|
agelaus'e
|
|
|
vågal, aldri redd for noko Sjå også úvýren.
|
Den agelausi Tårålen hoppa lengst'e av adde.
|
|
ageleg
(H)
|
|
|
1. stor, vyrdeleg 2. skræmande Sjå også agelèg'e (V).
|
1. Åni æ enn ageleg kar'e. 2. Hesten kåm så ageleg i mót åkkå at mi rýmdi.
|
|
agelèg'e
(V)
|
|
|
1. stor, vyrdeleg 2. skræmande Sjå også ageleg (H).
|
1. Åni æ an agelèg'e kar'e. 2. Hesten kåm så agelèg'e i mót åkkå at mi rýmdi.
|
|
aldjúp'e
|
|
|
ei alen djup
|
Kjellâ æ aldjúp mæ lòk attivi.
|
|
aldra
|
|
|
aldrande (vert ikkje gradbøygt)
|
Sigúrd va' an aldra mann'e då 'an dǿi.
|
|
allstýrig'e
|
|
|
bruka om person som sjølv vil bestemme det meste (og meiner han sjølv oftast veit best)
|
Dei allstýrige var' jamnast'e filli líka.
|
|
almindeleg
(H)
|
|
|
alminneleg
|
Tòróv æ 'kji så fælt sterk'e, 'an æ plent almindeleg.
|
|
alvårsklèg'e
|
|
|
alvorsam
|
Gývi va' så alvårsklèg, så mi såge det ha' hendt nåkå vóndt.
|
|
amleleg
(H)
|
|
|
arbeidssam, strevsam
|
Knút æ så amleleg, men så fælt fórt gjeng'e det inkji.
|
|
amrålen
|
|
|
person som pratar og pratar
|
Úv'e va' så amrålen, det va' a plage å få 'an i hús.
|
|
amstreleg
(H)
|
|
|
innsatsviljug
|
Den som æ amstreleg fær gjinni lǿn for strævi sitt.
|
|
andórsklèg'e
|
|
|
alvorleg, ottefull, oppskræmd
|
Gjermund va' så andórsklèg'e då 'an såg di fæle spǿkrí'i.
|
|
anfælen
|
|
|
ha lett for å verte redd for ein mogeleg negativ situasjon
|
Mamme va' så anfælí itt det va' tóreveir.
|
|
angrǿmen
|
|
|
noko som tek svært stor plass, er for stort i høve til plassen, er i vegen; vert ikkje gradbøygt Sjå også skrovlen og skrøyvi.
|
Angrǿmne mǿbla gjère det trongstilt.
|
|
anlǿgd'e
|
|
|
person som har lyst til å le, men held låtten tilbake; dette syner tydeleg i andletet Sjå også anlǿgjast og anlǿgje.
|
Tóne va' så anlǿgd at 'u héldt på å sprekke.
|
|
annig'e
|
|
|
ivrig etter å kome i gong
|
Tóre æ så onnig, 'u lýt helst'e vère fyre aire allstǿtt. Den annigji Haddvåren va' fyr' åkkå då mi kóme.
|
|
arbeisgjèrug'e
|
|
|
svært arbeidssam person som arbeider meir enn dei fleste Sjå også gjèrug'e
|
Såvi æ bå' arbeisgjèrug'e å nyttug'e.
|
|
arbeistròta
|
|
|
trøytt etter hardt arbeid (mange tykkjer dette er ei god kjensle)
|
Det æ bèt'e vère arbeistròta 'ell arbeisleid'e.
|
|
arbeisvónd'e
|
|
|
dårleg arbeidshumør
|
Det æ inkji gama ell' greitt å vère i hóp mæ dei som æ arbeisvónde. Ein som æ arbeisvónd'e lýt helst'e arbeie for sjave seg.
|
|
arg'e
|
|
|
slu, lur, underfundig (både positivt og negativt)
|
Såvi æ arg'e ti' finne út ting.
|
|
arig'e
|
|
|
vond, ugrei til sinns, tenkjer ut vondt, vondskapsfull
|
Håvår æ 'kji nåkå grei'e å vère i hóp mæ, 'an æ så arig'e.
|
|
arm'e
|
|
|
arm, fattig, svak
|
Targjær va' så orm at 'u måtte frå garæ. Åshild æ så orm ette korónakríkjunn.
|
|
armódsklèg'e
(V)
|
|
image
|
fattigsleg
|
Tòróv va' líten å armódsklèg'e. Dèt va' an armódsklèg'e sodd'e, barre skòma mjåkk.
|
|
arta
|
|
|
arbeidsviljug, fortfarande, utolmodig
|
Hesten æ så arta at eg tar alli anne 'an ti' drage. Yngjebjør æ så arta at 'u slít'e seg plent út.
|
|
asens
|
|
|
nedsetjande ord på eit eller anna som ein er irritert på
|
Den asens fanten! Dei asens dýrí have rive néd grindí. Det æ a asens plage mæ sauó som stadigt kåm' heim'tt'e ó' heiinn.
|
|
atgådd'e
|
|
|
verte lagd merke til Somme seier "åtgådd'e".
|
An vare atgådd'e fysst an klær seg snódigt ell' klypper seg rart. 'An varte atgådd'e då 'an gjekk i langbuksu midt i vikunn.
|
|
âtnýtt'e
|
|
|
knytt att, knytt til
|
An lýt passe på at konnsekkjin æ godt âtnýtte.
|
|
atsilig'e
|
|
|
1. så som så 2. ugrei / uskikkeleg person 3. fleire / mange Sjå også atsiligt.
|
1. Det va' enn atsilig'e mat'e mi finge. 2.'An æ atsilig'e, den svadden! Pål va' atsilig'e ti' drikke, men då 'an varte vekt'e, slutta 'an plent mæ det. 3. Eg hèv' vòr' sjúk'e atsilige gongu denné vetren.
|
|
attare
|
|
|
bakre
|
Den attari benkjen vi' mi býte út. 'U sat på dei attare benkjæ. 'An sat på dei attaste benkjæ. Mi vi' have enn attare benk'e hèra!
|
|
att'ebatna
|
|
|
heila, ferdig batna
|
Fysst detti vónde såri æ att'ebatna, kan eg ti' symje att'e.
|
|
att'ekjennandi
|
|
|
attkjennande
|
'An va' 'kji att'ekjennandi då 'an ha' raka av si skjeggji.
|
|
att'elèten
|
|
|
stengd (td dør eller grind)
|
Lé'i va' att'elèti då eg fór forbí i dag tí'leg.
|
|
audsklèg'e
(V)
|
|
|
1. einsamt, saknar selskap 2. øyde plass, langt frå folk Sjå også audsklèg'e (H).
|
1. Det æ så audsklegt itt an vare eisemadd'e i húsó. 2. Hèr æ så audsklèg'e an plass'e at hèr ha' inkji èg kunna bútt.
|
|
audsklèg'e
(H)
|
|
|
øyde plass, langt frå folk Sjå også audsklèg'e (V).
|
Detti æ enn audsklège støyl´e.
|
|
aurnaga
|
|
|
avbeitt, snaubeitt; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader Sjå også nage og tannari.
|
Der va' plent aurnaga ette sauó.
|
|
aust'e
|
|
|
aust
|
Da bú aust'e. I dei austare tjynninn æ der vénare fisk'e.
|
|
avbakklèg'e
|
|
|
plass der det er tungvint å kome til, avsides; vert ikkje gradbøygt
|
Detti æ an avbakklège gar'e.
|
|
avbeisteleg
(H)
|
|
|
noko av ein eller annan slag som er overlag stort eller svært
|
Den avbeisteleg skrubben varte skòten.
|
|
âvèten
|
|
|
1. snaugnaga 2. delvis oppete
|
1. Dǿlí æ så âvètí at mi lut' flytje sauin. 2. Ongólen va' âvèten då eg dróg opp taumen.
|
|
âvfata
|
|
|
forkomen
|
'An va' så âvfata då 'an varte funnen at det va' såvídt 'an stó det ivi.
|
|
âvhata
|
|
|
utrydda, fjerna
|
På slutten av 1800-talæ va' ulven âvhata i Valle. Eg hèv' âvhata kvikâ út'å åkræ nò.
|
|
âvhædd'e
|
|
|
vanvyrd, mobba
|
Knút varte âvhædd'e å reikna for å vère enn stór'e slarv'e.
|
|
avlaga
|
|
|
endra utsjånad (forandra frå ven til mindre ven utsjånad og mest ikkje kjennande att)
|
Fysst sòme fókk vare gamle, vare da så avlaga.
|
|
avlept'e
|
|
|
avstytt (td bruka om innkorta stokkar i ei bu)
|
Da såge på stokkó i veggjó at búí va' âvlept a gong i tí'inn.
|
|
avlita
|
|
|
bleikna farge; vert ikkje gradbøygt Sjå også dvålka.
|
Genseren min æ plent avlita.
|
|
âvmåta
|
|
|
varsam i tale og framferd
|
Gunne æ âvmåta i add sí færd.
|
|
avpila
|
|
|
1. avplukka; gjeld td bær 2. gammal og avmagra; gjeld gamle og sjuke folk Somme seier "pila".
|
1. Der va' så avpila at mi funne 'kji stórt. 2. Det va' syndlegt det avpila Targjær ha' vorti.
|
|
avrúteleg
(H)
|
|
|
stort og stygt (om eit tre)
|
Detti avrúteleg trétti vi' eg sage néd.
|
|
avsigjèven
|
|
|
fortvila, trøytt av, lei av
|
Signe å Augund våre så avsigjevne då da ha' leita heile dagjen i snjódriv å vind'e å alli funne nokå.
|
|
avskjekkjelèg'e
(V)
|
|
|
avsides
|
Garan i Ljósådalæ æ avskjekkjelège.
|
|
avskjekleleg
|
|
|
dårleg del av eit lérstykke (rest som ikkje kan nyttast)
|
Dèt avskjekleleg leiri hèv' eg kasta, eg kunna alli brúke det ti' nåkå.
|
|
avslègjen
|
|
|
ferdig slått (td slåtteteig)
|
Den avslegne dǿlí hèv' alt hått seg.
|
|
avsløyten
|
|
|
hellande, glatt flate
|
Bergji va' avsløyti, så an laut passe seg så an inkji datt. Steina som æ avsløytne kan an inkji brúke ti' honnsteina.
|
|
avsmaka
|
|
|
mist smak (smakar mindre; td berlòg'e)
|
Gåmó saft æ avsmaka.
|
|
avsta'en
|
|
|
overstått
|
Det va' godt det va' avsta'i mæ dei vónde reisunn. D'æ godt at líkfærdsdagjen nò æ avsta'en.
|
|
avsýtt'e
|
|
|
ferdig med ei sorg (td etter tap av ein nærståande)
|
Då mannen va' avsýtt'e gjipte 'u seg att'e.
|
|
avsǿlt
|
|
|
avsøles (ein plass der det er lite sol); vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader Sjå også baksǿlt og sǿlt.
|
Der æ så avsǿlt i Baklíó mæ Kallheim, å der veks'e mykji smili; dèt líkar búskapen.
|
|
avtakla
|
|
|
utarma
|
Slåttâ æ så avtakla at eg trúr 'u lýt kvíle a år.
|
|
avvé'a
|
|
|
ujamn struktur på trematerialar (ueigna i bruk som bygningsmaterialar); vert ikkje gradbøygt
|
A planke ell' an stóppi som æ avvéa kan an inkji byggje mæ.
|
|
avvånd'e
|
|
|
slutta å suge morsmjølk; gjeld born og ungdyr
|
Nò æ båni mest'e avvåndt, men snart kjæm' det a nýtt.
|
|
avøyelèg'e
(V)
|
|
|
sløsete, fæl til å øye opp
|
Gjermund va' så avøyelèg'e at 'an måtte frå garæ då det lei 'å.
|
|
bafselèg'e
(V)
|
|
|
ser ureinsleg ut når det gjeld mat og klede
|
'An æ an bafselèg'e mann'e.
|
|
bafsen
|
|
|
ureinsleg når det gjeld mat og klede
|
'An va' så bafsen mæ matæ.
|
|
baklesst'e
|
|
|
lass som har mest tyngde bak Sjå også framlesst'e og baklesse.
|
Bílen va' så baklesst'e at eg va' ræd'e eg miste stýringjí.
|
|
bakskreidd'e
|
|
|
bakglatt (bruka om ski)
|
Pål ha' så bakskreidde nåkå skjí. Det æ tungt å gange på skjí itt det æ bakskreitt.
|
|
baksǿlt
|
|
|
plass med lite sol; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader Sjå også avsǿlt og sǿlt.
|
Dei håge fjøddí gjère det baksǿlt 'å nórdlénæ.
|
|
baldren
|
|
|
vanskeleg, problematisk
|
Det kan vère baldri å kjøyre skóter i laus'e snjór'e.
|
|
balsen
|
|
|
sølut, klissut osv Sjå også balse, bals og bals'e.
|
Ungan våre så balsne at da vorte plent gjænomvåte.
|
|
balstækjen
|
|
|
villstyren
|
Den balstækni paggjen datt på sykkel å sló seg i blèsâ så 'an úvita.
|
|
balsutt'e
|
|
|
sølete, klissete, tilgrisa
|
Ungan vorte så balsutte då da róta i søylunn.
|
|
bank
|
|
|
pengelaus
|
Eg æ plent bank, så eg kan alli bitale denne reikningjí.
|
|
bas'e
|
|
|
"så verst", nokså god, flink
|
"Svinge di, Svålaug, du æ 'kji så bas!"
|
|
baskeleg
(H)
|
|
|
hardt arbeid og ikkje tid til pausar
|
Det varte enn baskeleg dag'e då da sill' lite så mykji gån.
|
|
baskjen
|
|
|
1. strevsam 2. vått (om regn og snø)
|
1. Det va' så baskji a fǿri. 2. Det va' an baskjen dag'e, det ringde å dreiv omananné.
|
|
bastèkjen
|
|
|
sjølvsikker, egoist, ein som "brøyter seg fram"
|
"Du må 'kji late båni vare bastèkji!", sa Gamlegóme.
|
|
bausen
|
|
|
ufin i måten å ete på
|
Kråmkaren va' så bausen ti' ète.
|
|
bauten
|
|
|
tungt og vanskeleg å ta seg fram på grunn av laus og djup snø (vert ikkje gradbøygt) Sjå også baute og bauti.
|
Detti va' an bauten dag'e, for hest'e å mann'e, mæ a tungt høyslass ó' Finndalæ.
|
|
bei'berr'e
|
|
|
mager
|
Dei som våre bei'berre, våre jamnaste kara som ha' hardt kroppsarbei'.
|
|
bei'gródd'e
|
|
|
1. skinn og vev veks rett på beinet ved brotskade 2. svært tynn og spinkel person
|
1. Eg såg at leggjen 'ass va bei'gródd'e dèr 'an ha' bròte 'an av. 2. 'An æ plent bei'gródd'e å sjå ti'!
|
|
bei'kløyvd'e
|
|
|
rettvaksen ved (som er lett å kløyve)
|
Seljâ æ mest'e allstǿtt bei'kløyvd.
|
|
beislelaus'e
|
|
|
1. utan beksel 2. bruka om tankar som fer i alle retningar
|
1. Hesten va sò grei'e; an kunna ríe 'an beislelaust. 2. Tankan fóre beis'laust i 'ó Gunnår, 'an va' så oppriven av di som ha' hendt.
|
|
beistelèg'e
(V)
|
|
|
stort, kraftig
|
Dèt va' den beistelègasti stúten èg hèv' sétt!
|
|
beiti
|
|
|
svært salt (ikkje etande)
|
Detti kjø̀ti æ salt som beiti, an lýt vatne det út.
|
|
bei'vaksen
|
|
|
rettvaksen
|
Denné stokkjen æ så bei'vaksen at eg vi' brúk' 'an ti' mǿnsås'e i lǿunn.
|
|
beiål'e
|
|
|
pågåande (bruka om person som er "rett på sak" og noko grådig)
|
Fysst fókk våre beiåle kunna an seie at "da hav' 'kji fosstòge". 'An va' så beiål'e, å spúre å masa om å få kaupe garen så billigt.
|
|
bélevand'e
|
|
|
vand om friarane Sjå ogå béle, béli og bélegút'e.
|
Sigríd va' så bélevond at 'u fekk alli nòken.
|
|
bergetunn'e
|
|
|
lite jord før ein kjem nedpå berget (vert ikkje gradbøygt)
|
'Er æ så bergetunnt hèra at an kan inkji så nåkå.
|
|
bergjelèg'e
(V)
|
|
|
brukbart (om td "tak over hovudet", husly)
|
Barre an hèv' bergjelegt ti'helli, æ det inkji spélegt om det æ úveir.
|
|
bèrhendt'e
(V)
|
|
|
berrhendes; vert ikkje gradbøygt
|
'Er æ så kaldt i dag at du må inkji gange bèrhendt.
|
|
berrhovda
|
|
|
ikkje ha td lue eller hatt på hovudet
|
Det æ godt å vère berrhovda itt det æ varmt.
|
|
berrleggja
|
|
|
utan leggjesokk'e (som dekkjer leggen)
|
Det va' helst'e om sommåri da gjinge berrleggja.
|
|
berrlest'e
|
|
|
utan ryggbør (vert ikkje gradbøygt) Sjå også tómreipis.
|
Det æ snart í vère sjót'e ive heií itt an æ berrlest'e.
|
|
berrsnau'e
(H)
|
|
|
skalla (person utan hår på hovudet)
|
Svein varte berrsnau'e på sí gamle dage.
|
|
berrtennt'e
|
|
|
synberr tanngard
|
Ein som æ berrtennt'e sýner mykji av tanngardæ om 'an inkji lær.
|
|
bíflat'e
|
|
|
heilt flatt
|
Det lýt helst'e vère bíflatt dèr an ska spenne fótball.
|
|
bikanta
|
|
|
oppfinnsam, ikkje rådlaus Sjå også bekant'e (V).
|
Gýrí æ så bikanta å kånstig mæ alt 'u gjèri.
|
|
bikant'e
(V)
|
|
|
oppfinnsam, lett for å finne på ein god idé Sjå også bikanta.
|
Gýrí va' så bikant mæ alt dèt 'u gjåri.
|
|
bikmørk'e
|
|
|
bekmørk Somme seier "bikmyrkt" eller "bikmjørkt".
|
Det va' bikmørkt å sílregn då da kóme heim'tt' av heiinn.
|
|
biksvårt'e
|
|
|
beksvart
|
Vallmåli ti' dalebuksó æ biksvårt.
|
|
bikundeleg
(H)
|
|
|
oppfinnsam person som er god til å utføre vanskelege tekniske oppgåver Sjå også bikundelèg'e (V), konstig'e og hag'e.
|
Den bikundelegari av da va' Eirik.
|
|
bikundelèg'e
(V)
|
|
|
oppfinnsam person som er god til å utføre vanskelege tekniske oppgåver Sjå også bikundeleg (H), konstig'e og hag'e.
|
Svein va' den bikundelègasti av da. Hú æ bikundelèg ti' å kåme på det.
|
|
bilåten
|
|
|
stappmett, godt forsynt
|
Nò æ eg så bilåten at eg vinn'e alli ète mei'.
|
|
birgjen
|
|
|
person eller dyr som et endå om det ikkje er den beste maten
|
An må vère birgjen om an èt'e mygla stump'e.
|
|
bisett'e
|
|
|
1. svært ivrig 2. leie til
|
1. Pusi æ plent bisett'e ti' å opp'å kjykkenbenkjen. 2. Lefsun våre så bisette ti' mygle itt da vorte lagde n'i barkekjèri, så mi laut leggje nòkå midjom leivó.
|
|
bisk'e
|
|
|
vere ram til, ha hang til
|
'An va' bisk'e ti' setje seg fysst ingjen såg 'an.
|
|
bitrúdd'e
|
|
|
1. til å stole på, påliteleg 2. ikkje til å stóle på
|
1. I an butikk'e ell' a forretning lýt an have bitrúdde fókk. 2. 'An æ bitrúdd'e ti' å stèle, for 'an hèv gjårt det førr'e.
|
|
bitutt'e
|
|
|
merke i huda etter loppebit
|
Eg kleiar så att'å ryggjæ; vi du klå meg, Mamme, eg æ så bitutt'e.
|
|
bjúg'e
|
|
|
krumbøygd
|
Haddvår æ så bjúg'e nò ette alt sliti 'an hèv' havt gjænom lívi.
|
|
bjúgleitt'e
(H)
|
|
|
framståande munn og nase og tilbaketrekt panne
|
Det æ sjella sjå bjúgleitte fókk.
|
|
bjúgnasa
|
|
image
|
bøygd / krum nase
|
Pål æ så bjúgnasa, det æ så fræmindsklegt.
|
|
bjusen
|
|
|
utydeleg tale
|
Gunne va' så bjusí at eg ha' vóndt for å skjø̀n' 'æ.
|
|
bjåslí'e
|
|
|
hissig etter å kome inn på innmarka for å beite (om husdyr)
|
Snillesau æ sò bjåslí'e at eg trúr mi barre ljót' slakt' 'an.
|
|
bladd'e
|
|
|
utvalt (det beste)
|
Detti timri æ bladt, kvistlaust å stórt.
|
|
blakk'e
|
|
image
|
1. gulbrun farge; bruka berre om hest; vert ikkje gradbøygt Sjå også músutt'e, blår'e og borkutt'e. 2. pengelens
|
1. Tór hèv' enn blakk'e hest'e. 2. Tór varte blakk'e då 'an kaupte hesten.
|
|
blank'e
|
|
|
ublanda, rein (bruka om metall)
|
'An laga det av blank'e kåpår'e.
|
|
blaug'e
|
|
|
blyg, unnséleg, sjenert
|
Den jenta va' så blaug at eg fekk inkji a einaste órd útav 'enni.
|
|
blauglèg'e
(V)
|
|
|
virkar tilbakehaldande
|
Ungan våre blauglègare førr'e 'ell da æ nò.
|
|
blautmerkt
|
|
|
blaut myr der det er veg over
|
Hestan æ ræde å gange dèr det æ blautmerkt.
|
|
blèseberr'e
|
|
|
bunadplagget dregje høgt opp på panna (om kvinner, rekna som ugreitt; vert ikkje gradbøygt) Sjå også blèse.
|
'U va' blèseberr, den nýe kånâ i Heimigâ.
|
|
blidren
|
|
|
uroleg, glitrande synsinntrykk
|
Eg tikje løyesaumen din æ helst'e for blidren!
|
|
blídsklèg'e
(V)
|
|
|
blid utsjånad
|
Den blídsklègji Gunnåren varte allstǿtt så godt líka.
|
|
blindtròta
(V)
|
|
|
svært trøytt, heilt utsliten (vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader) Sjå også kavtròta, tròta og tròte.
|
Det va' 'kji unde da våre blindtròta då da kóme heim'tt'e av heiinn, mæ tunge kassa å lang'e vèg'e.
|
|
blódarm'e
|
|
|
blodfattig (låg blodprosent)
|
Da vorte tídt blódarme av einsídig'e kost'e.
|
|
blódstukkjen
|
|
|
blod under huda når ein har slått seg
|
Lidvår varte så blódstukkjen då den stóri steinen datt né'å fóten 'ass.
|
|
blǿmandi
|
|
|
friskleg og raudleitt i andletet (mest bruka om jenter og kvinner)
|
"Dei blǿmandi kjinní du fyrr'e ha'i, no hav' da bleikna å tèkje ska'i" (gammal stevline).
|
|
bløytt'e
|
|
|
sterkt rørd (kjenslemessig)
|
Mange vorte bløytte då da høyre immisæren i bé'ehúsæ.
|
|
blåklædd'e
|
|
|
folk kledde i mørk dress (gjekk ikkje i daleklæi)
|
Det va' vel helst'e svårte klæi da ha', dei som vorte kadda blåklædde.
|
|
blånéa
|
|
|
skiftet mellom ne og ny måne
|
Denne vikâ æ det blånéa, men ti' hægjinn æ det ný.
|
|
blår'e
|
|
|
blå farge
|
Hesten æ helst'e kvít'e, men mi sei 'an æ blår'e, å mi kadd' 'an Blåren.
|
|
bó'fǿr'e
|
|
|
vere i stand til å bere bod eller gå med ei melding
|
Ungan turve 'kji vère så gamle før'ell da æ bó'fǿre.
|
|
bòlen
|
|
|
opphovna
|
'U æ bòlí unde augó.
|
|
borgji
|
|
|
kome greitt og turrt i hus
|
Høytti æ godt borgji.
|
|
borkutt'e
|
|
|
gulbleik farge (bruka berre om hest; vert ikkje gradbøygt) Sjå også blakk'e, blår'e og músutt'e.
|
Fjórdhestan æ jamnaste blakke ell' borkutte. Mikkjål hèv' a borkutt merr.
|
|
bortgjèven
|
|
|
ha selt sjela si til Den Vonde
|
Gunnúv spila som om 'an va' bortgjèven.
|
|
bortnykt'e
|
|
|
liten, veik (bruka helst om dyr, td eit lam som er sers lite og ikkje trivst, men òg bruka om folk)
|
Lambi æ så bortnykt at det vare 'kji nåkå av det.
|
|
bótfærug'e
|
|
|
angrande, klar til å gjere bot Sjå også færug'e.
|
Bjørgúv varte bótfærug'e på sí gamle dage.
|
|
bótutt'e
|
|
|
stor fargeflekk eller flekker (om td sauer og kyr)
|
Tilemarkskjýne våre mykji bótutte.
|
|
bó'vand'e
|
|
|
vanskeleg å få til bords
|
Sòme som kóme ti' aire å vorte bó'ne mat'e, våre bó'vand'e, vanskelège å få innât bór'æ.
|
|
braddandi
|
|
|
drivande, utolmodig etter å kome i gong
|
Kjètil æ så braddandi, 'an kan alli vente på åkkå.
|
|
bramelèg'e
(V)
|
|
|
prydeleg, staseleg, vakker (td om rik løyesaum og staseleg pynta person)
|
Flatelandan kóme så bramelège inn i kjørkjâ.
|
|
bratt'e
|
|
image
|
bratt
|
A brott stétt æ vónd å kåm' opp for eldri fókk.
|
|
brattlenda
|
|
|
stutt bak krysset (om dyr, helst hest)
|
Denna hesten æ 'kji vén'e, 'an æ for brattlenda.
|
|
brattrausta
|
|
|
1. bygning som har bratt tak 2. stolt kroppshaldning (oftast bruka om høge personar) Sjå også raust.
|
1. Snjóren ræser létt fysst tòkâ æ brattrausta. 2. 'An va' brattrausta, å gjekk mæ hòvúæ hågt.
|
|
brausyll'e
|
|
|
få mat heime eller på støylen sjølv om ein ikkje er i nær slekt med vedkomande som serverer maten (om slektskap som er mindre enn syskenborn)
|
"Mi æ så mykji i hóp at eg tikje mi æ brausylle", sa Såvi.
|
|
breffelèg'e
|
|
|
tjukk (mest berre bruka om kvinner) Sjå også breffe.
|
Der gjeng'e a breffelegt kvendi ette vègjæ.
|
|
breffen
|
|
|
tjukkfallen
|
Åni å Gýró våre breffne å gó'mósne.
|
|
breilenda
|
|
|
brei over lenda (om td hest)
|
Merrí va' breilenda å væl ihópkåmí.
|
|
breisklen
|
|
|
plasskrevjande Sjå også breiskle og breiskle si.
|
Det æ breiskli mæ stakka.
|
|
breisleitt'e
|
|
|
breikjaka Sjå også langleitt'e, raudleitt'e, rundleitt'e, smalleitt'e og tunnleitt'e.
|
'An æ breisleitt'e plent som gófa sin.
|
|
brekkfudd'e
|
|
|
breiddfull
|
Nò æ mjåkkbyttâ brekkfudd, så nò lýt du stiltre di inn'tt'e ó' fjósæ mæ 'enni.
|
|
brend'e
|
|
|
skade på hest når ein klyvjar (under søylefòtó vert det varmt og tett så hårlaget vert ljosfarga eller hårlaust og det vert varig skade)
|
An måtte passe godt på så inkji hesten varte brend'e.
|
|
brevsýnt'e
|
|
|
1. uttrykk bruka om person som har lært å lese 2. uttrykk helst bruka om person som ikkje ser til å lese utan briller
|
1. I gamle dage va' det 'kji adde som vår' brevsýnte. 2. Eg hèv' dimka så at eg æ 'kji brevsýnt'e leng'e, kå fysst eg hèv' brillu.
|
|
brondutt'e
|
|
|
mørkebrunflekkut; gjeld storfe
|
Vetrongjen va' brondutt'e å kvít'e unde magâ.
|
|
bròtelèg'e
(V)
|
|
|
kraftig; bruka om personar
|
Mikkjål æ bròtelèg'e å sterk'e.
|
|
bròten
|
|
|
1. omvend til tru på Gud 2. vondt sår i silestaden (om hest; alvorleg og ofte varig tilstand)
|
1. Då Andrés varte bròten, spila 'an alli slåtta mei'. 2. Hestan have a filli gróhold, så fysst hesten va' bròten, så va' det alvårleg. Passa an 'kji på i varmt veir å hardt arbei' for hesten, så kunna 'an vare bròten i silestadæ.
|
|
brotfǿrt
|
|
|
bruka om føret når folk eller dyr bryt gjennom skaren
|
"Fysst det æ brotfǿrt æ det helst'e úmògeleg å gange på skjí", sa Eivind.
|
|
bròthoggjen
|
|
|
sløv, veldig uskarp (om øks)
|
Øksí æ sò bròthoggjí at 'u æ plent øyelagd.
|
|
brúskjen
|
|
|
mykje greiner og kvistar (stort i omfang; bruka om tre)
|
Brúskne furu have havt det godt. Den furâ æ brúskjí å stórkvistutt.
|
|
brylt'e
|
|
|
broddsette skosolar
|
Det æ trygt å vère godt brylt'e itt det æ svikhålt.
|
|
bræsutt'e
|
|
|
flekkut, ureint; vert ikkje gradbøygt Sjå også substantivet bræse og verbet bræse.
|
Eg kan 'kji gange mæ desse bræsutte fyreklææ.
|
|
brǿstfeldig'e
|
|
|
falleferdig (om bygning)
|
Mange av dei gamle støylsbúó hav' vorte helst'e brǿstfeldige.
|
|
brøysli
|
|
|
mykje snø der ein ferdast (på veg eller i utmark)
|
'Er æ så brøy'sli úti at eg lýt starte snjófræsen.
|
|
bråen
|
|
|
smelta (ofte bruka om smør)
|
Eg lýt hav' bråi smø̀r attat kompó.
|
|
brår'e
|
|
|
fortfarande, snappsinna
|
Gjermund æ så brår'e, 'an tòler alli å var' mótsagd'e.
|
|
bråselèg'e
|
|
|
1. stort og rundt andlet (bruka om vaksne folk) 2. storslegen, staseleg
|
1. Å vère bråselèg'e va' jamt a teikn på at 'an va' for feit'e. 2. Det va' an bråselèg'e amtsstút'e da ha' kaupt nò.
|
|
bråsen
|
|
|
1. stort og rundt andlet (bruka om vaksne folk) 2. flott (men noko "for mykje")
|
1. 'An æ så bråsen å feitlagd'e i andlitæ. 2. Løyesaumen må inkji vère for bråsen, då tikje sòme at det skjemmer út. Den sýâ æ så bråsí.
|
|
bråsleitt'e
(H)
|
|
|
rundt og fyldig andlet
|
Gunnår hèv' vorte så bråsleitt'e i di seiste.
|
|
bufsen
|
|
|
stor og uflidd person
|
Æ an eisemadd'e, kan an vèr' så bufsen an vi', men inkji fysst an búr ihóp mæ aire.
|
|
bugjen
|
|
image
|
1. bøygd (mest bruka om tømmerstokkar og folk) 2. hjulbeint Sjå også langbugjen.
|
1. Danil æ lang'e å bugjen, men fair 'ass va' bugnare. Åsan i búinn æ bugne. 2. Sigúrd va' så bugjen i fótó då 'an va' líten.
|
|
buldren
|
|
|
høgmælt, bråkete
|
Buldrne drykkjebassa lýt an passe seg fyri.
|
|
bulig'e
|
|
|
tjukk
|
Torjús æ buligare 'ell 'an Bjynn.
|
|
bultren
|
|
|
tykkfallen, "rund"
|
Svein va' bultren å feit'e.
|
|
bumsen
|
|
|
ha ugrei tale eller framferd (gjeld personar som "kjem brått")
|
Pål va' så bumsen, 'an tala tídt førr'ell 'an tenkti.
|
|
bunga
|
|
|
bulande (td metalplate)
|
Platâ va' bunga, så eg fekk avslag i prísæ.
|
|
bungjen
|
|
|
holt, bøygt (om td bordplanke)
|
Æ planka for bungjí så kan an 'kji brúk' 'æ ti' nåkå som leitar på.
|
|
bungutt'e
|
|
|
bulkete, hol, bøygd (om td bordplanke)
|
Den gamli, bungutti kaffékaslen hèv' vòr' i støylsbúinn åkkå så lengji eg minnest.
|
|
burven
|
|
|
1. ugrei framferd (tek lite omsyn) 2. unøyen, ufin, ugrei (manglar "sosiale antenner") Sjå også burvi.
|
1. Den burvni sveikadden varte alli líka, 'an gjåre barre som 'an villi sjav'e. 2. Herjús va' så burven, 'an gjåre mest'e ingjenting greitt.
|
|
busmen
|
|
|
ureint, rotete (ofte bruka om hus og personar)
|
Det æ busmi i Útistog, men dei tvei sveikaddan æ nå helst'e gamle au.
|
|
busselèg'e
(V)
|
|
|
velfødd
|
Einår va' rund'e å busselèg'e.
|
|
bústeleg
(H)
|
|
|
nauten
|
Tòróv æ helst'e enn bústeleg dreng'e.
|
|
bústelèg'e
(V)
|
|
|
ugreitt stelt i kledevegen, dårleg kroppshaldning, mindre ven utsjånad
|
Gunnår va' helst'e bústelèg'e, úsjålèg'e å stússen.
|
|
busutt'e
|
|
|
mykje boss; vert ikkje gradbøygt Sjå også bus.
|
Der vare helst'e busutt'e rundt omnen fysst an eller.
|
|
butta
|
|
|
kappa i lengder (om tømmer)
|
Æ da butta, adde stokkan?
|
|
butt'e
|
|
|
1. tagal, tverr 2. sløv, ukvass (avrunda egg)
|
1. Torgrím va' helst'e butt'e då mi kóme ti' tale om dèt som ha' hendt. 2. Níven æ så butt'e at eg kan alli brúk' 'an.
|
|
buttfyri
|
|
|
1. uskarp odd eller egg på reiskap Sjå også núv'e. 2. ugrei, tverr og vrang person (H)
|
1. Øksí mí æ så buttfyri at eg må hav' stei'hoggji. 2. 'An æ plent buttfyri i dag!
|
|
bútunn'e
|
|
|
ha lite buskap
|
Mi våre helst'e bútunne i haust.
|
|
búveleg
(H)
|
|
|
dum oppførsel i fullt sinne
|
Den som æ búveleg "gjère bommert i sinni", skrívar Knút Jónson Heddi.
|
|
búvidd'e
|
|
|
viltspringande; bruka om husdyr
|
Kjýne sprunge plent búvidde, det va' nóg bøykjen da våre ræde.
|
|
býensgjår'e
|
|
|
fabrikkprodusert
|
Denné brugdestólen hèv' eg inkji gjårt sjav'e, 'an æ býensgjår'e.
|
|
bysutt'e
|
|
|
mykje boss
|
Æ det bysutt'e, brúkar eg límen.
|
|
bægflett'e
|
|
|
skinn som er bægflett
|
Det va' bægflette skjinn som helst'e vorte selde ti' buntmakaró. Æ detti skjinni bægflett?
|
|
bænå
|
|
|
1. øydelagt, utslite (ordet vert bruka for moro; trykk på fyrste staving) 2. ikkje ope beinbrot (trykk på båe stavingane)
|
1. Skóne mí æ bænå, da lèke som síla. 2. Det va' viktig å få beiní i rétt stilling fysst ska'en va' bænå.
|
|
bǿst'e
|
|
|
1. trå etter, ha lyst på, ha lyst til 2. vere morsk (H)
|
1. Gunleik va' bå' ǿr'e å bǿst'e ett' 'enni Tóre. 2. Inkji vèr' så bǿst'e, Dreng!
|
|
bånsjúk'e
|
|
|
sjuk før fødselen (om kvinner)
|
Signe va' bånsjúk å va' eisemó heimi.
|
|
bånskjen
|
|
|
barnsleg; vert bruka om vaksne folk Sjå også bån.
|
'An æ så bånskjen, å vi' allstǿtt sýne styrkjen sin.
|
|
bånsklège
(V)
|
|
|
barnsleg; vert helst bruka om born Sjå også bån.
|
Eg tikje Gývi æ bånsklègare 'ell Margjitt, endå 'u æ gamlare.
|
|
båreskjept
(V)
|
|
|
når snøoverflata er bylgjut og hard på grunn av vind; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader Sjå også båreskjǿlt (H).
|
Det æ úhǿgt å kjøyre fysst det æ båreskjept.
|
|
båreskjǿlt
(H)
|
|
|
når vinden har gjort snøoverflata bylgjut og hard; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader. Sjå også båreskjept (V).
|
Det æ úhǿgt kjøyre itt det æ båreskjǿlt.
|
|
båstrúten
|
|
|
uttrykk bruka om når juret vert hardt og hovnar opp på ei ku som nett har kalva
|
Mi lute sjå godt ette dei båstrútne kjýrinn.
|
|
daglaus'e
|
|
|
termin; gjeld svangerskap på menneske og dyr Sjå også drabbe.
|
No æ kjýrí daglaus, men 'u drabbar vel som 'u plage.
|
|
daleklædd'e
|
|
|
kledd i setesdalsbunad
|
Forellí mí gjinge daleklædde ti' ette kríí.
|
|
dap'e
|
|
|
motlaus, trøytt
|
Da vurte helst'e dape då da kóme né'at vègjæ, å såge at bussen ha' reist frå da.
|
|
datóstǿtt
|
|
|
same dato kvart år
|
Nasjonaldagjen æ datóstǿtt, men dèt æ inkji píns.
|
|
daubrend'e
|
|
|
dårleg å få til å brenne (td halvroten eller rå ved som brenn dårleg og gjev lite varme, eller vanskeleg å få det til å brenne pga høg luftråme eller dårleg trekk)
|
Myskjen vé'e æ daubrend'e.
|
|
daudmóta
|
|
|
1. lat, makeleg (vert ikkje gradbøygt) 2. nedstemt, deprimert Sjå også mota.
|
1. Òlâv va' så daudmóta, 'an fekk alli ti' nòkå ting. 2. Nò hèv' eg vòr' daudmóta lengji.
|
|
daudtǿkjen
|
|
|
tiltakslaus, seinfør, doven
|
Den daudtǿkni Lidvåren æ inkji mykji hav' mæ fysst det æ dugna'e.
|
|
dau'e
|
|
|
1. lite futt i 2. daud Sjå også daue.
|
1. Denné bílen va' dau'e, motóren må vère útsliten. 2. Den daui sauen låg å rotna i a súrtedíkji.
|
|
dau'ella
|
|
|
vanskeleg å gjere opp eld (td i uver)
|
'Er æ så dau'ella i desse durmne veiræ, eg fær alli gjèr'å!
|
|
dau'spak'e
|
|
|
særs roleg og godlynt (om hest)
|
Blåren æ så dau'spak'e at eg tar snér alli have beisl på 'ó.
|
|
dautròta
|
|
|
svært trøytt
|
Ungan våre dautròta å sovna mæ same da kóme inn'tt'e.
|
|
deisen
|
|
|
1. fornøgd 2. "søt"
|
1. Kånâ sat så deisí innmæ sivâ. 2. Det va' enn deisen gút'e!
|
|
dengd'e
|
|
|
1. tape i slagsmål 2. risdengje
|
1. "Bjørgúv Uppstad va' alli dengd'e..." (stevline) 2. Gúten grein som 'an ha' vòr' dengd'e, då 'an inkji fann att'e kjýrí.
|
|
desten
|
|
|
fornøgd, roleg, liketil, sjølvtrygg, viser tydeleg at ein er fornøgd med seg sjølv
|
Kånâ 'ass reiste frå 'ó, men 'an va' líke desten. 'An kåm så desten, som 'an måtte væl.
|
|
dettutt'e
|
|
|
klumpete graut
|
Mæ fínt mjø̀l kunna grauten var' dettutt'e, det va' bèt'e mæ sammali.
|
|
dibbi
|
|
|
dove, tamt (bruka om t.d. øl eller anna drikkande)
|
Detti ǿli æ så dibbi, det æ alli drikkandi.
|
|
didren
|
|
|
skjelven
|
Mange vare didrne itt da vare gamle.
|
|
dig'e
|
|
|
1. tykk, feit 2. gravid Sjå også digne.
|
1. Ånund hèv' vurte helst'e dig'e, dei seinare årí. 2. Tóne æ visst dig no.
|
|
díkjutt'e
|
|
|
blaut grunn (med søle eller vatn)
|
Fysst an leier enn hest'e, lýt an sjå etti at det inkji æ díkjutt'e dèr an gjeng'e.
|
|
djarv'e
|
|
|
djerv, pågåande, uredd
|
Tóne æ så djorv at 'u æ alli ræd å liggje eisemó på heiinn.
|
|
djúpmylt
|
|
|
djup moldjord i td ein åker
|
I Góedokk æ der så djúpmylt at der mest'e alli skjín'e.
|
|
dogglaus'e
|
|
|
bruka om gras eller voll der dogga om morgonen er borte
|
Fysst det æ dogglaust om morgónen, kan an ríve út såtun.
|
|
dokka
|
|
|
tilskitna og misfarga (om klede og tøy) Sjå også dvålka
|
Kuptâ æ sò dokka at 'u æ 'kji brúkandi kå ti' kvendags.
|
|
dolven
|
|
|
person med ofte negative og "treffsikre" kommentarar Sjå også substantivet dolve, verbet dolve og dolve å tale.
|
Angjær æ så dolví i talæ.
|
|
dòneleg
(H)
|
|
|
ståkande, brakande
|
Det gamle Sjoldmøyslagji æ enn dòneleg slått'e.
|
|
dóselèg'e
|
|
|
bleikna (om td ei rugge som er gammal og har vore vaska ofte, eller har vorte bleikt i sola)
|
Raue lǿeveggji vare tídt dóselège ette nåkå år.
|
|
dósen
|
|
|
matt, dus (om farge)
|
Stakkan 'enni Góme æ gamle å dósne.
|
|
dossen
|
|
|
dorsk, slapp, "lett henslengt"
|
Taddeiv varte så dossen ette å hav' ète a dúeleg måltíd.
|
|
dósutt'e
|
|
|
1. bleikt (td av sol og slitasje) 2. hest som er svart med nokre ljosare flekkar
|
1. Denne ruggâ æ så dósutt at an sér mest'e inkji litin leng'e. 2. Hesten 'ass Haddvår va' dósutt'e.
|
|
dottelaus'e
|
|
|
utan klumpar (om graut)
|
Tukkjen va' stinn'e å dottelaus'e så eg fekk mest'e trykkjen, sò mykji åt eg. Grauten ska' vère gó'smaka å dottelaus'e.
|
|
dottutt'e
|
|
|
klumpete (om mjølklumpar i graut)
|
Grauten sille inkji vère dottutt'e.
|
|
dòven
|
|
|
doven, lat Sjå også gorrdòven.
|
Den dovnasti mannen æ inkji dòven fysst an ska' heim'tte ti' kvelds.
|
|
dovsklèg'e
(V)
|
|
|
ser doven eller halvsjuk ut (bruka om menneske og dyr)
|
'An såg så dovsklèg'e út, å 'an arbeidde au så dovsklegt.
|
|
drabben
(H)
|
|
|
seint og ujamt gangelag
|
Åsmund hèv' vorte drabben dei seiste årí, 'an må vèr' fillen i fótó.
|
|
dragjen
|
|
|
seinfør, treg Sjå også dragmeis'e.
|
Gunnår kunna vèr' kallege dragjen om morgónen.
|
|
dragvóren
|
|
|
treg, seinfør
|
Gjermund æ helst'e dragvóren, så 'an fær inkji gjårt så mykji.
|
|
dramsandi
|
|
|
staseleg (td hår, sylv eller hovudplagg)
|
Håri 'enni hékk gúlt å dramsandi néd 'å mjønnó.
|
|
dramseleg
(H)
|
|
|
staut person i bunad med mykje sylvstas Sjå også dramselèg'e (V).
|
Aslak æ så dramseleg enn kar'e.
|
|
dramselèg'e
(V)
|
|
|
staut person i bunad med mykje sylvstas Sjå også dramseleg (H).
|
Aslak æ så dramselèg'e an kar'e.
|
|
dramsen
|
|
|
staut person med fine klede
|
Ånund æ dramsen i dei nýe klæó sí. Åsmund å Svein kóme så dramsne at kjyrkjunn.
|
|
dravròten
|
|
|
1. utan kraft (om folk) Sjå også ròten og ròtúli. 2. roten ved utan brennverdi Sjå også fausk'e.
|
1. Æ du plent dravròten, lute mi vère tvei ti' å lypte dessâ stokkjæ? 2. Dravròten vé'e lýt barre rotne.
|
|
dravrusta
|
|
|
heilt gjennomrusta (oftast tunnare ting)
|
Gjengjun æ dravrusta, så húrí sleng'e mest'e laus.
|
|
dreffelèg'e
(V)
|
|
|
sjølvgod (ser sjølvgod ut)
|
Dei som æ dreffelège æ tídt godt fornǿgde mæ sjave sikkå.
|
|
dreffen
|
|
|
sjølvsikker og sjølvgod
|
Gúten va' så dreffen dèr 'an gjekk, kjende seg så svær'e.
|
|
drègjen
|
|
|
1. person som ser dårleg ut (er tunn og har grått og avmagra andlet); td etter sjukdom 2. nedsetjande ord om person som "ligg med kven som helst"
|
1. Jórånd hèv'e vorte så drègjí i anlitæ. 2. Drègjen å ti'slæma hèv' 'an vorte halden.
|
|
dreisseleg
(H)
|
|
|
sveisen, elegant (bruka om person som går og fører seg på ein sjølvsikker og "stolt" måte)
|
Sigríd va' så dreisseleg då 'u gjekk ti' kjyrkje i dei nýe stakkó sí.
|
|
dreisselèg'e
(V)
|
|
|
sveisen, elegant (bruka om person som går og fører seg på ein sjølvsikker og "stolt" måte)
|
Sigríd va' så dreisselèg då 'u gjekk ti' kjyrkje i dei nýe stakkó sí.
|
|
dreissen
|
|
|
bruka om person som går og fører seg på ein sjølvsikker og "stolt" måte
|
Birgjitt æ så dreissí fysst 'u gjeng'e mæ stakka.
|
|
drelten
|
|
|
tung (tyngre enn ein ser ut til å vere)
|
Denné steinen æ dreltnare 'ell 'an sér út ti'. 'An va' an drelten kar'e.
|
|
dristug'e
|
|
|
dristig, vågal, uredd
|
An må 'kji vare så dristug'e at an vågar helsunn.
|
|
driten
|
|
|
1. ufordrageleg person 2. urein, tilgrisa
|
1. Bjynn æ jamt så driten mæ fókk, 'an skjemmer si út mæ dèt. "A drití skjér drèg'e a drití mæ si" (gammal herme). 2. Dei dritne klæí lute tvåast.
|
|
dritfús'e
|
|
|
lett for å verte svart og flekkete slik at ureinleik syner godt (helst bruka om klede) Sjå også dritnæm'e.
|
'An ha' fengje si nýe buksu, men da våre så dritfúse. Svårte bíla æ det dritfúsaste an kan have.
|
|
dritgródd'e
|
|
|
svært skiten (vert ikkje gradbøygt)
|
Nò hèv' eg vòre så lengji på heiinn at eg æ plent dritgródd'e. Skjortâ 'ass va' plent dritgródd.
|
|
dritnæm'e
|
|
|
ha lett for å verte ureint (flekker og ureinleik syner godt) Sjå også dritfús'e.
|
Kvíte klæi æ dritnæme.
|
|
dritórdig'e
|
|
|
person som seier stygge ord om ein annan
|
'U va' alli dritórdig mæ mèg, men den gongjí varte eg vidd 'enni.
|
|
dritsklèg'e
(V)
|
|
|
ureinsleg (td klede)
|
Da sa at Herjús va' så dritsklèg'e, 'an tvó seg sjella 'å hondó å lauga seg mest'e alli.
|
|
dritslèg'e
|
|
|
1. tilskitna 2. falma eller ubestemmeleg (om ljose fargar)
|
1. Desse buksun æ så dritslège at an kan mest'e inkji bruke da midjom fókk. 2. Desse buksun æ helst'e dritslèg'e å úvande, da æ 'kji antel grå ell' gúle.
|
|
dritsta'e
|
|
|
stansar når han drit (bruka om hesten)
|
D'æ úhǿgt fysst hestan æ dritstae.
|
|
drittrengd'e
|
|
|
drittrengd
|
An drittrengd'e lýt nøyte seg.
|
|
drívkvít'e
|
|
|
kritkvit
|
Mi våre plent drívkvíte då mi sóla åkkå fysste vendâ om våri.
|
|
drjúg'e
|
|
|
1. sjølvsikker, stolt 2. kry 3. dryg Sjå også syv'e.
|
1. 'U sit'e så drjúg å vi' vite alt best'e sjåv. 2. 'An varte så drjúg'e fysst da skrøytte av 'ó. 3. Det va' an drjúg'e kass'e eg ha' heim'tt'e.
|
|
drjúgmælt'e
|
|
|
1. kraftig talemål 2. poengtert tale
|
1. Den drjúgmælti Torgrímen turte inkji hav' mikrofón'e då 'an tala. 2. D'æ greitt vèr' drjúgmælt'e itt an æ mæ i politikkjæ.
|
|
drogla
|
|
|
flekkut, fleirfarga
|
Kjýri mí, Drogle, æ drogla.
|
|
droglutt'e
|
|
|
ulike fargar (oftast bruka om kyr)
|
Såvi líka best'e droglutte kjý, 'an meinte da mókka så godt.
|
|
dropfrí'e
|
|
|
tett (bruka om nevertak)
|
An lýt have an vånd'e tekkjari på tòkunn for å få dropfríe hús.
|
|
droplutt'e
|
|
|
spraglete (oftast bruka om kyr)
|
Gunnúv selde den droplutte kjýrí sí.
|
|
dròputt'e
|
|
|
utett tak av never (td hus eller bu)
|
D'æ leitt fysst det æ dròputte å det drýp'e plent oppi kvílâ dèr an ligg'e.
|
|
drukkjen
|
|
|
full, påverka av alkohol Sjå også drikke, drykkjebassi, fudd'e og stemt'e.
|
Knút vart'e druknare ti' lenge' det lei' útette kveldæ.
|
|
drunten
|
|
|
sein, roleg; gjeld ein "koseleg" samtale Sjå også drunte.
|
'An va' så drunten mæ 'an sat i stògó å rǿa mæ fókk.
|
|
drust'e
|
|
|
svært stortøk (føre seg stort, overdrive, gjere seg til, vere raus)
|
Da vår' mægjetne i Oppistog ti' vèr' druste.
|
|
drusteleg
(H)
|
|
|
stort, kraftig, vakkert Sjå også drustelèg'e (V).
|
Det æ a drusteleg hús Jón hèv' bygt si.
|
|
drustelèg'e
(V)
|
|
|
Stort og svært og fint; bruka både om folk og ting. Om folk er det bruka om både personen og kledebunaden. Sjå også drusteleg (H).
|
Tóne æ a drustelegt kvendi. Det va' a drustelegt hús Kjètil ha' bygt si.
|
|
drysjen
|
|
|
uskuldig sjølvskryt
|
Stóre-Taddeiv va' så drysjen, å mi trúdde 'kji så mykji på 'an.
|
|
dúdams
|
|
|
svært godt (td mat)
|
Dèt va' dúdams!
|
|
dugandi
|
|
|
1. kraftig, hardt 2. arbeidssam, flink til å få gjort det ein skal gjere, vert ikkje gradbøygt Sjå også duge og duglaus'e.
|
1. Hesten fekk a dugandi slag av svipunn. 2. Margjitt æ a dugandi kvendi.
|
|
dugeleg
(H)
|
|
|
stor Sjå også dugelèg'e (V) og adverbet dugeleg.
|
Mi leste opp a dugeleg høysslass.
|
|
dugelèg'e
(V)
|
|
|
stor, svær, forsterkande uttrykk Sjå også adjektivet dugeleg (H) og adverbet dugeleg.
|
Haddvår æ an dugelèg'e arbei'skar'e. Eg åt an dugelèg'e grautetalerk'e.
|
|
duglaus'e
|
|
|
doven (får gjort lite av det ein skal gjere) Sjå også duge og dugandi.
|
Den duglausasti karen ville alli arbeie.
|
|
dúlramm'e
|
|
|
løyndomsfull, vil ikkje fortelje det ein veit
|
An fær inkji mykji útav 'ó Haddvår, 'an æ så dúlramm'e.
|
|
dumlen
|
|
|
bruka om person som brukar mykje pengar utan å ha råd til det
|
Taddeiv æ så dumlen mæ pæninge, no æ 'an vel snart út'å ví'åsæ?
|
|
dumm'e
|
|
|
grov eller mørk; om lyd (ras, torever) Somme seier "dump'e".
|
Fysst tórâ rumlar langt av lei, æ det an dumm'e ljó'e an høyrer.
|
|
durmen
|
|
|
1. svevnug, tung i seg 2. grått og mørkt ver
|
1. Svålaug va' så durmí at 'u la seg oppi kvílâ a bil. 2. Det æ tunglegt fysst det æ durmi úti.
|
|
dús'e
|
|
|
"flott", rikeleg", ufornuftig øydsle
|
"Der æ mange som æ dúse i dei ættin", sa Jórånd.
|
|
dusemang'e
|
|
|
slapp, sjukleg, tagal
|
Å vère slapp'e kadda sòme å vère dusemang'e.
|
|
dústeleg
(H)
|
|
|
hard påkjenning eller oppleving (helst om folk)
|
Det va' a dústeleg bó' å få, at Margjitt ha' drukna.
|
|
dvålka
|
|
|
bleikna farge, slite, falma (vert ikkje gradbøygt) Sjå også avlita.
|
Stakkjen va' så dvålka at 'an va' 'kji vén'e nóg til hægdags.
|
|
dvålkelèg'e
(V)
|
|
|
slite og falma (om tøy eller klede)
|
Eg líkar alli å gange mæ dvålkelège klæi.
|
|
dyssig'e
(H)
|
|
|
døsig, svevntung
|
An må inkji vèr' dyssig'e itt an ska' kjøyre bíl'e.
|
|
dyvje
|
|
|
stor, sterk, tung Sjå også dyvje og dyvje seg.
|
Det va a dyvje kvendi, den kånâ 'ass Augund.
|
|
dærleleg
(H)
|
|
|
samanfiltra (om ull)
|
Itt sauin ha' gjengje lengji i skógjæ om hausti, kunna uddí vare nòkå dærleleg.
|
|
dåm'e
|
|
|
mørkt
|
Det va' host'e dåmt ti' lèse i lampeljósæ.
|
|
dåmlèg'e
(V)
|
|
|
likeleg, hamleg, stautt
|
Det kan vère mangt som fýer mæ å vère dåmlèg'e.
|
|
ei'bǿlt'e
|
|
|
oftast bruka om gard som ligg for seg sjølv i landskapet
|
Mange ei'bǿlte gara var' fråflutte.
|
|
ei'gjara
|
|
|
fingerring (enkel ring av sylv)
|
Denné gamli ringjen æ ei'gjara.
|
|
eigjen / ègjen
|
|
|
1. eigen 2. sta
|
1. Èg tikje 'u kan brúke sin eigjen bíl'e, å inkji barre låne min. 'An spennte ballen i ègji mål. 2. Tóre æ så ègjí, 'u vi' have det plent som hú meini.
|
|
ei'gjengd'e
|
|
|
1. bruka om person som helst held seg åleine og vil greie seg sjølv 2. i stand til å gå åleine (gammal nok)
|
1. "Eg æ ei'gjengd'e", sa Lavrans, han kåm mæ kjý sí ette dèt dei hí ha' reist mæ búskapæ på heií. 2. Eg va' ei'gjengd'e då eg va' rundt tíe år.
|
|
eilagt
|
|
|
eintråds garn
|
Eg vi' hav' spiti mitt tunt å létt, så eg brúkar barre eilagt.
|
|
eilang'e
|
|
|
uskøytt; bruka om stokkar o.l. som ein ikkje treng å skøyte
|
Det va' barre eilange stokka. Bóri æ eilangt.
|
|
eilita
|
|
|
einsfarga (treng ikkje vere farga med fargestoff) Somme seier "eislita".
|
Kvíletjelli æ eilita.
|
|
eimen
|
|
|
sjukleg, svakleg, falma, uvel
|
Dótte mí æ eimí nò, men eg håpar at 'u kjæm'e si.
|
|
eisemadd'e
|
|
|
1. åleine 2. den einaste
|
1. Eg sit'e eisemó, å tikje helst'e dauvlegt. Eg va' innom ti' 'ó Gófa, 'an sat eisemadd'e'. 2. "Gamlegófa va' visst eisemadd'e om å greie detta karsstykkji", sa Såvi.
|
|
ei'skròva
|
|
|
liten gammaldags spinnerokk der hjulet står på skrå på ei einskild hovudfjøl
|
Mi ljóte snart stelle att'e denné gamli ei'skròva rokkjen åkkå.
|
|
ei'slungjen
|
|
|
einsidig, kjedeleg, monotont
|
Å slå plæna dag' ette dag'e kan vèr' ei'slungji arbei.
|
|
ei'spòla
|
|
|
ei breidde (om td kjørkjetæpi)
|
A ei'spòla tæpi æ barre ei breidde.
|
|
ei'spæna
|
|
|
mjølkar berre i ein spene (av to)
|
An sau'e som hèv' fengje júvrbitendelsi å barre mókkar på ein spæni, kadde mi ei'spæna.
|
|
eitóla
|
|
|
einkjønna (om plante)
|
"Gråní æ eitóla", sa Gunnår. Molteblóman æ ei'tóla, å jarbèrblóman æ tvítóla.
|
|
eldelèg'e
(V)
|
|
|
"gammal" utsjånad
|
Torjús hèv' vorte så eldelèg'e nò, eg trúr alli 'an æ plent frísk'e.
|
|
ellesklèg'e
|
|
|
1. ser gamal ut 2. gamaldags
|
1. 'U hèv' vurte så ellesklèg i det seiste. 2. Det æ nåkå ellesklège hús da bú í.
|
|
ellfím'e
|
|
|
lett antenneleg
|
Enkjandi tunne bjørkenævra æ ellfíme.
|
|
ellgåmål'e
|
|
image
|
eldgammal, svært gammal Somme seier "ellandi gåmål'e".
|
Da fortålde om a ellgåmó timre som ha' finndalslapt.
|
|
ellsterk'e
|
|
|
eldfast (toler sterk varme)
|
An lýt brúke ellsterk'e stein'e fysst an ska' múre opp åri.
|
|
eplutt'e
|
|
|
tydelege flekkar (bruka om hestar)
|
Hèv' du selt den eplutti hesten din?
|
|
ettelaga
|
|
|
tørstedrikk som ein får ved å sile vatn gjennom sadden Sjå også substantivet ettelaga.
|
Ettelaga ǿl va' gó'e tostedrykk'e.
|
|
ettelaten
|
|
|
likesæl, doven, tendens til å utsetje ting
|
Sku fókk røkkje nåkå, kunne da 'kji vère ettelatne.
|
|
èvendi
|
|
|
overlag, svært
|
'An gjekk som 'an va' èvendi fudd'e.
|
|
evste
|
|
|
øvste
|
Det va' barre den evsti stokkjen som inkji va' ròten.
|
|
faggelèg'e
(V)
|
|
|
tjukk, seinfør, klossete Sjå også fagge, faggji, faggjen og fagge seg ti'.
|
An faggelèg'e gamlingji må an alli stýre úti på motórsykkel.
|
|
faggjen
|
|
|
seinfør, lite tiltak, rekk lite Sjå også fagge, faggji, faggelèg'e og fagge seg ti'.
|
Dei tvei brǿan i Nórstog æ faggne, da var' alli færige mæ nòkå slags arbeid.
|
|
failaus'e
|
|
|
farlaus
|
Bonní vorte failause mæ da våre små.
|
|
faktegrei'e
|
|
|
"godt kroppsspråk" (greie fakter i lag med andre menneske) Sjå også fakti.
|
Augund va' så faktegrei'e, 'an oppfǿre seg så natúrleg å greitt.
|
|
falsk'e
|
|
|
falsk
|
Det va' 'kji godt kåme i hug Hæge va' så folsk at 'u narra åkkå.
|
|
fantaktig'e
|
|
|
farkete (gjer ugreie ting mot andre) Sjå også fantutt'e og fant'e.
|
Gútungan i Nórdibǿ våre kalleg fantaktige, da funne på så mykji filleskap.
|
|
fantelèg'e
(V)
|
|
|
bruka om "å sjå fanteleg ut" eller "vere fanteleg kledd"
|
Góme tótte at den hópen som kóm va' så fantelèg'e at 'u vill' alli slepp' 'ó inn.
|
|
fantutt'e
|
|
|
bruka om liten eller ung person som driv med fantestykke og fanteskap Sjå også fantaktig'e og fant'e.
|
Eg vi' inkji seie at Svein æ fantutt'e, men nòkå småfantutt'e æ 'an nóg.
|
|
farsýnt
|
|
|
tydeleg veg eller far
|
Der va' jamt farsýnt midjom støyló førr' i tí'inn.
|
|
fastandi
|
|
|
1. å ikkje ha ete mat eller drikke i det siste 2. å ikkje vere påverka av alkohol
|
1. Eg reiste fastandi i dag. 2. 'An va' 'kji antel fudd'e 'ell fastandi.
|
|
fast'e
|
|
|
verte i beit med (ikkje finne løysing)
|
Eg vare plent fast'e mæ desse ungâ, det nyttar alli ko an seie mæ 'an.
|
|
fastgjúra
|
|
|
spent fast med lerreim eller taug
|
Eg hèv' lesst mykji skraml på ti'hengjaren, men alt æ godt fastgjúra mæ jekkestroppu.
|
|
fatikk'e
|
|
|
fattig Sjå også fatikksmann'e.
|
Den ríkji gjøymer di den fatikkji kastar. (Gåte) Svar: Snykk'e (snørr).
|
|
fatren
|
|
|
1. senil ("i barndomen") 2. ikkje normale åndsevner
|
1. Góme æ så fatrí nò, at mi kunne alli reise ifrå 'enni. 2. "Å ja, æ det 'kji denne fotrí som hèv' fatra né'å seg denné fatren" (herme).
|
|
fausen
|
|
|
lite nøyen person som steller seg dårleg og uvyrde
|
Den fausne Hægâ varte filli líka.
|
|
fauskjen
|
|
|
halvroten, laus og lett (om ved)
|
Det vare mykji fåskji av fauskjen vé'e.
|
|
feddelèg'e
(V)
|
|
|
grei, lageleg
|
Det va' viktigt for 'an Seippel at måli va' feddelegt å greitt. Gýró Mannspann va' så gó'e an skraddari, klæí 'u sauma våre allstǿtt så feddelège.
|
|
feggeleg
(H)
|
|
|
velskapt person som er i god form
|
Pål va' bå' feggeleg å klók'e.
|
|
feggjen
|
|
|
velnøgd (og viser det)
|
Mi våre så feggne då mi finge heim'tt'e kverr kjélingjen.
|
|
fègjen
|
|
|
glad Sjå også úfègjen.
|
Eg varte så fègjen då di kóme úskade heim'tte. Lars va' fegnare i pæninge 'ell i syllfókjæ sí.
|
|
fegrast'e
|
|
|
1. vakraste Sjå også fegrast. 2. beste
|
1. Anlaug va' fegrast'e av dei tvau kvendó. 2. 'An gjipte seg då 'an va' på det fegraste.
|
|
feig'e
|
|
|
1. dødsmerkt (skal døy) 2. feig, ikkje til å stole på
|
1. Fysst da såge tvau strå i kross på tilæ, va' det teikn på at der va' ein som va' feig'e i húsæ. 2. feig (vanleg nynorsk tyding, berre bruka i nyare tid)
|
|
feiglèg'e
(V)
|
|
|
bruka om person som ser ut som han skal døy
|
Asgjær æ så feiglèg, 'u æ visst fælt sjúk.
|
|
feitmyld'e
|
|
|
tjukk
|
D'æ va' nóg gjævt vèr' feitmyld'e førr' i tí'inn.
|
|
feitsklèg'e
(H)
|
|
|
tjukk utsjånad
|
Jø̀rund æ helst'e feitsklèg'e, men æ seig'e ti' gange i heiinn.
|
|
feitutt'e
|
|
|
full av feitt på hendene Somme seier "feittutt'e".
|
Eg æ så feitutt'e 'å fingó, eg lýt två meg godt førr'ell eg bretter ihóp klæí.
|
|
feskjen
|
|
|
bruka om mjølk / mjølkeprodukt som er laga av uskumma mjølk, ikkje surna Sjå også feskjen ost'e og feskjen sodd'e.
|
Systi reidde graut'e av feskjí mjåkk
|
|
fest'e
|
|
|
1. forlova 2. i teneste, i arbeid
|
1. Jentâ va' fest då Håvår kåm ti' Langjei. 2. Haddvår va' fest'e heile sommåri i Heimiga'.
|
|
fettrau'e
|
|
|
motviljug, treg Sjå også trau'e.
|
Inkji vèri nå sossa fettraue, gangji nå fórt å så gjèri nå detta!
|
|
fiblen
|
|
|
uroleg, forstyrrande
|
Kristí æ så fiblí, 'u úróar meg heile tí'í.
|
|
fiksérlèg'e
(V)
|
|
|
bruka om person som gjer narr av andre
|
Turíd va' så fiksérlèg då 'u tala om dei i Heimigâ.
|
|
filakselèg'e
(V)
|
|
|
morosam, original utsjånad (merkjer seg ut på ein eller fleire måtar) Sjå også filangselèg'e.
|
Haddvår va' så filakselèg'e i dag, 'an ville vel finne på nåkå lǿglegt.
|
|
filangseleg
(H)
|
|
|
humoristisk, morosam, skøyar Sjå også filangselèg'e (V) og stolli.
|
Anne æ så filangseleg at det æ plent gama å vère i hóp mæ 'æ.
|
|
filangselèg'e
(V)
|
|
|
1. person som er humoristisk, morosam, lureleg, skøyar 2. person med noko spesiell skapnad Sjå også filakselèg'e (V), filangseleg (H) og stolli.
|
1. Dèt va' an filangselèg'e kar'e, den mannen 'enni Sigríd. 2. Òlav va' så filangselèg'e å sjå på.
|
|
fileleg
(H)
|
|
|
person som ser "lurleg" ut, dreg noko på smilebandet Sjå også filelèg'e (V).
|
Eg såg 'u va' så fileleg, men eg skjø̀na inkji kofyri.
|
|
filelèg'e
(V)
|
|
|
person som ser lureleg ut, skjelmsk Sjå også fileleg (H).
|
Jón æ allstǿtt så filelèg'e; eg veit alli kòr eg hèv' 'an. Knút æ så filelèg'e, 'an pynskar vel út nåkå lǿglegt.
|
|
filleleg
(H)
|
|
|
dårleg Sjå også fillelèg'e (V).
|
Tór búr i nåkå filleleg hús.
|
|
fillelèg'e
(V)
|
|
|
1. dårleg 2. sjukleg Sjå også filleleg (H).
|
1. Ånund gjeng'e mæ fillelège klæi. 2. Kristí sér fillelèg út nò, 'u hèv' sikkert fengje denne kríkjâ.
|
|
fillen
|
|
|
1. lite flink 2. dårleg tilstand 3. sjuk
|
1. Hakji va' fillen ti' lèse. 2. Fillne gogni æ a plage å arbeie mæ. 3. 'An va' så fillen at 'an laut leggje seg.
|
|
fillutt'e
|
|
|
fillut
|
Nò for tí'inn tar ingjen gange fillutte klædd'e, men sòme av dei unge gange fillutte avdí det æ móti.
|
|
filúrleg
(H)
|
|
|
einkvan som ser lur eller skøyaraktig ut Sjå også filúrleg (V) og filúri.
|
Svenkji va' filúrlegare 'ell Bjynn.
|
|
filúrlèg'e
(V)
|
|
|
einkvan som ser lur eller skøyaraktig ut Sjå også filúrleg (H) og filúri.
|
Guttorm va' så filúrlèg'e då 'an fortålde om dei stóre fiskan 'an ha' fengji.
|
|
fím'e
|
|
|
ømt, toler lite
|
Auga æ så fímt, det ska' 'kji mykji ti' førr'ell det æ vóndt. Sòme beisa mǿbela æ fíme for væte.
|
|
finnen
|
|
|
flink til å finne ting
|
Oskefís va' så finnen, 'an såg mei' 'ell brǿan sí.
|
|
fírgjara
|
|
|
fingerring som går fire gonger rundt fingeren
|
Eg finn'e alli att'e den fírgjara ringjen min.
|
|
fisfudd'e
|
|
|
full av luft i magen
|
'Er æ visst tablettu å få tak í for dei som æ fisfudde.
|
|
fislen
|
|
|
1. kjælen; oftast bruka om kattar 2. person som gjer seg til og vil vere til vens med folk Sjå også Sjå også fisl, fisle, fisletút'e og fisle katten.
|
1. Denné katten æ mykji fislnare 'ell den fyrri eg ha'i. 2. Gònil va' så fislí fysst 'u ville have nåkå fyremòn'e.
|
|
fismykjen
|
|
|
ha mykje luft i magen
|
Æ du fismykjen, gakk for sjave deg!
|
|
fjaddelèg'e
(V)
|
|
|
pertentleg, ryddig
|
Lidvår æ så fjaddelèg'e, plent som a kvendi, 'an vi hav' det så reint å stròkji i húsó. Lars æ den fjaddelègari av dei tvei brǿó, 'an hèv' allstǿtt reine klæi.
|
|
fjadden
|
|
|
god ordenssans (held orden i alt ein gjer)
|
Asgjær va' så fjaddí, der va' alli nåkå rót antel úti 'ell inni sjå henni.
|
|
fjamsen
|
|
|
dumt, stuveleg
|
'An stó' der å flíra fjamsi. Gunnår stó' der drukkjen, å fjamsa å tala.
|
|
fjasen
|
|
|
tøysete person Sjå også fjase.
|
Sigríd æ så fjasí at an kan alli fare ett' 'enni.
|
|
fjaskren
|
|
|
person som ikkje gjev uttrykk for eigne meiningar / meiner ulikt etter kven han er i hop med
|
Såvi æ helst'e fjaskren, eg veit alli rektig kò 'an meini.
|
|
fjatrelèg'e
(V)
|
|
|
bruka om "undermåls" person som det ser ut som at det alli æ rétting mæ
|
Haddvår sér fjatrelèg'e út, an veit 'kji ko 'an kan finne på ell' seie.
|
|
fjatren
|
|
|
ubestemt, vimsen, tankelaus Sjå også fjatre, båndǿmi, i vodró og vadre (tyding 2).
|
'An va' så fjatren at det va' syndleg å sjå å høyre.
|
|
fjauskjen
|
|
|
tankelaus, forvirra, fer for fort fram
|
Tóre va' så fjauskjí itt det hendte nåkå úventa rundt 'æ.
|
|
fjompelèg'e
|
|
|
tung og klossete
|
Lidvår ha' a fjompelegt gongelag.
|
|
fjórfall'e
|
|
|
firedobbel (td tråd, sekk, telt)
|
Eg hève tvei kvilta som æ fjórfalle.
|
|
fjórfǿtt'e
|
|
|
firføtt (td dyr, stol)
|
An fjórfǿtt'e stól'e æ støygare 'ell an trífǿtt'e.
|
|
fjórgåmål'e
(H)
|
|
|
fjorgamal, frå i fjor (vert ikkje gradbøygt) Sjå også gåmål'e og fjårgåmål'e (V).
|
Kjýne líke inkji fjórgåmålt høy.
|
|
fjórlagd'e
|
|
|
tråd som er tvinna av fire trådar
|
Detti gåni eg spinn'e nò æ så tunt, men det ska' vare fjórlagt.
|
|
fjórnept'e
|
|
|
samanbrett i fire lag (bruka om flatbraud) Sjå også fjórneppe, únept'e, nept'e og tvínept'e.
|
Braui varte fjórnept så det inkji skrovla så fælt.
|
|
fjúkefærig'e
(V)
|
|
|
bruka om personar som td er nær ved å gå konkurs eller er tyngde av skuld Sjå også fjúkfærug'e (H), ví'åsen, spile og færig'e.
|
'An ha' så mykji gjelli at 'an va' fjúkefærig'e.
|
|
fjúkfærug'e
(H)
|
|
|
konkurs Sjå også fjúkefærig'e (V), ví'åsen, spile og færug'e.
|
Fókk tótte leitt då handelsmannen va' fjúkfærug'e, for då misste da búí.
|
|
fjúskjen
(H)
|
|
|
håret er i ugreie Sjå også fjúskren.
|
Du lýt kjembe deg, Gunnår, du æ så fjúskjen!
|
|
fjúskren
(V)
|
|
|
bustete (om hår)
|
Om mǿnó æ eg så fjúskren i håræ at eg lýt greie meg. Du kan 'kji gange sossa fjúskrí, du lýt kjembe deg!
|
|
fjúskrutt'e
|
|
|
uryddig hår
|
Eg æ så fjúskrutt'e at eg lýt kjembe meg!
|
|
fjúskutt'e
|
|
|
ukjemt; gjeld håret
|
Eg æ allstǿtt så fjúskutt'e fysst eg rís'e opp.
|
|
fjøddhåg'e
|
|
|
fjellhøgt, svært høgt
|
Sòme av hotelló i býó æ fjøddhåge.
|
|
fjøyrandi
|
|
|
god fjøring
|
Skjýsskjerrun våre nòkå fjøyrandi.
|
|
fjøyrelèg'e
(V)
|
|
|
lett og glad til sinns Somme seier "fjøyrlèg'e".
|
Asbjynn va' så fjøyrelèg'e dèr 'an gjekk.
|
|
fjåg'e
|
|
|
blid, i godlag
|
Torbjynn å Torbjørg æ så fjåge, da hav' fengje heim'tt'e adde sauin nò.
|
|
fjåglèg'e
(V)
|
|
|
sjå glad ut
|
Gunne va' så fjåglèg i dag.
|
|
fjårgåmål'e
(V)
|
|
|
fjorgammal, frå i fjor (vert ikkje gradbøygt) Sjå også gåmål'e og fjórgåmål'e (H).
|
Kjýne vi' helst'e inkji have fjårgåmålt høy.
|
|
fjårs-fjårgåmål'e
(V)
|
|
|
eldre enn frå i fjor (bruka om td kjøt som er for gammalt; tråi)
|
Detti æ nåkå fjårs-fjårgåmålt kjø̀t, så det hèv' fare ti' tråna.
|
|
flangreleg
(H)
|
|
|
lite trufast i kjærleikslivet
|
Gunnår va' visst flangreleg så lengji 'an livdi.
|
|
flangren
|
|
|
utru Sjå også flangre.
|
Tóne jaga út den flangrni kjærasten sin.
|
|
flat'e
|
|
|
flat
|
Knút fann fleire flate fjetresteina, men Òlav fann den flatasti. Skjílåmí æ flòt. Heddâ æ så flòt som a glasrúte.
|
|
flathǿvd'e
|
|
|
motsett av stauphǿvd'e (bruka om hest) Sjå også flåhøvd'e.
|
Det æ 'kji heldig for hesten at 'an æ for flathǿvd'e.
|
|
flauksen
|
|
|
ustadig person som renn i kring (bryr seg lite om si eiga framferd eller korleis ein ser ut)
|
Dei som våre flauksne vorte jamt sédde néd på.
|
|
flausen
|
|
|
1. ugreitt kledd eller stelt 2. flåkjefta
|
1. "Nò ti' dags æ det på móti å vèr' flausen", sa Såvi. 2. Rannei æ så flausí mæ dèt 'u sei'.
|
|
fleinhynnt'e
|
|
|
når horna veks i ulike retningar
|
Blómerós va' fleinhynnt, så 'u såg nòkå rar út.
|
|
flènen
|
|
|
uroleg, fare hit og dit, fare vidt
|
Gjeitan æ jamt så flènne av sikkå.
|
|
flett'e
|
|
|
flådd (perfektum partisipp av å flette; vert ikkje gradbøygt) Sjå også substantivet flette.
|
Der hékk enn flett'e elg'e på trandó.
|
|
flídelèg'e
(V)
|
|
|
ryddig person (ordensmenneske, gjer arbeidet på ein god måte)
|
Åse va' flídelèg i add sí færd. Dei jentun dèr æ så flídelège, da have det så ryddigt rundt sikkå!
|
|
flikrutt'e
|
|
|
spraglete; uttrykk bruka t.d. i samband med veving når ein brukar to eller fleire fargar, eller fargar på dyr
|
Lavrans ha' a flikrutt kjýr.
|
|
flíreleg
(H)
|
|
|
1. person som har gjort eit spikk, og ventar på reaksjonen 2. person som gjer narr av folk Sjå også flírelèg'e (V).
|
1. 'An stó' der flíreleg, Svein, då 'an ha' sleppt luftí ó dekkó på lésmannsbílæ. 2 'U stó' der så flíreleg, at eg gjekk beint forbí æ forotta å seie a órd.
|
|
flírelèg'e
(V)
|
|
|
1. person som har gjort eit spikk, og ventar på reaksjonen 2. person som gjer narr av folk Sjå også flíreleg (H).
|
1. 'An stó' der flírelèg'e, Svein, då 'an ha' sleppt luftí ó dekkó på lésmannsbílæ. 2. 'U stó' der så flírelèg, at eg gjekk beint forbí æ forotta å seie a órd.
|
|
fljótandi
|
|
|
1. greie seg godt 2. flytande 3. "flytande" (framandspråk)
|
1. 'An livde fljótandi på pensjónen. 2. Eikjâ héldt seg fljótandi ti' mi finge drègj' 'æ i land. 3. Gunnår tala fljótandi dansk.
|
|
fljót'e
|
|
|
1. flink, rask 2. glatt, god glid Sjå også fljótt.
|
1. 'An va' an fljót'e kar'e. 2. Ånund ha' så fljóte skjí at 'an løypte seg mest'e i hèl. Skjíne mí æ fljóte.
|
|
flókutt'e
|
|
|
ugreidd på håret
|
Tòróv ha' 'kji tvègje seg i hovdæ på fleire viku, så 'an va' helst'e flókutt'e!
|
|
flònen
|
|
|
uvyrden Sjå også flòne, flòn'e og flundren.
|
'An æ flònen å úvýren, rektig a úfée.
|
|
flòtí
|
|
|
flatt
|
D'æ plent flòtí, så hèra kan an lesse stóre loss.
|
|
flott'e
|
|
|
raus med pengar (sløse)
|
Å vèr' for flott'e, vare inkji reikna som fornuftigt.
|
|
flóutt'e
|
|
|
mange og kraftige regnbyger
|
I tóreveir æ det jamt flóutt'e.
|
|
flumpeleg
(H)
|
|
|
1. tjukk, grovbygd person 2. ting som er større / tyngre enn turvande for sitt bruk Sjå også flumpen (V).
|
1. Den karen va' så flumpeleg at den vi' inkji èg have. 2. Den flumpeleg kvílâ vi' eg barre híve.
|
|
flumpen
(V)
|
|
|
1. tjukk, grovbygd person Sjå også flumpeleg (H) og flump'e. 2. person som har dårleg evne til å take vare på ting han arbeider med eller brukar 3. ting som er større / tyngre enn turvande for sitt bruk
|
1. Såvi æ helste flumpen. 2. 'An æ så flumpen at eg vi' alli late 'an inn'å denna gogní. 3. Den rívâ va' så flumpí at den vi' inkji èg bruke.
|
|
flundreleg
(H)
|
|
|
person som ikkje gjer seg flid i å få arbeidet vent gjort (men kan elles vere god til å arbeide)
|
Enn flundreleg mann'e æ 'an, Tòróv.
|
|
flundren
|
|
|
uvyrden, uforsiktig, ha lett for å øydeleggje ting
|
Sigúrd æ så flundren mæ verktøyæ, men så vare mykji øy'lagt au.
|
|
flunsen
|
|
|
uvyrden, hardhendt, fer tankelaust fram
|
Lars æ så flunsen at 'an kan kåme ti' øyeleggje gognin 'an arbeier mæ.
|
|
flurpelèg'e
(V)
|
|
|
feit og pløsete
|
Gývi æ lítí å flurpelèg.
|
|
flurpen
|
|
|
tjukk; bruka om personar Sjå også flurp'e, flurpe og flurpe seg.
|
Hú æ flurpí, å dèt æ han au.
|
|
flús'e
|
|
|
raus Sjå også flúst og flúsandi.
|
'U va' allstǿtt så flús mæ matæ.
|
|
flusen
|
|
|
slurven, lite nøyen Sjå også flusvirkjen, flus og fluse.
|
Knút va' flusen mæ addeslags arbei', det varte alli greitt.
|
|
flusutt'e
|
|
|
flassete i håret
|
Eg æ så flusutt'e i hovdæ.
|
|
flusvirkjen
|
|
|
fort og unøyaktig (om arbeid) Sjå også flus, fluse og flusen.
|
Flusvirkjen kan an inkji vère itt an ska' gjère nåkå som ska' halde i lengdinn.
|
|
flæen
|
|
|
flat eller noko hallande
|
Austeheian i Bykle æ for di meste flæne å snauberg.
|
|
flǿkjen
|
|
|
flink
|
Knút æ så flǿkjen ti' å stelle adde slags gogni.
|
|
fløygd'e
|
|
|
flygedyktig
|
Fugleungan æ 'kji fløygde ennå.
|
|
fløytt'e
|
|
|
berga, hjelpt, vere "over kneiken" (vert ikkje gradbøygt)
|
Nò æ Torjús fløytt'e, men i fjår va' 'an iddi stadd'e.
|
|
flå
|
|
|
flat
|
Det æ for det meste flå heia på Harangevíddunn. Ti' stampe eplegraut'e æ det godt at grýtâ æ nòkå flå.
|
|
flåhǿvd'e
|
|
|
bruka om hest med hov som legg seg for flat så han kan trø mest mot hovskjegget bak (kan kome av at hesten vert skodd for sjeldan; gjeld helst bakføtene)
|
Det æ sjella sjå flåhǿvde hesta no for tí'inn.
|
|
fókkeskjýr'e
|
|
|
folkesky Sjå også fókk og skjýr'e.
|
Gró hèv' visst vurte plent fókkeskjýr, da sjå æ alli úti midjom fókk lenge'.
|
|
fònelèg'e
(V)
|
|
|
seinfør, tiltakslaus
|
Dei som æ fònelège, få inkji gjårt mykji.
|
|
fònen
|
|
|
seinfør, tiltakslaus Sjå også fòne seg ti' og fònefót'e.
|
"Ní, hú æ så fòní at det vare alli nåkå av!"
|
|
fonnesett
|
|
|
om våren når snøfennene er så harde at ein kan gå til fots på snøen, utan å søkkje nedi, vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader Sjå også fonnesliti og snjófonn.
|
Nò hèv' det fonnesett seg, å då æ det så léttfǿrt.
|
|
fonnesliti
|
|
|
om våren når snøen er borte så mykje at det er like mykje berr mark, vert ikkje gradbøygt Sjå også fonnesett og snjófonn.
|
I mars æ det jamt fonnesliti heimi.
|
|
fordansa
|
|
|
utslite, øydelagt
|
Mopéden min æ plent fordansa, 'an æ útsliten.
|
|
forfengelèg'e
(V)
|
|
|
uvyrden i talemåte (talar om religiøse ting på ein uvyrden måte)
|
Jø̀rund æ så forfengelèg'e, 'an rakkar dei góe, gamle salmun nórd å néd!
|
|
forfudd'e
|
|
|
svært full (om alkoholkonsum)
|
'An låg forfudd'e i vègeveitunn.
|
|
forfýelèg'e
|
|
|
1. plagsamt (td varmt eller mykje insekt) 2. plagsam, innpåsliten
|
1. I dag æ det så heitt at det æ plent forfýelegt. 2. 'An æ så forfýelèg'e, Svein, an var' alli kvitt' 'ó!
|
|
forfýgd'e
|
|
|
1. plaga av noko (td varme, kulde, plagsame insekt) 2. forfylgd
|
1. Eg va' 'å heiinn, å varte plent forfýgd'e av flygjæ. 2. Eg varte forfýgd'e av tvei týskera, men eg kåm meg undâ.
|
|
forgjård'e
|
|
|
forgjord, fortrolla (oppføre seg unormalt)
|
Tarjei spila "Nórdafjellsen" så lengji at da sa' 'an va' forgjård'e, å da tóke av 'ó féla.
|
|
forkjøyrd'e
|
|
|
lei, trøytt (må alltid ha med eit av verba vère eller vare) Somme seier "forkjøyr'e". Sjå også leid'e.
|
Mi vorte så forkjøyrde av 'ó Danil, mæ 'an ramsa opp adde slags slòsu.
|
|
forleien
|
|
|
hjelpelaus, trege
|
Eg æ så forleien, eg hèv' fǿrt bort tóbakkji.
|
|
forlíkelèg'e
(V)
|
|
|
fredsæl
|
Det æ góslegt fysst fókk æ forlíkelège mæ kvorairne. Lidvår æ forlíkelège mæ adde.
|
|
formògjen
|
|
|
overmoge
|
Bèrí våre formogne, så da våre inkji ètandi.
|
|
forstaen
|
|
|
1. bruka om gras eller korn som har stått for lenge på rot eller er overmoge 2. forstått
|
1. Nò æ vodden forstaen, 'an rotnar i rótinn. Konni æ forstai, det grånar, å då vare det inkji godt matmjø̀l. 2. Sætisdǿlan vare greitt forstane nò ti' dags.
|
|
forstýra
|
|
|
tankelaus (ha manglande dømekraft; berre bruka som i dømet under)
|
Æ du plent forstýra; å springe på desse tunne ísæ!
|
|
forsýnt'e
|
|
|
1. lei av, fått nok av 2. forsynt med mat
|
1. Eg æ så forsýnt'e mæ dessa krauningjinn dí! An kan vare forsýnt'e av å stande lengji i kǿ'e. 2. Nò æ eg forsýnt, eg æ plent stappa!
|
|
forsýtt'e
|
|
|
lei av, fått nok av
|
Eg æ forsýtt'e av å gjère detti opp'tt'e å opp'tt'e!
|
|
fortèna
|
|
|
fortinna
|
Eg trúr mi ljóte fortène denné kaslen, 'an æ så tunn'e i botnæ.
|
|
fórtfarandi
|
|
|
1. bruka om folk som arbeider fort 2. rask
|
1. Sòme æ så fórtfarandi at an lýt passe seg fyre da. 2. Turíd æ så fórtfarandi at det va' inkji undeleg 'u datt i dei bratte stéttinn.
|
|
forvend'e
|
|
|
omvendt til "feil" oppfatning i religiøse spørsmål
|
Tór åkkå æ så forvend'e, 'an hèv' fengje a rang trú.
|
|
forøyeleg
(H)
|
|
|
ein som brukar mykje pengar eller anna, meir enn ein har råd til Sjå også forøyelèg'e.
|
Sòme våre så forøyeleg at da kóme út'å ví'åsen.
|
|
forøyelèg'e
(V)
|
|
|
ein som brukar mykje pengar, meir enn ein har råd til Sjå også forøyeleg.
|
Sòme våre så forøyelège at da kóme út'å ví'åsen.
|
|
frametti
|
|
|
noko opp i åra (i dag ca 60-70 år)
|
Tòróv æ frametti, men minst líke fæl'e ti' arbeie.
|
|
framfǿdd'e
|
|
|
bruka om å vere fostra og fødd fram til ein greier seg sjølv
|
An æ framfǿdd'e i konformasjónsaldræ.
|
|
framlesst'e
|
|
|
framlest, framtung Sjå også baklest'e og framlesse.
|
Ti'hengjaren din æ så framlesst'e, du lýt flytje nòkå på lassi ditt!
|
|
framlút'e
|
|
|
framoverbøygd Sjå også lút'e.
|
Tóne æ framlút nò, men så æ 'u ive níttí år au.
|
|
freisteleg
(H)
|
|
|
freistande, tiltalande, lokkande Sjå også adverbet freisteleg (H) og freistelèg'e (V).
|
Dèt va' enn freisteleg bíl'e, men 'an va' for dýr'e.
|
|
freistelèg'e
(V)
|
|
|
freistande, tiltalande, lokkande Sjå også adverbet freisteleg (V) og adjektivet freisteleg (H).
|
Dèt va' a freistelegt hús, men det æ for stórt for mèg.
|
|
fremmind'e
(H)
|
|
|
framand, ukjend
|
Det va' létt å sjå at da våre fremminde.
|
|
fríkst
|
|
|
friskt
|
Detta va' a fríkst å godt ǿl!
|
|
fròkeleg
(H)
|
|
|
rask til å vekse
|
Denne grǿnkålplantâ æ så fròkeleg.
|
|
fròsen
|
|
|
frosen
|
Eg kåm inn'tt'e så fròsí i dag, ja, plent blåfròsí.
|
|
frostig'e
|
|
|
bruka om person som har lett for å fryse Sjå også frostnæm'e, frostsam'e og frostål'e.
|
'An va' gåmål'e å frostig'e å måtte have det varmt.
|
|
frostlèg'e
(V)
|
|
|
ser ut som om ein frys
|
Ungan såge frostlège út dèr da stóge úti i dei kalde narâ.
|
|
frostnæm'e
|
|
|
lett for å verte skadd av frost (gjeld helst grøda) Sjå også frostig'e, frostsam'e og frostål'e.
|
Åkren va' så frostnæm'e.
|
|
frostsam'e
|
|
|
frostvar (toler lite kulde og frys lett i kroppen) Sjå også frostig'e, frostnæm'e og frostål'e.
|
An var' mei' frostsam'e mæ åró.
|
|
frostål'e
|
|
|
lett for å fryse Sjå også frostig'e, frostnæm'e og frostsam'e.
|
Stakkars lítí, 'u va' allstǿtt så frostål, 'u va' 'kji frísk.
|
|
frukka
|
|
|
bulka
|
Bílen min varte helst'e mykji frukka då eg støytti.
|
|
frumbòren
|
|
|
førstefødd; vert ikkje gradbøygt Sjå også frumsebån.
|
Den frumborni kåven va' stór'e å vén'e.
|
|
frums'e
|
|
|
fyrstefødd
|
Kåven æ frums'e.
|
|
frunten
|
|
|
stivt, tjukt, ulageleg
|
Trøyâ mí æ så fruntí, 'u æ for lítí fyre meg au. Sokkan æ fruntne å vónde å gange mæ.
|
|
frúsemynnt'e
|
|
|
store / tjukke lipper som bretter seg noko ut Sjå også frúsen.
|
Eg sér ko fókk han æ av, da æ så frúsemynnte i dei slektinn.
|
|
frúsen
|
|
|
tjukk i andletet Sjå også frúsemynnt'e.
|
Da våre frúsne bògó, Pål å Angjærd.
|
|
frutten
|
|
|
person som har lett for å verte sur Sjå også frutte og fruttestikke.
|
Ånund va' så frutten då 'an laut gjève seg.
|
|
frægd'e
|
|
|
rik, mektig
|
Òlâv æ an frægd'e mann'e, seie da.
|
|
fræmind'e
(V)
|
|
|
1. framand, ukjend 2. ikkje oppvaksen her i bygda
|
1. Det va' létt å sjå at da våre fræminde. 2. 'U æ fræmind, men hèv' búdt 'er i femtí år.
|
|
fræmindsklèg'e
(V)
|
|
|
person som har utvikla seg til å likne meir på framandfolk (i oppførsel, språk osv)
|
'U hèv' vorte så fræmindsklèg ette å hav' vòr' i Ósló sò lengji.
|
|
frøynelèg'e
|
|
|
bruka om person som verkar overlegen og på ein flåsete måte nedvurderer andre personar med ord Sjå også frøyne.
|
Svålaug va' tídt frøynelèg i talæ.
|
|
frøynen
|
|
|
bruka om person som verkar overlegen og på ein flåsete måte nedvurderer andre personar med ord Sjå også frøyne.
|
Hú va' frøyní, eg líka 'æ inkji.
|
|
frøyst'e
|
|
|
kald i kroppen
|
Eg sat så frøyst'e unde heile mǿtæ, da ha' alli gjårt 'å i tíi.
|
|
från'e
|
|
|
glinsande
|
Sjå den fråne slævâ!
|
|
fråtsen
|
|
|
ete mykje og utan manérar
|
'An sill' inkji vère fråtsen mæ suvlinn.
|
|
fudd'e
|
|
|
1. full 2. drukken (påverka av alkohol) Sjå også stemt'e og drukkjen.
|
1. Týtebèrbytta mí æ fudd! 2. 'An va' så fudd'e at det va' såvídt 'an stód.
|
|
fuggjen
|
|
|
1. tjukklagd; om personar 2. stappa full, bulande 3. fullt og rotete; td eit rom
|
1. Eivind æ helst'e fuggjen no. 2. Eg vill' sjå om der va fuggji, sa 'u, då 'u glåpte på buksun 'ass. Det var' så fuggji mæ a tykk spitekupte inni buksó. 3. Då eg kåm inn i stògâ, va' der så fullt å fuggji at an fekk naudt stíge.
|
|
fullaldra
|
|
|
1. vaksen 2. høg alder og dårleg helsetilstand Mange seier "fuddaldra".
|
1. Fysst an lýt i millitære, då æ an fullaldra. 2. Såvi va' fuddaldra då 'an dǿi.
|
|
fullgjengjen
|
|
|
fødd etter vanleg svangerskap (9 månader; ordet vert oftast bruka om born som er for tidleg fødde)
|
Gýrí fekk a bån som inkji va' fullgjengji, så det va' så bitte líti.
|
|
fullkåmen
|
|
|
fullvaksen, fullmogen (om td folk, dyr og grøde)
|
Åkren æ fullkåmen, så 'an kan snart skjèrast.
|
|
fundéra
|
|
|
godt bygt på alle vis (td om hus; ikkje berre om grunnmuren)
|
Denné múren æ godt fundéra, 'an síg'e nóg inkji.
|
|
funkjen
|
|
|
i godt hald, førlagd (ikkje så tjukk som strunkjen)
|
Tårål må hav' havt det for godt i det seiste, 'an hèv' vorte så funkjen.
|
|
fúreleg
(H)
|
|
|
fælsleg
|
Det va' fúreleg som 'an kåm kjøyrandi mæ dei spræke bílæ, Gunnår!
|
|
furgjen
|
|
|
1. trong, ulageleg, tek mykje rom (bruka om klede om sko) 2. kjenne seg full av mat eller eller ha mykje luft i magen Sjå også furge.
|
1. Det vart'e så furgji i skó mæ dei tykke sokkó. Eg æ så furgjen at eg fær mest'e 'kji gange. 2. Nò æ eg så furgjen at eg lýt barre setje meg!
|
|
fusselèg'e
(V)
|
|
|
seinfør, sein (i td arbeid)
|
Det æ tunglegt å sjå sò fusselège fókk som 'an Aslak.
|
|
fussen
|
|
|
ureinsleg (gå med ureine klede)
|
Gamle sveikadda æ av å ti' helst'e fussne.
|
|
fyddelóen
|
|
|
når attveksten på ein klipt sau er vorten så lang at det er passa til å lage ein ullfell
|
Eg trúr mi vi slåtre denné veiren i morgó, 'an æ fyddelóen nò.
|
|
fyldig'e
|
|
|
drektig (bruka om merr som skal ha føl)
|
Æ 'u fyldig, denna merrí dí?
|
|
fynd'e
|
|
|
vyrd (om folk)
|
'Er hèv' alli nòken gjårt slig grip som Jón; late fai sin liggje, slig fynd'e mann'e, å reise opp a narr ó' Sandnès sókn.
|
|
fyndeleg
(H)
|
|
|
person som utmerkjer seg positivt med utsjånad og veremåte (myndig) Sjå også fyndelèg'e (V) og fyndi.
|
Svein æ den fyndelegasti av dei tvei.
|
|
fyndelèg'e
(V)
|
|
|
person som utmerkjer seg positivt med utsjånad og veremåte (myndig) Sjå også fyndeleg (H) og fyndi.
|
Knút æ så fyndelège fysst 'an stend'e på talarstólæ.
|
|
fyrefadden
|
|
|
forfallen (om kroppen)
|
Eg såg ein på sauesjåæ som eg tótte va' så fyrefadden.
|
|
fyresigjår'e
|
|
|
forseggjord
|
Denné hókkjen æ verkeleg fyresigjår'e!
|
|
fyrevís'e
|
|
|
klok etter røynsle
|
Den som æ så fyrevís'e som 'an æ ettevís'e, så gjåre 'an alli gali.
|
|
fyrgjeleg
(H)
|
|
|
tjukk og lite vakker (om kvinne)
|
'U æ så fyrgjeleg, Anne, men 'u varte gjipt líkevæl.
|
|
fýsen
|
|
|
god, fin, velsmakande (om mat) Sjå også verbet fýse, fýse mål og fýsemat'e.
|
Mi líke fýsen mat'e.
|
|
fæl'e
|
|
|
1. flink, dugande 2. stygg 3. sterk 4. stor
|
1. Han va' fæl'e ti' få det ti'! Hú æ fæl ti' løyp' 'å skjí! 2. Dèt va' an fæl'e bassi! Det va' nåkå fæle klæi 'an gjekk mæ. 3. Det va' an fæl'e vind'e i nótt. 4. Det æ an fæl'e skjótsleik'e å slå grasi mæ maskjín 'ell mæ stuttorv.
|
|
fær'e
|
|
|
før, i god form
|
Eg æ så fær'e i år, at eg trúr eg vi' gange Sesilåmí. Eg æ 'kji fær'e ti' gange sò lange túra lenge'.
|
|
færelèg'e
(V)
|
|
|
ser reiseklar ut
|
'An såg færelèg'e út dèr 'an stód mæ rjúpesekk'e å krykkje.
|
|
færemó'e
|
|
|
trøytt av reise
|
Signe va' færemó ette å hav' vòr' úti på langtúr'e.
|
|
færig'e
|
|
|
1. utmødd 2. ferdig, avslutta, fullført
|
1. 'An va' plent færig'e då 'an kåm opp at Skavlæ. 2. Æ du færig'e mæ leksó, Bóa?
|
|
færug'e
|
|
|
1. frisk, i god stand 2. ferdig, klar til å reise
|
1. Æ Svein frísk'e å færug'e? 2. Gýró sér så færug út, 'u vi' visst avgari.
|
|
fǿr'e
|
|
|
1. tettvaksen, kraftig 2. spandabel
|
1.Gunleik æ bå' lang'e å fǿr'e. 2. Åni va' allstǿtt så fǿr'e.
|
|
førri / fyrri
|
|
|
førre; vert ikkje gradbøygt
|
Eg trèga at eg selde den førri bílen eg ha', for dèt æ den besti eg hèv' havt.
|
|
fǿrt
|
|
|
framkomeleg (gjeld føre)
|
Der æ filli fǿrt på heiinn i vèt'e.
|
|
føykjelèg'e
(V)
|
|
|
lett på foten og ha greie fakter når ein går (berre bruka om kvinner som går i stakk eller skjørt)
|
Borgjill va' så føykjelèg dèr 'u stuka attenat diskjæ.
|
|
fåen
|
|
|
heldig til å få
|
Bóâ æ så fåen kverr gong 'an æ på Búinn.
|
|
fålé'a
|
|
|
1. få born i kvar ættled 2. få personar i ein huslyd
|
1. Det sér út ti' at da vare fålé'a, Gunnår å Sigríd, det kjæm'e 'kji fleire bonn. 2. Da vorte fålé'a i Heimiga' då bonní reiste út.
|
|
fåórdig'e
|
|
|
"av få ord" (om person som ikkje seier mykje)
|
Borgår va' fåórdig'e, men vissórdig'e.
|
|
gabbelèg'e
(V)
|
|
|
sjølvtrygg, nøgd med seg sjølv
|
Gònil sat så gabbelèg mæ bakstrebóræ.
|
|
gâg'e
|
|
|
1. keik, bakoverbøygd (om personar) 2. feil vinkel på ljå (vinkelen mellom ljåen og orvet er for stor)
|
1. Fókk som gjinge gâge, vurte jamt reikna for å vèr' svære. 2. Det va' 'kji létt å slå vént mæ an gâg'e ljår'e.
|
|
gagreleg
(H)
|
|
|
1. ufordrageleg, nauten person 2. bruka om eit høgt, ustøtt, stygt eller dårleg byggverk Sjå også gagrelèg'e (V) og gagren.
|
1.Eg líkar 'æ inkji, 'u æ så gagreleg! 2. Det va' a gagreleg hús!
|
|
gagrelèg'e
(V)
|
|
|
1. ufordrageleg, nauten person, brauten i ord og åtferd 2. bruka om eit høgt, ustøtt, stygt, dårleg byggverk Sjå også gagreleg (H) og gagren.
|
1.Eg líkar 'æ inkji, 'u æ så gagrelèg! 2. Det va' a gagreleg hús!
|
|
gagren
|
|
|
1. vimsete 2. bruka om person som talar unaturleg høgt og kastar med hovudet Sjå også gagreleg (H) og gagrelèg'e (V).
|
1. Såvi æ så gagren å úsamelège i an fókkehóp'e. 2. Torbjør va' tídt så gagrí fysst 'u ha' spennt ballen i mål.
|
|
galen
|
|
|
1. feil 2. frå vitet, sinnssjuk 3. vill, ustyrleg Sjå også gali.
|
1. Dèr svòra du gali! 2. 'U varte galí mæ 'u va' ung, å måtte på asýli. 3. 'An æ galen, Svein, sjå koss 'an kjøyrer!
|
|
galnórskleg
(H)
|
|
|
person som er tåpeleg, vil vise seg Sjå også adverbet galnórskleg (H) og galnórsklèg'e (V).
|
' An æ galnórskleg, den hèlúven!
|
|
galnórsklèg'e
(V)
|
|
|
person som er tåpeleg, dum, vil vise seg Sjå også adverbet galnórskleg (V) og adjektivet galnórskleg (H).
|
Eg tikje det æ galnórskleg mæ ring'e i navlâ. Sjå den galnórsklègji drengjen mæ ring'e i navlâ!
|
|
gama
|
|
|
morosam, gildt Sjå også adverbet gama.
|
Mi ha' enn gama túr'e ti' Ósló i gjår.
|
|
gamsen
|
|
|
vill og ugrei famferd Sjå også gams, gamse, gamse si og gams'e.
|
Dei tvei brǿan æ så líke i fakti, men Tårål æ gamsnare 'ell 'an Tarjei.
|
|
gapen
|
|
|
storkjefta
|
Den gapni byglendingjen vi' inkji èg vèr' ihóp mæ mei'!
|
|
gaste
|
|
|
stor, svær Sjå ogå gast'e og gaste seg.
|
Hèv' du sétt slig gaste kar'e? Eg tók a gaste tak.
|
|
gasteleg
(H)
|
|
|
bruka om personar som likar å "vise seg fram" og "gjere seg til"
|
'An æ gasteleg, Haddvår, 'an lýt allstǿtt sýne seg fram!
|
|
gauvren
|
|
|
upassande; om talemåte Sjå også gauvre og gauvretal.
|
'U va' så gauvrí at fókk líka det inkji.
|
|
geffen
|
|
|
sjølvgod (om person som viser med måten ein er, eller går på, at han er stolt og fornøgd med seg sjølv) Sjå også geffi, geffe og geffe si.
|
Dei som våre geffne vorte inkji líka av adde. Tór kåm så geffen å stautt'e mæ nýe klæi.
|
|
gjeipleleg
(H)
|
|
|
uvanleg stor bruk av leppene når ein et eller talar
|
Den gjeipleleg Svenkjen sit'e tytar å èt'e!
|
|
gjeivreleg
(H)
|
|
|
dårleg motorikk i hender og armar
|
Sigúrd æ gjeivreleg å úviss'e itt an spíkrar.
|
|
gjeivrelèg'e
(V)
|
|
|
dårleg motorikk i hender og armar
|
Det va' inkji greitt vère gjeivrelèg'e itt an sille slå feiselen på mínebòri, som an anné héldt.
|
|
gjeivren
|
|
|
uforsiktig i det ein held på med eller arbeider med; andre som er nær lyt passe seg Sjå også gjeivre.
|
Gunnår æ så gjeivren at 'an lýt passe seg fyr' ó.
|
|
gjemeinsklèg'e
(V)
|
|
|
lageleg, liketil; om personar
|
Turí æ så gjemeinsklèg å létt å kåme ti' mæ.
|
|
gjengd'e
|
|
|
1. vere gangfør 2. vere vand med (negativt)
|
1. Tårål æ ive níttí, men æ ennå gjengd'e. 2. 'An va' så gjengd'e mæ tjóverí at 'an tóttest alli skjemmast agong.
|
|
gjengjen
|
|
|
1. gjæra (ikkje god lenger; td sylte og saft) 2. ferdig gjæra øl (kan då drikkast) Sjå også útgjengjen.
|
1. Denne saftí vi eg inkje have, u æ gjengjí, sa Lars. 2. Nò hèv' ǿli gjengji, så no vi' eg smake det!
|
|
gjèrug'e
|
|
|
1. person som er fæl til å arbeide (H). 2. gjerrig med pengar Sjå også passig'e.
|
1. Jón æ allstǿtt så gjèrug'e, 'an tèke 'kji kveldi fyrr'ell i ní-tí'inn. 2. 'An va' så gjèruge at 'an alli gav nåkå då fókk kóme rundt mæ bysse.
|
|
gjèvandi
|
|
|
gåvmild
|
Fókk æ så gjèvandi fysst det æ innsamlinga. Ragnill æ så gjèvandi mæ adde; 'u gjèv'e mei' 'ell 'u ha' kunna.
|
|
gjiptandi
|
|
|
i giftealder
|
Fysst an va' rundt tjúge år, då va' an gjiptandi. Sòn min æ gjiptandi kar'e nò.
|
|
gjiptegalen
|
|
|
giftegal
|
Då 'an dróg på årí, varte 'an så gjiptegalen at 'an sprang bygdan endelangs.
|
|
gjipterík'e
|
|
|
lett for å få gifte seg
|
Det gjeng'e så fljótt for dei gjipteríke mæ å gjipte seg.
|
|
gjisen
|
|
|
utett Somme seier "gjísen".
|
Gamle høybúi æ jamt nókså gjisne.
|
|
gjúra
|
|
|
fastspent, bunden saman
|
Hókkjen min æ gjúra mæ trégjåri.
|
|
gjúrelaus'e
|
|
|
grenselaus
|
'An va' gjúrelaus'e ti' å ljúge.
|
|
gjygleleg
(H)
|
|
|
person som gjev sterk ros for å oppnå noko sjølv
|
Den gjyglelegasti av dei tvei brǿó varte dengd'e.
|
|
gjýselèg'e
(V)
|
|
|
veldig, uvanleg, svært
|
Det va' an gjýselèg'e traktór'e Knút ha' fengje si.
|
|
gjyskjelèg'e
(V)
|
|
|
dramatisk og lite truverdig (td soge eller forteljing)
|
Denna gjyskjelège sògâ dí trúr eg líti på!
|
|
gjæs'e
|
|
|
1. frekk, frampå, nyfiken 2. fælt Sjå også korrjǿs'e
|
1. Útlauparan kóme så gjæse å ville have ǿl. 2. Det va' jæst!
|
|
gjøyveleg
(H)
|
|
|
kvikk (om jente)
|
'U æ gjøyveleg, Sigríd, 'u fær ting fórt unda.
|
|
gjøyvelèg'e
(V)
|
|
|
drustelèg, føykjelèg, ferm (om kvinner som går i stakk)
|
Sjå på 'æ Lív, ko gjøyvelèg 'u æ i dei nýe stakkó sí.
|
|
gjår'e
|
|
|
laga (perfektum partisipp av å gjere)
|
Ko tíd varte den níven gjår'e?
|
|
gjårst'e
|
|
|
mogen og gjæra; bruka om ost
|
Súrosten lýt vère passeleg gjårst'e fyrr'ell 'an æ gó'e.
|
|
gladvèrug'e
|
|
|
lykkeleg, positiv
|
Såvi æ allstǿtt så gladvèrug'e, 'an tikjest alli vèr' våkt i lag.
|
|
glalèg'e
(V)
|
|
|
bruka om personar som ser glade ut
|
'U va' så glalèg då 'u kåm heim'tt'e av heiinn.
|
|
glamen
|
|
|
buldrande, bråkande
|
Denné bílen æ så glamen; æ der hòl i eksósæ?
|
|
glamren
|
|
|
1. hardt og uslett føre vinterstid (i tunet og etter veg) 2. kvass og skarp (om lyd)
|
1. Fysst d'æ ísutt'e å glamri i bratte høyskógsvègji, hjelpe vreistan líti. 2. Det va' så glamri i stògunn at 'an reiste út.
|
|
glamse
|
|
|
sterk og flink til å arbeide (bruka om person "med godt tak i")
|
Torgrím va' an glamse kar'e, han lét seg ti'.
|
|
glaværug'e
|
|
|
glad, i godlag, lett til sinns
|
'An va' av dei glaværug'e slagjæ.
|
|
glegg'e
|
|
|
god til å leggje merke til, sjå detaljar Somme seier "gløgg'e". Sjå også gå, gålèg'e og gålaus'e.
|
Det æ godt å vère glegg'e itt an æ på elgjakt. Lív æ glegg, 'u legg'e merkji ti' at der hève dotte a bitte líti mul ó' skålinn.
|
|
gleivren
|
|
|
flåkjefta
|
Rannei kunna au vèr' gleivrí stundom.
|
|
glèmandi
|
|
|
blankt, glitrande; berre bruka i denne forma
|
'U va' så glèmandi i dei nýe brúrestasæ sí.
|
|
glensa / glense
|
|
|
1. flink, rask 2. svært god (forsterkande uttrykk)
|
1. Tjógjei æ an glensa kar'e. 2. No æ der a glense fǿri på heiinn. Det va' a glensa måltíd mi finge då mi sjala åkkå sjå 'enni Moisysti.
|
|
glèrsnau'e
(V)
|
|
|
fleinskalla
|
Såvi varte glèrsnau'e førr'ell an va' femåtjúge år.
|
|
glèrungjen
|
|
|
glatt is (berre bruka i positiv)
|
Nò æ det púre glèrungjen út'å túnæ, så di mòg' vèr' vòrige, bonn!
|
|
glèrutt'e
|
|
|
snautt (i skogen, i åkeren, i håret)
|
Det kan vare glèrutt'e i engjinn itt det hèv' vòre for har'e turk'e.
|
|
gletti
|
|
|
glatt (vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader)
|
Eg tók sparkjen si' 'er va' så gletti.
|
|
gljúpandi
|
|
|
1. dragande, gløypande 2. sterk (om mathug)
|
1. 'An stó' dikt út'å gljúpandi fossæ. 2. Taddâk hèv' allstǿtt havt an gljúpandi mathug'e.
|
|
gljúp'e
|
|
|
klok, smart, lur
|
"Eg æ gljúp'e i engelsk", seie Bjørgúv.
|
|
glóbeitt'e
|
|
|
1. kvass, grådig 2. god til å leggje merke til ting 3. blankt, skinande vert ikkje gradbøygt
|
1. Såvi va' glóbeitt'e i handel. 2. 'An æ så glóbeitt'e, 'an tikjest sjå alt. 'An va' glóbeitt'e ti' sjå alt småttrí som aire alli la merkji ti'. 3. Glóbeitt sylv æ vént å hav' i bringunn.
|
|
glóleg
(H)
|
|
|
person som glor stort, stirande Sjå også glólèg'e (V) og gló.
|
Kòfyri æ du så glóleg, hèv' du vorte ræda?
|
|
glólèg'e
(V)
|
|
|
person som glor stort og stirande (forundra) Sjå også glóleg (H) og gló.
|
Kòfyri æ du så glólèg'e, hèv' du vorte ræda?
|
|
glòpa
|
|
|
mørk, bratt, uframkomeleg
|
I a glòpa úr æ der mest'e ingjenting som veks'e.
|
|
glupsen
(H)
|
|
|
veik skare på laus snø (slik at ein brest gjennom av og til)
|
'Er æ glupsi i dag, eg ha' sillt havt på mi manntrjúgan.
|
|
glupsklèg'e
(V)
|
|
|
1. person som ser farleg ut 2. stygt / farleg terreng / plass
|
1. Tór såg så glupsklèg'e út då 'an kåm inn. 2. Eg tikje der æ kalleg glupsklegt i Veiåjúvæ.
|
|
glutteleg
(H)
|
|
|
1. flakkande augnekontakt 2. person som ser ut som han er morosam Sjå også gluttelèg'e (V) og glutte.
|
1. Tór hèv' så glutteleg a lag.
|
|
gluttelèg'e
(V)
|
|
|
flakkande augnekontakt Sjå også glutteleg (H) og glutte.
|
'U æ så gluttelèg, an veit alli kò der búr í 'enni.
|
|
glýmelèg'e
(V)
|
|
|
person eller dyr (td hest) med skumle og nifse augo
|
Æ nòken glýmelèg'e kan an vare ræd'e.
|
|
glýreleg
(H)
|
|
|
plire, glo olmt Sjå også glýrelèg'e (V), gløyreleg (H) og glýre.
|
Jón kunna sjå glýreleg ut.
|
|
glýrelèg'e
(V)
|
|
|
plire, glo olmt Sjå også glýreleg (H), gløyrelèg'e (V) og glýre.
|
Jón kunna sjå glýrelèg'e út.
|
|
glæ'e
|
|
|
svakt, veikt, bleik, fargelaus, mykje oppblanda
|
Dèt va' a glæ saft, der æ mest'e inkji fargji på 'enni! 'U ha' så glæ bræ å brúni. Eg hèv' gjǿdt så det hèv' vorte for glætt, detti spai.
|
|
glælèg'e
|
|
|
ljose augo og bræ å brúni
|
'U æ så glælèg tvortiv' augó.
|
|
glæmjåkka
|
|
|
tunnmjølka
|
Fagrei æ så glæmjåkka, det vare mest'e inkji rjómi fysst eg skòmar mjåkkjí.
|
|
glævreleg
(H)
|
|
|
flåkjefta (om kvinne)
|
'U æ så glævreleg allstǿtt, Margjitt.
|
|
glævren
|
|
|
flåkjefta
|
Tòróv va' glævren å úsætandi.
|
|
glǿse
|
|
|
dugande
|
Stein va' an glǿse kar'e, an sveipandi arbeiskar'e.
|
|
gløymskjen
|
|
|
gløymsk
|
D'æ syndlegt så gløymskjí som Tóre hèv' vorte i det seiste.
|
|
gløyreleg
(H)
|
|
|
glo vondsleg Sjå også gløyrelèg'e (V), glýreleg (H) og gløyre.
|
Kví stend'e du sossa gløyreleg?
|
|
gløyrelèg'e
(V)
|
|
|
glo vondskleg Sjå også glýrelèg'e (V), gløyreleg (H), og gløyre.
|
Knút sat så gløyrelèg'e i króne.
|
|
gnadig'e
|
|
|
same tyding som arbeisgjèrug'e
|
Augund æ så gnadig'e, 'an hell'e det heile dagjen, å útive kvellí au.
|
|
gnâi
|
|
|
kaldt, bitande trekk i lufta (ikkje vind)
|
D'æ gnâi i Nórdibǿ, fysst det trekkjer av nórdi.
|
|
gnarri
|
|
|
kaldt, vind som stryk
|
I dag hève det vòre gnarri, eg hèv' fròse heile dagjen.
|
|
gnavig'e
|
|
|
svært arbeidsam og ivrig etter å skaffe seg fordelar
|
Den som æ gnavig'e æ útom seg på adde kanta.
|
|
gnavli
|
|
|
uslett og steinete terreng der ein slår gras med ljå
|
På Gråtarteigjæ i Åkri va' det gnavli å slå.
|
|
gnúsen
|
|
|
flott, godt (helst bruka om godt måltid)
|
Detta va' a gnúsi mål!
|
|
gnúste
|
|
|
stor, kraftig, tettvaksen
|
An gnúste kar'e. A gnúste fure. A gnúste mål.
|
|
gnýri
|
|
|
1. når det er mykje bråk, ståk 2. når ein har mykje som må gjerast (når arbeidet har hopa seg opp)
|
1. "Nei, hèr va' så gnýri at hèr kan eg inkji vère", sa Òlav å reisti. 2. Nò æ mi så i bakleksunn mæ desse arbei'æ, at mi få det helst'e gnýri i dag.
|
|
gódgjèvandi
|
|
|
snill, god (ha godt hjartelag)
|
Gýrí va' så gódgjèvandi at 'u tók det mest'e ifrå sjave si.
|
|
gódmósen
|
|
|
avslappa, koseleg, fornøgd
|
'An sat så gódmósen i vaggestólæ.
|
|
gódåig'e
|
|
|
roleg, snill, toler mykje, grei å ha med å gjere (bruka både om menneske og dyr) Sjå også gódåisklèg'e.
|
Anlaug hèv' allstǿtt vòre så gódåig. Kjýrí mí, Vénerós, æ så gódåig.
|
|
gódåisklèg'e
(V)
|
|
|
ser ut til å vere roleg, snill, tole mykje, grei å ha med å gjere; bruka både om menneske og dyr Sjå også gódåig'e.
|
Dei måge vère snille, da sjå så gódåisklèg'e út båa tvæ.
|
|
gó'e
|
|
|
1. god 2. god smak (mat og drikke) 3. flink til 4. frisk 5. stor, sterk Sjå også adverbet godt.
|
1. Góe å mjúke stǿli vi' fókk have nò. 2. Det va an nauendi gó'e tukkji du hèv' reidt! Den gói maten vare oppèten fysst'e. 3. Yngjebjør æ gó ti' saume stakka. 'U æ gó ti' kvée au. 4. Nò æ eg gó' att'e. 'An veit alli nær 'an vare gó' att'e av dessa kríkjunn. 5. Åsmund æ an gó'e kar'e. Ska' 'an stýve stóre tré, lýt 'an have gó'e skormat'e.
|
|
gó'e
|
|
|
god
|
Det gjenge líkare mæ desse ska'â i dag.
|
|
gó'líandi
|
|
|
snill, venleg
|
Den som æ gó'líandi vare godt líka.
|
|
golse
|
|
|
veldig, stort, kraftig
|
Det va' golse lær på dei slaktæ. Detti va' a golse mål!
|
|
gó'meint'e
|
|
|
velmeinande
|
Anne æ så gó'meint, 'u seie alli a vóndt órd.
|
|
gongsýnt'e
|
|
|
ha dårleg syn (men vere i stand til å gå utan hjelp)
|
"No æ eg så gåmål'e at eg æ mest'e inkji gongsýnt'e lenge'", sa Gamle-Taddeiv.
|
|
gorraten
|
|
|
uvanleg tverr og vrang
|
Tar du vère sossa gorraten itt eg spyr'e deg om nåkå?
|
|
gorrdòven
|
|
|
svært doven, vert ikkje gradbøygt Sjå også dòven.
|
Gorrdovne fókk få líti gjårt.
|
|
gorrendi / gorrandi
|
|
|
forsterkande uttrykk, bruka i hop med adjektiva stygg'e, våk'e, ljót'e
|
"Guttorm æ gorrandi ljót'e", seie Lisle-Tóre. Eg æ gorrandi leid'e detti arbei'i eg hèv' halde på mæ så lengji.
|
|
gorrfillen
|
|
|
svært dårleg
|
Denné slagníven min æ plent gorrfillen, eg lýt slíp' 'an. Såvi va' plent gorrfillen si' 'an ha' drukkje for mykji ǿl førri kveldi.
|
|
gorrleid'e
|
|
|
svært lei av Sjå også leid'e.
|
Tigg di, eg æ gorrleid'e detta masi ditt!
|
|
gorrljót'e
|
|
|
svært stygg utsjånad Sjå også ljòt'e.
|
An kan få si a vé' kåne om 'an æ gorrljót'e.
|
|
gorròten
|
|
|
svært veik
|
'An va' plent gorròten ti' lypte.
|
|
gorrsjúk'e
|
|
|
svært sjuk
|
Eg varte plent gorrsjúk'e då eg fekk koróna i fjår.
|
|
gorrstygg'e
|
|
|
svært stygg; vert ikkje gradbøygt
|
'U ha' kaupt si ný'e bíl'e, men mange tótte 'an va' plent gorrstygg'e.
|
|
gorrvåk'e
|
|
|
1. svært vond smak; vert ikkje gradbøygt 2. person som ikkje er fin å sjå på; vert ikkje gradbøygt gorr = forsterkande uttrykk Sjå også våk'e.
|
1. Sausen va' plent gorrvåk'e. 2. Gorrvåk'e æ 'an, men mange líke 'an godt fordè.
|
|
gó'slèg'e
(V)
|
|
|
1. god, fin, koseleg 2. omvend til kristen tru Sjå også adjektivet gó'slèg'e (H) og adverbet gó'slegt (V).
|
1. Det æ gó'slegt mæ vermdi i omnæ, fysst an kjæm'e inn'tte fròsen. 2. Gýró varte gó'slèg ette vekkjingjinn som va' i vèt'e.
|
|
gó'slèg'e
(H)
|
|
|
god, fin, koseleg Sjå også gó'slèg'e (V) og adverbet gó'slegt (H).
|
Det va' a go'slèg túpt du ha' kaupt di!
|
|
gó'smaka
|
|
|
velsmakande (gjeld mat)
|
Suppâ va' gó'smaka, men host'e solt.
|
|
gó'tenkt'e
|
|
|
1. tenkjer godt om andre 2. naiv
|
1. Svålaug æ så gó'tenkt, 'u talar godt om adde. 2. An må 'kji vère for gó'tenkt'e om adde.
|
|
gó'vís'e
|
|
|
flink til å gjere godt, hjelpsam og grei
|
Knút va' jamt så gó'vís'e ti' å hjelpe.
|
|
gramse
|
|
|
grov, kraftig
|
Òlâv hève a gramse skrift.
|
|
gramsen
|
|
|
1. person som "grev til seg" 2. "grovt og fort" (om arbeid)
|
1. Ein som æ gramsen tèk'e mei' 'ell 'an ska'. 2. 'An æ gramsen ti' arbeie, d'æ inkji mange som halde attí 'ó, men 'an ha' godt kunna gjårt si mei fyri.
|
|
grasgalen
|
|
|
grådig person som stadig vil ha meir gras og beite
|
Dei som æ grasgalne var' alli fornǿgde.
|
|
grassjúk'e
|
|
|
svært opptatt av å slå mest mogeleg gras
|
Den grassjúkji brottveiten fekk mæ si kverrt stråtti dèr 'an sló.
|
|
grasutt'e
|
|
|
mykje ugras i åkeren
|
Epl'åkren æ så grasutt'e at no lýt 'an grasast.
|
|
graven
|
|
|
gravert
|
Sýâ æ graví å hèv' au anna pynt.
|
|
gravig'e
|
|
|
1. "umetteleg" (person som vil ha meir og meir) 2. nysgjerrig Somme seier "gravlig'e"
|
1. Pål æ kalleg gravig'e, 'an unner alli aire. 2. Kverr gong eg kåm heim'tt'e å trefte 'æ Tóre, så va' 'u så gravig.
|
|
gravtjurr'e
|
|
|
radmager (om svært mager person)
|
Kristí hèv' vorte plent gravtjurr i di seiste; eg trúr 'u må vèr' sjúk.
|
|
grebbelèg'e
(V)
|
|
|
grovskoren og mindre fin utsjånad
|
Nò ha' Svålaug vorte grebbelèg å gåmålsklèg.
|
|
greilèg'e
(V)
|
|
|
ting som er greitt laga, person som har ei tiltalande / grei framferd Sjå også greileg (H), greileik'e, hendig'e, hǿg'e og tægelèg'e (V).
|
Dèt va' an greilèg'e kjåkkji du ha' gjårt di. Dèt va' a greilèg kåne du ha' fengje di.
|
|
greilèg'e
(H)
|
|
|
greitt laga, person som har ei tiltalande framferd Sjå også greilèg'e (V), greileik'e, hendig'e, hǿg'e og tægeleg (H).
|
'An hèv allstǿtt vor' greilège, Nikelos.
|
|
greisam'e
|
|
|
grei, hjelpsam
|
Greisame fókk æ det hǿgt have rundt seg.
|
|
greisklèg'e
(V)
|
|
|
person med god utsjånad Sjå også greisklèg'e (H).
|
Det æ an greisklèg'e kar'e, ha' 'an 'kji vòre så vindfǿtt'e.
|
|
greisklèg'e
(H)
|
|
|
person med god utsjånad Sjå også greisklèg'e (V).
|
Sigríd va' så greisklèg; 'er æ fleire góe bilæti av 'enni som Wilse hèv' tèkji.
|
|
grélutt'e
|
|
|
stripete eller skjoldete td i andletet, ujamt farga tøy
|
An kan vèr' grélutt'e i andlìtæ av å gríne, iallfall disom an æ svårt'e ell' driten. Ungjen grein ti' 'an va' plent grélutt'e i anlitæ. Itt an trekste konn mæ maskjín så varte an grélutt'e av dei fæle gjyvæ.
|
|
grevskódd'e
|
|
|
skodd med vinterhestesko (om hest)
|
Itt an kjøyre timr om vetren va' det viktigt at hesten va' grevskódd'e.
|
|
grillutt'e
|
|
|
bruka om person med rare påfunn (og baktankar)
|
Birgjitt æ så grillutt, dæ tungt å vèr' ihóp mæ 'æ.
|
|
grimsklèg'e
(V)
|
|
|
morsk utsjånad
|
Tòróv såg så grimsklèg'e út i anlitæ at eg varte mest'e ræd'e.
|
|
grínefærig'e
|
|
|
på gråten
|
Knút ha' havt så mykji útlegg på bílen sin at 'an va' plent grínefærig'e.
|
|
grínen
|
|
|
person som er i dårleg humør
|
Fòrmannen varte filli líka, 'an va' så grínen.
|
|
gripen
|
|
|
sterk oppleving (td religiøst, musikk, natur)
|
Ånund varte gripen av dei góe talâ.
|
|
gríseleg
(H)
|
|
|
urein, uryddig Sjå også adverbet gríseleg (H) og gríselèg'e.
|
Svein æ så gríseleg enn mann'e, 'an tvær seg alli!
|
|
gríselèg'e
(V)
|
|
|
urein, uryddig Sjå også adverbet gríseleg (V) og adjektivet gríseleg (H)
|
Jórånd æ så gríselèg, 'u léar mest'e alli tvåttefillâ sí!
|
|
grisen
|
|
|
utett (td vegg)
|
A høybú på heiinn sille helst'e vèr' grisí så høytti låg nòkå luftigt. Itt vendí æ tvítrædd, vare 'u så grisí å óví, å klæí vare rotnare å slíte på.
|
|
grjóngjèven
|
|
|
bruka om hest som får mykje grjón
|
Førr'e sa da at hesta som vår' grjóngjevne finge glatt å blankt hårlâg.
|
|
grógjill'e
|
|
|
stor evne til vokster
|
Da la eplí ti' gróings, så da vorte grógjillare.
|
|
grómildt
|
|
|
bruka om stad der det gror godt (td der jorda gjev moge korn)
|
Det kan vère grómildt itt åkren haddar nòkå, å æ sǿvest-vend'e.
|
|
groplen
|
|
|
småklumpete (i mjølkeprodukt)
|
Torjús vill' inkji ète itt det va' gropli.
|
|
gròv'e
(H)
|
|
|
grov Sjå også gróv'e (V).
|
Den vitsen va' helst'e gròv'e!
|
|
gróv'e
(V)
|
|
|
grov Sjå også gròv'e (H).
|
Den gróvi stumpen æ helsigast'e. 'An æ jamt gróv'e i tòtæ.
|
|
gròvlèma
(H)
|
|
|
bruka om person som har grove og kraftige lemmer Sjå også gróvlèma (V).
|
Gròvlèma fókk æ jamt sterke.
|
|
gróvlèma
(V)
|
|
|
bruka om person som har grove og kraftige lemer Sjå også gròvlèma (H).
|
Tór æ så gróvlèma, mæ sérs stóre henda å fǿta.
|
|
grubbelèg'e
(V)
|
|
|
grovt, stygt
|
Ti' fedda laut an have dei fínaste træan, ellis vorte da så grubbelège å stygge.
|
|
grúeleg
(H)
|
|
|
sterk, kraftig, forsterkande uttrykk Sjå også adverbet grúeleg (H) og grúelèg'e (V).
|
Ånund æ enn grúeleg kare, 'an lypter ko det æ!
|
|
grúelèg'e
(V)
|
|
|
stor, sterk, forsterkande uttrykk Sjå også adverbet grúeleg (V) og adjektivet grúeleg (H).
|
Det va' an grúelèg'e mann'e 'u ha' funne si, Margjitt, eg trúr 'an må vère ive tvei méter!
|
|
grufsen
|
|
|
stor, sterk; bruka om karar
|
Bjørgúv va' enn grufsen kar'e, det va' plent som det va' laust, alt det 'an tók í.
|
|
gruggjen
|
|
|
hås eller uklår røyst
|
Eg æ helst'e gruggjen i dag, så eg kan 'kji kvée på festen i kveld.
|
|
grumm'e
|
|
|
1. kry, stolt (noko negativt) 2. gje inntrykk av å ha godt med pengar
|
1. 'An vi' vère så grumm'e, Stein, eg líkar 'an inkji. 2. Håvår kaupte si an ný'e dress'e for å sýne at 'an va' an grumm'e kar'e.
|
|
grumsen
(H)
|
|
|
dårleg humør
|
Itt an æ grumsen, æ det best'e å halde seg heimi!
|
|
grunn'e
|
|
|
tunnt jordlag ned mot aur eller fjell
|
Åkren æ grunn'e. Fysst der æ for grunt, vare det så skjini at det alli nyttar hevde, det skjín'e âv.
|
|
grunngó'e
|
|
|
berre god "på botnen", godt sinnelag
|
Æ an grunngó'e, vi' an barre di beste for adde.
|
|
grunnklók'e
|
|
|
tenksam og klok i alt han / ho gjer
|
Taddeiv va' 'kji lærd'e, men 'an va' grunnklók'e.
|
|
grunnrík'e
|
|
|
rik på pengar og eigedom (etter lokale forhold)
|
Ha' du eigedóm'e å pæninge i bankjæ, å inkji va' skullig'e; då va' du grunnrík'e.
|
|
grunnsnill'e
|
|
|
hjelpsam og snill i alle livsens høve
|
Anlaug va' grunnsnill, å hjelpte adde mæ di 'u kunna.
|
|
grús'e
|
|
|
storslege, rikeleg
|
Det va' a grúst måltíd mi finge i bryddaupæ. Der va' grúst mæ mat'e på bóræ.
|
|
grusmelèg'e
(V)
|
|
|
grovskoren (mindre ven) person
|
Det va' helst'e an grusmelèg'e dreng'e, sa fairen om fríaren som kåm ti' dótter 'ass.
|
|
grusmen
|
|
|
1. grovskoren (mindre ven); gjeld personar 2. grått og trist ver 3. grovt (om t.d. vevnad)
|
1. Da æ grusmne, bå' han å hú. 2. 'Er æ grusmi i dag, sa Knút. 3. Vallmåli laut vère vòvi jamt å vént, ellis virka det grusmi.
|
|
grusteleg
(H)
|
|
|
noko skræmande (bruka om personar)
|
Åni æ så grusteleg, sòme æ helst'e ræd' 'an.
|
|
grustelèg'e
(V)
|
|
|
noko skræmande (td stor og grovskoren mann)
|
Itt an sille jage út jólí, kåm der an grustelèg'e mann'e, så ungan vorte lívræde.
|
|
grusten
|
|
|
1. "grov" i målet Sjå også kallrausta. 2. kaldt ver og vind Sjå også grusti veir.
|
1. Sòme æ så grustne i målæ at ungan vare mest'e ræde. 2. 'Er æ grusti i dag, så eg trúr mi halde åkkå heimi.
|
|
grutteleg
(H)
|
|
|
Bruka om person som ser "lur" ut. Han pønskar på eit eller anna, ofte med augo som halvvegs blundar.
|
Ko trú 'an vi' finne på no att'e, den grutteleg heddissen?
|
|
grutten
|
|
|
noko sur og irritabel
|
Taddeiv va' jamt nòkå grutten om mǿnó.
|
|
grútutt'e
|
|
|
flytande grut i kaffi
|
Kafféi va' så grútutt'e at eg laut súpe det í meg.
|
|
grúv'e
|
|
|
framlut, framoverbøygd Sjå også kúv'e, kúr'e, slút'e, kúve, kúven og kúpen.
|
'An va' så grúv'e ette' mange års slit på gar'æ.
|
|
gruvlutt'e
|
|
|
ujamt (td steinete veg) Sjå også gruvl.
|
Vègjen æ så gruvlutt'e at det humpar fælt itt an kjøyrer fórt.
|
|
grýlen
|
|
|
i svært dårleg humør og gjev tydeleg uttrykk for misnøye
|
'An va' fyddesjúk'e å grýlen då 'an vakna. 'U varte grýlí å vónd då 'u såg ko mi ha' funne på.
|
|
grǿn'e
|
|
image
|
grøn
|
'Er æ grǿnt å vént úti nò.
|
|
grǿ'slèg'e
(V)
|
|
|
gråteferdig
|
Anlaug va' så grǿ'slèg i målæ i kveld.
|
|
grǿtelèg'e
(V)
|
|
|
trist, til å gråte av
|
Einår varte så grǿtelèg'e då 'an såg dei djúpe hjúlfòrin ette mýrinn. Tóre varte grǿtelèg i målæ då 'u tala om dótterí som dǿe i a úlykke.
|
|
grøysen
|
|
|
bruka om person som talar høgt og skarpt eller irritert mot andre (stygt, barskt og uvyrde) Sjå også grøyse.
|
Du må 'kji vèr' sossa grøysen, eg vare mest'e ræd'e!
|
|
gråhærd'e
|
|
|
gråhåra, vert ikkje gradbøygt
|
Mamme æ gråhærd nò, men så æ 'u níttí år au.
|
|
grår'e
|
|
|
grå
|
Sòme var' gråre i håræ tí'leg.
|
|
gråtkvævd'e
|
|
|
gråtkvalt
|
Anne va' gråtkvævd si' 'u ha' mist den beste kjýrí sí.
|
|
gubbeleg
|
|
|
1. tykk (om kvinne; Hylestad) 2. koseleg (Valle)
|
1. Gýró æ gubbeleg, men spræk å gó' ti' arbeie. 2. Mi ha' det gubbeleg i gjerkveld.
|
|
gurmeleg
(H)
|
|
|
tjukk kropp og dårleg utsjånad
|
Ingjer va' så gurmeleg seist' eg såg 'æ, men no hèv' 'u iallfall tèkje av si.
|
|
gurmen
|
|
|
feit og tung person
|
Fókkji æ gurmen, men da æ gurmandi feite båe brǿan.
|
|
gutelèg'e
(V)
|
|
|
gudfryktig, omvend til kristen tru
|
'An hèv' vorte gutelèg'e dei seiste årí.
|
|
gutlaus'e
|
|
|
"heidning", ufrelst
|
"Ungdómen i dag æ gutlaus'e!", sa Juríd.
|
|
gýelèg'e
(V)
|
|
|
hyklevoren, tilgjord, sjølvgod, "smiskande" (ordet vert ofte bruka om ein person som har gjort noko leitt mot ein annan, og neste gong han treffer vedkomande så er han like blid og fornøgd)
|
'An kåm så gýelèg'e, som det alli ha' sillt hendt nokå.
|
|
gålaus'e
|
|
|
dårleg til å leggje merke til Sjå også gå, gålèg'e og glegg'e.
|
Sò gålaust menneskjinn som Gunstein æ det sjella an sér.
|
|
gålèg'e
(V)
|
|
|
flink til å få auga på ting Sjå også glegg'e, gålaus'e og gå.
|
Det æ hǿgt å have gålège fókk mæ si itt an ska' på reissdýrjakt.
|
|
gåmål'e
|
|
|
gamal
|
Gófa æ den gamlasti i dei gamle húsó. "Godt gåmålt æ bæri 'ell nýtt", kan an seie om nævra på tòkunn. Èg æ gamlare 'ell dú æ! "Eg æ gamlare 'ell dèg!
|
|
gåmålskleg
(H)
|
|
|
ser gamal ut Sjå også gåmålsklèg'e (V).
|
Eg tikje Gófa hèv' vorte gåmålskleg i det seiste.
|
|
gåmålsklèg'e
(V)
|
|
|
person eller ting som ser gamal ut Sjå også gåmålskleg (H).
|
Eg tótte 'u ha' vorte gåmålsklèg nó, Anne.
|
|
hag'e
|
|
|
godt handlag, nevenyttig Sjå også konstig'e, bikundeleg (H) og bikundelèg'e (V).
|
I dei ættinn va' der nåkå hage kara' å kvendi.
|
|
hagnýten
|
|
|
flink til å nytte ut vel Sjå også hagnýte.
|
Gýrí æ hagnýtí i alt 'u hèv' midjom hondó.
|
|
hallrasa
|
|
|
kryssingsrase av sau (ofte dalasau + spælsau; vert ikkje gradbøygt) Sjå også hallrasi, stuttróva og langróva.
|
Der kan vère mange fyremòna mæ hallrasa saui, da kunna vère léttare í si, å lombí vorte tyngri om hausti.
|
|
hallskakt
|
|
|
skråning sidelengs som krev aktsemd Sjå også hadde og hadd.
|
Di ljóte passe dikkå mæ skóteró dèra, der æ så hallskakt!
|
|
halt'e
|
|
|
halt; vert ikkje gradbøygt
|
Jórånd æ holt å gåmó nò.
|
|
hamelèg'e
|
|
|
vakker
|
'An ha' nåkå hamelège dǿtta, som eg va' helst'e ǿr'e etti.
|
|
hammel
|
|
|
halvsjuk, slapp, uopplagd, ikkje i form, mest bruka av eldre folk, om seg sjølv; vert ikkje gradbøygt
|
Mamme sei' 'u æ så hammel i dag. Eg æ så hammel at eg lýt få an kaffésòpi.
|
|
hamram'e
|
|
|
"falsk", utspekulert
|
Bé'ehúsfókkjí æ hamrame, inni bé'ehúsæ hav' da ein ham'e, ottafyri an anné.
|
|
hamskelèg'e
|
|
|
greitt kledd og velstelt hår
|
Såvi æ allstǿtt så hamskelèg'e, mæ stríputte dressi å brýl i håræ.
|
|
hankjen
|
|
|
sjukleg, uopplagd, i dårleg form, ofte sjuk
|
Tóne hèv' vòre hankjí lengji nò. Da æ så hankne å fillne ti' å ète, desse tvènilan.
|
|
hardbeitt'e
|
|
|
bruka om fisk som bit hardt i egnâ (motsett tyding av lausbeitt'e)
|
D'æ gama å fiske fysst d'æ hardbeitt.
|
|
hardmerkt'e
|
|
|
hard (om jord)
|
Denné teigjen æ så hardmerkt'e at d'æ vóndt å skjóte staurehòl ti' hesjó.
|
|
hardmjåkka
|
|
|
hardmjølka (bruka om mjølkefe som er tung å mjølke)
|
Gullrós va' så hardmjåkka at Svålaug sleit seg mest'e út.
|
|
hardnýven
|
|
|
hardhendt
|
Jón va' så hardnýven mæ dei små.
|
|
hardrøygd'e
|
|
|
drage hardt om det ikkje trengst; helst bruka om hestar
|
Hardrøygde hesta kunna stundum rykkje ti' for tídleg om lassi va' létt.
|
|
hardsinna
|
|
|
sterk harme eller sinne (hjå ein person)
|
Det æ 'kji greitt vèr' ihóp mæ fókk som æ hardsinna.
|
|
hardsvævd'e
|
|
|
vanskeleg å vekkje (søv tungt)
|
'U va' så hardsvævd at 'u vakna alli kòs tórâ sló.
|
|
hardtǿkjen
|
|
|
hardhendt
|
Du må 'kji vère så hardtǿkjen mæ dei lisle.
|
|
harkjen
|
|
|
småsjuk (i ferd med å verte sjuk)
|
Eg kjenner meg så harkjen, eg trúr eg fær krím.
|
|
harklen
|
|
|
litt sjuk
|
Eg æ helst'e harklen i dag, så eg trúr 'kji eg vinn'e så mykji.
|
|
harlèg'e
(H)
|
|
|
fæl, frykteleg
|
Eg veit 'kji kvæ av dei tvei brǿó som va' den harlegasti.
|
|
harmynnt'e
|
|
|
person med hareskår / open gane Somme seier "haremynnt'e". Sjå også dýrehogg.
|
Gunnúv va' harmynnt'e, men 'an varte opréra.
|
|
harsk'e
|
|
|
sterk harme eller sinne (hjå person som har dette som fast eigenskap)
|
'An va' så harsk'e å vónd'e, Gamle-Kjètil.
|
|
harvlen
|
|
|
1. ustø til å gå 2. ikkje så nøyen Sjå også havle. harvli og skjåmren.
|
1. Òlâv æ så harvlen at an kunna trú at 'an va' drukkjen. 2. Gunnår æ harvlen mæ det 'an gjèri.
|
|
hassen
|
|
|
vanskeleg lynne, snappsinna
|
Dei som æ hassne æ úhǿge å vèr' ihóp mæ.
|
|
hastig'e
|
|
|
1. oppfarande 2. utolmodig, ha dårleg tid
|
1. Ånund kunna vère så hastig'e av si at det va' úhǿgt. 2. Lýt du vèr' så hastig'e, kan du 'kji steivne a bil?
|
|
haukeriven
|
|
|
ugreitt kledd, ustelt, bustete på håret
|
Nò æ du plent haukeriven, Åni!
|
|
hausen
|
|
|
modig, tøff, uforferda
|
Bjúg va' hausen alt som líten. Uppistogsgútan merkje sikkå út ti' vère hausne.
|
|
hausklegt / haustleg
|
|
image
|
liknar på haust (kjøleg ver)
|
Rundt skúlestarten, midt i august, fèr'e det av å ti' ti' var' hausklegt.
|
|
hausttídd'e
|
|
|
bruka om ku som får kalv tidleg om hausten
|
I seinare tí'i ville bǿndan hav' kjýne hausttídde.
|
|
havgalen
|
|
|
havesjuke (glad i "det jordiske")
|
Rannei æ så havgalí, 'u vare alli fudd.
|
|
havsýnt
|
|
|
høgt fjell der ein trudde ein kunne sjå havet i klårt ver Sjå også sýnt.
|
"Der ska' vèr' havsýnt på Havsås", sa Òlâv.
|
|
havǿr'e
|
|
|
person som vil ha så mykje som råd av alt
|
Ein som æ havǿr'e vare filli líka.
|
|
hegden
|
|
|
hag, hendig
|
'U va' så hegdí mæ alt 'u gjåri.
|
|
heievånd'e
|
|
|
fjellvand
|
Mikkjål æ heievånd'e, 'an kjenner vègjin som sí ègjí bukselomme.
|
|
heiiskleg
|
|
|
landskap som minner om heia
|
Der æ så heiiskleg 'pi Fjellgaró.
|
|
heilbrygda
|
|
|
uskadd (ikkje beinbrot)
|
Eg datt fælt i hoppbakkâ, men eg kåm heim'tt'e heilbrygda.
|
|
heilrend'e
|
|
|
heilstøypt (om sylv)
|
Stútesylv va' heilrendt å sterkt.
|
|
heilsklèg'e
(H)
|
|
|
etter måten i god stand (td bil)
|
Denné gamli traktóren æ inkji plent vén'e, men 'an æ heilsklèg'e å gó'e.
|
|
heimegjår'e
|
|
|
heimelaga
|
Fjósrèkâ va' heimegjård, men 'u gjåre nyttâ sí.
|
|
heimekjær'e
|
|
|
heimkjær
|
Valldǿlan æ kjende for å vère heimekjære.
|
|
heimelèg'e
(V)
|
|
|
heime (vert ikkje gradbøygt)
|
Æ du heimelèg'e i dag, så vi' eg kåme innom deg.
|
|
heimerend'e
|
|
|
støypt heime i sylvverkstad (td messing, tinn eller sylv)
|
Heimerende nappa vorte rende av sylvsméó.
|
|
heimesmía
|
|
image
|
heimelaga smedarbeid; td munnharper
|
Denné hakjen æ heimesmía.
|
|
heimespunnen
|
|
|
heimelaga garn (oftast spunne av ull frå eigne sauer)
|
Heimespunni gån æ gróvt å sterkt.
|
|
heimevedden
|
|
|
heimkjær (held seg for det meste heime i huset sitt)
|
Haddvår æ så heimevedden, 'an sér 'an 'kji kå itt 'an ska' ti' naddværds.
|
|
heimevòven
|
|
|
heimelaga vevarbeid
|
Æ detta tjelli heimevòvi?
|
|
heimfús'e
|
|
|
ivrig etter å kome heim
|
Kjýrí va' så heimfús, ville allstǿtt tí'leg heim'tt'e.
|
|
heinen
|
|
|
hard (om personlegdom)
|
'An va' heinen bå' mæ sèg å mæ aire.
|
|
heiskleg
|
|
|
heieliknande
|
Der æ nòkå heiskleg i Fjellgaró.
|
|
heitbrend'e
|
|
|
stor brennverdi (gjeld helst småved av kvist)
|
Bjørk æ heitbrend'e vé'e.
|
|
hekseleg
(H)
|
|
|
kvass og hard ordbruk
|
'U æ så hekseleg, Gýrí, allstǿtt så stygg i tòtæ!
|
|
héla
|
|
|
rima på marka Sjå også héle.
|
Det va' héla då eg vakna i dag tí'leg.
|
|
heljeleg
|
|
|
veldig, kolossalt; forsterkande uttrykk
|
Det va' an heljeleg stór'e sekk'e 'an kåm drassandi mæ.
|
|
hella
|
|
|
handlingslamma, bunden
|
Kjýrí kan kåme ti' nær som helst, så eg æ plent hella.
|
|
hellebròten
|
|
|
når hesten hadde varig sårskade etter hellâ
|
Hesten va' så hellebròten at eg kunna inkji hell' 'an.
|
|
hellesår'e
|
|
|
når hesten hadde sår etter hellâ
|
Det va' verre ti' var' hellesår'e dissom hestan gjinge mæ jinnhelle, for den va' nòkå tung.
|
|
helsig'e
|
|
|
sunn (om mat, drikke og levemåte)
|
Det ska' vèr' helsigt å drikke tran. Sòme ète brjósk, det ska' vèr' helsigt.
|
|
heltelèg'e
|
|
|
ser sjølvgod ut
|
Bjynn va' så heltelèg'e at sòme tótte det va' stúveleg.
|
|
hèlúvsklèg'e
(V)
|
|
|
dum (og ser "dum" ut), dumdristig, brautande Sjå også hèlúvi, hèlúvsklèg'e (H), hèlúvsklegt (V) og hèlúvsklegt (H).
|
'An gjåre nåkå hèlúvsklèg'e fakti, så mi stóge barre å lóge.
|
|
hèlúvsklèg'e
(H)
|
|
|
dum, dumdristig, brautande Sjå også hèlúvi, hèlúvsklèg'e (V), hèlúvsklegt (V) og hèlúvsklegt (H).
|
'An gjåre nåkå hèlúvsklèg'e fakti, så mi stóge barre å lóge.
|
|
hemlèg'e
(H)
|
|
|
betre helse, betre økonomi osv
|
Mikkjel æ visst hemlèg'e no, men 'an hèv' havt enn stór'e oprasjón'e.
|
|
hendig'e
|
|
|
1. flink til å lage ting med hendene 2. greitt / lett å bruke Sjå også greilèg'e (V), greileg (H), hǿg'e, tægeleg (H) og tægelèg'e (V).
|
1. Gjermund va' så hendig'e. 2. Dèt va' a hendig gogn.
|
|
hendt'e
|
|
|
nevenyttig
|
Òlâv æ så hendt'e, 'an steller alt som æ.
|
|
hengjehæra
|
|
|
bruka om person med skuldrar som skrånar nedover
|
Å vèr' hengjehæra var' inkji reikna for å vèr' vént.
|
|
hengjelèg'e
|
|
|
sjukleg
|
Blómerós stend'e så hengjelèg, å alli bít'e néd'í. Denna kåven æ så hengjelèg'e at det vare nóg alli kå an tvènili.
|
|
hengslelèg'e
(V)
|
|
|
hengslete (bruka om lang og tunn person)
|
Itt an va' hengslelèg'e å oppi årí, trúdde fókk tídt at an va' sjúk'e.
|
|
hesplelèg'e
(V)
|
|
|
1. tunn, mager 2. fer fort (og noko vilt)
|
1. Dótterí va' så hesplelèg, berrleggja å mæ an tunn'e kjól'e flagrandi kring seg. 2. Signe hèv' allstǿtt vòre så hesplelèg, 'u gjenge fórt, å arman svinge ti' adde kanta.
|
|
hest'galen
|
|
|
når merra er i brunst (vert berre bruka om merr) Sjå også bíe.
|
Det va' a plage itt merran vår' hest'galne.
|
|
hevdelèg'e
(V)
|
|
|
frisk og kvik (td etter sjukdom)
|
Torbjørg, som ha' vòr' sjúk a vike, kåm så hevdelèg å spúre om mi sille út på skjí.
|
|
hevjeleg
(H)
|
|
|
kytande
|
'An stó så hevjeleg å kjýtte ko sterk'e 'an va'.
|
|
hevlelaus'e
|
|
image
|
utan handtak; mest bruka om kaffikoppar Sjå også hèvili og hevlekopp'e.
|
"Barre hív dessa hevlelause koppan!", sa Margjit.
|
|
hími
|
|
|
blådis, uklår sikt, vert ikkje gradbøygt Sjå også móe.
|
Det kan vèr' hími i godt veir.
|
|
himnfús'e
|
|
|
hemngjerrig
|
Torjús æ så himnfús'e, 'an tòler alli at det gjeng'e godt for aire.
|
|
himselèg'e
(V)
|
|
|
person som er uhøvisk og ikkje er nøyen på korleis han fer fram eller talar Sjå også hims, himsen, hims'e og himse.
|
'An va' så himselèg'e at adde la merkji ti' 'ó.
|
|
himsen
|
|
|
person som er uhøvisk / ikkje så nøyen på korleis ein fer fram eller talar Sjå også hims, himselèg'e (V), hims'e og himse.
|
Dei himsne vekse vel âv sikkå nòkå av himselagjæ itt da vare vaksne, i allfall sòme.
|
|
hírelèg'e
(V)
|
|
|
ser ut som det ikkje trivst
|
Kjýrí stó' så hírelèg, 'u vill' inkji drikke sutri.
|
|
híren
|
|
|
1. vantriven, utriven (td bruka om dyr og kornåker) 2. frostsam
|
1. Det æ så híri detti lisle lambi. Åkren vare híren itt det inkji kjæm'e regn fórt. 2. Lambi æ híri, det stend'e barre å deirar.
|
|
híssig'e
|
|
|
ivrig til å arbeide
|
Jón æ så híssig'e, 'an fær allstǿtt unda arbeii.
|
|
hjarteglad'e
|
|
|
svært glad, fylt av glede
|
Nò varte eg så hjarteglad'e; Såvi hèv' kåme ti' réttis.
|
|
hjartesnill'e
|
|
|
hjarteleg snill og god
|
Taddeiv va' så hjartesnilt a menneskjin!
|
|
hjelpandi
|
|
|
hjelpsam
|
Knút Hagâ va' allstǿtt så hjelpandi, å kåm jamt å hjelpte ti' i epl'onninn.
|
|
hoggsterk'e
|
|
|
sterk person som toler harde slag mot kroppen
|
Grundi va' an seig'e å hoggsterk'e kar'e.
|
|
hoggstǿ'e
|
|
|
bruka om personar som toler mykje slag mot kroppen
|
'An va' så hoggstǿ'e fysst 'an slóst, tóttest tòle ko det va'.
|
|
hókkelèg'e
(V)
|
|
|
"heng ned som ein holk" (negativt ord om form på stakk)
|
Det æ 'kji vént itt stakkan æ hókkelège.
|
|
hoklen
|
|
|
ustø og sein (om ganglag)
|
Taddeiv hèv' vorte så hoklen på sí gamle dage.
|
|
hól'e
|
|
|
1. "vill" etter noko 2. ting som er uthola 3. utsvelt
|
1. Sòme kara æ hóle ette kvendi. 2. Kubbestǿlin æ som règel hóle unde sætæ. 3. Då 'an kåm inn'tt'e, va' 'an plent hól'e.
|
|
hólkjaka
|
|
|
holkinna
|
Itt an æ tannlaus'e, var' an hólkjaka å innmynnt'e.
|
|
hollig'e
|
|
|
fyldig kropp
|
Hesten 'ass Òlâv æ hollig'e å stór'e.
|
|
holljúvra
|
|
|
store jur hjå kyr og sauer
|
Gamle kjý vare jamt holljúvra å få store júv'leiva.
|
|
hólsolten
|
|
|
skrubbsvolten
|
Æ an hólsolten, så vinn'e an inkji gange så langt.
|
|
hóløygd'e
|
|
|
augo sit langt inne (vert rekna for fint, om det ikkje er for mykje) Sjå også kúløygd'e som er det motsette.
|
Jenta va' så hóløygd.
|
|
honett'e
|
|
|
nett i framferd, god til å kle seg fint (om kvinner)
|
Jórånd va' a honett jente.
|
|
honnjåg'e
|
|
|
hjørneskakk (td ein bygning eller ein hesteslede der alle fire hjørna skal ha rett vinkel, og diagonalane ikkje er like lange) Somme seier: "hynnejåg'e".
|
Denne dynní æ så honnjåg at 'u passar mest'e inkji inn i karmen.
|
|
honnklaka
|
|
|
frose tvers igjennom; vert ikkje gradbøygt Sjå også klaka.
|
Vatni i byttun va' honnklaka då det ha' stae úti om nóttí.
|
|
horveleg
|
|
|
passeleg, brukbart
|
Det gjekk så horveleg godt mæ arbeiæ i dag.
|
|
hottutt'e
|
|
|
tusten grasmark (uslått beitemark der sauene ikkje beiter)
|
Det va' vóndt å slå i dei hottutte grasvoddæ.
|
|
hòvegalen
|
|
|
1. forstyrra i hovudet av td støy 2. sinnsforvirra
|
1. Eg vare plent hòvegalen av desse håge spilingjinn dí! 2. Nils varte hòvegalen å måtte på Eik.
|
|
hóvtrong'e
|
|
|
innovervend hovvegg (på hest)
|
Gråren va' hóvtrong'e så det va' så fórt ti' at 'an varte halt'e fysst an skódd' 'an.
|
|
hugmykjen
|
|
|
tankefull, tungsindig
|
'U sat så hugmykjí innmæ sivâ, å studde andliti mót hondó.
|
|
hugål'e
|
|
|
1. hugheilt, trygt, utan tvil 2. ivrig etter
|
1. Detta kan du hugålt gjère! 2. Hæge va' så hugål ette å få tale mæ 'an Torgrím.
|
|
húkegjǿdd'e
|
|
|
Feit. Gjeld grisar som ikkje greier å stå på alle fire, men berre sit på baken (på huk)
|
Húkegjǿdde grísi æ inkji mykji være som slakt.
|
|
humlebrend'e
|
|
|
stukken av humle
|
D'æ 'kji jamt an vare humlebrend'e.
|
|
hundsk'e
|
|
|
hard, streng, hundsande
|
Sòme lærara kunna vèr' hundske i gåmó tí'.
|
|
hú'rusa
|
|
|
avskrapa hud; vert ikkje gradbøygt Sjå også flette og rålíka.
|
Eg saga timr for 'an Gjermund i dag, å då kåm leiesvein i klem, å varte hú'rusa.
|
|
hurvlutt'e
|
|
|
ru overflate Sjå også hurvl'e og hurvle.
|
Di gamle bóri æ så hurvlutt'e at eg lýt pusse det mæ sandpapír. Der va' an hurvlutt'e ís'e på Øyræ i dag, så det va' vanskeleg å skjeisse.
|
|
húsarm'e
|
|
|
dårlege bygningar på ein gard
|
Denna garen æ så húsarm'e at an kan mest'e inkji bú der.
|
|
húsklèg'e
(V)
|
|
|
husleg
|
Ånund stó' der så húsklèg'e, mæ fyreklæ å reidde eplegraut'e.
|
|
húsvidd'e
|
|
|
vere utan husrom for natta
|
Unde dei stóre stimnunn varte eg húsvidd'e, der va' inkji lédigt róm på turistheimæ.
|
|
hutren
|
|
|
frostsam
|
Eg æ helst'e hutren, eg hèv' inkji klædt meg godt nóg.
|
|
hyflèg'e
(V)
|
|
|
høfleg
|
Gònil tikje at fókk hèr i dalæ æ 'kji så hyflège som dei som bú né'mæ kjysten.
|
|
hýkjeleg
(H)
|
|
|
om person som unødvendig tidt set seg på huk for å kvile
|
Dei som våre hýkjeleg, vorte kansi reikna for helst'e dovne?
|
|
hyljutt'e
|
|
|
mange hyljar i ei elv
|
Der æ hyljutt'e i Opte i Finndalæ.
|
|
hynnen
|
|
|
1. irritert og virre med hovudet (storfe med horn) 2. snarsinna Sjå også hynne.
|
1. Blómelí æ så hynní itt an vi' take sutrebyttâ âv 'enni. 2. Såvi va' så hynnen fysst 'an va' fudd'e.
|
|
hynnsk'e
|
|
|
1. person som er ilter, kvass, tverr, svarar vrangt Sjå også hyrren. 2. dyr som er fæle til å bruke horna
|
1. Birgjit æ så hynnsk at det æ a skomm. 2. Blómerós æ au hynnsk.
|
|
hypjeleg
(H)
|
|
|
ugreitt kledd, filleleg kledd, stakkane sit ikkje greitt Sjå også hypje og hypjelèg'e.
|
Du kan 'kji gange sossa hypjeleg at kjørkjunn, eg lýt rétte på stakkan dí.
|
|
hypjelèg'e
(V)
|
|
|
ugreitt kledd, filleleg kledd, stakkane sit ikkje greitt Sjå også hypje og hypjeleg.
|
Du kan 'kji gange sossa hypjelèg at kjørkjunn, eg lýt rétte på stakkan dí.
|
|
hypjen
|
|
|
ustyrleg Sjå også hypje, gamse og gamse si.
|
Kjètil æ hypjen å gamsar si fælt itt an æ drukkjen.
|
|
hyrpelèg'e
(V)
|
|
|
vrongt eller surt andletsuttrykk
|
Lavrans va' så hyrpelèg'e då eg mǿtt' 'ó.
|
|
hyrpen
|
|
|
sur og gretten når ein svarar eller seier noko
|
Yngjebjør tóttest vère så hyrpí, men det va' kansi måten 'ennis å vère på.
|
|
hyrren
|
|
|
gretten, sinna, sur Sjå også hynsk'e og hyrri.
|
Åslaug va' så hyrrí at eg reiste barre.
|
|
hyrrisklèg'e
(V)
|
|
|
vondsleg
|
"Kví æ du så hyrrisklèg'e mæ sjúksònæ dí?", sa Svålaug.
|
|
hyrtig'e
|
|
|
tiltaksam, flink Somme seier "hǿrtig'e"
|
Signe æ hyrtig å fær gjårt mykji.
|
|
hyrveleg
(H)
|
|
|
omsynslaus
|
"Den som æ hyrveleg meine at aire sku tòle, men inkji an sjav'e", skrívar Knút Jónson Heddi.
|
|
hysjelèg'e
(V)
|
|
|
bruka om kvinne som held det same korleis ho steller seg (i klede og framferd)
|
Hysjelège kvendi æ úvýrne mæ sjave si.
|
|
hyskeleg
(H)
|
|
|
uanstendig (om kroppsføring hjå kvinne)
|
Inkji gakk sossa hyskeleg, 'er æ mange som glåpe på deg!
|
|
hývónd'e
|
|
|
dyr som brukar horna til å stange folk og andre dyr (mest bruka om kyr) Sjå også hynne.
|
Kjýrí va' så hývónd, 'u jaga aire kjý ifrå si.
|
|
hægedagsklædd'e
|
|
|
helgedagskledd (i fine klede, men ikkje kyrkjekledd) Sjå også hægdag'e og hægdagsklæi.
|
Du kan inkji gange hægedagsklædd'e i sǿkninn!
|
|
hækjen
|
|
|
lysten på
|
Gunnår va' hækjen ette pæninge.
|
|
hærd'e
|
|
|
tykkhåra
|
'An æ så vént hærd'e, Taddeiv.
|
|
hær'e
|
|
|
grei, hjelpsam
|
'U æ hær, Turí, 'u æ allstǿtt så hjelpandi.
|
|
hærutt'e
|
|
|
gråhåra, vert ikkje gradbøygt Sjå også gråhærd'e
|
'An fèr'e ti' vare hærutt'e, men mykji hår hèv' 'an.
|
|
hætt
|
|
|
mykje om å gjere, viktig
|
"Det æ hætt om eitt auga" (ordtak). D'æ 'kji så hætt mæ det.
|
|
hæv'e
|
|
|
god, gild, dyktig, flink, populær
|
Ór'i "hæv'e" varte helst'e brúka om kara.
|
|
hǿg'e
|
|
|
grei, greitt, lageleg, noko ein treng Sjå også greilèg'e (V), greilèg'e (H), hendig'e, tægelèg'e (V), tægeleg (H), hǿgt, úhǿg'e og úhǿgt.
|
Det æ hǿgt mæ vé'emaskjín, itt an steller si vé'en sjave.
|
|
hǿgvint'e
|
|
|
1. lettvint 2. lettdriven (om gard)
|
1. Det va' så hǿgvint vère mæ 'ó Gunnår fysst mi våre i skógjæ. 2. Det æ 'kji stór'e gar'e, men 'an æ hǿgvint'e.
|
|
hǿklen
|
|
|
1. person som ikkje får til skikkeleg det han vil 2. person som ikkje kan gå normalt Sjå også kaklen.
|
1. D'æ leitt mæ 'ó Bóa, 'an æ tídt så hǿklen. 2. D'æ syndlegt så hǿklen Haddvår hèv' vorte mæ åró.
|
|
hǿr'e
|
|
|
herda (oftast bruka om jern)
|
Dei ljæne som æ for mykji hǿre æ alli góe.
|
|
hǿrelút'e
|
|
|
lut over herdane (same tyding som grúv'e)
|
Dei som våre hǿrelúte vurte jamt reikna for å vère sterke.
|
|
hǿrtig'e
|
|
|
kvik til å springe ærend, flink til å få arbeidet fort og lett unna
|
Svein æ 'kji lengji mæ det; han æ så hǿrtig'e.
|
|
hǿteleg
(H)
|
|
|
om person som står og peikar og planlegg (men ikkje kjem skikkeleg i gong med det vedkomande skal gjere)
|
Den hǿteleg straumsen kåm si alli i gong mæ di 'an silli.
|
|
høylaus'e
|
|
|
vere tom for høy i løa
|
Det va' helst'e a stór skomm å vare høylaus'e om våri.
|
|
hågbýrd'e
|
|
|
høg kant på båt eller slede
|
Fysst an rór i håge bylgju kjenner an seg tryggare fysst båten æ hågbýrd'e.
|
|
håg'e
|
|
|
høg Sjå også hågt.
|
Úrdalsnúten æ den hægsti núten i Sætisdalsheió.
|
|
hågfløygd'e
|
|
|
høgtflygande (om fuglar)
|
Itt fuglan æ hågfløygde, vare det vént veir. Fysst svòlâ va' hågfløygd, sluppe mi å hesje.
|
|
håghalsa
|
|
|
høghalsa
|
D'æ godt mæ håghalsa genser, no som det æ så kaldt.
|
|
håghæla
|
|
|
høghæla (om kvinnesko)
|
Håghæla skó æ nóg inkji godt for ryggjen. Om kareskó seie mi inkji at da æ håghæla, men at da hav' håg'e hæl'e.
|
|
hågmjåkka
|
|
|
mjølkar mykje
|
Blómerós va' så hågmjåkka, 'u mókka a fudd bytte ti' måls.
|
|
hågmælt'e
|
|
|
høgmælt
|
Espetveitan våre så hågmælte, å da lute vel tale sò hågt si' da búdde innmæ a å?
|
|
hågrausta
|
|
|
høg røyst
|
An lýt vèr' hågrausta itt an ska høyrast av lengdom, å i mótvind'e.
|
|
hågvad'e
|
|
|
djupt vatn der ein vassar over ei elv
|
"Om néttan hèv' eg så vónde drauma eg tikj' eg rór i så stríe strauma. Ko trú det æ for slags fyrebód d'æ allstǿtt hågvadt dèr èg lýt ró" (stev).
|
|
hågvaksen
|
|
|
høg av vekst
|
Gråmannen va' inkji hågvaksen
|
|
hågvard'e
|
|
|
1. person som er "stor på det", sjølvbyrg 2. vanskeleg framkomeleg terreng.
|
1. Den gamli lésmannen va' hågvard'e. 2. Der æ hågvardt å úkjǿmt 'å úrelénæ.
|
|
hål'e
|
|
|
1. glatt, sleip 2. sterk, sprek Sjå også svikhålt og hålkji.
|
1. Det va' hålt i túnæ i dag tí'leg. Fiskjen æ hål'e å vanskelèg'e å halde i hondó. 2. Ori "hål'e" var' helst'e brúka om kara å hesta.
|
|
hå'lèg'e
|
|
|
svivyrdsleg, uforskamma
|
Bjørgúv va' så hå'lèg'e om æ Svålaug.
|
|
håmgjèven
|
|
|
buskap som berre har fått halm (dei vert då tunne og tuskelège)
|
Kjýne æ tunne, da æ så håmgjevne, at da daue vel snart.
|
|
håmtjurr'e
|
|
|
halmen er turr men ikkje kornet (om korn på staur)
|
Konni æ livemåten, så det hjelper 'kji om konnbondí æ håmtjurre.
|
|
håmutt'e
|
|
|
halmete
|
Eg ha' lègje i håmstâa, så vallmålsbuksun våre håmutte då eg kåm út'tt'e.
|
|
hås'e
|
|
|
hås, vanskeleg å tale klårt
|
"Tenk at èg å Åse finge muse", fortålde Håse-Knút, då han å kåna fóre ti' vare gamle å dauve.
|
|
håvdau'e
|
|
|
halvdaud
|
Saui som stande skorfaste kunn' vère håvdaue av tosti.
|
|
håv'e
|
|
|
halv
|
Åni laut sitje etti den seisti håvi tímen. Pælen æ 'kji kå håv'e! Detta veit eg nå, om eg hèv' barre a håvt hòvúd!
|
|
håvfaren
|
|
|
halvvegs
|
Då mi kóme ti' Håvfarssteinæ, va' túren håvfaren.
|
|
håvfudd'e
|
|
|
1. halvfull 2. litt berusa
|
1. Kjørkjâ va' håvfudd ti' messe i gjår. 2. Lars va' håvfudd'e då 'an kåm på festen i gjår.
|
|
håvgalen
|
|
|
"halvgal"
|
Mannen bar seg som 'an va' håvgalen.
|
|
håvgjår'e
|
|
|
halvgjort, halvferdig
|
"Detta arbei'i æ 'kji kå håvgjårt!", sa Tòróv.
|
|
håvheilagt
|
|
|
tredjedagane i jola, påska og pinsa
|
Itt d'æ håvheilagt vare det inkji ti' at an gjère nåkå stǿri.
|
|
håvli'en
|
|
|
halvgått
|
Vetren æ håvli'en Kjynnemess, 2. fibruar.
|
|
håvmjørkt
|
|
|
halvmørkt, skumring
|
Mi kóme heim'tt'e då det va' håvmjørkt.
|
|
håvnaga
|
|
|
halvt oppeten, halvt avgnaga
|
Bjóren ha' inkji stývt trétti, så det stó' der håvnaga.
|
|
håvnept'e
|
|
|
bretta i to (td flatbraudleiv)
|
Brausleiva æ håvnepte.
|
|
håvórdig'e
|
|
|
ymte om, vil ikkje seie rett ut
|
Tjógjei va' så håvórdig'e at eg tenkte der måtte vère nåkå gali.
|
|
håvtóm'e
|
|
|
halvtom
|
Lǿun våre håvtóme kjynnemessbil.
|
|
håvvaksen
|
|
|
halvt vaksen
|
Taddeiv va' 'kji håvvaksen førr'ell 'an laut út å téne.
|
|
håvvidd'e
|
|
|
"halvvill" (ofte bruka om sauer som er svært skjerre)
|
Sauin kunne vèr' håvvidde om hausti.
|
|
håvvitug'e
|
|
|
"halvgalen"
|
Tarjei æ barre reikna for å vèr' håvvitug'e fysst 'an kjøyrer skóter på heiinn.
|
|
håvvóren
|
|
|
usikker
|
Torbjør va' så håvvórí, 'u visste 'kji ko 'u villi.
|
|
íbråen
|
|
|
1. smø̀r som er så blautt at det har bråna eller halvsmelta 2. oppjaga, sveitt etter hardt strev, raud i andletet
|
1. Det va' slig hiti ette heiinn at smø̀ri mi ha' mæ va' íbråi. 2. Åsmund va' så íbråen då 'an kåm i mål i Síredal, 'an ha' gjengje Sæsilåmí.
|
|
íbugjen
|
|
|
krokete (om tre)
|
Denna furâ æ så íbugjí at an kan inkji brúke 'æ ti' anna 'ell vé'e.
|
|
iddandi
|
|
|
oppøst og "skarp" (om oppførsel)
|
'U kunna vare iddandi itt 'u varte mótsagd.
|
|
iddi
|
|
|
ille Sjå også vóndt, vestne, vónde og adverbet iddi.
|
Det va' a iddi veir i gjår.
|
|
igdebròten
|
|
|
giktbroten, krokete
|
Aslag æ igdebròten, 'an gjeng'e mæ tvæ krykkju.
|
|
íhól'e
|
|
|
1. svolten 2. tom innvendig; t.d. eit rote tre 3. konveks
|
1. Eg æ så solten at eg æ plent íhól'e. 2. Den furâ æ íhól. 3. "Det nyttar inkji mæ íhóle brillu itt an æ nérsýnt'e", sa Såvi.
|
|
ihópfata
|
|
|
samansett på ein dårleg måte
|
Kvilten min æ så ihópfata, eg veit 'kji ko lengji 'an kan brúkast.
|
|
ihópkåmen
|
|
|
velbygd (om kroppsform)
|
Òlâv va' fǿr'e å godt ihópkåmen.
|
|
ihópskara
|
|
|
ihoplafta (om taksperrer)
|
Raptan våre ihópskara.
|
|
iklen
|
|
|
kranglete
|
'An varte tídt iklen itt 'an va' drukkjen.
|
|
iletrisk'e
|
|
image
|
elektrisk
|
Ånund hèv' lært seg å spile på iletrisk'e gitar'e.
|
|
illherveleg
(H)
|
|
|
ustelt, uflidd Sjå også illhervelèg'e (V).
|
Eg såg enn illherveleg mann'e ned'å kaféæ.
|
|
illhervelèg'e
(V)
|
|
|
person / ting som er ustelt, svært stygg Sjå også illherveleg (H).
|
'An såg illhervelèg'e út ette' å hav' lègje trjå viku inni heiinn. 'An ha' dotte å slègje seg å rive sunde klæí, å såg illhervelèg'e út.
|
|
illraud'e
|
|
|
eldraud
|
Mi vurte plent illraude ette å have vòre úti i sólinn heile dagjen.
|
|
illsklèg'e
(V)
|
|
|
oppjaga og vondsleg andletsuttrykk Sjå også illskleg (H).
|
Bjørgúv va' så illsklèg'e at mi vorte mest'e ræde.
|
|
illsklèg'e
(H)
|
|
|
person med "oppjaga" andletsuttrykk Sjå også illsklèg'e (V).
|
Tarjei æ jamt så illsklèg'e.
|
|
illsúr'e
|
|
|
svært sur (td om mjølk om sommaren i eldre tid)
|
Den mjåkkjí da' ha' heimi fysst kjýne våre 'å støylæ, va' illsúr fysst det lei' 'å sommåri.
|
|
ílògandi
|
|
|
1. glødande 2. brennande med store flammer
|
1. Jinni lýt vare mest'e ílògandi fysst an vi' smíe. 2. Båli brenn'e ílògandi.
|
|
ílǿgd'e
(H)
|
|
|
andløgd, på gensa til å le
|
Eg varte så ílǿgd'e då eg såg 'an Aslag i rósa stuttbuksu.
|
|
imnelèg'e
(V)
|
|
|
lovande
|
Sigríd æ slig a imnelegt bån.
|
|
inkjiskleg
(H)
|
|
|
ynkeleg, lite verdt
|
Detta æ så inkjiskleg, d'æ alli verdt nòkå ting.
|
|
innbeitt'e
|
|
|
innbarka, sterkt interessert
|
Bjynn va' innbeitt'e mæ gåmålt, så 'an visste så mykji.
|
|
innfeit'e
|
|
|
dyr som har mykje feitt kring innvolane
|
Dei stuttróva sauin æ innfeite.
|
|
innfǿtt'e
|
|
|
bruka om personar som går med fotblada mot kvarandre
|
Hæge æ så innfǿtt, men 'u veks'e det vel av si itt 'u var' stǿri.
|
|
inngjengjen
|
|
|
inngått, tilpassa
|
Nò æ skóne góe å gange mæ si da æ inngjengne.
|
|
innhól'e
|
|
|
gjerug, får aldri nok av mat o.l.
|
Jón sa 'an va' plent innhól'e, 'an ha' gløymt nystunn sí, så 'an ha' alli ète heile dagjen.
|
|
innimugga
|
|
|
1. ha nok av alt 2. samle seg mange ting for å ha det for seg sjølv Somme seier "innmugga".
|
1. Nikelos æ inkji létt'e å gjève gåvu ti', 'an æ plent innimugga! 2. Tårål æ innimugga.
|
|
innirúa
|
|
|
mykje påkledd med tykke jakker o.l. på seg
|
Ska' 'an i høyskóg, æ det godt å vère innirúa.
|
|
innmugga
|
|
|
ha nok av alle slag, ha store mengder på lager
|
Tussejentun sille vèr' innmugga mæ sylv.
|
|
innmynnt'e
|
|
|
person med smale og tunne lepper (og har hake som stikk langt fram)
|
Den jenta va' innmynnt. Misser an tennan, var' an innmynnt'e.
|
|
innsnara
|
|
|
fastsurra
|
Det va' kalleg ko innsnara fiskan våre i nètæ.
|
|
innsukkjen
|
|
|
innskrumpa
|
Det va' kallegt di innsukkjí kjýrí va' i svongó.
|
|
innvedden
|
|
|
bruka om person som mest berre held seg heime Somme seier "innivedden". Sjå også innvedde.
|
Jón va' så innvedden at det va' mange som alli ha' sétt 'an på år å dage.
|
|
innvónd'e
|
|
|
bere på eit konstant sinne innvendig (utan å vise det direkte)
|
Gjermund tóttest vère innvónd'e heile lívi.
|
|
ínǿr'e
|
|
|
spreie seg, utvikle seg (td ein idé eller materielle ting)
|
Der varte mange ínǿr'e hít 'å Hòvæ, då nokle ha' fengje sikkå skóter.
|
|
írund'e
|
|
|
avrunda (td egga på ei øks, eikje)
|
Denne øksí æ så írunda at an snautt kan brúke 'æ ti' hogge ís'e mæ.
|
|
ísmílen
|
|
|
person som smiler over heile andletet, vert ikkje gradbøygt
|
Det æ gó'slegt sjå 'an Niklos, 'an æ så ísmílen. Åslaug kåm så ísmílí inn'tt'e.
|
|
issa
|
|
|
rastlaus, svært uroleg
|
'An sprang som 'an va' issa.
|
|
íug'e
|
|
|
flittig, verksam
|
Ingjer æ allstǿtt så íug, kò 'u gjèri.
|
|
ivefudd'e
|
|
|
overstadig berusa
|
'An låg ivefudd'e i vègveitunn.
|
|
ivegjèven
|
|
|
oppgitt Sjå også ivesigjèven.
|
"Nò hèv' Tårål handla skóter att'e, eg æ plent ivegjèví!", sa Gró.
|
|
ivegongs
|
|
|
uvanleg, overlag (td stort), grenselaust ; vert ikkje gradbøygt Sjå også adverbet ivegongs.
|
'U va' så ivegongs ti' pynte seg. Det lýt allstǿtt vère nåkå ivegongs mæ 'enni Svålaug.
|
|
ivekvílt
|
|
|
når ein slåtteteig vart slegen kvart tredje år
|
Va' slåttâ langt inn'å heiinn, trefte det at da slóge sjellnare, så det varte ivekvílt.
|
|
ivesigjèven
|
|
|
vere overgjeven over noko Sjå også ivegjèven.
|
Vilborg va' så ivesigjèví då 'u ha' fengje flekkji på stakkan sí, syttendi mai.
|
|
iveskjýa
|
|
|
overskya; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
|
Metrológan ha' meldt sól i heile dag, men iveskjýa varte det líkevæl.
|
|
ivestaen
|
|
|
overstått
|
Nò æ líkfærdí ivestaí.
|
|
ivetròta
|
|
|
overtrøytt
|
Dreng ha' leita ette saui heile dagjen, å va' plent ivetròta då 'an kåm heim'tt'e om kveldi.
|
|
ivetrúisk'e
|
|
|
overtruisk
|
Eg æ inkji ivetrúisk'e, men eg såg nåkå rart i gjerkveld...
|
|
ivifǿd'e
|
|
|
ver i tredje leveåret
|
Mi hav' tvei veiri, den eini æ ivifǿd'e å den hin æ an rísbít'e.
|
|
jalt'e
|
|
|
1. halte, verkje, ha vondt for å gå 2. ufruktbar kvinne Somme seier "jolt'e"
|
1. 'U va' så jolt. 'An hèv' vorte så jalt'e i det seiste. 2. Det varte sagt at 'u va' jolt.
|
|
jamdig'e
|
|
|
like tykk i båe endane
|
Skakestokkjen æ jamdig'e.
|
|
jamgåmål'e
|
|
|
jamgammal; vert ikkje gradbøygt
|
Èg å fai din æ jamgamle.
|
|
jamn'e
|
|
|
jamn
|
Slåtten "Tussebrúrfærí" ska' inkji spilast mæ jomn takt, meinte Andrés.
|
|
jamsís
|
|
|
jamsides Sjå også adverbet jamsís.
|
Dómaran trekkje for jamsís né'slag.
|
|
jamtramma
|
|
|
fylt til randa
|
Tunnâ æ jamtramma mæ konn.
|
|
jara
|
|
|
gravlagd
|
"Så mange hundre som hèr æ jara..."(stevline)
|
|
jarfast'e
|
|
|
jordfast stein, synleg eller dekka, og så stor og tung at han ikkje let seg rikke
|
D'æ leitt mæ mange jarfaste steina dèr an ska' plǿgje.
|
|
jarlèg'e
(V)
|
|
|
overraska, forstøkt, ser redd ut Somme seier "jarelèg'e". Sjå også jarlèg'e (H).
|
Taddeiv va' jarlèg'e; 'an måtte hav' opplivt nåkå kallegt.
|
|
jarlèg'e
(H)
|
|
|
overraska, forstøkt, ser redd ut Sjå også jarlèg'e (V).
|
Ungan' kóme så jarlège heim'tt'ó' skógjæ, da trúdde da ha' høyrt bjynnen.
|
|
jarta
|
|
|
djerv, uredd; vert ikkje gradbøygt
|
Torgrím æ så jarta, 'an tikjest alli vèr' ræd'e nòkå ting.
|
|
jaselèg'e
(V)
|
|
|
ser redd ut
|
Svein æ jaselèg'e å sjå ti', men hausen kan 'an vère.
|
|
jasen
|
|
|
redd
|
Òsóv æ så jasen av si; vaksen kar'e, å så vère rædd'e mýsan!
|
|
jeireflåd'e
|
|
|
ujamt i kantane (om td vadmål etter stamping)
|
Då eg fekk att'e vallmålsvèven min ette at 'an va' stampa, va' det så leidt, 'an va' nòkå jeireflåd'e.
|
|
jinídig'e
|
|
|
1. gjerrig, svært påhalden med pengar, gniken 2. arbeidsam, energisk
|
1. Det æ 'kji rart at han hèv' mykji pæninge i bankjæ, han som æ sò jinídig'e. Sjå også passig'e og nadig'e. 2. Knút va' jinídig'e ti' arbeie.
|
|
jinna
|
|
|
usmak i kasserolle (metallsmak)
|
Fysst an kasli ha' stae lengji, kunna 'an var' jinna.
|
|
jinnsk'e
|
|
|
sterk og likar å vise styrkjen sin
|
D'æ helst'e karan som have órd for å vèr' jinnske.
|
|
jinnsklèg'e
(V)
|
|
|
sjå sterkleg og velbygd ut
|
Det vare nóg an gó'e arbei'skar'e av 'ó Bjynn, sò jinnsklèg'e som 'an sér út!
|
|
jinnspengd'e
|
|
|
forsterka med jern
|
Denne kjistâ æ bå' útskòrí å jinnspengd.
|
|
jòkandi
|
|
|
svært
|
Detti va' jòkandi kaldt vatn, så an må inkji slòke det í seg for fórt.
|
|
jòkekald'e
|
|
|
svært kaldt (td drikkevatn, isblanda vatn, kald vind)
|
Jòkekaldt vatn ska' an helst'e inkji drikke. Då mi kóme oppå Stavedalsbròti, vorte mi mǿtte av a jòkekold austyrje. Eg varte jòkekold då eg såg da fóre ísen mæ same 'an ha' lagt.
|
|
jòkelaupa
|
|
|
tilfrosen overflate (når regn / fuktig luft har frose til ei ishinne på marka) Sjå også jòkelaupe.
|
Undekjǿlt regn gjère at eikvort vare jòkelaupa.
|
|
joklen
|
|
|
full av tennar (jokl)
|
Stokka som æ joklne kan an inkji sage ti' matrial'e.
|
|
joklevé'a
|
|
|
sprø og hard ved (tennar) Sjå også joklevé'e.
|
Stokkjen æ joklevé'a, å inkji brúkandi ti' anna 'ell vé'e.
|
|
jóleleg
|
|
|
snø på trea og på bakken
|
'Er æ jóleleg i dag, men i morgó hav' da meldt tøyr'e.
|
|
jórdarm'e
|
|
|
dårleg i hevd (om jord)
|
Garen æ så jórdarm'e at det vare fillí avling i år.
|
|
jórdmjørkt
(H)
|
|
|
når det er grått i veret om vinteren, og ein ikkje ser konturane i landskapet; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader Sjå også snjómørkt (V).
|
Det va' så jórdmjørkt at det va' vóndt å sjå kòr an kjøyri.
|
|
jórdvendt'e
|
|
|
person som ser ned i bakken når han går, vert ikkje gradbøygt
|
Tryggvi sa at den fremminde jenta va' så jórdvendt.
|
|
jugelèg'e
(V)
|
|
|
sportsleg
|
Denna nýi bílen du hèv' kaupt di sér så jugelèg'e út! Såmund va' så jugelèg'e då 'an kåm på dei nýe sykkelæ sí.
|
|
jåg'e
|
|
|
skakk, vridd
|
Itt bórdí hav' slègje sikkå æ da jåge.
|
|
jållt'e
|
|
|
halt og dårleg til beins (om hest)
|
Hesten min æ så jållt'e at eg trúr eg lýt slakt' 'an.
|
|
jåsten
|
|
|
1. trekkfullt, t.d. i eit hus der vinden kan blåse igjennom. 2. vindtrekk ute Sjå også jåsti.
|
1. Dèt va' det jåstnaste hús eg hèv' vòre í. Sjúr låg på dei jåstne trandó om nóttí. 2. Det va' helste jåsti på Heddefjødd i dag.
|
|
kaffégalen
|
|
|
kaffitørst
|
Unde kríæ våre fókk jamt bådi kaffégalne å tóbakksgalne.
|
|
kaklen
|
|
|
person som ikkje får skikkeleg til det han vil Sjå også kakle, kakl og hǿklen.
|
Tarjei va' sérs kaklen fysst 'an sille brúke iletrisk verktøy.
|
|
kakselèg'e
(V)
|
|
|
1. skøyar, "spesiell" (ikkje negativt) 2. svært uvanleg kledd
|
1. Haddvår æ så kakselèg'e, 'an finn'e allstǿtt på nåkå lǿglegt ell' rart. 2. Eirik æ så kakselèg'e, 'an gjeng'e i dress'e itt 'an æ âv å handlar.
|
|
kaksen
|
|
|
løyen, morosam person Sjå også lǿgleg (H) og lǿglèg'e (V).
|
Tarjei æ kaksen å gama vèr' ihóp mæ.
|
|
kald'e
|
|
|
kald Sjå også kald'e nedd'e.
|
"Eg æ så kold 'å hondó!", sa Yngjebjør. Eg æ ræd'e at det vare enn kald'e vetr'e i år.
|
|
kaldgríni
|
|
|
kaldt og noko trekk (svir i andletet; vert ikkje bøygt) Sjå også kaldgrine.
|
Kaldgríni å snjómørkt på heiinn æ inkji líkandi.
|
|
kaldgrusti
|
|
|
kaldt og noko vind, vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
|
Det æ godt mæ an skjerv'e kring halsen itt det æ kaldgrusti.
|
|
kaldsklèg'e
|
|
|
kaldsleg (td om ein verestad eller om skinnseter i ein kald bil)
|
Denne búí æ så kaldsklèg, 'er æ líti mòsi etti i súó.
|
|
kallèg'e
(V)
|
|
|
skummel, stygg (forsterkande ord) Sjå også adjektivet kalleg (H), og adverbet kalleg (V).
|
Åni æ kallèg'e itt 'an æ fudd'e. Hommfjødd æ kalleg bratt.
|
|
kallèg'e
(H)
|
|
|
skummel, stygg Sjå også kallèg'e (V), og adverbet kalleg (H).
|
Denné bakkjen æ kallèg'e å hoppe í; sypti æ for hågt.
|
|
kallrausta
|
|
|
røyst som ber godt, høyrest godt blant fleire som talar samtidig Sjå også kvedd'e.
|
I Espetveit va' der mange kallrausta kara.
|
|
kangselèg'e
(V)
|
|
|
uroleg med hovudet ("kastar på seg" på ein ugrei måte og vrir og bøygjer på hovudet til alle kantar)
|
Den mannen hèv' a kangselegt lag, 'an vare lagd'e merkji ti'.
|
|
kappfús'e
|
|
|
vere glad i å kappast / tevle Sjå også kappast.
|
Jø̀rund æ kappfús'e, å líkar best'e å kappspringe.
|
|
karsklèg'e
(V)
|
|
|
karsleg (også bruka om maskulin kvinne)
|
Knút stó så karsklèg'e i dei nýe masjónsklæó.
|
|
kasen
|
|
|
1. trøytt, tom for krefter; vert ikkje gradbøygt 2. Fisk som vert liggjande daud i vatnet i fleire timar, vil kasne. Beina losnar frå kjøtet, dersom ein klemmer når ein reinskar fisken. Vert ikkje gradbøygt. Sjå også kasne.
|
1. Nò æ eg så tròta å solten at eg æ plent kasen. 2. Det æ sòme som inkji vi' have kasen fisk'e.
|
|
kaunsår'e
|
|
|
svært øm
|
Anne va' plent kaunsår då 'u ha' lègje allfor lengji å sóla seg.
|
|
kavtròta
|
|
|
svært trøytt, vert ikkje gradbøygt Sjå også blindtròta (V), tròta og tròte.
|
Eg hèv' saga vé'e i heile dag, så nò æ eg kavtròta.
|
|
kjafselèg'e
(V)
|
|
|
1. liten og veik person med lite kraft og makt 2. ustelt, oppfiltra Sjå også tafselèg'e.
|
1. Gýró æ kjafselèg, å fær líti gjårt. 2. Ruggâ æ så kjafselèg nò, eg lýt snart být' 'æ út.
|
|
kjafsen
|
|
|
oppsaksa, opphakka, tilsaksa, tilhakka
|
Stríetapéti æ så kjafsi nò, si' pusi hèv' kvesst klǿne sí dèr i mange år.
|
|
kjakkjen
|
|
|
person som er masete / fæl til å klage Sjå også kjakke.
|
Èlí va' så kjakkjí at eg líkar inkji å vère i hóp mæ æ. 'An æ så kjakkjen å úlílèg'e.
|
|
kjatren
|
|
|
prate utan stans, mase
|
Små unga æ tídt kjatrne; da lære sikkå ti' tale.
|
|
kjaven
|
|
|
om person som talar så mykje slik at det vert irriterande (helst bruka om born) Sjå også kjave.
|
Bóa æ så kjaven at dei hí bonní vare oppleide.
|
|
kjeik'e
|
|
|
1. person som er noko meir enn rak i ryggen 2. person som vil vise seg / er stolt Sjå også svær'e.
|
1. 'An va' sjúk'e a vike, men nò gjeng'e 'an líke kjeik'e. Ein som æ kjeik'e, sér sjellnare né' i grúsi 'ell ein som æ kruppen. 2. 'An gjekk der så kjeik'e. 'An kåm att'e líke kjeik'e.
|
|
kjeiknasa
|
|
|
oppstopparnase, vert ikkje gradbøygt
|
Den gúten va' kjeiknasa.
|
|
kjennespak'e
|
|
|
flink til å kjenne att folk
|
Det æ 'kji adde som æ så kjennespak'e. Det æ iv'alt så kjennespòk hú æ.
|
|
kjennsklèg'e
(V)
|
|
|
lett attkjenneleg Sjå også adjektivet kjennskleg og adverbet kjennskleg.
|
Eg hèv' 'kji sétt 'an på trædev år, men 'an va' kjennsklèg'e, endå så gåmål'e 'an hèv' vorti.
|
|
kjennsklèg'e
(H)
|
|
|
lett å kjenne att Sjå også kjennsklèg'e (V) og adverbet kjennskleg.
|
Den songji va' kjennsklèg, eg hèv' høyrt 'æ mange vendu fyrr'e.
|
|
kjeppsta'e
|
|
|
bruka om hest som er tung og vanskeleg å tøyme Sjå også kjeppstrí'e.
|
Det va' vóndt å tøyme itt hesten va' kjeppsta'e.
|
|
kjeppstrí'e
|
|
|
bruka om "stri" hest som dreg deg av garde sjølv om du prøvar å stanse hesten med taumane Somme seier "kjeppsterk'e" Sjå også kjeppsta'e.
|
Borkjen va' kjeppstrí'e å tung'e å tøyme.
|
|
kjepteleg
(H)
|
|
|
ugrei språkbruk
|
Tar du allstǿtt vère sossa kjepteleg, Margjitt?
|
|
kjéreleg
(H)
|
|
|
koseleg, blid, smilande Sjå også kjérelèg'e (V) og kjère si.
|
Det æ gama å vère i hóp mæ kjéreleg fókk.
|
|
kjérelèg'e
(V)
|
|
|
koseleg, blid, smilande Sjå også kjéreleg (H) og kjère si.
|
Lisle-Knút æ allstǿtt så kjérelèg'e.
|
|
kjilelèg'e
(V)
|
|
|
straumlineforma (td fisk, fly og bil med liten luftmotstand)
|
Ópel Calíbra va' kansi den kjilelègasti bílen rundt nittenhundråníttí.
|
|
kjíletennt'e
|
|
|
bruka om dreneringsgrøft (sugegrøft) med naturstein lagd som eit møne
|
I kjíletennte veitu sette an steinan opp som a mǿni.
|
|
kjinksen
|
|
|
kastande med hovudet (om folk og hest)
|
Borkjen va' kjinksen då 'an kåm inn i stadden å venta på høy, ette an har'e arbei'sdag'e.
|
|
kjislen
|
|
|
kilen Sjå også kjislug'e og kjisle.
|
Inkji kjisl meg, eg æ så kjislen!
|
|
kjislug'e
|
|
|
kilen Sjå også kjislen og kjisle.
|
Gró va' så kjislug unde fótó.
|
|
kjótkruppen
|
|
|
bruka om ljå som er bøygd inn mot kjótet
|
Ljæne mòge inkji vère for kjótkruppne.
|
|
kjúrelaus'e
|
|
|
omsynslaus, vørdlaus; vert ikkje gradbøygt Somme seier "gjúrelaus'e".
|
'An va' så kjúrelaus'e ti' danse å riste seg (Gamalt or Setesdal)
|
|
kjýlen
|
|
|
stort spenn (i ski og meiar)
|
Heimelaga skjí som æ kjýlne vi' létt grave seg néd i snjóren.
|
|
kjympen
|
|
|
kjempar imot, vil ikkje lyde, ugrei, person som vil krangle og slåast. Sjå også kjympe seg.
|
'An va så fudd'e å kjympen at mi laut vère tvei for å få 'an út.
|
|
kjyrkjegjengd'e
|
|
|
ha fine nok klede til å gå til kyrkje
|
Eg hèv' 'kji aila klæi, så det æ såvídt eg æ kjyrkjegjengd'e.
|
|
kjækteleg
(H)
|
|
|
bortskjemd
|
Bjynn æ så kjækteleg a bån.
|
|
kjǿmt
|
|
|
lett tilgjengeleg, greitt framkomeleg Sjå også ukjǿmt.
|
Der æ kjǿmt å greitt å gange 'å Strondelénæ.
|
|
kjørkjeklædd'e
|
|
|
kyrkjekledd (i finstasen)
|
Itt kvendí våre kjørkjeklædde, ha' da kjørkjetjell 'ell kjørkjetæpi.
|
|
kjådd'e
|
|
|
sliten, velbruka
|
Torjús gjekk allstǿtt mæ dei kjådde lúsetrøyunn sí.
|
|
klabben
|
|
|
klønete, ha dårleg handlag
|
Lidvår æ så klabben, 'an fær mest'e alli ti' å slå ihóp grindan.
|
|
klaka
|
|
|
frosen Sjå også klakji, klake og honnklaka.
|
"Bensíni hèv' klaka i bílæ mí, så eg fær alli starte!, sa Knút. 'An stó' der plent som 'an va' klaka.
|
|
klamren
|
|
|
1. vanskeleg framkomeleg terreng 2. problem med å få ete
|
1. Der æ klamri å kåme forbí Klomrí. 'Å Úrelénæ æ så klamri å kåme fram. 2. Hesten æ så klamren ti' ète.
|
|
klappa
|
|
|
tverrliggjande stokkar over ei myr (til å gå eller køyre på)
|
D'æ klappa ette mýrinn, så då gange hestan trygt.
|
|
klar'e
|
|
|
overtrøytt
|
Eg æ så tròta, eg æ mest'e klar'e.
|
|
klassen
|
|
|
griseleg Sjå også klass og klasse.
|
Eg lýt två meg, eg æ så klassí 'å hondó.
|
|
klauvhalt'e
|
|
|
dyr som haltar utan å ha synleg skade på foten (vert ikkje gradbøygt)
|
Itt dýrí våre sårfǿtte, kunna da vare klauvhalte.
|
|
klavedrègjen
|
|
|
klave som ein dreg over stokken (truleg av jern; så stokken skal ha same form i heile lengda)
|
Stokkan i loptæ æ bå' magetægde å klavedregne.
|
|
kledren
|
|
|
usmak på mjølkeprodukt; kan også vere klebrig eller seigt
|
Osten va' 'kji gó'e, 'an va' kledren. Eg tótte mjåkkjí va' kledrí.
|
|
kleimen
|
|
|
rå luft, skodde (som legg seg på hud og klede)
|
'Er va' kleimi i gjårmorgó.
|
|
kleissen
|
|
|
seig, klissete
|
Karamella æ kleisne.
|
|
klekk'e
|
|
|
1. grornæm jord 2. ikkje utvakse gras som er vanskeleg eller seigt å turke (og vanskeleg å slå) 3. sprø, ung (td rabarbra)
|
1. "Sò klekk a jórd gjèv'e gó' grǿe". 2. Det klekke grasi æ næringsríkt for búskapen. 3. Rabarbrai æ klekk'e fyre jónsok.
|
|
klensen
|
|
|
klengete
|
Såvi va' så klensen at det va' a plage treff' 'an.
|
|
klóklèg'e
(V)
|
|
|
bruka om born eller ungdom som ser ut til å verte klok eller ter seg klokt
|
Jentâ såg så klóklèg út.
|
|
klòven
|
|
|
kløyvd, delt
|
Steinen æ klòven, så det vare tvæ greie flatu å múre mæ.
|
|
kludren
|
|
|
uhag, lite flink med hendene
|
Den mei kludrni av brǿó måtte da allstǿtt passe på så 'an inkji skamfǿre seg.
|
|
klukk'e
|
|
|
rugeferdig høne
|
An kan høyre på kaklingjinn fysst hǿnâ æ klukk.
|
|
klumren
|
|
|
1. dårleg handlag 2. vanskeleg arbeidsoperasjon
|
1. Gunnår va' så klumren, 'an fekk 'kji ti' nåkå. 2. Detti arbei'i æ så klumri, eg fær alli løyse desse tvei skrúvan.
|
|
klundreleg
(H)
|
|
|
dårleg handlag i arbeid
|
Æ an klundreleg, kan an øy'leggje mange góe imni.
|
|
klæeprýd'e
|
|
|
bruka om personar som ser pynta ut mest same kva slags klede vedkomande nyttar
|
'An va' sérs klæeprýd'e.
|
|
knabbe
|
|
|
mest fullgod, vanleg god, vanleg dyktig (mest bruka om halvvaksne karar) Sjå også knabbi.
|
No have mi gjårt a knabbe dagsverk. Nò æ Bóa knabbe kar'e!
|
|
knarren
|
|
|
vanskeleg, ugrei
|
Det va' dèt mæ 'ó Tarkjell at 'an va' sò vrong'e å knarren mæ kånâ, jamt ha' 'an eitt å make seg mæ.
|
|
knedden
|
|
|
1. greileg skapt og kledd (om gut eller jente) 2. spenstig
|
1. 'U va' kneddí å vént klædd, Kristí. 2. "Knedden" varte helst'e brúka om kara som inkji våre så stóre, men sterrne å sterke.
|
|
kneltren
|
|
|
mest vaksen; bruka om unge og sterke gutar
|
Jø̀rund va' sérs kneltren då 'an va' i konformasjónsaldræ.
|
|
knerren
|
|
|
sterk og spenstig (bruka om person som er sterkare enn ein kunne tru; bruka om helst liten person)
|
Dei tvei pøykan æ knerrne ti' arbeie.
|
|
knerrhava
|
|
|
bruka om ein mei i slede og andre køyredoningar som er for skarpt bøygd
|
An knerrhava slé'i æ tung'e drage for hesten.
|
|
knikjen
|
|
|
gjerrig
|
Dei tvei brǿan æ så knikne, da tikjest plent tvítære.
|
|
knípeleg
(H)
|
|
|
1. gjerug person som gjev så lite som råd for det ein kjøper (og prøvar å få så mykje som råd for det ein sel) 2. "samanklemd" kroppsbygnad
|
1. Knípeleg fókk æ det inkji gama å selje ti', ell' kaupe av. 2. Jón æ helst'e knípeleg, å di va' fair 'ass au.
|
|
kniskjen
|
|
|
sprøtt og tunt
|
Nýbaka brau æ kniskji å godt.
|
|
knuldren
|
|
|
ujamn, uslett (td "kuler" på tre eller stein)
|
Mýhankan hav' vòre så fæle at eg æ plent knuldren ette ryggjæ.
|
|
knuldrutt'e
|
|
|
ujamn, uslett (td "kuler" på tre eller stein)
|
Sòme gamle furu æ plent knuldrutte.
|
|
knusstjurr'e
|
|
|
turt som knusk Sjå også njósk.
|
Høytti va' knusstjurrt då regni kåm. Høytti æ plent knusstjurrt nò, så det æ på tí'i å høye.
|
|
knǿs'e
|
|
|
person som er "fin på det" / "stor på det" Sjå også knǿsen.
|
Fúten va' så knǿs'e at Eidsvolls-mannen Òlav Tveitinn varte vónd'e på 'an.
|
|
knǿsen
|
|
|
person som er fin på det / stor på det Sjå også knǿs'e.
|
Tóne va så knǿsí på det, alt laut vère ivelags.
|
|
knǿteleg
(H)
|
|
|
jålete, flink til å snakke og stikke seg fram
|
Åni va' knǿteleg, å di varte inkji tólt av mange fyrr' i tí'inn.
|
|
knǿtelèg'e
(V)
|
|
|
elegant kledd
|
Gýró va' allstǿtt knǿtelèg fysst 'u va' út'å vangji.
|
|
koddeleg
(H)
|
|
|
rundt person i andlet og kropp Sjå også kodde, nubbelèg'e og koddelêge (V).
|
"Da æ koddeleg mest'e adde i dei ættinn", sa Herjús.
|
|
koddelèg'e
(V)
|
|
|
tjukk (og dermed frisk og i godt humør; vanleg oppfatning i eldre tid)
|
Gunne æ så koddelèg å fornǿgd allstǿtt. Kåven æ rund'e å koddelèg'e.
|
|
kollblår'e
|
|
|
mørkeblå (mest mot svart; på hud eller negler, td etter slagskade eller ormehogg)
|
Den eini naglen min æ kollblår'e, eg hǿvde 'kji spíkeren.
|
|
kollsvårt'e
|
|
|
kolsvart
|
Ungan våre plent kollsvårte i anlitó då da ha róta i eisunn.
|
|
kòlslòkjen
|
|
|
heilt sløkt (om eld)
|
Der æ 'kji ellsmøyr agong, så nò æ det plent kòlslòkji.
|
|
konnviss'e
|
|
|
god årviss kornåker
|
Sòme åkra æ mei' konnvisse 'ell aire. Åkren Fossåkr æ så konnviss'e.
|
|
konstig'e
|
|
|
1. flink, kunstnarleg Sjå også hag'e, bikundeleg (H) og bikundelèg'e (V). 2. unaturleg, uekte (H) Sjå også konst og konstigt.
|
1. Gunne tikjest kåme av mæ alt, 'u æ så konstig å bikundelèg. 2. Dessa blóman sjå så konstige út, da æ nøydde ti' vère av plastikk.
|
|
korplutt'e
|
|
|
1. flekkut, ru, hard; bruka om t.d. hud 2. mønster i handarbeid
|
1. Bóa varte korplutt'e ette det 'an ha' havt vasskoppa. 2. Eg held'e på mæ a korplutt'e spit nò.
|
|
korrjǿs'e
|
|
|
1. frekk, ufordrageleg, rett før ein vert sinna 2. overivrig etter å kome i gang med noko Sjå også gjæs'e.
|
1. Dèt va' an korrjǿs'e ungji. Da kóme så korrjǿse. 2. Jón kåm så korrjǿs'e å sa at 'an ville have detti mǿterómi mæ ei gong.
|
|
kosttròten
|
|
|
matlaus
|
"Eg æ kosttròten nò", sa Jón.
|
|
kóvaukjen
(H)
|
|
|
smalne av mot eine enden, "gulrotform" Sjå også kóvòkjen (V).
|
Stavan i a kodde æ nòkå kóvaukne.
|
|
kóvelèg'e
(V)
|
|
|
"innestengt og trykkjande" (kjensle av td å vere stengd inne i eit lite rom)
|
Sòme av dei gamle stògó våre låge å kóvelège.
|
|
kóvòkjen
(V)
|
|
|
smalne av mot eine enden, "gulrotform" Sjå også kóvaukjen (H), teppe og rótspríkjen.
|
Stokkjen va' så rótspríkjen å kóvòkjen, at der va' inkji så mykji kubikk som an kunna trú. Stavan i a kodde æ nòkå kóvokne.
|
|
krabbeleg
(H)
|
|
|
ein bestemt hest eller mann med medels kraft i
|
'An æ krabbeleg ennå, Brúnen.
|
|
krâdd'e
|
|
|
folk eller dyr som står tett i tett Sjå også kra seg.
|
Fuglan stóge krâdde på tilefóntræó.
|
|
kramm'e
|
|
|
kram (td snø)
|
Fonní æ kromm, nò som det hèv' vòr' varmt så lengji.
|
|
krank'e
|
|
|
skrøpeleg; gjeld helst føter og rygg
|
Da have vorte gamle å kranke, bògó.
|
|
kraunen
|
|
|
sytande, klagande
|
Torjús æ så kraunen, allstǿtt finn'e 'an nòkå å kraune ivi.
|
|
krekseleg
(H)
|
|
image
|
ufyseleg, motbydeleg Sjå også adverbet krekseleg (H) og krekselèg'e (V).
|
Gunvor tikje lauvmakkjen æ krekseleg.
|
|
krekselèg'e
(V)
|
|
image
|
ufyseleg, motbydeleg Sjå også adverbet krekseleg (V) og adjektivet krekseleg (H).
|
Eg tikje troskan æ nòkå krekselège dýr.
|
|
krímsjúk'e
|
|
|
forkjøla Sjå også krím, krímsjúkji og nòsekrím.
|
'U va' så krímsjúk at 'u måtte halde seg heimi.
|
|
kringlagd'e
|
|
|
sveipt ikring
|
Koddâ æ kringlagd mæ jinngjåri.
|
|
kringskòren
|
|
|
hårklypp, stutt hår bak, vert ikkje gradbøygt
|
Det æ greitt å vère kringskòren, så slepp'e an at håri kjæm'e né'i kragjen.
|
|
krinteleg
(H)
|
|
|
nett Sjå også krintelèg'e (V).
|
Eivind såg nåkå krinteleg jentu på kappleikjæ.
|
|
krintelèg'e
(V)
|
|
|
nett Sjå også krinteleg (H).
|
Eg såg nåkå krintelège jentu på spilemannsstimnunn.
|
|
krinten
|
|
|
liten og rund, om born
|
Dèt va' an krinten å snill'e ungji.
|
|
kristeleg
(H)
|
|
|
personleg kristen, omvend
|
Fysst fókk vurte kristeleg slutta da som règel å feste å drikke.
|
|
krodden
|
|
|
pertentleg med klede og utsjånad (mest berre bruka om kvinner)
|
Anlaug Steigaræ va' så kroddí.
|
|
krókerma
|
|
|
"figursauma" (sauma slik at det naturleg fylgjer armane)
|
Det va' helst'e blåkuptun som våre krókerma.
|
|
króknasa
|
|
|
krum oppover (om nasetipp)
|
Å vère króknasa æ arveleg, som så mangt anna.
|
|
krókål'e
|
|
|
usselt, fattig
|
I mange av húsmannsplossó va' det krókålt.
|
|
kronglen
|
|
|
1. vondt å kome fram 2. krokete
|
1. Der æ så krongli å ti'vaksi at der æ mest'e inkji framkåmeleg fram'tt'emæ vatnæ. 2. På heió æ bjørkjí låg å kronglí.
|
|
kròsleleg
(H)
|
|
|
udugeleg
|
Den kròsleleg Eivinden æ inkji brúkandi ti' så mangt.
|
|
kròta
|
|
|
dekorert, utskore, brennemerkt
|
Ambaran våre jamt kròta på gjåró.
|
|
kruklelèg'e
(V)
|
|
|
stakkar, arming (toler lite)
|
Detti lambi æ så kruklelegt at eg trúr det kjæm'e ti' daue.
|
|
kruklen
|
|
|
dårleg til beins
|
D'æ fórt ti' at an vare kruklen mæ aldræ.
|
|
krumlen
|
|
|
krokete og veikleg
|
Bjørkjí på heiinn æ krumlí å vónd å kløyve.
|
|
kruppen
|
|
|
1. krokryggja, framoverbøygd 2. bøygd (td ljå) Sjå også kreppe, lút'e og krýlen.
|
1. Haddvår hèv' vorte så kruppen i det seiste. 2. Ljåren æ 'kji gó'e slå mæ, fysst 'an æ for kruppen, å hell'e inkji fysst 'an æ for gag'e.
|
|
krúskjen
|
|
|
vid og med vridde greiner (om furu og einer)
|
Einéran vare jamt stutte å krúskne på heiinn.
|
|
kruslelèg'e
(V)
|
|
|
ynkeleg, sjukleg sjå også kruslen og krusl'e.
|
'An hèv vorte kruslelèg'e nò, Haddvår, på sí gamle dage.
|
|
kruslen
|
|
|
skranten, sjukleg Sjå også kruslelèg'e og krusl'e.
|
'An va' den kruslnasti no på gardæ.
|
|
kryklen
|
|
|
dårleg til beins; greier ikkje å gå normalt Somme seier "kruklen" og "krǿklen".
|
Eg såg fleire kryklne fókk ette gong- å sykkelvègjæ i dag.
|
|
krýlen
|
|
|
1. person som er krokryggja 2. krokut, t.d. tømmerstokk Sjå også krýl'e, krýle si, krylryggja og kruppen.
|
1. Eg tótte Birgjitt ha' vorte gåmó å krýlí nò. 2. Stokkjen va' så krýlen, at 'an va' 'kji kå ti' vé'e.
|
|
krýlryggja
|
|
|
person som er krokryggja Sjå også krýl'e, krýle si og krýlen.
|
Pål va' gåmålsklèg'e å krýlryggja nò.
|
|
krynglen
|
|
|
vanskeleg å kome fram i terrenget
|
An krynglen einér'e kan tídt vère ti' hjelp.
|
|
kryplehynnt'e
|
|
|
bruka om ku med horn som vender mot einannan
|
Blómerós va' kryplehynnt, så 'u fór verre då da stangast.
|
|
kræv'e
|
|
|
1. kvikk og pågåande; bruka om både menneske (berre born) og dyr 2. dugande, kraftig, sterk, uthaldande
|
1. 'An æ kræv'e, den lisli ungjen, kvik'e ti' vèr' så líten! 2. 'U æ kræv, Sigríd.
|
|
krǿkleleg
(H)
|
|
|
krokrygga, stiv i kroppen, dårleg til beins
|
Det æ kalleg di krǿkleleg Tarjei hèv' vorte, på sí gamle dage.
|
|
krǿklelèg'e
(V)
|
|
|
stiv i kroppen, dårleg til beins
|
Gunne æ så krǿklelèg nò, at 'u må hav' skadt si nòkå i di seiste.
|
|
kubben
|
|
|
liten og tettvaksen; bruka om folk og dyr
|
Hèv' du sétt den kubbni hundungjen Gunvor hève fengje si?
|
|
kúld'e
|
|
|
brent mest til kol
|
Du må 'kji steikje kjøssteikjí så 'u var' plent kúld! Eg reiste ifrå å gløymde kjøssteikjinn mí i omnæ, å nò æ 'u plent kúld.
|
|
kulseleg
(H)
|
|
|
personar og anna som ser farleg og skummelt ut
Sjå også kulsen, kulselèg'e (V) og adverbet kulseleg (H).
|
'An va' kulseleg, fudd'e å vónd'e som 'an va'. Det va' enn kulseleg film'e.
|
|
kulselèg'e
(V)
|
|
|
om personar: ser farleg / skummel ut. Sjå også kulsen, adjektivet kulseleg (H) og adverbet kulseleg (V).
|
'An va' kulselège, fudd'e å vónd'e som 'an va'.
|
|
kulsen
|
|
|
1. ha lett for å fryse Sjå også kulse og kuls'e. 3. kaldt, kjennest kaldt 3. redd Sjå også adjektivet kulseleg (H), kulselèg'e (V), adverbet kulseleg (V) og adverbet kulseleg (H).
|
1. An vare kulsen fysst an hèv' lauga seg å kjæm'e opp'tó' vatnæ. 2. Det va' kulsi, sa Rustâ, då 'u datt i ísi (herme). 3. Eg ska' seie at hú æ 'kji kulsí, som tòre liggje eisemó.
|
|
kúløygd'e
|
|
|
utståande augo, vert ikkje gradbøygt Sjå også hóløygd'e, som er det motsette.
|
'An va' så kalleg kúløygd'e, Haddvår.
|
|
kúpen
|
|
|
avrunda, rundvore, noko som er utboga, konvekst Sjå også kúv'e, grúv'e, kúr'e, slút'e, kúve og kúven.
|
Smø̀røskjâ hèv kúpi lòk. Kjistila hav' jamt au kúpne lòk.
|
|
kúr'e
|
|
|
1. bøygd ved halsen, framlut, framoverbøygd 2. roleg, stille (om personar) Sjå også kúv'e, grúv'e, slút'e, kúve, kúven og kúpen.
|
1. Bjúg varte så kúr'e på sí gamle dage. 2. Bóa sat kúr'e unde heile messunn.
|
|
kurrstidd'e
|
|
|
heilt still
|
An lýt vèr' kurrstidd'e fysst an æ i kjørkjunn å presten talar.
|
|
kúv'e
|
|
|
bøygd ved halsen, framlut, framoverbøygd Sjå også grúv'e, kúr'e, slút'e, kúve, kúven og kúpen.
|
"Kúv'e" å "grúv'e" æ di same.
|
|
kúven
|
|
|
i ein boge Sjå også kúv'e, grúv'e, kúr'e, slút'e, kúve og kúpen.
|
Denné stokkjen æ så kúven at mi kunne alli brúk' 'an.
|
|
kvat'e
|
|
|
glad, godt i lag
|
Gunleik æ så kvat'e i dag!
|
|
kvedd'e
|
|
|
lyd som ber langt, person med mål som ber langt Sjå også kallrausta.
|
Ordi "kvedd'e" kan an brúke bå' om mannemåli å om ti dǿmis a bjødde. Blómerós ha' så kvedd a bjødde.
|
|
kveldssvævd'e
|
|
|
svevnug tidleg på kvelden
|
Svein æ så kveldssvævd'e å vi' helst'e leggje seg i ní-tí'inn.
|
|
kvemleleg
(H)
|
|
|
motbydeleg tale om "kvalme" ting
|
Jón æ helst'e kvemleleg å tikjest inkji kunn' venje seg âv mæ di.
|
|
kvemlen
|
|
|
kvalm Sjå også ýlen.
|
Såvi varte så kvemlen då 'an ha' forète seg på den sǿte kakâ.
|
|
kvendskjen
|
|
|
kvinnegal mann (noko negativt)
|
'An va' så kvendskjen, å sprang frå dei eine ti' dei hí. Den kvendskni mannen tók út på Austlandi.
|
|
kvenndagskleg
|
|
|
kvardagsleg
|
Det va' kalleg det kvenndagskleg Òlâv gjekk i kjyrkjunn i dag.
|
|
kvenndagsklædd'e
|
|
|
kvardagskledd
|
No for ti'inn gange fókk kvenndagsklædde fysst da sku av å handle, det gjåre alli fókk førr'e.
|
|
kvik'e
|
|
|
opplagd, kvikk
|
Åni æ kvik'e å fær arbei'i fórt gjårt.
|
|
kvikkåva
|
|
|
god rørsle i fosteret hjå ei ku
|
D'æ gó'slegt fysst kjýne æ kvikkåva.
|
|
kvíld
|
|
|
uttrykk bruka om at slåtteteigen vert slegen annekvart år (same tyding som rétt kvílt)
|
Slåttâ hèra varte kvíld annekverrt år.
|
|
kvíld'e
|
|
|
utkvild Sjå også kvíld.
|
Eg hèv' lègje i kvílunn a bil, men eg kjenner meg inkji kvíld'e.
|
|
kvildren
|
|
|
1. fleire personar i leik / aktivitet; bruka berre i fleirtal 2. person i aktivitet / arbeid (Hylestadmål) Sjå også kvildre.
|
1. Der va' kvildri mæ fókk å dýr på dýreskúæ. 2. Der æ så kvildri sjå 'ó Jón, 'an tikjest allstǿtt arbeie mæ eitt ell' anna.
|
|
kvinkjen
|
|
|
klagande, sytande
|
Bóa hèv' vòrte så kvinkjen i dag, eg trúr 'an kan vère sjúk'e.
|
|
kvirren
|
|
|
1. rask, effektiv 2. rastlaus Sjå også kvirre.
|
1. Såvi æ så kvirren, men 'an røkk'e mykji au. 2. Jón æ så kvirren, 'an greier alli å halde seg i ró.
|
|
kvistlaus'e
|
|
|
kvistfri
|
Bórdí våre sérs véne å kvistlause.
|
|
kvítfrǿsa
|
|
|
kvit mule på hest
|
Eg hèv' alli sétt kvítfrǿsa hesta i seinare tíd.
|
|
kvíthéla
|
|
|
noko meir enn héla
|
I dag tí'leg va' det kvíthéla då eg vakna. Itt det æ kvíthéla sér an mest'e inkji di grǿne ell' gúle i grasæ.
|
|
kvítlivra
|
|
|
kåt, seksuelt opphissa (om kvinner)
|
Sòme sa at Gònil va' så kvítlivra.
|
|
kvítsklèg'e
(H)
|
|
|
kvitaktig farge
|
Eg såg 'kji plent ko lit'e det va' på bílæ 'ass, men 'an va' kvítsklèg'e.
|
|
kvitt'e
|
|
|
1. utsliten, svært trøytt 2. vere skuls
|
1. 'An arbeidde så fælt at 'an va' plent kvitt'e då kveldi kåm. 2. D'æ godt å vèr' kvitt'e.
|
|
kvítøygd'e
|
|
|
mest fargelaust augeeple (av skade eller alder)
|
Kjettâ va' sò gåmó at 'u va' mest'e kvítøygd.
|
|
kvorje
|
|
|
kvar
|
Fanten ha' ringa på kvorje fing'e. Mi funne nòkå av kvorje; blåbèr å týtebèr.
|
|
kvoss'e
|
|
|
kvass, skarp
|
Níven 'ass Gófa va' kalleg kvoss'e.
|
|
kvosshynnt'e
|
|
|
"kvasshorna" (ha kvasse horn)
|
Det æ spélegt late kvosshynnte kjý gange úklåta.
|
|
kvossodda
|
|
|
kvass knivspiss
|
Fysst an slåtrar, lýt an have an kvossodda nív'e ti' krossriste mæ.
|
|
kvossrausta
|
|
|
bratt takvinkel
|
Det va' kalleg di kvossrausta denna búí va'!
|
|
kåmen
|
|
|
flau bruka i uttrykket vare kåmen Sjå også vare mæ.
|
Eg varte så kåmí fyr' 'enni, som 'u gauvra å tala. Eg va' så kåmen fyr' 'ó, 'an kan alli halde inni grautæ.
|
|
kåt'e
|
|
|
vilter og glad Sjå også kjæte si og slå si opp kjæti.
|
Lisle - Torgrím va' så kåt'e at 'an hoppa som a kjé. Kåvan æ så kåte at mi få da mest'e inkji inn'tte i kveld.
|
|
kåvbeina
|
|
|
kalvbeint Sjå også kanne njó og stabbeina.
|
D'æ inkji úvanlegt at kvendí æ kåvbeina.
|
|
kåvsjúk'e
|
|
|
bruka om ku som skal kalve
|
Blómerós æ kåvsjúk, så mi ljóte sjå godt ett' 'enni.
|
|
labbelèg'e
(V)
|
|
|
bruka om person som er liten og har stutte bein og lang rygg (i tillegg til at han går seint og dragande) Sjå også laddelèg'e.
|
Danil hèv' allstǿtt vòre labbelèg'e å líti tak í.
|
|
ladd'e
|
|
|
full av (td inntrykk og soger som ein vil fortelje)
|
Taddeiv va' så ladd'e då 'an kåm hèra om kveldi, det va' den eine slòsâ verre 'ell den hí.
|
|
laddelèg'e
(V)
|
|
|
bruka om person som er liten og har stutte bein og lang rygg (i tillegg til at han går seint og dragande)
|
Den laddelègji Taddeiven reiste ti' Amérika.
|
|
lafsandi
|
|
|
hengjande, lavande
|
'An ha' nåkå lafsandi arma.
|
|
lafselèg'e
(V)
|
|
|
1. likesæl, slapp, berusa 2. ikkje spenst eller kraft til å halde fasongen
|
1. Gunnår sat lafselèg'e i stólæ å va' kalleg fudd'e. 2. Denné hatten som æ so lafselèg'e kan du 'kji brúke.
|
|
lafsen
|
|
|
1. mjuk, tunn (om tøy) 2. slapp, kraftlaus Sjå også lafs'e.
|
1. Det va' då nåkå lafsi tøy du hèv' kaupt. 2. Det kjennest nòkå rart å handhelse på ein ell' ei mæ lafsne henda.
|
|
lageleg
(H)
|
|
|
1. greitt laga, greitt / lettvint å bruke 2. person som er grei å ha med å gjere Sjå også lagelèg'e (V), adverbet lageleg (H), adverbet úlageleg (H) og adjektivet úlageleg (H).
|
1. Da æ lageleg, desse fjernkontrollan. 2. Ånund æ enn lageleg granni, bé'e eg om hjelp så fær eg det.
|
|
lagelèg'e
(V)
|
|
|
1. greitt laga, greitt / lettvint å bruke 2. person som er grei å ha med å gjere 3. kjenne seg vel Sjå også adjektivet lageleg (H), adverbet lageleg (V), úlagelèg'e (V), adverbet úlageleg (V).
|
1. Da æ lagelège, desse fjærnkontrollan. 2. Ånund æ an lagelèg'e granni, bé'e eg om hjelp, så fær eg det. 3. Eg vare så lagelèg'e i kroppæ av kaffé!
|
|
lakebrend'e
|
|
|
skjemd (bruka om fisk som ligg i saltlake, og noko av fisken stikk opp av laken og dermed vert skjemd)
|
Denné lakebrendi fiskjen vi' mi inkji have ti' jóle!
|
|
lambsògjen
|
|
|
mager sau som har hatt med seg lam heile sommaren
|
Denna sauen æ så tjurr'e, 'an æ nóg lambsògjen i sommår.
|
|
lamm'e
|
|
|
lam
|
Signe hèv' vòr' lomm heile lívi.
|
|
lamselèg'e
(V)
|
|
|
ordet vert bruka om person med lange og sterke steg (og som har ei fast haldning)
|
Eg veit alli om nòken som æ så lamselèg'e som Gunnúv.
|
|
lamsen
|
|
|
ordet vert bruka om person med lange og sterke steg (og som har ei fast haldning)
|
Dei som æ lamsne kåme fórt fram.
|
|
landfullt
|
|
|
bruka om når vatnet i flaum slår opp under graset i ei elv eller vatn (maksimal normal vasstand)
|
Det kan var' liggjandi etti rèk, fysst vatni æ landfullt.
|
|
langbugjen
|
|
|
bøygd, ikkje bein, jamnt bøygd over heile lengda (mest bruka om tømmerstokk; vert ikkje gradbøygt) Sjå også bugjen.
|
Denné stokkjen æ så langbugjen at an fær inkji klæningsbórd av 'ó.
|
|
langdrjúg'e
|
|
|
1. personar som talar lenge 2. langdrygt
|
1. Såvi va' så langdrjúg'e, 'an varte alli færig'e. 2. Det va' a langdrjúgt vaskeprogram i dei maskjínæ.
|
|
lang'e
|
|
|
lang Sjå også langt.
|
Denna songjí du song, va' nå helst'e long!
|
|
langekst
|
|
|
lange aks på korn
|
Dèt gamle Valle-byggji va' mei' langekst 'ell byggji da ha' i Bykle.
|
|
langhava
|
|
|
lang og slak bøyg på havi (om slede eller kjelke)
|
An langhava slé'i glei godt i snjóræ.
|
|
langhærd'e
|
|
|
langhåra, vert ikkje gradbøygt Sjå også lóen.
|
Torjús æ så langhærd'e at 'an sér út som a jente attati.
|
|
langkvílt
|
|
|
uttrykk bruka når ein ikkje hadde slege slåttâ på heia i 4 år eller lenger
|
Æ det langkvílt hèra?
|
|
langleitt'e
|
|
|
langt andlet Sjå også breisleitt'e, raudleitt'e, rundleitt'e, smalleitt'e og tunnleitt'e.
|
Haddvår va' langleitt'e, Ånund va' rundleitt'e, men brǿa våre da.
|
|
langlíva
|
|
|
bruka om menneske eller dyr som lever lenge
|
Katten åkkå æ helst'e langlíva, nò æ 'an ive tretten år.
|
|
langróva
|
|
|
dalasau, vert ikkje gradbøygt Sjå også hallrasa, hallrasi og stuttróva.
|
Dei langróva sauin halde sikkå helste i smæri hópa, ell' barre ein å tvei.
|
|
langstó'a
|
|
|
langvarig (same veret i lang tid)
|
Nò hèv' det vòri langstó'a i ive trjå viku.
|
|
langvédt
|
|
|
"langveda" (lange og smale tre som veks fort)
|
Dèra æ så langvédt at det æ minst'e fyri å finne si fiskestenga.
|
|
langvónd'e
|
|
|
langsint
|
Gjermund æ sérs langvónd'e, d'æ lengji ti' 'an vare blí'e att'e.
|
|
langværsa
|
|
|
like å tale lenge (så det kan verte for lenge)
|
'An va' så langværsa at fókk vorte leide å høyre på 'an. An tytari kan vèr' slítandi å høyre på itt an æ for langværsa.
|
|
larpen
|
|
|
slarkete, laus Sjå også larpe.
|
Denne øksí æ så larpí at eg lýt spit' 'æ opp'tt'e.
|
|
lassen
|
|
|
slapp, kraftlaus (også om ein vil dovne seg litt)
|
Knút va' lassen heile dagjen, 'an ha' vel stræva for mykji dagjen fyri. Svein låg så lassen i sólinn, men det va' sundagjen.
|
|
lausbeina
|
|
|
1. laus og ledig (utan bør) 2. bruka om hest utan helle
|
1. D'æ létt å gange på heiinn itt an æ lausbeina. 2. Hestan gjinge lausbeina på støylæ.
|
|
lausbeitt'e
|
|
|
når fisken bit så laust i kroken at han slepper når ein vil få han i land
|
Eg fekk mange napp, men det va' så lausbeitt at eg fekk i land barre ein fisk'e. Det æ úlíleg fysst det æ lausbeitt.
|
|
laushendt'e
|
|
|
lett på handa (forsiktig handlag)
|
Gýró va' sò gó' ti' take rusk ó' augó, 'u va' så laushendt.
|
|
lausmókka
|
|
|
bruka om ku som er lett å mjølke (slepper mjølka lett og gjev tykk mjølkestråle)
|
Fermelí va' så létt å mókke, for 'u va' så lausmókka.
|
|
lausskjinna
|
|
|
om mjølkekyr som er "lause i skinnet" kring juret
|
Det æ så godt a mjåkkmerkji itt kjýne æ lausskjinna.
|
|
lausslòta
|
|
|
lett i avtrekket (om børser og bogar)
|
Det kunna vèr' farlegt itt børsun våre lausslòta.
|
|
laussvævd'e
|
|
|
lett for å vakne
|
Tóne va' så laussvævd, for 'u vakna for det minste grandi.
|
|
lavandi
|
|
|
rikeleg, mykje
|
'Er æ så lavandi mæ snjór'e oppi véunn.
|
|
laven
|
|
|
full av frukt (bruka om tre eller busk)
|
Åpålen stó' sò laven.
|
|
lavreleg
(H)
|
|
|
dårleg motorikk i hender og armar
|
Såvi va' så lavreleg, å úviss'e ti' hǿve spíkeran.
|
|
lavren
|
|
|
slepphendt, ha dårleg finmotorikk Sjå også lavre og lavr'e.
|
'An va' så lavren at 'an sleppte koppæ n'i tili.
|
|
lavøyra
|
|
|
1. Om dyr: Når øyro heng unormalt mykje ned. 2. Om folk: når ein har gjort noko gale, og det syner på kroppsspråket at ein skjemmest.
|
1. Stóresau va' sérs snill'e, men så lavøyra, at vén'e va' 'an inkji. 2. Dreng ha' steihoggje laudagskveldi, å kåm heim'tt'e helst'e lavøyra.
|
|
lédis
|
|
|
1. fullstendig overlegen (td i tevling) 2. når ein person har vore ugrei og får "løn" som fortent
|
1. Eg sló 'an så lédis då mi kappsprunge. 2. No fekk 'an det så lédis at 'an må vel hav' lært?
|
|
léelaus'e
|
|
|
laus i samanføyinga (td møblar)
|
Da æ léelause mest'e adde stǿlin åkkå, mi ljóte ti' mæ lím å tvingu.
|
|
leggja
|
|
|
støygleg, noko kraftig; berre bruka om kvinner
|
Torbjørg va' a leggja kvendi, støyglèg, å a godt kåneimni.
|
|
leid'e
|
|
|
Lei av, trøytt av. Må alltid ha med verbet vère eller vare Sjå også forkjøyrd'e.
|
Eg hèv' vòr' sjúk'e a heil vike, så nò æ eg leid'e av å barre vèr' inni.
|
|
lei'e
|
|
|
1. ugrei, vond 2. Bruka i uttrykka vère lei'e ti' og vère lei'e med.
|
'Er æ så lei'e an vind'e i dag, at det æ best'e eg held'e meg inni. Influensa æ an lei'e sjúkji.
|
|
lenten
|
|
|
morosam, skøyen (talar seint og er god til å ordleggje seg)
|
Taddak va' så lenten å lǿglèg'e at det va' allstǿtt gama å vère i hóp mæ 'an.
|
|
lèpesí'e
|
|
|
ujamn nede i kanten (gjeld td kjole og brem på hatt)
|
An lèpesíe hatt'e æ så mjúk' at 'an lafsar.
|
|
lèputt'e
|
|
|
ujamn lengd på kjolar og skjørt
|
Det æ nǿvt mæ jamningjinn sku' 'kji stakkan vare lèputte.
|
|
léssklèg'e
(V)
|
|
|
lettvint og grei(tt) Sjå også adverbet léssklegt (V) og adverbet léssklegt (H).
|
Knút æ an léssklèg'e kar'e som æ góe bé'e.
|
|
léttmælt'e
|
|
|
lett for å uttrykkje seg
|
Signe æ så léttmælt, 'u fær allstǿtt så greitt fram di 'u meini.
|
|
léttskjyllug'e
|
|
|
lett å be om noko (helst bruka om born)
|
Ungan våre léttskjylluge ti' gjère di forrellí spúre da om.
|
|
léttvint'e
|
|
|
1.person som ser positivt på arbeid som skal gjerast, lett å spørje, grei å ha med å gjere 2. lett, enkel Sjå også léttvint.
|
1. Pål æ léttvint'e å arbei'e i hóp mæ. 2. Detti æ den léttvintasti vègjen å kjøyre.
|
|
lé'utt'e
|
|
|
ledelaus (td grind som slarkar)
|
Itt grindan våre lé'utte, våre da vónde å hav' att'e.
|
|
líeleg
(H)
|
|
|
sympatisk, grei å vere i hop med Sjå også líelèg'e (V).
|
'U æ så líeleg å snill, Sigríd.
|
|
líelèg'e
(V)
|
|
|
sympatisk, grei å vere i hop med Sjå også líeleg (H).
|
'U æ så líelèg å snill, Sigríd. Targjær hève a líelegt lag, 'u æ létt å kåme ti' mæ.
|
|
líkelèg'e
|
|
|
greileg, triveleg, lett å like (gjeld meir om fyrsteintrykk enn líelèg'e)
|
'U sér út ti' vèr' a líkeleg kvendi, den Yngjebjø̀rí.
|
|
likkutt'e
|
|
|
krokete
|
Denna bjørkjí æ så likkutt at an kan 'kji brúk' 'æ ti' skåkimni.
|
|
líklèg'e
(V)
|
|
|
truande til
|
'An va' líklèg'e ti' å hav' funne på detta, Gunnår.
|
|
linn'e
|
|
|
tunn (oppspedd)
|
Grauten æ nòkå linn'e, så eg lýt hav' oppí nòkå mei' mjø̀l.
|
|
lirkeleg
(H)
|
|
|
person som bøyer kneleddet tydeleg når han går.
|
Nikelos æ så lirkeleg itt 'an gjeng'e.
|
|
liskren
|
|
|
smisken
|
Haddvår æ helst'e liskren, så an veit alli plent ko 'an meini.
|
|
liskrutt'e
|
|
|
smisken
|
Gýró æ så liskrutt, an kan alli vite ko 'u verkeleg meini.
|
|
líten
|
|
|
liten Sjå også líten og smår'e.
|
"Ti' smæri bèrí æ, ti' sǿtare æ da", sei' Jón.
|
|
líten
|
|
|
liten Sjå også liten og smår'e.
|
Eg hèv' lítí stòge, men 'u æ stór nóg for mèg.
|
|
líven
|
|
|
vindstill (plass som vinden ikkje får særleg tak; der det blæs lite) Sjå også líve
|
D'æ godt å finne an líven plass'e fysst an hèv' vòr' úti i kald'e vind'e å vi' kvíle.
|
|
ljónbrend'e
|
|
|
drepe av lynet (helst om dyr)
|
Kåven varte ljónbrend'e i tóreveiræ.
|
|
ljósberr'e
|
|
|
lett synleg, ligg i ljoset
|
Kjørkjâ ligg'e ljósberr midt i bygdinn.
|
|
ljósbærlèg'e
(V)
|
|
|
1. lett å fatte 2. synberr (vert ikkje gradbøygt)
|
1. Detta æ ljósbærlegt for adde. 2. Reissdýrí stóge ljósbærlège, men mi skute inkji.
|
|
ljóshærd'e
|
|
|
ljoshåra; vert ikkje gradbøygt
|
Der æ mange ljóshærde i slektinn mí.
|
|
ljósleitt'e
|
|
|
ljos i hud og hår
|
"Din ljósleitte kjåkketjóv'e!" sa Òlâv mæ 'an Gunnår.
|
|
ljósskjarr'e
|
|
|
likar ikkje sterkt solljos og brukar difor ofte solbriller
|
Eg æ ljósskjarr'e, så eg brúkar jamt sólbrillu.
|
|
ljósvak'e
|
|
|
lysvaken (søv ikkje; vert ikkje gradbøygt)
|
D'æ vóndt å liggje ljósvak'e heile nóttí itt an ska' gjère nåkå viktigt néste dag'e.
|
|
ljót'e
|
|
|
"stygg" utsjånad (om personar og ting) Sjå også gorrljòt'e.
|
'U ha' funne si an ljót'e mann'e. Den ljóte tjynní (stadnamn i Hylestad). Det æ alli greitt å seie at nòken æ ljót'e.
|
|
loddkvoss'e
|
|
|
bråkvass, svært kvass
|
Denné rakeníven æ loddkvoss'e.
|
|
lóen
|
|
|
1. langt hår eller pels (menneske og dyr) 2. langt og tjukt gras (om grasvoll)
|
1. Eg æ så lóen no, eg trúr eg lýt âv å klyppe meg. Eg líkar best'e lóne katta. 2. I desse vermdâ vare vodden lóen fórt.
|
|
loggbròten
|
|
|
avbroten logg på td holk eller kodde
|
Hókkjen æ loggbròten å hèv' bigjynt å lèke nåkå líti. A kodde som æ loggbròtí lýt laggast opp'tt'e.
|
|
loggslègjen
|
|
|
bruka om når nedre kant er avslegen og øydelagd (td stavkopp'e, kodde, holk)
|
'U tótte så vóndt då den lagelègji trínóttongshókkjen datt av gjeddæ å varte loggslègjen.
|
|
lomseleg
(H)
|
|
|
om person som ikkje ser godt etter kor han går
|
An må inkji vère lomseleg disom an ska' gange dèr det æ djúpe díkji.
|
|
lònen
|
|
|
roleg, tolmodig
|
Ånund va' allstǿtt så lònen, 'an tenkte vel at tí'í kåm mæ a løysing.
|
|
lórtevedden
|
|
|
ureinsleg
|
Åni va' så lórtevedden at eg veit 'kji om eg ha' villt ète smø̀ri 'ass.
|
|
lòselèg'e
|
|
|
nedsige (om drektig ku, rett før kalving)
|
Kjýrí æ så lòselèg, nò æ 'u på bèringjinn.
|
|
ludrelèg'e
(V)
|
|
|
liten og tjukk og lite sprek person Sjå også labbelèg'e
|
Birgjitt æ så lítí å ludrelèg.
|
|
lufseleg
(H)
|
|
|
ustelt og rufsete
|
Svenkji va' så lufseleg, mæ feitt, langt hår å hòlutte buksu.
|
|
lufselèg'e
(V)
|
|
|
uflidd, flokete
|
Adde brǿan våre så lufselège, den eini verre 'ell den hin.
|
|
lumren
|
|
|
lummert
|
'Er æ så lumri, eg trúr det snart kjæm'e tóreveir.
|
|
lunsa
|
|
|
grovbygd, velvaksen (vert ikkje gradbøygt)
|
Gunnúv æ an lunsa kar'e.
|
|
lúnutt'e
|
|
|
lunete Sjå også lúne.
|
Det æ úhǿgt mæ lúnutte fókk, an veit alli ko da vi'.
|
|
lurkelèg'e
(V)
|
|
|
uttrykk bruka om stor og kraftig kar Sjå også lurk'e.
|
Såvi æ helst'e lurkelèg'e, så fókk tòr' alli ǿrt' 'an.
|
|
lurvelèg'e
(V)
|
|
|
svært uflidd og ustelt
|
Fanten såg så lurvelèg'e å stygg'e út at eg varte plent ræd'e.
|
|
lúsefedden
|
|
|
full av lus
|
Det va' skamlegt å vare kadda for lúsefedden.
|
|
lúsutt'e
|
|
|
tom for pengar (slang-ord om tom pengepung)
|
No æ pungjen min så lúsutt'e at eg hèv' alli pænings mynt.
|
|
lút'e
|
|
|
framoverbøygd Sjå også framlút'e og kruppen.
|
Góme varte lút mæ åró.
|
|
lututt'e
|
|
|
ujamn grassetnad frå stad til stad (td om slåtteteig på heia)
|
På mýró kunna det vèr' lututt'e, sòmestad fillí slåtte, å airestad knabbe slåtte.
|
|
lýdd'e
|
|
|
om person som folk lyder etter og tek råd frå
|
Gamle-Dreng va' ein av dei klókaste å mest lýdde menna.
|
|
lygjen
|
|
|
usannferdig, usætande
|
Eirik æ så lygjen, det æ alli nåkå fare ett' 'ó.
|
|
lyksen
|
|
|
utrygt for, ha tendens til bruka i uttrykket vere lyksen ti'
|
D'æ så lyksi ti' dette ó' fysst an hèv' hòl i lommó. Det æ lyksi ti' vare regn fysst himmelen æ så myrk'e. 'An æ lyksen ti' drikke.
|
|
lýmelèg'e
(V)
|
|
|
bister, skarpe og vonde augo (helst bruka om folk og hest)
|
Mi ha' an hest'e som va' så lýmelèg'e itt det blés å det kåm nåkå farandi i vindæ. Åsmund varte helst'e lýmelèg'e då han varte sett'e ti' gjère di tyngste arbeii.
|
|
lýsflekkjutt'e
|
|
|
fregnete i andletet (vert ikkje gradbøygt) Somme seier "ljósflekkjutt'e".
|
Æ fókk raudhærde, æ da jamt lýsflekkjutte.
|
|
lýug'e
|
|
|
lydig Sjå også úlýug'e.
|
D'æ gama hav' lýuge bonn!
|
|
læleg
|
|
|
ser mildt ut (om veret)
|
Det æ så læleg i dag at det vare vel klabbefǿri itt mi sku út på skjí.
|
|
lælèg'e
(V)
|
|
|
om person som ser ut til å ville le (men held låtten tilbake)
|
Gró æ jamt lælèg, men 'u æ barre sò laga.
|
|
læst'e
|
|
|
vere låst, perfektum partisipp av å læse; vert ikkje gradbøygt
|
Bílen min æ læst'e, å eg hèv' fǿrt bort lyklen!
|
|
lǿglèg'e
(V)
|
|
|
morosam, til å le av Sjå også adjektivet lǿglèg'e (H), adverbet lǿglegt (V) og kaksen.
|
Itt 'an fekk den lúnâ, kunna 'an vère kalleg lǿglèg'e.
|
|
lǿglèg'e
(H)
|
|
|
morosam, til å le av Sjå også lǿglèg'e (V), adverbet lǿglegt (H) og kaksen.
|
Itt 'an fekk den lúnâ, kunna 'an vère kallege lǿglèg'e.
|
|
lǿmsklèg'e
(H)
|
|
|
"sint" utsjånad (helst i augo)
|
Eg veit inkji kvæ som va' lǿmsklegare av dei tvei brǿó.
|
|
låg'e
|
|
|
1. låg 2. bruka i uttrykket låge skó.
|
1. Haddvår va' hòvúi lægri 'ell Knút då da stóge på masjónstilæ.
|
|
lågvóren
|
|
|
fantete (person som gjer fantestykke)
|
Sjå dèr æ den lågvórni Tommåsen i gong att'e mæ piksó sí!
|
|
låsfǿr'e
|
|
|
låsbart
|
Dei gamle papírí ha' lègje lengji i a låsfǿrt skåp.
|
|
magetægd'e
|
|
|
elipseforma; bruka om laftestokk Sjå også magji og tægje.
|
Det va' a tíd då da inkji leng'e vill' have dei góslège magetægde stokkan inni, så da øksa da flate.
|
|
maggelèg'e
(V)
|
|
|
fornøgd, tilfreds (bruka om tykke personar) Sjå også magge og magge í seg.
|
Gònil tikje at danskan æ så maggelège, da æ matglae å runde.
|
|
makelaus'e
|
|
|
1. utan make (td sokk, sko, vott) 2. makelaus
|
1. Eg hèv' så vén'e an rósemåla tréskór'e; men 'an æ makelaus'e, eg finn'e alli att'e den hin. Da æ makelause desse nappan, da æ ein av kvære slagjæ. 2. Asbjynn va' makelaus'e ti' saume skó.
|
|
makkesmògjen
|
|
|
makketen (td eple)
|
Inkji èt detta sǿtepli; det æ makkesmògji!
|
|
makkèten
|
|
|
gjennomhola av makk
|
Den gamli lænestólen som eg kaupte av "Kåsemannæ", æ makkèten å vryglen nò.
|
|
makthækjen
|
|
|
ynskje om makt
|
"D'æ jamt dei makthækne som vi' kåme sikkå inn i politikkjen", seie Asbjynn.
|
|
maljéra
|
|
|
emaljert
|
D'æ nòkå dýrare å kaupe enn maljéra omn'e, 'ell ein som inkji æ.
|
|
mangbǿlt
|
|
|
stad med fleire huslydar eller hus
|
Der æ mangbǿlt på dei garæ.
|
|
manggóva
|
|
|
mange rom
|
Di nýe húsi Kjètil hèv' sett opp æ manggóva.
|
|
mangslungjen
|
|
|
1. "ubereikneleg" og lunefull 2. allsidig
|
1. Pål æ så mangslungjen, an veit alli kòr an hèv' 'an. 2. Sigúrd va' mangslungjen, 'an tumla mæ det meste.
|
|
mannslík'e
|
|
|
liknar på eit menneske
|
Der stó an stúvi som va' så mannslík'e at eg plent stokk!
|
|
mannti'
|
|
|
greie, ha krefter til; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
|
Eg æ så tròta nò, at eg æ 'kji mannti' gange lenge'. "Nò æ eg 'kji mannti' mei'", sa Gònil, "eg lýt setje meg néd a bil å kvíle!"
|
|
manntykt
|
|
|
tett med hus og gardar
|
Der æ så manntykt i Vaddebǿ. "Der va' manntykt i Finndalæ fyre svårtedauæ", sa Ånund.
|
|
mannvand'e
|
|
|
1. person som ikkje er så lett å verte kjend med, fordi han gjev inntrykk av fråstand. 2. person som er nøyen på kven han likar og ikkje likar
|
1. Eg tikje 'an æ mannvand'e, men eg kjenner 'an inkji så godt. 2. Bå' kara å kvendi kunne vèr' mannvand'e, å nøyne mæ kvæ da kunn' vèr' i hóp mæ.
|
|
mannvónd'e
|
|
|
sint, bisk, olm (om dyr og menneske; på alminneleg norsk gjeld ordet berre dyr)
|
Mikkjål va' tídt mannvónd'e; fókk vill' helst'e inkji have nåkå mæ 'an å gjère.
|
|
masslaus'e
|
|
|
matlaus
|
Æ an masslaus'e, lýt an líte.
|
|
masslèg'e
|
|
|
person som et og nyt maten Sjå også massleg.
|
Targjær sat så masslèg innmæ sivâ å åt.
|
|
masslysst'e
|
|
|
ha lyst på mat, vere svolten
|
Æ du 'kji masslyst'e, Bóa, eg hèv' så góe nåkå kaku!
|
|
mastig'e
|
|
|
person / dyr som er stridig, overlag sterk, overmodig
|
Det æ an mastige kar'e, den Gunsteinen!
|
|
mata
|
|
|
bruka om korn som er fullt utvakse (med tunge og faste kornaks) Somme seier "fullmata".
|
Konni æ mata å færigt ti' å skjèrast. Åkren æ gúl'e å fullmata.
|
|
matlei'e
|
|
|
når ein er svolten, men ikkje har lyst på mat fordi ein har hatt eit lite variert kosthald
|
Eg æ så matlei'e at eg veit inkji ko eg ska' finne mi ti' å ète.
|
|
mattròten
|
|
|
matlaus
|
Mi vorte mattrotne ette a vike 'å heiinn.
|
|
matvand'e
|
|
|
person som er kresen på kva han vil ete og ikkje, eller person som treng lite mat og vert oppfatta som kresen Dei fleste uttalar ordet "mattvand'e".
|
Torgrím æ så matvand'e at det æ a plage.
|
|
matǿr'e
|
|
|
1. bruka om person (helst born) som ikkje kan vente med å ete til all mat er sett fram 2. bruka om person som er ute etter eit gratis måltid
|
1. Du tar 'kji vèr' så matǿr'e, barr'e vent ti' adde hav' sett sikkå! 2. Såvi va' matǿr'e, å va' mest'e på adde ti'stelninga dèr der va' gó'e mat'e å få.
|
|
mauskreleg
(H)
|
|
|
rask eting
|
Den som æ mauskreleg stappar í seg maten fórt.
|
|
méaldra
|
|
|
middelaldra
|
"An méaldra mann'e æ 50-60 år", sa Birgjitt.
|
|
mei'laus'e
|
|
|
varsam, aldri gjere noko til skade for andre (bruka om personar som "alltid er snille")
|
Gró hèv' allstǿtt vòre så mei'laus å snill, å gjère sitt beste allstǿtt.
|
|
meinsam'e
|
|
|
(å vere) til skade, ville nokon mein
|
D'æ vóndt å have mæ meinsame fókk å gjère.
|
|
mellèten
|
|
|
øydelagt av møll (td klede)
|
Vorte kjørkjeklæí melletne, va' det an stór'e skâ'i.
|
|
melten
|
|
|
blotna (når td kaker, brød og annan mjølmat blotnar under steiking eller koking pga mindre stivelse i mjølet)
|
Byggji vare melti fysst det æ forstai ell' hèv' fròsi.
|
|
merga
|
|
|
velfødd, kraftig (helst bruka om folk og hestar)
|
Blakkjen va' an merga hest'e.
|
|
merkjeblakk'e
|
|
|
blakk hest med svart stålmån og kvit fèt'e
|
An merkjeblakk'e hest'e va' det mange som tótte va' vén'e.
|
|
merkjebrýnt'e
|
|
|
ha mørke og markerte augnebryn
|
Ein som hèv' mykji brúni æ merkjebrýnt'e.
|
|
merkjen
|
|
|
1. flink til å leggje merke til ting 2. erfaren
|
1. Bjúg va' allstǿtt så merkjen på veiri. Torbjør 'ass Gunnår æ så merkjí, an kan barre spørje hæ'. 2. Den eini Òlâven va' merknare 'ell den hin.
|
|
merkt'e
|
|
|
1. å vere dødsmerkt 2. merkt
|
1. Eg såg at Bjynn va' merkt'e då eg va' innom 'an i gjår. 2. Sauen va' merkt'e mæ stývt âv hǿgri øyra, å kløyvt å skar attenat i vístri.
|
|
migtrengd'e
|
|
|
bruka om person som kjenner at han / ho må late vatnet
|
Æ an migtrengd'e så lýt an nøyte seg ti' an plass'e ingjen sér 'an.
|
|
migtung'e
|
|
|
pissetrengd Sjå også mig, mige og pissetrengd'e.
|
'U varte så migtung på busstúræ at 'u fekk sjaufǿren ti' stanse.
|
|
mild'e
|
|
|
roleg, spak
|
Det va' nåkå milde saui du ha'!
|
|
miltra
|
|
|
knust (om kroppsdel)
|
Tæne mí vorte plent miltra av dei tunge steinæ eg fǿre n'ive meg.
|
|
minnug'e
|
|
|
om person som hugsar godt
|
Sògemennan våre minnuge.
|
|
minsérlèg'e
(V)
|
|
|
forsiktig med maten (et lite)
|
"Du æ allstǿtt så minsérlèg'e mæ matæ", sa Góme, fysst 'u tótte eg åt líti.
|
|
mjarren
|
|
|
1. kattar som lagar lange samanhengande lydar, særleg i laupetida 2. uttrykk bruka om personar som masar fælt Sjå også mjarre og mjarr.
|
1. Katten åkkå æ så mjarren itt 'an flýg'e at eg kan 'kji hav' 'an inni. 2. Hú æ allstǿtt mjarrí å úhǿg!
|
|
mjúklèg'e
(H)
|
|
|
ser mjuk ut i kroppen
|
Såvi æ så mjúklèg'e, å eg trúr 'an æ sterk'e au.
|
|
mjødden
|
|
|
laus og lett nysnø som ein lett trør igjennom når ein går
|
'Er æ mjøddi på heiinn i dag.
|
|
mjørk'e
(H)
|
|
|
mørk Dei fleste seier nok "mørk" og somme seier "myrk".
|
Den mjørkari gråfargjen tótte èg va' den vénasti.
|
|
mjå'e
|
|
|
trøytt i føtene etter ein strevsam tur Sjå også mjåg'e.
|
Eg hèv' gjengje heile dagjen å æ mjå'e i fótó.
|
|
mjåg'e
|
|
|
trøytt i føtene etter ein strevsam tur Sjå også mjå'e.
|
Eg varte så mjåg'e ette middagjen, eg trúr eg lýt leggje meg né'å a bil.
|
|
mjåkksprengd'e
|
|
|
mjølkesprengd
|
Det hender at kjýne æ så mjåkksprengde fysst det lí'e ti' kvelds at mjåkkjí renn'e ó' spænó.
|
|
mjåtrelèg'e
(V)
|
|
|
liten og veikleg person som det er "lite tak i"
|
Tór va' líten å mjåtrelèg'e, men godt hòvúd ha' 'an.
|
|
mjåtren
|
|
|
liten og veikleg person som det er "lite tak i"
|
An kunna 'kji vèr mjåtren sill' an slå mæ stuttorv i dagevís.
|
|
moddutt'e
|
|
|
påfunn som vert oppfatta negativt Sjå også moddesekk'e og modde.
|
Moddutte fókk kunn' vèr' tunglège have mæ å gjère.
|
|
módig'e
(H)
|
|
|
vere åleine (vert ikkje gradbøygt) Sjå også módig eisemadd'e og sitje módig'e.
|
Æ du plent módig'e i kveld?
|
|
mògjen
|
|
|
mogen
|
Detti sǿtepli æ mògji.
|
|
mói
|
|
image
|
blådis, uklår sikt i eit stort område
|
Det va' så mói at mi såge alli ive åne.
|
|
mókjen
|
|
|
1. mørkt og tungt i veret 2. trøytt og tung i kroppen
|
1. Det æ så mókji i dag at eg vare plent tung'e í mi. An vare så mókjen fysst det æ mókji i veiræ. 2. Eg æ så mókjen, eg trúr eg fær krím.
|
|
mollròten
|
|
|
1. heilt roten, pillroten (td tre) 2. fysisk svært svak; bruka om personar
|
1. Denne syddí æ plent mollròtí, så mi ljóte sipt' 'æ út. 2. Torjús æ mollròten, men godt hòvúd hèv' 'an.
|
|
mollsvårt'e
|
|
|
uttrykk bruka når jorda er så opptrakka av dyr at graset er trakka til mold og er borte
|
Jórdí æ plent mollsvårt dèr kvíí hèv' stâi.
|
|
mollten
|
|
|
mett (om barn som har soge seg mett)
|
Nò æ Bóa mollten, så eg fær leggj' 'an.
|
|
mollvunnen
|
|
|
uttrykk bruka når jorda er så opptrakka av dyr at graset er trakka til mold og er borte
|
Sauin hav' lègje så lengji oppå reininn at der æ plent mollvunni.
|
|
mòneslí'e
|
|
|
person som tykkjer mon i småting som ein får (negativt uttrykk) Sjå også slíe.
|
Sòme æ så mòneslí'e at da vare ti' skamdan.
|
|
mòselita
|
|
|
ulltråd som er farga med steinmose/lav (fargen vert brun eller brungul)
|
Detti gåni æ mòselita.
|
|
mósen
|
|
|
avslappa og godmodig
|
Taddeiv va' allstǿtt så mósen å blí'e fysst 'an kósa si mæ pípunn.
|
|
móta
|
|
|
ville, ha lyst til (vert ikkje gradbøygt) Sjå også daudmóta.
|
Eg æ 'kji móta ti' take út på denné langji túren i desse austyrjunn!
|
|
mótfadden
|
|
|
motlaus
|
'An varte så mótfadden då húsí brunne.
|
|
muggjen
|
|
|
muggen, gretten
|
Det va' kalleg di muggjen du va' i dag, æ du úfærug'e?
|
|
muldren
|
|
|
smuldra
|
Denné kaupestumpen æ muldren å lei'e å skjère opp.
|
|
mumleleg
(H)
|
|
|
1. vanskeleg for å tale reint 2. sein når ein et
|
1. Haddvår va' mumleleg, å va' inkji gó'e å skjø̀ne. 2. Æ an mumleleg var' an seint færig'e mæ å ète.
|
|
munngó'e
|
|
|
velsmakande
|
Dèt va' a munngó' saft.
|
|
munnvalen
|
|
|
dårleg til å ordleggje seg; vert mest berre bruka som negasjon
|
Signe va' 'kji nåkå munnvali kvendi. Hú æ inkji munnvalí.
|
|
múrteleg
(H)
|
|
|
1. jamn arbeidsaktivitet 2. om kaffi som vert male
|
1. Andres æ så múrteleg enn mann'e, 'an arbeier jamt å samt. 2. "Múrteleg" æ visst au a órd som hève mæ kaffémaling å gjère.
|
|
murvlen
|
|
|
seinfør, sein i arbeid
|
Rannei æ så murvlí, 'u greier 'kji fýe slåttekaró mæ 'u breier.
|
|
muskjen
|
|
|
smale augo, skrukkete kring augo
|
Bjørgúv va' så muskjen i augó.
|
|
muslen
|
|
|
person som er seinfør / får gjort lite Sjå også substantivet musle, verbet musle og musl'e.
|
Dei som æ muslne få inkji gjårt mykji.
|
|
músutt'e
|
|
|
1. gråflekkut farge på hest; vert ikkje gradbøygt 2. mykje myser Sjå også blakk'e, blår'e og borkutt'e.
|
1. Músutte hesta sér an sjella nò. 2. No æ der så músutt'e hít i búræ at eg lýt setje opp fedda.
|
|
mutten
|
|
|
tagal, talar lite
|
Svein æ så mutten, de æ 'kji tídt 'an seie nåkå.
|
|
mygla
|
|
|
1. sur, i dårleg humør (om personar) 2. veik, har lite krefter (om personar) 3. utskjemt p.g.a muggsopp på t.d. matvarer
|
1. Bóa kåm plent mygla heim'tt'e frå skúlâ i dag, da ha' vòr' leie mæ 'an. 2. Gjermund æ plent mygla, du må inkji spyrje han om å flytje denna steinen! 3. Desse appelsínun æ mygla, eg lýt barre kaste da.
|
|
myllen
|
|
|
laus åkerjord utan stein
|
Myllí jórd løyser seg létt opp itt an plǿgjer 'æ.
|
|
mylselèg'e
(V)
|
|
|
ser slapp og doven ut
|
Andrés låg så mylselèg'e å dovna seg.
|
|
mylsen
|
|
|
person som er doven, seinfør
|
Juríd æ mylsí å fær gjårt líti.
|
|
myndug'e
|
|
|
myndig i alder (no 18 år)
|
Fysst an æ myndug'e, må an reikne mæ å mǿte på sesjón'e.
|
|
mynstrutt'e
|
|
|
mønstrete
|
Eg sér du hèv' kaupt di a mynstrutte skjorte.
|
|
myri
|
|
|
ordet vert bruka om underlag som sklir unna når ein går (td kornete snø, laus eller turr sand)
|
D'æ tungt å gange itt d'æ myri unde fótó.
|
|
myrk'e
|
|
|
mørk
|
Vetrenéttan kunne vère myrke å tunglège.
|
|
myskjen
|
|
|
halvroten eller laus ved
|
Myskjen vé'e gjèv'e inkji vermdi.
|
|
myskren
|
|
|
så rote at det er laust (om tre)
|
Denne syddí æ så myskrí at mi ljóte sipt' 'æ út.
|
|
mýten
|
|
|
bruka om eigenrådige dyr som reiser ifrå dei andre i flokken for å få tak i det beste graset Sjå også mýte si.
|
Denna kjýrí æ så mýtí, 'u æ allstǿtt så sei' inn 'å støylæ om kveldó. Nò ljóte mi fagne búskapen væl, 'ellis kan 'an vare mýten.
|
|
mæfaren
|
|
|
sliten, dårleg behandla (ting og menneske)
|
Búí va' så mæfarí at 'u kunna alli stellast. Skóne mí æ så mæfarne at da æ 'kji kå ti' kaste. Gunnår datt néd i a úr, å varte så mæfaren at 'an laut hjelpast heim'tt'e.
|
|
mægjèten
|
|
|
vidgjeten (vert ikkje gradbøygt)
|
Pål va' mægjèten gó'e ti' præke.
|
|
mæt'e
|
|
|
gjæv, verdfull, dugande; bruka både om folk og om ting, og dyr Sjå også tikje mætt.
|
Denne gamle klokkâ held'e eg mæt. Det va' leitt denni kåven daua, 'an va' så mæt'e. Det va' 'kji mæte vèrestâ'en da ha', húsí våre bå' kalde å útétte.
|
|
mǿelèg'e
(V)
|
|
|
veikleg og sjukleg utsjånad
|
Di lisle båni va' mǿelegt å líti, men tòlig kvikt. A trillingelamb som æ mǿelegt kjæm'e ti' líe úlut'e.
|
|
mǿesklèg'e
|
|
|
liten og svakleg
|
Den kåven va' mǿesklèg'e då 'an varte fǿdd'e, men 'an greidde seg.
|
|
mørkeblind'e
|
|
|
nattblind (ser dårleg i mørkret)
|
Eg hèv' vorte mørkeblind'e på mí gamle dage.
|
|
mørkhærd'e
|
|
|
mørkhåra; vert ikkje gradbøygt
|
Turíd æ så mørkhærd å vé'.
|
|
målig'e
|
|
|
høgmælt
|
'An va' så målig'e at du høyr' 'an lang'e vèg'e.
|
|
mått
|
|
|
tunnslite, veikt (om klede)
|
Verkji æ så mått å sliti at eg kan 'kji fate det ihóp. Detti tøyi æ så ti'mått å ti'tjått.
|
|
nabbeleg
(H)
|
|
|
person som er ryddig (flink til å rydde og pusse opp) Sjå også nabbe og nabbelèg'e (V).
|
Det æ gódsleg itt fókk æ nabbeleg.
|
|
nabbelèg'e
(V)
|
|
|
person som er ryddig (flink til å rydde og pusse opp) Sjå også nabbe og nabbeleg (H).
|
Knút æ an nabbelèg'e kar'e. Lív æ nabbelèg å líkar orden i húsó.
|
|
nadig'e
|
|
|
gjerug Sjå også passig'e og jinídig'e.
|
Tór va' så nadig'e at 'an tóttest alli kunn' gjève bort det minste grand.
|
|
nadren
|
|
|
skjelven; av alderdom eller iver, i kropp eller tale Sjå også nadr og nadre.
|
Det va' vóndt å sjå ko nadren Gamle-Olav ha' vurti.
|
|
nakkereist'e
|
|
|
uttrykk bruka om person som "ber hovudet høgt".
|
D'æ sjella å sjå så nakkereist'e å stramm'e an kar'e som 'an Òlâv.
|
|
namnfræg'e
|
|
|
vidgjeten
|
'An sille vèr' útifrå gó'e ti' syngje, 'an ha' dèt namnfræge Kjellebergsmåli.
|
|
namnspúrd'e
|
|
|
namngjeten, vidkjend
|
Bjørgúv Uppstad va' namnspúrd'e for styrkâ sí.
|
|
narebiten
|
|
|
stiv og kald i andletet på grunn av sterk og kald vind om vinteren Sjå også nari.
|
Eg va' plent narebiten då eg kåm heim'tt'e av heiinn.
|
|
narraktig'e
(H)
|
|
|
fæl til å skryte, likar å "vise seg" Sjå også narrvóren (V) og viktig'e.
|
Eg skjø̀nar 'kji at 'an vi' spóle sossa, men 'an æ nå så narraktig'e.
|
|
narrvóren
(V)
|
|
|
fæl til å skryte, likar å "vise seg" Sjå også narraktig'e (H) og viktig'e.
|
Kjètil svingar å spólar så det kvín'e, 'an æ så narrvóren. Knút æ så narrvóren, 'an pyntar seg 'kji mæ måti!
|
|
naskeleg
(H)
|
|
|
bruka om person som naskar
|
"Naskeleg" vare inkji plent brúka om tjóverí, men det æ a slags snitterí, skrivar Knút Jónson Heddi.
|
|
naudsår'e
|
|
|
svært sår
|
Eg datt å sló meg så nétti mitt æ naudsårt.
|
|
nauendi
|
|
|
forsterkande uttrykk (bruka i hop med adjektiva ven, vakker og god) Sjå også nauvén'e, naugó'e
|
Dèr ha' du a nauendi vé' sýe!
|
|
naugó'e
|
|
|
svært god; vert ikkje gradbøygt Sjå også nauendi
|
Gumben i líkfærdinn 'enni Targjær va' plent naugó'e.
|
|
nau'nøydd'e
|
|
|
naudsynt, tvinga til
|
Eg æ plent nau'nøydd'e ti' å få múren færig'e i dag, da melle regn i morgó.
|
|
nautegó'e
|
|
|
dumsnill
|
Den som æ nautegó'e vare jamt narra.
|
|
nautelèg'e
(V)
|
|
|
bruka om person som oppfører seg storaktig og hovmodig (negativ karakteristikk) Sjå også nauten.
|
Grundi hèv' vorte så nautelèg'e ette at 'an flutte heim'tt'e frå Bý'n.
|
|
nauten
|
|
|
1. gjere seg betre enn ein er Sjå oså nautelèg'e. 2. dum, toskete
|
1. Sòme unge gúta våre så nautne at da våre mei' sylva 'ell aire. 2. Førr'e va' der sòme som våre så nautne at da ville sýne ko sterke da våre.
|
|
nauvén'e
|
|
|
svært fin (vert ikkje gradbøygt) Sjå også nauendi
|
Lív va' plent nauvé' då 'u va' ung.
|
|
nauvónd'e
|
|
|
svært vond
|
Eg hèv' a nauvónd tå.
|
|
nebbelèg'e
(V)
|
|
|
1. einkvan eller einkvart som er "finsleg" laga 2. bruka om person som seier noko ulileg 3. bruka om person som er kvass i andletet 4. bruka om person som er nøyen, reinsleg og ryddig
|
1. Vetli æ allstǿtt så nebbelèg'e å oppdressa. 2. Å fý di; nò va' du nebbelèg'e! 3. Eirik va' så nebbelèg'e, så 'an gjekk allstǿtt mæ skjegg. 4. Tóre æ så nebbelèg, 'u held'e húsi så i stand.
|
|
néddyngd'e
|
|
|
"nedlesst" av plikter
|
Eg æ så néddyngd'e av arbei' at eg veit alli kòr eg ska' bigjynde.
|
|
nédfyri
|
|
|
nedfor, mismodig
|
Margjitt va' så nédfyri ette at bróer 'enni ha' drukna.
|
|
nédsédd'e
|
|
|
sett ned på
|
Rakkaran våre sò nédsédde i gåmó tíd.
|
|
nédsigjen
|
|
|
1. slapp muskulatur i svangen 2. sigen ned
|
1. Blómerós æ så nédsigjí at det æ nóg 'kji lengji førr'ell 'u bèr'e. 2. Ascónaen min æ så nédsigjen at eg lýt sipte fjøyri å dempara.
|
|
nenneleg
(H)
|
|
|
syndleg, tuskeleg, rørande Sjå også adverbet nenneleg (H) og nennelèg'e (V), og nenne.
|
Det æ nenneleg om 'an Lisle-Jóhans no, forellí æ gamle, å han sjav'e æ jamt sjúk'e..
|
|
nennelèg'e
(V)
|
|
|
mager, sjukleg, tuskeleg (gjev kjensle av medynk) Sjå også adjektivet nenneleg (H) og adverbet nenneleg (V), og nenne.
|
Båni æ så nennelegt, tunt å bleikt i andlitæ.
|
|
nept'e
|
|
|
bretta i hop (vert ikkje gradbøygt) Sjå også únept'e, tvínept'e, fjórnept'e og neppe.
|
Denné dúkjen æ inkji greitt nept'e!
|
|
nérhendeleg
|
|
|
i nærleiken, vert ikkje gradbøygt
|
Eg æ så tysst'e, æ 'er vatn nérhendeleg?
|
|
néri
|
|
|
nær Sjå også adverbet néri, nåme néri og preposisjonen nére.
|
Torgrím æ av dei néraste syllfókkjæ mí.
|
|
nerka
|
|
|
kraftig, sterk, vert ikkje gradbøygt Sjå også nerk'e.
|
Pål æ enn nerka kar'e.
|
|
n'iístappa
|
|
|
fullt stappa
|
Adde ventílan æ n'iístappa mæ mineraludd, så vatni frýs'e nóg inkji denné vetren.
|
|
nikjen
|
|
|
innpåsliten, påtrengjande (bruka om dyr og menneske) Sjå også nike, nikaflus og nike seg.
|
Auver å Tårål æ så nikne at an vare alli kvitt'e da.
|
|
niprelèg'e
(V)
|
|
|
smått og fint (om ting)
|
Denna saumen va' verkeleg niprelèg'e!
|
|
nipren
|
|
|
1. lite, smått (td broderi / handarbeid) 2. liten person (med lite og vent andlet) Sjå også småbrugden.
|
1. Det va' smår'e å nipren saum'e på dei blåkuptunn. 2. Den jentâ va' niprí å vé'.
|
|
niprevén'e
|
|
|
smålagd og "vent laga"
|
Gúten va' så líten å niprevén'e.
|
|
ní'sk'e
|
|
|
småleg, gjerrig
|
Gunleik æ så n'ísk'e, 'an unner si alli nòkå ting.
|
|
nómen
|
|
|
nummen, kjenslelaus
|
Itt an æ nómen i fingó, då fær an inkji gjère arbei'i så greitt som an ha' villt.
|
|
nórd
|
|
|
nord
|
Den nǿri teigjen æ Haddvårs.
|
|
nósen
|
|
|
koseleg
|
An vare nósen itt an sit'e mæ kaffé å røyk'e.
|
|
nóttestâen
|
|
|
"natta over" (i romtemperatur; om mjølk)
|
Det va' nåkå nóttestâi eg vill' sjóe på, men så kårast det.
|
|
nubbelèg'e
(V)
|
|
|
liten og tjukk person
|
Gunne å Anne æ systa, å líke nubbelège.
|
|
nubben
|
|
|
flau Sjå også vare mæ og vare kåmen.
|
Bóa varte nubben då 'an varte nøydd'e ti' kvé'e eisemadd'e.
|
|
nugga
|
|
|
noko slite i kantane (klede, tøy)
|
Ermelínun i skjortunn våre nòkå nugga.
|
|
nurglen
|
|
|
person som arbeider smått og på ein ugrei måte
|
Knút æ så nurglen ti' å arbeie.
|
|
núv'e
|
|
|
1. uskarp eller butt reiskap med egg Sjå også buttfyri. 2. mindre intelligent person
|
1. Det æ inkji gama å tægje mæ an núv'e nív'e. 2. Tóre va' núv, 'u tala jamt av si hòvúi.
|
|
nuvreleg
(H)
|
|
|
ugrei arbeidsmåte, ugreitt gjort Sjå også nuvrelèg'e (V), nuvr'e og nuvren.
|
Det va' a nuvreleg skapt på dei øksinn.
|
|
nuvrelèg'e
(V)
|
|
|
dårleg handlag, ugrei arbeidsmåte, ugreitt gjort Sjå også nuvreleg (H), nuvr'e og nuvren.
|
Gunnår gjåre så nuvrelège nåkå spǿni.
|
|
nuvren
|
|
|
person som er klønen, ikkje flink med hendene Sjå også nuvr'e, nuvrelèg'e (V) og nuvreleg (H).
|
An sylvsmé'e kan inkji vèr' nuvren. Pål æ så nuvren at det æ plent syndlegt.
|
|
ný'e
|
|
|
ny
|
Gútungjen ha' fengje si ný'e fótball'e.
|
|
nýsgjèrug'e
|
|
|
nysgjerrig
|
Jóurnalistan have som yrkji å vère nýsgjèruge.
|
|
nýspækt'e
|
|
|
nyfødd (bruka berre om dyr)
|
An nýspækt'e kåv'e ha' kåme si út i fjósskålen.
|
|
nyttug'e
|
|
|
arbeidssam, nyttig Sjå også onnig'e.
|
Hú æ a nyttug kåne. Da æ nyttuge, Løylandan! Anne va' så nyttug, 'u sat mæ vèv'e kverr bídige dag'e. A nyttug kåne å an gó'e hest'e sèt'e mannen på fót.
|
|
nývd'e
|
|
|
bruka om person som har vorte handsama hardt (ikkje slåsting) Sjå også nyve og nývast.
|
Eg varte nývd'e så hardt at eg plent illvåla!
|
|
nýveleg
(H)
|
|
|
person som slår med knytta neve eller hard stokk
|
Denna fanten æ så nýveleg, Bóa, så du lýt passe deg!
|
|
næpen
|
|
|
kresen, svært nøyen
|
'U æ så næpí om maten at an veit alli ko an kan gjèv' 'enni. Fysst det gjell'e klæi, æ 'u så næpí at 'u vi' barre hav' det dýraste å flottaste.
|
|
nærug'e
|
|
|
god til å ete
|
Mi líke at húsdýrí æ næruge, då gjève da godt av si.
|
|
nǿten
|
|
|
nøyen med småting
|
Torbjør æ så nǿtí mæ alt 'u gjèri.
|
|
nǿtren
|
|
|
sparsam Sjå også nǿtre.
|
Du tar 'kji vère såssa nǿtrí mæ sukkeræ.
|
|
nǿv'e
|
|
|
1. nøyen, pedantisk 2. liten margin Sjå også nǿvt.
|
1. Bjørgúv æ så nǿv'e mæ ko for mat'e 'an líkar. 'An æ nǿvare 'ell kånâ líkar. 2. Det va' så nǿvt mæ dei tvei bíló, men da støytte inkji.
|
|
nøyen
|
|
|
nøyen, grundig, presis
|
Dei tvei brǿan våre 'kji så nøyne mæ ko da sjave gjåri, men aire finge tídt høyre det.
|
|
nåbleik'e
|
|
|
dødsbleik, likbleik
|
No æ det så lengji si' eg hèv' sétt sólí at eg æ plent nåbleik'e.
|
|
nåelèg'e
(V)
|
|
|
elendig utsjånad
|
Denné harkehópen æ så nåelèg'e.
|
|
nåri
|
|
|
inni eit rom, lengst bort frå inngangsdøra den nårsti paden Sjå også når.
|
Den nåri paden ljóte mi flytje.
|
|
ó'brend'e
|
|
|
varme mysa opp slik at smaken av osteløypen vert fjerna
|
Mysâ lýt vère ó'brend, 'ellis súrnar 'u 'kji.
|
|
ofsen
|
|
|
overdreven tale
|
Dreng æ så ofsen av si, så an kan 'kji allstǿtt stóle på 'an.
|
|
ognekvoss'e
|
|
|
svært kvass egg på reiskap
|
No lýt du vère vòrig'e, níven æ plent ognekvoss'e. Rakeníven lýt vère ognekvoss'e ska' an take stívt skjegg.
|
|
okleleista
|
|
|
ha på seg sokkar som berre røkk til anklane (utan sko)
|
Ungan sprunge jamt úti okleleista.
|
|
okleskódd'e
|
|
|
utan sokkar i sko (vert ikkje gradbøygt)
|
Det æ leitt ti' make seg fysst an gjeng'e okleskódd'e.
|
|
óm'e
|
|
|
rasande og/eller svært redd (bruka helst om sanselause kyr og stutar, men òg av og til om folk)
|
Kjýne vorte plent óme då da mǿtte annas kjý. Gjermund sprang som 'an ha' vòre óm'e.
|
|
omsons
|
|
|
øydelagt, borte (vert berre bruka i denne forma) Somme seier "omsonst".
|
Bånevogní æ omsons, eg trúr alli 'u kan stellast. Den nýi presten gjåre trúí mí plent omsonst.
|
|
òneleg
(H)
|
|
|
triveleg, koseleg Sjå også adverbet òneleg (H), ònelèg'e (V) og adjektivet úòneleg (H).
|
Der æ òneleg oppi Garó.
|
|
ònelèg'e
(V)
|
|
|
triveleg, koseleg Sjå også adverbet òneleg (V), adjektivet òneleg (H) og úònelèg'e (V).
|
Tveitetúni æ an ònelèg'e plass'e.
|
|
onnig'e
|
|
|
arbeidssam Sjå også nyttug'e.
|
Anne va' onnig, å kvílte sjella.
|
|
onnug'e
|
|
|
arbeidssam
|
Æ an onnug'e så røkk'e an mykji. Gýró va' så onnug om mǿnó, 'u va' oppi fyre adde aire.
|
|
oppakta
|
|
|
oppdregen (om born)
|
Tommås varte oppakta av góme sí.
|
|
oppbaka
|
|
|
reingjorde trekoppar med hjelp av eineravkok (td trau, koller og holkar)
|
"Det æ såvídt tròg å koddu vare oppbaka å tétte, så ljóte mi flytje ti' an anné støyl'e", varte det hermt.
|
|
oppbòlen
(V)
|
|
|
oppsvulma (væskefylt)
|
Denné saueskrotten æ så oppbòlen at no sprekk'e 'an vel snart?
|
|
oppfægja
|
|
|
oppynta, oppstasa
|
I dag va' du sandeleg oppfægja, Håvår!
|
|
opphúsa
|
|
|
om gard som har nye og gode hus
|
Garen va' opphúsa då 'an tók ivi, men det varte så dýrt at 'an varte mest'e fjúkefærig'e.
|
|
oppleid'e
|
|
|
svært lei av
|
Tigg di mæ dessa kjavæ, an kan var' oppleid'e!
|
|
oppløyra
|
|
|
opptrevla
|
Detti tæpi æ plent oppløyra i endó. Silkjebefsi i plaggjæ mí hèv' vorte så oppløyra i tvåttæ.
|
|
oppriven
|
|
|
oppskaka, sjokkert, ute av seg
|
Gró va' så oppriví av di vónde 'u høyri.
|
|
oppræda
|
|
|
oppskræmd Sjå også ræde og ræd'e.
|
Lisle-Gýró varte så oppræda då 'u såg den stóri hesten kåm springandi.
|
|
oppskúla
|
|
|
høgare utdanning (om person som har dette)
|
Å vère oppskúla va' inkji så vanelegt førr' i tí'inn.
|
|
oppsmògjen
|
|
|
oppete eller uthola av dyr og insekt
|
Stólen va' så oppsmògjen at 'an va' kallèg'e å sitje på. Sandhaugjen va' oppsmògjen av mærakkjæ.
|
|
oppstròkjen
|
|
|
pynta og velkledd person
|
Gunnår va' allstǿtt så oppstròkjen fysst 'an sill' av ti' jentó.
|
|
opptrekt'e
|
|
|
ivrig og småkranglete i samband med diskusjon
|
Kjètil va' så opptrekt'e at eg tóre alli sei' 'ó imót.
|
|
opptrútna
|
|
|
hoven, truten
|
Haddvår va' plent opptrútna i hòvúæ då 'an ha' slègjest laudagsnóttí.
|
|
opp'tt'egjipt'e
|
|
|
gift om att
|
Targjei varte opp'tt'egjipt'e a år ette at fysste kånâ dǿi.
|
|
opp'tt'ekadda
|
|
|
få same namnet som ein slektning
|
Òlâv æ opp'tt'ekadda ette gófa sí.
|
|
opp'tt'ereist'e
|
|
|
oppattkalla; vert ikkje gradbøygt Sjå også reise opp'tte og heite etti.
|
Anne varte opp'tt'ereist då dóttedótter 'enni varte døypt i dag.
|
|
opp'ttesagd'e
|
|
|
oppsagt
|
Mange i kommúnâ vurte opp'ttesagde for å spare pæninge.
|
|
oppøyd'e
|
|
|
oppbruka
|
Oppøyde pæninge æ líti være. Pæningan våre oppøyde lengji fyre jól.
|
|
órdhag'e
|
|
|
god til å tale og finne dei rette orda ("ha ordet i si makt")
|
Såvi va' så órdhâg'e.
|
|
órdlei'e
|
|
|
tvitydig (td lett satirisk og utan sterke uttrykk)
|
Pål va' så órdlei'e, an kunna alli plent vite ko 'an meinti mæ dèt 'an sa.
|
|
ord'nar'e
|
|
|
ordinær, middels
|
Det va' på di ord'nar'e mæ moltu i år.
|
|
órdstøyg'e
|
|
|
"står ved sitt ord"
|
Da våre trugne å órdstøyge, dei gamle sætisdǿlan.
|
|
órdsår'e
|
|
|
vert lett såra av ord
|
"Da våre aire tí'i smålåtne å órdsåre, snare ti' ti'gjève".
|
|
órdviss'e
|
|
|
flink til å finne høvelege ord og seie ting på ein treffande måte
|
Bjúg va' sérs órdviss'e, så der æ mange hermu ett' 'ó.
|
|
ormehoggjen
|
|
|
ormebiten
|
Eg varte mest'e ormehoggjen i gjår.
|
|
ó'sògjen
|
|
|
sogen tom for mjølk
|
Gjeití va' så ó'sògjí at eg fekk inkji út an einaste dròpi mjåkk.
|
|
ottalandsk'e
|
|
|
utanlandsk
|
Om sommåri fèr'e det mange ottalandske turista gjænom dalen.
|
|
óven
|
|
|
1. utett 2. frostsam
|
1. Lǿu mæ barre an enkel bórdklæningji æ óvne. Eg tikje at eg æ plent óven fysst eg inkji hèv' den tykkji varmedressen min. 2. Eg æ plent óví i kveld, eg trúr eg vare krímsjúk.
|
|
òverlaus'e
|
|
|
1. til overs, parlaus 2. buskap på sjølvstyr (utan tilsyn) 3. overlatt til seg sjølv 4. verte mobba (passar ikkje inn)
|
1. Denné skóren æ òverlaus'e. 2. Kjýrí æ òverlaus. 3. Gúten varte òverlaus'e, stakkar. 4. Gúten kjende seg òverlaus'e i hópæ.
|
|
ovfudd'e
|
|
|
svært rusa av alkohol
|
Gunnår va' ovfudd'e mæ hægjí.
|
|
ovgrei'e
|
|
|
svært grei (bruka om personar)
|
Lidvår æ ovgrei'e, 'an hjelper allstǿtt itt det trengst.
|
|
òvig'e
|
|
|
1. Om personar: Vrang, vanskeleg, kverulant, omvendt av andre. Sjå også den òvige drògjí. 2. Om klede og sko: Bakvendt, vrongt.
|
1. Han lýt allstǿtt vèr' òvig'e, eg trúr 'an gjèrest 'å. 2. Å hav' på si skóne òvigt heite å ver' vrongskódd'e.
|
|
óvtennt'e
|
|
|
1. ha ope rom mellom framtennene 2. raus person
|
1. Helga va' óvtennt mæ 'u va' lítí, men tennan vukse i hóp att'e då 'u varte stǿri. 2. Da våre jamt óvtennte, mérkanan, fysst da kóme heim'tte.
|
|
òvund'e
|
|
|
misunneleg, sjalu Sjå også òvundsjúk'e, òvundsjúkji og åbrú'e.
|
Lars æ så òvund'e for tí'í.
|
|
òvundsjúk'e
|
|
|
misunneleg Somme seier "avundsjúk'e". Sjå også òvundsjúkji, òvund'e og åbrúe.
|
Tóne varte so òvundsjúk på 'æ Margjitt då 'u såg det véne sylvi 'u ha'.
|
|
paggelège
|
|
|
tykk og kraftig; gjeld personar
|
A paggelegt kvendi treng'e stóre klæi.
|
|
paggjen
|
|
|
tjukkfallen
|
Gònil va' lítí å paggjí.
|
|
passig'e
|
|
|
sparsam med td pengar Sjå også jinídig'e gjèrug'e og nadige.
|
An kan vère fatikk'e om an æ passig'e.
|
|
pidden
|
|
|
snarsinna, "stutt lunte", intolerant
|
Tårål hèv' allstǿtt vòr' pidden.
|
|
pikksinna
|
|
|
snarsinna
|
Pål va' så pikksinna at ungan tór' alli inn'å 'an.
|
|
piksen
|
|
|
1. person som har lett for å gjere fantestrek mot andre 2. uventa åtferd (om hest som ikkje alltid er til å stole på) Sjå også pikse og piksutt'e.
|
1. Jón æ så piksen; an veit alli ko 'an finn'e på! 2. Det va' inkji greitt have an piksen hest'e.
|
|
piksutt'e
|
|
|
1. person som ha lett for å gjere puss / fantestrek mot andre 2. hest som ikkje alltid er til å stole på (gjer uventa ting) Sjå også pikse og piksen.
|
1. Gunvor kan vère piksutt stundom, 'u kjæm'e på nåkå lapprí ell' fant. 2. Denné hesten æ alli piksutt'e.
|
|
pirren
|
|
|
ilter, lett å terge
|
Den pirrni Pålen varte inkji líka.
|
|
pisen
|
|
|
strevsamt, einsformig
|
Det kan vèr' pisi å bake.
|
|
pissetrengd'e
|
|
|
bruka om person som kjenner at han / ho må late vatnet Sjå også migtung'e.
|
Det kan vèr' úhǿgt vère pissetrengd'e fysst an æ i enn stór'e fókkehóp'e.
|
|
pisslunka
|
|
|
lunka; bruka om kaffi og anna drikkande
|
Ska' kafféi vère godt, lýt det vère mei 'ell pisslunka.
|
|
pjuskeleg
(H)
|
|
|
dårleg tilstand hjå personar og dyr Sjå også pjuskelèg'e (V) og pjuskjen.
|
Det va' syndlegt så pjuskeleg som den katten ha' vorti.
|
|
pjuskelèg'e
(V)
|
|
|
dårleg tilstand Sjå også pjuskeleg (H) og pjuskjen.
|
Eg va' síle våt'e å såg nóg pjuskelèg'e út.
|
|
pjuskjen
|
|
|
1. sjuk, ser klein ut Sjå også pjuskeleg (H) og pjuskelèg'e (V). 2. om kattar som har slegest
|
1. 'U æ pjuskjí, 'u hèv' fengje lungebitendelsi. 2. Pusi kåm atte pjuskjen å riven.
|
|
pjåtren
|
|
|
pratsam men lite innhald (pjatt) Sjå også pjåtre.
|
Fysst bonní hav' lært å tale nòkålundi reint, så æ da jamt helst'e pjåtrne.
|
|
plent'e
|
|
|
skikkeleg, sedug
|
"D'æ úvandt å vèr' plent'e", sa Bjúg, han va' allstǿtt så sipelèg'e.
|
|
pludreleg
(H)
|
|
|
utydeleg tale (med mest lukka munn)
|
Åni tala pludrelegare 'ell bróe sin.
|
|
plæven
|
|
|
strevsam
|
Det æ plævi i slåttæ.
|
|
plǿseleg
(H)
|
|
|
0ppblåsen i andletet eller raud i andletet. Ein tunn person kan og vere "pløseleg" når han har sprunge fælt.
|
'U ha' vorte tykk å feit, å plǿseleg i andlitæ.
|
|
plǿselèg'e
(V)
|
|
|
oppblåsen i andletet eller raud i andletet; helst bruka om eldre folk som ser sjuklege ut (ein tunn person kan også vere pløseleg når han t.d. har sprunge fælt)
|
'U ha' vorte tykk å feit, å plǿselèg i andlitæ.
|
|
plǿsen
|
|
|
1. rund og triveleg (eldre tyding) 2. pløsete i andletet
|
1. Gunnår æ plǿsen å i godt hald. 2. Æ an plǿsen så æ an for feit'e. Lidvår va' heit'e å plǿsen å pústa tungt.
|
|
poddelèg'e
(V)
|
|
|
vrong, gretten
|
'U æ poddelèg, Lív, 'u æ vónd mest'e allstǿtt.
|
|
pòkjen
|
|
|
påståeleg, vrang, einvis Sjå også pòk'e og pòke seg.
|
Lisle - Gunne va' så pòkjí då da sille ti', 'u ville alli fýe.
|
|
pòsen
|
|
|
hoven, opptrutna
|
Tóre sér inkji frísk út, 'u æ så pòsí. Såvi æ så pòsen kring augó.
|
|
posérleg
(H)
|
|
|
snodig, forunderleg
|
Knút æ så posérleg.
|
|
posérlèg'e
(V)
|
|
|
pussig; ofte bruka om personar
|
Eivind va' helst'e posérlèg'e i dei gamle klæó si.
|
|
prjålen
|
|
|
fint kledd, iaugefallande kledd (positivt meint)
|
Det va' prjåli mæ sò mykji lýsandi saum'e å sylv.
|
|
punsa
|
|
|
pynta, "unødvendig" saum (om sko; td naglar, saum, farga skinnkant)
|
Snípeskóne mí æ punsa mæ mykji saum'e.
|
|
pústefudd'e
|
|
|
andpusten
|
Pål va' så pústefudd'e då 'an kåm oppå líí, men 'an sprang avgari att'e mæ ei gong.
|
|
radd'e
|
|
|
lang rad
|
Fuglan våre radde ette tilefóntræó. Vègjen æ radd'e mæ bíla.
|
|
radig'e
|
|
|
snar, snøgg (td i arbeid)
|
Kjètil va' grei'e hav' i arbei', 'an va' så radig'e.
|
|
ra'hendt'e
|
|
|
rask til å arbeide med hendene
|
Den ra'hendte Birgjittâ fekk spiti fórt færigt.
|
|
raklen
|
|
|
ustø, ustabil Sjå også rakl og rakle.
|
Dei raklne stǿlin æ inkji góe å sitje på.
|
|
raklevóren
|
|
|
bruka om noko som såvidt heng i hop
|
Du må inkji brúke denné stigjen, 'an æ så raklevóren.
|
|
rambeitt'e
|
|
|
1. dugande, energisk, ivrig 2. truande til
|
1. Tjógjei æ an rambeitt'e slåttekar'e. 2. Den karen æ rambeitt'e ti' stèle, så barre pass deg!
|
|
rameleg
(H)
|
|
|
peikar seg ut, positivt (sterk, solid, kraftfull, staseleg, flott), om folk, hus o.a.
|
Kvæ æ den ramelegaste av dei tvæ systó?
|
|
ramelèg'e
(V)
|
|
|
bruka om noko som peikar seg ut i positiv forstand (solid, kraftfull, staseleg); td om folk eller hus
|
Da æ ramelège, dei Oppistog-húsí, dèr da stande oppi bakkâ.
|
|
ramm'e
|
|
|
1. sur smak 2. veldig, mektig 3. bruka i uttrykket: ramm'e ti'
|
1. Eg kan 'kji drikke romm mjåkk. 2. Tarjei spila den eini av dei ramme slåttó.
|
|
rammsvårt'e
|
|
|
ramnsvart
|
Eg ha' rammsvårt hår då eg va' ung'e.
|
|
ra'mælt'e
|
|
|
munnrapp, god til å uttrykke seg
|
Politikkaran æ så ra'mælte nò ti' dags, mi få 'kji mæ åkkå meiningan da have.
|
|
randa
|
|
|
stripete
|
Tæpi æ randa.
|
|
raplen
|
|
|
bruka om laust berg eller fjell som har lett for å rase ut
|
Dèt va' a rapli fjødd!
|
|
rar'e
|
|
|
ordet vert bruka om å vere sjuk eller helsemessig redusert
|
'An va' 'kji rar'e kar'e ette å hav' lègje i kríkjunn i fjórta dage.
|
|
raslǿgt
|
|
|
gras som er lett og fort å slå (med orv)
|
D'æ raslǿgt å slå på mýró. D'æ raslǿgt å slå ungt å klekkt gras.
|
|
rateleg
(H)
|
|
|
1. ugrei (om person) Sjå også ratelèg'e (V) og raten. 2. ein ting som er ugreitt laga
|
1. Det æ úgreitt mæ rateleg fókk. 2. Detti skríni æ så rateleg!
|
|
ratelèg'e
(V)
|
|
|
1. person som er "vrang" Sjå også rateleg (H) og raten. 2. ein ting som er ugrei å bruke
|
1. Det æ úgreitt mæ ratelège fókk. 2. Det va' rateleg å kåme ti'
|
|
raten
|
|
|
tverr, vil vere vrang; bruka om menneske og dyr Sjå også ratelèg'e (V) og rateleg (H).
|
'An æ så raten at 'an tikje gama å vère ti' mei's. Ratne fókk æ inkji greie. 'An va' så raten å arige at det va' godt 'an reiste ti' Amérika.
|
|
raudbråsen
|
|
|
raud og pløsete i andletet
|
Båe brǿan våre raudbråsne å fǿrlagde.
|
|
raudhærd'e
|
|
|
raudhåra; vert ikkje gradbøygt
|
Raudhærde jentu æ véne, seie Svein.
|
|
raudleitt'e
|
|
|
raude kinn Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, rundleitt'e, smalleitt'e og tunnleitt'e.
|
Det æ frískleg at bonní æ raudleitte.
|
|
rausta
|
|
|
bygning som er bygd med saltak
|
Húsí kunn' vèr' úlíkt rausta, det kan vère slætt ell' bratt rausta, brattrausta ell' flatrausta.
|
|
raust'e
|
|
|
raus (gjeld materielle ting)
|
I a gjestebód lýt an vèr' raust'e å stelle dèt beste an kan.
|
|
rau'véa
|
|
|
raudrote på gran
|
"Æ denne gråní rau'véa så ska' eg bèr'æ heim'tt'e frå Hunsfoss", sa Gunnår.
|
|
rava
|
|
|
reint, ekte; td "rava udd" (rein ull der ikkje anna er blanda inn)
|
Detti verkji æ rava lín. Det må vère rava úmògeleg! Æ det hókkespòni, lyt an tvinne opp'tt'e tråen ti' det æ rava udd.
|
|
ravint'e
|
|
|
1. rask (helst bruka om hest) 2. utolmodig (bruka om hest som er så rask til å kome i gong eller til å bruke krefter, at det er ugreitt)
|
1. Den førri hesten min va' kalleg ravint'e. 2. Hesten æ så ravint'e at 'an slít'e meg út.
|
|
ravålskleg
(H)
|
|
|
vågal person som ofte er der det er strid og leven
|
Jón æ ravålskleg å helst'e vågjen.
|
|
rei'en
|
|
|
ferdig
|
"Sjå nå 'an Òlâv, 'an var' alli rei'en", sa Gaml' Aslag.
|
|
rei'færlèg'e
(V)
|
|
|
reinsleg Somme seier "rei'færelèg'e".
|
Å vère reifærlèg'e eksmére adde.
|
|
rein'e
|
|
|
rein
|
Mæ grýteskrubbæ vare grýtâ rei'.
|
|
reiselèg'e
(V)
|
|
|
stå høgt, stå synleg
|
Húsí stande så reiselège oppå an haug'e.
|
|
reiseséen
|
|
|
trøytt av å reise
|
Ånund va' sò reiseséen at nò fekk det vèr' nóg for a bil..
|
|
reishynnt'e
|
|
|
bakoverståande horn på ei ku
|
Kjýrí æ vé', men nòkå reishynnt.
|
|
reitutt'e
|
|
|
stripete
|
Hèv' så dú au kaupt di av dessa reitutte skjortó? Eg breidde a rau'reitutt tjell ive líkkjistâ.
|
|
rei'tvègjen
|
|
|
reinvaska
|
'Er æ så rei'tvègji å væl oppreiska.
|
|
rei'ug'e
|
|
|
klar til å vere med (til å reise)
|
Nò vi' mi ti', æ du rei'ug'e?
|
|
reiveranda
|
|
|
vevmynster
|
D'æ va' 'kji tídt 'an vóv reiveranda, å no æ det vel plent slutt. Dåpshúvâ æ reiveranda mæ løyesauma drègjili.
|
|
rend'e
|
|
|
1. støypt 2. fullkomen kroppsbygnad
|
1. Eg hèv' mange rende sýu heimi. Skóren sat som 'an va' rend'e på fótæ. 2. Nikelos va' plent som 'an va' rend'e.
|
|
rènen
|
|
|
fortfarande, kan ikkje slå seg til ro, rastlaus, utolmodig, innpåsliten Sjå også rène og rèn.
|
'An æ så rènen, 'an lýt allstǿtt vère fysst'e. 'U æ så rèní å úlílèg.
|
|
renneflòtí
|
|
|
heilt flatt (berre bruka i positiv)
|
Det lýt helst'e vère renneflòtí ska' an spenne fótball.
|
|
rennslétt'e
|
|
|
heilt flatt (stor flate)
|
Túni sjå åkkå æ plent rennslétt, å di æ 'kji allstǿtt så hǿgt itt det æ flaum'e.
|
|
rétt'e
|
|
|
1. normal person (vert ikkje bruka i bunden form og vert heller ikkje gradbøygt) 2. bruka i uttrykket inkji vère rétt'e
|
1. "Eg hèv' papír på at eg æ rétt'e!", sa Pål.
|
|
réttsluttig'e
|
|
|
rettvis
|
Jórånd æ så réttsluttig, så 'u vare mykji brúka i bygdinn.
|
|
ríesår'e
|
|
|
vere sår etter ridetur
|
Eg va' så ríesår'e at eg snautt fekk gange.
|
|
rifsen
|
|
|
uvyrden og ustadig i arbeid Sjå også rifs og rifse.
|
Da æ rifsne bå' Svålaug å Gró.
|
|
rikkutt'e
|
|
|
i rykk og napp (særleg om arbeid)
|
Det gjeng'e nòkå rikkutt'e mæ timringjinn.
|
|
riklen
|
|
|
bruka om ting som ikkje heng så godt saman Sjå også rikl og rikle.
|
Sykkelen min æ så riklen i krankjæ at eg tòr' alli brúk' 'an.
|
|
rínen
|
|
|
lite medgjerleg, tverr
|
'U va' ríní å vill' alli svòre mi.
|
|
ringa
|
|
|
rundvoren
|
Eg líkar 'kji desse beine ljæne; an ringa ljår'e skjèr'e seg léttare gjænom grasi 'ell desse beine fløygjinn.
|
|
ringbròten
|
|
|
vere heldesår (gjeld hest)
|
Hesten min æ sò ringbròten at eg trúr 'an lýt gange lausbeina.
|
|
ringlegt
|
|
|
ser ut til å kome regn
|
Nò æ 'er så ringlegt at mi ljóte sæte.
|
|
risk'e
|
|
|
ustyrleg, masete, uroleg
|
Ungan våre plent riske, der va' 'kji inni vèrandi for dei vaksne.
|
|
rjómeslí'e
|
|
|
svært glad i rjome
|
Eg lýt løyne rjómehókkjæ for ungan æ så rjómeslíe.
|
|
ròka
|
|
|
overfullt (med topp) ikkje om rennande; vert ikkje gradbøygt Sjå også ròke og ròkji.
|
Kristí pila a ròka bytte mæ týtebèr.
|
|
róm'e
|
|
|
for stor, romsamt Sjå også rǿme og rómsklèg'e (V) og rómskleg (H).
|
Leirstivlan mí æ rómare 'ell skjinnskóne. Det må 'kji vère for rómt, då sleng'e det.
|
|
rómsam'e
|
|
|
romsam
|
"Dèt va' a rómsåm stòge!", sa Mikkjål.
|
|
romskeleg
(H)
|
|
|
hard arbeidgjevar som ikkje ynskjer at dei som arbeider skal få kvile (helst bruka om bonde i eldre tid)
|
Knút æ så romskeleg, eg vi' inkji téne sjå hó lenge'.
|
|
rómsklèg'e
(V)
|
|
|
1. god plass Sjå også rómskleg (H), róm'e og rǿme. 2. tolerant, vidsynt
|
1. I Nístog hav' da a rómsklèg stòge. 2. Taddag æ an rómsklèg'e kar'e.
|
|
rómsklèg'e
(H)
|
|
|
1. god plass Sjå også rómsklèg'e (V), róm'e og rǿme. 2. tolerant, vidsynt
|
1. I Nístog hav' da a rómsklèg stòge. 2. Tarjei æ enn rómsklèg'e kar'e.
|
|
ròten
|
|
|
1. person som er veik / kraftlaus (om muskelkraft) Sjå også ròtúli og dravròten. 2. roten 3. lite slitesterkt
|
1. Han æ så ròten at eg trúr 'an tapar mót 'ó Bjúg. Eg varte plent ròten då eg slutta å trene. 2. Stokkjen æ ròten. 3. Itt an vóv tvítrætt vallmål, varte det mykji rotnare å slíte på 'ell mæ trítrætt.
|
|
róten
|
|
|
rotete, uryddig
|
'Er æ så róti i kjykkenæ.
|
|
rótspríkjen
|
|
|
utvidinga nedover stamma på eit tre Sjå også teppe og kóvòkjen.
|
Denné stokkjen va' rótspríkjen, å det varte líti matrial'e av 'ó.
|
|
ròven
|
|
|
luftig, godt gjæra bakverk
|
Den stumpen va' ròven å gó'e.
|
|
ruffen
|
|
|
bruka om person som er så tykt kledd at han ser større ut enn han er Sjå også ruffe seg ti'.
|
Eg æ så ruffen at eg æ plent stív'e i armó.
|
|
ruflutt'e
|
|
|
ru eller ujamn overflate
|
Nýsaga matrial'e æ ruflutt'e å lei'e å arbeie mæ.
|
|
rufseleg
(H)
|
|
|
mykje ukjemt hår og skjegg
|
Mikkjel æ rufseleg mæ dei lange håræ sí som 'an alli tvær ell' kjember.
|
|
rufsen
|
|
|
1. rot td i klede og hår 2. bruka om vindfullt ver
|
1. Aslag va' helst'e rufsen i dag, 'an måtte hav' havt det travelt då 'an tók út. Vi' du gange sossa rufsí, Titta, du kan nå greie deg! 2. Det va' helst'e rufsi veir på heiinn i dag.
|
|
ruggelèg'e
(V)
|
|
|
høg og kraftig
|
Den som æ ruggelèg'e æ jamt nòkå feit'e.
|
|
rukka
|
|
|
rynka (t.d. stakkar og skjorteermar)
|
Skjorteerman sku' vère vént rukka.
|
|
rúlen
|
|
|
uroleg, bråkete
|
'Er æ rúli i dag, mæ så mykji fókk å bíla i Nórdibǿ.
|
|
rúna
|
|
|
forheksa
|
Hesten min æ plent som rúna for tí'inn.
|
|
rundleitt'e
|
|
|
rund i andletet Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, raudleitt'e, smalleitt'e og tunnleitt'e.
|
Èlí æ så rundleitt å vé, plent som moi sí.
|
|
rundvaksen
|
|
|
tjukkfallen
|
Det varte reikna som mætt å vère rundvaksen førr' i tí'inn.
|
|
runnen
|
|
|
1. vridd, flammete (om ved) 2. sterkleg, velskapt, velproposjonert
|
1. Bjørkjí kan vère runní i vé'æ. 2. Bjynn æ som 'an va' runnen.
|
|
ruplen
|
|
|
stor endring
|
Det varte rupli mæ mangt då postvègjen varte lagd'e oppigjænom dalen.
|
|
rúsen
|
|
|
bråkete, uroleg (bruka om person som ikkje kan vere i ro)
|
Gútebonn æ tídt rúsne itt da æ små.
|
|
ruskeleg
(H)
|
|
|
1. uflidd 2. dårleg (td ver) Sjå også ruskelèg'e.
|
1. Nikelos sat der så ruskeleg i stògunn sí. 2. I gjår va' det a ruskeleg veir.
|
|
ruskelèg'e
(V)
|
|
|
1. uflidd 2. dårleg (td ver) 3. sjukleg Sjå også ruskeleg.
|
1. Du kan 'kji ti' Býn sossa ruskelèg'e. 2. Detti æ så ruskelèg'e an dag'e at eg vi' barre vère inni. 3. I dag kjenner eg meg ruskelèg'e, så eg æ ræd'e at eg fær krím.
|
|
ruskjen
|
|
|
dårleg forfatning, ustelt
|
'An såg ruskjen út måndagsmorgónen.
|
|
ruvlen
|
|
|
uslett, ujamn Sjå også ruvlutt'e.
|
Den ruvlnari timrestokkjen lýt eg hǿvle. Sètólen æ så ruvlen at an kan få flísa í seg.
|
|
ruvlutt'e
|
|
|
ujamn, uslett Sjå også ruvlen.
|
Bórdplatâ æ ruvlutt, eg lýt sikl' 'æ.
|
|
ræd'e
|
|
|
redd, nervøs Sjå også ræd'e av si, ræd'e for og ræde.
|
Lidvår va' den rædasti av gútungó, så han tór' alli gange út'å kantæ av fjøddæ.
|
|
rædsklèg'e
(V)
|
|
|
ser redd ut
|
Det va' 'kji rart 'u va' rædsklèg då 'u ha' kjøyrt útivi mæ bílæ sí.
|
|
rǿug'e
|
|
|
pratsam (same forklåring som talig'e)
|
'An va' allstǿtt so rǿug'e fysst eg kåm! D'æ gama fysst Såvi kjæm'e innom, 'an æ så rǿug'e.
|
|
røykja
|
|
|
røykt; bruka om mat, oftast om kjøt
|
D'æ allstǿtt godt mæ røykja kjø̀t i suppunn.
|
|
røykròkjen
|
|
|
sotbelegg eller sterk røyklukt; t.d. i rom, gardiner og klede
|
Stògâ va' så røykròkjí at an såg mest'e alli liten 'punde skjeltilæ.
|
|
røyten
|
|
|
uvyrden og uforsiktig når ein talar og svarar
|
Gònil kunna vère røytí fysst 'u svòra.
|
|
råborgji
|
|
|
duskregn i noko kaldt ver; vert berre bruka i denne eine forma
|
'Er æ råborgji i kveld.
|
|
rådig'e
|
|
|
bruka om person som vil og kan bestemme over andre (negativt)
|
'An varte bå' útsliten å kúa av dei rådige kånunn sí.
|
|
råkaldt
|
|
|
rå luft med noko trekk; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
|
Det kan vèr' råkaldt om mǿnó om hausti.
|
|
rålíka
|
|
|
avskrapa, raud og sår hud Sjå også flette og hú'rusa.
|
Knút sa at da vorte plent rålíka i slåttæ, fysst da gjinge mæ dalebuksu.
|
|
råm'e
|
|
|
uklårt mål, høyrbar irritasjon i stemmebanda td ved forkjølelse (noko hås)
|
Eg hèv' vóndt i halsæ å æ råm'e i dag.
|
|
råmylt'e
|
|
|
fuktig jordsmon
|
Teigjen æ så råmylt'e at der skjín'e mest'e alli.
|
|
rår'e
|
|
|
rå
|
D'æ 'kji létt å gjère 'å mæ rår'e vé'e.
|
|
rårík'e
|
|
|
maktglad Somme seier "råríkjen".
|
"Den kjýrí æ så rårík å hývónd, å vi' vère slig an herri at", seie Birgjit.
|
|
råsett'e
|
|
|
våt og roten ved
|
"Dessa brandan æ så råsette at da æ 'kji nåkå have ti' vé'e!", sa Gófa.
|
|
råskjen
|
|
|
rå, fuktig (td ved) Sjå også råskji.
|
"Dèt va' den råsknaste kjeddari èg hèv' sétt, så mi vi' inkji kaupe dèt húsi", sa Roddeiv. Stumpen va' råskjen å gó'smaka.
|
|
sabbi
|
|
|
tungt føre
|
'Er æ så sabbi, d'æ plent tungt å gange.
|
|
saggjen
|
|
|
1. fuktig, rå (V) 2. person som er sein av seg / tung i seg Sjå også seggjen (H).
|
1. Klæí ha' hangje úti om nóttí så da våre nòkå saggne om morgónen. 2. Eg sjaua fælt i gjår, så i dag æ eg helst'e saggjí.
|
|
sakt'e
|
|
|
roleg, stillsleg, balansert, saktmodig
|
Torgrím æ så sakt'e å tenkjandi å tolmódig'e. Fókk vare saktare på sí' gamle dage.
|
|
salta
|
|
|
attraktiv (bruka om jenter og gutar som lett dreg til seg det andre kjønn)
|
Torbjynn va' plent som 'an va' salta for jentun.
|
|
saltbiten
|
|
|
gjennomsalta (td salt som har fått tid til å trenge inn i kjøt eller fisk)
|
Fiskjen ha' lègje for lítí tíd, så 'an va' kji saltbiten.
|
|
salt'e
|
|
|
salt
|
Dèt va' a solt suppe! "Dú salte pýsse", sa mannen, 'an åt opp kjæsen.
|
|
saltslí'e
|
|
|
bruka om husdyr som likar salt og som gjerne et det av handa Sjå også slíe.
|
Kjýne æ så saltslíe at da kåme mæ same eg kaddar.
|
|
sameleg
(H)
|
|
|
greileg, liketil, passande Sjå også same si, samelèg'e (V) og adverbet sameleg (H).
|
'U æ så sameleg mæ stakka. Det æ samelegare mæ vanlège buksu 'ell mæ nikkersa fysst an vi' at kjørkjunn.
|
|
samelèg'e
(V)
|
|
|
greileg, likeleg, passande Sjå også same si, adjektivet sameleg (H) og adverbet samelegt (V).
|
'U æ så samelèg mæ stakka. Det æ samelègare mæ vanlège buksu 'ell mæ nikkersa fysst an vi' ti' kjørkjunn.
|
|
samfègjen
|
|
|
lite hygienisk
|
Adde vurte da sjúke, for da våre så samfegne i dei húsæ.
|
|
samfelte
|
|
|
samanhengande, utan avbrot
|
Da héle det i samfelte trí dage førr'ell da våre færige mæ lǿetòkunn.
|
|
samlita
|
|
|
einsfarga, utan mønster
|
Kupta va' samlita grå.
|
|
sammælt'e
|
|
|
samstemt, samd
|
Anne å Gunvor våre tídt sammælte.
|
|
samraud'e
|
|
|
heilt raud
|
Lǿâ mí æ måla samraud.
|
|
samraudleitt'e
|
|
|
allstøtt raudleitt (i heile andletet)
|
Tór va' samraudleitt'e så lengji 'an livdi.
|
|
samstelt'e
|
|
|
samd
|
Mi våre samstelte at mi ville fýast, odd fjóre. Torgrím å Svein våre allstǿtt så samstelte, da dróge godt i ra'.
|
|
samtrodt
|
|
|
trødd jamn; bruka om farveg i snø som er så mykje bruka at det vert ei jamn tiltrakka flate
|
Då mi ha' gjengje at skógjæ i a vike, va' der samtrodt.
|
|
sangren
|
|
|
1. person som har ei klagande og pipande stemme (ubehageleg) 2. einstonig og syngjande lyd (td frå bjølle) Sjå også sangr'e og sangre.
|
1. Da æ sangrne båe tvæ, Hæge å Gýrí. 2. Ljó'en i a messengebjødde æ sangrí å vé'.
|
|
sann'e
|
|
|
sann
|
Æ det satt at da sku gjipte sikkå laudagjen?
|
|
sautren
|
|
|
person som syter og klagar Sjå også sautre.
|
Bóa, du må 'kji vère sossa sautren, detta æ 'kji nåkå å sautre fyri!
|
|
sédd'e
|
|
|
1. observert 2. sett (sett opp til eller ned på)
|
1. 'An varte sédd'e i bryddaupæ 'ass Knút Jónson. 2. 'U varte sédd opp ti' for det ovgripi 'u gjåri. Tjóva å kjeltringa vare sédde néd på.
|
|
séen
|
|
|
slapp og trøytt etter hard kroppsbruk
|
An vare séen fysst an kjæm'e inn'tt'e ette enn tung'e arbei'sdag'e. 'U va' séí ette å have gjengje så langt. An vare séen av líti svimn'e.
|
|
sègesterk'e
|
|
|
muskelsterk
|
Haddvår va' sègesterk'e.
|
|
seggjen
(H)
|
|
|
fuktig, rå Sjå også saggjen.
|
Eg va' helst'e seggjen då eg kåm inn'tt'e.
|
|
sei'drǿgd'e
|
|
|
treg til å kome i gong Somme seier "sei'drǿgjen".
|
Augund æ så sei'drǿgd'e, 'an tikjest alli kåme i gong mæ nåkå.
|
|
sei'færug'e
|
|
|
seinfør, treg
|
Dei sei'færuge kåme attí.
|
|
sei'fǿr'e
|
|
|
treg, seinfør
|
Gýró va' så sei'fǿr at 'u varte mest'e alli færig mæ arbeiæ sí.
|
|
sein'e
|
|
|
1. sein 2. seinfør 3. på slutten, den siste (berre bruka i bunden form) Sjå også seiste.
|
1. Gunbjørg æ allstǿtt sei ti' å leggje seg. 2. Men Gunbjørg æ inkji sei ti' arbeie. 3. Å dei seini vottæ eg spita, varte det for líti gån.
|
|
seist'e
|
|
|
siste; vert ikkje gradbøygt Sjå også sein'e.
|
Jón varte jamt seist'e fysst da kappsprunge.
|
|
sei'tenkt'e
|
|
|
seintenkt
|
Jón va' mei' sei'tenkt'e 'ell dei hí syskjinní sí.
|
|
sei'tídd'e
|
|
|
bruka om ku som får kalv tidleg om våren
|
Fermelí å Kranselí våre sei'tídde.
|
|
selleleg
(H)
|
|
|
"diplomatisk" veremåte
|
Knút Jónson Heddi skrívar at den som æ selleleg æ "han ell' hú som have diplomatisk forstand".
|
|
sèneberr'e
|
|
|
synlege senar og musklar
|
Dei som våre sèneberre ha' ord på sikkå for å vèr' sterke.
|
|
sett'e
|
|
|
1. full, drukken 2. overmett
|
1. Eg varte helst'e sett'e laudagskveldi. Æ 'u sett si' 'u talar sossa? 2. "Nò æ eg så sett'e mæ mat'e at eg æ 'kji mannti' mei'", sa Gunnúv då 'an varte bó'en disær'e.
|
|
síbreiâ
|
|
|
bruka om når det er så mykje gras at graset dekkjer heile slåtteteigen når høyet er slege og breitt
|
Fysst slåttâ æ rektigt gód, kan det vère síbreiâ, så du slepp'e å rake ihóp kvirvlu.
|
|
sí'bugjen
|
|
|
1. krylrygga (vert ikkje gradbøygt) 2. nedsigen i ryggen
|
1. Svein varte sí'bugjen på sí gamle dage. 2. Sjå den sí'bugni grísen!
|
|
sídselèg'e
(V)
|
|
|
sid, stormaga (td ku)
|
Brondrós æ så sídselèg at 'u kjæm'e nóg snart ti'.
|
|
sídsen
|
|
|
sid, heng langt ned
|
Den kjýrí æ sídsí, spænan hange så langt néd at da kunn' var' oppskrapa i úkviddæ.
|
|
sí'flysst'e
|
|
|
ha sid kjole på seg
|
Yngjebjør æ tídt síflysst, 'u gjeng'e sjella mæ buksu.
|
|
sí'fua
|
|
|
sidrauva (person med bukse som har sige vel langt ned)
|
Jón va' skjeggjutt'e å sífua dèr 'an gjekk rundt på sauesjåæ.
|
|
sífudd'e
|
|
|
svært full (alkohol)
|
Gunnår kåm sífudd'e heim ti' åkkå, å tóttest alli vi' reise.
|
|
sígrǿn'e
|
|
|
einsfarga grøn
|
Gråneskógjen å fureskógjen æ sígrǿne.
|
|
sigålen
|
|
|
"kaputt", gåen, seinfør
|
Ska' an røkkje mykji i arbei'æ, må an inkji vèr' sigålen.
|
|
sílesveitt'e
|
|
|
gjennomvåt av sveitte
|
Tór kåm plent sílesveitt'e ó' skógjæ.
|
|
sí'lippa
|
|
|
trist utsjånad (mest bruka om born som er på gråten)
|
Bóa æ tídt sí'lippa itt 'an inkji fær fýe mæ ti' nòkå som æ gama.
|
|
sillfaren
|
|
|
sjeldan å sjå
|
Gunne æ så sillfarí at eg veit alli kòs det æ mæ 'enni.
|
|
simmer
|
|
|
semmer (dårleg, ufrisk) Somme seier "semmer".
|
Eg kjenner meg helst'e simmer i dag.
|
|
sinnegalen
|
|
|
bruka om person med fælt bråsinne eller person som vert ustyrleg sinna
|
Torjús æ så sinnegalen at eg æ lívræd for å seie nåkå gali.
|
|
sipa
|
|
|
"spreidd utover ei flate", fullt av (på eit avgrensa område)
|
Der va' sipa mæ saui på støylæ.
|
|
sipeleg
(H)
|
|
|
bruka om å oppføre seg greitt Sjå også sipelèg'e (V) og sipe si.
|
Åni æ så sipeleg enn gút'e.
|
|
sipelèg'e
(V)
|
|
|
bruka om å oppføre seg greitt Sjå også sipeleg (H) og sipe si.
|
Hæge æ den sipelègaste i heile klassâ.
|
|
sí'skròva
|
|
|
nedsigen mage (om ku og sau)
|
Kjý som æ sí'skròva hav' létt for å trǿ sikkå.
|
|
sjangleleg
(H)
|
|
|
ustø på føtene
|
Såvi va' helst'e sjangleleg då 'an ha' drukkje for mykji av dei sterke heimebryggjæ.
|
|
sjarvlen
|
|
|
ustø Sjå også skjåmren
|
Svein æ helst'e sjarvlen å fillen ti' gange.
|
|
sjaubreidda
|
|
|
delane som stakkan er samansette av
|
"Skåmedalsjentun æ lang' å smale, sjaubreidda stakka det ljót' da have" (stevline).
|
|
sjauen
|
|
|
ufredeleg, uføreseieleg
|
Småungan æ sjaune, det må hende nòkå heile tí'í. Anne æ så sjauí, an veit alli ko 'u finn'e på.
|
|
sjavbé'en
|
|
|
sjølvbeden
|
An kan kåme sjavbé'en ti' sí néraste.
|
|
sjavdau'e
|
|
|
daudt utan kjennskap til årsak
|
Lambi va' sjavdaudt, så moirí ville alli slikke det.
|
|
sjavgjår'e
|
|
|
sjølvlaga
|
An veit ko an hèvi fysst d'æ sjavgjårt.
|
|
sjavgó'e
|
|
|
sjølvgod
|
Torgrím æ så sjavgó'e at det nyttar alli diskutére mæ 'an.
|
|
sjavils
|
|
|
bortkasta, nyttelaust, uturvande (td "sjavils stræv", "sjavils brý", "sjavils reise", "sjavils sút")
|
D'æ a sjavils sút å tenkje på det an inkji kan gjère nåkå mæ.
|
|
sjavkåmen
|
|
|
møte opp ubeden
|
"Alt mitt fókk vælkåmi; men hennis fókk sjavkåmi", sa faisyste' 'enni Góme, i bryddaupæ å' fai sí, då 'an gjipte seg aire venda.
|
|
sjavlaga
|
|
|
passar perfekt Sjå også sjavvaksen.
|
Det va plent sjavlaga at du kåm i dag. Denne bjørkjí æ plent sjavlaga ti' krykkje nédati.
|
|
sjavsagd'e
|
|
|
sjølvsagd (vert ikkje gradbøygt) Sjå også adverbet sjavsagt.
|
Sigríd va' sjavsagd som leiari i ídrottslagjæ.
|
|
sjavskríva
|
|
|
sjølvskriven
|
Svein va' sjavskríva ti' å sitje i dei nimndinn.
|
|
sjavstýrd'e
|
|
|
sjølvstyrd
|
Sauin æ sjavstýrde heile sommåri.
|
|
sjavvaksen
|
|
|
passar plent til føremålet eller tingen ein skal lage; gjeld emnetre i skogen Sjå også sjavlaga.
|
Ska' an finne a godt imni ti' stuttorv, så lýt det vère sjavvaksi.
|
|
sjeldfengd'e
|
|
|
sjeldan å få
|
Fiskjen va' stór'e, av dei sjeldfengde slagjæ.
|
|
sjellgjengd'e
|
|
|
sjeldan å sjå (hjå andre)
|
Torbjørg æ sjellgjengd hèr i húsi.
|
|
sjóandi
|
|
|
1. kokande 2. forsterkande ord
|
1. An kan 'kji drikke sjóandi kaffé. 2. Nò gjekk det sjóandi!
|
|
sjóheit'e
|
|
|
kokheit Sjå også sjoe.
|
Grauten va' sjóheit'e, så mi måtte vente a bil førr'ell mi kunna ète.
|
|
sjúkål'e
|
|
|
sjukleg, ofte sjuk
|
Håvår hèv' allstǿtt vòre sjúkål'e, å nò æ 'an visst úfǿretrygda.
|
|
sjúr'e
|
|
|
1. stiv / lite smidig, gjeld personar og ting 2. trått vinterføre Sjå også sjúrt.
|
1. Mi spente fótball i gjerkveld, så eg æ helste sjúr'e i dag. 2. 'Er æ sjúrt skjífǿri i dag!
|
|
sjynnetykt
|
|
|
tett med stjerner
|
Itt det æ sjynnetykt, sér an sjynnu i klår luft, helst'e seinhaustis ell' tí'leg om vetren.
|
|
sjåklelèg'e
(V)
|
|
|
dårleg medfødd fotmotorikk
|
Dei som æ sjåklelège sjå mest'e út ti' å kunn' snåve i sí egne fǿta.
|
|
sjåklen
|
|
|
ikkje "spretten" til beins
|
Targjær æ så sjåklí at an veit alli nær 'u rallar.
|
|
sjåslen
|
|
|
1. blyg person 2. tiltakslaus
|
1. Småjentun våre så sjåslne. 2. 'U æ sjåslí å líti ti'tak í.
|
|
skâd'e
|
|
|
skadd
|
Vorte da skâde, dessa platun som blése av tòkunn?
|
|
skaggren
|
|
|
skarp og skjerande i målet
|
Tommås va' skaggren å hågmælt'e, så fókk høyr' 'an langt.
|
|
skakk'e
|
|
|
skeiv
|
Flakstongjí mí hèv' vorte skokk.
|
|
skakksprént'e
|
|
|
skeivt ut av spenen (om mjølkestråle)
|
Blómelí æ gó' å mókke, men 'u æ skakksprént.
|
|
skakkstýrd'e
|
|
|
når ski eller slede går på skeive
|
'An æ skakkstýrd'e denné sparkjen, eg fær mest'e alli ti' å stýr' 'ó!
|
|
skambrend'e
|
|
|
sterkt forbrent av td sol eller brann
|
Sòlí va' så sterk førri hægjí at mange vorte skambrende.
|
|
skamfǿr'e
|
|
|
skada, øydelagd; vert ikkje gradbøygt
|
Ånund varte helst'e skamfǿr'e i dei fæle bílúlykkunn.
|
|
skamsolten
|
|
|
svært gjerug person, svært glad i pengar (så mykje at han vert ti' skamdan)
|
'An æ så skamsolten at 'an æ mægjèten.
|
|
skangren
|
|
|
1. bruka om reiskap som er noko ut av lage ("leelaust") 2. mager og lang (om personar)
|
1. Denne skjýsskjerrâ æ så skangrí at eg sýter mæ å kjøyre mæ 'enni. 2. Lang-Òlâv va' skangren heile lívi.
|
|
skankeleg
(H)
|
|
|
stor skapnad med lite kjøt på
|
A dýr som æ "skankeleg" æ der líti kjø̀t på.
|
|
skankelèg'e
(V)
|
|
|
tunn og storlema
|
Denne gamle kjýrí æ så skankelèg, 'u kan vel 'kji mókke stórt.
|
|
skarp'e
|
|
|
1. snappsinna, irritert 2. intelligent 3. mager (om åker)
|
1. Pål æ tídt så skarp'e, å di æ úhǿgt. 2. Dei skarpe kåme trått langt i verdinn. 3. Fókk eksméra at konnåkran våre skarpe, for då varte konni mògji tí'lègare, å det va' mindri fari for legde.
|
|
skarven
|
|
|
person som brukar unødvendig mykje smør eller pålegg (fråtsar med maten) Sjå også skarve.
|
Du må 'kji vère sossa skarven mæ smø̀ræ!
|
|
skasselèg'e
(V)
|
|
|
usømeleg, utsvevande (om jenter som er "lause på tråden") Somme seier "skassen".
|
"Hú æ den skasselègaste jente eg veit", sa Jórånd om æ Hæge.
|
|
skatelèg'e
|
|
|
lang, mager
|
Taddeiv hèv' allstǿtt vòre lang'e å smal'e, men nò hèv 'an vorte plent skatelèg'e.
|
|
skaven
|
|
|
berr, avskrapa
|
Vallebygdí hève slétte skavne fjødd mót vestri.
|
|
skavtóm'e
|
|
|
heilt tomt
|
Då eg sille reie, va' mjø̀lkoppen plent skavtóm'e.
|
|
skavtåen
|
|
|
heilt bart for snø (vert ikkje gradbøygt) Sjå også tåen, tåflekk'e, tåne og tåne.
|
Vègjen æ skavtåen, så nò æ det slutt på sléefǿri å skóterkjøyring.
|
|
skjakkjen
|
|
|
haltande, ustø Sjå også sjakke.
|
Eg æ fillen i mjynnó, så eg æ helst'e skjakkjen. Gunnår braut av si fóten for nåkå måna sía, så 'an æ skjakkjen ennå.
|
|
skjarr'e
|
|
|
1. om husdyr: redde, vanskelege å få tak i, spring avstad for folk 2. stutt høy som er vanskeleg å samle og halde i hop
|
1. Sauin vår' så skjarre at da tóke ti' skots mæ same da såg' åkkå. 2. Høytti va' så skjarrt at det va' vandt å få mæ si i a býr.
|
|
skjarrøygd'e
|
|
|
person eller dyr med flakkande augo (manglande augnekontakt)
|
'An æ så skjarrøygd'e, an fær alli tak i augó 'ass.
|
|
skjedden
|
|
|
person som har eit skrikande mål Sjå også skjedde.
|
Fókk som æ skjeddne høyrer an langt.
|
|
skjeggjutt'e
|
|
|
skjeggete
|
Nò lýt eg rake meg, eg æ så skjeggjutt'e at det æ plent kalleg!
|
|
skjeivlen
|
|
|
uryddig, sjanglete (om ganglag)
|
'U va' så skjeivlí, men 'u tóttest alli dette.
|
|
skjeivren
|
|
|
dårleg motorikk i hender og føter
|
Det æ vanlegt at an vare nòkå skjeivrnare mæ aldræ.
|
|
skjekleleg
(H)
|
|
|
vanskeleg eller ulageleg område å slå med stuttorv
|
I Stavedalæ æ mange skjekleleg slåttu.
|
|
skjemd'e
|
|
|
ikkje kvass, uskarp egg på verktøy Sjå også skjemme.
|
Den skjemdare øksí ljóte mi slípe.
|
|
skjemd'e
|
|
|
1. øydelagt, forringa kvalitet (td mat eller fór) 2. sterkt kritisert og kjefta på Sjå også útskjemd'e.
|
1. Maten va' skjemd'e, gjåre bå' lupta våkt å va' nòkå mygla. 2. Eg kan alli arbeie hèra leng'e, eg vare barre skjemd'e heile dagan!
|
|
skjemt'e
|
|
|
dårleg, ikkje flink
|
'An æ 'kji skjemt'e ti' slå, Kjètil.
|
|
skjengjutt'e
|
|
|
ujamn farge; t.d. på billakk eller garn av dårleg kvalitet
|
Skjortâ varte så skjengjutt ette eg ha' tvègj' 'æ i for heitt vatn.
|
|
skjènkaka
|
|
|
ordet vert bruka om dårleg turka høy som legg seg som ei "kake" i løa
|
Høytti æ skjènkaka, så mi ljóte få det út'å trandetroppí å turke det!
|
|
skjènnæm'e
|
|
|
dyrka jord som har lett for å turke opp
|
Der æ så skjènnæmt 'å dei garæ at da få fillí avling i skjènår. Jóri mitt æ skjènnæmt, så det æ viktigt å hevde godt.
|
|
skjerkjen
|
|
|
ru eller "stiv" overflate på tøy o.l.
|
Gardíntøyi va' skjerkji å stívt.
|
|
skjerpeleg
(H)
|
|
|
folk eller tamme dyr av mindre storleik som det er god kraft i
|
Den nýi hunden min æ så skjerpeleg, 'an æ så hǿg'e i saueleitingjinn.
|
|
skjessen
|
|
|
noko som er sjeldan og godt; vert ikkje gradbøygt Sjå også skjessi.
|
Dèt va' a skjessi mål.
|
|
skjessen
|
|
|
1. sjeldfengen og god mat (ofte i hyggjeleg selskap) 2. hyggjeleg, godsleg (og god mat)
|
1. Sodd'e å kjøssteik æ skjessen mat'e. 2. Det va' a sjessi kveld då mi våre sjå 'ó Såvi.
|
|
skjikkelèg'e
(V)
|
|
|
omvend til kristen tru
|
'An varte skjikkelèg'e i ungdómæ.
|
|
skjilen
|
|
|
1. blyg 2. trøytt, ikkje i form
|
1. Haddvår æ så skjilen, 'an tòr' mest'e inkji sjå opp. 2. Tóne æ så skjilí, 'u æ visst sjúkemeld.
|
|
skjinen
|
|
|
turkeskadd
|
Konnåkren æ så skjinen at det æ vóndt å sjå.
|
|
skjír'e
|
|
|
1. fritt for is 2. reint, utan grums 3. "ekte"
|
1. Det æ skjírt på Hovdevatn nò. 2. Det va' så skjírt vatn at eg såg botnen om det va' helst'e djúpt. "Eg trúdde at du va' skjír som gull, men æ hard som flinti å svíkefull" (stevline). 3. Eg tók n'i skjíre lórt'e med hondinn, fý vorre.
|
|
skjort'erma
|
|
|
gå med berre skjorte til setesdalsstakken
|
I dag æ det så varmt at eg gjeng'e skjort'erma.
|
|
skjót'e
|
|
|
rask, fort Sjå også skjótt.
|
'U æ så skjót ti' å två. Klokkâ æ for skjót. Da våre skjóte bògó.
|
|
skjótfarandi
|
|
|
fortfarande
|
Hesten æ sò skjótfarandi at 'an æ úgrei'e å kase mæ.
|
|
skjótfeig'e
|
|
|
1. veik, fort å øydeleggje, toler lite, udryg 2. person som døyr uvanleg tidleg 3. person som vert fort sliten / er lite uthaldande til å arbeide
|
1. Byttun som æ gjåre av plast æ létte å greie, men da æ skjótfeige. 2. Guttorm varte skjótfeig'e, 'an dǿe i ungdómæ. 3. Æ an solten å útræna, så æ an skjótfeig'e mæ tungarbei'.
|
|
skjótvaksen
|
|
|
rask vokster (om tre med store årringar)
|
Skjótvaksne tré gjève fillen mat'rial'e.
|
|
skjúld'e
|
|
|
skild, fråskild
|
Sòme presta vi' inkji vígje skjúlde.
|
|
skjýr'e
|
|
|
"redd" for folk, isolert Sjå også fókkeskjýr'e, skokleskjýr'e og springe skjýrt.
|
'An va' skjýr'e, å héldt seg unda fókkesvarmen.
|
|
skjær'e
|
|
|
mogen til å skjerast (om kornåkeren som har vorte gul)
|
Det vare beste maten itt konni æ passeleg skjært.
|
|
skjǿlt'e
|
|
|
tannkjøtet i overmunnen sig ned så det vert vondt å gnage og tyggje (tannsjukdom hjå hest)
|
Hesten æ skjǿlt'e så 'an hèv' vóndt for å nage.
|
|
skjøytislaus'e
|
|
|
skøytelaus
|
Knút æ så skjøytislaus'e mæ gognó at 'an stend'e tídt í det mæ arbeiæ.
|
|
skjåg'e
|
|
|
skjeløygd
|
Gúten va' så skjåg'e.
|
|
skjåmren
|
|
|
ustø Sjå også harvlen
|
Det va' kalleg di skjåmren Ånund va'; trú 'an æ drukkjen?
|
|
skoddi
|
|
image
|
skodde
|
Itt det æ skoddi tikjest landskapi ikring deg vare så stórt.
|
|
skógfǿr'e
|
|
|
i stand til å sendast til skogs (om buskap)
|
Fagrós æ 'kji skógfǿr, 'u æ únýt i klauvó.
|
|
skoklen
|
|
|
uroleg eller redd når skjækan tar imot bakføtene (om hest som svingar eller snur med reiskap)
|
Borkjen æ nòkå skoklen, men æ an forsiktig'e i snúingó, gjeng'e det greitt.
|
|
skokleskjýr'e
|
|
|
redd når skjækene kjem opp mot sidene og bakføtene; gjeld hestar Sjå også skokli, skjýr'e og springe skjýrt.
|
Skokleskjýre hesta tòle inkji at skoklan take imót fótó (hasó) fysst an svingar, då svipe da mæ róvunn å æ nervǿse. Det æ úhǿgt mæ skokleskjýre hesta.
|
|
skóm'e
(V)
|
|
|
mørk, dunkel; bruka helst om veret
|
Det hèv vòr' an skóm'e å tung'e dag'e, detti.
|
|
skòpelèg'e
(V)
|
|
|
1. uanstendig, til spott og spe (om menneske) 2. sinna (om dyr) 3. upassande, skræmande, oppskakande
|
1. Anne æ så skòpelèg at det æ kalleg å sjå. Rannei æ så skòpelèg at det æ a skomm. 2. Liljerós va' så skòpelèg å hynsk. A kjýr som æ skòpelèg, spring'e å røyter mæ honnó. 3. Torgrím varte helst'e skòpelèg'e itt 'an va' drukkjen.
|
|
skorpesett'e
|
|
|
om skorpe på ferdigsteikt brød
|
Stumpen æ skorpesett'e, så no kunn' mi èt' 'an!
|
|
skòrutt'e
|
|
|
rillete
|
Kjevlí æ skòrutte.
|
|
skrapi
|
|
|
smått, dårleg stelt
|
Húsmannen hèv' det skrapi si' kjýrí 'ass hèv' daua.
|
|
skraslen
|
|
|
1. sjukeleg 2. dårleg, ikkje solid
|
1. Eg tótte der va' mange skraslne på gamleheimæ i dag. 2. Eg tótte bílen 'ass Såvi va' skraslen nò.
|
|
skrellemalen
|
|
|
sikta (om td byggmjøl)
|
An slapp såin i grautæ itt an reidde av skrellemali bygg.
|
|
skròvig'e
|
|
|
stort skrov på dyr
|
Kjýne var' jamt skròvige fysst da gange på godt beiti.
|
|
skrovlen
|
|
|
noko som tek svært stor plass (er for stort i høve til plassen, er i vegen) Sjå også skrovle, skrøyvi og angrǿmen / andrǿmen.
|
Skrovlne mǿbla kan an inkji have i a líti hús. Det æ så skrovli å have vevreien inni.
|
|
skrukkutt'e
|
|
|
rynkete Sjå også skrukke.
|
D'æ fælt úlíkt ko skrukkutte fókk vare.
|
|
skrumlen
|
|
|
plasskrevjande
|
Stólen æ så skrumlen at det æ mest'e inkji róm ti' 'ó i stògunn.
|
|
skrúvendt'e
|
|
|
endra personlegdom (pga td sterk påverknad eller indre drivkraft)
|
Dreng va' plent skrúvendt'e då 'an kåm heim'tt'e frå Amérika.
|
|
skræen
|
|
|
sprø, turr (flatbraudleivane vert "skræne" når ein steikjer dei for hardt eller når ein let dei turke til dagen etter bakinga, eller endå lenger)
|
Braui æ naugodt itt det æ skræi.
|
|
skubbeleg
(H)
|
|
|
innpåsliten (?)
|
Mi vite inkji plent ko "skubbeleg" æ for nòkå, men Knút Jonson Heddi skrívar at det æ "eit som nikar å grisar seg, ti' leiheit for aire".
|
|
skuggeræd'e
|
|
|
redd; uttrykket vert berre bruka i nektande form Sjå også ræd'e.
|
Augund æ inkji skuggeræd'e.
|
|
skúm'e
(H)
|
|
|
mørk, dunkel
|
Det æ skúmt i dag.
|
|
skungren
|
|
|
hol lyd (td når ein køyrer med hest og kjerre)
|
'U æ skungrí, denne mykkjerrâ!
|
|
skúrmògji
|
|
|
moge til å skjerast (om korn)
|
Konni æ skúrmògji nò.
|
|
skútblèsa
|
|
|
framståande panne over augo
|
D'æ inkji mange skútblèsa fókk å sjå.
|
|
skútbringa
|
|
|
framståande bringe
|
Nils hèv' allstǿtt vòr' skútbringa, 'an æ kúven ifrå halsæ å nédât magemunnæ.
|
|
skútebòna
|
|
|
når beina i krysset på kyr er markerte (pga dårleg stell)
|
Kjýrí va' tòlig vé', men 'u æ helst'e skútebòna. Fysst bònun på a kjýr stande beint út æ da skútebòna.
|
|
skútryggja
|
|
|
krylryggja
|
Kristí varte skútryggja då 'u varte gåmó.
|
|
skútøygd'e
|
|
|
person med innsokne augo
|
An sér alli snart nòken som æ så skútøygd'e som 'an Dreng.
|
|
skvaldreleg
(H)
|
|
|
"svært snakkesalig" (person som helst vil snakke mykje sjølv, og er mindre interessert i å høyre på kva andre har å seie)
|
"Skvaldreleg" æ den som gjinni vi' tale sjav'e, men inkji vi' lýe ette aire.
|
|
skvettfeit'e
|
|
|
overfeit
|
"Nò æ desse kåvan så skvettfeite at mi kunn' sende da ti' slakt!", sa fókk i gamle dage.
|
|
skvettvaksen
|
|
|
fullt vaksen og kan ta ansvar
|
Torgrím æ skvettvaksen nò.
|
|
skå
|
|
|
skråhallande
|
D'æ úhǿgt kjøyre i skå bakka itt d'æ hålt om vetren.
|
|
skåleklyppt'e
|
|
|
leggje ei skål på hovudet og klyppe snautt håret som er utanfor skåla
|
Å vère skåleklyppt'e æ visst inkji på móti i dag.
|
|
skåltóm'e
|
|
|
heilt tom
|
Bensínkonnun æ skåltóme!
|
|
slabben
|
|
|
uhygienisk, motbydeleg
|
Kånâ va' så slabbí, men 'u gådde det alli sjåv.
|
|
slâ'e
|
|
|
svakt hallande, slak, skrånar litt
|
Di slâe bergji eg vill' ivi va' så hålt at eg skrei néetti. D'æ bèt'e at det æ nòkå slâtt, itt dei små sku' lære sikkå å løype 'å skjí. Frå Straumi å útetti æ der slâne lía.
|
|
slafsen
|
|
|
tunt, mjukt, veikt (om tøy)
|
Detti verkji æ så slafsi at eg vare mest'e fost mæ å saume det.
|
|
slâgjen
|
|
|
noko våt, fuktig
|
Laddan var' fórt slâgne i gummistivla.
|
|
slagvind'e
|
|
|
ei viss form på orvet så ljåen vert gag'e
|
A altfor slagvindt orv æ inkji godt å slå mæ.
|
|
slak'e
|
|
|
1. ikkje bratt 2. ikkje stram 3. kraftlaus
|
1. Líí æ slòk ti' å bigjynde mæ. 2. Trå'en æ i slakaste lagji. Træan æ for slake. 3. An æ nòkå slak'e mæ same an hèv' èti an gó'e nóssmat'e. Dreng va' nòkå slak'e i gjår, 'an ha' stræva for fælt dagjen fyri.
|
|
slamen
|
|
|
slapp, sliten
|
'An va' slamen i fleire dage ette dei stríe reisunn.
|
|
slamsen
|
|
|
bruka om ganglaget til ein lang og hengslete person
|
Pål va' slamsen i gongelagjæ.
|
|
slangselèg'e
(V)
|
|
|
ting eller menneske som ser ut som det er lealaust
|
'An va' slangselèg'e, å helst'e lang'e å tunn'e.
|
|
slarven
|
|
|
slurvete, ikkje til å stole på Sjå også slarv'e og slarvi.
|
Åsmund æ slarven i arbeiæ. Få vi' have dei slarvne.
|
|
slatren
|
|
|
slak (ikkje bratt)
|
Der va' slatri å létt å gange.
|
|
slègjen
|
|
|
skadd, slått (perfektum partisipp av verbet å slå; vert ikkje gradbøygt)
|
'An vart'e iddi slègjen då 'an datt av tòkunn. Da vorte slegne av a filnare fótballag. Koksí æ slègjí så der æ a stór sukke 'å lénæ.
|
|
slemm'e
|
|
|
lur, slu
|
Knút va' så slemm'e ti' smøygje seg unda.
|
|
slengjeleg
(H)
|
|
|
person som går ledig og lett
|
Sòme líke a stutt å trèk, men a smòl å slengjeleg líkar èg (stevline).
|
|
slí'e
|
|
image
|
forelska, ha lyst på, vere glad i, like svært godt
|
Hakji æ så slíe ette drykkjevòre. Sauin mí æ så slíe, da dilte ette mi. Pål æ slíe ette jentó. Kjýne æ slíe ette salt. Gýró æ slí ett' 'ó Åsmund. Såvi va' så slí'e ett' 'enni Gývi, men hú vill' alli vite av 'ó.
|
|
slingsen
|
|
|
1. bøyeleg (bruka om lange og smale tre) Sjå også slingse. 2. ledug og mjuk; om gutar og jenter
|
1. Eg treng'e a fure som æ long å slingsí, så eg lýt at skógjæ å sjå om eg finn'e ei. Denne furâ va' slingsí! 2. Dansaran våre mjúke å slingsne.
|
|
slirpevåt'e
|
|
|
rennande vått (td turt høy som vert vått av regn)
|
Nò æ eg så slirpevåt'e at an kunna trú eg ha' dutte úti åne!
|
|
slóeleg
(H)
|
|
|
1. sein gange hjå mann eller annan skapning 2. "bremsande" (om eit tre som vart bruka til å bremse farten på høylasset når dei køyrde høyet heim frå heia og skulle ned bratte bakkar )
|
1. Den som fèr'e slóeleg fèr'e hǿglegt.
|
|
slòmeleg
(H)
|
|
|
tynn kropp og dårleg gangelag
|
"Den som æ slòmeleg hèv' enn slankeleg skabelún'e å æ mindri gó'e i fótó", skrivar Knút Jónson Heddi.
|
|
slòmelèg'e
(V)
|
|
|
subbande gangelag Sjå også slòme, slòm'e og slòmen.
|
'An æ så slòmelèg'e ti' fótan.
|
|
slòmen
|
|
|
1. slapp måte å gå på 2. lang og hengslete mann Sjå også slòme, slòmelèg'e, slòm'e.
|
1. Båe tvei æ líke slòmne, subbe å gange. 2. Taddak æ slòmen som fai sin.
|
|
slubbeleg
(H)
|
|
|
"grising" med maten (og ikkje greie å halde maten på tallerken)
|
Mæ "slubbeleg" meinest "han ell' hú som tikjest ljót' ulke å fǿre ned maten", skrívar Knút Jónson Heddi.
|
|
slubben
|
|
|
ureinsleg
|
Sveikaddan våre stundom slubbne i gamle dage.
|
|
slufsi
|
|
|
vått og ufyseleg
|
Fysst an æ úti i slufsi veir å fǿri, så var' an slufsen å slufselèg'e.
|
|
sluggeleg
(H)
|
|
|
toleg godt vakse og kjøtfullt
|
Grísen åkkå æ helst'e sluggeleg no.
|
|
slumren
|
|
|
stiv og ustø
|
An nýfǿdd'e kåv'e æ slumren.
|
|
slumsen
|
|
|
lang og hengslete
|
'An va' lang'e å slumsen, å va' an gó'e arbeiskar'e.
|
|
sluskjen
|
|
|
slurvete, likesæl, doven
|
Den sluskni kjæm'e for seint å reiser for tí'leg.
|
|
slút'e
|
|
|
lutande, framoverbøygd Sjå også kúv'e, grúv'e, kúr'e, kúve, kúven og kúpen.
|
Da æ slúte, bå' han å hú.
|
|
slútehynnt'e
|
|
|
ku med horn som står langt framme og hallar ned
|
D'æ 'kji plent vént fysst kjýne æ slútehynnt'e, å så æ da farlège fysst da stangast.
|
|
slýsen
|
|
|
ikkje bry seg om ting
|
Dei som æ slýsne brý sikkå inkji om gognin sí.
|
|
slæ'e
|
|
|
svakt hallande
|
Slæne bakka æ greie løype í for ungan.
|
|
slæen
|
|
|
hallande (om td bakke, berg)
|
Den slænasti bakkjen kunne dei små løype í.
|
|
slǿeleg
(H)
|
|
|
"sladderaktig"
|
Det æ leitt mæ 'enni Anlaug, 'u æ så slǿeleg.
|
|
slǿg'e
|
|
|
1. overraskande, uventa 2. slu, utkropen
|
1. Dèt va' slǿgt at dú sat dèr! 2. An kan kåm' langt æ an slǿg'e.
|
|
slǿtren
|
|
|
likesæl, ikkje bry seg, slenge for seg sjølv
|
Sauin æ så slǿtrne, da halde di same kòr da gange.
|
|
sløymi
|
|
|
vassfullt og klissete; bruka om gras som er av dårleg kvalitet p.g.a. mykje regn om sommaren
|
Grasi æ så sløymi si' det hèv' vòr' så mykji regn i år.
|
|
smal'e
|
|
image
|
smal
|
'U varte smòl då 'u ha' rapa néd.
|
|
smalleitt'e
|
|
|
smalt andlet Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, raudleitt'e, rundleitt'e og tunnleitt'e.
|
'An hèv' tèkje av si i det seiste, så 'an æ helst'e smalleitt'e.
|
|
smeisselèg'e
(V)
|
|
|
høg og velskapt (om jente)
|
Sòme líke a stutt å trèk, men a smòl å smeisselèg líkar èg (stevline).
|
|
smikkeleg
(H)
|
|
|
grei, lageleg (om reiskap) Sjå også smikkelèg'e (V).
|
Dèr ha' du enn smikkeleg nív'e.
|
|
smikkelèg'e
(V)
|
|
|
grei, høveleg, passeleg storleik Sjå også smikkeleg (H).
|
Dèt va' an smikkelèg'e traktór'e Dreng ha' kaupt si.
|
|
smiri
|
|
|
"for søt" (bruka om mat, td sjokolade, som er i søtaste laget)
|
Håning æ a smiri pålegg.
|
|
smitelèg'e
(V)
|
|
|
netthendt, greihendt, har god ordenssans
|
Òlav æ så smitelèg'e i húsæ.
|
|
smiten
|
|
|
person som er hendig og nøyen; flink med hendene (gjeld helst forming av ting)
|
Bjørgúv va' smiten mæ nívæ.
|
|
smoltròten
|
|
|
"blautroten" (så rote at det er blautt, oppløyst; td poteter)
|
Smoltrotne epli lýt an barre kaste.
|
|
smukk'e
|
|
|
1. stor opning 2. gjevande, gjestmild
|
1. Tåtâ æ allfor smukk, så det kjæm'e for mykji mjåkk. 2. Gýró æ så smukk, 'u veit 'kji det beste 'u vi' gjère.
|
|
smørbrædd'e
|
|
|
steikt i panna (om heimebaka brødskive)
|
Då eg va' líten, líka eg kalleg godt å få smørbrædde stumpesivu.
|
|
smøyglelèg'e
(V)
|
|
|
listig, sløg (bruka om person som oppfører seg på ein varsam og slu måte) Sjå også smøygje og smøygje si.
|
'An va' så smøyglelèg'e fysst det va' nåkå 'an villi.
|
|
småbròten
(V)
|
|
|
liten og spinkel (td små hender)
|
Lív æ småbròtí å veiklèg.
|
|
småbròten
(H)
|
|
|
liten og spinkel (td små hender)
|
Asbjynn va' helst'e småbròten, men fudd'e arbeiskar'e líkevæl.
|
|
småbrugden
|
|
|
1. småleitt andlet 2. liten person med veikleg kroppsbygnad Sjå også nípren.
|
1. Gunne æ så småbrugdí å vé'. 2. 'An æ så småbrugden at mi kunne inkji hav' 'an mæ på denné bjalkeakkórten.
|
|
småekst'e
|
|
|
små aks på korn
|
Åkren æ småekst'e i år.
|
|
smågjipt'e
|
|
|
når mann og kvinne har vore saman utan at det vart truloving eller giftarmål
|
Gunnår og Turíd vår' smågjipte mæ da vår' unge.
|
|
smålagd'e
|
|
|
spinkel, finsleg
|
Titta å Bóa æ smålagde.
|
|
småleitt'e
|
|
|
lite og finsleg andlet
|
'U va' så niprí å småleitt, å dèt varte tótt så vént.
|
|
småmata
|
|
|
et lite, treng lite mat (vert ikkje gradbøygt)
|
Góme hèv' vorte så småmata i det seiste, men 'u æ gåmó.
|
|
smånept
|
|
|
flatbraudleiv som er bretta slik at han vert kvadratisk; lett å frakte på heia
|
Det smånepte braui ha' mi mæ åkkå på støylen.
|
|
smånǿgjen
|
|
|
kravlaus, vere nøgd med lite
|
Dei i Rustó æ så smånǿgne at det æ plent nenneleg.
|
|
smånøytandi
|
|
|
greier seg med lite
|
Gunnår va' smånøytandi, 'an tóttest turve líti.
|
|
smånøyten
|
|
|
person som et lite / treng lite mat (vert ikkje gradbøygt) Sjå også stórnøyten.
|
Gýrí æ så smånøytí, an veit alli ko 'u liver av.
|
|
smår'e
|
|
|
liten, små; berre bruka om mengdeord Sjå også líten.
|
Fiskjen i Múrtetjynn va' smår'e. An må helste have småre vé'e itt an ska' gjère 'å.
|
|
småturvtig'e
|
|
|
smånøgd, sparsam
|
Da ha' det småturvtigt i fostunn førr'e i tí'inn.
|
|
småtǿkjen
|
|
|
vere varsam når ein forsyner seg
|
Tóre æ så småtǿkjí, 'u treng'e líti å brúkar líti. Gunne æ småtǿkjí fysst 'u var' bó'í mat'e.
|
|
snaggeleg
(H)
|
|
|
snytt for noko, brydd Sjå også snaggelèg'e (V).
|
Da vurte så snaggeleg då da inkji vunne på basaræ.
|
|
snaggelèg'e
(V)
|
|
|
snytt for noko, brydd Sjå også snaggeleg (H).
|
Tór reiste så snaggelèg'e derifrå; 'u ville inkji slepp'ó inn. Hunden stó' så snaggelèg'e, 'an skjø̀na 'an ha' gjårt nåkå gali.
|
|
snak'e
|
|
|
1. person som er uærleg eller "småstel" 2. grådig
|
1. 'An hèv'e allstǿtt vòre snak'e, snittar si ti' å stèle. 2. Den snakji Sveinen fekk tak i adde dei gamle koddun.
|
|
snappsinna
|
|
|
snarsint
|
Åsne æ snappsinna, men di glíne fórt âv.
|
|
snaukeleg
(H)
|
|
|
sparsamt, delvis tomt Sjå også snaukelèg'e (V) og adverbet snaukeleg (H).
|
Det va' a snaukeleg bórd mi kóme ti'.
|
|
snaukelèg'e
|
|
|
sparsamt, delvis tomt Sjå også adjektivet snaukeleg (H) og adverbet snaukeleg (V).
|
Det va' a snaukelegt bórd mi kóme ti'. Det va' snaukelegt mæ sò líti pålegg på bordæ.
|
|
snautǿkjen
|
|
|
nøyen
|
Bjynn æ så snautǿkjen bå' mæ di 'an sei' å gjèri.
|
|
sneddelèg'e
(V)
|
|
|
fin og velforma
|
Det æ a sneddelèg kåne du hèv' funne di! Den bílen va' sneddelèg'e!
|
|
sníkeleg
(H)
|
|
|
1. person som prøvar på lure måtar å vinne eigedomar osv 2. person som oppsøkjer stader der det kan vere eit eller anna godt å få gratis
|
1. Knút æ sníkeleg, så han lýt du passe deg fyri. 2. Den sníkeleg sveikadden kåm allstǿtt itt der kunna vère nåkå godt 'å vangji.
|
|
snill'e
|
|
|
1.Fin,"søt", helst bruka om born. Vert bruka på grunnlag av eit synsinntrykk Sjå også snillsklèg'e (V) og snillskleg (H). 2. Snill, grei, godlyndt. Vert bruka på grunnlag av eit erfaringsinntrykk. 3. liten 4. stutt Sjå også snilt.
|
1. Det va' a snilt bån. 2. Det va' snilt av di, å kåme mæ blóma. 3. Det va' a snill veske du ha'. Det va' an snill'e nív'e. 4. Det va' a snilt skotmål.
|
|
snillsklèg'e
(V)
|
|
|
person som ser snill og sympatisk ut Sjå også adverbet snillskleg (V), adjektivet snillskleg (H) og snill'e.
|
Anne æ a snillsklegt menneskjinn.
|
|
snillsklèg'e
(H)
|
|
|
sjå snill og sympatisk ut Sjå også snillsklèg'e (V), adverbet snillskleg (H) og snill'e.
|
Anne æ så snillsklèg, å klók æ 'u au.
|
|
snípelèg'e
(V)
|
|
|
1. smal i andletet 2. ufordrageleg i talemåte
|
1. Lisl-Astrí æ snípelèg i anlitæ. 2. Gunnår kunna av å ti' vèr' snípelèg'e.
|
|
snípen
|
|
|
smal i andletet, spiss, skarpkanta Sjå også snípeleg.
|
Knút æ snípen å tjurr'e.
|
|
snjall'e
|
|
|
1. kvass og høgfrekvent lyd (om folk og ting, td kvinner og bjøller) 2. skarp smak
|
1. Den jentâ hèv' så snjalt mål. 2. "Eg veit alli så godt som snjalt saup", sa Yngjebjør.
|
|
snjóberrt
|
|
|
berrmark; snøen har smelta
|
Heimi æ det snjóberrt nò, men i skógó æ det vetrefǿri ennå.
|
|
snjólaus'e
|
|
|
snølaus (td vinter)
|
Det va' a år då det va' snjólaust i fibruar, men eg minnest inkji årstali.
|
|
snjólegt
(H)
|
|
|
ser ut til å kome snø
|
"Det tyknar ti' å æ helst'e snjólegt ti' nóttinn", sa Papa.
|
|
snjómørkt
|
|
|
1. om vinteren, når det er grått i veret og ein ikkje ser konturane i landskapet; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader (V) Sjå også jórdmørkt (H). 2. tett snødrev (H)
|
1.Det va' så snjómørkt at det va' vóndt å sjå kòr an kjøyri. 2. Det va' snjómørkt i gjår, då det dreiv på det fælaste.
|
|
snjóutt'e
|
|
|
tildekka av snø (gjeld menneske og dyr)
|
Eg kåm inn'tt'e så snjóutt'e at eg laut út å duste âv mi.
|
|
snópelèg'e
(V)
|
|
|
vonbroten, flau
|
Bjynn va' jamt snópelèg'e si' jentun inkji vill' hav' 'an.
|
|
snubbelèg'e
(V)
|
|
|
1. noko flau 2. stur, furten, skuffa
|
1. An kan vare snubbelèg'e fysst an hèv' skjemt si út. 2. Jón såg så snubbelèg'e út då 'an tapa.
|
|
snubben
|
|
|
1. skuffa 2. stur, furten 3. flau
|
1. 'U såg så snubbí út då 'u ha' tapa. 2. Gunnår varte snubben då doktaren sa 'an laut halde seg i ró i trjå viku. 3. 'U varte snubbí då 'u såg 'u ha' fare gali.
|
|
snúig'e
|
|
|
flink til å ordne seg godt på dei fleste måtar gjennom livet
|
Den som kan snú seg godt i lívæ så at alt gjeng'e væl, kaddast "snúig'e".
|
|
snultrandi
|
|
|
lurande
|
Rèven kåm snultrandi innat åtunn.
|
|
snykkjelèg'e
(V)
|
|
|
ser ut til å ikkje vere heilt i orden helsemessig
|
Auver æ så snykkjelèg'e, å 'an sér út ti' stelle filli mæ sjave si.
|
|
snykkjutt'e
|
|
|
mykje synleg snørr Sjå også snykk'e.
|
Gró va' så snykkjutt at det va' ulkeleg å sjå.
|
|
snyrpen
|
|
|
nærtakande (vise dette med td andletsuttrykk)
|
Gýrí æ så snyrpí, 'u tòler alli at nåken sei' 'enni imót.
|
|
snǿreleg
(H)
|
|
|
bruka om å stramme klede og band for hardt
|
Óri "snǿreleg" hève visst mæ å stramme for mykji att'e klæi å band å gjère.
|
|
snøypt
|
|
image
|
bestemt type sauemark (snitt i øyra som syner kven som er eigaren; sjå bilete)
|
Markji "snøypt" æ vóndt å sjå på avstand.
|
|
snøyrelèg'e
(V)
|
|
|
"samanklemd i hovudet"
|
Du må 'kji klyppe krúnelagden på sauæ, 'an var' så snøyrelèg'e.
|
|
snøyrlèg'e
(V)
|
|
|
1. når ein sau er klyppt heilt snau (også hårdusken i panna) 2. misnøgd, skuffa
|
1 D'æ va' kalleg di snøyrlèg'e Vénesau såg út nò. 2 Haddvår va' snøyrlèg'e då 'an inkji fekk vère mæ på fisketúræ.
|
|
snåpelèg'e
(V)
|
|
|
grei, nett, spretten
|
Sjå dei tvæ snåpelège jentun som kåme springandi né' Dǿlí!
|
|
snåpen
|
|
|
lett, svint, grei, greie fakter
|
Snåpnare gúta' 'ell Kjètil å Stein æ sjella å sjå.
|
|
snårteleg
(H)
|
|
|
halvbrend (om ved)
|
Vé'en æ snårteleg no, du lýt út ette fleire skjíu!
|
|
sòein / sòan
|
|
|
slik ein / slik ei / slikt eit / slike Sjå også sòden og sòvóren.
|
Hèv' du sétt sòa moltestǿi? Have di sétt sònokle?
|
|
só'en
|
|
|
1. koka, ferdigkoka Sjå også sjóe, sau og só'. 2. doven, seinfør, nedsett arbeidsevne p.g.a. sterk varme
|
1. Nò æ eplí só'ne, så nò æ det snart mat'e. 2. Sigúrd va' plent só'en.
|
|
sokkefata
|
|
|
ha nok av sokkar
|
No tikje eg at adde bonní æ godt sokkefata.
|
|
sólstukkjen
|
|
|
solturka strå, strå som er turka på rot i skinår
|
Sólstukkji høy æ spélegt for beineverk'e.
|
|
solten
|
|
|
1. svolten 2. gjerrig person som prøver å grave til seg pengar 3. bruka om born som ikkje vil dele med seg
|
1. Dei soltnaste av dikkå ljóte ète fysst'e. 2. 'An æ så solten at det æ a skomm. 3. Di mòge inkji vère soltne, bonn, så di inkji vi' déle mæ dikkå.
|
|
sommårsklegt / sommårsleg
|
|
|
liknar på sommar (varmt ver)
|
'Er æ sommårsklegt no, om mi barre æ tí'leg i mai.
|
|
sopputt'e
|
|
|
mykje sopp, soppeår
|
Det va' så sopputt'e på heiinn dèt sommåri, å búskapen va' så lei'e ti' syppe.
|
|
sotterår'e
|
|
|
gjennomvåt
|
Ette dei fæle flónæ, varte høytti sotterått, å laut barre liggje ti' néste dag'e.
|
|
sottròten
|
|
|
gjennomroten
|
Stokkjen æ så sottròten at an kan alli brúk' 'an ti' nòkå ting, inkji ti' vé'e agong.
|
|
sótvidd'e
|
|
|
1. vyrdlaus og sanselaus åtferd (td pga alkohol) 2. ekstremt vilter; bruka om folk og dyr Sjå også steividd'e, stúvidd'e og vidd'e.
|
1. Åni va' plent sótvidd'e frædagskveldi, så fókk våre helst'e ræd' 'an. 2. Ungan sprunge plent sótvidde mæ da livdest. Kjýne sprunge plent sótvidde fysst bøykjen kåm.
|
|
spahòka
|
|
|
person med framstikkande hake; vert ikkje gradbøygt
|
Dei som æ spahòka sku hav' sterk'e vilji.
|
|
spak'e
|
|
|
1. om husdyr: kjem i møte, er ikkje redde folk 2. om folk: medgjerleg og stillfarande Sjå også skjarr'e som er det motsette av spak'e.
|
1. Spak'e saui æ greitt å have. 2. Åsmund va' spak'e i dag ette å ha' vòre så hågmælt'e i diskuskjónæ i gjerkveld.
|
|
spankjen
|
|
|
lang, tynn, spinkel
|
Haddvår æ så spankjen at det æ kallegt sjå.
|
|
spéleg
(H)
|
|
image
|
farleg Sjå også spélèg'e (V) og adverbet spéleg (H).
|
Da æ spéleg, dei stóre motórsyklan.
|
|
spélèg'e
(V)
|
|
image
|
farleg Sjå også adjektivet spélèg (H) og adverbet spéleg (V).
|
Den håli ísen æ spélèg'e for fókk å dýr å motórkjøyregogni.
|
|
spenndau'e
|
|
|
fullstendig daud
|
Kjýrí låg spenndau.
|
|
spikjen
|
|
|
speka (om kjøt)
|
Kjø̀ti æ spikji fysst det æ salta å hèv' hangje oppi lengji.
|
|
spilandi
|
|
|
veldig fint / bra; bruka m.a. om situasjonar og ting
|
Det va' enn spilandi bíl'e du hèv' kaupt di!
|
|
spillgalen
|
|
|
1. alvorleg sinnssjuk 2. svært "gal" (ha tankelaus framferd)
|
1. Sòme spillgalne vorte nøydde ti' på Eik. 2. Eg meine du æ spillgalen som steller deg sossa!
|
|
spillnakjen
|
|
|
heilt naken
|
På nudiststrendó springe da visst rundt spillnakne, sa Gýrí.
|
|
spillný'e
|
|
|
heilt ny
|
Den spillnýi Merc'en enni Tóne æ a sýn å sjå.
|
|
spillsjúk'e
|
|
|
spedalsk
|
Sòme i Nòrik vurte au spillsjúke.
|
|
spirvlen
|
|
|
person som er liten og tynn Sjå også spirvl'e / spirvli, spirvili og spirvle.
|
Torbjør æ spirvlnare 'ell syste sí.
|
|
spjårøygd'e
|
|
|
store, utståande augo; vert ikkje gradbøygt Sjå også sprjånøygd'e.
|
Spjårøygde æ helste det same som å vèr' kúløygd'e.
|
|
spongutt'e
|
|
|
brunstripete, prikkete
|
Fagrós æ spongutt'e 'å síó.
|
|
spradden
|
|
|
uroleg med føtene eller sporden
|
Sauen va' så spradden at Knút varte mest'e fast'e mæ å klypp' 'an. Fiskjen va' så spradden at 'an datt ó' hondó mí.
|
|
spreklutt'e
|
|
|
prikkete (små prikk; om td geit og fugl, men ikkje om td sau, ku og hest)
|
Gjeití åkkå æ spreklutt.
|
|
sprettfærig'e
|
|
|
heilt klar (til å td reise)
|
Nò æ mi sprettfærige ti' å take út ti' heis.
|
|
springji
|
|
|
travelt
|
Mi ha' det kalleg springji då mi flutte inn i nýe hús.
|
|
sprinsen
|
|
|
rask i rørsle og fint kledd (om jenter og kvinner)
|
'U kåm nórigjænom så sprinsí å vé'. Sòme jentu æ sprinsne i stakka.
|
|
sprjånøygd'e
|
|
|
1. store, bjarte, strålande augo; bruka helst om jenter 2. store og stirande augo (under nervøsitet, redsle og påkjenning) vert ikkje gradbøygt Sjå også spjårøygd'e.
|
1. 'U va' så sprjånøygd å vé', Jórånd. 2. Steinen va' så tung'e at eg varte sprjånøygd'e då eg lypte på 'an.
|
|
sprøyten
|
|
|
person som vil vise seg (og går på ein stolt måte når andre ser det; vert ikkje gradbøygt) Sjå også sprøyte si, sprøyte og spǿnen.
|
Den sprøytni karen vi' sýne seg.
|
|
spúrvís'e
|
|
|
bruka om nyfiken og vitekjær person som spør og grev mykje etter nytt (vert rekna som positivt eller negativt)
|
Du må 'kji vèr' sossa spúrvís'e! Ungan kunne vère spúrvíse, da vi gjinni lære.
|
|
spytten
|
|
|
1. bruka om person som går lett og ledig 2. velkledd Sjå også spytte.
|
1. Såvi æ allstǿtt så spytten fysst an sér 'an ette vègjæ. 2. Eg tikje eg var' så spytten i dei buksó. An vare spytten ti' fótan fysst an hèv' smale buksu.
|
|
spǿnen
|
|
|
person som går på ein stolt måte for å vise seg fram Sjå også spǿne si, spǿne og sprøyten.
|
Jón va' så spǿnen at det va' plent lǿglegt å sjå mæ 'an gjekk.
|
|
stabbeina
|
|
|
uvanleg rette bein (ikkje kalvbeint eller hjulbeint¨) Sjå også kåvbeina og kanne njó.
|
Den som æ stabbeina æ inkji antel hjúlbeina 'ell kannar njó.
|
|
stabbeleg
(H)
|
|
|
stuttvaksen og støyg person
|
Den stabbeleg bestelanden greidde da inkji få i velten.
|
|
stabben
|
|
|
lubben, tykkfallen Sjå også stabbe og stabbi.
|
Svein va' stabben mæ 'an va' líten, men nò æ 'an helst'e tjurr'e.
|
|
stâen
|
|
|
passeleg moge, klar til hausting (om gras og korn)
|
Konnåkren æ passeleg stâen nò, så mi kunne bigjynde å skjère. Mi vi slå dǿlí nò, for 'u æ stâí.
|
|
stâigt
|
|
|
kram snø, seigt og tungt sledeføre, snøen klabbar fast på meiane (vert ikkje gradbøygt)
|
Då mi sille heim'tt'e, va' det så stâigt at mi lute hjelpe hestó opp Storrdalen.
|
|
stamm'e
|
|
|
stammande
|
Birgjitt æ stomm, å sýter mæ å tale så mykji.
|
|
starvlelèg'e
(V)
|
|
|
ustø i ganglaget
|
Da æ starvlelège bògó, bå' Gònil å Lidvår.
|
|
starvlen
|
|
|
ustø i ganglaget
|
Gjermund æ så starvlen at an veit 'kji nær 'an snåvar å dett'e.
|
|
stasen
|
|
|
svært verdifull, oppynta
|
Det såg stasi út mæ dei nýe klæningjæ på húsó.
|
|
stauphǿvd'e
|
|
|
når hoven på ein hest er bratt, rett opp (vert ikkje gradbøygt)
|
Unge hesta æ jamnaste stauphǿvde.
|
|
staurelèg'e
|
|
|
1. stiv i kroppen (alltid) 2. undermåls
|
1. Tór stó' så staurelèg'e å glåpte mæ dei hí ungan livdest. 2. "Du må 'kji sitje sossa å gape, du sér så staurelèg út", sa Rannei mæ 'æ Hæge.
|
|
staurstâi
|
|
|
1. om hesjer som det var vanskeleg å få turke slik at høyet vart hangande lenge på hesjene 2. om korn som mognar på stauren (kornet må hange ei tid for å verte "staurstâi")
|
1. Detti høytti æ så staurstâi at eg æ inkji ræd'e å hav' det inn 'å lǿâ, det tèk'e 'kji så létt hiti. Staurstâi høy æ helst'e filli. 2. Itt konni æ staurstâi, då kan an kjøyre det inn.
|
|
stautt'e
|
|
|
1. person som er fint kledd (V) Sjå også stautte seg og klæeprýd'e. 2. person som har ein velbygd kropp (H)
|
1. Tóne va' stautt i dag, 'u ha' fengje si ný'e kjól'e. 2. Jón æ enn stautt'e kar'e.
|
|
stavlaust
|
|
|
1. gå greitt 2. utruleg (men heilt sikkert)
|
1. Det gjekk stavlaust detti hèra. 2. Det gjekk stavlaust detti hèra, for eg høyre det av prestæ.
|
|
stavvé'kløyvd'e
|
|
|
kløyvde trekubbar til bruk som stavar eller spon
|
Dei bladde kubban vorte stavvé'kløyvde ette ko da sill' brúkast ti'.
|
|
stei'blind'e
|
|
|
heilt blind
|
Tóre æ stei'blind, men 'u kjæm'e si fram, líkevæl.
|
|
stei'dau'e
|
|
|
daud
|
Reiss-simlâ datt mæ ei gong, å va' stei'dau, så det va' a godt skòt.
|
|
stei'dauv'e
|
|
|
heilt dauv
|
Gunnår æ 'kji plent stei'dauv'e, men eg lýt rópe hågt inn i øyra 'ass.
|
|
stei'galen
|
|
|
1. "villmann" (bruka om person som gjer svært idiotiske ting) 2. sinnsjuk
|
1. Æ di plent stei'galne, di måge 'kji slå på dýnamittknallen mæ øks! 2. Dei stei'galne vorte førr'e sendte på Eik.
|
|
stei'tròta
|
|
|
svært trøytt
|
Mi sjå di æ stei'tròta, vi' di 'kji setje dikkå nårât bóræ å ète, di æ nóg masslyste.
|
|
stei'vidd'e
|
|
|
forsterkande uttrykk om vill og "gal" person Sjå også sótvidd'e, stúvidd'e og vidd'e.
|
Nò trúr eg plent du æ stei'vidd'e!
|
|
stei'vónd'e
|
|
|
svært sinna
|
Då eg såg sauin gjinge i åkræ varte eg plent stei'vónd'e.
|
|
stempla
|
|
|
solid, framifrå; bruka helst om karar bruka i uttrykket stempla kar'e
|
Tårål va' an stempla kar'e.
|
|
stemt'e
|
|
|
litt påverka av alkohol Sjå også fudd'e og drukkjen.
|
Då karan drukke skòkedrykkjen, vorte da godt stemte.
|
|
stendig'e
|
|
|
sterkt, støygt, varig
|
Det æ stendige gogni som held'e an mann'e út.
|
|
sterren
|
|
|
1. sterk, stri 2. fjøral, stivt fjøral (td herda stål i bruk til reiskap) Sjå også sterr'e.
|
1. Da æ små, men da æ sterrne, dei straumsgútan. 2. Detti ståli æ sterrnare 'ell di hitt du hèvi.
|
|
stidd'e
|
|
|
still, roleg
|
Fókkji æ an stidd'e kar'e, å gjère líti âv si.
|
|
stiddvetni
|
|
|
plass i bekk og elv der det ikkje er synleg straum (kan også brukast om vatn der det ikkje bylgjar)
|
Der æ så greitt å vasse i dei vâæ, der æ mest'e stiddvetni.
|
|
stikkjen
|
|
|
person som har lett for å verte sint, er nærtakande og har vanskeleg sinnelag
|
An må vère forsiktig'e ko an sei mæ 'an, for 'an æ så stikkjen. 'An æ så stikkjen, 'an tòler alli nòkå ting, så var' 'an vónd'e.
|
|
stiklen
|
|
|
ustø, stiv, ha vanskeleg for å gå
|
Det æ nåkå måna si' Astrí braut av si fóten, men 'u æ stiklí ennå.
|
|
stillhendt'e
|
|
|
stødig hand (ikkje skjelvhendt)
|
An lýt vère stillhendt'e ska' an gjère sylv.
|
|
stinn'e
|
|
|
1. tykk (om td graut) 2. full av
|
1. Grauten varte nòkå stinn'e, men du lýt èt' 'an som 'an æ. Detti va' a stint él! 2. Der va' stint mæ fókk i Nórdibǿ då det va' "sentrumsfrúkost'e".
|
|
stinten
|
|
|
stivt og tungt (om person som har eit stivt ganglag) Sjå også stinte.
|
An vare stintnare ette kverrt som an vare gamlare.
|
|
stívhærd'e
|
|
|
stive hår (om planter)
|
Tístilen æ stívhærd'e.
|
|
stògekjend'e
|
|
|
kjend i stova / huset
|
Dei som såte i stògó vorte stògekjende.
|
|
stórbròten
|
|
|
stor og kraftig; vert ikkje gradbøygt Sjå også bròtúvi.
|
Brǿan i Heimiga' æ stórbrotne å sterke.
|
|
stórbrugden
|
|
|
stor kropp og/eller grove andletsdrag
|
I dei húsæ æ da stórbrugdne adde samen.
|
|
stór'e
|
|
|
stor
|
Den stǿsti stokkjen æ an håve méter brei'e i rótinn.
|
|
stórfelt'e
|
|
|
stolt, sjølvbyrg, vil vise seg
|
"Stórfelt'e" va' a négatívt órd i eldri tíd, itt an tala om fókk.
|
|
stórmata
|
|
|
treng mykje mat
|
Gjermund va' stórmata, men 'an la' 'kji på seg.
|
|
stormen
|
|
|
uroleg, bråkete, ugrei
|
Òlâv va' så stormen då 'an va' líten at det hèv' snautt vòre makjen.
|
|
stormig'e
|
|
|
dominerande, herskande (andre folk dreg seg helst unna)
|
Targjær æ så stormig å úhǿg 'å garæ.
|
|
stórmóta
|
|
|
overmodig
|
Bóa æ så stórmóta, eg æ mest'e ræd'e fyr' 'ó fysst 'an æ 'å heiinn.
|
|
stórnøyten
|
|
|
person som et mykje / treng mykje mat (vert ikkje gradbøygt) Sjå også smånøyten.
|
Tarjei må have mykji mat'e, 'an æ så stórnøyten.
|
|
stórom
|
|
|
stort (eldre dativform)
|
"Stórt ska' stórom fýe", sa jentâ, 'u fýgde skrubbehópæ.
|
|
stórtǿkjen
|
|
|
raus (meir enn ein har råd til), romhendt
|
Da æ så stórtǿkne at da vare 'kji kå i gjelli.
|
|
stórvægjis
|
|
|
romstort, tek mykje plass
|
Det som æ sò stórvægjis lýt an have i úthúsó. Stórvægjis ting lýt an have i úthúsó.
|
|
stramm'e
|
|
|
1. stram (t.d. tråd) 2. person som har ein rak og velbygd kropp. 3. person som er fint kledd.
|
1. Hald taugjæ stramt. 2.'An va' stramm'e som an offsér'e. 3. Konformantan våre så stramme i nýe daleklæi.
|
|
strang'e
|
|
|
beiskt, surt, sterkt (gjeld smak og lukt)
|
Der æ a strong smòk i súrostæ. Eg veit inkji kòr den strangji lupten kjæm'e ifrå.
|
|
straumrèkjen
(V)
|
|
|
heilt reint og ryddig inne i eit hus eller rom
|
Sjå 'enni Gònil æ der allstǿtt straumrèkji.
|
|
streiten
|
|
|
stolt og sjølvgod i ganglaget
|
Fókkji æ streiten å svær'e å sjå ti', men det æ an grei'e kar'e.
|
|
striglen
|
|
|
grant, fint
|
Den karen som æ striglen, æ verkeleg oppstròkjen.
|
|
stríudda
|
|
|
grov og stri ull
|
Dei stuttróva sauin æ stríudda yst'í. Dei stuttróva æ mei' stríudda 'ell dei langróva.
|
|
strjålandi
|
|
image
|
strålande
|
Margjitt va' a strjålandi brúr.
|
|
strunk'e
|
|
|
tverr
|
Lidvår æ så strunk'e å vranten at det æ alli gama å spørj' 'an.
|
|
strunkjen
|
|
|
tjukklagd, feit, stiv (mest bruka om dyr)
|
Åsmund æ så strunkjen at det æ som 'an va' gjǿdd'e.
|
|
strympen
|
|
|
1. stiv og støl i kroppen 2. stramme klede (som er for små) 3. vrang (om person)
|
1. Eg kjenner meg så strympen ette desse harde epl'onninn. 2. Buksun æ så strympne, da æ for små fyr meg. Eg kjenner meg strympí i desse klæó. 3. Èlí æ a strympi kvendi.
|
|
strǿkja
|
|
|
om ting av tre som har "pyntespor" (laga med høvel)
|
Rammâ æ strǿkja.
|
|
strådd'e
|
|
|
strødd (vert ikkje gradbøygt) Sjå også strå.
|
Den stråddi vègjen æ inkji hål'e.
|
|
studreleg
(H)
|
|
|
gammal person som har vanskar med å fóte seg
|
Åni æ studrelegare 'ell Eivind, som æ tíe år yngri.
|
|
stundelaus'e
|
|
|
rastlaus, ha lite tid
|
Bjúg'e va' så stundelaus'e, ha' mest'e alli tí' ti' kvíle som anna fókk.
|
|
stússelèg'e
(V)
|
|
|
person som er inneslutta og lite føre seg og kan samstundes sjå noko "dum" ut Sjå også stussen, adverbet stússeleg (V), adjektivet stússelég'e (H).
|
Dei tvei brǿan våre stússelège fysst da trefte fræminde. 'U æ så stússelèg å úsamelèg, Hæge.
|
|
stússelèg'e
(H)
|
|
|
person som er inneslutta og lite føre seg og kan samstundes sjå noko "dum" ut Sjå også stússelèg'e (V), adverbet stússeleg (H) og adverbet dauvlegt (H).
|
Dei tvei brǿan våre stússelège fysst da trefte fremminde.
|
|
stússen
|
|
|
dum Sjå også stusselège.
|
Da vår' stússne bå' Targjær å Tóre, an høyre det så væl fysst da tala.
|
|
stutt'e
|
|
|
1. noko tilbakeståande person; vert ikkje bøygt i komparativ og superlativ 2. stutt, kort
|
1. 'U æ nòkå stutt av si, så det varte 'kji mykji skúli mæ 'enni ette framhaldsskúlâ. Mange tótte at Eirik va' host'e stutt'e, men 'an va' 'an gó'e arbeiskar'e. 2. Dèt va' den styttsti slåtten eg hèv høyrt deg spile!
|
|
stutthalt'e
|
|
|
låghalt; gjeld personar
|
Hæge va' fǿdd stuttholt.
|
|
stutthava
|
|
|
krapp bøyg på havi
|
Eg hève bå' enn slé'i å enn kjåkkji som æ stutthava.
|
|
stutthærd'e
|
|
|
stutthåra; vert ikkje gradbøygt
|
Det æ godt å vèr' stutthærde om sommåri.
|
|
stuttren
(H)
|
|
|
person som er dårleg til å gå
|
Tóne æ stuttrí no, men 'u æ úti å gjeng'e nòkå kverr dag'e.
|
|
stuttróva
|
|
|
spælsau, vert ikkje gradbøygt Sjå også hallrasa, hallrasi og langróva.
|
Dei stuttróva sauin líke sikkå beste i stóre hópa.
|
|
stúvelèg'e
(V)
|
|
|
ser dum ut (men treng ikkje vere det)
|
Bjynn va' stúvelèg'e, men dumm'e va' 'an inkji.
|
|
stúven
|
|
|
1. dumdristig, vil vise seg fram, gjere inntrykk på ein uheldig måte 2. dum 3. "overdreven høflegheit" 4. poserande Sjå også stúvi.
|
1. At 'an kunna vère så stúven at 'an kleiv néd den bratte úrí! 2. Om an æ alli så glúp'e så kan an have a stúví framfærd. 3. Inkji vèr sossa stúven, eg veit du hèv' lyst på kompu! 4. 'An såg så stúven út på Facebook-bilætæ sí, smúr'e inn mæ brúnkrém, å mæ ví'òpí skjorte.
|
|
stúvidd'e
|
|
|
vill og gal Sjå også sótvidd'e, steividd'e og vidd'e.
|
Eg meine plent du æ stúvidd'e, du kjøyrer som om du va' galen!
|
|
stúvónd'e
|
|
|
bruka om person som er noko "dum" og av og til kan kome med sterke raseriutbrot om uvesentlege ting
|
Stúvónde fókk æ inkji greie å hav' mæ å gjère.
|
|
styltren
|
|
|
"stivt" ganglag
|
Dei gamle karan som gjinge ette vègjæ tóttest vère styltrne å stíve, stakkar.
|
|
styrelèg'e
(V)
|
|
|
person som ser "tomt" ut i lause lufta og gjev eit lite intelligent inntrykk (seier lite og er helst "bortreist")
|
Den som æ styrelèg'e sér inkji oppvakt'e út.
|
|
stýren
|
|
|
uroleg, "vill"
|
'An varte plent stýren, så da laut stagg' 'ó.
|
|
styrjelèg'e
(V)
|
|
|
1. lite oppvakt (andletsuttrykk) 2. stiv, keiveleg 3. nedfor (sjå trist ut) 4. bruka om å ikkje sjå frisk ut i andletet (td ved langvarig krimsjuke)
|
1. Aslâg sat så styrjelèg'e midt i ungdómshópæ. 2. Rannei va' den styrjelègare av systó. 3. Knút æ styrjelèg'e, å sit'e å glór n'i ellen. 4. Anlaug æ styrjelèg, 'u hèv' havt krím i an heil'e måni.
|
|
styrmen
|
|
|
1. uro, vrimmel (av td folk) 2. skape mykje uro rundt seg (hyperaktiv)
|
1. Gònil sei der æ 'kji så styrmi på Mallorka som på Kanariøyó. 2. Åni æ så styrmen av si, 'det vare allstǿtt så leitt å úfrédeleg dèr han æ.
|
|
styrvelèg'e
(V)
|
|
|
"dum" utsjånad
|
Dei som æ styrvelège æ som jamnaste inkji av dei skarpe.
|
|
stæld'e
|
|
|
stålsett
|
Èlí vart'e stæld, for 'u ha' prǿva så mykji. Denne øksí æ for hardt stæld.
|
|
stælt'e
|
|
|
herda som "stål" (om person)
|
Åsmund hèv' muskela som 'an sille vòr' stælt'e.
|
|
stærug'e
|
|
|
herda, toler godt kulde Sjå også tælen
|
An vare stærug'e av å lauge seg i ísvatn.
|
|
støkkjen
|
|
|
1. skvetten, lett å skræme 2. lett for å klovne Sjå også vórstøkt'e, støkkje og støkkje.
|
1. Det æ vóndt å vère støkkjen, så det æ gali å støkkje aire. 2. An kopp'e ell' an kjílestein'e kan vère støkkjen.
|
|
stǿrten
|
|
|
noko for trongt (om klede)
|
Detti klæ'eplaggji æ så stǿrti at eg fær mest'e alli lypte armó.
|
|
støyg'e
|
|
|
1. sterk, solid 2. stø, sikker 3. fargeekte
|
1. Gró æ støyg ti' tòle mótgong. Den nýi kåmåren åkkå æ støyg'e, 'an blæs'e nóg alli néd. 2. Torgrím æ an støyg'e kar'e. Kvinnåne i Homm va' den støygaste kvinnåne i Valle. Veiri hèv' vòr' støygt i sommår. 3. Denné blåfargjen æ støyg'e, 'an bliknar alli.
|
|
støyghelsa
|
|
|
god helse
|
Turí va' støyghelsa så lengji 'u livdi.
|
|
støyglèg'e
(V)
|
|
|
kraftig kroppsbygnad
|
Håvår æ støyglèg'e, å sterk'e æ 'an au.
|
|
sukkutt'e
|
|
|
bulkut
|
Dèt va' an kalleg sukkutt'e kaffékasli!
|
|
sumlen
(V)
|
|
|
ha høgdeskrekk
|
Taddeiv va' den sumlnari av da, så han kunna 'kji stande 'pi stigâ.
|
|
sumlug'e
(V)
|
|
|
høgdeskrekk, ha lett for å svimre når ein er høgt over bakken Sjå også sunlug'e (H) og sumle (V).
|
Bygningsfókk kunne 'kji vère sumluge.
|
|
sund'e
|
|
|
sund, øydelagd Sjå også fǿre sund'e.
|
Sòme gange mæ sunde klæi ti' vént. Bílen æ sund'e, å svív'e alli.
|
|
sund'edrukkjen
|
|
|
øydelagd helse pga langvarig alkoholmisbruk
|
Dei som æ sund'edrukne plage inkji vare så gamle.
|
|
sund'etuggjen
|
|
|
tygd i filler, øydelagd av tygging
|
Skjortâ varte sund'etuggjí av 'enni Blómerós.
|
|
sunlen
(H)
|
|
|
ha høgdeskrekk
|
Gunnår æ så sunlen at 'an sunlar fysst 'an stend'e 'å tæ!
|
|
sunlug'e
(H)
|
|
|
ha lett for å svimre når ein er høgt over bakken eller det er bratt, ha høgdeskrekk Sjå også sumlug'e (V) og sunle (H).
|
"Èg æ inkji sunlug'e" sa Tårål, å reiste oppå den håge tòkâ.
|
|
súrlèg'e
(V)
|
|
|
person som ser sur ut
|
Gúten va' súrlèg'e å ville alli svòre mi.
|
|
surmelèg'e
(V)
|
|
|
sjå trøytt ut
|
'U æ så surmelèg om mǿnó, Anne.
|
|
surmen
|
|
|
morgontrøytt, gjerne ved andletsuttrykket
|
Anne æ jamt surmí itt 'u plent hèv' vorte vekkt.
|
|
sútefudd'e
|
|
|
nedtrykt, tungsindig
|
Gunnår varte så sútefudd'e då 'an miste kånâ.
|
|
súteleg
|
|
|
sørgeleg
|
Det va' súteleg koss det gjekk i úlukkunn.
|
|
svag'e
(H)
|
|
|
svak, veik
|
Gjermund æ svag'e no, 'an held'e seg mest'e barre inni.
|
|
sveissen
|
|
|
person som er fin å sjå på / har grei framferd / velkledd
|
Dèt va' a sveissí jente, 'an var' heldig'e den som fær hæ ti' kåne.
|
|
svíesolten
|
|
|
så svolten at det svir i magen
|
Eg varte masslaus'e mæ eg va' på heiinn, så eg va' plent svíesolten då eg kåm heim'tt'e.
|
|
svikhål'e
|
|
|
snø oppå is (snøen har ikkje bunde seg til isen, slik at det er svært glatt utan at ein kan sjå det) Sjå også hål'e.
|
Det va' svikhålt då 'u datt å braut av si armen. 'U tòr' alli gange på dei svikhåle vègjæ.
|
|
svím'e
|
|
|
mjuk, ha god balanse Sjå også úsvím'e.
|
Ungdóman våre svíme i ídrottsleikjæ.
|
|
svimren
|
|
|
svimmel
|
Det æ helst'e dei gamle som æ svimrne.
|
|
svipeleg
(H)
|
|
|
greileg, liketil Sjå også svipelèg'e (V).
|
Det æ nåkå svipleleg drengji da have, Yngjebjør å Knút.
|
|
sviplèg'e
(V)
|
|
|
greileg, liketil Sjå også svipeleg (H).
|
Det æ nåkå sviplège gúta da have, Yngjebjør å Knút.
|
|
sviplík'e
|
|
|
likne kvarandre i utsjånad
|
'U va' sviplík góme sí.
|
|
svirp'e
|
|
|
1. person som er rask / sprek / lettføtt 2. om avlsstutar: rask til å pare seg Sjå også úsvirp'e.
|
1. An lýt vère svirp'e ska' an hoppe hågt i stikkhopp. 2. Om stúten ved paring: " 'An va' svirp'e".
|
|
svirren
|
|
|
1. oppfarande 2. fare fort fram 3. bruka om born som ikkje kan halde seg i ro
|
1. Lavrans æ svirren, men det legg'e seg fórt. 2. Da æ svirrne å skjóte ti' arbeie, dei oppgaran. 3. Turve di sjaue å svirre sossa, bonn?
|
|
svóehoggjen
|
|
|
sevjehoggen
|
Klæningjen æ av svóehoggji timr.
|
|
svongetóm'e
|
|
|
innhól i vomma
|
Baselí æ så svongetóm at det æ kalleg sjå.
|
|
svær'e
|
|
|
1. person som er stolt, gjer seg til Sjå også kjeik'e. 2. stor
|
1. Anne va' så svær fordè da ha' kaupt sikkå ný'e bíl'e. 2. Nikelos æ enn svær'e kar'e.
|
|
svål'e
|
|
|
sval, halvkald Sjå også svålt.
|
Det æ godt å kåme inn i an svål'e kjeddari an heit'e sommårsdag'e.
|
|
svårt'e
|
|
|
1. svart farge 2. urein
|
1. Den svårtasti liten æ vel kòl. 2. Det va' kallegt det svårt'e du va', hèv' du grave i omnæ? Skjortâ mí æ så svårt at eg lýt två æ.
|
|
syll'e
|
|
|
i skyldskap med, i familie med (mågskap) Sjå også syllingji, syllske og syllfókk.
|
Tór å Turí æ bå' sylle å syvja. Mi æ syllare 'ó Haddvår 'ell 'enni Yngjebjør.
|
|
sylvhókka
|
|
|
sølvbelagd (td kniv, slire, tobakkspipe, spaserstokk)
|
Níven min æ sylvhókka.
|
|
sylvslègjen
|
|
|
beslått med sølv
|
Denne pípâ mí æ sylvslègjí, men eg røykjer alli lenge'.
|
|
syndlèg'e
(V)
|
|
|
tynn, mager, bleik Sjå også adjektivet syndleg (H) og adverbet syndleg (V).
|
Borgår hèv' vorte så syndlèg'e, 'an kan 'kji vère frísk'e.
|
|
syndlèg'e
(H)
|
|
|
tynn, mager Sjå også syndlèg'e (V) og adverbet syndleg (H).
|
'U va' syndlèg no, Margjitt, 'u må vèr' sjúk.
|
|
syngjandi
|
|
|
høg, ljos tone (om stemmelægje og andre lydar med mykje diskant)
|
Messangebjøddun hav' så syngjandi låt'e í si.
|
|
synnt'e
|
|
|
1. god til å symje Sjå også symje og 'å sundi. 2. sile sveitt (H)
|
1. Ungan nò for tí'inn æ så synnte, for da lære det i skúlâ. An lýt vère synnt'e ska' an våge seg út'å kòladjúpæ. 2. Eg varte plent synnt'e då eg la ihóp vé'e.
|
|
sýnt
|
|
|
tydeleg å sjå Sjå også usýnt og sjåleg.
|
Húsí låge så sýnt ti' oppi bakkâ. Det varte snart sýnt for adde at 'an ha' havt rétt.
|
|
syv'e
|
|
|
1. udrygt, vert fort tomt / oppbruka Sjå også drjúg'e. 2. person som er veik / kraftlaus
|
1. Gó'e mat'e æ syv'e. Maten æ syv'e itt an hève líti av 'ó. Det æ syvt, hèv' an líti. Ti' mindri, ti' syvare. 2. 'An hève vorte syv'e, Gunnår, på sí' gamle dage.
|
|
syvja
|
|
|
inngift i familien (mågskap)
|
Kristí å Signe æ syvja, for da æ gjipte mæ kverrsin bróer.
|
|
syvjeleg
(H)
|
|
|
ser svevnug ut Sjå også syvjelèg'e (V).
|
Anne æ så syvjeleg, an kunna meste trú at 'u alli ha' sòve på fleire dage.
|
|
syvjelèg'e
(V)
|
|
|
ser svevnug ut Sjå også syvjeleg (H).
|
Ånund æ allstǿtt så syvjelèg'e.
|
|
syvjug'e
|
|
|
svevnug Sjå også syvjelúne.
|
Den syvjugji gúten ville alli leggje seg. Æ an syvjug'e, plag' an sòve godt.
|
|
sær'e
|
|
|
nærtakande (for td kritikk, toler lite)
|
Taddeiv æ så sær'e, 'an tòler alli å var' tala ti'.
|
|
særègjen
|
|
|
spesiell, uvanleg
|
Der æ a særègjí smòk i desse dropsó.
|
|
sætandi
|
|
|
påliteleg (presens partisipp av å sæte)
|
Det må vère sætandi fysst da sei det i Dagsnýtt. Detta æ 'kji sætandi, da kunne forandre meining.
|
|
sætelèg'e
(V)
|
|
|
til å stole på
|
Du lýt lýe ko 'an fortèl'e, for 'an æ allstǿtt så sætelèg'e.
|
|
sæten
|
|
|
sætande, ordhalden
|
Gývi æ allstǿtt sætí, dèt veit eg for satt.
|
|
sǿ
|
|
|
sør
|
Góme å Gófa bú i dei syndri stògunn.
|
|
sǿlt
|
|
|
ein plass der det er mykje sol (vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader) Sjå også avsǿlt og baksǿlt.
|
Hèr vi' eg plante a plommetré, hèr æ så sǿlt å varmt.
|
|
sǿt'e
|
|
|
1. innsmigrande 2. søt 3. svært god (berre bruka i inkjekjønn)
|
1. 'U vi' vère så sǿt fysst an treffer æ. 2. Eg tótte gumben va' allfor sǿt'e. 3. Det va' plent sǿtt å stande snase fysst karan stóge úti i dei kalde veiræ å røykti.
|
|
søyen
|
|
|
1. slapp og tung i seg (særleg i varmt og lummert ver) 2. koka
|
1. Eg æ så søyen i desse tóreveiræ. 2. Svein åt grýngraut'e å grýní våre 'kji søyne, å då fekk 'an så vóndt i magâ at det va' såvídt 'an stó det âv.
|
|
søylutt'e
|
|
|
sølete
|
Det varte kalleg søylutt'e ette desse úveiræ mi ha'. Stivlan vorte søylutte ette eg ha' vòre i åkræ.
|
|
såm'e
|
|
|
uklår, dim Sjå også såmlèg'e.
|
Spègjilen æ såm'e av dogg ell' damp'e. Stundom æ det såmt i veiræ.
|
|
såmlèg'e
(V)
|
|
|
bleik og blass i augo Sjå også såm'e.
|
'U va' så såmlèg i augó, 'u måtte vère sjúk.
|
|
sårbeitt'e
|
|
|
plagsam (det gjer meir vondt enn vanleg når flugene bit under visse veromstende)
|
Flugun æ så sårbeitte fysst det æ råskji veir.
|
|
sår'e
|
|
|
1. kvit 2. sår Sjå også substantivet sår.
|
1. Mange meine at "Sanden såri" týer "den kvíti sanden". 2. Úv ha' så såre tæ at 'an sjakka. Den sårasti dagjen va' då 'u reisti.
|
|
sårnæm'e
|
|
|
lett for å verte såra (fysisk og mentalt)
|
Yngjebjør æ sårnæm, men a ivelagji godt menneskjinn.
|
|
sårtennt'e
|
|
|
vere sår ved tennene
|
Du kan var' sårtennt'e dissom du ète úmogne bèr. 'U va' sårtennt å kunna inkji ète ís'e.
|
|
tafselèg'e
|
|
|
liten og veik person med lite kraft og makt
|
Åni va' barre an líten tafs'e, 'an va' så tafselèg'e.
|
|
tafsen
|
|
|
bruka om person som har dårleg helse
|
Jø̀rund å Borgjill hav' vorte tafsne i det seiste, da hav bå' smogna å vorte stiklne.
|
|
tafsutt'e
|
|
|
utslite, fillete
|
Kvíleklæí våre tafsutte.
|
|
takskjarr'e
|
|
|
bruka om husdyr som er vanskelege å få tak i og som vik undan når ein vil gripe det Sjå også skjarr'e.
|
Jymrí æ takskjorr, men saltslí.
|
|
talig'e
|
|
|
pratsam Sjå også talegåvu.
|
'U æ talig itt mi æ eisemadde, men 'u sei' líti itt der æ mange ihóp.
|
|
tamm'e
|
|
|
tam Sjå også temje.
|
Eg hèv' a tomm dúve i túnæ. Den tammi elgjen kan fórt vare skòten.
|
|
tandrandi
|
|
|
1. store, klåre (bruka om augo) 2. skarp (td sinne)
|
1. 'U ha' så tandrandi nåkå augo. 2. Gunnúv varte så tandrandi vónd'e at det va' ingjen som tór' sei' 'ó imót.
|
|
tandrelèg'e
(V)
|
|
|
store og klåre (og livlege) augo
|
Signe æ så tandrelèg å sjå ti'.
|
|
tandren
|
|
|
glo spent
|
Da stóge der tandrne å venta på den besti skjíhopparen.
|
|
tankemykjen
|
|
|
tankefull, gå i eigne tankar, noko som plagar ein, tungsindig
|
Bjúg va' så tankemykjen i kveld.
|
|
tasen
|
|
|
stakkarsleg; bruka om personar
|
An varte reikna som tasen disom an inkji tóre hoppe ifrå bergó úti Hallandshylen.
|
|
tasmen
|
|
|
slapp / veik i kroppen, helst bruka om eldre / sjuke folk som vert veikare og dårlegare etterkvart Sjå også tasmast.
|
"Eg æ så tasmí i dag, eg lýt sjóe mi kaffé å sjå om det kan hjelpe," sa Hæge. Olav åkkå æ på gamleheimæ å vare tasmnare for kverr dag'e.
|
|
tasseleg
(H)
|
|
|
liten og veik person
|
Lars va' så tasseleg, men 'an va' skarp'e i hòvúæ.
|
|
tasselèg'e
(V)
|
|
|
bruka om person som er liten og har stutte bein og lang rygg (i tillegg til at han går seint og dragande) Sjå også laddelèg'e.
|
Gunnår va' tasselèg'e å líti ti' arbeiskar'e adde sí dage.
|
|
taugjen
|
|
|
tungt, seint
|
Sýstògan vår' så taugne itt det sille gjèrast nåkå 'å garæ. Det gjeng'e så taugji mæ 'ó.
|
|
taukjen
|
|
|
sein, doven, tung i seg
|
Gunnår va' så taukjen å få út'å slåtteteigjen.
|
|
taumrak'e
|
|
|
lystre taumen (om hest)
|
Blakkjen æ taumrak'e og létt'e å kjøyre.
|
|
teimrandi
|
|
|
tunn, smal
|
Det æ barre om dei smale an kan seie at da "kåme teimrandi". Anlaug æ teimrandi smòl.
|
|
teimren
|
|
|
smal, tunn, spinkel
|
Knút æ teimren å sjå ti', men seig'e æ 'an.
|
|
teirend'e
|
|
|
renningsmønster i ein vev; mest bruka i typleband og lindar (annekvar svart og kvitt med ruter)
|
Typlebond ti' kvendags kunna godt vère teirende, da hinge så godt i håræ.
|
|
teisteleg
(H)
|
|
|
oppvakt, friskleg, livleg
|
Ånund æ den teistelegari av dei tvei brǿó.
|
|
teisten
|
|
|
oppvakt, gladværug, godt i lag, friskleg, livleg (bruka om born)
|
Det va' enn teisten gút'e. Den lisle jentâ stó' så teistí på scènâ mæ 'u kvó.
|
|
teiål'e
|
|
|
tagal, seie lite Sjå også teie og teie si.
|
Birgjitt æ helst'e teiål av si. Dei sakte å teiåle kunne vère vónde å vare kjende mæ.
|
|
télèg'e
(V)
|
|
|
staseleg, sameleg, stolt
|
Gunnår æ télèg'e fysst an gjeng'e i rétte klæi.
|
|
tenkjandi
|
|
|
ettertenksam
|
Borgjill æ så tenkjandi å gó' ti' stelle seg.
|
|
tept'e
|
|
|
attplugga, korka
|
Fysst da stampe vallmål, have da botnhòlí tepte.
|
|
téreleg
(H)
|
|
|
klar til innsats og trur seg godt Sjå også térelèg'e (V).
|
A A-menneskji æ téreleg om mǿnó.
|
|
térelèg'e
(V)
|
|
|
1. klar til innsats og trur seg godt 2. smålagd, smått, detaljrik, smekker Sjå også téreleg (H).
|
1. Den lisli gúten såg så térelèg'e út då eg mǿtt' 'ó. 2. Liljerós æ a térelèg kjyr, men 'u mókkar godt. "Den gamli línesaumen va' térelègari 'ell den nýi", sa Birgjitt.
|
|
tèvandi
|
|
|
pustande
|
Sigríd kåm tèvandi opp bakkjen, for 'u ha' gjengje så fórt.
|
|
ti'branka
|
|
|
vridd, brote, skadd Sjå også branke.
|
Den gamli stólen æ så ti'branka av vagling, at 'an æ plent øy'lagd'e.
|
|
ti'bråsa
|
|
|
flott (men noko "for mykje")
|
"Brævi va' ti'bråsa mæ lakk på baksí'unn", skrívar Aani.
|
|
tídd'e
|
|
|
vere med kalv; bruka berre om ku; vert ikkje gradbøygt Sjå også take seg.
|
Kvígâ æ tídd å ska' kåme ti' Helgómess bil.
|
|
tidrandi
|
|
|
livfull
|
'U ha' så tidrandi augo.
|
|
tíen
|
|
|
smelta, frosten / isen er borte Sjå også tine.
|
Fysst jórdí æ tíí om våri, æ det inkji så lengji fyrr'ell an kan arbeie mæ 'enni.
|
|
ti'feia
|
|
|
1. slite sund 2. tilreidd
|
1. Bílen va' så ti'feia at 'an varte avskjelta. 2. 'An varte fælt ti'feia då 'an fór i rås.
|
|
ti'fådd'e
|
|
|
slite, bleika (øydelagt av ver og vind)
|
Stakkan æ så ti'fådde at an kan 'kji gange mæ da lenge'.
|
|
tí'gjengd'e
|
|
|
1. ofte på vitjing 2. ha naudsynt ærend
|
1. Taddeiv æ tí'gjengd'e sjå åkkå. "Pass du æ 'kji for tí'gjengd'e!" (mæ å springe i stògó.) 2. Dei som æ arbeislause kunne vare tí'gjengde på NAV-kontóræ.
|
|
ti'gjèvandi
|
|
|
viljug til å tilgje
|
An lýt vère ti'gjèvandi itt det æ nåkå leitt som æ gjårt i tankeløyse.
|
|
ti'gjård'e
|
|
|
tillaga, ferdig
|
Nò æ stólen ti'gjård'e, så nò kan du brúk' 'an.
|
|
ti'kjafsa
|
|
|
utslite, sundrive, tilfiltra
|
Detti kvíletjelli æ så ti'kjafsa at eg lýt vève mi a nýtt.
|
|
ti'kjådd'e
|
|
|
slite etter lang tids bruk
|
Kvíletjelli æ helst'e ti'kjådt, så eg brúkar det ti' undebreisle i kvílunn.
|
|
tilekald'e
|
|
|
kaldt golv
|
Æ det óvi midjom bórdó i tilæ, vare det tilekaldt.
|
|
ti'maska
|
|
|
i dårleg stand, utslite (om td klede og reiskap)
|
Dessa skóne æ så ti'maska at det æ såvídt da hange 'å fótó.
|
|
tímelèg'e
(V)
|
|
|
opplagd, oppkvikka; td av kaffe
|
Ånund æ så tímelèg'e, det æ gama fysst 'an kjæm'e.
|
|
tinten
|
|
|
lett og sprek
|
Sigríd æ tintí å spræk som a hind!
|
|
ti'plåga
|
|
|
plaga, mobba (noko mindre enn útplåga)
|
Jórånd æ så ti'plåga, men 'u tòler det nóg.
|
|
tirlandi
|
|
|
lett og ljost (om naturlydar)
|
Døyvd'e fossedúr'e å tirlandi bekkjesikl lulle sorgmilde tónu inn i sjælí.
|
|
tirren
|
|
|
raske rørsler, forte stutte steg
|
Hæge va' tirrí ti' gange, det va' få som fýgd' 'enni.
|
|
tí'råig'e
|
|
|
tvilrådig, seinfør, person som har vondt for å bestemme seg (vert ikkje gradbøygt)
|
An kan jamt vère tí'råig'e, itt det æ vandt å vite ko som æ rétt.
|
|
ti'saksa
|
|
|
skore eller gnaga i småbitar
|
Kvíleklæí våre plent ti'saksa av músó.
|
|
ti'semska
|
|
|
slite (td om klede)
|
Desse klæí æ så ti'semska at der æ snart hòl.
|
|
ti'slæma
|
|
|
1. tilskitna og mest utslite 2. nedsetjande ord om kvinne som "ligg med kven som helst"
|
1. Desse buksun æ så ti'slæma å dritne at eg veit inkji om eg fær da reine om eg tvær da! 2. 'U va' så ti'slæma å úvýrí mæ sjave si.
|
|
ti'sýnd'e
|
|
|
bruka om stad som det er utsyn til (motsett av sjåleg)
|
Kjæm'e an åttati å sér opp i Garan, så liggje húsí ti'sýnde oppi líinn.
|
|
ti'trekt'e
|
|
|
innsett, metta (med td tjøre)
|
Nò æ denné veggjen så godt ti'trekt'e mæ tjø̀re at det held'e i mange år.
|
|
ti'trodd'e
|
|
|
trakka til
|
Detti høyslassi æ så tungt, d'æ så ti'trodt at d'æ plent kallegt!
|
|
ti'tvègjen
|
|
|
svært reinvaska hender over lang tid (ikkje "arbeidshender")
|
Dú kan 'kji gjère sòvóri arbei', dú mæ dei ti'tvegne hondó, sa fairen ti' student-sònæ sí.
|
|
ti'tǿkjen
|
|
|
tiltakssam
|
An lýt vère ti'tǿkjen ska' an bigjynde mæ nåkå plent nýtt.
|
|
tíug'e
|
|
|
ha god mathug
|
'U æ 'kji tíug, 'u pirklar barre i matæ.
|
|
ti'vånd'e
|
|
|
1. avhengig av noko, treng noko 2 erfaren, rutinert
|
1. Eg varte ti'vånd'e på tóbakk då eg va seksten år gåmål'e. 2. Haddvår va' ti'vånd'e mæ å leggje borgji.
|
|
tjasselèg'e
(V)
|
|
|
1. dårleg stell 2. ustelt (person) 3. seinfør
|
1. Det varte så tjasselegt i húsæ itt mannen sill' stelle. 2. 'An gjekk der tjasselèg'e å lupta våkt. 3. Rannei hèv' vorte så gåmó å tjasselèg å stiklí ti' gange.
|
|
tjassen
|
|
|
1. sliten, trøytt 2. ustelt, urein Sjå også tjasse.
|
1. Våt'e, fròsen å tjassen kåm 'an heim'tt'e om kveldi. 2. Sòme tikjest allstǿtt vère så tjassne å kunn' alli stelle sikkå.
|
|
tjórgjill'e
|
|
|
avlsdyktig stut
|
Den brondutte vetrongjen åkkå æ tjórgjill'e om 'an æ ung'e.
|
|
tjóvkjend'e
|
|
|
kjend for å stele
|
Svein varte tjóvkjend'e då 'an va' inni kråmbúinn, men 'an reiste heim'tt'e å fann adde kvittéringan sí.
|
|
tjóvskjen
|
|
|
tjuvaktig
|
Eg trúr fókk æ tjóvsknare nò 'ell førr'e.
|
|
tjóvøygd'e
(H)
|
|
|
utspekulert
|
'An æ så tjóvøygd'e, an veit alli ko denna kan finne på.
|
|
tjurr'e
|
|
|
1. tunn, mager 2. turr
|
1. Margjitt hèv' allstǿtt vòr' tjurr. 2. Brunnen va' tjurr'e i sommår. Hèv' kjýrí tjurrt strå i múlâ, kjæm'e det godt veir.
|
|
tjurrlèg'e
(H)
|
|
|
tynn utsjånad
|
Gunnår æ så tjurrlèg'e at an kunna trú 'an æ sjúk'e.
|
|
tjurrlendt
|
|
|
turr og fast mark
|
'Er æ greitt gange hèra, som æ sò tjurrlendt.
|
|
tjurrsam'e
|
|
|
turr eller klein mat; td brødskive utan pålegg
|
Brau å stump'e æ tjurrsam'e mat'e.
|
|
tjurrskódd'e
|
|
|
tørrskodd
|
Eg kåm tjurrskódd'e ive åne for eg sprang på steinó i vaæ.
|
|
tjurrspræk'e
|
|
|
tunn og rask
|
Rannei æ tjurrspræk å arta.
|
|
tjurrsterk'e
|
|
|
tunn og sterk
|
Den som æ tjurrsterk'e æ fudd'e av muskela å hèv' líti feitt.
|
|
tjåkjen
|
|
|
ugreitt, vanskeleg, brysamt
|
Eg hèv' 'kji så mykji ti' mókke, men det æ så tjåkji fysst an hèv' búskap'e frå fleire eigara.
|
|
tóbakksgalen
|
|
|
sterk trong etter tobakk
|
Unde kríæ våre fókk jamt bå' kaffégalne å tóbakksgalne.
|
|
todden
|
|
|
dum, lite dugande til eit gjeremål Sjå også toddi.
|
Eg kan inkji hav' mæ mi 'an Tårål, 'an æ for todden.
|
|
tòlig'e
|
|
|
1. brukbart, i rimeleg god stand 2. person som toler mykje 3. barn som er roleg og græt lite Sjå også tòlig.
|
1. Det va' tóligt veir i gjår. 2. Margjitt æ verkeleg a tòligt menneskjinn. 3. Signe æ det tòligaste bån mi hav' havt.
|
|
toskeleg
(H)
|
|
|
toskete
|
Andrés æ så toskeleg, 'an sèt'e på vetredekkjí i august.
|
|
tostål'e
|
|
|
tyrst
|
I heitaste slåttæ æ an jamt tostål'e.
|
|
tóven
|
|
|
sein til å oppfatte
|
Æ du sossa tóví at du inkji skjø̀nar detta!
|
|
trafseleg
(H)
|
|
|
veikleg, sjukleg, stygt kledd
|
Jón hèv' vòr' trafseleg i dèt seiste.
|
|
trafselèg'e
(V)
|
|
|
veikleg, sjukleg, stygt kledd
|
Mange vare trafselèg'e mæ åró.
|
|
trafsen
|
|
|
1. sjukleg, dårleg i helsa 2. fillete kledd
|
1. Pål hèv' vòr' trafsen i det seiste. 2. 'An va' trafsen då 'an kåm inn ti' åkkå, 'an må hav' farta i heió lengji.
|
|
traselèg'e
(V)
|
|
|
1. sjukleg, stakkarsleg 2. til nedfalls
|
1. Såvi sér så traselèg'e út, ska' vite ko som félar 'ó? 2. Nò æ da traselège dessa húsí som det æ lengji si' der hèv' búdt fókk í.
|
|
trasen
|
|
|
mødd, medteken
|
Gunnår var' trasnare for kverrt år.
|
|
trasseleg
(H)
|
|
|
negativt føremål
|
Inkji vèr' såssa trasseleg, du øy'legg'e barre for sjave di!
|
|
traubéen
|
|
|
bruka om person som er vanskeleg å få til å gjere noko
|
Gúten va' så traubéen ti' hjelpe moi sí.
|
|
trau'e
|
|
|
motviljug, lite lysten til Sjå også fetrau'e.
|
'U va' trau, men 'u svòra ja. Di mòge 'kji vère traue ti' hjelpe aire.
|
|
traugjengd'e
|
|
|
motviljug til å gå
|
Ungan våre traugjengde itt da fóre ti' var' tròta.
|
|
traveleg
(H)
|
|
|
mann som ikkje ser ut som om han kan gjere fullt arbeid (fysisk arbeid)
|
Den traveleg heddissen ha' vanskeleg for å få si arbei.
|
|
treffen
|
|
|
ordviss
|
'An va' allstǿtt så treffen mæ det 'an sa.
|
|
trefsa
|
|
|
slite (med lause trådar)
|
Buksun mí æ trefsa nédati; eg hèv' hoggje bjalka og vassa mykji i snjóræ.
|
|
trefsutt'e
|
|
|
så utslite at trådane heng lause
|
Sekkjen æ så trefsutt'e at 'an æ útsliten.
|
|
tréfǿr'e
|
|
|
i stand til å hogge og køyre tømmer åleine (også bruka om å tømre)
|
Det va' så stór'e skóg'e at eg va' 'kji tréfǿr'e.
|
|
treisk'e
|
|
|
1. sunn, frisk 2. klok 3. ærleg, påliteleg
|
1. Det sér út ti' vère an treisk'e ungji. 2. Æ du 'kji plent treisk'e! 3. Haddvår hèv' allstǿtt vòr' så treisk'e.
|
|
treisklèg'e
(V)
|
|
|
ser ut til å vere klok (teoretisk og praktisk)
|
Tóne sér så treisklèg út, men d'æ 'kji allstǿtt an fær a godt svòr av 'enni.
|
|
trèk'e
|
|
|
1. gravid 2. tjukk 3. truten Sjå også dige og ruse.
|
1. Da seie at Gýró æ trèk att'e. 2. Eg tikje detti ríveskapti æ for trèkt. Eg gjère tindan trèkare å leng'e i karerívu 'ell i kvenderívu. 3. Fingjen min æ trèk'e.
|
|
trèkvaksen
|
|
|
1. tjukkfallen, feit 2. storvaksen, sterkleg
|
1. Sòme kunne vèr' svirpe om da æ trèkvaksne. 2. Svein va' trèkvaksen å nauendi godt ihópkåmen.
|
|
trénèva
|
|
|
person som har dårleg handlag og er dårleg til praktisk arbeid Sjå også trénèvi.
|
'An va' så trénèva at det varte alli nòkå slags rétting mæ det 'an gjåri.
|
|
trengd'e
|
|
|
kjenne seg nøydd til å på do
|
Nò æ eg så harleg trengd at eg kan alli píne meg leng'e!
|
|
trevleleg
(H)
|
|
|
streve fælt (om kvinne)
|
Signe va' så trevleleg, arbeii fadd så tungt fyr' æ, gåmó som 'u va'.
|
|
trífadden
|
|
|
tre lag
|
Spóntòkâ va' trífaddí, trjú lòg for at 'u sill' var' tétt.
|
|
trífall'e
|
|
|
tredobbel (td tråd, sekk, telt)
|
Ti' spite sokka å vetti brúka da helst'e trífalt gån.
|
|
trígjara
|
|
|
fingerring som går tre gonger rundt fingeren
|
Enn trígjara ring'e va' mæt'e å have.
|
|
trígjår'e
|
|
|
tre delar av same slag som er sette ihop (om sylvstas)
|
Sylvsmé'in gjère av å ti' sylvarbei' som æ trígjårt.
|
|
tríhåg'e
|
|
image
|
tre høgder (om stabbur) Sjå også trihåglopt.
|
Det va' barre lopt som våre tríhåge, å dei våre útrita.
|
|
trílagt
|
|
|
tretråds garn
|
Trílagt gån æ sterkt ti' klæi som det leitar på.
|
|
tríspòla
|
|
|
tre breidder (om kjørkjetjell)
|
Kjørkjetjellí kunna vère antel tví- ell' tríspòla.
|
|
tríspæna
|
|
|
bruka om ku med øydelagd spene Sjå også júvr.
|
Kjýrí varte tríspæna då 'u fekk júvrbitendelsi.
|
|
triven
|
|
|
frisk, i godt hald
|
Merrí æ triví å blonk i håró.
|
|
trivsklèg'e
(V)
|
|
|
person eller husdyr som ser ut til å ha god helse og trivast Somme seier "trivlèg'e". Sjå også trívskleg (H), trívast og triv.
|
Da æ trivsklège, bògó bonní.
|
|
trívsklèg'e
(H)
|
|
|
person eller husdyr som ser ut til å ha god helse og trivast Somme seier "trivlèg'e". Sjå også trívsklèg'e (V), trívast og triv.
|
Den kissen va' trívsklèg'e.
|
|
trjúgbògjen
|
|
|
bøygt tre som eigner seg til trjugemne
|
Eg lýt take mæ denna trjúgbogne bjørkjí så eg hèv' trjúgimni.
|
|
trjugmaka
|
|
|
gnagsår over høvene etter trjugane (om hest)
|
Hesten åkkå æ så trjúgmaka 'å framfótó.
|
|
trjúgsår'e
|
|
|
sår etter gnissing av hestetrjúg'e
|
Hesten min, Adam Åkri, va' så lyksen ti' vare trjúgsår'e i høyskóg.
|
|
trollstilt'e
|
|
|
eit bestemt felestille (AEACiss)
|
"Skjoldmøyslagji" gjeng'e på trollstilt.
|
|
trong'e
|
|
|
trong
|
Skrúvemøyrí ha' sillt vòr' trengri, 'u æ for róm.
|
|
tronglèg'e
(V)
|
|
|
ser trong ut
|
Denna genseren sér kalleg tronglèg'e út! Gamle kvílu såge jamt stutte å tronglège út.
|
|
trongrǿm'e
|
|
|
trong (for lite rom)
|
Den båsen æ trongrǿm'e.
|
|
trongskódd'e
|
|
|
ha trange sko
|
Æ an trongskódd'e så frýs' an fórt.
|
|
trongstidd'e
|
|
|
trangt, liten plass (helst bruka innandørs)
|
Det va' trongstilt for stóre famélia i mange støylsbúi.
|
|
tròta
|
|
|
trøytt sjå også kavtròta og tròte.
|
Tarjei va' så tròta at 'an vann alli gange.
|
|
tròtefærig'e
|
|
|
utmatta (i ferd med å tròte, greier mest ikkje å gå lenger)
|
Haddvår va' tròtefærig'e, men kåm si líkevæl heim'tt'e av heiinn.
|
|
tróttig'e
|
|
|
arbeidsam, iherdig
|
Såvi va' så tróttig'e mæ leksó.
|
|
tróttug'e
|
|
|
arbeidssam, iherdig
|
Såvi va' tróttugare mæ leksó 'ell Lív.
|
|
trugjen
|
|
|
1. ærleg, trufast, til å stole på 2. trottug t.d. i arbeid
|
1. 'An æ trugjen i add sí fær. 2. Tóne æ så gód a arbei'shjelp, 'u æ trugjí ti' å arbei'e.
|
|
trúleg
(H)
|
|
|
verke truverdig (ved eit bestemt høve); bruka om personar Sjå også trúlèg'e (V).
|
Jón va' så trúleg då 'an tala om fyrebód 'an ha' sétt, at mi visste det va' ålvòra 'ass.
|
|
trúlèg'e
(V)
|
|
|
1. verke truverdig 2. alvorleg andletsuttrykk (men ein kan vente seg eit skjemt frå vedkomande) Sjå også trúleg (H).
|
1. 'U va' trúlèg, så 'u fjasa nóg inkji. 2. 'An sér trúlèg'e út, Tarjei, men an kan alli vite mæ 'ó.
|
|
trumpelèg'e
(V)
|
|
|
1. ugrei framferd ("bryt seg fram"), frutten (helst bruka om born) 2. uvyrden og med dårleg handlag
|
1. Tarjei kunna vèr' trumpelèg'e fysst 'an inkji fekk det som 'an villi. 2. Håvår æ så trumpelèg'e, an tikjest inkji kunne gjère arbei'i greitt.
|
|
trumpen
|
|
|
1. vanskeleg framferd ("bryt seg fram"), ugrei, "frutten" (helst bruka om born) 2. uvyrden og med dårleg handlag
|
1. An trumpen ungji kan lage úgreie i bånestròkjæ. 2. Tór æ så trumpen, 'an brýt'e helst'e sund'e fyst 'an vi' stelle nåkå.
|
|
trúten
|
|
|
opphovna, oppsvulma
|
Den trútni fingjen min hèv' erja å verkt lengji.
|
|
trúværug'e
|
|
|
truverdig, til å lite på
|
Kjètil va' så trúværug'e, at eg va' 'kji ræd'e å fý' 'ó rundt i Bý'n.
|
|
trykkjelèg'e
(V)
|
|
|
person som er noko tykk; bruka om ungdom og vaksne (før i tida var ikkje dette negativt, for var ein tunn, så kunne det tyde på sjukdom eller lite mat)
|
Æ an trykkjelèg'e, så gjèr' an godt av matæ.
|
|
trøyslèg'e
(V)
|
|
|
"trøytt" (om utsjånad)
|
Då Marí kåm heim'tt' av heiinn, va' 'u så trøyslèg at 'u måtte vère plent útsvelt.
|
|
tråen
|
|
|
harskt (gammalt kjøt) Sjå også úl'e.
|
Spikekjø̀ti kan vare tråi itt det hév' lègje for lengji å for varmt.
|
|
trågjengd'e
|
|
|
tidt på besøk (på ein bestemt plass) Sjå også trått.
|
Bjúg va' så trågjengd'e, 'an kåm innom mest'e kverr dag'e.
|
|
tråsǿkjen
|
|
|
kome ofte tilbake
|
Skrubben kunna vèr' tråsǿkjen å farlèg'e for fókk.
|
|
trått
|
|
|
strevsamt, tungt
|
Eg ha' det så trått i gjår, eg æ plent útslití.
|
|
túeleg
(H)
|
|
|
seinfør
|
Andrés va' så túeleg om mǿnó.
|
|
tuggedrjúg'e
|
|
|
ikkje lett å få ned; ofte bruka om mat ein ikkje likar
|
Våk'e mat'e æ tuggedrjúg'e. Den gamle lefsâ va' tuggedrjúg.
|
|
tuggjen
|
|
|
1. seinfør, treg 2. vanskeleg (td hengjer seg fast)
|
1. 'An æ så tuggjen ti' arbeie at det æ plent vóndt å sjå. Dèt va' a tuggjí kjøtkvinn, 'u vi' alli svægje. 2. Det va' så tuggji få di seige kjø̀ti gjænom kvinní.
|
|
tullutt'e
|
|
|
1. sinnssjuk 2. tankelaus; bruka som spøk vert ikkje gradbøygt
|
1. 'An va så tullutt'e at 'an måtte på Eik (Eg sinnssjukehus i Kristiansand). 2. Æ du plent tullutt'e, Eivind, detta meine du vel inkji?
|
|
tumlen
|
|
|
1. svimmel, uklår 2. brysamt
|
1. 'U va' jamt tumlí i hovdæ, å ha' létt for å dette. 2. Det æ så tumli å arbeie mæ detti hèra! Det æ så tumli å gjere det på denné måten.
|
|
tung'e
|
|
|
tung
|
Den tyngsti steinen ska' èg bère, men detti vare ein av dei tyngri eg kjæm'e ti' bère.
|
|
tunglèg'e
(V)
|
|
|
omstendeleg, masete, slitsam å ha med å gjere Sjå også adjektivet tunglèg'e (H) og adverbet tungleg (V).
|
Tarjei æ så tunglèg'e, 'an mèl'e om det same kverr gong. D'æ an tunglèg'e vèg'e, opp Slòv.
|
|
tunglèg'e
(H)
|
|
|
omstendeleg, masete, slitsam å ha med å gjere Sjå også adjektivet tunglèg'e (H) og adverbet tungleg (V).
|
Òlâv va' så tunglèg'e i dag, 'an må vèr' sjúk'e.
|
|
tungnæm'e
|
|
|
person som har vanskeleg for å oppfatte / lære
|
'An va' tungnæm'e då 'an sill' lære å kjøyre bíl'e.
|
|
tunn'e
|
|
|
tunn
|
Tak den tyndri sekkjen, den æ léttare!
|
|
tunnhærd'e
|
|
|
tunnhåra
|
Å vare tunnhærd'e fýer mæ alderæ for kara.
|
|
tunnleitt'e
|
|
|
tunt andlet Sjå også breisleitt'e, langleitt'e, raudleitt'e, rundleitt'e og smalleitt'e.
|
Å vère tunnleitt'e kan an vère om an æ ung'e, men å vère' hólkjaka æ det helst'e gåmålt fókk som æ.
|
|
tunnslègjen
|
|
|
mager
|
Førr'e våre ungdóman så tunnslegne i framslengsalderæ, men det æ vel nòkå aila i dag.
|
|
túntreisk'e
|
|
|
gammalt menneske som held seg heime
|
Mange vare túntreiske itt da kåme opp i årí.
|
|
tuplen
|
|
|
sein, treg, småfarande
|
Einår æ så tuplen, 'an tikjest inkji vi' nøyte seg.
|
|
túregrei'e
|
|
|
grei å vere saman med
|
Itt an talar om å vère túregrei'e, meinest det inkji allstǿtt drikking 'ell anna úsǿmelegt.
|
|
turvlelèg'e
(V)
|
|
|
slite, velbruka (om heimelaga ullklede og sengeklede)
|
Detti tjelli æ gåmålt å turvlelegt, å hèv' mest'e tént út.
|
|
turvlen
|
|
|
ihopfiltra
|
Fysst an æ flókutt'e, æ an turvlen i håræ. Uddí æ så turvlí at det æ a plage å kaire.
|
|
turvlutt'e
|
|
|
ihopfiltra (om ull)
|
Uddí kan stundom vère så turvlutt at 'u æ vónd å kaire å gjère rulla av.
|
|
turvtig'e
|
|
|
person eller dyr som treng mykje mat og ikkje er kresen
|
Gjeitan æ turvtige dýr.
|
|
tuskeleg
(H)
|
|
|
1. sjukeleg, veik, ser dårleg ut 2. lite Sjå også tuskelèg'e (V), adverbet tuskeleg (H) og tuskjen.
|
1. Lambi æ så líti å tuskeleg at det dauar vel. Eg hèv' tótt 'an hèv' vòr' så tuskeleg lengji. Det æ tuskeleg å sjå fysst húsi stande tóme. 2. Det va' enn tuskeleg hund'e.
|
|
tuskelèg'e
(V)
|
|
|
1. sjukeleg, veik, ser klein ut 2. lite Sjå også adjektivet tuskeleg (H), adverbet tuskeleg (V) og tuskjen.
|
1.Lambi æ så líti å tuskelegt at det dauar vel. Eg hèv' tótt 'an hèv' vòre så tuskelèg'e lengji. 2.Dèt va' an tuskelèg'e kjeslingji.
|
|
tuskjen
|
|
|
arm, sjukleg, gamal og i tilbakegong Sjå også tuskeleg (H) og tuskelèg'e (V).
|
Yngjebjør æ tuskjí nò, 'u kjæm'e alli ó' kvílunn. 'An såg tuskjen út i dag, Håvår, eg æ ræd'e 'an hèv' 'kji så lengji etti.
|
|
tuslen
|
|
|
puslete, skral, vesal
|
'An varte tuslen, Haddvår, på sí gamle dage.
|
|
tusten
|
|
|
noko senil (presenil)
|
'An hèv' vorte helst'e tusten i det seiste.
|
|
tutren
|
|
|
1. bruka om person som har lett for å fryse 2. kaldt, ufyseleg (om veret)
|
1. Einår varte allstǿtt tutren itt kjylen kåm kufst om hausti. 2. 'Er va' helst'e tutri veir i disember 2010.
|
|
tvadlen
|
|
|
ueigna til å gjere skikkeleg arbeid Sjå også tvadle det ti' og tvoglen.
|
Kjètil æ visst endå mei' tvadlen 'ell fai sin.
|
|
tvasen
|
|
|
rotete, trehendt
|
Ska' an halde stýr på mange leiinga kan an inkji vère tvasen.
|
|
tvélutt'e
|
|
|
vridd (om ved)
|
Tvélutt'e vé'e æ sterk'e, å kan brúkast ti' mangt.
|
|
tvènilskleg
(H)
|
|
|
dårleg handlag (ser ut til å ha nedsett førleik i hendene)
|
Åni æ så tvènilskleg at d'æ plent syndlegt å sjå mæ 'an arbeier.
|
|
tverkjen
|
|
|
tverr, vanskeleg
|
Haddvår va' så tverkjen at eg tótte alli værdt å dragast mæ 'an.
|
|
tverrtrau'e
(H)
|
|
|
svært tverr og motviljug
|
"Tverrtraue fókk æ di vesste eg veit!", sa Lavrans. Eg æ 'kji tverrtrau'e, men detta kan eg alli!
|
|
tvíarma
|
|
|
toarma (td om lysestake)
|
Di va' an vén'e tvíarma stakji du ha!
|
|
tvíbrei'e
|
|
|
to ihopsydde breidder (td vadmål, tøy)
|
A tvíbreidt tjell hève tvei spèli.
|
|
tvíbýtt'e
|
|
|
tvilande, usikker
|
Eg æ nòkå tvíbýtt'e om detti æ plent rétt.
|
|
tvífall'e
|
|
|
dobbel (td tråd, sekk, telt)
|
Tvífall'e trå'e æ tvæ gongu så sterk'e som ei'fall'e trå'e.
|
|
tvígjara
|
|
|
fingerring som går to gonger rundt fingeren
|
An tvígjara ring'e va' nóg mætt å have på fingjæ.
|
|
tvígjipt'e
|
|
|
gift to gonger
|
Signe va' tvígjipt, den fyssti mannen dǿi så fórt.
|
|
tvígjývd'e
|
|
|
bruka om samanbygde to rom i ei lafta bu (skiljeveggen treng ikkje gå heilt opp til mønet, det kan vere ope der) Somme seier "tvígjýva".
|
Det va' sòme som ha' tvígjývde búi på heiinn.
|
|
tvígjår'e
|
|
|
to delar av same slag som er sette ihop (om sylvstas)
|
Sylvsmé'in gjère av å ti' sylvarbei' som æ tvígjårt.
|
|
tvíheilagt
|
|
|
heilagdag som fell på ein sundag
|
Fysste jóledagjen va' an sundag'e i år, så då va' det tvíheilagt.
|
|
tvíhendt'e
|
|
|
like god til å bruke båe hendene (i arbeid)
|
D'æ hǿgt vèr' tvíhendt'e.
|
|
tvíhjúla
|
|
|
to hjul (i td hestekjerre)
|
Fysst an kjøyrer mæ a tvíhjúla kjøyregreie, å lassi æ for framlesst, så seie mi at det klyvjar.
|
|
tvíhúra
|
|
|
dobbeltdør (låvedørene var dela i to før i tida, derav namnet, men kan også brukast om td løedører med to blad som svingar til kvar si side)
|
Húrin i låvedynnó æ tvíhúra, da æ 'kji jamsíse, men stande 'piv' ananné.
|
|
tvíhåg'e
|
|
|
hus med to høgder; vert ikkje gradbøygt
|
Det æ billigare å byggje tvíhåge 'ell eihåge hús, for det vare same grunnen å same tòkâ.
|
|
tvíkløyvd'e
|
|
|
kløyvt eller dela i to; vert ikkje gradbøygt
|
Stundom førr'e timra da mæ tvíkløyvde stokka.
|
|
tvíkruppen
|
|
|
svært krøkt i ryggjen
|
Mi gjinge tvíkrupne heile dagjen å plukka moltu. Det æ syndlegt å sjå ko tvíkruppen Taddak hèv' vorti.
|
|
tvílagt
|
|
|
totråds garn
|
Eg spinn'e så laust, å eg vi' have tvílagt gån så det vare lói å varmt.
|
|
tvílippa
|
|
|
form på underleppa som gjer at dei kan sjå ut som det er 2 "brettar"
|
Såvi va' tvílippa, men bróer 'ass va' inkji.
|
|
tvínept'e
|
|
|
1. bretta i hop dobbelt (mest bruka om flatbraud); vert ikkje gradbøygt 2. svært krokrygga Sjå også tvíneppe, únept'e, nept'e og fjórnept'e.
|
1. Braui æ allstǿtt tvínept, å fjórnept ell' smånept fysst an sill' på heií mæ det. 2. Gófa va' så kruppen at 'an va' mest'e tvínept'e.
|
|
tvískjept
|
|
|
vevemønster for vadmål
|
Mæ tvískjept vèving varte vallmåli tunnare.
|
|
tvískjorta
|
|
|
gå med to skjorter utanpå kvarandre
|
Sòme tótte da våre staseleg itt da gjinge tvískjorta.
|
|
tvislelèg'e
(V)
|
|
|
liten og sjukleg, mistriven
|
Detti nýfǿdde lambi æ så tvislelegt at eg æ ræd'e det kjæm'e ti' daue. Sjå den tvislelègji runnen!
|
|
tvislen
|
|
|
mager, sjukleg, ser klein ut
|
Kissen æ så tvislen; 'an èt'e líti å må visst vèr' sjúk'e.
|
|
tvísokka
|
|
|
når ein har på seg to par sokkar
|
Æ an på heiinn om vetren i fæl'e vind'e å kjyl'e, lýt an vère bå' tvísokka å tvívetta.
|
|
tvíspòla
|
|
|
to breidder (om kjørkjetjell)
|
Kjørkjetjellí kunna vère antel tví- ell' tríspòla.
|
|
tvíspænt'e
|
|
|
ha ekstra spenar som det ikkje er mjølk i (Om sau, ku, geit osv. Ei ku har td normalt fire spenar, men somme kyr får to til, som det ikkje er mjølk i) Somme seier "tvíspæna".
|
Blómerós æ tvíspænt, så der æ 'kji mjåkk i dei tvei attaste spænó.
|
|
tvístâi
|
|
|
to isar over kvarandre; på eit vatn eller ei still elv
|
ísen æ jamnast'e trygg'e itt der æ tvístâi.
|
|
tvísyll'e
|
|
|
vere i nær slekt med to ektemakar
|
Èg å Òlâv æ tvísylle; eg æ syll'e bå' fair' å moir 'ass.
|
|
tvítennt'e
|
|
|
1. ujamne tenner; står så tett at det ikkje er plass til dei 2. dobbelt sett med tenner sidan mjølketennene ikkje dett ut til vanleg tid og normal måte
|
1. Det æ inkji vént å vèr' tvítennt'e, å det æ inkji visst om an fær tyggje bèt'e hell'e. 2. Sigríd va' tvítennt, mjåkktennan losna alli som da ha' sillt.
|
|
tvítóla
|
|
|
tvikjønna Sjå også rø̀n, tvítǿlingji, tvítutla, tvítekle
|
'Er æ 'kji mange som æ tvítóla. Molteblóman æ ei'tóla, å jarbèrblóman æ tvítóla.
|
|
tvítutla
|
|
|
fysisk tvikjønna Sjå også rø̀n, tvítǿlingji, tvítóla, tvítekle
|
Mi finge enn sau'e som va' tvítutla.
|
|
tvívetta
|
|
|
gå med to vottar over kvarandre
|
Æ an i høyskóg, kan an mòge vère bå' tvívetta å tvísokka, å så lodda ottenat skó.
|
|
tvoglen
|
|
|
1. dårleg handlag, "treneve" Sjå også tvogl. 2. når ein er valen av kulde
|
1. Dèt va' det tvoglnaste menneskjinn eg hèv' sétt. 2. An æ så tvoglen itt an frýs'e 'å hondó.
|
|
tvættesam'e
|
|
|
strevsam Sjå også tvætti.
|
Det va' tvættesamt arbei', å spa åkran mæ rèke.
|
|
tvætti
|
|
|
strevsamt Sjå også tvættesamt.
|
Da visste 'kji ko tvætti det va' førr'ell da ha' prǿva det.
|
|
tykkfadden
|
|
|
tjukkfallen
|
Aslag va' bå' raubråsen å tykkfadden.
|
|
tykkhéla
|
|
|
tykt rim på marka
|
Nò æ det så råskji at det kan vare tykkhéla ti' nóttinn.
|
|
tykkhærd'e
|
|
|
tykkhåra
|
Torjús æ tykkhærd'e.
|
|
tykklagd'e
|
|
|
førlagd
|
Det varte tótt gó'slègare å vère tykklagd'e førr' i tí'inn 'ell nò.
|
|
tykklædd'e
|
|
|
godt vinterkledd
|
Høyskógsmennan gjinge tykklædde, mæ høyskógskjól'e, lodda å skjerv'e ive øyró.
|
|
tynnsli
|
|
|
lite slitesterkt, forgjengeleg
|
Detti lèrepti æ så tynnsli at det æ mest'e inkji brúkandi.
|
|
týnt'e
|
|
|
dårlegare, svakare
|
Ljåren varte så týnt'e mæ Lidvår sló at 'an varte plent úbrúkelèg'e.
|
|
tyresett'e
|
|
|
full av tyri (bruka om tre eller ved av furu)
|
Kan an finne an torrvolli som æ tyresett'e, held' 'an lengji.
|
|
tyrug'e
|
|
|
tjørefult tremateriale av furu, tjørefull ved av furu
|
Vi' an brenne tjø̀re, lýt an have tyruge furestúva ell' tyreskata.
|
|
tysst'e
|
|
|
tyrst Sjå også tossti.
|
Den tyssti kissen fekk vorm mjåkk.
|
|
tægeleg
(H)
|
|
|
grei, greitt laga (bruka om menneske og ting) Sjå også tægelèg'e (V), greileg (H), hendig'e og hǿg'e.
|
Den kjistâ va' tægeleg.
|
|
tægelèg'e
(V)
|
|
|
grei, greitt laga (bruka om menneske og ting) Sjå også tægeleg (H), greilèg'e (V), hendig'e og hǿg'e.
|
Det va' a tægelèg kjiste du hèv' gjårt. Sveinung æ an tægelège kar'e.
|
|
tælen
|
|
|
1. utolig for td kulde, kjenslevar for ytre påverknader 2. like sårt Sjå også stærug'e.
|
1. 'An æ så tælen, 'an lýt have vetti allstǿtt om vetren i skógjæ. Eg æ så tælen 'å hondó. 2. Hjartesåri va' líke òpi å tæli.
|
|
tærelèg'e
(V)
|
|
|
forseggjort, glimande, tydeleg (td mønster), markerer seg (ordet kan brukast om td løyesaum, treskurd og rosemåling)
|
Det æ gama sjå fysst løyesaumen æ tærelèg'e å greier seg.
|
|
tǿk'e
|
|
|
lærenem, gløgg, tiltaksam, dugande
|
Det æ sjella an sér så tǿkt a kvendi som Anlaug.
|
|
tǿvd'e
|
|
|
tova
|
Vé'evettin vare fórt tǿvde å slitne.
|
|
tåen
|
|
|
snøfri Sjå også tåne, tåne, tåflekk'e og skavtåen.
|
Veddin æ tåne å vègjin tjurre.
|
|
úarta
|
|
|
vanskeleg personlegdom
|
Tór æ så úarta, 'an gjère barre som 'an vi'.
|
|
úbatna
|
|
|
ugrodd (om sår)
|
Di úbatna såri vídka seg út mei' å mei'.
|
|
ubben
|
|
|
grått, ufyseleg (om veret)
|
Mi vi' inkji ti' heis i dag, 'er æ så ubbi.
|
|
úbeiskeleg
|
|
|
veldig (forsterkande uttrykk)
|
'Er æ úbeiskeleg mæ orma i år.
|
|
úbitrúdd'e
|
|
|
uærleg
|
'An hèv' gjårt seg úbitrúdd'e.
|
|
úbutta
|
|
|
ukappa (om tømmerstokkar)
|
Lange, góe stokka vi' eg helst'e kase úbutta.
|
|
úbygd'e
|
|
|
ikkje ha arbeid
|
'An va' úbygd'e det sommåri.
|
|
udda
|
|
|
ha mykje ull
|
Sauin æ så udda i haust at eg treng'e 'kji alt ti' vept'e.
|
|
údengd'e
|
|
|
"har aldri tapa" (oftast bruka i samband med slagsmål, men òg i overførd tyding)
|
Bjynn va' den einasti som va' údengd'e av ungdómó i Tveitebǿ.
|
|
údygdeleg
(H)
|
|
|
uforsiktig både med si eiga "ære" og i høve til andre folk
|
Herjús varte reikna for údygdeleg av mange.
|
|
úféeleg
(H)
|
|
|
1. stor, fæl, udanna, simpel (bruka om t.d. personar og vertilhøve) 2. forsterkande uttrykk Sjå også úféelèg'e (V) og úfée.
|
1. Det va' a úféeleg veir då mi våre mæ Bossvatn den dagjen i vèt'e. 2. Det va' úféeleg mange saui i dei hópæ.
|
|
úféelèg'e
(V)
|
|
|
1. stor, fæl, udanna, simpel; bruka om t.d. personar og vertilhøve Sjå også úféeleg (H) og úfée. 2. forsterkande uttrykk
|
1. Det va' a úféeleg veir då mi våre mæ Bossvatn den dagjen i vèt'e. 2. Det va' úféeleg mange saui i dei hópæ.
|
|
úféen
|
|
|
stygg framferd; om personar
|
'An va' jamt úféen mæ kåna sí.
|
|
úfègjen
|
|
|
lei seg, uglad Sjå også fègjen.
|
Úfègjen æ den som var' skjemd'e.
|
|
úfest'e
|
|
|
ikkje trulova (men i gifteferdig alder)
|
Jentâ va' úfest, endå så vé 'u va'.
|
|
úfjankeleg
(H)
|
|
|
1. ugreitt kledd 2. ugrei kroppsbygnad Sjå også úfjankelèg'e (V).
|
1. Du kan 'kji gange sossa úfjankeleg fysst det æ sundagjen! 2. Mange glåpte på 'an si' 'an va' så úfjankeleg.
|
|
úfjankelèg'e
(V)
|
|
|
1. ugreitt kledd 2. ugrei kroppsbygnad Sjå også úfjankeleg (H).
|
1. Du kan 'kji gange sossa úfjankelèg'e fysst det æ sundagjen. 2. Mange glåpte på 'an si' 'an va' så úfjankelèg'e.
|
|
úforfælt'e
|
|
|
dristig, djerv
|
Jórånd æ så úforfælt, 'u kan take på seg det meste.
|
|
úfrédeleg
(H)
|
|
|
greier ikkje roe seg eller vere i ro Sjå også úfrédelèg'e (V).
|
Sòme unga æ så úfrédeleg at da æ plent riske.
|
|
úfrédelèg'e
(V)
|
|
|
uroleg, rastlaus (bruka både om menneske og dyr) Sjå også úfrédeleg (H).
|
Sòme unga æ så úfrédelège at da æ plent riske.
|
|
úfrelst'e
|
|
|
1. fredlaus (bruka om person som kunne drepast utan at drapsmannen skulle straffast) 2. ikkje personleg kristen
|
1. Åsmund gjåre seg úfrelst'e å laut take út. 2. "Æ an úfrelst'e kjæm'e an beint ti' Helvitæ!", sa Imissæren.
|
|
úfærig'e
|
|
|
uferdig
|
Búí æ úfærig, så 'u æ 'kji búandi í ennå.
|
|
úfærug'e
|
|
|
skadd, ikkje arbeidsfør pga skade eller sjukdom Sjå også færug'e.
|
Bjynn va' úfæruge i a håvt år ette det 'an kjøyre útivi mæ bíl'e.
|
|
uggeberr'e
|
|
|
bruka om person som toler lite og har lett for å furte
|
Nikelos æ så uggeberr'e, an lýt passe seg koss an órdlegg'e seg.
|
|
úgløymandi
|
|
|
ugløymeleg (gode og vonde minne)
|
Túren mi ha' ive heií i snjóstorm'e va' úgløymandi, mi ska'fruse bògó.
|
|
úgutelèg'e
(V)
|
|
|
ukristeleg, gudlaus i religiøs tyding
|
Dei som våre úgutelège, gjåre bå' banna å krossa sikkå.
|
|
úgådd'e
|
|
|
usedd
|
Støylen åkkå i Finndalæ æ så úgådd'e, for 'an ligg'e langt inni skógjæ.
|
|
úhamsklèg'e
(V)
|
|
|
ugreitt kledd
|
'An forsòv seg, å laut nøyte seg så fælt, at 'an va' helst'e úhamsklèg'e då 'an kåm på bussen.
|
|
ùhuga
|
|
|
lita lyst til
|
Jón va' ùhuga ti' å vère med å' heií. Eg æ úhuga å kjøyre ti' Bergen i dag, sò håle som vègjin æ.
|
|
úhuglèg'e
|
|
|
uhyggjeleg, farleg, utrygt
|
Det tikjest vère an úhuglèg'e plass'e å bú plent unde fjøddæ.
|
|
úhyndeleg
(H)
|
|
|
ikkje snill mot dyr
|
Vetli va' så úhyndeleg mæ hesten sin.
|
|
úhǿg'e
|
|
|
1. Om personar: ugrei, til bry, vanskeleg å vere i hop med. 2. Om ting: ugrei, til bry, i vegen for noko. Sjå også hǿg'e, hǿgt og uhǿgt.
|
1. Ungan æ så úhǿge, da vi' alli lýe. 2. Da æ úhǿge, desse tronge motórrómí i nýe bíla.
|
|
úkjúren
|
|
|
1. uvøren, omsynslaus 2. usømeleg
|
1.Det æ helst'e gútan som æ úkjúrne, inkji så jamt jentun. 2. Såvi va' så úkjúren, å lauga seg tídt nakjen mæ aire såge på.
|
|
úkjǿmt
|
|
|
vanskeleg tilgjengeleg; om terreng Sjå også kjǿmt.
|
Det vare så úkjǿmt itt an lýt vasse i lòkestǿi.
|
|
úklåta
|
|
|
utan klåtu på horna
|
Du lýt passe deg for 'enni Baselí, 'u æ úklåta.
|
|
úkonstig'e
|
|
|
dårleg handlag (ha vanskar med praktiske gjeremål)
|
'U æ så úkonstig at 'u kan 'kji stelle klæí sí agong.
|
|
úkosta
|
|
|
gratis Sjå også adverbet úkosta.
|
Kjø̀ti æ 'kji úkosta om eg hèv' skòte å slakta dýri sjav'e.
|
|
úkunnelèg'e
|
|
|
dårleg til å elske; p.g.a. utsjånad, veremåte eller alder
|
Gunnúv va' så úkunnelèg'e, kvendí vill' alli hav' 'an.
|
|
úkvidden
|
|
|
vanskeleg framkomeleg terreng
|
Der æ mangestad úkviddi i Ljósådalæ.
|
|
úlageleg
(H)
|
|
|
ugrei, upassande Sjå også adjektivet lageleg (H), adverbet lageleg (H), úlagelèg'e (V), og adverbet úlageleg (H).
|
'U æ úlageleg å have ti' granni.
|
|
úlagelèg'e
(V)
|
|
|
ugrei, upassande Sjå også lagelèg'e (V), adverbet lageleg (V), adverbet úlageleg (V) og adjektivet úlageleg (H).
|
'An æ úlagelèg'e som granni.
|
|
úl'e
|
|
|
1. harsk (td skjemt kjøt pga for lite salt) 2. sur; bruka om personar Sjå også úlne og tråen.
|
1. Det æ iddi disom an saltar kjø̀ti så líti at det vare últ. 2. Jø̀rund varte úl'e då 'an inkji fekk det som 'an villi.
|
|
úlea
|
|
|
urørd; bruka om noko som ein kan bruke opp
|
Eg hèv' a úléa flaske mæ mjåkk i kjǿleskåpæ.
|
|
úlenkjelèg'e
|
|
|
lang og smal person; ofte med dårleg fysikk
|
No for tí'inn fær an allstǿtt tak i buksu som passe, om an æ bå lang'e å úlenkjelèg'e.
|
|
úlíleg
(H)
|
|
|
1. ugrei, ikkje likande 2. bruka i uttrykket vere úlíleg med Sjå også adverbet úlíleg (H) og úlílèg'e (V).
|
1. Der va' så úlíleg enn hund'e som allstǿtt gjøydde om néttan.
|
|
úlílèg'e
(V)
|
|
|
1. ugreitt, leitt 2. ufordrageleg 3. bruka i uttrykket å vere úlílège med = mobbe , ikkje reg Sjå også adverbet úlíleg (V) og adjektivet úlíleg (H).
|
1. Å klyppe saui æ a úlílegt arbei'. 2. 'An va' så úlílèg'e mæ kånâ sí.
|
|
úlílesklèg'e
|
|
|
ser ved fyrsteinntrykk ut som ein ugrei person (i oppførsel og/eller utsjånad)
|
Dei útmennan mi trefte såge så úlílesklège út.
|
|
ulke
|
|
|
ugreitt, ikkje likande (td "ulke arbei", "ulke veir")
|
Det varte a ulke mǿti, der va' tvei som bigjynte å munnhoggast.
|
|
ulkeleg
(H)
|
|
image
|
1. ufordrageleg 2. motbydeleg Sjå også adverbet ulkelèg (H), ulkelèg'e (V) og ulke.
|
1. Òlâv æ så ulkeleg i tòtæ. 2. Sòme tikje det æ ulkeleg mæ blód.
|
|
ulkelèg'e
(V)
|
|
image
|
uappetitteleg, motbydeleg, ufyseleg Sjå også adverbet ulkelèg (V), adjektivet ulkeleg (H) og ulk'e.
|
'An tótte det va' a ulkelegt arbei'. Katten dreit på kjykkentili, å fý, det va' a ulkelèg mukke.
|
|
úlýug'e
|
|
|
ulydig Sjå også lýug'e.
|
An úlýug'e hund'e kan gjère ska'i.
|
|
úmélungs
|
|
|
noko som ikkje passar til det ein treng; td eit tøystykke (vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader)
|
Tøyi æ så úmélungs at det æ vanskeleg å få ti' passe.
|
|
úminnug'e
|
|
|
gløymsk
|
Gófa hèv' vurte så úminnug'e i det seiste.
|
|
úmisjamn'e
|
|
|
ujamn, varierande (td åker, eng, regn, snø)
|
Åkren æ så úmisjamn'e i år, for det hèv' kåme så líti regn.
|
|
úmóta
|
|
|
lite lysten, umotivert
|
Hesten va' úmóta ti' gange néd den hengjebratte líí. Eg æ helst'e úmóta ti' reise på heií i sossi den regn.
|
|
úmælandi
|
|
|
bruka helst om dyr: kan ikkje tale / ta til motmæle, vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
|
An må stelle snilt mæ úmælandi dýr.
|
|
úmǿlen
|
|
|
ufrisk, uvel, uopplagd, dårleg mathug
|
Eg æ så úmǿlí i dag, eg åt nóg for mykji kurv'e i gjår.
|
|
úmåtelèg'e
(V)
|
|
|
ikkje kunne passe måten
|
Han va' så úmåtelèg'e mæ alt. Eg æ kji úmåtelèg på nòkå vís.
|
|
undesett'e
|
|
|
godt utrusta, velnøgd, vel stilt
|
Den som æ undesett'e treng'e 'kji kåme si fyrom.
|
|
undi
|
|
|
under
|
"Den undaste steinen lýt vère ví'e å flat'e", sa Gunnår.
|
|
únept'e
|
|
|
ikkje brett i hop (td bruka om lefser); vert ikkje gradbøygt Sjå også nept'e, tvínept'e og fjórnept'e.
|
Det æ barre lefsun som æ únepte.
|
|
ungefudd'e
|
|
|
drektig (td katt)
|
Pusi æ ungefudd'e, det vare nóg mange kjeslinga snart.
|
|
unglèg'e
(V)
|
|
|
ungdommeleg utsjånad; gjeld andletet og heile kroppen
|
Tóre æ unglègare 'ell Kristí, om 'u æ gamlare.
|
|
unnséelèg'e
(V)
|
|
|
blyg Sjå også unnséleg (H) og blaug'e
|
'U va' så unnséelèg, 'u tóre alli gló opp.
|
|
unnséleg
(H)
|
|
|
blyg, noko mildare enn blaug'e Sjå også unnsélèg'e (V).
|
'U va så unnséleg, 'u tór' alli glåpe opp.
|
|
únýt'e
|
|
|
helselaus, mellombels arbeidsufør pga for hardt slit Sjå også únýten.
|
Eg kan 'kji halde på mæ arbeiæ i desse kalde snjóræ, eg vare plent únýt'e! 'An va' únýt'e som arbei'smann'e. Eg æ plent únýt'e i ryggjæ. Det æ mange sjúkdóma an kan vare únýt'e av.
|
|
únýten
|
|
|
dårleg handlag Sjå også únýt'e.
|
Da våre helst'e únýtne, bå' fairen å sòn 'ass. Såvi æ únýten å úkånstig'e.
|
|
únådelèg'e
(V)
|
|
|
nådelaus
|
'An va' så únådelèg'e mót húsmonnó.
|
|
úòneleg
(H)
|
|
|
utriveleg, ukoseleg Sjå også adverbet úòneleg (H), úònelèg'e (V) og adjektivet òneleg (H).
|
Detti æ a úòneleg stòge fysst det æ kaldt úti.
|
|
úònelèg'e
(V)
|
|
|
utriveleg, ukoseleg Sjå også adverbet úòneleg (V), adjektivet úòneleg (H) og ònelèg'e (V).
|
Det va' an úònelège húseplass'e, så avsǿlt å myrkt i skógjæ.
|
|
úrandi
|
|
|
yrande
|
'Er æ plent úrandi mæ maura hèra mi sitje, mi ljóte flytj' åkkå!
|
|
urgleleg
(H)
|
|
|
tettpakka og uordentleg (om folkehop)
|
Hèra æ så urgleleg at mi ljóte take út!
|
|
urglen
|
|
|
1. opprørt vatn med grums og partiklar, uklårt vatn Sjå også urglast og urgle. 2. mykje bråk eller aktivitet 3. fortumla i hovudet
|
1. Vatni i kjellunn va' urgli, si' eg inkji ha' lensa æ. 2. Der va' helst'e urgli i dei bryddaupæ, minnest eg. 3. Tårål vakna urglen i hòvúdæ.
|
|
úríselèg'e
|
|
|
uoppretteleg, uboteleg
|
Brannen gjåre úríselèg'e ska'i.
|
|
úrupla
|
|
|
urørt
|
Talemåli æ jamt mest'e úrupla i útkantó.
|
|
urven
|
|
|
1. frostsam 2. ustelt
|
1. Eg æ så urví, eg trúr mest'e eg fær krím. 2. Eg æ så urven, hèv' alli stelt meg.
|
|
úryggjelèg'e
(V)
|
|
|
svært (forsterkande uttrykk)
|
Der ligg'e an úryggjelèg'e skróthaug'e ett' 'ó.
|
|
úsamelèg'e
(V)
|
|
|
upassande
|
An kan vèr' úsamelèg'e bå' i klæ'evègjæ å i framfærd.
|
|
úsjålèg'e
(V)
|
|
|
lite vakker person
|
Åni æ 'kji så úsjålèg'e som fai sin.
|
|
úskapeleg
(H)
|
|
|
ugrei utsjånad (t.d. at eit fotografi er teke på feil tidspunkt) Sjå også úskapelèg'e (V)
|
Òlav varte úskapeleg på dessa fótografíæ.
|
|
úskapelèg'e
(V)
|
|
|
ugrei utsjånad (td at eit fotografi er teke på "feil tidspunkt") Sjå også úskapeleg (H).
|
Du såg úskapelèg'e út på dei bilætæ, Ånund!
|
|
uskelèg'e
(V)
|
|
|
1. "har ein versågod med å.." (til pass, passeleg i negativ tyding) 2. passar greitt
|
1. Fysst an øy'legg'e nòkå, æ an uskelèg'e nóg ti' stelle det att'e. 2. Lislebóa æ uskelèg'e nóg ti' late att'e grindan for búskapen.
|
|
úskjept
|
|
|
utan skaft
|
Øksí æ úskjept, så eg lýt finne a skaptimni å skjept' 'æ.
|
|
úskjyll'e
|
|
|
ikkje i slekt
|
Det æ 'kji lengji førr'ell an æ úskjyll'e.
|
|
úskjøyten
|
|
|
gløymsk, tankelaus
|
Lars va' så úskjøyten; 'an gløymde lykló i tenningslåsæ.
|
|
úsletten
|
|
|
1. ureinsleg, ufyseleg (td katt som drit inne og kvar som helst) 2. forfallen (bruka om personar) 3. bruka om jenter som "ligg med kven som helst"
|
1. Fý for dei úslettni kattæ! 2. 'An æ så úsletten at eg líkar 'kji å kåme inn ti' 'ó. 3. 'U æ úslettí å tèk'e ilag mæ kvæ det æ.
|
|
úsnill'e
|
|
|
ikkje spesielt grei i omgang med andre folk
|
Såvi va' úsnill'e i húsi, sa dei som såte der.
|
|
usseleg
(H)
|
|
|
sløsing med tida
|
Torbjynn æ så usseleg, å bigjynder arbeisdagjen dògúrmålsbil.
|
|
ussen
|
|
|
treg, sein, ha vanskeleg for å halde lag med andre
|
Dei ussne ljóte helst'e fýast itt da sku út!
|
|
ussutt'e
|
|
|
samanfiltra
|
Spitegåni mitt æ så ussutt'e, eg trúr katten hèv' vòre i spitekorgjinn mí.
|
|
ústýren
|
|
|
uregjereleg; bruka helst om born
|
Ungan våre så ústýrne at forellí måtte happe på da.
|
|
ústøyg'e
|
|
|
ustø Sjå også støyg'e.
|
Ùstøyge stiga æ farlège. Eg kjenner meg nòkå ústøyg'e ennå ette operasjónæ.
|
|
úsvím'e
|
|
|
lite mjuk i kroppen Sjå også svím'e.
|
Eg kjenner meg úsvímare nò 'ell mæ eg va' yngri. An vare helst'e úsvím'e fysst an gjeng'e mæ tunge langstivla.
|
|
úsvipelèg'e
(V)
|
|
|
upassande, dårleg utforming
|
Det va' mykji arbei mæ dei slé'â, men 'an varte líkevæl úsvipelèg'e.
|
|
úsvirp'e
|
|
|
seinfør og stiv Sjå også svirp'e.
|
Bjúg hève allstǿtt vòre úsvirp'e.
|
|
úsýnd'e
|
|
|
1. bruka om stad som ikkje er så lett å sjå frå ein bestemt stad 2. makelaus, spesiell
|
1. Der æ a plass òvenat Rygnestad som ligg'e så úsýnt ti'. 2. Alt 'an laga va' der an úsýnd'e sveip'e på.
|
|
úsynnt'e
|
|
|
ikkje symjedyktig
|
An fossekar'e kunna 'kji vère úsynnt'e, for det hendte at da måtte í.
|
|
úsýnt
|
|
|
tydeleg, lett å sjå, skil seg ut Sjå også sýnt.
|
Det va' úsýnt kòr hú ha vòri, alt va' så greitt stelt.
|
|
úsætandi
|
|
|
upåliteleg (ikkje til å tru på)
|
D'æ úgreitt gjère avtala mæ fókk som æ úsætandi.
|
|
úsæten
|
|
|
usætande, upåliteleg
|
Svein æ úsæten, så an kan inkji fare ett' 'ó allstǿtt.
|
|
útblédd'e
|
|
|
føretrekt, utvald Somme seier "útbladd'e".
|
Knút ha' enn útblédd'e hamlit'e.
|
|
útdrègjen
|
|
|
utslite (om td teppe, klede eller reiskap som er dårleg vedlikehalde, men ikkje øydelagt)
|
Sku' mi kaupe a nýtt tæpi, detti gamle æ så útdrègji.
|
|
útfluktig'e
|
|
|
uroleg (kan ikkje roe seg i heimen), ofte på reise; negativt ord
|
Ingjer æ så útfluktig, 'u hèv vòr' i útlondó trjå vendu i sommår.
|
|
útgjengjen
|
|
|
bruka om øl som er ferdig gjæra Sjå også gjengjen.
|
Heimeǿli lýt vère útgjengji fyrr'ell an kan drikke det.
|
|
útgjår'e
|
|
|
ferdig utført
|
Nò æ denne sleiví útgjår'. Fysst mi ha' stývt, kvista å sevla, då va' stokkjen útgjår'e.
|
|
úthøyrd'e
|
|
|
midt mellom mannsrøyst og kvinnerøyst (ljos mannsrøyst eller mørk kvinnerøyst)
|
Det va' a úthøyrt mål mi høyri.
|
|
útíug'e
|
|
|
ha dårleg mathug
|
Pål æ så útíug'e, at eg æ ræd'e 'an æ alvårleg sjúk'e. Fysst an æ útíug'e ska an sjóe sǿterót å drikke avkókji.
|
|
útkjasa
|
|
|
utmødd etter hardt eller langvarig fysisk arbeid
|
Hèv' an sprungje på heió an heil'e dag'e å leita ette saui, då æ an helst'e útkjasa.
|
|
útkjend'e
|
|
|
særmerkt, merkjer seg ut
|
Haddvår æ útkjend'e for å vère gó'e ti' kvée.
|
|
útkjådd'e
|
|
|
1. utsliten 2. utkøyrd 3. utvaska (bruka om gras som kan verte "útkjådt" av regn og sol) 4. oppbruka
|
1. Det útkjådde kvíletjelli æ 'kji så varmt leng'e. 2. Eg æ plent útkjådd'e ette adde desse mǿtó. 3. Der æ 'kji så mykji næring i høy som æ útkjådt. 4. Itt kjæsen æ útkjådd'e, kan an 'kji brøyte mjåkkjí.
|
|
útkjåka
|
|
|
arm, kraftlaus
|
Òlâv va' så útkjåka ette å ha' vassa i snjómjøddinn heile dagjen.
|
|
útkròpen
|
|
|
utspekulert, sløg, greier oftast å kome seg ut av ein vanskeleg situasjon (negativ personkarakteristikk)
|
Dei útkropne tjóvan ha' krabba inn gjænom kjeddarhòli.
|
|
útlagd'e
|
|
|
tjukk og kraftig person
|
Gònil hèv' vorte så útlagd, at eg kjenner 'æ mest'e alli att'e.
|
|
útleid'e
|
|
|
svært lei (eit eller anna)
|
Nò æ eg útleid'e av dei lange reisó.
|
|
útmannklæd'e
|
|
|
kledd slik dei gjekk kledde utanfor Setesdal
|
Dei som våre útmannklæde gjinge inkji mæ rétte klæi.
|
|
útó'býtt'e
|
|
|
frådela (om eigedom)
|
Túptí æ útó'býtt frå Kjelleberg.
|
|
útóen
|
|
|
usedeleg
|
Mange tikje at ungdómen i dag æ útóen.
|
|
útpila
|
|
|
avplukka, utplukka (td bær i skog og varer i butikk)
|
Det va' så útpila at det nytta alli å leite.
|
|
útplatta
|
|
|
lutfattig
|
Eg æ så útplatta at d'æ plent såvídt eg greier meg.
|
|
útplåga
|
|
|
svært plaga eller mobba (noko meir enn ti'plåga)
|
Nò æ Tarjei så útplåga at 'an tòler alli mei'.
|
|
útrakt'e
|
|
|
flatt, ikkje bretta (om flatbraud)
|
Braui æ útrakt itt det inkji æ nept.
|
|
útrend'e
|
|
|
bruka om personar som er flinke til å kome ut av ein situasjon og sjeldan vert i beit; kan vere både positivt og negativt
|
Dei seljaran æ útrende ti' narre fókk.
|
|
útrita
|
|
|
særprega, skil seg ut; gjeld helst positive ting
|
'An æ útrita ti' pynte seg.
|
|
út-riven
|
|
|
annsam (ha det så travelt med mange ting at ein snautt får sanse seg)
|
Òlâv va' så út-riven mæ politikk'e å mange slags vendinga, at 'an mest'e alli fekk gjårt nåkå heimi.
|
|
útriven
|
|
|
dårleg trivsel, dårleg helse, dårleg stand; helst bruka om dyr
|
D'æ fillí lǿnsemd i útrivne dýr. Gunstein æ så útriven at det nyttar alli ko godt eg stellar mæ 'ó, sa Gývi.
|
|
útrjóteleg
|
|
|
uendeleg, evigvarande
|
"Det æ útrjóteleg langt å kjøyre ti' Trondheim", sa Åslaug.
|
|
útrøkkt'e
|
|
|
utstrekt
|
Fysst presendingjen æ útrøkkte, æ 'an kalleg ví'e.
|
|
útrøytelèg'e
(V)
|
|
|
utan ende, vert aldri slutt
|
Tí'í tóttest vare útrøytelèg då eg miste kånâ.
|
|
útskjemd'e
|
|
|
1. øydelagt, for gamalt Sjå også skjemd'e. 2. mindre verdt, om kvinne som har fått barn utanfor ekteskap
|
1. Høytti æ útskjemt itt det hèv' mygla. 2. 'U va' útskjemd då 'ú fekk lausungji.
|
|
útskjúld'e
|
|
|
1. særskilt, utmerkt 2. tilsidesett
|
1. Åsmund va' plent útskjúld'e ti' vèr' flink'e i skúlâ. 2. Ingjer varte útskjúld i leikjæ.
|
|
útskuldig'e
|
|
|
fattig, "på bar bakke"
|
Da våre útskuldige i Svòlestog, så da lute frå garæ.
|
|
útsvævd'e
|
|
|
utsoven
|
'U ha' det så annvint at 'u va' alli útsvævd nòkåsinni.
|
|
úttvervd'e
|
|
|
uttvervd, vrangsnudd, på vranga, vert ikkje gradbøygt Somme seier "útverd'e" Sjå også uttverve.
|
Det va' så fæl'e an vind'e at parapløytti varte úttvervt.
|
|
úttværa
|
|
|
utslite
|
Desse buksun æ plent úttværa, eg lýt kaupe mi nýe.
|
|
útulka
|
|
|
tilsøla, urein
|
Nò æ dei nýe buksun dí plent útulka, Bóa!
|
|
útussa
|
|
|
hefta (med eit eller anna)
|
Sòme vare útussa mæ mykji mǿti.
|
|
útysst'e
|
|
|
utyrst
|
D'æ godt å få drikke seg útysst'e fysst an hèv' vòr' úti i høyonninn.
|
|
útægelèg'e
(V)
|
|
|
ugreitt laga, lite vent laga
|
Tínâ varte útægelèg, eg fekk æ alli ti'.
|
|
útæva
|
|
|
heilt utslite
|
Frakkâ mí æ plent útæva. Skóne æ så útæva at der æ 'kji mei' å slíte på.
|
|
úvand'e
|
|
|
1. person som er kvardagsleg, lett å ha med å gjere og grei 2. ikkje fin, ikkje forseggjord 3. lite vakker Sjå også úvant og vand'e.
|
1. Det æ allstǿtt greitt å spørje æ Birgjit, hú æ så úvond å létt å bé'e. 2. 'An gjekk i úvande klæi. 3. Danil æ an host'e úvand'e dreng'e.
|
|
úveirskleg / úveirsklegt
|
|
|
ser ut til å verte uver
|
Det såg så úveirskleg út i dag tí'leg at mi hesja líke godt heile teigjen.
|
|
úvendeleg
(H)
|
|
|
ugrei å sjå til, usameleg Sjå også úvendelèg'e (V).
|
Dèt va' den úvendelegaste jentâ eg hèv' sétt.
|
|
úvendelèg'e
(V)
|
|
|
ugrei t.d. framferd, usameleg Sjå også úvendeleg (H).
|
Dèt va' den uvendelègaste framferd eg hèv' sétt i heile mitt lív.
|
|
úví'e
|
|
|
lite vid
|
Slåtteteigjen va' helst'e úví'e, så mi laut slå godt út for å få an fudd'e stakk'e.
|
|
úvís'e
|
|
|
1. uvitande 2. liten (td del eller rest), uviktig
|
1. 'An laga seg så úvís'e. 2. Denna æ så úvís'e, å líti å brý seg om.
|
|
úvískelèg'e
(V)
|
|
|
1. uhøfleg, useda, støytande 2. dårleg utsjånad Somme seier "úvísklèg'e".
|
1. Ånund varte allstǿtt så úvískelèg'e fysst 'an ha' smaka det. 2. Svein varte reikna for úvísklèg'e, å varte alli gjipt'e.
|
|
úvòrig'e
|
|
|
uforsiktig, uvyrden
|
Eg va' úvòrig'e å meidde opp'tt'e såri.
|
|
úvýren
|
|
|
uvørden Sjå også agelaus'e.
|
Eivind va' an úvýren flòtari. Da våre úvýrne i talæ sí.
|
|
úvýrsklèg'e
(V)
|
|
|
uforsiktig, vørdlaus
|
'An va' så úvýrsklèg'e, å bar seg så úvýrsklegt at.
|
|
úværug'e
|
|
|
skamfull, kjenner seg uverdig; gjeld både menneske og dyr
|
An kunna sjå ko úværug'e 'an va'.
|
|
úværugsklèg'e
(V)
|
|
|
skamfull, kjenner seg uverdig, føle at ein vert sett ned på, ikkje verte vyrd, ikkje kjenne seg vel
|
Hunden såg så úværugsklèg'e út då 'an skjø̀na 'an ha' gjårt nåkå gali. Gúten kåm så úværugsklèg'e inn på lærarrómi.
|
|
úvånd'e
|
|
|
ikkje van med, ikkje van til, urøynd (vert ikkje gradbøygt) Sjå også vånd'e og vengjast.
|
Ungan våre úvånde mæ å take fókk i hondí.
|
|
vabbelèg'e
(V)
|
|
|
tungt og vaggande gangelag
|
Gònil va' så vabbelèg ti' fótan.
|
|
vabben
|
|
|
tungt, vaggande gangelag Sjå også vabbe.
|
'An hèv' lagt på seg mykji, Åni, 'an æ vabben.
|
|
vadren
|
|
|
senil, noko sinnsforvirra
|
På bygdeheimæ æ der sòme som æ vadrne.
|
|
vafsestungjen
|
|
|
stukken av kvefs
|
D'æ fælt å vare vafsestungjen i andlitæ, då kan an vare trúten å rar'e.
|
|
vak'e
|
|
|
vaken (søv ikkje); vert ikkje gradbøygt Sjå også vakjen.
|
Seiste nóttí våre mi vake, bògó. Èg æ jamt vak'e, mæ dú sø̀v'e.
|
|
vakjen
|
|
|
vaken (søv ikkje); vert ikkje gradbøygt Sjå også vak'e.
|
"Æ dú vakjen, èg hèv' alli sovna", sa Gunnår mæ 'an Torkjell enn morgón'e, da låge i kverrsí kvíle i a bú på heiinn.
|
|
vakselèg'e
(V)
|
|
|
vere vaksen i veremåte og/eller utsjånad (om halvvaksen ungdom)
|
Magl æ så vakselèg, an kan rǿe mæ 'æ om mest'e alt.
|
|
vaksen
|
|
|
1. vakse til, forma 2. vaksen
|
1. Stokkan vorte butta ette koss da vår' vaksne. 2. Bjynn fèr'e ti' var' vaksen nò.
|
|
vallskjǿvd'e
|
|
|
nedbøygd egg (om ljå) "Gamle folk" tala om "å lage (forme) ljåren vallskjǿvd'e", og tydinga av ordet er vel at ljåen skal "skave vollen". Før i tida var jernet i heimesmia ljår så mjukt at ein kunne forme det utan å varme det opp.
|
Dei heimesmía ljæne kunna an lage, mæ ljålagjæ, så da vorte mei' ell' mindri vallskjǿvde, men dei fabrekkgjåre ljæne æ så harde at an kan alli lage da.
|
|
vanarta
|
|
|
svært vrang (vond vilje ligg bak) Sjå også vanartig'e.
|
Vanarta unga æ 'kji barre vronge, men da kunne au finne på piksu å fantestykkji.
|
|
vanartig'e
|
|
|
vrang, vondtenkt, uoppdregen (oftast bruka om folk og hestar) Sjå også vanarta.
|
Vanartige unga hèv' det allstǿtt vòre sòme av, det nyttar alli å tale ti' da.
|
|
vand'e
|
|
|
1. person som gjev inntrykk av fråstand; respekt fylgjer med 2. nøyen, alt lyt vere godt og fint, vil ikkje ha kva som helst (gjeld ofte maten) Sjå også uvand'e.
|
1. 'An æ så vand'e å mǿte å tale mæ. 2. 'U æ så vond (om maten) at eg veit 'kji kò eg ska' stelle ti'.
|
|
vanelèg'e
(V)
|
|
|
vanleg Sjå også adverbet vanleg (V) og adjektivet vanleg (H).
|
Kunn' mi 'kji mǿtast den vanelègji dagjen?
|
|
vangjipt'e
|
|
|
dårleg gift
|
Det va' syndlegt så vangjipt Angjær varte.
|
|
vanlaga
|
|
|
forandra til det helst ukjennelege
|
Sòme sògu kunna vère mei' ell' mindri vanlaga.
|
|
vanlèg'e
(H)
|
|
|
vanleg Sjå også adverbet vanleg (H) og adjektivet vanelèg'e (V).
|
Vanlèg'e mat'e æ best'e i lengdinn.
|
|
vanlyndt'e
|
|
|
i ulag, gretten, humørsjuk
|
'An æ så vanlyndt'e fysst det gjeng'e filli mæ arbeiæ.
|
|
vantrugjen
|
|
|
person som ikkje er til å stole på (td kan han vere tjovskjen)
|
An kan inkji setje vantrugne fókk ti' å passe på pæninge.
|
|
varm'e
|
|
|
varm
|
Katten drikk'e vorm mjåkk beint i frå kjýrinn. Kald'e graut'e n'i vorm mjåkk varte jamt èti førr'e.
|
|
vasen
|
|
|
tøysete
|
Dei kòmikaran eg høyre på våre så vasne at eg tótte alli det va' lǿglegt agong.
|
|
vaslen
|
|
|
1. vassblanda, tynn (td suppe) 2. vassfylt
|
1. Vaslen graut'e æ inkji gó'e. 2. Eplí æ vaslne om våri.
|
|
vassdrukkjen
|
|
|
vasstrekt (td ein trestokk som har trekt så mykje vatn at han søkk)
|
Eikjâ lýt liggje i vatn ti' 'u vare vassdrukkjí førr'ell 'u æ tétt.
|
|
vasskjarr'e
|
|
|
vasskrekk
|
Eg hèv' allstǿtt vòr' vasskjarr'e.
|
|
vassvalen
|
|
|
hemma eller kjenslelaus i hendene pga kaldt vatn eller regn
|
Kristí ha' arbeidt så lengji i ískaldt vatn at 'u va' vassvalí.
|
|
védkjǿmelèg'e
(V)
|
|
|
rørande, vemodig
|
Salmun våre så védkjǿmelège at mange vorte gripne.
|
|
vègsýnt
|
|
|
1. ikkje tilgrodd veg 2. synleg veg Sjå også sýnt.
|
1. Så lengji 'er æ vègsýnt finne mi fram. 2. Det æ så mørkt at det æ 'kji vègsýnt.
|
|
veirskleg / veirsklegt
|
|
|
ser ut til å verte godt ver
|
Det æ veirsklegare i dag 'ell det va' i gjår.
|
|
veivlen
|
|
|
utydeleg (td innhald i tale)
|
Gýrí æ så veivlí i talæ at stundom skjø̀nar eg mest'e alli ko 'u meini.
|
|
vekt'e
|
|
|
omvend til tru på Gud
|
Stundom varte det mange vekte på bǿnemǿtó.
|
|
vembelèg'e
(V)
|
|
|
storvomma (bruka om person med stor mage)
|
Den vembelègji Gunnåren stræva fælt mæ å få på seg buksun.
|
|
vén'e
|
|
|
vakker Sjå også vént.
|
D'æ a vé jente, å 'u vare barre véni mæ åró.
|
|
vest'e
|
|
|
vest
|
Da bú 'å vestare lénæ 'å vatnæ. Våre di vest'e ti' Súleskar fyrri hægjí?
|
|
vetretídd'e
|
|
|
bruka om ku som får kalv tidleg om vinteren
|
Sòme kjý æ hausttídde, sòme æ vetretídde å sòme æ sei'tídde.
|
|
vetrisklegt / vetreleg
|
|
|
liknar på vinter (kaldt og kanskje noko snø)
|
Det æ vetreleg stundom om det æ i slutten av april.
|
|
vé'vaksen
|
|
|
vakker Sjå også greitt vaksen.
|
Vónde-Åsmund va' sérs vælvaksen å vé'vaksen.
|
|
vidd'e
|
|
|
1. irritert på, sinna på 2. vill Sjå også sótvidd'e, steividd'e og stúvidd'e.
|
1. Eg æ så vidd'e desse ungó som kjøyre mopéd'e og bråke heile kveldi. Da vorte så vidd' 'ó, 'an va' så viktig'e. Eg vare så vidd' 'ó Haddvår, 'an steller seg så filli. 2. Denné katten æ plent vidd'e! Eg va' på vidde heiinn då eg vadra.
|
|
viktig'e
|
|
|
person som er arrogant Sjå også narraktig'e (H) og narrvóren (V).
|
Da kóme så viktige å ville fortelje åkkå.
|
|
villfræmind'e
|
|
|
"langt bortanfrå" (om folk ein ikkje veit kven er)
|
"Èg líkar inkji å tale mæ villfræminde", sa Jórånd.
|
|
ví'mynnt'e
|
|
|
person med stor og brei munn; vert ikkje gradbøygt
|
Da æ så ví'mynnte i dei slektinn.
|
|
vind'e
|
|
|
vindskeiv
|
Kåmåren æ 'kji vindare 'ell 'an stend'e a bil ti'. Glasi æ vindt, så an fær det 'kji att'e.
|
|
vindfǿtt'e
|
|
|
fotblada vender utover når ein går
|
Då mi våre små tótte mi at dei vindfǿtte ha' a tøft gongelag.
|
|
vindi
|
|
|
vindfullt
|
Det kan jamt vèr' vindi å kaldt 'å hågheiinn.
|
|
vinglen
|
|
|
1. ustø til beins 2. ha lett for å skifte meining og dermed vere vanskeleg å forhalde seg til
|
1. Býrí va' så tung at 'u vingla und' 'enni. Da våre vinglne då da kóme ifrå festæ. 2. An kan 'kji vère vinglen fysst an ska' take a viktig avgjærsle.
|
|
vinsen
|
|
|
ustø (svingar hit og dit; td sykkel)
|
Den skjýsskjerrâ va' så vinsí at an visste 'kji om 'u va' kjøyrandi.
|
|
virkjen
|
|
|
1. nøyen, påpasseleg 2. flink Sjå også virkeleg.
|
1. Tóne æ så virkjí ti' å setje bílen inn i bílhúsi. Dei gamle våre så virkne ti' å setje nomní sikkå på búó. 2. Gýró æ så virkjí mæ løyesaumæ, d'æ plent útifrå vént gjårt.
|
|
virkt
|
|
|
kvardag (frå måndag til og med laurdag; bruka berre i denne forma) Sjå også sǿkn.
|
Nò æ det virkt i morgó, så då ljóte mi kløyve vé'en. Bonní laut gange valmålsklædde ti' virkt å heilagt alt ti' konformasjónæ.
|
|
ví'ræsen
|
|
image
|
vidtfarande, ufredeleg
|
Det æ 'kji mange som æ vì'ræsnare 'ell æ Tóne. Den ví'ræsnasti steivnar alli.
|
|
vísklèg'e
(V)
|
|
|
1. velkledd 2. høvisk framferd Sjå også vískleg.
|
1. 'An gjekk mæ vísklège klæi om det va' midt i vikunn. 2. Èg tikje Òlâv hèv' så vísklèg a framfær.
|
|
viskutt'e
|
|
|
fuktig (om del av turrt hesjehøy som skal køyrast inn)
|
Detti høytti æ nòkå viskutt'e, men eg trúr det æ tjurrt nóg.
|
|
vislaus'e
|
|
|
kraftlaus, hjelpelaus
|
Mi tikje mi æ så vislause, si' bonní åkkå æ i Amérika. Mi æ så vislause nò som adde bonní hav' reist út.
|
|
viss'e
|
|
image
|
1. treffsikker (td til å kaste ein snøball) 2. fast (td fast gjest i ei forsamling eller møte) Sjå også visse og vissórdig'e.
|
1. Tóre æ så viss fysst 'u kastar, 'u hǿver mest'e kverr gong. 2. Sigúrd æ så viss'e ti' mǿte, han trøytnar alli. Tarjei æ viss'e som kråkâ om våri.
|
|
vissórdig'e
|
|
|
ha lett for å finne råkande ord Sjå også viss'e og visse.
|
An gó'e sògemann'e æ vissórdig'e.
|
|
vístri
|
|
|
venstre
|
I England kjøyre da å vístri lénæ.
|
|
visål'e
|
|
|
veik, makteslaus
|
'An va' så visål'e at 'an vann naudt gange opp stéttí.
|
|
visålskleg
(H)
|
|
|
giddelaus
|
Dei visålskleg kåme inkji langt i lívæ.
|
|
viten
|
|
|
intelligent, godt utvikla, fornuftig (helst bruka om born)
|
Den lisle jentâ æ så vití å kvik. Borgjill æ så vití ti' inkji vèr' gamlare.
|
|
vivreleg
(H)
|
|
|
ikkje stillhendt (og skjelv i kroppen)
|
Jórånd va' så vivreleg at 'u måtte slutte å saume daleklæi.
|
|
vivren
|
|
|
skjelven
|
Eg æ så vivrí i dag, eg fær alli trå'en inn i nålauga!
|
|
vokstreleg
(H)
|
|
|
kraftig og rask vokster med trivsel (gjeld menneske og dyr) Sjå også vokstrelèg'e (V).
|
Forellí vi' gjinni have vokstreleg bonn.
|
|
vokstrelèg'e
(V)
|
|
|
kraftig og rask vokster med trivsel; gjeld menneske og dyr Sjå også vokstreleg (H).
|
Forellí vi gjinni have vokstrelège bonn.
|
|
vombiskjinn
|
|
image
|
Utstrekking / avriving av bukmusklane, slik at vomma sig ned / ut til eine sida. Dette førekjem oftast mot slutten av svangerskapet. Årsaka er stor tyngde av mange / store foster. Dyret kan leve godt med dette, men vert sterkt hemma i å take seg fram. Dei fleste husdyr kan få denne skaden, men er mest vanleg hjå sau. Må alltid ha med verbet å vère, eller verbet å vare.
|
An sau'e som hèv' vorte vombiskjinn kan an inkji fǿ ti' néste år.
|
|
vónd'e
|
|
|
1. sinna Sjå også vóndt, vestne, adjektivet iddi og adverbet iddi. 2. vond t.d. fot 3. vanskeleg
|
1. 'An va' så vónd'e at 'an skolv i heile kroppæ. Æ hú vónd, så æ han verre! 2. Eg hèv' så vónd'e enn fót'e at eg kan mest'e inkji gange. 3. Vègjen kan vèr' vónd'e finne itt det æ skoddi.
|
|
vóndsk'e
|
|
|
vanskeleg lynne
|
Bå' fókk å dýr kunn' vèr' vóndske.
|
|
vóndsklèg'e
(V)
|
|
|
person som ser vond ut Sjå også adjektivet vóndskleg (H) og adverbet vóndskleg (V).
|
Haddvår va' så vóndsklèg'e ti' augnan.
|
|
vóndsklèg'e
(H)
|
|
|
person som ser vond ut Sjå også vóndsklég'e (V) og adverbet vóndskleg (H).
|
'An æ så vóndsklèg'e i augó.
|
|
vóndvís'e
|
|
|
bruka om person som gjer vonde og leie ting (og tolkar det meste negativt)
|
Dei som æ vóndvíse æ tunglège vèr' ihóp mæ.
|
|
vòrig'e
|
|
|
1. omtenksam 2. varsam
|
1. Da mòge vèr' vòrige mæ ungó i bånehagó. 2. Di mòge vèr' vòrige så di inkji gange dèr der æ råsfadd.
|
|
vórstøkt'e
|
|
|
1. sterk motvilje pga dårlege erfaringar; vert ikkje gradbøygt 2. vetskræmd; vert ikkje gradbøygt Sjå også støkkje, støkkje og støkkjen.
|
1. Eg æ plent vórstøkt'e av dei tunge kassó. Eg æ plent vórstøkt'e for dessa fókkjæ, eg vi' inkji have mei' mæ da å gjère. 2. Eirik varte plent vórstøkt'e då 'an høyre at ungan ha' leika út'å dei tunne ísæ. Sjå også støkkje.
|
|
vralten
|
|
|
ustø
|
Stólen æ så vralten at an lýt sitje beint í 'ó, inkji skjekkje si.
|
|
vranten
|
|
|
svært ugrei, vrang Sjå også vrante seg og vrant'e.
|
Den vrantnasti va' Bjúg. Kånâ va' vrantí, å mannen va' 'kji bèt'e.
|
|
vreistelèg'e
(V)
|
|
|
vrang, tverr Sjå også vreist'e.
|
Dei vreistelège æ kansi stíve som an vreist'e?
|
|
vriglen
(H)
|
|
|
ustø (td ein stol) Sjå også vryglen.
|
Stólen va' så vriglen at eg tór' alli sitje på 'ó.
|
|
vriten
|
|
|
stivt, tjukt, ubehageleg (td heimestrikka sokkar eller klede av spelsau-ull)
|
Denne trøyâ æ 'kji vrití som den hí du spita. Spiti æ så vriti å stívt.
|
|
vrong'e
|
|
|
vrang, tverr, lite samarbeidsviljug
|
Lýt du vère sossa vrong'e itt du veit du fèr'e gali?
|
|
vronglèg'e
(H)
|
|
|
ser ut til å vere ein vrang person
|
Åni såg vronglèg'e út, men 'an va' visst inkji vrong'e.
|
|
vrongskódd'e
|
|
|
1. ha høgre sko på venstre fot (og motsett) 2. vanskeleg, vrang, bakstreversk
|
1. Ska' an gange vrongskódd'e, så måge skóne vère stóre! 2. Bjørgúv lýt allstǿtt vèr' så vrongskódd'e, mi vi inkji hav' 'an mæ leng'e!
|
|
vrongsvævd'e
|
|
|
ein som søv til unormale tider, unormal svevnrytme
|
Den vrongsvævdi mannen va' i úlag om dagan.
|
|
vryglelèg'e
(V)
|
|
|
ser ustø ut
|
Stigjen va' så vryglelèg'e at eg tóre alli klíve oppí 'an.
|
|
vryglen
(V)
|
|
|
ustø (td ein stol som har gått opp i liminga eller har ulikt lange føter) Sjå også vriglen.
|
Tili æ så újamt at bóri vare vrygli. Eg lýt sage nòkå av fótæ av dei stólæ som æ den vryglnasti. Bjynn sette seg på an krakk'e som va' så vryglen at 'an ralla av 'ó.
|
|
vulten
|
|
|
Når eit dyr har lagt seg eller falle slik at det vert liggjande på ryggen og ikkje greier å kome seg oppatt. Dyr med stort skrov er mest utsette. Dette hender svært sjeldan med villdyr.
|
Sauen ha' lègje for lengji vulten, så 'an ha' daua.
|
|
výnen
(V)
|
|
|
forvente mykje (for mykje) av andre, kravstor, utakknemleg Sjå også vǿnen (H).
|
Eg tikje at Gró æ for výní, 'u ventar allstǿtt at eg ska' hjelpe 'enni. 'An va' så výnen mæ tænistefókkji. Eg tótte det va' helst'e výni då 'u spúre om å få låne brúrestasen.
|
|
vælfaren
|
|
|
velnøgd
|
Mannen va' so vælfaren mæ kånunn sí. Eg æ vælfarí fær eg kaupe den bílen. Systan våre vælfarne då da finge rå sikkå.
|
|
værd'e
|
|
|
verdi (bruka om å vere utsliten eller helselaus)
|
Nò æ eg 'kji mykji værd'e.
|
|
vǿnen
(H)
|
|
|
forvente (for mykje) av andre Sjå også výnen (V).
|
Kristí æ så vǿní, 'u spyr'e om altfor mykji hjelp.
|
|
våe
|
|
|
svær, stor, kraftig Sjå også våeverk.
|
Gjermund æ an våe kar'e.
|
|
våeleg
(H)
|
|
|
svær, kraftig
|
'An va' enn våeleg kar'e.
|
|
våelèg'e
(V)
|
|
|
stor, kraftig
|
Dei som æ våelège æ tídt sterke. Det va' an våelèg'e ell'e da ha jónsokkveldi.
|
|
vågjen
|
|
|
vågal, dristig
|
Dei tvæ jentun vår' vågne ti' klanke sikkå.
|
|
våk'e
|
|
|
1. vond smak 2. person som ikkje er fin å sjå på 3. i ulag, ikkje frisk Sjå også gorrvåk'e, våklèg'e (H) og våklèg'e (V).
|
1. Suppâ va' våk; 'u va' for solt. 2. 'An va' så våk'e at 'u vill' alli hav' 'an. 3. Eg kjenner meg helst'e våk'e i dag.
|
|
våkjen
|
|
|
1. ufrisk 2. dårleg humør
|
1. Eg æ så våkjen i dag, eg kan alli i skúli. 2. Tóne va' våkjí heile dagjen.
|
|
våklèg'e
(V)
|
|
|
"stygg" å sjå på Sjå også våk'e og våklèg'e (H)
|
Sòme tótte at 'an va' an våklèg'e kar'e.
|
|
våklèg'e
(H)
|
|
|
"stygg" å sjå på Sjå også våk'e og våklèg'e (V).
|
Sòme tótte at 'an va' enn våklèg'e kar'e.
|
|
våmeleg
(H)
|
|
|
uklåre augo, trøytsleg, td når ein er krimsjuk Sjå også våmelég'e (V).
|
'An ha' så våmeleg augo, 'an kunna 'kji vèr' plent frísk'e.
|
|
våmelèg'e
(V)
|
|
|
"vassfylte", uklåre augo, trøytsleg, t.d.når ein er krimsjuk Sjå også våmeleg (H).
|
'An ha' så våmelège augo, 'an kunna 'kji vèr' plent frísk'e.
|
|
vånd'e
|
|
|
van med, van til, ha erfaring; vert ikkje gradbøygt Sjå også úvånd'e og venjast.
|
Eg æ 'kji vånd'e mæ å ète inni mæ húvunn på.
|
|
vårkunna
|
|
|
bortskjemd (td ungar, i matvegen)
|
'An hèv allstǿtt vòre så vårkunna, Jóhans, 'an va' líten å tunn'e då 'an varte fǿdd'e.
|
|
vårnæm'e
|
|
|
"vårslapp" (ha lita matlyst); vert ikkje gradbøygt
|
Eg hève vorte så vårnæm'e; den langji vetren tèk'e på.
|
|
vårsklegt / vårleg
|
|
|
liknar på vår (mildt ver)
|
I år va' det vårleg i slutten av mars.
|
|
vårtídd'e
|
|
|
om ku som kalvar tidleg om våren
|
Bå' Fermelí å Kranselí våre vårtídde, men Gullrós va' hausttídd.
|
|
våtslendt
|
|
|
vassfull mark
|
Unde reinó vare det jamt våtslendt, for det skjýt'e opp vassåru. Vègjen æ så våtslendt'e at an vare søylutt'e mæ ei gong.
|
|
yksen
|
|
|
brunstig (bruka om ku som syner brunst)
|
Blómerós æ yksí, så mi ljóte ti' amtstútæ mæ 'enni.
|
|
ýlen
|
|
|
kvalm; vert ikkje gradbøygt Sjå også kvemlen.
|
'U æ ýlí å hèv' vóndt i hòvúdæ, så det æ vel an farang'e som gjeng'e. Mjåkkjí va' så ýlí at eg kunna alli svægj' 'æ.
|
|
ylja
|
|
|
noko oppvarma; gjeld iskaldt vatn som ein har gjort noko mindre kaldt (eller kokande vatn som vert gjort lunka)
|
Vatni æ ylja, så det æ inkji spélegt å drikke. Du ska' sjóhite vatn å late det stande ti' det barre æ ylja; så ska' du två deg i dei lògjæ!
|
|
yrjandi / ørjandi
|
|
|
fullt av (td fisk eller makk)
|
Det va' yrjandi mæ fókk 17. mai.
|
|
ysti
|
|
|
ytste
|
Den ysti hómen i vatnæ æ stǿst'e. Den yste búí 'å oddâ æ mí.
|
|
ýtelèg'e
(V)
|
|
|
produktiv
|
Kjýne æ mest'e ýtelège fysst da æ hausttídde.
|
|
æblú
|
|
|
upassande oppførsel
|
Sòme kvendi æ æblúe.
|
|
æklen
|
|
|
kranglevoren, kverulant
|
D'æ inkji gama treffe dei som æ æklne, 'an var' alli kvitt'e da.
|
|
ærelèg'e
(V)
|
|
|
ærleg
|
Di som viktar, æ å vère ærelèg'e i adde tòk.
|
|
ǿgjelèg'e
|
|
|
fælt, svært, veldig, mykje
|
Tårål sýnte stundom a ǿgjelegt sinni.
|
|
ǿr'e
|
|
|
utolmodig, ivrig etter å kome i gong / av stad Sjå også ǿr'e av si og ǿr'e etti.
|
Du må 'kji vère så ǿr, mi hav' gó' tí'.
|
|
ǿreggja
|
|
|
sylkvass; td ein kniv eller øks (vert ikkje gradbøygt)
|
Du lýt passe deg, detta jinni æ plent ǿreggja.
|
|
ørmt / yrmt
|
|
|
når det er mykje orm på ein stad; vert ikkje gradbøygt
|
Der va' så ørmt dèr 'an gjekk at 'an tór' alli fiske i vatnæ.
|
|
ǿrteleg
(H)
|
|
|
ufordrageleg, ulileg, utolande Sjå også ǿrtelèg'e (V).
|
Ingrí æ så ǿrteleg, eg tòler æ helst'e inkji.
|
|
ǿrtelèg'e
(V)
|
|
|
ufordrageleg, irriterande Sjå også ǿrteleg (H).
|
Jón æ så ǿrtelèg'e fysst 'an hell'e aire ti' narr.
|
|
ǿrvinsklèg'e
(V)
|
|
|
svært lite
|
Dèt va' a ǿrvinsklèg nyste du ha' mæ di.
|
|
ǿslen
|
|
|
nøyen med arbeid og anna Sjå også ǿslevirkjen og ǿsl.
|
Dei som æ så ǿslne, røkkje så líti.
|
|
ǿslevirkjen
|
|
|
så nøye med arbeid at det er nærast bortkasta (meir enn ǿslen) Sjå også ǿsl.
|
Æ an ǿslevirkjen, så vare det vént å godt, det an gjèri, men an røkk'e líti.
|
|
øydslen
|
|
|
sløsen
|
Fókk æ mykji mei' øydslne nò 'ell førr'e.
|
|
øygd'e
|
|
|
godt syn, skarpøygd
|
'U må vèr' øygd, som sér dèt. An må vère øygd'e ska' an sjå ti' træ ì a líti nålauga.
|
|
øygleleg
(H)
|
|
|
om person som granskar eit eller anna nøye i smug
|
Torjús va' så øygleleg dèr 'an sat løynte si å fýgde mæ.
|
|
øyglelèg'e
(V)
|
|
|
kikke på eit eller anna i smug
|
Torjús va' så øyglelèg'e dèr 'an sat løynte si å fýgde mæ.
|
|
øystri
|
|
|
austare
|
Du lýt fiske i dei øystri vatnæ.
|
|
åbrú'e
|
|
|
åbruig, sjalu Sjå også åbrúskap og óvund'e.
|
Gunne va' så åbrú at det va' plent a plage for mannen 'enni.
|
|
åbyrjandi
|
|
|
fortfarande, framfus, svært ivrig etter å kome i gong Somme seier "ovbyrjandi". Sjå også åbyrjen og åbyrja.
|
'U æ så åbyrjandi at eg hell'e alli lag mæ 'æ.
|
|
åbyrjen
|
|
|
ivrig etter å kome i gong, rask, framfus Sjå også åbyrjandi og åbyrja.
|
Dei åbyrgne íve sikkå alli í, da rjúke ti' å sjå alli ti' lé's.
|
|
åfadden
|
|
|
overfallen (konkret, eller med ord)
|
Mennan vorte åfaddne mæ vónde å stygge órd. I Krisjansand vart' eg ei gong åfadden av tvei ungdóma.
|
|
åfløyg'e
|
|
|
fortfarande, ivrig, utolmodig, alt lyt gjerast fort; vert ikkje gradbøygt Somme seier "åfløygd'e".
|
'An æ så åfløyg'e å røkk'e så mykji. 'U æ så åfløyg at 'u kan alli vente ti' mi hí' æ færige. Den bǿsni karen æ 'kji åfløygd'e lenge'; 'an gjeng'e stúr'e å det var' líti âv mæ 'ó.
|
|
åfús'e
|
|
|
pågåande, aktiv, ivrig etter å kome i gong
|
Dei mest'e åfúse kunne stundom fare for fórt, ell' fare gali.
|
|
'ålagd'e
|
|
|
pålagd (bruka om dyr som ikkje skal slaktast)
|
Dei vénaste lombí vurte 'ålagde.
|
|
ålíten
|
|
|
1. kravstor person som berre lit på andre utan å gjere noko sjølv; berre bruka i eintal 2. likesæl
|
1. Tór æ så ålíten å výnen, å vi' helst'e sleppe sjav'e. 2. 'An va' ålíten i alt 'an gjåri.
|
|
ålsveitt'e
|
|
|
gjennomvåt av sveitte
|
Fókkji va' ålsveitt'e mæ 'an lesste høyslossí i dei fæle tórebræó.
|
|
ålvak'e
|
|
|
heilt vaken (bruka td når ein vaknar brått om natta av ein smell)
|
Marí va' ålvak då 'u vakna av dei fæle draumæ.
|
|
ålvòrâ
|
|
|
alvorsam (leggje fram noko som ein meiner er viktig) Sjå også ålvòre.
|
'An va' ålvòrâ då 'an sa dèt.
|
|
årmylt
|
|
|
uttrykk bruka om ein bekk eller elv som har så stor vassføring heile året at ein kunne male korn kva tid på året som helst (vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader)
|
Hommsåne varte reikna for å vère årmylt.
|
|
årsgåmål'e
|
|
|
årsgammal
|
'An va' 'kji kå a årsgåmålt bån då 'an tala.
|