt vère útgjengji fyrr'ell an kan drikke det.

útgjår'e

ferdig utført 

Nò æ denne sleiví útgjår'. Fysst mi ha' stývt, kvista å sevla, då va' stokkjen útgjår'e.

úthøyrd'e

midt mellom mannsrøyst og kvinnerøyst (ljos mannsrøyst eller mørk kvinnerøyst)

Det va' a úthøyrt mål mi høyri.

útíug'e

ha dårleg mathug

Pål æ så útíug'e, at eg æ ræd'e 'an æ alvårleg sjúk'e. Fysst an æ útíug'e ska an sjóe sǿterót å drikke avkókji.

útkjasa

utmødd etter hardt eller langvarig fysisk arbeid

Hèv' an sprungje på heió an heil'e dag'e å leita ette saui, då æ an helst'e útkjasa.

útkjend'e

særmerkt, merkjer seg ut

Haddvår æ útkjend'e for å vère gó'e ti' kvée.

útkjådd'e

1. utsliten
2. utkøyrd
3. utvaska (bruka om gras som kan verte "útkjådt" av regn og sol)
4. oppbruka

1. Det útkjådde kvíletjelli æ 'kji så varmt leng'e.
2. Eg æ plent útkjådd'e ette adde desse mǿtó.
3. Der æ 'kji så mykji næring i høy som æ útkjådt.
4. Itt kjæsen æ útkjådd'e, kan an 'kji brøyte mjåkkjí.

útkjåka

arm, kraftlaus

Òlâv va' så útkjåka ette å ha' vassa i snjómjøddinn heile dagjen.

útkròpen

utspekulert, sløg, greier oftast å kome seg ut av ein vanskeleg situasjon (negativ personkarakteristikk)

Dei útkropne tjóvan ha' krabba inn gjænom kjeddarhòli.

útlagd'e

tjukk og kraftig person

Gònil hèv' vorte så útlagd, at eg kjenner 'æ mest'e alli att'e.

útleid'e

svært lei (eit eller anna)

Nò æ eg útleid'e av dei lange reisó.

útmannklæd'e

kledd slik dei gjekk kledde utanfor Setesdal

Dei som våre útmannklæde gjinge inkji mæ rétte klæi.

útó'býtt'e

frådela (om eigedom)

Túptí æ útó'býtt frå Kjelleberg.

útóen

usedeleg 

Mange tikje at ungdómen i dag æ útóen.

útpila

avplukka, utplukka (td bær i skog og varer i butikk)

Det va' så útpila at det nytta alli å leite.

útplatta

lutfattig

Eg æ så útplatta at d'æ plent såvídt eg greier meg.

útplåga

svært plaga eller mobba (noko meir enn ti'plåga)

Nò æ Tarjei så útplåga at 'an tòler alli mei'.

útrakt'e

flatt, ikkje bretta (om flatbraud)

Braui æ útrakt itt det inkji æ nept.

útrend'e

bruka om personar som er flinke til å kome ut av ein situasjon og sjeldan vert i beit; kan vere både positivt og negativt

Dei seljaran æ útrende ti' narre fókk.

útrita

særprega, skil seg ut; gjeld helst positive ting

'An æ útrita ti' pynte seg.

út-riven

annsam (ha det så travelt med mange ting at ein snautt får sanse seg)

Òlâv va' så út-riven mæ politikk'e å mange slags vendinga, at 'an mest'e alli fekk gjårt nåkå heimi.

útriven

dårleg trivsel, dårleg helse, dårleg stand; helst bruka om dyr

D'æ fillí lǿnsemd i útrivne dýr. Gunstein æ så útriven at det nyttar alli ko godt eg stellar mæ 'ó, sa Gývi.

útrjóteleg

uendeleg, evigvarande

"Det æ útrjóteleg langt å kjøyre ti' Trondheim", sa Åslaug.

útrøkkt'e

utstrekt

Fysst presendingjen æ útrøkkte, æ 'an kalleg ví'e.

útrøytelèg'e (V)

utan ende, vert aldri slutt

Tí'í tóttest vare útrøytelèg då eg miste kånâ.

útskjemd'e

1. øydelagt, for gamalt
Sjå også skjemd'e.
2. mindre verdt, om kvinne som har fått barn utanfor ekteskap

1. Høytti æ útskjemt itt det hèv' mygla.
2. 'U va' útskjemd då 'ú fekk lausungji.

útskjúld'e

1. særskilt, utmerkt
2. tilsidesett

1. Åsmund va' plent útskjúld'e ti' vèr' flink'e i skúlâ.
2. Ingjer varte útskjúld i leikjæ.

útskuldig'e

fattig, "på bar bakke"

Da våre útskuldige i Svòlestog, så da lute frå garæ.

útsvævd'e

utsoven

'U ha' det så annvint at 'u va' alli útsvævd nòkåsinni.

úttvervd'e

uttvervd, vrangsnudd, på vranga, vert ikkje gradbøygt
Somme seier "útverd'e"
Sjå også uttverve.

Det va' så fæl'e an vind'e at parapløytti varte úttvervt.

úttværa

utslite

Desse buksun æ plent úttværa, eg lýt kaupe mi nýe.

útulka

tilsøla, urein

Nò æ dei nýe buksun dí plent útulka, Bóa!

útussa

hefta (med eit eller anna)

Sòme vare útussa mæ mykji mǿti.

útysst'e

utyrst

D'æ godt å få drikke seg útysst'e fysst an hèv' vòr' úti i høyonninn.

útægelèg'e (V)

ugreitt laga, lite vent laga

Tínâ varte útægelèg, eg fekk æ alli ti'.

útæva

heilt utslite

Frakkâ mí æ plent útæva. Skóne æ så útæva at der æ 'kji mei' å slíte på.

úvand'e

1. person som er kvardagsleg, lett å ha med å gjere og grei
2. ikkje fin, ikkje forseggjord
3. lite vakker
Sjå også úvant og vand'e.

1. Det æ allstǿtt greitt å spørje æ Birgjit, hú æ så úvond å létt å bé'e.
2. 'An gjekk i úvande klæi.
3. Danil æ an host'e úvand'e dreng'e.

úveirskleg / úveirsklegt

ser ut til å verte uver

Det såg så úveirskleg út i dag tí'leg at mi hesja líke godt heile teigjen.

úvendeleg (H)

ugrei å sjå til, usameleg
Sjå også úvendelèg'e (V).

Dèt va' den úvendelegaste jentâ eg hèv' sétt.

úvendelèg'e (V)

ugrei t.d. framferd, usameleg
Sjå også úvendeleg (H).

Dèt va' den uvendelègaste framferd eg hèv' sétt i heile mitt lív.

úví'e

lite vid

Slåtteteigjen va' helst'e úví'e, så mi laut slå godt út for å få an fudd'e stakk'e.

úvís'e

1. uvitande
2. liten (td del eller rest), uviktig

1. 'An laga seg så úvís'e.
2. Denna æ så úvís'e, å líti å brý seg om.

úvískelèg'e (V)

1. uhøfleg, useda, støytande
2. dårleg utsjånad
Somme seier "úvísklèg'e".

1. Ånund varte allstǿtt så úvískelèg'e fysst 'an ha' smaka det.
2. Svein varte reikna for úvísklèg'e, å varte alli gjipt'e.

úvòrig'e

uforsiktig, uvyrden

Eg va' úvòrig'e å meidde opp'tt'e såri.

úvýren

uvørden
Sjå også agelaus'e.

Eivind va' an úvýren flòtari. Da våre úvýrne i talæ sí.

úvýrsklèg'e (V)

uforsiktig, vørdlaus

'An va' så úvýrsklèg'e, å bar seg så úvýrsklegt at.

úværug'e

skamfull, kjenner seg uverdig; gjeld både menneske og dyr

An kunna sjå ko úværug'e 'an va'.

úværugsklèg'e (V)

skamfull, kjenner seg uverdig, føle at ein vert sett ned på, ikkje verte vyrd, ikkje kjenne seg vel

Hunden såg så úværugsklèg'e út då 'an skjø̀na 'an ha' gjårt nåkå gali. Gúten kåm så úværugsklèg'e inn på lærarrómi.

úvånd'e

ikkje van med, ikkje van til, urøynd (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også vånd'e og vengjast.

Ungan våre úvånde mæ å take fókk i hondí.

vabbelèg'e (V)

tungt og vaggande gangelag

Gònil va' så vabbelèg ti' fótan.

vabben

tungt, vaggande gangelag
Sjå også vabbe.

'An hèv' lagt på seg mykji, Åni, 'an æ vabben.

vadren

senil, noko sinnsforvirra

På bygdeheimæ æ der sòme som æ vadrne.

vafsestungjen

stukken av kvefs

D'æ fælt å vare vafsestungjen i andlitæ, då kan an vare trúten å rar'e.

vak'e

vaken (søv ikkje); vert ikkje gradbøygt
Sjå også vakjen.

Seiste nóttí våre mi vake, bògó. Èg æ jamt vak'e, mæ dú sø̀v'e.

vakjen

vaken (søv ikkje); vert ikkje gradbøygt
Sjå også vak'e.

"Æ dú vakjen, èg hèv' alli sovna", sa Gunnår mæ 'an Torkjell enn morgón'e, da låge i kverrsí kvíle i a bú på heiinn.

vakselèg'e (V)

vere vaksen i veremåte og/eller utsjånad (om halvvaksen ungdom)

Magl æ så vakselèg, an kan rǿe mæ 'æ om mest'e alt.

vaksen

1. vakse til, forma
2. vaksen

1. Stokkan vorte butta ette koss da vår' vaksne.
2. Bjynn fèr'e ti' var' vaksen nò.

vallskjǿvd'e

nedbøygd egg (om ljå)
"Gamle folk" tala om "å lage (forme) ljåren vallskjǿvd'e", og tydinga av ordet er vel at ljåen skal "skave vollen". Før i tida var jernet i heimesmia ljår så mjukt at ein kunne forme det utan å varme det opp.

Dei heimesmía ljæne kunna an lage, mæ ljålagjæ, så da vorte mei' ell' mindri vallskjǿvde, men dei fabrekkgjåre ljæne æ så harde at an kan alli lage da.

vanarta

svært vrang (vond vilje ligg bak)
Sjå også vanartig'e.

Vanarta unga æ 'kji barre vronge, men da kunne au finne på piksu å fantestykkji.

vanartig'e

vrang, vondtenkt, uoppdregen (oftast bruka om folk og hestar)
Sjå også vanarta.

Vanartige unga hèv' det allstǿtt vòre sòme av, det nyttar alli å tale ti' da.

vand'e

1. person som gjev inntrykk av fråstand; respekt fylgjer med
2. nøyen, alt lyt vere godt og fint, vil ikkje ha kva som helst (gjeld ofte maten)
Sjå også uvand'e.

1. 'An æ så vand'e å mǿte å tale mæ.
2. 'U æ så vond (om maten) at eg veit 'kji eg ska' stelle ti'.

vanelèg'e (V)

vanleg
Sjå også adverbet vanleg (V) og adjektivet vanleg (H).

Kunn' mi 'kji mǿtast den vanelègji dagjen?

vangjipt'e

dårleg gift

Det va' syndlegt så vangjipt Angjær varte.

vanlaga

forandra til det helst ukjennelege

Sòme sògu kunna vère mei' ell' mindri vanlaga.

vanlèg'e (H)

vanleg
Sjå også adverbet vanleg (H) og adjektivet vanelèg'e (V).

Vanlèg'e mat'e æ best'e i lengdinn.

vanlyndt'e

i ulag, gretten, humørsjuk

'An æ så vanlyndt'e fysst det gjeng'e filli arbeiæ.

vantrugjen

person som ikkje er til å stole på (td kan han vere tjovskjen)

An kan inkji setje vantrugne fókk ti' å passe på pæninge.

varm'e

varm

Katten drikk'e vorm mjåkk beint i frå kjýrinn. Kald'e graut'e n'i vorm mjåkk varte jamt èti førr'e.

vasen

tøysete

Dei kòmikaran eg høyre på våre så vasne at eg tótte alli det va' lǿglegt agong.

vaslen

1. vassblanda, tynn (td suppe)
2. vassfylt

1. Vaslen graut'e æ inkji gó'e.
2. Eplí æ vaslne om våri.

vassdrukkjen

vasstrekt (td ein trestokk som har trekt så mykje vatn at han søkk)

Eikjâ lýt liggje i vatn ti' 'u vare vassdrukkjí førr'ell 'u æ tétt.

vasskjarr'e

vasskrekk

Eg hèv' allstǿtt vòr' vasskjarr'e.

vassvalen

hemma eller kjenslelaus i hendene pga kaldt vatn eller regn

Kristí ha' arbeidt så lengji i ískaldt vatn at 'u va' vassvalí.

védkjǿmelèg'e (V)

rørande, vemodig

Salmun våre så védkjǿmelège at mange vorte gripne.

vègsýnt

1. ikkje tilgrodd veg
2. synleg veg
Sjå også sýnt.

1. Så lengji 'er æ vègsýnt finne mi fram.
2. Det æ så mørkt at det æ 'kji vègsýnt.

veirskleg / veirsklegt

ser ut til å verte godt ver

Det æ veirsklegare i dag 'ell det va' i gjår.

veivlen

utydeleg (td innhald i tale)

Gýrí æ så veivlí i talæ at stundom skjø̀nar eg mest'e alli ko 'u meini.

vekt'e

omvend til tru på Gud

Stundom varte det mange vekte på bǿnemǿtó.

vembelèg'e (V)

storvomma (bruka om person med stor mage)

Den vembelègji Gunnåren stræva fælt mæ å få på seg buksun.

vén'e

vakker
Sjå også vént.

D'æ a vé jente, å 'u vare barre véni mæ åró.

vest'e

vest

Da bú 'å vestare lénæ 'å vatnæ. Våre di vest'e ti' Súleskar fyrri hægjí?

vetretídd'e

bruka om ku som får kalv tidleg om vinteren

Sòme kjý æ hausttídde, sòme æ vetretídde å sòme æ sei'tídde.

vetrisklegt / vetreleg

liknar på vinter (kaldt og kanskje noko snø)

Det æ vetreleg stundom om det æ i slutten av april.

vé'vaksen

vakker
Sjå også greitt vaksen.

Vónde-Åsmund va' sérs vælvaksen å vé'vaksen.

vidd'e

1. irritert på, sinna på
2. vill
Sjå også sótvidd'e, steividd'e og stúvidd'e.

1. Eg æ så vidd'e desse ungó som kjøyre mopéd'e og bråke heile kveldi. Da vorte så vidd' 'ó, 'an va' så viktig'e. Eg vare så vidd' 'ó Haddvår, 'an steller seg så filli.
2. Denné katten æ plent vidd'e! Eg va' på vidde heiinn då eg vadra.

viktig'e

person som er arrogant
Sjå også narraktig'e (H) og narrvóren (V).

Da kóme så viktige å ville fortelje åkkå.

villfræmind'e

"langt bortanfrå" (om folk ein ikkje veit kven er)

"Èg líkar inkji å tale mæ villfræminde", sa Jórånd.

ví'mynnt'e

person med stor og brei munn; vert ikkje gradbøygt

Da æ så ví'mynnte i dei slektinn.

vind'e

vindskeiv

Kåmåren æ 'kji vindare 'ell 'an stend'e a bil ti'. Glasi æ vindt, så an fær det 'kji att'e.

vindfǿtt'e

fotblada vender utover når ein går

Då mi våre små tótte mi at dei vindfǿtte ha' a tøft gongelag.

vindi

vindfullt

Det kan jamt vèr' vindi å kaldt 'å hågheiinn.

vinglen

1. ustø til beins
2. ha lett for å skifte meining og dermed vere vanskeleg å forhalde seg til

1. Býrí va' så tung at 'u vingla und' 'enni. Da våre vinglne då da kóme ifrå festæ.
2. An kan 'kji vère vinglen fysst an ska' take a viktig avgjærsle.

vinsen

ustø (svingar hit og dit; td sykkel)

Den skjýsskjerrâ va' så vinsí at an visste 'kji om 'u va' kjøyrandi.

virkjen

1. nøyen, påpasseleg
2. flink
Sjå også virkeleg.

1. Tóne æ så virkjí ti' å setje bílen inn i bílhúsi. Dei gamle våre så virkne ti' å setje nomní sikkå på búó.
2. Gýró æ så virkjí mæ løyesaumæ, d'æ plent útifrå vént gjårt.

virkt

kvardag (frå måndag til og med laurdag; bruka berre i denne forma)
Sjå også sǿkn.

Nò æ det virkt i morgó, så då ljóte mi kløyve vé'en. Bonní laut gange valmålsklædde ti' virkt å heilagt alt ti' konformasjónæ.

ví'ræsen
image

vidtfarande, ufredeleg

Det æ 'kji mange som æ vì'ræsnare 'ell æ Tóne. Den ví'ræsnasti steivnar alli.

vísklèg'e (V)

1. velkledd
2. høvisk framferd
Sjå også vískleg.

1. 'An gjekk mæ vísklège klæi om det va' midt i vikunn.
2. Èg tikje Òlâv hèv' så vísklèg a framfær.

viskutt'e

fuktig (om del av turrt hesjehøy som skal køyrast inn)

Detti høytti æ nòkå viskutt'e, men eg trúr det æ tjurrt nóg.

vislaus'e

kraftlaus, hjelpelaus

Mi tikje mi æ så vislause, si' bonní åkkå æ i Amérika. Mi æ så vislause nò som adde bonní hav' reist út.

viss'e
image

1. treffsikker (td til å kaste ein snøball)
2. fast (td fast gjest i ei forsamling eller møte)
Sjå også visse og vissórdig'e.

1. Tóre æ så viss fysst 'u kastar, 'u hǿver mest'e kverr gong.
2. Sigúrd æ så viss'e ti' mǿte, han trøytnar alli. Tarjei æ viss'e som kråkâ om våri.

vissórdig'e

ha lett for å finne råkande ord
Sjå også viss'e og visse.

An gó'e sògemann'e æ vissórdig'e.

vístri

venstre

I England kjøyre da å vístri lénæ.

visål'e

veik, makteslaus

'An va' så visål'e at 'an vann naudt gange opp stéttí.

visålskleg (H)

giddelaus

Dei visålskleg kåme inkji langt i lívæ.

viten

intelligent, godt utvikla, fornuftig (helst bruka om born)

Den lisle jentâ æ så vití å kvik. Borgjill æ så vití ti' inkji vèr' gamlare.

vivreleg (H)

ikkje stillhendt (og skjelv i kroppen)

Jórånd va' så vivreleg at 'u måtte slutte å saume daleklæi.

vivren

skjelven

Eg æ så vivrí i dag, eg fær alli trå'en inn i nålauga!

vokstreleg (H)

kraftig og rask vokster med trivsel (gjeld menneske og dyr)
Sjå også vokstrelèg'e (V).

Forellí vi' gjinni have vokstreleg bonn.

vokstrelèg'e (V)

kraftig og rask vokster med trivsel; gjeld menneske og dyr
Sjå også vokstreleg (H).

Forellí vi gjinni have vokstrelège bonn.

vombiskjinn
image

Utstrekking / avriving av bukmusklane, slik at vomma sig ned / ut til eine sida. Dette førekjem oftast mot slutten av svangerskapet. Årsaka er stor tyngde av mange / store foster. Dyret kan leve godt med dette, men vert sterkt hemma i å take seg fram.
Dei fleste husdyr kan få denne skaden, men er mest vanleg hjå sau.
Må alltid ha med verbet å vère, eller verbet å vare.

An sau'e som hèv' vorte vombiskjinn kan an inkji fǿ ti' néste år.
vónd'e

1. sinna
Sjå også vóndt, vestne, adjektivet iddi og adverbet iddi.
2. vond t.d. fot
3. vanskeleg

1. 'An va' så vónd'e at 'an skolv i heile kroppæ. Æ hú vónd, så æ han verre!
2. Eg hèv' så vónd'e enn fót'e at eg kan mest'e inkji gange.
3. Vègjen kan vèr' vónd'e finne itt det æ skoddi.

vóndsk'e

vanskeleg lynne

Bå' fókk å dýr kunn' vèr' vóndske.

vóndsklèg'e (V)

person som ser vond ut
Sjå også adjektivet vóndskleg (H) og adverbet vóndskleg (V).

Haddvår va' så vóndsklèg'e ti' augnan.

vóndsklèg'e (H)

person som ser vond ut
Sjå også vóndsklég'e (V) og adverbet vóndskleg (H).

'An æ så vóndsklèg'e i augó.

vóndvís'e

bruka om person som gjer vonde og leie ting (og tolkar det meste negativt)

Dei som æ vóndvíse æ tunglège vèr' ihóp mæ.

vòrig'e

1. omtenksam
2. varsam

1. Da mòge vèr' vòrige mæ ungó i bånehagó.
2. Di mòge vèr' vòrige så di inkji gange dèr der æ råsfadd.

vórstøkt'e

1. sterk motvilje pga dårlege erfaringar; vert ikkje gradbøygt
2. vetskræmd; vert ikkje gradbøygt
Sjå også støkkje, støkkje og støkkjen.

1. Eg æ plent vórstøkt'e av dei tunge kassó. Eg æ plent vórstøkt'e for dessa fókkjæ, eg vi' inkji have mei' mæ da å gjère.
2. Eirik varte plent vórstøkt'e då 'an høyre at ungan ha' leika út'å dei tunne ísæ.
Sjå også støkkje.

vralten

ustø

Stólen æ så vralten at an lýt sitje beint í 'ó, inkji skjekkje si.

vranten

svært ugrei, vrang
Sjå også vrante seg og vrant'e.

Den vrantnasti va' Bjúg. Kånâ va' vrantí, å mannen va' 'kji bèt'e.

vreistelèg'e (V)

vrang, tverr
Sjå også vreist'e.

Dei vreistelège æ kansi stíve som an vreist'e?

vriglen (H)

ustø (td ein stol)
Sjå også vryglen.

Stólen va' så vriglen at eg tór' alli sitje på 'ó.

vriten

stivt, tjukt, ubehageleg (td heimestrikka sokkar eller klede av spelsau-ull)

Denne trøyâ æ 'kji vrití som den hí du spita. Spiti æ så vriti å stívt.

vrong'e

vrang, tverr, lite samarbeidsviljug

Lýt du vère sossa vrong'e itt du veit du fèr'e gali?

vronglèg'e (H)

ser ut til å vere ein vrang person

Åni såg vronglèg'e út, men 'an va' visst inkji vrong'e.

vrongskódd'e

1. ha høgre sko på venstre fot (og motsett)
2. vanskeleg, vrang, bakstreversk

1. Ska' an gange vrongskódd'e, så måge skóne vère stóre!
2. Bjørgúv lýt allstǿtt vèr' så vrongskódd'e, mi vi inkji hav' 'an mæ leng'e!

vrongsvævd'e

ein som søv til unormale tider, unormal svevnrytme

Den vrongsvævdi mannen va' i úlag om dagan.

vryglelèg'e (V)

ser ustø ut

Stigjen va' så vryglelèg'e at eg tóre alli klíve oppí 'an.

vryglen (V)

ustø (td ein stol som har gått opp i liminga eller har ulikt lange føter)
Sjå også vriglen.

Tili æ så újamt at bóri vare vrygli. Eg lýt sage nòkå av fótæ av dei stólæ som æ den vryglnasti. Bjynn sette seg på an krakk'e som va' så vryglen at 'an ralla av 'ó.

vulten

Når eit dyr har lagt seg eller falle slik at det vert liggjande på ryggen og ikkje greier å kome seg oppatt. Dyr med stort skrov er mest utsette. Dette hender svært sjeldan med villdyr.

Sauen ha' lègje for lengji vulten, så 'an ha' daua.

výnen (V)

forvente mykje (for mykje) av andre, kravstor, utakknemleg
Sjå også vǿnen (H).

Eg tikje at Gró æ for výní, 'u ventar allstǿtt at eg ska' hjelpe 'enni.
'An va' så výnen mæ tænistefókkji. Eg tótte det va' helst'e výni då 'u spúre om å få låne brúrestasen.

vælfaren

velnøgd

Mannen va' so vælfaren mæ kånunn sí. Eg æ vælfarí fær eg kaupe den bílen. Systan våre vælfarne då da finge rå sikkå.

værd'e

verdi (bruka om å vere utsliten eller helselaus)

Nò æ eg 'kji mykji værd'e.

vǿnen (H)

forvente (for mykje) av andre
Sjå også výnen (V).

Kristí æ så vǿní, 'u spyr'e om altfor mykji hjelp.

våe

svær, stor, kraftig
Sjå også våeverk.

Gjermund æ an våe kar'e.

våeleg (H)

svær, kraftig

'An va' enn våeleg kar'e.

våelèg'e (V)

stor, kraftig

Dei som æ våelège æ tídt sterke. Det va' an våelèg'e ell'e da ha jónsokkveldi.

vågjen

vågal, dristig

Dei tvæ jentun vår' vågne ti' klanke sikkå.

våk'e

1. vond smak
2. person som ikkje er fin å sjå på
3. i ulag, ikkje frisk
Sjå også gorrvåk'e, våklèg'e (H) og våklèg'e (V).

1. Suppâ va' våk; 'u va' for solt.
2. 'An va' så våk'e at 'u vill' alli hav' 'an.
3. Eg kjenner meg helst'e våk'e i dag.

våkjen

1. ufrisk
2. dårleg humør

1. Eg æ så våkjen i dag, eg kan alli i skúli.
2. Tóne va' våkjí heile dagjen.

våklèg'e (V)

"stygg" å sjå på
Sjå også våk'e og våklèg'e (H)

Sòme tótte at 'an va' an våklèg'e kar'e.

våklèg'e (H)

"stygg" å sjå på
Sjå også våk'e og våklèg'e (V).

Sòme tótte at 'an va' enn våklèg'e kar'e.

våmeleg (H)

uklåre augo, trøytsleg, td når ein er krimsjuk
Sjå også våmelég'e (V).

'An ha' så våmeleg augo, 'an kunna 'kji vèr' plent frísk'e.

våmelèg'e (V)

"vassfylte", uklåre augo, trøytsleg, t.d.når ein er krimsjuk
Sjå også våmeleg (H).

'An ha' så våmelège augo, 'an kunna 'kji vèr' plent frísk'e.

vånd'e

van med, van til, ha erfaring; vert ikkje gradbøygt
Sjå også úvånd'e og venjast.

Eg æ 'kji vånd'e mæ å ète inni mæ húvunn på.

vårkunna

bortskjemd (td ungar, i matvegen)

'An hèv allstǿtt vòre så vårkunna, Jóhans, 'an va' líten å tunn'e då 'an varte fǿdd'e.

vårnæm'e

"vårslapp" (ha lita matlyst); vert ikkje gradbøygt

Eg hève vorte så vårnæm'e; den langji vetren tèk'e på.

vårsklegt / vårleg

liknar på vår (mildt ver)

I år va' det vårleg i slutten av mars.

vårtídd'e

om ku som kalvar tidleg om våren

Bå' Fermelí å Kranselí våre vårtídde, men Gullrós va' hausttídd.

våtslendt

vassfull mark

Unde reinó vare det jamt våtslendt, for det skjýt'e opp vassåru. Vègjen æ så våtslendt'e at an vare søylutt'e mæ ei gong.

yksen

brunstig (bruka om ku som syner brunst)

Blómerós æ yksí, så mi ljóte ti' amtstútæ mæ 'enni.

ýlen

kvalm; vert ikkje gradbøygt
Sjå også kvemlen.

'U æ ýlí å hèv' vóndt i hòvúdæ, så det æ vel an farang'e som gjeng'e. Mjåkkjí va' så ýlí at eg kunna alli svægj' 'æ.

ylja

noko oppvarma; gjeld iskaldt vatn som ein har gjort noko mindre kaldt (eller kokande vatn som vert gjort lunka)

Vatni æ ylja, så det æ inkji spélegt å drikke. Du ska' sjóhite vatn å late det stande ti' det barre æ ylja; så ska' du två deg i dei lògjæ!

yrjandi / ørjandi

fullt av (td fisk eller makk)

Det va' yrjandi mæ fókk 17. mai.

ysti

ytste

Den ysti hómen i vatnæ æ stǿst'e. Den yste búí 'å oddâ æ mí.

ýtelèg'e (V)

produktiv

Kjýne æ mest'e ýtelège fysst da æ hausttídde.

æblú

upassande oppførsel

Sòme kvendi æ æblúe.

æklen

kranglevoren, kverulant

D'æ inkji gama treffe dei som æ æklne, 'an var' alli kvitt'e da.

ærelèg'e (V)

ærleg

Di som viktar, æ å vère ærelèg'e i adde tòk.

ǿgjelèg'e

fælt, svært, veldig, mykje

Tårål sýnte stundom a ǿgjelegt sinni.

ǿr'e

utolmodig, ivrig etter å kome i gong / av stad
Sjå også ǿr'e av si og ǿr'e etti.

Du må 'kji vère så ǿr, mi hav' gó' tí'.

ǿreggja

sylkvass; td ein kniv eller øks (vert ikkje gradbøygt)

Du lýt passe deg, detta jinni æ plent ǿreggja.

ørmt / yrmt

når det er mykje orm på ein stad; vert ikkje gradbøygt

Der va' så ørmt dèr 'an gjekk at 'an tór' alli fiske i vatnæ.

ǿrteleg (H)

ufordrageleg, ulileg, utolande
Sjå også ǿrtelèg'e (V).

Ingrí æ så ǿrteleg, eg tòler æ helst'e inkji.

ǿrtelèg'e (V)

ufordrageleg, irriterande
Sjå også ǿrteleg (H).

Jón æ så ǿrtelèg'e fysst 'an hell'e aire ti' narr.

ǿrvinsklèg'e (V)

svært lite

Dèt va' a ǿrvinsklèg nyste du ha' mæ di.

ǿslen

nøyen med arbeid og anna
Sjå også ǿslevirkjen og ǿsl.

Dei som æ så ǿslne, røkkje så líti.

ǿslevirkjen

så nøye med arbeid at det er nærast bortkasta (meir enn ǿslen)
Sjå også ǿsl.

Æ an ǿslevirkjen, så vare det vént å godt, det an gjèri, men an røkk'e líti.

øydslen

sløsen

Fókk æ mykji mei' øydslne nò 'ell førr'e.

øygd'e

godt syn, skarpøygd

'U må vèr' øygd, som sér dèt. An må vère øygd'e ska' an sjå ti' træ ì a líti nålauga.

øygleleg (H)

om person som granskar eit eller anna nøye i smug

Torjús va' så øygleleg dèr 'an sat løynte si å fýgde mæ.

øyglelèg'e (V)

kikke på eit eller anna i smug

Torjús va' så øyglelèg'e dèr 'an sat løynte si å fýgde mæ.

øystri

austare

Du lýt fiske i dei øystri vatnæ.

åbrú'e

åbruig, sjalu
Sjå også åbrúskap og óvund'e.

Gunne va' så åbrú at det va' plent a plage for mannen 'enni.

åbyrjandi

fortfarande, framfus, svært ivrig etter å kome i gong
Somme seier "ovbyrjandi".
Sjå også åbyrjen og åbyrja.

'U æ så åbyrjandi at eg hell'e alli lag mæ 'æ.

åbyrjen

ivrig etter å kome i gong, rask, framfus
Sjå også åbyrjandi og åbyrja.

Dei åbyrgne íve sikkå alli í, da rjúke ti' å sjå alli ti' lé's.

åfadden

overfallen (konkret, eller med ord)

Mennan vorte åfaddne mæ vónde å stygge órd. I Krisjansand vart' eg ei gong åfadden av tvei ungdóma.

åfløyg'e

fortfarande, ivrig, utolmodig, alt lyt gjerast fort; vert ikkje gradbøygt
Somme seier "åfløygd'e".

'An æ så åfløyg'e å røkk'e så mykji. 'U æ så åfløyg at 'u kan alli vente ti' mi hí' æ færige. Den bǿsni karen æ 'kji åfløygd'e lenge'; 'an gjeng'e stúr'e å det var' líti âv mæ 'ó.

åfús'e

pågåande, aktiv, ivrig etter å kome i gong

Dei mest'e åfúse kunne stundom fare for fórt, ell' fare gali.

'ålagd'e

pålagd (bruka om dyr som ikkje skal slaktast)

Dei vénaste lombí vurte 'ålagde.

ålíten

1. kravstor person som berre lit på andre utan å gjere noko sjølv; berre bruka i eintal
2. likesæl

1. Tór æ så ålíten å výnen, å vi' helst'e sleppe sjav'e.
2. 'An va' ålíten i alt 'an gjåri.

ålsveitt'e

gjennomvåt av sveitte

Fókkji va' ålsveitt'e mæ 'an lesste høyslossí i dei fæle tórebræó.

ålvak'e

heilt vaken (bruka td når ein vaknar brått om natta av ein smell)

Marí va' ålvak då 'u vakna av dei fæle draumæ.

ålvòrâ

alvorsam (leggje fram noko som ein meiner er viktig)
Sjå også ålvòre.

'An va' ålvòrâ då 'an sa dèt.

årmylt

uttrykk bruka om ein bekk eller elv som har så stor vassføring heile året at ein kunne male korn kva tid på året som helst (vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader)

Hommsåne varte reikna for å vère årmylt.

årsgåmål'e

årsgammal

'An va' 'kji kå a årsgåmålt bån då 'an tala.