check
|
agelaus'e
|
|
|
vågal, aldri redd for noko Sjå også úvýren.
|
Den agelausi Tårålen hoppa lengst'e av adde.
|
close
|
ageleg
(H)
|
|
|
svær, skræmande Sjå også agelèg'e (V).
|
|
check
|
agelèg'e
(V)
|
|
|
1. stor, vyrdeleg 2. skræmande Sjå også ageleg (H).
|
1. Åni æ an agelèg'e kar'e. 2. Hesten kåm så agelèg'e i mót åkkå at mi rýmdi.
|
check
|
aldjúp'e
|
|
|
ei alen djup
|
Kjellâ æ aldjúp mæ lòk attivi.
|
check
|
aldra
|
|
|
aldrande (vert ikkje gradbøygt)
|
Sigúrd va' an aldra mann'e då 'an dǿi.
|
check
|
allstýrig'e
|
|
|
bruka om person som sjølv vil bestemme det meste (og meiner han sjølv oftast veit best)
|
Dei allstýrige var' jamnast'e filli líka.
|
close
|
almindeleg
(H)
|
|
|
alminneleg
|
|
check
|
alvårsklèg'e
|
|
|
alvorsam
|
Gývi va' så alvårsklèg, så mi såge det ha' hendt nåkå vóndt.
|
check
|
amleleg
(H)
|
|
|
arbeidssam, strevsam
|
Knút æ så amleleg, men så fælt fórt gjeng'e det inkji.
|
check
|
amrålen
|
|
|
person som pratar og pratar
|
Úv'e va' så amrålen, det va' a plage å få 'an i hús.
|
check
|
amstreleg
(H)
|
|
|
innsatsviljug
|
Den som æ amstreleg fær gjinni lǿn for strævi sitt.
|
check
|
amstri
|
|
|
svært travelt, sterk påkjenning
|
D'æ amstri have ti'sýnd mæ mange småunga.
|
check
|
andórsklèg'e
|
|
|
alvorleg, ottefull, oppskræmd
|
Gjermund va' så andórsklèg'e då 'an såg di fæle spǿkrí'i.
|
check
|
anfælen
|
|
|
ha lett for å verte redd for ein mogeleg negativ situasjon
|
Mamme va' så anfælí itt det va' tóreveir.
|
check
|
angrǿmen
|
|
|
noko som tek svært stor plass, er for stort i høve til plassen, er i vegen; vert ikkje gradbøygt Sjå også skrovlen og skrøyvi.
|
Angrǿmne mǿbla gjère det trongstilt.
|
check
|
anlǿgd'e
|
|
|
person som har lyst til å le, men held låtten tilbake; dette syner tydeleg i andletet Sjå også anlǿgjast og anlǿgje.
|
Tóne va' så anlǿgd at 'u héldt på å sprekke.
|
check
|
annig'e
|
|
|
ivrig etter å kome i gong
|
Tóre æ så onnig, 'u lýt helst'e vère fyre aire allstǿtt. Den annigji Haddvåren va' fyr' åkkå då mi kóme.
|
check
|
arbeisgjèrug'e
|
|
|
svært arbeidssam person som arbeider meir enn dei fleste Sjå også gjèrug'e
|
Såvi æ bå' arbeisgjèrug'e å nyttug'e.
|
check
|
arbeistròta
|
|
|
trøytt etter hardt arbeid (mange tykkjer dette er ei god kjensle)
|
Det æ bèt'e vère arbeistròta 'ell arbeisleid'e.
|
check
|
arbeisvónd'e
|
|
|
dårleg arbeidshumør
|
Det æ inkji gama ell' greitt å vère i hóp mæ dei som æ arbeisvónde. Ein som æ arbeisvónd'e lýt helst'e arbeie for sjave seg.
|
check
|
arg'e
|
|
|
slu, lur, underfundig (både positivt og negativt)
|
Såvi æ arg'e ti' finne út ting.
|
check
|
arig'e
|
|
|
vond, ugrei til sinns, tenkjer ut vondt, vondskapsfull
|
Håvår æ 'kji nåkå grei'e å vère i hóp mæ, 'an æ så arig'e.
|
check
|
arm'e
|
|
|
arm, fattig, svak
|
Targjær va' så orm at 'u måtte frå garæ. Åshild æ så orm ette korónakríkjunn.
|
check
|
armódsklèg'e
(V)
|
|
image
|
fattigsleg
|
Tòróv va' líten å armódsklèg'e. Dèt va' an armódsklèg'e sodd'e, barre skòma mjåkk.
|
check
|
arta
|
|
|
arbeidsviljug, fortfarande, utolmodig
|
Hesten æ så arta at eg tar alli anne 'an ti' drage. Yngjebjør æ så arta at 'u slít'e seg plent út.
|
check
|
asens
|
|
|
nedsetjande ord på eit eller anna som ein er irritert på
|
Den asens fanten! Dei asens dýrí have rive néd grindí. Det æ a asens plage mæ sauó som stadigt kåm' heim'tt'e ó' heiinn.
|
check
|
atgådd'e
|
|
|
verte lagd merke til Somme seier "åtgådd'e".
|
An vare atgådd'e fysst an klær seg snódigt ell' klypper seg rart. 'An varte atgådd'e då 'an gjekk i langbuksu midt i vikunn.
|
check
|
âtnýtt'e
|
|
|
knytt att, knytt til
|
An lýt passe på at konnsekkjin æ godt âtnýtte.
|
check
|
atsilig'e
|
|
|
1. så som så 2. ugrei / uskikkeleg person 3. fleire / mange Sjå også atsiligt.
|
1. Det va' enn atsilig'e mat'e mi finge. 2.'An æ atsilig'e, den svadden! 3. Eg hèv' vòr' sjúk'e atsilige gongu denné vetren.
|
check
|
attare
|
|
|
bakre
|
Den attari benkjen vi' mi býte út. 'U sat på dei attare benkjæ. 'An sat på dei attaste benkjæ. Mi vi' have enn attare benk'e hèra!
|
check
|
att'ebatna
|
|
|
heila, ferdig batna
|
Fysst detti vónde såri æ att'ebatna, kan eg ti' symje att'e.
|
check
|
att'ekjennandi
|
|
|
attkjennande
|
'An va' 'kji att'ekjennandi då 'an ha' raka av si skjeggji.
|
check
|
att'elèten
|
|
|
stengd (td dør eller grind)
|
Lé'i va' att'elèti då eg fór forbí i dag tí'leg.
|
check
|
audsklèg'e
(V)
|
|
|
1. einsamt, saknar selskap 2. øyde plass, langt frå folk Sjå også audsklèg'e (H).
|
1. Det æ så audsklegt itt an vare eisemadd'e i húsó. 2. Hèr æ så audsklèg'e an plass'e at hèr ha' inkji èg kunna bútt.
|
check
|
audsklèg'e
(H)
|
|
|
øyde plass, langt frå folk Sjå også audsklèg'e (V).
|
Detti æ enn audsklège støyl´e.
|
check
|
aurnaga
|
|
|
avbeitt, snaubeitt; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader Sjå også nage og tannari.
|
Der va' plent aurnaga ette sauó.
|
check
|
aust'e
|
|
|
aust
|
Da bú aust'e. I dei austare tjynninn æ der vénare fisk'e.
|
check
|
avbakklèg'e
|
|
|
plass der det er tungvint å kome til, avsides; vert ikkje gradbøygt
|
Detti æ an avbakklège gar'e.
|
check
|
avbeisteleg
(H)
|
|
|
noko av ein eller annan slag som er overlag stort eller svært
|
Den avbeisteleg skrubben varte skòten.
|
check
|
âvèten
|
|
|
1. snaugnaga 2. delvis oppete
|
1. Dǿlí æ så âvètí at mi lut' flytje sauin. 2. Ongólen va' âvèten då eg dróg opp taumen.
|
check
|
âvfata
|
|
|
forkomen
|
'An va' så âvfata då 'an varte funnen at det va' såvídt 'an stó det ivi.
|
check
|
âvhata
|
|
|
utrydda, fjerna
|
På slutten av 1800-talæ va' ulven âvhata i Valle. Eg hèv' âvhata kvikâ út'å åkræ nò.
|
check
|
âvhædd'e
|
|
|
vanvyrd, mobba
|
Knút varte âvhædd'e å reikna for å vère enn stór'e slarv'e.
|
check
|
avlaga
|
|
|
endra utsjånad (forandra frå ven til mindre ven utsjånad og mest ikkje kjennande att)
|
Fysst sòme fókk vare gamle, vare da så avlaga.
|
check
|
avlept'e
|
|
|
avstytt (td bruka om innkorta stokkar i ei bu)
|
Da såge på stokkó i veggjó at búí va' âvlept a gong i tí'inn.
|
check
|
avlita
|
|
|
bleikna farge; vert ikkje gradbøygt Sjå også dvålka.
|
Genseren min æ plent avlita.
|
check
|
avpila
|
|
|
1. avplukka; gjeld td bær 2. gammal og avmagra; gjeld gamle og sjuke folk Somme seier "pila".
|
1. Der va' så avpila at mi funne 'kji stórt. 2. Det va' syndlegt det avpila Targjær ha' vorti.
|
check
|
avrúteleg
(H)
|
|
|
stort og stygt (om eit tre)
|
Detti avrúteleg trétti vi' eg sage néd.
|
check
|
avsigjèven
|
|
|
fortvila, trøytt av, lei av
|
Signe å Augund våre så avsigjevne då da ha' leita heile dagjen i snjódriv å vind'e å alli funne nokå.
|
check
|
avskjekkjelèg'e
(V)
|
|
|
avsides
|
Garan i Ljósådalæ æ avskjekkjelège.
|
check
|
avskjekleleg
|
|
|
dårleg del av eit lérstykke (rest som ikkje kan nyttast)
|
Dèt avskjekleleg leiri hèv' eg kasta, eg kunna alli brúke det ti' nåkå.
|
check
|
avslègjen
|
|
|
ferdig slått (td slåtteteig)
|
Den avslegne dǿlí hèv' alt hått seg.
|
check
|
avsløyten
|
|
|
hellande, glatt flate
|
Bergji va' avsløyti, så an laut passe seg så an inkji datt. Steina som æ avsløytne kan an inkji brúke ti' honnsteina.
|
check
|
avsmaka
|
|
|
mist smak (smakar mindre; td berlòg'e)
|
Gåmó saft æ avsmaka.
|
check
|
avsta'en
|
|
|
overstått
|
Det va' godt det va' avsta'i mæ dei vónde reisunn. D'æ godt at líkfærdsdagjen nò æ avsta'en.
|
check
|
avsýtt'e
|
|
|
ferdig med ei sorg (td etter tap av ein nærståande)
|
Då mannen va' avsýtt'e gjipte 'u seg att'e.
|
check
|
avsǿlt
|
|
|
avsøles (ein plass der det er lite sol); vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader Sjå også baksǿlt og sǿlt.
|
Der æ så avsǿlt i Baklíó mæ Kallheim, å der veks'e mykji smili; dèt líkar búskapen.
|
check
|
avtakla
|
|
|
utarma
|
Slåttâ æ så avtakla at eg trúr 'u lýt kvíle a år.
|
check
|
avvé'a
|
|
|
ujamn struktur på trematerialar (ueigna i bruk som bygningsmaterialar); vert ikkje gradbøygt
|
A planke ell' an stóppi som æ avvéa kan an inkji byggje mæ.
|
check
|
avvånd'e
|
|
|
slutta å suge morsmjølk; gjeld born og ungdyr
|
Nò æ båni mest'e avvåndt, men snart kjæm' det a nýtt.
|
check
|
avøyelèg'e
(V)
|
|
|
sløsete, fæl til å øye opp
|
Gjermund va' så avøyelèg'e at 'an måtte frå garæ då det lei 'å.
|
check
|
bafselèg'e
(V)
|
|
|
ser ureinsleg ut når det gjeld mat og klede
|
'An æ an bafselèg'e mann'e.
|
check
|
bafsen
|
|
|
ureinsleg når det gjeld mat og klede
|
'An va' så bafsen mæ matæ.
|
check
|
baklesst'e
|
|
|
lass som har mest tyngde bak Sjå også framlesst'e og baklesse.
|
Bílen va' så baklesst'e at eg va' ræd'e eg miste stýringjí.
|
check
|
bakskreidd'e
|
|
|
bakglatt (bruka om ski)
|
Pål ha' så bakskreidde nåkå skjí. Det æ tungt å gange på skjí itt det æ bakskreitt.
|
check
|
baksǿlt
|
|
|
plass med lite sol; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader Sjå også avsǿlt og sǿlt.
|
Dei håge fjøddí gjère det baksǿlt 'å nórdlénæ.
|
check
|
baldren
|
|
|
vanskeleg, problematisk
|
Det kan vère baldri å kjøyre skóter i laus'e snjór'e.
|
check
|
balsen
|
|
|
sølut, klissut osv Sjå også balse, bals og bals'e.
|
Ungan våre så balsne at da vorte plent gjænomvåte.
|
check
|
balstækjen
|
|
|
villstyren
|
Den balstækni paggjen datt på sykkel å sló seg i blèsâ så 'an úvita.
|
check
|
balsutt'e
|
|
|
sølete, klissete, tilgrisa
|
Ungan vorte så balsutte då da róta i søylunn.
|
check
|
bank
|
|
|
pengelaus
|
Eg æ plent bank, så eg kan alli bitale denne reikningjí.
|
check
|
bas'e
|
|
|
"så verst", nokså god, flink
|
"Svinge di, Svålaug, du æ 'kji så bas!"
|
check
|
baskeleg
(H)
|
|
|
hardt arbeid og ikkje tid til pausar
|
Det varte enn baskeleg dag'e då da sill' lite så mykji gån.
|
check
|
baskjen
|
|
|
1. strevsam 2. vått (om regn og snø)
|
1. Det va' så baskji a fǿri. 2. Det va' an baskjen dag'e, det ringde å dreiv omananné.
|
check
|
bastèkjen
|
|
|
sjølvsikker, egoist, ein som "brøyter seg fram"
|
"Du må 'kji late båni vare bastèkji!", sa Gamlegóme.
|
check
|
bausen
|
|
|
ufin i måten å ete på
|
Kråmkaren va' så bausen ti' ète.
|
check
|
bauten
|
|
|
tungt og vanskeleg å ta seg fram på grunn av laus og djup snø (vert ikkje gradbøygt) Sjå også baute og bauti.
|
Detti va' an bauten dag'e, for hest'e å mann'e, mæ a tungt høyslass ó' Finndalæ.
|
check
|
bei'gródd'e
|
|
|
1. skinn og vev veks rett på beinet ved brotskade 2. svært tynn og spinkel person
|
1. Eg såg at leggjen 'ass va bei'gródd'e dèr 'an ha' bròte 'an av. 2. 'An æ plent bei'gródd'e å sjå ti'!
|
check
|
beislelaus'e
|
|
|
utan beksel
|
Hesten va sò grei'e; an kunna ríe 'an beislelaust.
|
check
|
beistelèg'e
(V)
|
|
|
stort, kraftig
|
Dèt va' den beistelègasti stúten èg hèv' sétt!
|
check
|
beiti
|
|
|
svært salt (ikkje etande)
|
Detti kjø̀ti æ salt som beiti, an lýt vatne det út.
|
check
|
beiål'e
|
|
|
pågåande (bruka om person som er "rett på sak" og noko grådig)
|
Fysst fókk våre beiåle kunna an seie at "da hav' 'kji fosstòge". 'An va' så beiål'e, å spúre å masa om å få kaupe garen så billigt.
|
check
|
bélevand'e
|
|
|
vand om friarane Sjå ogå béle, béli og bélegút'e.
|
Sigríd va' så bélevond at 'u fekk alli nòken.
|
check
|
bergetunn'e
|
|
|
lite jord før ein kjem nedpå berget (vert ikkje gradbøygt)
|
'Er æ så bergetunnt hèra at an kan inkji så nåkå.
|
check
|
bergjelèg'e
(V)
|
|
|
brukbart (om td "tak over hovudet", husly)
|
Barre an hèv' bergjelegt ti'helli, æ det inkji spélegt om det æ úveir.
|
check
|
bèrhendt'e
(V)
|
|
|
berrhendes; vert ikkje gradbøygt
|
'Er æ så kaldt i dag at du må inkji gange bèrhendt.
|
check
|
berrhovda
|
|
|
ikkje ha td lue eller hatt på hovudet
|
Det æ godt å vère berrhovda itt det æ varmt.
|
check
|
berrlest'e
|
|
|
utan ryggbør (vert ikkje gradbøygt) Sjå også tómreipis.
|
Det æ snart í vère sjót'e ive heií itt an æ berrlest'e.
|
check
|
berrsnau'e
(H)
|
|
|
skalla (person utan hår på hovudet)
|
Svein varte berrsnau'e på sí gamle dage.
|
check
|
berrtennt'e
|
|
|
synberr tanngard
|
Ein som æ berrtennt'e sýner mykji av tanngardæ om 'an inkji lær.
|
check
|
bíflat'e
|
|
|
heilt flatt
|
Det lýt helst'e vère bíflatt dèr an ska spenne fótball.
|
check
|
bikanta
|
|
|
oppfinnsam, ikkje rådlaus Sjå også bekant'e (V).
|
Gýrí æ så bikanta å kånstig mæ alt 'u gjèri.
|
check
|
bikant'e
(V)
|
|
|
oppfinnsam, lett for å finne på ein god idé Sjå også bikanta.
|
Gýrí va' så bikant mæ alt dèt 'u gjåri.
|
check
|
bikmørk'e
|
|
|
bekmørk Somme seier "bikmyrkt" eller "bikmjørkt".
|
Det va' bikmørkt å sílregn då da kóme heim'tt' av heiinn.
|
check
|
bikundeleg
(H)
|
|
|
oppfinnsam person som er god til å utføre vanskelege tekniske oppgåver Sjå også bikundelèg'e (V), konstig'e og hag'e.
|
Den bikundelegari av da va' Eirik.
|
check
|
bikundelèg'e
(V)
|
|
|
oppfinnsam person som er god til å utføre vanskelege tekniske oppgåver Sjå også bikundeleg (H), konstig'e og hag'e.
|
Svein va' den bikundelègasti av da. Hú æ bikundelèg ti' å kåme på det.
|
check
|
bilåten
|
|
|
stappmett, godt forsynt
|
Nò æ eg så bilåten at eg vinn'e alli ète mei'.
|
check
|
birgjen
|
|
|
person eller dyr som et endå om det ikkje er den beste maten
|
An må vère birgjen om an èt'e mygla stump'e.
|
check
|
bisett'e
|
|
|
1. svært ivrig 2. leie til
|
1. Pusi æ plent bisett'e ti' å opp'å kjykkenbenkjen. 2. Lefsun våre så bisette ti' mygle itt da vorte lagde n'i barkekjèri, så mi laut leggje nòkå midjom leivó.
|
check
|
bisk'e
|
|
|
vere ram til, ha hang til
|
'An va' bisk'e ti' setje seg fysst ingjen såg 'an.
|
check
|
bitrúdd'e
|
|
|
1. til å stole på, påliteleg 2. ikkje til å stóle på
|
1. I an butikk'e ell' a forretning lýt an have bitrúdde fókk. 2. 'An æ bitrúdd'e ti' å stèle, for 'an hèv gjårt det førr'e.
|
check
|
bitutt'e
|
|
|
merke i huda etter loppebit
|
Eg kleiar så att'å ryggjæ; vi du klå meg, Mamme, eg æ så bitutt'e.
|
check
|
bjúg'e
|
|
|
krumbøygd
|
Haddvår æ så bjúg'e nò ette alt sliti 'an hèv' havt gjænom lívi.
|
check
|
bjúgleitt'e
(H)
|
|
|
framståande munn og nase og tilbaketrekt panne
|
Det æ sjella sjå bjúgleitte fókk.
|
check
|
bjúgnasa
|
|
image
|
bøygd / krum nase
|
Pål æ så bjúgnasa, det æ så fræmindsklegt.
|
check
|
bjusen
|
|
|
utydeleg tale
|
Gunne va' så bjusí at eg ha' vóndt for å skjø̀n' 'æ.
|
check
|
bjåslí'e
|
|
|
hissig etter å kome inn på innmarka for å beite (om husdyr)
|
Snillesau æ sò bjåslí'e at eg trúr mi barre ljót' slakt' 'an.
|
check
|
bladd'e
|
|
|
utvalt (det beste)
|
Detti timri æ bladt, kvistlaust å stórt.
|
check
|
blakk'e
|
|
image
|
1. gulbrun farge; bruka berre om hest; vert ikkje gradbøygt Sjå også músutt'e, blår'e og borkutt'e. 2. pengelens
|
1. Tór hèv' enn blakk'e hest'e. 2. Tór varte blakk'e då 'an kaupte hesten.
|
check
|
blank'e
|
|
|
ublanda, rein (bruka om metall)
|
'An laga det av blank'e kåpår'e.
|
check
|
blaug'e
|
|
|
blyg, unnséleg, sjenert
|
Den jenta va' så blaug at eg fekk inkji a einaste órd útav 'enni.
|
check
|
blauglèg'e
(V)
|
|
|
virkar tilbakehaldande
|
Ungan våre blauglègare førr'e 'ell da æ nò.
|
check
|
blautmerkt
|
|
|
blaut myr der det er veg over
|
Hestan æ ræde å gange dèr det æ blautmerkt.
|
check
|
blèseberr'e
|
|
|
bunadplagget dregje høgt opp på panna (om kvinner, rekna som ugreitt; vert ikkje gradbøygt) Sjå også blèse.
|
'U va' blèseberr, den nýe kånâ i Heimigâ.
|
check
|
blidren
|
|
|
uroleg, glitrande synsinntrykk
|
Eg tikje løyesaumen din æ helst'e for blidren!
|
check
|
blídsklèg'e
(V)
|
|
|
blid utsjånad
|
Den blídsklègji Gunnåren varte allstǿtt så godt líka.
|
check
|
blindtròta
(V)
|
|
|
svært trøytt, heilt utsliten (vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader) Sjå også kavtròta, tròta og tròte.
|
Det va' 'kji unde da våre blindtròta då da kóme heim'tt'e av heiinn, mæ tunge kassa å lang'e vèg'e.
|
check
|
blódarm'e
|
|
|
blodfattig (låg blodprosent)
|
Da vorte tídt blódarme av einsídig'e kost'e.
|
check
|
blódstukkjen
|
|
|
blod under huda når ein har slått seg
|
Lidvår varte så blódstukkjen då den stóri steinen datt né'å fóten 'ass.
|
check
|
blǿmandi
|
|
|
friskleg og raudleitt i andletet (mest bruka om jenter og kvinner)
|
"Dei blǿmandi kjinní du fyrr'e ha'i, no hav' da bleikna å tèkje ska'i" (gammal stevline).
|
check
|
bløytt'e
|
|
|
sterkt rørd (kjenslemessig)
|
Mange vorte bløytte då da høyre immisæren i bé'ehúsæ.
|
check
|
blåklædd'e
|
|
|
folk kledde i mørk dress (gjekk ikkje i daleklæi)
|
Det va' vel helst'e svårte klæi da ha', dei som vorte kadda blåklædde.
|
check
|
blånéa
|
|
|
skiftet mellom ne og ny måne
|
Denne vikâ æ det blånéa, men ti' hægjinn æ det ný.
|
check
|
blår'e
|
|
|
blå farge
|
Hesten æ helst'e kvít'e, men mi sei 'an æ blår'e, å mi kadd' 'an Blåren.
|
check
|
bó'fǿr'e
|
|
|
vere i stand til å bere bod eller gå med ei melding
|
Ungan turve 'kji vère så gamle før'ell da æ bó'fǿre.
|
check
|
bòlen
|
|
|
opphovna
|
'U æ bòlí unde augó.
|
check
|
borgji
|
|
|
kome greitt og turrt i hus
|
Høytti æ godt borgji.
|
check
|
borkutt'e
|
|
|
gulbleik farge (bruka berre om hest; vert ikkje gradbøygt) Sjå også blakk'e, blår'e og músutt'e.
|
Fjórdhestan æ jamnaste blakke ell' borkutte. Mikkjål hèv' a borkutt merr.
|
check
|
bortgjèven
|
|
|
ha selt sjela si til Den Vonde
|
Gunnúv spila som om 'an va' bortgjèven.
|
check
|
bortnykt'e
|
|
|
liten, veik (bruka helst om dyr, td eit lam som er sers lite og ikkje trivst, men òg bruka om folk)
|
Lambi æ så bortnykt at det vare 'kji nåkå av det.
|
check
|
bótfærug'e
|
|
|
angrande, klar til å gjere bot Sjå også færug'e.
|
Bjørgúv varte bótfærug'e på sí gamle dage.
|
check
|
bótutt'e
|
|
|
stor fargeflekk eller flekker (om td sauer og kyr)
|
Tilemarkskjýne våre mykji bótutte.
|
check
|
bó'vand'e
|
|
|
vanskeleg å få til bords
|
Sòme som kóme ti' aire å vorte bó'ne mat'e, våre bó'vand'e, vanskelège å få innât bór'æ.
|
check
|
braddandi
|
|
|
drivande, utolmodig etter å kome i gong
|
Kjètil æ så braddandi, 'an kan alli vente på åkkå.
|
check
|
bramelèg'e
(V)
|
|
|
prydeleg, staseleg, vakker (td om rik løyesaum og staseleg pynta person)
|
Flatelandan kóme så bramelège inn i kjørkjâ.
|
check
|
bratt'e
|
|
image
|
bratt
|
A brott stétt æ vónd å kåm' opp for eldri fókk.
|
check
|
brattlenda
|
|
|
stutt bak krysset (om dyr, helst hest)
|
Denna hesten æ 'kji vén'e, 'an æ for brattlenda.
|
check
|
brattrausta
|
|
|
1. bygning som har bratt tak 2. stolt kroppshaldning (oftast bruka om høge personar) Sjå også raust.
|
1. Snjóren ræser létt fysst tòkâ æ brattrausta. 2. 'An va' brattrausta, å gjekk mæ hòvúæ hågt.
|
check
|
brausyll'e
|
|
|
få mat heime eller på støylen sjølv om ein ikkje er i nær slekt med vedkomande som serverer maten (om slektskap som er mindre enn syskenborn)
|
"Mi æ så mykji i hóp at eg tikje mi æ brausylle", sa Såvi.
|
check
|
breffelèg'e
|
|
|
tjukk (mest berre bruka om kvinner) Sjå også breffe.
|
Der gjeng'e a breffelegt kvendi ette vègjæ.
|
check
|
breffen
|
|
|
tjukkfallen
|
Åni å Gýró våre breffne å gó'mósne.
|
check
|
breilenda
|
|
|
brei over lenda (om td hest)
|
Merrí va' breilenda å væl ihópkåmí.
|
check
|
breisklen
|
|
|
plasskrevjande Sjå også breiskle og breiskle si.
|
Det æ breiskli mæ stakka.
|
check
|
breisleitt'e
|
|
|
breikjaka Sjå også langleitt'e, raudleitt'e, rundleitt'e, smalleitt'e og tunnleitt'e.
|
'An æ breisleitt'e plent som gófa sin.
|
check
|
brekkfudd'e
|
|
|
breiddfull
|
Nò æ mjåkkbyttâ brekkfudd, så nò lýt du stiltre di inn'tt'e ó' fjósæ mæ 'enni.
|
check
|
brend'e
|
|
|
skade på hest når ein klyvjar (under søylefòtó vert det varmt og tett så hårlaget vert ljosfarga eller hårlaust og det vert varig skade)
|
An måtte passe godt på så inkji hesten varte brend'e.
|
check
|
brevsýnt'e
|
|
|
1. uttrykk bruka om person som har lært å lese 2. uttrykk helst bruka om person som ikkje ser til å lese utan briller
|
1. I gamle dage va' det 'kji adde som vår' brevsýnte. 2. Eg hèv' dimka så at eg æ 'kji brevsýnt'e leng'e, kå fysst eg hèv' brillu.
|
check
|
brondutt'e
|
|
|
mørkebrunflekkut; gjeld storfe
|
Vetrongjen va' brondutt'e å kvít'e unde magâ.
|
check
|
bròtelèg'e
(V)
|
|
|
kraftig; bruka om personar
|
Mikkjål æ bròtelèg'e å sterk'e.
|
check
|
bròten
|
|
|
1. omvend til tru på Gud 2. vondt sår i silestaden (om hest; alvorleg og ofte varig tilstand)
|
1. Då Andrés varte bròten, spila 'an alli slåtta mei'. 2. Hestan have a filli gróhold, så fysst hesten va' bròten, så va' det alvårleg.
|
check
|
brotfǿrt
|
|
|
bruka om føret når folk eller dyr bryt gjennom skaren
|
"Fysst det æ brotfǿrt æ det helst'e úmògeleg å gange på skjí", sa Eivind.
|
check
|
bròthoggjen
|
|
|
sløv, veldig uskarp (om øks)
|
Øksí æ sò bròthoggjí at 'u æ plent øyelagd.
|
check
|
brúskjen
|
|
|
mykje greiner og kvistar (stort i omfang; bruka om tre)
|
Brúskne furu have havt det godt. Den furâ æ brúskjí å stórkvistutt.
|
check
|
brylt'e
|
|
|
broddsette skosolar
|
Det æ trygt å vère godt brylt'e itt det æ svikhålt.
|
check
|
bræsutt'e
|
|
|
flekkut, ureint; vert ikkje gradbøygt Sjå også substantivet bræse og verbet bræse.
|
Eg kan 'kji gange mæ desse bræsutte fyreklææ.
|
check
|
brǿstfeldig'e
|
|
|
falleferdig (om bygning)
|
Mange av dei gamle støylsbúó hav' vorte helst'e brǿstfeldige.
|
check
|
brøysli
|
|
|
mykje snø der ein ferdast (på veg eller i utmark)
|
'Er æ så brøy'sli úti at eg lýt starte snjófræsen.
|
check
|
bråen
|
|
|
smelta (ofte bruka om smør)
|
Eg lýt hav' bråi smø̀r attat kompó.
|
check
|
brår'e
|
|
|
fortfarande, snappsinna
|
Gjermund æ så brår'e, 'an tòler alli å var' mótsagd'e.
|
check
|
bråselèg'e
|
|
|
1. stort og rundt andlet (bruka om vaksne folk) 2. storslegen, staseleg
|
1. Å vère bråselèg'e va' jamt a teikn på at 'an va' for feit'e. 2. Det va' an bråselèg'e amtsstút'e da ha' kaupt nò.
|
check
|
bråsen
|
|
|
1. stort og rundt andlet (bruka om vaksne folk) 2. flott (men noko "for mykje")
|
1. 'An æ så bråsen å feitlagd'e i andlitæ. 2. Løyesaumen må inkji vère for bråsen, då tikje sòme at det skjemmer út. Den sýâ æ så bråsí.
|
check
|
bråsleitt'e
(H)
|
|
|
rundt og fyldig andlet
|
Gunnår hèv' vorte så bråsleitt'e i di seiste.
|
check
|
bufsen
|
|
|
stor og uflidd person
|
Æ an eisemadd'e, kan an vèr' så bufsen an vi', men inkji fysst an búr ihóp mæ aire.
|
check
|
bugjen
|
|
image
|
1. bøygd (mest bruka om tømmerstokkar og folk) 2. hjulbeint Sjå også langbugjen.
|
1. Danil æ lang'e å bugjen, men fair 'ass va' bugnare. Åsan i búinn æ bugne. 2. Sigúrd va' så bugjen i fótó då 'an va' líten.
|
check
|
buldren
|
|
|
høgmælt, bråkete
|
Buldrne drykkjebassa lýt an passe seg fyri.
|
check
|
bulig'e
|
|
|
tjukk
|
Torjús æ buligare 'ell 'an Bjynn.
|
check
|
bultren
|
|
|
tykkfallen, "rund"
|
Svein va' bultren å feit'e.
|
check
|
bumsen
|
|
|
ha ugrei tale eller framferd (gjeld personar som "kjem brått")
|
Pål va' så bumsen, 'an tala tídt førr'ell 'an tenkti.
|
check
|
bunga
|
|
|
bulande (td metalplate)
|
Platâ va' bunga, så eg fekk avslag i prísæ.
|
check
|
bungjen
|
|
|
holt, bøygt (om td bordplanke)
|
Æ planka for bungjí så kan an 'kji brúk' 'æ ti' nåkå som leitar på.
|
check
|
bungutt'e
|
|
|
bulkete, hol, bøygd (om td bordplanke)
|
Den gamli, bungutti kaffékaslen hèv' vòr' i støylsbúinn åkkå så lengji eg minnest.
|
check
|
burven
|
|
|
1. ugrei framferd (tek lite omsyn) 2. unøyen, ufin, ugrei (manglar "sosiale antenner") Sjå også burvi.
|
1. Den burvni sveikadden varte alli líka, 'an gjåre barre som 'an villi sjav'e. 2. Herjús va' så burven, 'an gjåre mest'e ingjenting greitt.
|
check
|
busmen
|
|
|
ureint, rotete (ofte bruka om hus og personar)
|
Det æ busmi i Útistog, men dei tvei sveikaddan æ nå helst'e gamle au.
|
check
|
busselèg'e
(V)
|
|
|
velfødd
|
Einår va' rund'e å busselèg'e.
|
check
|
bústeleg
(H)
|
|
|
nauten
|
Tòróv æ helst'e enn bústeleg dreng'e.
|
check
|
bústelèg'e
(V)
|
|
|
ugreitt stelt i kledevegen, dårleg kroppshaldning, mindre ven utsjånad
|
Gunnår va' helst'e bústelèg'e, úsjålèg'e å stússen.
|
check
|
busutt'e
|
|
|
mykje boss; vert ikkje gradbøygt Sjå også bus.
|
Der vare helst'e busutt'e rundt omnen fysst an eller.
|
check
|
butta
|
|
|
kappa i lengder (om tømmer)
|
Æ da butta adde stokkan?
|
check
|
butt'e
|
|
|
1. tagal, tverr 2. sløv, ukvass (avrunda egg)
|
1. Torgrím va' helst'e butt'e då mi kóme ti' tale om dèt som ha' hendt. 2. Níven æ så butt'e at eg kan alli brúk' 'an.
|
check
|
buttfyri
|
|
|
1. uskarp odd eller egg på reiskap Sjå også núv'e. 2. ugrei, tverr og vrang person (H)
|
1. Øksí mí æ så buttfyri at eg må hav' stei'hoggji. 2. 'An æ plent buttfyri i dag!
|
check
|
bútunn'e
|
|
|
ha lite buskap
|
Mi våre helst'e bútunne i haust.
|
close
|
búveleg
(H)
|
|
|
dum oppførsel i fullt sinne
|
|
check
|
búvidd'e
|
|
|
viltspringande; bruka om husdyr
|
Kjýne sprunge plent búvidde, det va' nóg bøykjen da våre ræde.
|
check
|
býensgjår'e
|
|
|
fabrikkprodusert
|
Denné brugdestólen hèv' eg inkji gjårt sjav'e, 'an æ býensgjår'e.
|
check
|
bysutt'e
|
|
|
mykje boss
|
Æ det bysutt'e, brúkar eg límen.
|
close
|
bægflett'e
|
|
|
skinn som er bægflett
|
|
check
|
bænå
|
|
|
1. øydelagt, utslite (ordet vert bruka for moro; trykk på fyrste staving) 2. ikkje ope beinbrot (trykk på båe stavingane)
|
1. Skóne mí æ bænå, da lèke som síla. 2. Det va' viktig å få beiní i rétt stilling fysst ska'en va' bænå.
|
check
|
bǿst'e
|
|
|
1. trå etter, ha lyst på, ha lyst til 2. vere morsk (H)
|
1. Gunleik va' bå' ǿr'e å bǿst'e ett' 'enni Tóre. 2. Inkji vèr' så bǿst'e, Dreng!
|
check
|
bånsjúk'e
|
|
|
sjuk før fødselen (om kvinner)
|
Signe va' bånsjúk å va' eisemó heimi.
|
check
|
bånskjen
|
|
|
barnsleg; vert bruka om vaksne folk Sjå også bån.
|
'An æ så bånskjen, å vi' allstǿtt sýne styrkjen sin.
|
check
|
bånsklège
(V)
|
|
|
barnsleg; vert helst bruka om born Sjå også bån.
|
Eg tikje Gývi æ bånsklègare 'ell Margjitt, endå 'u æ gamlare.
|
check
|
båreskjept
(V)
|
|
|
når snøoverflata er bylgjut og hard på grunn av vind; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader Sjå også båreskjǿlt (H).
|
Det æ úhǿgt å kjøyre fysst det æ båreskjept.
|
check
|
båreskjǿlt
(H)
|
|
|
når vinden har gjort snøoverflata bylgjut og hard; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader. Sjå også båreskjept (V).
|
Det æ úhǿgt kjøyre itt det æ båreskjǿlt.
|
check
|
båstrúten
|
|
|
uttrykk bruka om når juret vert hardt og hovnar opp på ei ku som nett har kalva
|
Mi lute sjå godt ette dei båstrútne kjýrinn.
|
check
|
daglaus'e
|
|
|
termin; gjeld svangerskap på menneske og dyr Sjå også drabbe.
|
No æ kjýrí daglaus, men 'u drabbar vel som 'u plage.
|
check
|
daleklædd'e
|
|
|
kledd i setesdalsbunad
|
Forellí mí gjinge daleklædde ti' ette kríí.
|
check
|
dap'e
|
|
|
motlaus, trøytt
|
Da vurte helst'e dape då da kóme né'at vègjæ, å såge at bussen ha' reist frå da.
|
check
|
datóstǿtt
|
|
|
same dato kvart år
|
Nasjonaldagjen æ datóstǿtt, men dèt æ inkji píns.
|
check
|
daubrend'e
|
|
|
dårleg å få til å brenne (td halvroten eller rå ved som brenn dårleg og gjev lite varme, eller vanskeleg å få det til å brenne pga høg luftråme eller dårleg trekk)
|
Myskjen vé'e æ daubrend'e.
|
check
|
daudmóta
|
|
|
1. lat, makeleg (vert ikkje gradbøygt) 2. nedstemt, deprimert Sjå også mota.
|
1. Òlâv va' så daudmóta, 'an fekk alli ti' nòkå ting. 2. Nò hèv' eg vòr' daudmóta lengji.
|
check
|
daudtǿkjen
|
|
|
tiltakslaus, seinfør, doven
|
Den daudtǿkni Lidvåren æ inkji mykji hav' mæ fysst det æ dugna'e.
|
check
|
dau'e
|
|
|
1. lite futt i 2. daud Sjå også daue.
|
1. Denné bílen va' dau'e, motóren må vère útsliten. 2. Den daui sauen låg å rotna i a súrtedíkji.
|
check
|
dau'ella
|
|
|
vanskeleg å gjere opp eld (td i uver)
|
'Er æ så dau'ella i desse durmne veiræ, eg fær alli gjèr'å!
|
check
|
dau'spak'e
|
|
|
særs roleg og godlynt (om hest)
|
Blåren æ så dau'spak'e at eg tar snér alli have beisl på 'ó.
|
check
|
dautròta
|
|
|
svært trøytt
|
Ungan våre dautròta å sovna mæ same da kóme inn'tt'e.
|
check
|
deisen
|
|
|
1. fornøgd 2. "søt"
|
1. Kånâ sat så deisí innmæ sivâ. 2. Det va' enn deisen gút'e!
|
check
|
dengd'e
|
|
|
1. tape i slagsmål 2. risdengje
|
1. "Bjørgúv Uppstad va' alli dengd'e..." (stevline) 2. Gúten grein som 'an ha' vòr' dengd'e, då 'an inkji fann att'e kjýrí.
|
check
|
desten
|
|
|
fornøgd, roleg, liketil, sjølvtrygg, viser tydeleg at ein er fornøgd med seg sjølv
|
Kånâ 'ass reiste frå 'ó, men 'an va' líke desten. 'An kåm så desten, som 'an måtte væl.
|
check
|
dettutt'e
|
|
|
klumpete graut
|
Mæ fínt mjø̀l kunna grauten var' dettutt'e, det va' bèt'e mæ sammali.
|
check
|
dibbi
|
|
|
dove, tamt (bruka om t.d. øl eller anna drikkande)
|
Detti ǿli æ så dibbi, det æ alli drikkandi.
|
check
|
didren
|
|
|
skjelven
|
Mange vare didrne itt da vare gamle.
|
check
|
dig'e
|
|
|
1. tykk, feit 2. gravid Sjå også digne.
|
1. Ånund hèv' vurte helst'e dig'e, dei seinare årí. 2. Tóne æ visst dig no.
|
check
|
díkjutt'e
|
|
|
blaut grunn (med søle eller vatn)
|
Fysst an leier enn hest'e, lýt an sjå etti at det inkji æ díkjutt'e dèr an gjeng'e.
|
check
|
djarv'e
|
|
|
djerv, pågåande, uredd
|
Tóne æ så djorv at 'u æ alli ræd å liggje eisemó på heiinn.
|
check
|
djúpmylt
|
|
|
djup moldjord i td ein åker
|
I Góedokk æ der så djúpmylt at der mest'e alli skjín'e.
|
check
|
dogglaus'e
|
|
|
bruka om gras eller voll der dogga om morgonen er borte
|
Fysst det æ dogglaust om morgónen, kan an ríve út såtun.
|
check
|
dokka
|
|
|
tilskitna og misfarga (om klede og tøy) Sjå også dvålka
|
Kuptâ æ sò dokka at 'u æ 'kji brúkandi kå ti' kvendags.
|
check
|
dolven
|
|
|
person med ofte negative og "treffsikre" kommentarar Sjå også substantivet dolve, verbet dolve og dolve å tale.
|
Angjær æ så dolví i talæ.
|
check
|
dòneleg
(H)
|
|
|
ståkande, brakande
|
Det gamle Sjoldmøyslagji æ enn dòneleg slått'e.
|
check
|
dóselèg'e
|
|
|
bleikna (om td ei rugge som er gammal og har vore vaska ofte, eller har vorte bleikt i sola)
|
Raue lǿeveggji vare tídt dóselège ette nåkå år.
|
check
|
dósen
|
|
|
matt, dus (om farge)
|
Stakkan 'enni Góme æ gamle å dósne.
|
check
|
dossen
|
|
|
dorsk, slapp, "lett henslengt"
|
Taddeiv varte så dossen ette å hav' ète a dúeleg måltíd.
|
check
|
dósutt'e
|
|
|
1. bleikt (td av sol og slitasje) 2. hest som er svart med nokre ljosare flekkar
|
1. Denne ruggâ æ så dósutt at an sér mest'e inkji litin leng'e. 2. Hesten 'ass Haddvår va' dósutt'e.
|
check
|
dottelaus'e
|
|
|
utan klumpar (om graut)
|
Tukkjen va' stinn'e å dottelaus'e så eg fekk mest'e trykkjen, sò mykji åt eg.
|
check
|
dòven
|
|
|
doven, lat Sjå også gorrdòven.
|
Den dovnasti mannen æ inkji dòven fysst an ska' heim'tte ti' kvelds.
|
check
|
dovsklèg'e
(V)
|
|
|
ser doven eller halvsjuk ut (bruka om menneske og dyr)
|
'An såg så dovsklèg'e út, å 'an arbeidde au så dovsklegt.
|
close
|
drabben
(H)
|
|
|
seint og ujamt gangelag
|
|
check
|
dragjen
|
|
|
seinfør, treg Sjå også dragmeis'e.
|
Gunnår kunna vèr' kallege dragjen om morgónen.
|
check
|
dragvóren
|
|
|
treg, seinfør
|
Gjermund æ helst'e dragvóren, så 'an fær inkji gjårt så mykji.
|
check
|
dramsandi
|
|
|
staseleg (td hår, sylv eller hovudplagg)
|
Håri 'enni hékk gúlt å dramsandi néd 'å mjønnó.
|
check
|
dramseleg
(H)
|
|
|
staut person i bunad med mykje sylvstas Sjå også dramselèg'e (V).
|
Aslak æ så dramseleg enn kar'e.
|
check
|
dramselèg'e
(V)
|
|
|
staut person i bunad med mykje sylvstas Sjå også dramseleg (H).
|
Aslak æ så dramselèg'e an kar'e.
|
check
|
dramsen
|
|
|
staut person med fine klede
|
Ånund æ dramsen i dei nýe klæó sí. Åsmund å Svein kóme så dramsne at kjyrkjunn.
|
check
|
dravròten
|
|
|
1. utan kraft (om folk) Sjå også ròten og ròtúli. 2. roten ved utan brennverdi Sjå også fausk'e.
|
1. Æ du plent dravròten, lute mi vère tvei ti' å lypte dessâ stokkjæ? 2. Dravròten vé'e lýt barre rotne.
|
check
|
dravrusta
|
|
|
heilt gjennomrusta (oftast tunnare ting)
|
Gjengjun æ dravrusta, så húrí sleng'e mest'e laus.
|
check
|
dreffelèg'e
(V)
|
|
|
sjølvgod (ser sjølvgod ut)
|
Dei som æ dreffelège æ tídt godt fornǿgde mæ sjave sikkå.
|
check
|
dreffen
|
|
|
sjølvsikker og sjølvgod
|
Gúten va' så dreffen dèr 'an gjekk, kjende seg så svær'e.
|
check
|
drègjen
|
|
|
1. person som ser dårleg ut (er tunn og har grått og avmagra andlet); td etter sjukdom 2. nedsetjande ord om person som "ligg med kven som helst"
|
1. Jórånd hèv'e vorte så drègjí i anlitæ. 2. Drègjen å ti'slæma hèv' 'an vorte halden.
|
check
|
dreisseleg
(H)
|
|
|
sveisen, elegant (bruka om person som går og fører seg på ein sjølvsikker og "stolt" måte)
|
Sigríd va' så dreisseleg då 'u gjekk ti' kjyrkje i dei nýe stakkó sí.
|
check
|
dreisselèg'e
(V)
|
|
|
sveisen, elegant (bruka om person som går og fører seg på ein sjølvsikker og "stolt" måte)
|
Sigríd va' så dreisselèg då 'u gjekk ti' kjyrkje i dei nýe stakkó sí.
|
check
|
dreissen
|
|
|
bruka om person som går og fører seg på ein sjølvsikker og "stolt" måte
|
Birgjitt æ så dreissí fysst 'u gjeng'e mæ stakka.
|
check
|
drelten
|
|
|
tung (tyngre enn ein ser ut til å vere)
|
Denné steinen æ dreltnare 'ell 'an sér út ti'. 'An va' an drelten kar'e.
|
check
|
dristug'e
|
|
|
dristig, vågal, uredd
|
An må 'kji vare så dristug'e at an vågar helsunn.
|
check
|
driten
|
|
|
1. ufordrageleg person 2. urein, tilgrisa
|
1. Bjynn æ jamt så driten mæ fókk, 'an skjemmer si út mæ dèt. "A drití skjér drèg'e a drití mæ si" (gammal herme). 2. Dei dritne klæí lute tvåast.
|
check
|
dritfús'e
|
|
|
lett for å verte svart og flekkete slik at ureinleik syner godt (helst bruka om klede) Sjå også dritnæm'e.
|
'An ha' fengje si nýe buksu, men da våre så dritfúse. Svårte bíla æ det dritfúsaste an kan have.
|
check
|
dritgródd'e
|
|
|
svært skiten (vert ikkje gradbøygt)
|
Nò hèv' eg vòre så lengji på heiinn at eg æ plent dritgródd'e. Skjortâ 'ass va' plent dritgródd.
|
check
|
dritnæm'e
|
|
|
ha lett for å verte ureint (flekker og ureinleik syner godt) Sjå også dritfús'e.
|
Kvíte klæi æ dritnæme.
|
check
|
dritórdig'e
|
|
|
person som seier stygge ord om ein annan
|
'U va' alli dritórdig mæ mèg, men den gongjí varte eg vidd 'enni.
|
check
|
dritsklèg'e
(V)
|
|
|
ureinsleg (td klede)
|
Da sa at Herjús va' så dritsklèg'e, 'an tvó seg sjella 'å hondó å lauga seg mest'e alli.
|
check
|
dritslèg'e
|
|
|
1. tilskitna 2. falma eller ubestemmeleg (om ljose fargar)
|
1. Desse buksun æ så dritslège at an kan mest'e inkji bruke da midjom fókk. 2. Desse buksun æ helst'e dritslèg'e å úvande, da æ 'kji antel grå ell' gúle.
|
check
|
dritsta'e
|
|
|
stansar når han drit (bruka om hesten)
|
D'æ úhǿgt fysst hestan æ dritstae.
|
check
|
drittrengd'e
|
|
|
drittrengd
|
An drittrengd'e lýt nøyte seg.
|
check
|
drívkvít'e
|
|
|
kritkvit
|
Mi våre plent drívkvíte då mi sóla åkkå fysste vendâ om våri.
|
check
|
drjúg'e
|
|
|
1. sjølvsikker, stolt 2. kry 3. dryg Sjå også syv'e.
|
1. 'U sit'e så drjúg å vi' vite alt best'e sjåv. 2. 'An varte så drjúg'e fysst da skrøytte av 'ó. 3. Det va' an drjúg'e kass'e eg ha' heim'tt'e.
|
check
|
drjúgmælt'e
|
|
|
1. kraftig talemål 2. poengtert tale
|
1. Den drjúgmælti Torgrímen turte inkji hav' mikrofón'e då 'an tala. 2. D'æ greitt vèr' drjúgmælt'e itt an æ mæ i politikkjæ.
|
check
|
drogla
|
|
|
flekkut, fleirfarga
|
Kjýri mí, Drogle, æ drogla.
|
check
|
droglutt'e
|
|
|
ulike fargar (oftast bruka om kyr)
|
Såvi líka best'e droglutte kjý, 'an meinte da mókka så godt.
|
check
|
dropfrí'e
|
|
|
tett (bruka om nevertak)
|
An lýt have an vånd'e tekkjari på tòkunn for å få dropfríe hús.
|
check
|
droplutt'e
|
|
|
spraglete (oftast bruka om kyr)
|
Gunnúv selde den droplutte kjýrí sí.
|
check
|
dròputt'e
|
|
|
utett tak av never (td hus eller bu)
|
D'æ leitt fysst det æ dròputte å det drýp'e plent oppi kvílâ dèr an ligg'e.
|
check
|
drukkjen
|
|
|
full, påverka av alkohol Sjå også drikke, drykkjebassi, fudd'e og stemt'e.
|
Knút vart'e druknare ti' lenge' det lei' útette kveldæ.
|
check
|
drunten
|
|
|
sein, roleg; gjeld ein "koseleg" samtale Sjå også drunte.
|
'An va' så drunten mæ 'an sat i stògó å rǿa mæ fókk.
|
check
|
drust'e
|
|
|
svært stortøk (føre seg stort, overdrive, gjere seg til, vere raus)
|
Da vår' mægjetne i Oppistog ti' vèr' druste.
|
check
|
drusteleg
(H)
|
|
|
stort, kraftig, vakkert Sjå også drustelèg'e (V).
|
Det æ a drusteleg hús Jón hèv' bygt si.
|
check
|
drustelèg'e
(V)
|
|
|
Stort og svært og fint; bruka både om folk og ting. Om folk er det bruka om både personen og kledebunaden. Sjå også drusteleg (H).
|
Tóne æ a drustelegt kvendi. Det va' a drustelegt hús Kjètil ha' bygt si.
|
check
|
drysjen
|
|
|
uskuldig sjølvskryt
|
Stóre-Taddeiv va' så drysjen, å mi trúdde 'kji så mykji på 'an.
|
check
|
dúdams
|
|
|
svært godt (td mat)
|
Dèt va' dúdams!
|
check
|
dugandi
|
|
|
1. kraftig, hardt 2. arbeidssam, flink til å få gjort det ein skal gjere, vert ikkje gradbøygt Sjå også duge og duglaus'e.
|
1. Hesten fekk a dugandi slag av svipunn. 2. Margjitt æ a dugandi kvendi.
|
check
|
dugeleg
(H)
|
|
|
stor Sjå også dugelèg'e (V) og adverbet dugeleg.
|
Mi leste opp a dugeleg høysslass.
|
check
|
dugelèg'e
(V)
|
|
|
stor, svær, forsterkande uttrykk Sjå også adjektivet dugeleg (H) og adverbet dugeleg.
|
Haddvår æ an dugelèg'e arbei'skar'e. Eg åt an dugelèg'e grautetalerk'e.
|
check
|
duglaus'e
|
|
|
doven (får gjort lite av det ein skal gjere) Sjå også duge og dugandi.
|
Den duglausasti karen ville alli arbeie.
|
check
|
dúlramm'e
|
|
|
løyndomsfull, vil ikkje fortelje det ein veit
|
An fær inkji mykji útav 'ó Haddvår, 'an æ så dúlramm'e.
|
check
|
dumlen
|
|
|
bruka om person som brukar mykje pengar utan å ha råd til det
|
Taddeiv æ så dumlen mæ pæninge, no æ 'an vel snart út'å ví'åsæ?
|
check
|
dumm'e
|
|
|
grov eller mørk; om lyd (ras, torever) Somme seier "dump'e".
|
Fysst tórâ rumlar langt av lei, æ det an dumm'e ljó'e an høyrer.
|
check
|
durmen
|
|
|
1. svevnug, tung i seg 2. grått og mørkt ver
|
1. Svålaug va' så durmí at 'u la seg oppi kvílâ a bil. 2. Det æ tunglegt fysst det æ durmi úti.
|
check
|
dús'e
|
|
|
"flott", rikeleg", ufornuftig øydsle
|
"Der æ mange som æ dúse i dei ættin", sa Jórånd.
|
check
|
dusemang'e
|
|
|
slapp, sjukleg, tagal
|
Å vère slapp'e kadda sòme å vère dusemang'e.
|
check
|
dústeleg
(H)
|
|
|
hard påkjenning eller oppleving (helst om folk)
|
Det va' a dústeleg bó' å få, at Margjitt ha' drukna.
|
check
|
dvålka
|
|
|
bleikna farge, slite, falma (vert ikkje gradbøygt) Sjå også avlita.
|
Stakkjen va' så dvålka at 'an va' 'kji vén'e nóg til hægdags.
|
check
|
dvålkelèg'e
(V)
|
|
|
slite og falma (om tøy eller klede)
|
Eg líkar alli å gange mæ dvålkelège klæi.
|
check
|
dyssig'e
(H)
|
|
|
døsig, svevntung
|
An må inkji vèr' dyssig'e itt an ska' kjøyre bíl'e.
|
check
|
dyvje
|
|
|
stor, sterk, tung Sjå også dyvje og dyvje seg.
|
Det va a dyvje kvendi, den kånâ 'ass Augund.
|
check
|
dærleleg
(H)
|
|
|
samanfiltra (om ull)
|
Itt sauin ha' gjengje lengji i skógjæ om hausti, kunna uddí vare nòkå dærleleg.
|
check
|
dåm'e
|
|
|
mørkt
|
Det va' host'e dåmt ti' lèse i lampeljósæ.
|
check
|
dåmlèg'e
(V)
|
|
|
likeleg, hamleg, stautt
|
Det kan vère mangt som fýer mæ å vère dåmlèg'e.
|
check
|
ei'bǿlt'e
|
|
|
oftast bruka om gard som ligg for seg sjølv i landskapet
|
Mange ei'bǿlte gara var' fråflutte.
|
check
|
ei'gjara
|
|
|
fingerring (enkel ring av sylv)
|
Denné gamli ringjen æ ei'gjara.
|
check
|
eigjen / ègjen
|
|
|
1. eigen 2. sta
|
1. Èg tikje 'u kan brúke sin eigjen bíl'e, å inkji barre låne min. 'An spennte ballen i ègji mål. 2. Tóre æ så ègjí, 'u vi' have det plent som hú meini.
|
check
|
ei'gjengd'e
|
|
|
1. bruka om person som helst held seg åleine og vil greie seg sjølv 2. i stand til å gå åleine (gammal nok)
|
1. "Eg æ ei'gjengd'e", sa Lavrans, han kåm mæ kjý sí ette dèt dei hí ha' reist mæ búskapæ på heií. 2. Eg va' ei'gjengd'e då eg va' rundt tíe år.
|
check
|
eilagt
|
|
|
eintråds garn
|
Eg vi' hav' spiti mitt tunt å létt, så eg brúkar barre eilagt.
|
check
|
eilang'e
|
|
|
uskøytt; bruka om stokkar o.l. som ein ikkje treng å skøyte
|
Det va' barre eilange stokka. Bóri æ eilangt.
|
check
|
eilita
|
|
|
einsfarga (treng ikkje vere farga med fargestoff) Somme seier "eislita".
|
Kvíletjelli æ eilita.
|
check
|
eimen
|
|
|
sjukleg, svakleg, falma, uvel
|
Dótte mí æ eimí nò, men eg håpar at 'u kjæm'e si.
|
check
|
eisemadd'e
|
|
|
1. åleine 2. den einaste
|
1. Eg sit'e eisemó, å tikje helst'e dauvlegt. Eg va' innom ti' 'ó Gófa, 'an sat eisemadd'e'. 2. "Gamlegófa va' visst eisemadd'e om å greie detta karsstykkji", sa Såvi.
|
check
|
ei'skròva
|
|
|
liten gammaldags spinnerokk der hjulet står på skrå på ei einskild hovudfjøl
|
Mi ljóte snart stelle att'e denné gamli ei'skròva rokkjen åkkå.
|
check
|
ei'slungjen
|
|
|
einsidig, kjedeleg, monotont
|
Å slå plæna dag' ette dag'e kan vèr' ei'slungji arbei.
|
check
|
ei'spòla
|
|
|
ei breidde (om td kjørkjetæpi)
|
A ei'spòla tæpi æ barre ei breidde.
|
check
|
ei'spæna
|
|
|
mjølkar berre i ein spene (av to)
|
An sau'e som hèv' fengje júvrbitendelsi å barre mókkar på ein spæni, kadde mi ei'spæna.
|
check
|
eitóla
|
|
|
einkjønna (om plante)
|
"Gråní æ eitóla", sa Gunnår. Molteblóman æ ei'tóla, å jarbèrblóman æ tvítóla.
|
check
|
eldelèg'e
(V)
|
|
|
"gammal" utsjånad
|
Torjús hèv' vorte så eldelèg'e nò, eg trúr alli 'an æ plent frísk'e.
|
check
|
ellesklèg'e
|
|
|
1. ser gamal ut 2. gamaldags
|
1. 'U hèv' vurte så ellesklèg i det seiste. 2. Det æ nåkå ellesklège hús da bú í.
|
check
|
ellfím'e
|
|
|
lett antenneleg
|
Enkjandi tunne bjørkenævra æ ellfíme.
|
check
|
ellgåmål'e
|
|
image
|
eldgammal, svært gammal Somme seier "ellandi gåmål'e".
|
Da fortålde om a ellgåmó timre som ha' finndalslapt.
|
check
|
ellsterk'e
|
|
|
eldfast (toler sterk varme)
|
An lýt brúke ellsterk'e stein'e fysst an ska' múre opp åri.
|
check
|
eplutt'e
|
|
|
tydelege flekkar (bruka om hestar)
|
Hèv' du selt den eplutti hesten din?
|
check
|
ettelaga
|
|
|
tørstedrikk som ein får ved å sile vatn gjennom sadden Sjå også substantivet ettelaga.
|
Ettelaga ǿl va' gó'e tostedrykk'e.
|
check
|
ettelaten
|
|
|
likesæl, doven, tendens til å utsetje ting
|
Sku fókk røkkje nåkå, kunne da 'kji vère ettelatne.
|
check
|
èvendi
|
|
|
overlag, svært
|
'An gjekk som 'an va' èvendi fudd'e.
|
check
|
evste
|
|
|
øvste
|
Det va' barre den evsti stokkjen som inkji va' ròten.
|
check
|
faggelèg'e
(V)
|
|
|
tjukk, seinfør, klossete Sjå også fagge, faggji, faggjen og fagge seg ti'.
|
An faggelèg'e gamlingji må an alli stýre úti på motórsykkel.
|
check
|
faggjen
|
|
|
seinfør, lite tiltak, rekk lite Sjå også fagge, faggji, faggelèg'e og fagge seg ti'.
|
Dei tvei brǿan i Nórstog æ faggne, da var' alli færige mæ nòkå slags arbeid.
|
check
|
failaus'e
|
|
|
farlaus
|
Bonní vorte failause mæ da våre små.
|
check
|
faktegrei'e
|
|
|
"godt kroppsspråk" (greie fakter i lag med andre menneske) Sjå også fakti.
|
Augund va' så faktegrei'e, 'an oppfǿre seg så natúrleg å greitt.
|
check
|
falsk'e
|
|
|
falsk
|
Det va' 'kji godt kåme i hug Hæge va' så folsk at 'u narra åkkå.
|
check
|
fantaktig'e
|
|
|
farkete (gjer ugreie ting mot andre) Sjå også fantutt'e og fant'e.
|
Gútungan i Nórdibǿ våre kalleg fantaktige, da funne på så mykji filleskap.
|
check
|
fantelèg'e
(V)
|
|
|
bruka om "å sjå fanteleg ut" eller "vere fanteleg kledd"
|
Góme tótte at den hópen som kóm va' så fantelèg'e at 'u vill' alli slepp' 'ó inn.
|
check
|
fantutt'e
|
|
|
bruka om liten eller ung person som driv med fantestykke og fanteskap Sjå også fantaktig'e og fant'e.
|
Eg vi' inkji seie at Svein æ fantutt'e, men nòkå småfantutt'e æ 'an nóg.
|
check
|
farsýnt
|
|
|
tydeleg veg eller far
|
Der va' jamt farsýnt midjom støyló førr' i tí'inn.
|
check
|
fastandi
|
|
|
1. å ikkje ha ete mat eller drikke i det siste 2. å ikkje vere påverka av alkohol
|
1. Eg reiste fastandi i dag. 2. 'An va' 'kji antel fudd'e 'ell fastandi.
|
check
|
fast'e
|
|
|
verte i beit med (ikkje finne løysing)
|
Eg vare plent fast'e mæ desse ungâ, det nyttar alli ko an seie mæ 'an.
|
check
|
fastgjúra
|
|
|
spent fast med lerreim eller taug
|
Eg hèv' lesst mykji skraml på ti'hengjaren, men alt æ godt fastgjúra mæ jekkestroppu.
|
check
|
fatikk'e
|
|
|
fattig Sjå også fatikksmann'e.
|
Den ríkji gjøymer di den fatikkji kastar. (Gåte) Svar: Snykk'e (snørr).
|
check
|
fatren
|
|
|
1. senil ("i barndomen") 2. ikkje normale åndsevner
|
1. Góme æ så fatrí nò, at mi kunne alli reise ifrå 'enni. 2. Å ja, æ det 'kji denne fotrí som hèv' fatra né'å seg denné fatren" (herme).
|
check
|
fausen
|
|
|
lite nøyen person som steller seg dårleg og uvyrde
|
Den fausne Hægâ varte filli líka.
|
check
|
fauskjen
|
|
|
halvroten, laus og lett (om ved)
|
Det vare mykji fåskji av fauskjen vé'e.
|
check
|
feddelèg'e
(V)
|
|
|
grei, lageleg
|
Det va' viktigt for 'an Seippel at måli va' feddelegt å greitt. Gýró Mannspann va' så gó'e an skraddari, klæí 'u sauma våre allstǿtt så feddelège.
|
check
|
feggeleg
(H)
|
|
|
velskapt person som er i god form
|
Pål va' bå' feggeleg å klók'e.
|
check
|
feggjen
|
|
|
velnøgd (og viser det)
|
Mi våre så feggne då mi finge heim'tt'e kverr kjélingjen.
|
check
|
fègjen
|
|
|
glad Sjå også úfègjen.
|
Eg varte så fègjí då di kóme úskadde heim'tte. Lars va' fegnare i pæninge 'ell i syllfókjæ sí.
|
check
|
fegrast'e
|
|
|
1. vakraste Sjå også fegrast. 2. beste
|
1. Anlaug va' fegrast'e av dei tvau kvendó. 2. 'An gjipte seg då 'an va' på det fegraste.
|
check
|
feig'e
|
|
|
1. dødsmerkt (skal døy) 2. feig, ikkje til å stole på
|
1. Fysst da såge tvau strå i kross på tilæ, va' det teikn på at der va' ein som va' feig'e i húsæ. 2. feig (vanleg nynorsk tyding, berre bruka i nyare tid)
|
check
|
feiglèg'e
(V)
|
|
|
bruka om person som ser ut som han skal døy
|
Asgjær æ så feiglèg, 'u æ visst fælt sjúk.
|
check
|
feitmyld'e
|
|
|
tjukk
|
D'æ va' nóg gjævt vèr' feitmyld'e førr' i tí'inn.
|
check
|
feitsklèg'e
(H)
|
|
|
tjukk utsjånad
|
Jø̀rund æ helst'e feitsklèg'e, men æ seig'e ti' gange i heiinn.
|
check
|
feitutt'e
|
|
|
full av feitt på hendene Somme seier "feittutt'e".
|
Eg æ så feitutt'e 'å fingó, eg lýt två meg godt førr'ell eg bretter ihóp klæí.
|
check
|
feskjen
|
|
|
bruka om mjølk / mjølkeprodukt som er laga av uskumma mjølk, ikkje surna Sjå også feskjen ost'e og feskjen sodd'e.
|
Systi reidde graut'e av feskjí mjåkk
|
check
|
fest'e
|
|
|
1. forlova 2. i teneste, i arbeid
|
1. Jentâ va' fest då Håvår kåm ti' Langjei. 2. Haddvår va' fest'e heile sommåri i Heimiga'.
|
check
|
fettrau'e
|
|
|
motviljug, treg Sjå også trau'e.
|
Inkji vèri nå sossa fettraue, gangji nå fórt å så gjèri nå detta!
|
check
|
fiblen
|
|
|
uroleg, forstyrrande
|
Kristí æ så fiblí, 'u úróar meg heile tí'í.
|
check
|
fiksérlèg'e
(V)
|
|
|
bruka om person som gjer narr av andre
|
Turíd va' så fiksérlèg då 'u tala om dei i Heimigâ.
|
check
|
filakselèg'e
(V)
|
|
|
morosam, original utsjånad (merkjer seg ut på ein eller fleire måtar) Sjå også filangselèg'e.
|
Haddvår va' så filakselèg'e i dag, 'an ville vel finne på nåkå lǿglegt.
|
check
|
filangseleg
(H)
|
|
|
humoristisk, morosam, skøyar Sjå også filangselèg'e (V) og stolli.
|
Anne æ så filangseleg at det æ plent gama å vère i hóp mæ 'æ.
|
check
|
filangselèg'e
(V)
|
|
|
1. person som er humoristisk, morosam, lureleg, skøyar 2. person med noko spesiell skapnad Sjå også filakselèg'e (V), filangseleg (H) og stolli.
|
1. Dèt va' an filangselèg'e kar'e, den mannen 'enni Sigríd. 2. Òlav va' så filangselèg'e å sjå på.
|
check
|
fileleg
(H)
|
|
|
person som ser "lurleg" ut, dreg noko på smilebandet Sjå også filelèg'e (V).
|
Eg såg 'u va' så fileleg, men eg skjø̀na inkji kofyri.
|
check
|
filelèg'e
(V)
|
|
|
person som ser lureleg ut, skjelmsk Sjå også fileleg (H).
|
Jón æ allstǿtt så filelèg'e; eg veit alli kòr eg hèv' 'an. Knút æ så filelèg'e, 'an pynskar vel út nåkå lǿglegt.
|
check
|
filleleg
(H)
|
|
|
dårleg Sjå også fillelèg'e (V).
|
Tór búr i nåkå filleleg hús.
|
check
|
fillelèg'e
(V)
|
|
|
1. dårleg 2. sjukleg Sjå også filleleg (H).
|
1. Ånund gjeng'e mæ fillelège klæi. 2. Kristí sér fillelèg út nò, 'u hèv' sikkert fengje denne kríkjâ.
|
check
|
fillen
|
|
|
1. lite flink 2. dårleg tilstand 3. sjuk
|
1. Hakji va' fillen ti' lèse. 2. Fillne gogni æ a plage å arbeie mæ. 3. 'An va' så fillen at 'an laut leggje seg.
|
check
|
fillutt'e
|
|
|
fillut
|
Nò for tí'inn tar ingjen gange fillutte klædd'e, men sòme av dei unge gange fillutte avdí det æ móti.
|
check
|
filúrleg
(H)
|
|
|
einkvan som ser lur eller skøyaraktig ut Sjå også filúrleg (V) og filúri.
|
Svenkji va' filúrlegare 'ell Bjynn.
|
check
|
filúrlèg'e
(V)
|
|
|
einkvan som ser lur eller skøyaraktig ut Sjå også filúrleg (H) og filúri.
|
Guttorm va' så filúrlèg'e då 'an fortålde om dei stóre fiskan 'an ha' fengji.
|
check
|
fím'e
|
|
|
ømt, toler lite
|
Auga æ så fímt, det ska' 'kji mykji ti' førr'ell det æ vóndt. Sòme beisa mǿbela æ fíme for væte.
|
check
|
finnen
|
|
|
flink til å finne ting
|
Oskefís va' så finnen, 'an såg mei' 'ell brǿan sí.
|
check
|
fírgjara
|
|
|
fingerring som går fire gonger rundt fingeren
|
Eg finn'e alli att'e den fírgjara ringjen min.
|
check
|
fisfudd'e
|
|
|
full av luft i magen
|
'Er æ visst tablettu å få tak í for dei som æ fisfudde.
|
check
|
fislen
|
|
|
1. kjælen; oftast bruka om kattar 2. person som gjer seg til og vil vere til vens med folk Sjå også Sjå også fisl, fisle, fisletút'e og fisle katten.
|
1. Denné katten æ mykji fislnare 'ell den fyrri eg ha'i. 2. Gònil va' så fislí fysst 'u ville have nåkå fyremòn'e.
|
check
|
fismykjen
|
|
|
ha mykje luft i magen
|
Æ du fismykjen, gakk for sjave deg!
|
check
|
fjaddelèg'e
(V)
|
|
|
pertentleg, ryddig
|
Lidvår æ så fjaddelèg'e, plent som a kvendi, 'an vi hav' det så reint å stròkji i húsó. Lars æ den fjaddelègari av dei tvei brǿó, 'an hèv' allstǿtt reine klæi.
|
check
|
fjadden
|
|
|
god ordenssans (held orden i alt ein gjer)
|
Asgjær va' så fjaddí, der va' alli nåkå rót antel úti 'ell inni sjå henni.
|
check
|
fjamsen
|
|
|
dumt, stuveleg
|
'An stó' der å flíra fjamsi. Gunnår stó' der drukkjen, å fjamsa å tala.
|
check
|
fjasen
|
|
|
tøysete person Sjå også fjase.
|
Sigríd æ så fjasí at an kan alli fare ett' 'enni.
|
check
|
fjaskren
|
|
|
person som ikkje gjev uttrykk for eigne meiningar / meiner ulikt etter kven han er i hop med
|
Såvi æ helst'e fjaskren, eg veit alli rektig kò 'an meini.
|
check
|
fjatrelèg'e
(V)
|
|
|
bruka om "undermåls" person som det ser ut som at det alli æ rétting mæ
|
Haddvår sér fjatrelèg'e út, an veit 'kji ko 'an kan finne på ell' seie.
|
check
|
fjatren
|
|
|
ubestemt, vimsen, tankelaus Sjå også fjatre, båndǿmi, i vodró og vadre (tyding 2).
|
'An va' så fjatren at det va' syndleg å sjå å høyre.
|
check
|
fjauskjen
|
|
|
tankelaus, forvirra, fer for fort fram
|
Tóre va' så fjauskjí itt det hendte nåkå úventa rundt 'æ.
|
check
|
fjompelèg'e
|
|
|
tung og klossete
|
Lidvår ha' a fjompelegt gongelag.
|
check
|
fjórfǿtt'e
|
|
|
firføtt (td dyr, stol)
|
An fjórfǿtt'e stól'e æ støygare 'ell an trífǿtt'e.
|
check
|
fjórgåmål'e
(H)
|
|
|
fjorgamal, frå i fjor (vert ikkje gradbøygt) Sjå også gåmål'e og fjårgåmål'e (V).
|
Kjýne líke inkji fjórgåmålt høy.
|
check
|
fjórlagd'e
|
|
|
tråd som er tvinna av fire trådar
|
Detti gåni eg spinn'e nò æ så tunt, men det ska' vare fjórlagt.
|
check
|
fjórnept'e
|
|
|
samanbrett i fire lag (bruka om flatbraud) Sjå også fjórneppe, únept'e, nept'e og tvínept'e.
|
Braui varte fjórnept så det inkji skrovla så fælt.
|
check
|
fjúkefærig'e
(V)
|
|
|
bruka om personar som td er nær ved å gå konkurs eller er tyngde av skuld Sjå også fjúkfærug'e (H), ví'åsen, spile og færig'e.
|
'An ha' så mykji gjelli at 'an va' fjúkefærig'e.
|
check
|
fjúkfærug'e
(H)
|
|
|
konkurs Sjå også fjúkefærig'e (V), ví'åsen, spile og færug'e.
|
Fókk tótte leitt då handelsmannen va' fjúkfærug'e, for då misste da búí.
|
close
|
fjuskjen
(H)
|
|
|
håret er i ugreie Sjå også fjúskren.
|
|
check
|
fjúskren
(V)
|
|
|
bustete (om hår)
|
Om mǿnó æ eg så fjúskren i håræ at eg lýt greie meg. Du kan 'kji gange sossa fjúskrí, du lýt kjembe deg!
|
check
|
fjúskrutt'e
|
|
|
uryddig hår
|
Eg æ så fjúskrutt'e at eg lýt kjembe meg!
|
check
|
fjúskutt'e
|
|
|
ukjemt; gjeld håret
|
Eg æ allstǿtt så fjúskutt'e fysst eg rís'e opp.
|
check
|
fjøddhåg'e
|
|
|
fjellhøgt, svært høgt
|
Sòme av hotelló i býó æ fjøddhåge.
|
check
|
fjøyrandi
|
|
|
god fjøring
|
Skjýsskjerrun våre nòkå fjøyrandi.
|
check
|
fjøyrelèg'e
(V)
|
|
|
lett og glad til sinns Somme seier "fjøyrlèg'e".
|
Asbjynn va' så fjøyrelèg'e dèr 'an gjekk.
|
check
|
fjåg'e
|
|
|
blid, i godlag
|
Torbjynn å Torbjørg æ så fjåge, da hav' fengje heim'tt'e adde sauin nò.
|
check
|
fjåglèg'e
(V)
|
|
|
sjå glad ut
|
Gunne va' så fjåglèg i dag.
|
check
|
fjårgåmål'e
(V)
|
|
|
fjorgammal, frå i fjor (vert ikkje gradbøygt) Sjå også gåmål'e og fjórgåmål'e (H).
|
Kjýne vi' helst'e inkji have fjårgåmålt høy.
|
check
|
fjårs-fjårgåmål'e
(V)
|
|
|
eldre enn frå i fjor (bruka om td kjøt som er for gammalt; tråi)
|
Detti æ nåkå fjårs-fjårgåmålt kjø̀t, så det hèv' fare ti' tråna.
|
close
|
flangreleg
(H)
|
|
|
lite trufast i kjærleikslivet
|
|
check
|
flangren
|
|
|
utru Sjå også flangre.
|
Tóne jaga út den flangrni kjærasten sin.
|
check
|
flat'e
|
|
|
flat
|
Knút fann fleire flate fjetresteina, men Òlav fann den flatasti. Skjílåmí æ flòt. Heddâ æ så flòt som a glasrúte.
|
check
|
flathǿvd'e
|
|
|
motsett av stauphǿvd'e (bruka om hest) Sjå også flåhøvd'e.
|
Det æ 'kji heldig for hesten at 'an æ for flathǿvd'e.
|
check
|
flauksen
|
|
|
ustadig person som renn i kring (bryr seg lite om si eiga framferd eller korleis ein ser ut)
|
Dei som våre flauksne vorte jamt sédde néd på.
|
check
|
flausen
|
|
|
1. ugreitt kledd eller stelt 2. flåkjefta
|
1. "Nò ti' dags æ det på móti å vèr' flausen", sa Såvi. 2. Rannei æ så flausí mæ dèt 'u sei'.
|
check
|
fleinhynnt'e
|
|
|
når horna veks i ulike retningar
|
Blómerós va' fleinhynnt, så 'u såg nòkå rar út.
|
check
|
flènen
|
|
|
uroleg, fare hit og dit, fare vidt
|
Gjeitan æ jamt så flènne av sikkå.
|
check
|
flett'e
|
|
|
flådd (perfektum partisipp av å flette; vert ikkje gradbøygt) Sjå også substantivet flette.
|
Der hékk enn flett'e elg'e på trandó.
|
check
|
flídelèg'e
(V)
|
|
|
ryddig person (ordensmenneske, gjer arbeidet på ein god måte)
|
Åse va' flídelèg i add sí færd. Dei jentun dèr æ så flídelège, da have det så ryddigt rundt sikkå!
|
check
|
flikrutt'e
|
|
|
spraglete; uttrykk bruka t.d. i samband med veving når ein brukar to eller fleire fargar, eller fargar på dyr
|
Lavrans ha' a flikrutt kjýr.
|
check
|
flíreleg
(H)
|
|
|
1. person som har gjort eit spikk, og ventar på reaksjonen 2. person som gjer narr av folk Sjå også flírelèg'e (V).
|
1. 'An stó' der flíreleg, Svein, då 'an ha' sleppt luftí ó dekkó på lésmannsbílæ. 2 'U stó' der så flíreleg, at eg gjekk beint forbí æ forotta å seie a órd.
|
check
|
flírelèg'e
(V)
|
|
|
1. person som har gjort eit spikk, og ventar på reaksjonen 2. person som gjer narr av folk Sjå også flíreleg (H).
|
1. 'An stó' der flírelèg'e, Svein, då 'an ha' sleppt luftí ó dekkó på lésmannsbílæ. 2. 'U stó' der så flírelèg, at eg gjekk beint forbí æ forotta å seie a órd.
|
check
|
fljótandi
|
|
|
1. greie seg godt 2. flytande 3. "flytande" (framandspråk)
|
1. 'An livde fljótandi på pensjónen. 2. Eikjâ héldt seg fljótandi ti' mi finge drègj' 'æ i land. 3. Gunnår tala fljótandi dansk.
|
check
|
fljót'e
|
|
|
1. flink, rask 2. glatt, god glid Sjå også fljótt.
|
1. 'An va' an fljót'e kar'e. 2. Ånund ha' så fljóte skjí at 'an løypte seg mest'e i hèl.
|
check
|
flókutt'e
|
|
|
ugreidd på håret
|
Tòróv ha' 'kji tvègje seg i hovdæ på fleire viku, så 'an va' helst'e flókutt'e!
|
check
|
flònen
|
|
|
uvyrden Sjå også flòne, flòn'e og flundren.
|
'An æ flònen å úvýren, rektig a úfée.
|
check
|
flòtí
|
|
|
flatt
|
D'æ plent flòtí, så hèra kan an lesse stóre loss.
|
check
|
flott'e
|
|
|
raus med pengar (sløse)
|
Å vèr' for flott'e, vare inkji reikna som fornuftigt.
|
check
|
flóutt'e
|
|
|
mange og kraftige regnbyger
|
I tóreveir æ det jamt flóutt'e.
|
check
|
flumpeleg
(H)
|
|
|
1. tjukk, grovbygd person 2. ting som er større / tyngre enn turvande for sitt bruk Sjå også flumpen (V).
|
1. Den karen va' så flumpeleg at den vi' inkji èg have. 2. Den flumpeleg kvílâ vi' eg barre híve.
|
check
|
flumpen
(V)
|
|
|
1. tjukk, grovbygd person Sjå også flumpeleg (H) og flump'e. 2. person som har dårleg evne til å take vare på ting han arbeider med eller brukar 3. ting som er større / tyngre enn turvande for sitt bruk
|
1. Såvi æ helste flumpen. 2. 'An æ så flumpen at eg vi' alli late 'an inn'å denna gogní. 3. Den rívâ va' så flumpí at den vi' inkji èg bruke.
|
check
|
flundreleg
(H)
|
|
|
person som ikkje gjer seg flid i å få arbeidet vent gjort (men kan elles vere god til å arbeide)
|
Enn flundreleg mann'e æ 'an, Tòróv.
|
check
|
flundren
|
|
|
uvyrden, uforsiktig, ha lett for å øydeleggje ting
|
Sigúrd æ så flundren mæ verktøyæ, men så vare mykji øy'lagt au.
|
check
|
flunsen
|
|
|
uvyrden, hardhendt, fer tankelaust fram
|
Lars æ så flunsen at 'an kan kåme ti' øyeleggje gognin 'an arbeier mæ.
|
check
|
flurpelèg'e
(V)
|
|
|
feit og pløsete
|
Gývi æ lítí å flurpelèg.
|
check
|
flurpen
|
|
|
tjukk; bruka om personar Sjå også flurp'e, flurpe og flurpe seg.
|
Hú æ flurpí, å dèt æ han au.
|
check
|
flús'e
|
|
|
raus Sjå også flúst og flúsandi.
|
'U va' allstǿtt så flús mæ matæ.
|
check
|
flusen
|
|
|
slurven, lite nøyen Sjå også flusvirkjen, flus og fluse.
|
Knút va' flusen mæ addeslags arbei', det varte alli greitt.
|
check
|
flusutt'e
|
|
|
flassete i håret
|
Eg æ så flusutt'e i hovdæ.
|
check
|
flusvirkjen
|
|
|
fort og unøyaktig (om arbeid) Sjå også flus, fluse og flusen.
|
Flusvirkjen kan an inkji vère itt an ska' gjère nåkå som ska' halde i lengdinn.
|
check
|
flǿkjen
|
|
|
flink
|
Knút æ så flǿkjen ti' å stelle adde slags gogni.
|
check
|
fløygd'e
|
|
|
flygedyktig
|
Fugleungan æ 'kji fløygde ennå.
|
check
|
fløytt'e
|
|
|
berga, hjelpt, vere "over kneiken" (vert ikkje gradbøygt)
|
Nò æ Torjús fløytt'e, men i fjår va' 'an iddi stadd'e.
|
check
|
flå
|
|
|
flat
|
Det æ for det meste flå heia på Harangevíddunn. Ti' stampe eplegraut'e æ det godt at grýtâ æ nòkå flå.
|
check
|
flåhǿvd'e
|
|
|
bruka om hest med hov som legg seg for flat så han kan trø mest mot hovskjegget bak (kan kome av at hesten vert skodd for sjeldan; gjeld helst bakføtene)
|
Det æ sjella sjå flåhǿvde hesta no for tí'inn.
|
check
|
fókkeskjýr'e
|
|
|
folkesky Sjå også fókk og skjýr'e.
|
Gró hèv' visst vurte plent fókkeskjýr, da sjå æ alli úti midjom fókk lenge'.
|
check
|
fònelèg'e
(V)
|
|
|
seinfør, tiltakslaus
|
Dei som æ fònelège, få inkji gjårt mykji.
|
check
|
fònen
|
|
|
seinfør, tiltakslaus Sjå også fòne seg ti' og fònefót'e.
|
"Ní, hú æ så fòní at det vare alli nåkå av!"
|
check
|
fonnesett
|
|
|
om våren når snøfennene er så harde at ein kan gå til fots på snøen, utan å søkkje nedi, vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader Sjå også fonnesliti og snjófonn.
|
Nò hèv' det fonnesett seg, å då æ det så léttfǿrt.
|
check
|
fonnesliti
|
|
|
om våren når snøen er borte så mykje at det er like mykje berr mark, vert ikkje gradbøygt Sjå også fonnesett og snjófonn.
|
I mars æ det jamt fonnesliti heimi.
|
check
|
fordansa
|
|
|
utslite, øydelagt
|
Mopéden min æ plent fordansa, 'an æ útsliten.
|
check
|
forfengelèg'e
(V)
|
|
|
uvyrden i talemåte (talar om religiøse ting på ein uvyrden måte)
|
Jø̀rund æ så forfengelèg'e, 'an rakkar dei góe, gamle salmun nórd å néd!
|
check
|
forfudd'e
|
|
|
svært full (om alkoholkonsum)
|
'An låg forfudd'e i vègeveitunn.
|
check
|
forfýelèg'e
|
|
|
1. plagsamt (td varmt eller mykje insekt) 2. plagsam, innpåsliten
|
1. I dag æ det så heitt at det æ plent forfýelegt. 2. 'An æ så forfýelèg'e, Svein, an var' alli kvitt' 'ó!
|
check
|
forfýgd'e
|
|
|
1. plaga av noko (td varme, kulde, plagsame insekt) 2. forfylgd
|
1. Eg va' 'å heiinn, å varte plent forfýgd'e av flygjæ. 2. Eg varte forfýgd'e av tvei týskera, men eg kåm meg undâ.
|
check
|
forgjård'e
|
|
|
forgjord, fortrolla (oppføre seg unormalt)
|
Tarjei spila "Nórdafjellsen" så lengji at da sa' 'an va' forgjård'e, å da tóke av 'ó féla.
|
check
|
forkjøyrd'e
|
|
|
lei, trøytt (må alltid ha med eit av verba vère eller vare) Somme seier "forkjøyr'e". Sjå også leid'e.
|
Mi vorte så forkjøyrde av 'ó Danil, mæ 'an ramsa opp adde slags slòsu.
|
check
|
forleien
|
|
|
hjelpelaus, trege
|
Eg æ så forleien, eg hèv' fǿrt bort tóbakkji.
|
check
|
forlíkelèg'e
(V)
|
|
|
fredsæl
|
Det æ góslegt fysst fókk æ forlíkelège mæ kvorairne. Lidvår æ forlíkelège mæ adde.
|
check
|
formògjen
|
|
|
overmoge
|
Bèrí våre formogne, så da våre inkji ètandi.
|
check
|
forstaen
|
|
|
1. bruka om gras eller korn som har stått for lenge på rot eller er overmoge 2. forstått
|
1. Nò æ vodden forstaen, 'an rotnar i rótinn. Konni æ forstai, det grånar, å då vare det inkji godt matmjø̀l. 2. Sætisdǿlan vare greitt forstane nò ti' dags.
|
check
|
forstýra
|
|
|
tankelaus (ha manglande dømekraft; berre bruka som i dømet under)
|
Æ du plent forstýra; å springe på desse tunne ísæ!
|
check
|
forsýnt'e
|
|
|
1. lei av, fått nok av 2. forsynt med mat
|
1. Eg æ så forsýnt'e mæ dessa krauningjinn dí! An kan vare forsýnt'e av å stande lengji i kǿ'e. 2. Nò æ eg forsýnt, eg æ plent stappa!
|
check
|
forsýtt'e
|
|
|
lei av, fått nok av
|
Eg æ forsýtt'e av å gjère detti opp'tt'e å opp'tt'e!
|
check
|
fortèna
|
|
|
fortinna
|
Eg trúr mi ljóte fortène denné kaslen, 'an æ så tunn'e i botnæ.
|
check
|
fórtfarandi
|
|
|
1. bruka om folk som arbeider fort 2. rask
|
1. Sòme æ så fórtfarandi at an lýt passe seg fyre da. 2. Turíd æ så fórtfarandi at det va' inkji undeleg 'u datt i dei bratte stéttinn.
|
check
|
forvend'e
|
|
|
omvendt til "feil" oppfatning i religiøse spørsmål
|
Tór åkkå æ så forvend'e, 'an hèv' fengje a rang trú.
|
check
|
forøyeleg
(H)
|
|
|
ein som brukar mykje pengar eller anna, meir enn ein har råd til Sjå også forøyelèg'e.
|
Sòme våre så forøyeleg at da kóme út'å ví'åsen.
|
check
|
forøyelèg'e
(V)
|
|
|
ein som brukar mykje pengar, meir enn ein har råd til Sjå også forøyeleg.
|
Sòme våre så forøyelège at da kóme út'å ví'åsen.
|
check
|
frametti
|
|
|
noko opp i åra (i dag ca 60-70 år)
|
Tòróv æ frametti, men minst líke fæl'e ti' arbeie.
|
check
|
framfǿdd'e
|
|
|
bruka om å vere fostra og fødd fram til ein greier seg sjølv
|
An æ framfǿdd'e i konformasjónsaldræ.
|
check
|
framlesst'e
|
|
|
framlest, framtung Sjå også baklest'e og framlesse.
|
Ti'hengjaren din æ så framlesst'e, du lýt flytje nòkå på lassi ditt!
|
check
|
framlút'e
|
|
|
framoverbøygd Sjå også lút'e.
|
Tóne æ framlút nò, men så æ 'u ive níttí år au.
|
check
|
freisteleg
(H)
|
|
|
freistande, tiltalande, lokkande Sjå også adverbet freisteleg (H) og freistelèg'e (V).
|
Dèt va' enn freisteleg bíl'e, men 'an va' for dýr'e.
|
check
|
freistelèg'e
(V)
|
|
|
freistande, tiltalande, lokkande Sjå også adverbet freisteleg (V) og adjektivet freisteleg (H).
|
Dèt va' a freistelegt hús, men det æ for stórt for mèg.
|
check
|
fremmind'e
(H)
|
|
|
framand, ukjend
|
Det va' létt å sjå at da våre fremminde.
|
check
|
fríkst
|
|
|
friskt
|
Detta va' a fríkst å godt ǿl!
|
check
|
fròkeleg
(H)
|
|
|
rask til å vekse
|
Denne grǿnkålplantâ æ så fròkeleg.
|
check
|
fròsen
|
|
|
frosen
|
Eg kåm inn'tt'e så fròsí i dag, ja, plent blåfròsí.
|
check
|
frostig'e
|
|
|
bruka om person som har lett for å fryse Sjå også frostnæm'e, frostsam'e og frostål'e.
|
'An va' gåmål'e å frostig'e å måtte have det varmt.
|
check
|
frostlèg'e
(V)
|
|
|
ser ut som om ein frys
|
Ungan såge frostlège út dèr da stóge úti i dei kalde narâ.
|
check
|
frostnæm'e
|
|
|
lett for å verte skadd av frost (gjeld helst grøda) Sjå også frostig'e, frostsam'e og frostål'e.
|
Åkren va' så frostnæm'e.
|
check
|
frostsam'e
|
|
|
frostvar (toler lite kulde og frys lett i kroppen) Sjå også frostig'e, frostnæm'e og frostål'e.
|
An var' mei' frostsam'e mæ åró.
|
check
|
frostål'e
|
|
|
lett for å fryse Sjå også frostig'e, frostnæm'e og frostsam'e.
|
Stakkars lítí, 'u va' allstǿtt så frostål, 'u va' 'kji frísk.
|
check
|
frukka
|
|
|
bulka
|
Bílen min varte helst'e mykji frukka då eg støytti.
|
check
|
frumbòren
|
|
|
førstefødd; vert ikkje gradbøygt Sjå også frumsebån.
|
Den frumborni kåven va' stór'e å vén'e.
|
check
|
frums'e
|
|
|
fyrstefødd
|
Kåven æ frums'e.
|
check
|
frunten
|
|
|
stivt, tjukt, ulageleg
|
Trøyâ mí æ så fruntí, 'u æ for lítí fyre meg au. Sokkan æ fruntne å vónde å gange mæ.
|
check
|
frúsemynnt'e
|
|
|
store / tjukke lipper som bretter seg noko ut Sjå også frúsen.
|
Eg sér ko fókk han æ av, da æ så frúsemynnte i dei slektinn.
|
check
|
frúsen
|
|
|
tjukk i andletet Sjå også frúsemynnt'e.
|
Da våre frúsne bògó, Pål å Angjærd.
|
check
|
frutten
|
|
|
person som har lett for å verte sur Sjå også frutte og fruttestikke.
|
Ånund va' så frutten då 'an laut gjève seg.
|
check
|
frægd'e
|
|
|
rik, mektig
|
Òlâv æ an frægd'e mann'e, seie da.
|
check
|
fræmind'e
(V)
|
|
|
1. framand, ukjend 2. ikkje oppvaksen her i bygda
|
1. Det va' létt å sjå at da våre fræminde. 2. 'U æ fræmind, men hèv' búdt 'er i femtí år.
|
check
|
fræmindsklèg'e
(V)
|
|
|
person som har utvikla seg til å likne meir på framandfolk (i oppførsel, språk osv)
|
'U hèv' vorte så fræmindsklèg ette å hav' vòr' i Ósló sò lengji.
|
check
|
frøynen
|
|
|
bruka om person som verkar overlegen og på ein flåsete måte nedvurderer andre personar med ord Sjå også frøyne.
|
Hú va' frøyní, eg líka 'æ inkji.
|
check
|
frøyst'e
|
|
|
kald i kroppen
|
Eg sat så frøyst'e unde heile mǿtæ, da ha' alli gjårt 'å i tíi.
|
check
|
från'e
|
|
|
glinsande
|
Sjå den fråne slævâ!
|
check
|
fråtsen
|
|
|
ete mykje og utan manérar
|
'An sill' inkji vère fråtsen mæ suvlinn.
|
check
|
fudd'e
|
|
|
1. full 2. drukken (påverka av alkohol) Sjå også stemt'e og drukkjen.
|
1. Týtebèrbytta mí æ fudd! 2. 'An va' så fudd'e at det va' såvídt 'an stód.
|
check
|
fuggjen
|
|
|
1. tjukklagd; om personar 2. stappa full, bulande 3. fullt og rotete; td eit rom
|
1. Eivind æ helst'e fuggjen no. 2. Eg vill' sjå om der va fuggji, sa 'u, då 'u glåpte på buksun 'ass. Det var' så fuggji mæ a tykk spitekupte inni buksó. 3. Då eg kåm inn i stògâ, va' der så fullt å fuggji at an fekk naudt stíge.
|
check
|
fullaldra
|
|
|
1. vaksen 2. høg alder og dårleg helsetilstand Mange seier "fuddaldra".
|
1. Fysst an lýt i millitære, då æ an fullaldra. 2. Såvi va' fuddaldra då 'an dǿi.
|
check
|
fullgjengjen
|
|
|
fødd etter vanleg svangerskap (9 månader; ordet vert oftast bruka om born som er for tidleg fødde)
|
Gýrí fekk a bån som inkji va' fullgjengji, så det va' så bitte líti.
|
check
|
fullkåmen
|
|
|
fullvaksen, fullmogen (om td folk, dyr og grøde)
|
Åkren æ fullkåmen, så 'an kan snart skjèrast.
|
check
|
fundéra
|
|
|
godt bygt på alle vis (td om hus; ikkje berre om grunnmuren)
|
Denné múren æ godt fundéra, 'an síg'e nóg inkji.
|
check
|
funkjen
|
|
|
i godt hald, førlagd (ikkje så tjukk som strunkjen)
|
Tårål må hav' havt det for godt i det seiste, 'an hèv' vorte så funkjen.
|
check
|
fúreleg
(H)
|
|
|
fælsleg
|
Det va' fúreleg som 'an kåm kjøyrandi mæ dei spræke bílæ, Gunnår!
|
check
|
furgjen
|
|
|
1. trong, ulageleg, tek mykje rom (bruka om klede om sko) 2. kjenne seg full av mat eller eller ha mykje luft i magen Sjå også furge.
|
1. Det vart'e så furgji i skó mæ dei tykke sokkó. Eg æ så furgjen at eg fær mest'e 'kji gange. 2. Nò æ eg så furgjen at eg lýt barre setje meg!
|
check
|
fusselèg'e
(V)
|
|
|
seinfør, sein (i td arbeid)
|
Det æ tunglegt å sjå sò fusselège fókk som 'an Aslak.
|
check
|
fussen
|
|
|
ureinsleg (gå med ureine klede)
|
Gamle sveikadda æ av å ti' helst'e fussne.
|
check
|
fyddelóen
|
|
|
når attveksten på ein klipt sau er vorten så lang at det er passa til å lage ein ullfell
|
Eg trúr mi vi slåtre denné veiren i morgó, 'an æ fyddelóen nò.
|
check
|
fyldig'e
|
|
|
drektig (bruka om merr som skal ha føl)
|
Æ 'u fyldig, denna merrí dí?
|
check
|
fynd'e
|
|
|
vyrd (om folk)
|
'Er hèv' alli nòken gjårt slig grip som Jón; late fai sin liggje, slig fynd'e mann'e, å reise opp a narr ó' Sandnès sókn.
|
check
|
fyndeleg
(H)
|
|
|
person som utmerkjer seg positivt med utsjånad og veremåte (myndig) Sjå også fyndelèg'e (V) og fyndi.
|
Svein æ den fyndelegasti av dei tvei.
|
check
|
fyndelèg'e
(V)
|
|
|
person som utmerkjer seg positivt med utsjånad og veremåte (myndig) Sjå også fyndeleg (H) og fyndi.
|
Knút æ så fyndelège fysst 'an stend'e på talarstólæ.
|
check
|
fyrefadden
|
|
|
forfallen (om kroppen)
|
Eg såg ein på sauesjåæ som eg tótte va' så fyrefadden.
|
check
|
fyresigjår'e
|
|
|
forseggjord
|
Denné hókkjen æ verkeleg fyresigjår'e!
|
check
|
fyrevís'e
|
|
|
klok etter røynsle
|
Den som æ så fyrevís'e som 'an æ ettevís'e, så gjåre 'an alli gali.
|
check
|
fyrgjeleg
(H)
|
|
|
tjukk og lite vakker (om kvinne)
|
'U æ så fyrgjeleg, Anne, men 'u varte gjipt líkevæl.
|
check
|
fýsen
|
|
|
god, fin, velsmakande (om mat) Sjå også verbet fýse, fýse mål og fýsemat'e.
|
Mi líke fýsen mat'e.
|
check
|
fæl'e
|
|
|
1. flink, dugande 2. stygg 3. sterk
|
1. Han va' fæl'e ti' få det ti'! Hú æ fæl ti' løyp' 'å skjí! 2. Dèt va' an fæl'e bassi! Det va' nåkå fæle klæi 'an gjekk mæ. 3. Det va' an fæl'e vind'e i nótt.
|
check
|
fær'e
|
|
|
før, i god form
|
Eg æ så fær'e i år, at eg trúr eg vi' gange Sesilåmí. Eg æ 'kji fær'e ti' gange sò lange túra lenge'.
|
check
|
færelèg'e
(V)
|
|
|
ser reiseklar ut
|
'An såg færelèg'e út dèr 'an stód mæ rjúpesekk'e å krykkje.
|
check
|
færemó'e
|
|
|
trøytt av reise
|
Signe va' færemó ette å hav' vòr' úti på langtúr'e.
|
check
|
færig'e
|
|
|
1. utmødd 2. ferdig, avslutta, fullført
|
1. 'An va' plent færig'e då 'an kåm opp at Skavlæ. 2. Æ du færig'e mæ leksó, Bóa?
|
check
|
færug'e
|
|
|
1. frisk, i god stand 2. ferdig, klar til å reise
|
1. Æ Svein frísk'e å færug'e? 2. Gýró sér så færug út, 'u vi' visst avgari.
|
check
|
fǿr'e
|
|
|
1. tettvaksen, kraftig 2. spandabel
|
1.Gunleik æ bå' lang'e å fǿr'e. 2. Åni va' allstǿtt så fǿr'e.
|
check
|
førri / fyrri
|
|
|
førre; vert ikkje gradbøygt
|
Eg trèga at eg selde den førri bílen eg ha', for dèt æ den besti eg hèv' havt.
|
check
|
fǿrt
|
|
|
framkomeleg (gjeld føre)
|
Der æ filli fǿrt på heiinn i vèt'e.
|
check
|
føykjelèg'e
(V)
|
|
|
lett på foten og ha greie fakter når ein går (berre bruka om kvinner som går i stakk eller skjørt)
|
Borgjill va' så føykjelèg dèr 'u stuka attenat diskjæ.
|
check
|
fåen
|
|
|
heldig til å få
|
Bóâ æ så fåen kverr gong 'an æ på Búinn.
|
check
|
fålé'a
|
|
|
1. få born i kvar ættled 2. få personar i ein huslyd
|
1. Det sér út ti' at da vare fålé'a, Gunnår å Sigríd, det kjæm'e 'kji fleire bonn. 2. Da vorte fålé'a i Heimiga' då bonní reiste út.
|
check
|
fåórdig'e
|
|
|
"av få ord" (om person som ikkje seier mykje)
|
Borgår va' fåórdig'e, men vissórdig'e.
|
check
|
gabbelèg'e
(V)
|
|
|
sjølvtrygg, nøgd med seg sjølv
|
Gònil sat så gabbelèg mæ bakstrebóræ.
|
check
|
gâg'e
|
|
|
1. keik, bakoverbøygd (om personar) 2. feil vinkel på ljå (vinkelen mellom ljåen og orvet er for stor)
|
1. Fókk som gjinge gâge, vurte jamt reikna for å vèr' svære. 2. Det va' 'kji létt å slå vént mæ an gâg'e ljår'e.
|
check
|
gagreleg
(H)
|
|
|
1. ufordrageleg, nauten person 2. bruka om eit høgt, ustøtt, stygt eller dårleg byggverk Sjå også gagrelèg'e (V) og gagren.
|
1.Eg líkar 'æ inkji, 'u æ så gagreleg! 2. Det va' a gagreleg hús!
|
check
|
gagrelèg'e
(V)
|
|
|
1. ufordrageleg, nauten person, brauten i ord og åtferd 2. bruka om eit høgt, ustøtt, stygt, dårleg byggverk Sjå også gagreleg (H) og gagren.
|
1.Eg líkar 'æ inkji, 'u æ så gagrelèg! 2. Det va' a gagreleg hús!
|
check
|
gagren
|
|
|
1. vimsete 2. bruka om person som talar unaturleg høgt og kastar med hovudet Sjå også gagreleg (H) og gagrelèg'e (V).
|
1. Såvi æ så gagren å úsamelège i an fókkehóp'e. 2. Torbjør va' tídt så gagrí fysst 'u ha' spennt ballen i mål.
|
check
|
galen
|
|
|
1. feil 2. frå vitet, sinnssjuk 3. vill, ustyrleg Sjå også gali.
|
1. Dèr svòra du gali! 2. 'U varte galí mæ 'u va' ung, å måtte på asýli. 3. 'An æ galen, Svein, sjå koss 'an kjøyrer!
|
check
|
galnórskleg
(H)
|
|
|
person som er tåpeleg, vil vise seg Sjå også adverbet galnórskleg (H) og galnórsklèg'e (V).
|
' An æ galnórskleg, den hèlúven!
|
check
|
galnórsklèg'e
(V)
|
|
|
person som er tåpeleg, dum, vil vise seg Sjå også adverbet galnórskleg (V) og adjektivet galnórskleg (H).
|
Eg tikje det æ galnórskleg mæ ring'e i navlâ. Sjå den galnórsklègji drengjen mæ ring'e i navlâ!
|
check
|
gama
|
|
|
morosam, gildt Sjå også adverbet gama.
|
Mi ha' enn gama túr'e ti' Ósló i gjår.
|
check
|
gamsen
|
|
|
vill og ugrei famferd Sjå også gams, gamse, gamse si og gams'e.
|
Dei tvei brǿan æ så líke i fakti, men Tårål æ gamsnare 'ell 'an Tarjei.
|
check
|
gapen
|
|
|
storkjefta
|
Den gapni byglendingjen vi' inkji èg vèr' ihóp mæ mei'!
|
check
|
gaste
|
|
|
stor, svær Sjå ogå gast'e og gaste seg.
|
Hèv' du sétt slig gaste kar'e? Eg tók a gaste tak.
|
close
|
gasteleg
(H)
|
|
|
1. stormodig, storfelt 2. bruka om personar som likar å "vise seg fram" og "gjere seg til"
|
|
check
|
gauvren
|
|
|
upassande; om talemåte Sjå også gauvre og gauvretal.
|
'U va' så gauvrí at fókk líka det inkji.
|
check
|
geffen
|
|
|
sjølvgod (om person som viser med måten ein er, eller går på, at han er stolt og fornøgd med seg sjølv) Sjå også geffi, geffe og geffe si.
|
Dei som våre geffne vorte inkji líka av adde. Tór kåm så geffen å stautt'e mæ nýe klæi.
|
check
|
gjeipleleg
(H)
|
|
|
uvanleg stor bruk av leppene når ein et eller talar
|
Den gjeipleleg Svenkjen sit'e tytar å èt'e!
|
check
|
gjeivreleg
(H)
|
|
|
dårleg motorikk i hender og armar
|
Sigúrd æ gjeivreleg å úviss'e itt an spíkrar.
|
check
|
gjeivrelèg'e
(V)
|
|
|
dårleg motorikk i hender og armar
|
Det va' inkji greitt vère gjeivrelèg'e itt an sille slå feiselen på mínebòri, som an anné héldt.
|
check
|
gjeivren
|
|
|
uforsiktig i det ein held på med eller arbeider med; andre som er nær lyt passe seg Sjå også gjeivre.
|
Gunnår æ så gjeivren at 'an lýt passe seg fyr' ó.
|
check
|
gjemeinsklèg'e
(V)
|
|
|
lageleg, liketil; om personar
|
Turí æ så gjemeinsklèg å létt å kåme ti' mæ.
|
check
|
gjengd'e
|
|
|
vere gangfør
|
Tårål æ ive níttí, men æ ennå gjengd'e.
|
check
|
gjengjen
|
|
|
1. gjæra (ikkje god lenger; td sylte og saft) 2. ferdig gjæra øl (kan då drikkast) Sjå også útgjengjen.
|
1. Denne saftí vi eg inkje have, u æ gjengjí, sa Lars. 2. Nò hèv' ǿli gjengji, så no vi' eg smake det!
|
check
|
gjèrug'e
|
|
|
1. person som er fæl til å arbeide (H). 2. gjerrig med pengar Sjå også passig'e.
|
1. Jón æ allstǿtt så gjèrug'e, 'an tèke 'kji kveldi fyrr'ell i ní-tí'inn. 2. 'An va' så gjèruge at 'an alli gav nåkå då fókk kóme rundt mæ bysse.
|
check
|
gjèvandi
|
|
|
gåvmild
|
Fókk æ så gjèvandi fysst det æ innsamlinga. Ragnill æ så gjèvandi mæ adde; 'u gjèv'e mei' 'ell 'u ha' kunna.
|
check
|
gjiptandi
|
|
|
i giftealder
|
Fysst an va' rundt tjúge år, då va' an gjiptandi. Sòn min æ gjiptandi kar'e nò.
|
check
|
gjiptegalen
|
|
|
giftegal
|
Då 'an dróg på årí, varte 'an så gjiptegalen at 'an sprang bygdan endelangs.
|
check
|
gjipterík'e
|
|
|
lett for å få gifte seg
|
Det gjeng'e så fljótt for dei gjipteríke mæ å gjipte seg.
|
check
|
gjisen
|
|
|
utett Somme seier "gjísen".
|
Gamle høybúi æ jamt nókså gjisne.
|
check
|
gjúra
|
|
|
fastspent, bunden saman
|
Hókkjen min æ gjúra mæ trégjåri.
|
check
|
gjúrelaus'e
|
|
|
grenselaus
|
'An va' gjúrelaus'e ti' å ljúge.
|
check
|
gjygleleg
(H)
|
|
|
person som gjev sterk ros for å oppnå noko sjølv
|
Den gjyglelegasti av dei tvei brǿó varte dengd'e.
|
check
|
gjýselèg'e
(V)
|
|
|
veldig, uvanleg, svært
|
Det va' an gjýselèg'e traktór'e Knút ha' fengje si.
|
check
|
gjyskjelèg'e
(V)
|
|
|
dramatisk og lite truverdig (td soge eller forteljing)
|
Denna gjyskjelège sògâ dí trúr eg líti på!
|
check
|
gjæs'e
|
|
|
1. frekk, frampå, nyfiken 2. fælt Sjå også korrjǿs'e
|
1. Útlauparan kóme så gjæse å ville have ǿl. 2. Det va' jæst!
|
check
|
gjøyveleg
(H)
|
|
|
kvikk (om jente)
|
'U æ gjøyveleg, Sigríd, 'u fær ting fórt unda.
|
check
|
gjøyvelèg'e
(V)
|
|
|
drustelèg, føykjelèg, ferm (om kvinner som går i stakk)
|
Sjå på 'æ Lív, ko gjøyvelèg 'u æ i dei nýe stakkó sí.
|
check
|
gjår'e
|
|
|
laga (perfektum partisipp av å gjere)
|
Ko tíd varte den níven gjår'e?
|
check
|
gjårst'e
|
|
|
mogen og gjæra; bruka om ost
|
Súrosten lýt vère passeleg gjårst'e fyrr'ell 'an æ gó'e.
|
check
|
gladvèrug'e
|
|
|
lykkeleg, positiv
|
Såvi æ allstǿtt så gladvèrug'e, 'an tikjest alli vèr' våkt i lag.
|
check
|
glalèg'e
(V)
|
|
|
bruka om personar som ser glade ut
|
'U va' så glalèg då 'u kåm heim'tt'e av heiinn.
|
check
|
glamen
|
|
|
buldrande, bråkande
|
Denné bílen æ så glamen; æ der hòl i eksósæ?
|
check
|
glamren
|
|
|
1. hardt og uslett føre vinterstid (i tunet og etter veg) 2. kvass og skarp (om lyd)
|
1. Fysst d'æ ísutt'e å glamri i bratte høyskógsvègji, hjelpe vreistan líti. 2. Det va' så glamri i stògunn at 'an reiste út.
|
check
|
glamse
|
|
|
sterk og flink til å arbeide (bruka om person "med godt tak i")
|
Torgrím va' an glamse kar'e, han lét seg ti'.
|
check
|
glaværug'e
|
|
|
glad, i godlag, lett til sinns
|
'An va' av dei glaværug'e slagjæ.
|
check
|
glegg'e
|
|
|
god til å leggje merke til, sjå detaljar Somme seier "gløgg'e". Sjå også gå, gålèg'e og gålaus'e.
|
Det æ godt å vère glegg'e itt an æ på elgjakt. Lív æ glegg, 'u legg'e merkji ti' at der hève dotte a bitte líti mul ó' skålinn.
|
check
|
gleivren
|
|
|
flåkjefta
|
Rannei kunna au vèr' gleivrí stundom.
|
check
|
glèmandi
|
|
|
blankt, glitrande; berre bruka i denne forma
|
'U va' så glèmandi i dei nýe brúrestasæ sí.
|
check
|
glensa / glense
|
|
|
1. flink, rask 2. svært god (forsterkande uttrykk)
|
1. Tjógjei æ an glensa kar'e. 2. No æ der a glense fǿri på heiinn. Det va' a glensa måltíd mi finge då mi sjala åkkå sjå 'enni Moisysti.
|
check
|
glèrsnau'e
(V)
|
|
|
fleinskalla
|
Såvi varte glèrsnau'e førr'ell an va' femåtjúge år.
|
check
|
glèrungjen
|
|
|
glatt is (berre bruka i positiv)
|
Nò æ det púre glèrungjen út'å túnæ, så di mòg' vèr' vòrige, bonn!
|
check
|
glèrutt'e
|
|
|
snautt (i skogen, i åkeren, i håret)
|
Det kan vare glèrutt'e i engjinn itt det hèv' vòre for har'e turk'e.
|
check
|
gletti
|
|
|
glatt (vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader)
|
Eg tók sparkjen si' 'er va' så gletti.
|
check
|
gljúpandi
|
|
|
1. dragande, gløypande 2. sterk (om mathug)
|
1. 'An stó' dikt út'å gljúpandi fossæ. 2. Taddâk hèv' allstǿtt havt an gljúpandi mathug'e.
|
check
|
gljúp'e
|
|
|
klok, smart, lur
|
"Eg æ gljúp'e i engelsk", seie Bjørgúv.
|
check
|
glóbeitt'e
|
|
|
1. kvass, grådig 2. god til å leggje merke til ting 3. blankt, skinande vert ikkje gradbøygt
|
1. Såvi va' glóbeitt'e i handel. 2. 'An æ så glóbeitt'e, 'an tikjest sjå alt. 'An va' glóbeitt'e ti' sjå alt småttrí som aire alli la merkji ti'. 3. Glóbeitt sylv æ vént å hav' i bringunn.
|
check
|
glóleg
(H)
|
|
|
person som glor stort, stirande Sjå også glólèg'e (V) og gló.
|
Kòfyri æ du så glóleg, hèv' du vorte ræda?
|
check
|
glólèg'e
(V)
|
|
|
person som glor stort og stirande (forundra) Sjå også glóleg (H) og gló.
|
Kòfyri æ du så glólèg'e, hèv' du vorte ræda?
|
check
|
glupsen
(H)
|
|
|
veik skare på laus snø (slik at ein brest gjennom av og til)
|
'Er æ glupsi i dag, eg ha' sillt havt på mi manntrjúgan.
|
close
|
glupskleg
(H)
|
|
|
1. vondskleg, illskleg 2. stygt terreng / plass Sjå også glupsklèg'e (V).
|
|
check
|
glupsklèg'e
(V)
|
|
|
1. person som ser farleg ut 2. stygt / farleg terreng / plass Sjå også glupskleg (H).
|
1. Tór såg så glupsklèg'e út då 'an kåm inn. 2. Eg tikje der æ kalleg glupsklegt i Veiåjúvæ.
|
check
|
glutteleg
(H)
|
|
|
1. flakkande augnekontakt 2. person som ser ut som han er morosam Sjå også gluttelèg'e (V) og glutte.
|
1. Tór hèv' så glutteleg a lag.
|
check
|
gluttelèg'e
(V)
|
|
|
flakkande augnekontakt Sjå også glutteleg (H) og glutte.
|
'U æ så gluttelèg, an veit alli kò der búr í 'enni.
|
check
|
glýmelèg'e
(V)
|
|
|
person eller dyr (td hest) med skumle og nifse augo
|
Æ nòken glýmelèg'e kan an vare ræd'e.
|
check
|
glýreleg
(H)
|
|
|
plire, glo olmt Sjå også glýrelèg'e (V), gløyreleg (H) og glýre.
|
Jón kunna sjå glýreleg ut.
|
check
|
glýrelèg'e
(V)
|
|
|
plire, glo olmt Sjå også glýreleg (H), gløyrelèg'e (V) og glýre.
|
Jón kunna sjå glýrelèg'e út.
|
check
|
glæ'e
|
|
|
svakt, veikt, bleik, fargelaus, mykje oppblanda
|
Dèt va' a glæ saft, der æ mest'e inkji fargji på 'enni! 'U ha' så glæ bræ å brúni.
|
check
|
glælèg'e
|
|
|
ljose augo og bræ å brúni
|
'U æ så glælèg tvortiv' augó.
|
check
|
glæmjåkka
|
|
|
tunnmjølka
|
Fagrei æ så glæmjåkka, det vare mest'e inkji rjómi fysst eg skòmar mjåkkjí.
|
check
|
glævreleg
(H)
|
|
|
flåkjefta (om kvinne)
|
'U æ så glævreleg allstǿtt, Margjitt.
|
check
|
glævren
|
|
|
flåkjefta
|
Tòróv va' glævren å úsætandi.
|
check
|
glǿse
|
|
|
dugande
|
Stein va' an glǿse kar'e, an sveipandi arbeiskar'e.
|
check
|
gløymskjen
|
|
|
gløymsk
|
D'æ syndlegt så gløymskjí som Tóre hèv' vorte i det seiste.
|
check
|
gløyreleg
(H)
|
|
|
glo vondsleg Sjå også gløyrelèg'e (V), glýreleg (H) og gløyre.
|
Kví stend'e du sossa gløyreleg?
|
check
|
gløyrelèg'e
(V)
|
|
|
glo vondskleg Sjå også glýrelèg'e (V), gløyreleg (H), og gløyre.
|
Knút sat så gløyrelèg'e i króne.
|
check
|
gnadig'e
|
|
|
same tyding som arbeisgjèrug'e
|
Augund æ så gnadig'e, 'an hell'e det heile dagan, å útive kvellí au.
|
check
|
gnâi
|
|
|
kaldt, bitande trekk i lufta (ikkje vind)
|
D'æ gnâi i Nórdibǿ, fysst det trekkjer av nórdi.
|
check
|
gnarri
|
|
|
kaldt, vind som stryk
|
I dag hève det vòre gnarri, eg hèv' fròse heile dagjen.
|
check
|
gnavig'e
|
|
|
svært arbeidsam og ivrig etter å skaffe seg fordelar
|
Den som æ gnavig'e æ útom seg på adde kanta.
|
check
|
gnavli
|
|
|
uslett og steinete terreng der ein slår gras med ljå
|
På Gråtarteigjæ i Åkri va' det gnavli å slå.
|
check
|
gnúsen
|
|
|
flott, godt (helst bruka om godt måltid)
|
Detta va' a gnúsi mål!
|
check
|
gnúste
|
|
|
stor, kraftig, tettvaksen
|
An gnúste kar'e. A gnúste fure. A gnúste mål.
|
check
|
gnýri
|
|
|
1. når det er mykje bråk, ståk 2. når ein har mykje som må gjerast (når arbeidet har hopa seg opp)
|
1. "Nei, hèr va' så gnýri at hèr kan eg inkji vère", sa Òlav å reisti. 2. Nò æ mi så i bakleksunn mæ desse arbei'æ, at mi få det helst'e gnýri i dag.
|
check
|
gódgjèvandi
|
|
|
snill, god (ha godt hjartelag)
|
Gýrí va' så gódgjèvandi at 'u tók det mest'e ifrå sjave si.
|
check
|
gódmósen
|
|
|
avslappa, koseleg, fornøgd
|
'An sat så gódmósen i vaggestólæ.
|
check
|
gódåig'e
|
|
|
roleg, snill, toler mykje, grei å ha med å gjere (bruka både om menneske og dyr) Sjå også gódåisklèg'e.
|
Anlaug hèv' allstǿtt vòre så gódåig. Kjýrí mí, Vénerós, æ så gódåig.
|
check
|
gódåisklèg'e
(V)
|
|
|
ser ut til å vere roleg, snill, tole mykje, grei å ha med å gjere; bruka både om menneske og dyr Sjå også gódåig'e.
|
Dei måge vère snille, da sjå så gódåisklèg'e út båa tvæ.
|
check
|
gó'e
|
|
|
1. god 2. god smak (mat og drikke) 3. flink til 4. frisk 5. stor, sterk Sjå også adverbet godt.
|
1. Góe å mjúke stǿli vi' fókk have nò. 2. Det va an nauendi gó'e tukkji du hèv' reidt! Den gói maten vare oppèten fysst'e. 3. Yngjebjør æ gó ti' saume stakka. 'U æ gó ti' kvée au. 4. Nò æ eg gó' att'e. 'An veit alli nær 'an vare gó' att'e av dessa kríkjunn. 5. Åsmund æ an gó'e kar'e. Ska' 'an stýve stóre tré, lýt 'an have gó'e skormat'e.
|
check
|
gó'e
|
|
|
god
|
Det gjenge líkare mæ desse ska'â i dag.
|
check
|
gó'líandi
|
|
|
snill, venleg
|
Den som æ gó'líandi vare godt líka.
|
check
|
golse
|
|
|
veldig, stort, kraftig
|
Det va' golse lær på dei slaktæ. Detti va' a golse mål!
|
check
|
gó'meint'e
|
|
|
velmeinande
|
Anne æ så gó'meint, 'u seie alli a vóndt órd.
|
check
|
gongsýnt'e
|
|
|
ha dårleg syn (men vere i stand til å gå utan hjelp)
|
"No æ eg så gåmål'e at eg æ mest'e inkji gongsýnt'e lenge'", sa Gamle-Taddeiv.
|
check
|
gorrdòven
|
|
|
svært doven, vert ikkje gradbøygt Sjå også dòven.
|
Gorrdovne fókk få líti gjårt.
|
check
|
gorrendi / gorrandi
|
|
|
forsterkande uttrykk, bruka i hop med adjektiva stygg'e, våk'e, ljót'e
|
"Guttorm æ gorrandi ljót'e", seie Lisle-Tóre.
|
check
|
gorrfillen
|
|
|
svært dårleg
|
Denné slagníven min æ plent gorrfillen, eg lýt slíp' 'an. Såvi va' plent gorrfillen si' 'an ha' drukkje for mykji ǿl førri kveldi.
|
check
|
gorrleid'e
|
|
|
svært lei av Sjå også leid'e.
|
Tigg di, eg æ gorrleid'e detta masi ditt!
|
check
|
gorrljót'e
|
|
|
svært stygg utsjånad Sjå også ljòt'e.
|
An kan få si a vé' kåne om 'an æ gorrljót'e.
|
check
|
gorròten
|
|
|
svært veik
|
'An va' plent gorròten ti' lypte.
|
check
|
gorrsjúk'e
|
|
|
svært sjuk
|
Eg varte plent gorrsjúk'e då eg fekk koróna i fjår.
|
check
|
gorrstygg'e
|
|
|
svært stygg; vert ikkje gradbøygt
|
'U ha' kaupt si ný'e bíl'e, men mange tótte 'an va' plent gorrstygg'e.
|
check
|
gorrvåk'e
|
|
|
1. svært vond smak; vert ikkje gradbøygt 2. person som ikkje er fin å sjå på; vert ikkje gradbøygt gorr = forsterkande uttrykk Sjå også våk'e.
|
1. Sausen va' plent gorrvåk'e. 2. Gorrvåk'e æ 'an, men mange líke 'an godt fordè.
|
check
|
gó'slèg'e
(V)
|
|
|
1. god, fin, koseleg 2. omvend til kristen tru Sjå også adjektivet gó'slèg'e (H) og adverbet gó'slegt (V).
|
1. Det æ gó'slegt mæ vermdi i omnæ, fysst an kjæm'e inn'tte fròsen. 2. Gýró varte gó'slèg ette vekkjingjinn som va' i vèt'e.
|
check
|
gó'slèg'e
(H)
|
|
|
god, fin, koseleg Sjå også gó'slèg'e (V) og adverbet gó'slegt (H).
|
Det va' a go'slèg túpt du ha' kaupt di!
|
check
|
gó'smaka
|
|
|
velsmakande (gjeld mat)
|
Suppâ va' gó'smaka, men host'e solt.
|
check
|
gó'tenkt'e
|
|
|
1. tenkjer godt om andre 2. naiv
|
1. Svålaug æ så gó'tenkt, 'u talar godt om adde. 2. An må 'kji vère for gó'tenkt'e om adde.
|
check
|
gó'vís'e
|
|
|
flink til å gjere godt, hjelpsam og grei
|
Knút va' jamt så gó'vís'e ti' å hjelpe.
|
check
|
gramse
|
|
|
grov, kraftig
|
Òlâv hève a gramse skrift.
|
check
|
gramsen
|
|
|
1. person som "grev til seg" 2. "grovt og fort" (om arbeid)
|
1. Ein som æ gramsen tèk'e mei' 'ell 'an ska'. 2. 'An æ gramsen ti' arbeie, d'æ inkji mange som halde attí 'ó, men 'an ha' godt kunna gjårt si mei fyri.
|
check
|
grasgalen
|
|
|
grådig person som stadig vil ha meir gras og beite
|
Dei som æ grasgalne var' alli fornǿgde.
|
check
|
grasutt'e
|
|
|
mykje ugras i åkeren
|
Epl'åkren æ så grasutt'e at no lýt 'an grasast.
|
check
|
graven
|
|
|
gravert
|
Sýâ æ graví å hèv' au anna pynt.
|
check
|
gravig'e
|
|
|
1. "umetteleg" (person som vil ha meir og meir) 2. nysgjerrig Somme seier "gravlig'e"
|
1. Pål æ kalleg gravig'e, 'an unner alli aire. 2. Kverr gong eg kåm heim'tt'e å trefte 'æ Tóre, så va' 'u så gravig.
|
check
|
gravtjurr'e
|
|
|
radmager (om svært mager person)
|
Kristí hèv' vorte plent gravtjurr i di seiste; eg trúr 'u må vèr' sjúk.
|
check
|
grebbelèg'e
(V)
|
|
|
grovskoren og mindre fin utsjånad
|
Nò ha' Svålaug vorte grebbelèg å gåmålsklèg.
|
check
|
greilèg'e
(V)
|
|
|
ting som er greitt laga, person som har ei tiltalande / grei framferd Sjå også greileg (H), greileik'e, hendig'e, hǿg'e og tægelèg'e (V).
|
Dèt va' an greilèg'e kjåkkji du ha' gjårt di. Dèt va' a greilèg kåne du ha' fengje di.
|
check
|
greilèg'e
(H)
|
|
|
greitt laga, person som har ei tiltalande framferd Sjå også greilèg'e (V), greileik'e, hendig'e, hǿg'e og tægeleg (H).
|
'An hèv allstǿtt vor' greilège, Nikelos.
|
check
|
greisam'e
|
|
|
grei, hjelpsam
|
Greisame fókk æ det hǿgt have rundt seg.
|
check
|
greisklèg'e
(V)
|
|
|
person med god utsjånad Sjå også greisklèg'e (H).
|
Det æ an greisklèg'e kar'e, ha' 'an 'kji vòre så vindfǿtt'e.
|
close
|
greisklèg'e
(H)
|
|
|
person med god utsjånad Sjå også greisklèg'e (V).
|
|
check
|
grélutt'e
|
|
|
stripete eller skjoldete td i andletet, ujamt farga tøy
|
An kan vèr' grélutt'e i andlìtæ av å gríne, iallfall disom an æ svårt'e ell' driten. Ungjen grein ti' 'an va' plent grélutt'e i anlitæ. Itt an trekste konn mæ maskjín så varte an grélutt'e av dei fæle gjyvæ.
|
check
|
grèvskódd'e
|
|
|
skodd med vinterhestesko (om hest)
|
Itt an kjøyre timr om vetren va' det viktigt at hesten va' grèvskódd'e.
|
check
|
grillutt'e
|
|
|
bruka om person med rare påfunn (og baktankar)
|
Birgjitt æ så grillutt, dæ tungt å vèr' ihóp mæ 'æ.
|
check
|
grimsklèg'e
(V)
|
|
|
morsk utsjånad
|
Tòróv såg så grimsklèg'e út i anlitæ at eg varte mest'e ræd'e.
|
check
|
grínefærig'e
|
|
|
på gråten
|
Knút ha' havt så mykji útlegg på bílen sin at 'an va' plent grínefærig'e.
|
check
|
grínen
|
|
|
person som er i dårleg humør
|
Fòrmannen varte filli líka, 'an va' så grínen.
|
check
|
gripen
|
|
|
sterk oppleving (td religiøst, musikk, natur)
|
Ånund varte gripen av dei góe talâ.
|
check
|
gríseleg
(H)
|
|
|
urein, uryddig Sjå også adverbet gríseleg (H) og gríselèg'e.
|
Svein æ så gríseleg enn mann'e, 'an tvær seg alli!
|
check
|
gríselèg'e
(V)
|
|
|
urein, uryddig Sjå også adverbet gríseleg (V) og adjektivet gríseleg (H)
|
Jórånd æ så gríselèg, 'u léar mest'e alli tvåttefillâ sí!
|
check
|
grisen
|
|
|
utett (td vegg)
|
A høybú på heiinn sille helst'e vèr' grisí så høytti låg nòkå luftigt.
|
check
|
grjóngjèven
|
|
|
bruka om hest som får mykje grjón
|
Førr'e sa da at hesta som vår' grjóngjevne finge glatt å blankt hårlâg.
|
check
|
grógjill'e
|
|
|
stor evne til vokster
|
Da la eplí ti' gróings, så da vorte grógjillare.
|
check
|
grómildt
|
|
|
bruka om stad der det gror godt (td der jorda gjev moge korn)
|
Det kan vère grómildt itt åkren haddar nòkå, å æ sǿvest-vend'e.
|
check
|
groplen
|
|
|
småklumpete (i mjølkeprodukt)
|
Torjús vill' inkji ète itt det va' gropli.
|
check
|
gròv'e
(H)
|
|
|
grov Sjå også gróv'e (V).
|
Den vitsen va' helst'e gròv'e!
|
check
|
gróv'e
(V)
|
|
|
grov Sjå også gròv'e (H).
|
Den gróvi stumpen æ helsigast'e. 'An æ jamt gróv'e i tòtæ.
|
check
|
gròvlèma
(H)
|
|
|
bruka om person som har grove og kraftige lemmer Sjå også gróvlèma (V).
|
Gròvlèma fókk æ jamt sterke.
|
check
|
gróvlèma
(V)
|
|
|
bruka om person som har grove og kraftige lemer Sjå også gròvlèma (H).
|
Tór æ så gróvlèma, mæ sérs stóre henda å fǿta.
|
check
|
grúeleg
(H)
|
|
|
sterk, kraftig, forsterkande uttrykk Sjå også adverbet grúeleg (H) og grúelèg'e (V).
|
Ånund æ enn grúeleg kare, 'an lypter ko det æ!
|
check
|
grúelèg'e
(V)
|
|
|
stor, sterk, forsterkande uttrykk Sjå også adverbet grúeleg (V) og adjektivet grúeleg (H).
|
Det va' an grúelèg'e mann'e 'u ha' funne si, Margjitt, eg trúr 'an må vère ive tvei méter!
|
check
|
grufsen
|
|
|
stor, sterk; bruka om karar
|
Bjørgúv va' enn grufsen kar'e, det va' plent som det va' laust, alt det 'an tók í.
|
check
|
gruggjen
|
|
|
hås eller uklår røyst
|
Eg æ helst'e gruggjen i dag, så eg kan 'kji kvée på festen i kveld.
|
check
|
grumm'e
|
|
|
1. kry, stolt (noko negativt) 2. gje inntrykk av å ha godt med pengar
|
1. 'An vi' vère så grumm'e, Stein, eg líkar 'an inkji. 2. Håvår kaupte si an ný'e dress'e for å sýne at 'an va' an grumm'e kar'e.
|
close
|
grumsen
(H)
|
|
|
dårleg humør
|
|
check
|
grunn'e
|
|
|
tunnt jordlag ned mot aur eller fjell
|
Åkren æ grunn'e. Fysst der æ for grunt, vare det så skjini at det alli nyttar hevde, det skjín'e âv.
|
check
|
grunnklók'e
|
|
|
tenksam og klok i alt han / ho gjer
|
Taddeiv va' 'kji lærd'e, men 'an va' grunnklók'e.
|
check
|
grunnrík'e
|
|
|
rik på pengar og eigedom (etter lokale forhold)
|
Ha' du eigedóm'e å pæninge i bankjæ, å inkji va' skullig'e; då va' du grunnrík'e.
|
check
|
grús'e
|
|
|
storslege, rikeleg
|
Det va' a grúst måltíd mi finge i bryddaupæ. Der va' grúst mæ mat'e på bóræ.
|
check
|
grusmelèg'e
(V)
|
|
|
grovskoren (mindre ven) person
|
Det va' helst'e an grusmelèg'e dreng'e, sa fairen om fríaren som kåm ti' dótter 'ass.
|
check
|
grusmen
|
|
|
1. grovskoren (mindre ven); gjeld personar 2. grått og trist ver
|
1. Da æ grusmne, bå' han å hú. 2. 'Er æ grusmi i dag, sa Knút.
|
check
|
grusteleg
(H)
|
|
|
noko skræmande (bruka om personar)
|
Åni æ så grusteleg, sòme æ helst'e ræd' 'an.
|
check
|
grustelèg'e
(V)
|
|
|
noko skræmande (td stor og grovskoren mann)
|
Itt an sille jage út jólí, kåm der an grustelèg'e mann'e, så ungan vorte lívræde.
|
check
|
grusten
|
|
|
1. "grov" i målet Sjå også kallrausta. 2. kaldt ver og vind Sjå også grusti veir.
|
1. Sòme æ så grustne i målæ at ungan vare mest'e ræde. 2. 'Er æ grusti i dag, så eg trúr mi halde åkkå heimi.
|
close
|
grutteleg
(H)
|
|
|
Bruka om person som ser "lur" ut. Han pønskar på eit eller anna, ofte med augo som halvvegs blundar.
|
|
check
|
grutten
|
|
|
noko sur og irritabel
|
Taddeiv va' jamt nòkå grutten om mǿnó.
|
check
|
grútutt'e
|
|
|
flytande grut i kaffi
|
Kafféi va' så grútutt'e at eg laut súpe det í meg.
|
check
|
grúv'e
|
|
|
framlut, framoverbøygd Sjå også kúv'e, kúr'e, slút'e, kúve, kúven og kúpen.
|
'An va' så grúv'e ette' mange års slit på gar'æ.
|
check
|
gruvlutt'e
|
|
|
ujamt (td steinete veg) Sjå også gruvl.
|
Vègjen æ så gruvlutt'e at det humpar fælt itt an kjøyrer fórt.
|
check
|
grýlen
|
|
|
i svært dårleg humør og gjev tydeleg uttrykk for misnøye
|
'An va' fyddesjúk'e å grýlen då 'an vakna. 'U varte grýlí å vónd då 'u såg ko mi ha' funne på.
|
check
|
grǿn'e
|
|
image
|
grøn
|
'Er æ grǿnt å vént úti nò.
|
check
|
grǿ'slèg'e
(V)
|
|
|
gråteferdig
|
Anlaug va' så grǿ'slèg i målæ i kveld.
|
check
|
grǿtelèg'e
(V)
|
|
|
trist, til å gråte av
|
Einår varte så grǿtelèg'e då 'an såg dei djúpe hjúlfòrin ette mýrinn. Tóre varte grǿtelèg i målæ då 'u tala om dótterí som dǿe i a úlykke.
|
check
|
grøysen
|
|
|
bruka om person som talar høgt og skarpt eller irritert mot andre (stygt, barskt og uvyrde) Sjå også grøyse.
|
Du må 'kji vèr' sossa grøysen, eg vare mest'e ræd'e!
|
check
|
gråhærd'e
|
|
|
gråhåra, vert ikkje gradbøygt
|
Mamme æ gråhærd nò, men så æ 'u níttí år au.
|
check
|
grår'e
|
|
|
grå
|
Sòme var' gråre i håræ tí'leg.
|
check
|
gubbeleg
|
|
|
1. tykk (om kvinne; Hylestad) 2. koseleg (Valle)
|
1. Gýró æ gubbeleg, men spræk å gó' ti' arbeie. 2. Mi ha' det gubbeleg i gjerkveld.
|
close
|
gurmeleg
(H)
|
|
|
tjukk kropp og dårleg utsjånad
|
|
check
|
gurmen
|
|
|
feit og tung person
|
Fókkji æ gurmen, men da æ gurmandi feite båe brǿan.
|
check
|
gutelèg'e
(V)
|
|
|
gudfryktig, omvend til kristen tru
|
'An hèv' vorte gutelèg'e dei seiste årí.
|
check
|
gutlaus'e
|
|
|
"heidning", ufrelst
|
"Ungdómen i dag æ gutlaus'e!", sa Juríd.
|
check
|
gýelèg'e
(V)
|
|
|
hyklevoren, tilgjord, sjølvgod, "smiskande" (ordet vert ofte bruka om ein person som har gjort noko leitt mot ein annan, og neste gong han treffer vedkomande så er han like blid og fornøgd)
|
'An kåm så gýelèg'e, som det alli ha' sillt hendt nokå.
|
check
|
gålaus'e
|
|
|
dårleg til å leggje merke til Sjå også gå, gålèg'e og glegg'e.
|
Sò gålaust menneskjinn som Gunstein æ det sjella an sér.
|
check
|
gålèg'e
(V)
|
|
|
flink til å få auga på ting Sjå også glegg'e, gålaus'e og gå.
|
Det æ hǿgt å have gålège fókk mæ si itt an ska' på reissdýrjakt.
|
check
|
gåmål'e
|
|
|
gamal
|
Gófa æ den gamlasti i dei gamle húsó.
|
check
|
gåmålskleg
(H)
|
|
|
ser gamal ut Sjå også gåmålsklèg'e (V).
|
Eg tikje Gófa hèv' vorte gåmålskleg i det seiste.
|
check
|
gåmålsklèg'e
(V)
|
|
|
person eller ting som ser gamal ut Sjå også gåmålskleg (H).
|
Eg tótte 'u ha' vorte gåmålsklèg nó, Anne.
|
check
|
hag'e
|
|
|
godt handlag, nevenyttig Sjå også konstig'e, bikundeleg (H) og bikundelèg'e (V).
|
I dei ættinn va' der nåkå hage kara' å kvendi.
|
check
|
hagnýten
|
|
|
nytte ut vel Sjå også hagnýte.
|
Bjynn va' gó'e ti' å hagnýte alt på beste måti.
|
check
|
hallrasa
|
|
|
kryssingsrase av sau (ofte dalasau + spælsau; vert ikkje gradbøygt) Sjå også hallrasi, stuttróva og langróva.
|
Der kan vère mange fyremòna mæ hallrasa saui, da kunna vère léttare í si, å lombí vorte tyngri om hausti.
|
check
|
hallskakt
|
|
|
skråning sidelengs som krev aktsemd Sjå også hadde og hadd.
|
Di ljóte passe dikkå mæ skóteró dèra, der æ så hallskakt!
|
check
|
halt'e
|
|
|
halt; vert ikkje gradbøygt
|
Jórånd æ holt å gåmó nò.
|
check
|
hamelèg'e
|
|
|
vakker
|
'An ha' nåkå hamelège dǿtta, som eg va' helst'e ǿr'e etti.
|
check
|
hammel
|
|
|
halvsjuk, slapp, uopplagd, ikkje i form, mest bruka av eldre folk, om seg sjølv; vert ikkje gradbøygt
|
Mamme sei' 'u æ så hammel i dag. Eg æ så hammel at eg lýt få an kaffésòpi.
|
check
|
hamram'e
|
|
|
"falsk", utspekulert
|
Bé'ehúsfókkjí æ hamrame, inni bé'ehúsæ hav' da ein ham'e, ottafyri an anné.
|
check
|
hamskelèg'e
|
|
|
greitt kledd og velstelt hår
|
Såvi æ allstǿtt så hamskelèg'e, mæ stríputte dressi å brýl i håræ.
|
check
|
hankjen
|
|
|
sjukleg, uopplagd, i dårleg form, ofte sjuk
|
Tóne hèv' vòre hankjí lengji nò. Da æ så hankne å fillne ti' å ète, desse tvènilan.
|
check
|
hardbeitt'e
|
|
|
bruka om fisk som bit hardt i egnâ (motsett tyding av lausbeitt'e)
|
D'æ gama å fiske fysst d'æ hardbeitt.
|
check
|
hardmerkt'e
|
|
|
hard (om jord)
|
Denné teigjen æ så hardmerkt'e at d'æ vóndt å skjóte staurehòl ti' hesjó.
|
check
|
hardmjåkka
|
|
|
hardmjølka (bruka om mjølkefe som er tung å mjølke)
|
Gullrós va' så hardmjåkka at Svålaug sleit seg mest'e út.
|
check
|
hardnýven
|
|
|
hardhendt
|
Jón va' så hardnýven mæ dei små.
|
check
|
hardrøygd'e
|
|
|
drage hardt om det ikkje trengst; helst bruka om hestar
|
Hardrøygde hesta kunna stundum rykkje ti' for tídleg om lassi va' létt.
|
check
|
hardsinna
|
|
|
sterk harme eller sinne (hjå ein person)
|
Det æ 'kji greitt vèr' ihóp mæ fókk som æ hardsinna.
|
check
|
hardsvævd'e
|
|
|
vanskeleg å vekkje (søv tungt)
|
'U va' så hardsvævd at 'u vakna alli kòs tórâ sló.
|
check
|
hardtǿkjen
|
|
|
hardhendt
|
Du må 'kji vère så hardtǿkjen mæ dei lisle.
|
check
|
harkjen
|
|
|
småsjuk (i ferd med å verte sjuk)
|
Eg kjenner meg så harkjen, eg trúr eg fær krím.
|
check
|
harklen
|
|
|
litt sjuk
|
Eg æ helst'e harklen i dag, så eg trúr 'kji eg vinn'e så mykji.
|
check
|
harlèg'e
(H)
|
|
|
fæl, frykteleg
|
Eg veit 'kji kvæ av dei tvei brǿó som va' den harlegasti.
|
check
|
harmynnt'e
|
|
|
person med hareskår / open gane Somme seier "haremynnt'e". Sjå også dýrehogg.
|
Gunnúv va' harmynnt'e, men 'an varte opréra.
|
check
|
harsk'e
|
|
|
sterk harme eller sinne (hjå person som har dette som fast eigenskap)
|
'An va' så harsk'e å vónd'e, Gamle-Kjètil.
|
check
|
harvlen
|
|
|
1. ustø til å gå 2. ikkje så nøyen Sjå også havle. harvli og skjåmren.
|
1. Òlâv æ så harvlen at an kunna trú at 'an va' drukkjen. 2. Gunnår æ harvlen mæ det 'an gjèri.
|
check
|
hassen
|
|
|
vanskeleg lynne, snappsinna
|
Dei som æ hassne æ úhǿge å vèr' ihóp mæ.
|
check
|
hastig'e
|
|
|
1. oppfarande 2. utolmodig, ha dårleg tid
|
1. Ånund kunna vère så hastig'e av si at det va' úhǿgt. 2. Lýt du vèr' så hastig'e, kan du 'kji steivne a bil?
|
check
|
haukeriven
|
|
|
ugreitt kledd, ustelt, bustete på håret
|
Nò æ du plent haukeriven, Åni!
|
check
|
hausen
|
|
|
modig, tøff, uforferda
|
Bjúg va' hausen alt som líten. Uppistogsgútan merkje sikkå út ti' vère hausne.
|
check
|
hausklegt / haustleg
|
|
image
|
liknar på haust (kjøleg ver)
|
Rundt skúlestarten, midt i august, fèr'e det av å ti' ti' var' hausklegt.
|
check
|
hausttídd'e
|
|
|
bruka om ku som får kalv tidleg om hausten
|
I seinare tí'i ville bǿndan hav' kjýne hausttídde.
|
check
|
havgalen
|
|
|
havesjuke (glad i "det jordiske")
|
Rannei æ så havgalí, 'u vare alli fudd.
|
check
|
havsynt
|
|
|
høgt fjell der ein trudde ein kunne sjå havet i klårt ver Sjå også sýnt.
|
"Der ska' vèr' havsynt på Havsås", sa Òlâv.
|
check
|
havǿr'e
|
|
|
person som vil ha så mykje som råd av alt
|
Ein som æ havǿr'e vare filli líka.
|
check
|
hegden
|
|
|
hag, hendig
|
'U va' så hegdí mæ alt 'u gjåri.
|
check
|
heievånd'e
|
|
|
fjellvand
|
Mikkjål æ heievånd'e, 'an kjenner vègjin som sí ègjí bukselomme.
|
check
|
heiiskleg
|
|
|
landskap som minner om heia
|
Der æ så heiiskleg 'pi Fjellgaró.
|
check
|
heilbrygda
|
|
|
uskadd (ikkje beinbrot)
|
Eg datt fælt i hoppbakkâ, men eg kåm heim'tt'e heilbrygda.
|
check
|
heilrend'e
|
|
|
heilstøypt (om sylv)
|
Stútesylv va' heilrendt å sterkt.
|
check
|
heilsklèg'e
(H)
|
|
|
etter måten i god stand (td bil)
|
Denné gamli traktóren æ inkji plent vén'e, men 'an æ heilsklèg'e å gó'e.
|
check
|
heimegjår'e
|
|
|
heimelaga
|
Fjósrèkâ va' heimegjård, men 'u gjåre nyttâ sí.
|
check
|
heimekjær'e
|
|
|
heimkjær
|
Valldǿlan æ kjende for å vère heimekjære.
|
check
|
heimelèg'e
(V)
|
|
|
heime (vert ikkje gradbøygt)
|
Æ du heimelèg'e i dag, så vi' eg kåme innom deg.
|
check
|
heimerend'e
|
|
|
støypt heime i sylvverkstad (td messing, tinn eller sylv)
|
Heimerende nappa vorte rende av sylvsméó.
|
check
|
heimesmía
|
|
image
|
heimelaga smedarbeid; td munnharper
|
Denné hakjen æ heimesmía.
|
check
|
heimespunnen
|
|
|
heimelaga garn (oftast spunne av ull frå eigne sauer)
|
Heimespunni gån æ gróvt å sterkt.
|
check
|
heimevedden
|
|
|
heimkjær (held seg for det meste heime i huset sitt)
|
Haddvår æ så heimevedden, 'an sér 'an 'kji kå itt 'an ska' ti' naddværds.
|
check
|
heimevòven
|
|
|
heimelaga vevarbeid
|
Æ detta tjelli heimevòvi?
|
check
|
heimfús'e
|
|
|
ivrig etter å kome heim
|
Kjýrí va' så heimfús, ville allstǿtt tí'leg heim'tt'e.
|
check
|
heinen
|
|
|
hard (om personlegdom)
|
'An va' heinen bå' mæ sèg å mæ aire.
|
check
|
heiskleg
|
|
|
heieliknande
|
Der æ nòkå heiskleg i Fjellgaró.
|
check
|
heitbrend'e
|
|
|
stor brennverdi (gjeld helst småved av kvist)
|
Bjørk æ heitbrend'e vé'e.
|
check
|
hekseleg
(H)
|
|
|
kvass og hard ordbruk
|
'U æ så hekseleg, Gýrí, allstǿtt så stygg i tòtæ!
|
check
|
héla
|
|
|
rima på marka Sjå også héle.
|
Det va' héla då eg vakna i dag tí'leg.
|
check
|
heljeleg
|
|
|
veldig, kolossalt; forsterkande uttrykk
|
Det va' an heljeleg stór'e sekk'e 'an kåm drassandi mæ.
|
check
|
hella
|
|
|
handlingslamma, bunden
|
Kjýrí kan kåme ti' nær som helst, så eg æ plent hella.
|
check
|
hellebròten
|
|
|
når hesten hadde varig sårskade etter hellâ
|
Hesten va' så hellebròten at eg kunna inkji hell' 'an.
|
check
|
hellesår'e
|
|
|
når hesten hadde sår etter hellâ
|
Det va' verre ti' var' hellesår'e dissom hestan gjinge mæ jinnhelle, for den va' nòkå tung.
|
check
|
helsig'e
|
|
|
sunn (om mat, drikke og levemåte)
|
Det ska' vèr' helsigt å drikke tran. Sòme ète brjósk, det ska' vèr' helsigt.
|
check
|
heltelèg'e
|
|
|
ser sjølvgod ut
|
Bjynn va' så heltelèg'e at sòme tótte det va' stúveleg.
|
check
|
hèlúvsklèg'e
(V)
|
|
|
dum (og ser "dum" ut), dumdristig, brautande Sjå også hèlúvi, hèlúvsklèg'e (H), hèlúvsklegt (V) og hèlúvsklegt (H).
|
'An gjåre nåkå hèlúvsklèg'e fakti, så mi stóge barre å lóge.
|
check
|
hèlúvsklèg'e
(H)
|
|
|
dum, dumdristig, brautande Sjå også hèlúvi, hèlúvsklèg'e (V), hèlúvsklegt (V) og hèlúvsklegt (H).
|
'An gjåre nåkå hèlúvsklèg'e fakti, så mi stóge barre å lóge.
|
close
|
hemlèg'e
(H)
|
|
|
betre helse, betre økonomi osv
|
|
check
|
hendig'e
|
|
|
1. flink til å lage ting med hendene 2. greitt / lett å bruke Sjå også greilèg'e (V), greileg (H), hǿg'e, tægeleg (H) og tægelèg'e (V).
|
1. Gjermund va' så hendig'e. 2. Dèt va' a hendig gogn.
|
check
|
hendt'e
|
|
|
nevenyttig
|
Òlâv æ så hendt'e, 'an steller alt som æ.
|
check
|
hengjehæra
|
|
|
bruka om person med skuldrar som skrånar nedover
|
Å vèr' hengjehæra var' inkji reikna for å vèr' vént.
|
check
|
hengjelèg'e
|
|
|
sjukleg
|
Blómerós stend'e så hengjelèg, å alli bít'e néd'í. Denna kåven æ så hengjelèg'e at det vare nóg alli kå an tvènili.
|
check
|
hengslelèg'e
(V)
|
|
|
hengslete (bruka om lang og tunn person)
|
Itt an va' hengslelèg'e å oppi årí, trúdde fókk tídt at an va' sjúk'e.
|
check
|
hesplelèg'e
(V)
|
|
|
1. tunn, mager 2. fer fort (og noko vilt)
|
1. Dótterí va' så hesplelèg, berrleggja å mæ an tunn'e kjól'e flagrandi kring seg. 2. Signe hèv' allstǿtt vòre så hesplelèg, 'u gjenge fórt, å arman svinge ti' adde kanta.
|
check
|
hest'galen
|
|
|
når hesten / merra er i brunst (vert berre bruka om merr) Sjå også bíe.
|
Det va' a plage itt merran vår' hest'galne.
|
check
|
hevdelèg'e
(V)
|
|
|
frisk og kvik (td etter sjukdom)
|
Torbjørg, som ha' vòr' sjúk a vike, kåm så hevdelèg å spúre om mi sille út på skjí.
|
check
|
hevjeleg
(H)
|
|
|
kytande
|
'An stó så hevjeleg å kjýtte ko sterk'e 'an va'.
|
check
|
hevlelaus'e
|
|
image
|
utan handtak; mest bruka om kaffikoppar Sjå også hèvili og hevlekopp'e.
|
"Barre hív dessa hevlelause koppan!", sa Margjit.
|
check
|
hími
|
|
|
blådis, uklår sikt, vert ikkje gradbøygt Sjå også móe.
|
Det kan vèr' hími i godt veir.
|
check
|
himnfús'e
|
|
|
hemngjerrig
|
Torjús æ så himnfús'e, 'an tòler alli at det gjeng'e godt for aire.
|
check
|
himselèg'e
(V)
|
|
|
person som er uhøvisk og ikkje er nøyen på korleis han fer fram eller talar Sjå også hims, himsen, hims'e og himse.
|
'An va' så himselèg'e at adde la merkji ti' 'ó.
|
check
|
himsen
|
|
|
person som er uhøvisk / ikkje så nøyen på korleis ein fer fram eller talar Sjå også hims, himselèg'e (V), hims'e og himse.
|
Dei himsne vekse vel âv sikkå nòkå av himselagjæ itt da vare vaksne, i allfall sòme.
|
check
|
hírelèg'e
(V)
|
|
|
ser ut som det ikkje trivst
|
Kjýrí stó' så hírelèg, 'u vill' inkji drikke sutri.
|
check
|
híren
|
|
|
vantriven, utriven (td bruka om dyr og kornåker)
|
Det æ så híri detti lisle lambi. Åkren vare híren itt det inkji kjæm'e regn fórt.
|
check
|
híssig'e
|
|
|
ivrig til å arbeide
|
Jón æ så híssig'e, 'an fær allstǿtt unda arbeii.
|
check
|
hjarteglad'e
|
|
|
svært glad, fylt av glede
|
Nò varte eg så hjarteglad'e; Såvi hèv' kåme ti' réttis.
|
|