Ordliste

  1. A
  2. B
  3. D
  4. E
  5. F
  6. G
  7. H
  8. I
  9. J
  10. K
  11. L
  12. M
  13. N
  14. O
  15. P
  16. R
  17. S
  18. T
  19. U
  20. V
  21. Y
  22. Æ
  23. Ø
  24. Å
  25. *
Tal ord på ��: 2463 | Totalt: 2463 | søketips | nullstill
Forklåring Døme
check agelaus'e

vågal, aldri redd for noko
Sjå også úvýren.

Den agelausi Tårålen hoppa lengst'e av adde.

close ageleg (H)

svær, skræmande
Sjå også agelèg'e (V).

check agelèg'e (V)

1. stor, vyrdeleg
2. skræmande
Sjå også ageleg (H).

1. Åni æ an agelèg'e kar'e.
2. Hesten kåm så agelèg'e i mót åkkå at mi rýmdi.

check aldjúp'e

ei alen djup

Kjellâ æ aldjúp mæ lòk attivi.

check aldra

aldrande (vert ikkje gradbøygt)

Sigúrd va' an aldra mann'e då 'an dǿi.

check allstýrig'e

bruka om person som sjølv vil bestemme det meste (og meiner han sjølv oftast veit best)

Dei allstýrige var' jamnast'e filli líka.

close almindeleg (H)

alminneleg

check alvårsklèg'e

alvorsam

Gývi va' så alvårsklèg, så mi såge det ha' hendt nåkå vóndt.

check amleleg (H)

arbeidssam, strevsam

Knút æ så amleleg, men så fælt fórt gjeng'e det inkji.

check amrålen

person som pratar og pratar

Úv'e va' så amrålen, det va' a plage å få 'an i hús.

check amstreleg (H)

innsatsviljug

Den som æ amstreleg fær gjinni lǿn for strævi sitt.

check amstri

svært travelt, sterk påkjenning

D'æ amstri have ti'sýnd mæ mange småunga.

check andórsklèg'e

alvorleg, ottefull, oppskræmd

Gjermund va' så andórsklèg'e då 'an såg di fæle spǿkrí'i.

check anfælen

ha lett for å verte redd for ein mogeleg negativ situasjon

Mamme va' så anfælí itt det va' tóreveir.

check angrǿmen

noko som tek svært stor plass, er for stort i høve til plassen, er i vegen; vert ikkje gradbøygt
Sjå også skrovlen og skrøyvi.

Angrǿmne mǿbla gjère det trongstilt.

check anlǿgd'e

person som har lyst til å le, men held låtten tilbake; dette syner tydeleg i andletet
Sjå også anlǿgjast og anlǿgje.

Tóne va' så anlǿgd at 'u héldt på å sprekke.

check annig'e

ivrig etter å kome i gong

Tóre æ så onnig, 'u lýt helst'e vère fyre aire allstǿtt. Den annigji Haddvåren va' fyr' åkkå då mi kóme.

check arbeisgjèrug'e

svært arbeidssam person som arbeider meir enn dei fleste
Sjå også gjèrug'e

Såvi æ bå' arbeisgjèrug'e å nyttug'e.

check arbeistròta

trøytt etter hardt arbeid (mange tykkjer dette er ei god kjensle)

Det æ bèt'e vère arbeistròta 'ell arbeisleid'e.

check arbeisvónd'e

dårleg arbeidshumør

Det æ inkji gama ell' greitt å vère i hóp mæ dei som æ arbeisvónde. Ein som æ arbeisvónd'e lýt helst'e arbeie for sjave seg.

check arg'e

slu, lur, underfundig (både positivt og negativt)

Såvi æ arg'e ti' finne út ting.

check arig'e

vond, ugrei til sinns, tenkjer ut vondt, vondskapsfull

Håvår æ 'kji nåkå grei'e å vère i hóp mæ, 'an æ så arig'e.

check arm'e

arm, fattig, svak

Targjær va' så orm at 'u måtte frå garæ. Åshild æ så orm ette korónakríkjunn.

check armódsklèg'e (V)
image

fattigsleg

Tòróv va' líten å armódsklèg'e. Dèt va' an armódsklèg'e sodd'e, barre skòma mjåkk.

check arta

arbeidsviljug, fortfarande, utolmodig

Hesten æ så arta at eg tar alli anne 'an ti' drage. Yngjebjør æ så arta at 'u slít'e seg plent út.

check asens

nedsetjande ord på eit eller anna som ein er irritert på

Den asens fanten! Dei asens dýrí have rive néd grindí. Det æ a asens plage mæ sauó som stadigt kåm' heim'tt'e ó' heiinn.

check atgådd'e

verte lagd merke til
Somme seier "åtgådd'e".

An vare atgådd'e fysst an klær seg snódigt ell' klypper seg rart. 'An varte atgådd'e då 'an gjekk i langbuksu midt i vikunn.

check âtnýtt'e

knytt att, knytt til

An lýt passe på at konnsekkjin æ godt âtnýtte.

check atsilig'e

1. så som så
2. ugrei / uskikkeleg person
3. fleire / mange
Sjå også atsiligt.

1. Det va' enn atsilig'e mat'e mi finge.
2.'An æ atsilig'e, den svadden!
3. Eg hèv' vòr' sjúk'e atsilige gongu denné vetren.

check attare

bakre

Den attari benkjen vi' mi býte út. 'U sat på dei attare benkjæ. 'An sat på dei attaste benkjæ. Mi vi' have enn attare benk'e hèra!

check att'ebatna

heila, ferdig batna

Fysst detti vónde såri æ att'ebatna, kan eg ti' symje att'e.

check att'ekjennandi

attkjennande

'An va' 'kji att'ekjennandi då 'an ha' raka av si skjeggji.

check att'elèten

stengd (td dør eller grind)

Lé'i va' att'elèti då eg fór forbí i dag tí'leg.

check audsklèg'e (V)

1. einsamt, saknar selskap
2. øyde plass, langt frå folk
Sjå også audsklèg'e (H).

1. Det æ så audsklegt itt an vare eisemadd'e i húsó.
2. Hèr æ så audsklèg'e an plass'e at hèr ha' inkji èg kunna bútt.

check audsklèg'e (H)

øyde plass, langt frå folk
Sjå også audsklèg'e (V).

Detti æ enn audsklège støyl´e.

check aurnaga

avbeitt, snaubeitt;
vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også nage og tannari.

Der va' plent aurnaga ette sauó.

check aust'e

aust

Da bú aust'e. I dei austare tjynninn æ der vénare fisk'e.

check avbakklèg'e

plass der det er tungvint å kome til, avsides; vert ikkje gradbøygt

Detti æ an avbakklège gar'e.

check avbeisteleg (H)

noko av ein eller annan slag som er overlag stort eller svært

Den avbeisteleg skrubben varte skòten.

check âvèten

1. snaugnaga
2. delvis oppete

1. Dǿlí æ så âvètí at mi lut' flytje sauin.
2. Ongólen va' âvèten då eg dróg opp taumen.

check âvfata

forkomen

'An va' så âvfata då 'an varte funnen at det va' såvídt 'an stó det ivi.

check âvhata

utrydda, fjerna

På slutten av 1800-talæ va' ulven âvhata i Valle. Eg hèv' âvhata kvikâ út'å åkræ nò.

check âvhædd'e

vanvyrd, mobba

Knút varte âvhædd'e å reikna for å vère enn stór'e slarv'e.

check avlaga

endra utsjånad (forandra frå ven til mindre ven utsjånad og mest ikkje kjennande att)

Fysst sòme fókk vare gamle, vare da så avlaga.

check avlept'e

avstytt (td bruka om innkorta stokkar i ei bu)

Da såge på stokkó i veggjó at búí va' âvlept a gong i tí'inn.

check avlita

bleikna farge; vert ikkje gradbøygt
Sjå også dvålka.

Genseren min æ plent avlita.

check avpila

1. avplukka; gjeld td bær
2. gammal og avmagra; gjeld gamle og sjuke folk
Somme seier "pila".

1. Der va' så avpila at mi funne 'kji stórt.
2. Det va' syndlegt det avpila Targjær ha' vorti.

check avrúteleg (H)

stort og stygt (om eit tre)

Detti avrúteleg trétti vi' eg sage néd.

check avsigjèven

fortvila, trøytt av, lei av

Signe å Augund våre så avsigjevne då da ha' leita heile dagjen i snjódriv å vind'e å alli funne nokå.

check avskjekkjelèg'e (V)

avsides

Garan i Ljósådalæ æ avskjekkjelège.

check avskjekleleg

dårleg del av eit lérstykke (rest som ikkje kan nyttast)

Dèt avskjekleleg leiri hèv' eg kasta, eg kunna alli brúke det ti' nåkå.

check avslègjen

ferdig slått (td slåtteteig)

Den avslegne dǿlí hèv' alt hått seg.

check avsløyten

hellande, glatt flate

Bergji va' avsløyti, så an laut passe seg så an inkji datt. Steina som æ avsløytne kan an inkji brúke ti' honnsteina.

check avsmaka

mist smak (smakar mindre; td berlòg'e)

Gåmó saft æ avsmaka.

check avsta'en

overstått

Det va' godt det va' avsta'i mæ dei vónde reisunn. D'æ godt at líkfærdsdagjen nò æ avsta'en.

check avsýtt'e

ferdig med ei sorg (td etter tap av ein nærståande)

Då mannen va' avsýtt'e gjipte 'u seg att'e.

check avsǿlt

avsøles (ein plass der det er lite sol); vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også baksǿlt og sǿlt.

Der æ så avsǿlt i Baklíó Kallheim, å der veks'e mykji smili; dèt líkar búskapen.

check avtakla

utarma

Slåttâ æ så avtakla at eg trúr 'u lýt kvíle a år.

check avvé'a

ujamn struktur på trematerialar (ueigna i bruk som bygningsmaterialar); vert ikkje gradbøygt

A planke ell' an stóppi som æ avvéa kan an inkji byggje mæ.

check avvånd'e

slutta å suge morsmjølk; gjeld born og ungdyr

Nò æ båni mest'e avvåndt, men snart kjæm' det a nýtt.

check avøyelèg'e (V)

sløsete, fæl til å øye opp

Gjermund va' så avøyelèg'e at 'an måtte frå garæ då det lei 'å.

check bafselèg'e (V)

ser ureinsleg ut når det gjeld mat og klede

'An æ an bafselèg'e mann'e.

check bafsen

ureinsleg når det gjeld mat og klede

'An va' så bafsen mæ matæ.

check baklesst'e

lass som har mest tyngde bak
Sjå også framlesst'e og baklesse.

Bílen va' så baklesst'e at eg va' ræd'e eg miste stýringjí.

check bakskreidd'e

bakglatt (bruka om ski)

Pål ha' så bakskreidde nåkå skjí. Det æ tungt å gange på skjí itt det æ bakskreitt.

check baksǿlt

plass med lite sol; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også avsǿlt og sǿlt.

Dei håge fjøddí gjère det baksǿlt nórdlénæ.

check baldren

vanskeleg, problematisk

Det kan vère baldri å kjøyre skóter i laus'e snjór'e.

check balsen

sølut, klissut osv
Sjå også balse, bals og bals'e.

Ungan våre så balsne at da vorte plent gjænomvåte.

check balstækjen

villstyren

Den balstækni paggjen datt på sykkel å sló seg i blèsâ så 'an úvita.

check balsutt'e

sølete, klissete, tilgrisa

Ungan vorte så balsutte då da róta i søylunn.

check bank

pengelaus

Eg æ plent bank, så eg kan alli bitale denne reikningjí.

check bas'e

"så verst", nokså god, flink

"Svinge di, Svålaug, du æ 'kji så bas!"

check baskeleg (H)

hardt arbeid og ikkje tid til pausar

Det varte enn baskeleg dag'e då da sill' lite så mykji gån.

check baskjen

1. strevsam
2. vått (om regn og snø)

1. Det va' så baskji a fǿri.
2. Det va' an baskjen dag'e, det ringde å dreiv omananné.

check bastèkjen

sjølvsikker, egoist, ein som "brøyter seg fram"

"Du må 'kji late båni vare bastèkji!", sa Gamlegóme.

check bausen

ufin i måten å ete på

Kråmkaren va' så bausen ti' ète.

check bauten

tungt og vanskeleg å ta seg fram på grunn av laus og djup snø (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også baute og bauti.

Detti va' an bauten dag'e, for hest'e å mann'e, mæ a tungt høyslass ó' Finndalæ.

check bei'gródd'e

1. skinn og vev veks rett på beinet ved brotskade
2. svært tynn og spinkel person

1. Eg såg at leggjen 'ass va bei'gródd'e dèr 'an ha' bròte 'an av.
2. 'An æ plent bei'gródd'e å sjå ti'!

check beislelaus'e

utan beksel

Hesten va sò grei'e; an kunna ríe 'an beislelaust.

check beistelèg'e (V)

stort, kraftig

Dèt va' den beistelègasti stúten èg hèv' sétt!

check beiti

svært salt (ikkje etande)

Detti kjø̀ti æ salt som beiti, an lýt vatne det út.

check beiål'e

pågåande (bruka om person som er "rett på sak" og noko grådig)

Fysst fókk våre beiåle kunna an seie at "da hav' 'kji fosstòge". 'An va' så beiål'e, å spúre å masa om å få kaupe garen så billigt.

check bélevand'e

vand om friarane
Sjå ogå béle, béli og bélegút'e.

Sigríd va' så bélevond at 'u fekk alli nòken.

check bergetunn'e

lite jord før ein kjem nedpå berget (vert ikkje gradbøygt)

'Er æ så bergetunnt hèra at an kan inkji så nåkå.

check bergjelèg'e (V)

brukbart (om td "tak over hovudet", husly)

Barre an hèv' bergjelegt ti'helli, æ det inkji spélegt om det æ úveir.

check bèrhendt'e (V)

berrhendes; vert ikkje gradbøygt

'Er æ så kaldt i dag at du må inkji gange bèrhendt.

check berrhovda

ikkje ha td lue eller hatt på hovudet

Det æ godt å vère berrhovda itt det æ varmt.

check berrlest'e

utan ryggbør (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også tómreipis.

Det æ snart í vère sjót'e ive heií itt an æ berrlest'e.

check berrsnau'e (H)

skalla (person utan hår på hovudet)

Svein varte berrsnau'e på sí gamle dage.

check berrtennt'e

synberr tanngard

Ein som æ berrtennt'e sýner mykji av tanngardæ om 'an inkji lær.

check bíflat'e

heilt flatt

Det lýt helst'e vère bíflatt dèr an ska spenne fótball.

check bikanta

oppfinnsam, ikkje rådlaus
Sjå også bekant'e (V).

Gýrí æ så bikanta å kånstig mæ alt 'u gjèri.

check bikant'e (V)

oppfinnsam, lett for å finne på ein god idé
Sjå også bikanta.

Gýrí va' så bikant mæ alt dèt 'u gjåri.

check bikmørk'e

bekmørk
Somme seier "bikmyrkt" eller "bikmjørkt".

Det va' bikmørkt å sílregn då da kóme heim'tt' av heiinn.

check bikundeleg (H)

oppfinnsam person som er god til å utføre vanskelege tekniske oppgåver
Sjå også bikundelèg'e (V), konstig'e og hag'e.

Den bikundelegari av da va' Eirik.

check bikundelèg'e (V)

oppfinnsam person som er god til å utføre vanskelege tekniske oppgåver
Sjå også bikundeleg (H), konstig'e og hag'e.

Svein va' den bikundelègasti av da. Hú æ bikundelèg ti' å kåme på det.

check bilåten

stappmett, godt forsynt

Nò æ eg så bilåten at eg vinn'e alli ète mei'.

check birgjen

person eller dyr som et endå om det ikkje er den beste maten

An må vère birgjen om an èt'e mygla stump'e.

check bisett'e

1. svært ivrig
2. leie til

1. Pusi æ plent bisett'e ti' å opp'å kjykkenbenkjen.
2. Lefsun våre så bisette ti' mygle itt da vorte lagde n'i barkekjèri, så mi laut leggje nòkå midjom leivó.

check bisk'e

vere ram til, ha hang til

'An va' bisk'e ti' setje seg fysst ingjen såg 'an.

check bitrúdd'e

1. til å stole på, påliteleg
2. ikkje til å stóle på

1. I an butikk'e ell' a forretning lýt an have bitrúdde fókk.
2. 'An æ bitrúdd'e ti' å stèle, for 'an hèv gjårt det førr'e.

check bitutt'e

merke i huda etter loppebit

Eg kleiar så att'å ryggjæ; vi du klå meg, Mamme, eg æ så bitutt'e.

check bjúg'e

krumbøygd

Haddvår æ så bjúg'e nò ette alt sliti 'an hèv' havt gjænom lívi.

check bjúgleitt'e (H)

framståande munn og nase og tilbaketrekt panne

Det æ sjella sjå bjúgleitte fókk.

check bjúgnasa
image

bøygd / krum nase

Pål æ så bjúgnasa, det æ så fræmindsklegt.

check bjusen

utydeleg tale

Gunne va' så bjusí at eg ha' vóndt for å skjø̀n' 'æ.

check bjåslí'e

hissig etter å kome inn på innmarka for å beite (om husdyr)

Snillesau æ sò bjåslí'e at eg trúr mi barre ljót' slakt' 'an.

check bladd'e

utvalt (det beste)

Detti timri æ bladt, kvistlaust å stórt.

check blakk'e
image

1. gulbrun farge; bruka berre om hest; vert ikkje gradbøygt
Sjå også músutt'e, blår'e og borkutt'e.
2. pengelens

1. Tór hèv' enn blakk'e hest'e.
2. Tór varte blakk'e då 'an kaupte hesten.

check blank'e

ublanda, rein (bruka om metall)

'An laga det av blank'e kåpår'e.

check blaug'e

blyg, unnséleg, sjenert

Den jenta va' så blaug at eg fekk inkji a einaste órd útav 'enni.

check blauglèg'e (V)

virkar tilbakehaldande

Ungan våre blauglègare førr'e 'ell da æ nò.

check blautmerkt

blaut myr der det er veg over

Hestan æ ræde å gange dèr det æ blautmerkt.

check blèseberr'e

bunadplagget dregje høgt opp på panna (om kvinner, rekna som ugreitt; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også blèse.

'U va' blèseberr, den nýe kånâ i Heimigâ.

check blidren

uroleg, glitrande synsinntrykk

Eg tikje løyesaumen din æ helst'e for blidren!

check blídsklèg'e (V)

blid utsjånad

Den blídsklègji Gunnåren varte allstǿtt så godt líka.

check blindtròta (V)

svært trøytt, heilt utsliten (vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader)
Sjå også kavtròta, tròta og tròte.

Det va' 'kji unde da våre blindtròta då da kóme heim'tt'e av heiinn, mæ tunge kassa å lang'e vèg'e.

check blódarm'e

blodfattig (låg blodprosent)

Da vorte tídt blódarme av einsídig'e kost'e.

check blódstukkjen

blod under huda når ein har slått seg

Lidvår varte så blódstukkjen då den stóri steinen datt né'å fóten 'ass.

check blǿmandi

friskleg og raudleitt i andletet (mest bruka om jenter og kvinner)

"Dei blǿmandi kjinní du fyrr'e ha'i, no hav' da bleikna å tèkje ska'i" (gammal stevline).

check bløytt'e

sterkt rørd (kjenslemessig)

Mange vorte bløytte då da høyre immisæren i bé'ehúsæ.

check blåklædd'e

folk kledde i mørk dress (gjekk ikkje i daleklæi)

Det va' vel helst'e svårte klæi da ha', dei som vorte kadda blåklædde.

check blånéa

skiftet mellom ne og ny måne

Denne vikâ æ det blånéa, men ti' hægjinn æ det ný.

check blår'e

blå farge

Hesten æ helst'e kvít'e, men mi sei 'an æ blår'e, å mi kadd' 'an Blåren.

check bó'fǿr'e

vere i stand til å bere bod eller gå med ei melding

Ungan turve 'kji vère så gamle før'ell da æ bó'fǿre.

check bòlen

opphovna

'U æ bòlí unde augó.
check borgji

kome greitt og turrt i hus

Høytti æ godt borgji.

check borkutt'e

gulbleik farge (bruka berre om hest; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også blakk'e, blår'e og músutt'e.

Fjórdhestan æ jamnaste blakke ell' borkutte. Mikkjål hèv' a borkutt merr.

check bortgjèven

ha selt sjela si til Den Vonde

Gunnúv spila som om 'an va' bortgjèven.

check bortnykt'e

liten, veik (bruka helst om dyr, td eit lam som er sers lite og ikkje trivst, men òg bruka om folk)

Lambi æ så bortnykt at det vare 'kji nåkå av det.

check bótfærug'e

angrande, klar til å gjere bot
Sjå også færug'e.

Bjørgúv varte bótfærug'e på sí gamle dage.

check bótutt'e

stor fargeflekk eller flekker (om td sauer og kyr)

Tilemarkskjýne våre mykji bótutte.

check bó'vand'e

vanskeleg å få til bords 

Sòme som kóme ti' aire å vorte bó'ne mat'e, våre bó'vand'e, vanskelège å få innât bór'æ.

check braddandi

drivande, utolmodig etter å kome i gong

Kjètil æ så braddandi, 'an kan alli vente på åkkå.

check bramelèg'e (V)

prydeleg, staseleg, vakker (td om rik løyesaum og staseleg pynta person)

Flatelandan kóme så bramelège inn i kjørkjâ.

check bratt'e
image

bratt

A brott stétt æ vónd å kåm' opp for eldri fókk.

check brattlenda

stutt bak krysset (om dyr, helst hest)

Denna hesten æ 'kji vén'e, 'an æ for brattlenda.

check brattrausta

1. bygning som har bratt tak
2. stolt kroppshaldning (oftast bruka om høge personar)
Sjå også raust.

1. Snjóren ræser létt fysst tòkâ æ brattrausta.
2. 'An va' brattrausta, å gjekk mæ hòvúæ hågt.

check brausyll'e

få mat heime eller på støylen sjølv om ein ikkje er i nær slekt med vedkomande som serverer maten (om slektskap som er mindre enn syskenborn)

"Mi æ så mykji i hóp at eg tikje mi æ brausylle", sa Såvi.

check breffelèg'e

tjukk (mest berre bruka om kvinner)
Sjå også breffe.

Der gjeng'e a breffelegt kvendi ette vègjæ.

check breffen

tjukkfallen

Åni å Gýró våre breffne å gó'mósne.

check breilenda

brei over lenda (om td hest)

Merrí va' breilenda å væl ihópkåmí.

check breisklen

plasskrevjande
Sjå også breiskle og breiskle si.

Det æ breiskli mæ stakka.

check breisleitt'e

breikjaka
Sjå også langleitt'e, raudleitt'e, rundleitt'e, smalleitt'e og tunnleitt'e.

'An æ breisleitt'e plent som gófa sin.

check brekkfudd'e

breiddfull

Nò æ mjåkkbyttâ brekkfudd, så nò lýt du stiltre di inn'tt'e ó' fjósæ mæ 'enni.

check brend'e

skade på hest når ein klyvjar (under søylefòtó vert det varmt og tett så hårlaget vert ljosfarga eller hårlaust og det vert varig skade)

An måtte passe godt på så inkji hesten varte brend'e.

check brevsýnt'e

1. uttrykk bruka om person som har lært å lese
2. uttrykk helst bruka om person som ikkje ser til å lese utan briller

1. I gamle dage va' det 'kji adde som vår' brevsýnte.
2. Eg hèv' dimka så at eg æ 'kji brevsýnt'e leng'e, kå fysst eg hèv' brillu.

check brondutt'e

mørkebrunflekkut; gjeld storfe

Vetrongjen va' brondutt'e å kvít'e unde magâ.

check bròtelèg'e (V)

kraftig; bruka om personar

Mikkjål æ bròtelèg'e å sterk'e.

check bròten

1. omvend til tru på Gud
2. vondt sår i silestaden (om hest; alvorleg og ofte varig tilstand)

1. Då Andrés varte bròten, spila 'an alli slåtta mei'.
2. Hestan have a filli gróhold, så fysst hesten va' bròten, så va' det alvårleg.

check brotfǿrt

bruka om føret når folk eller dyr bryt gjennom skaren

"Fysst det æ brotfǿrt æ det helst'e úmògeleg å gange på skjí", sa Eivind.

check bròthoggjen

sløv, veldig uskarp (om øks)

Øksí æ sò bròthoggjí at 'u æ plent øyelagd.

check brúskjen

mykje greiner og kvistar (stort i omfang; bruka om tre)

Brúskne furu have havt det godt. Den furâ æ brúskjí å stórkvistutt.

check brylt'e

broddsette skosolar

Det æ trygt å vère godt brylt'e itt det æ svikhålt.

check bræsutt'e

flekkut, ureint; vert ikkje gradbøygt
Sjå også substantivet bræse og verbet bræse.

Eg kan 'kji gange mæ desse bræsutte fyreklææ.

check brǿstfeldig'e

falleferdig (om bygning)

Mange av dei gamle støylsbúó hav' vorte helst'e brǿstfeldige.

check brøysli

mykje snø der ein ferdast (på veg eller i utmark)

'Er æ så brøy'sli úti at eg lýt starte snjófræsen.

check bråen

smelta (ofte bruka om smør)

Eg lýt hav' bråi smø̀r attat kompó.

check brår'e

fortfarande, snappsinna

Gjermund æ så brår'e, 'an tòler alli å var' mótsagd'e.

check bråselèg'e

1. stort og rundt andlet (bruka om vaksne folk)
2. storslegen, staseleg

1. Å vère bråselèg'e va' jamt a teikn på at 'an va' for feit'e.
2. Det va' an bråselèg'e amtsstút'e da ha' kaupt nò.

check bråsen

1. stort og rundt andlet (bruka om vaksne folk)
2. flott (men noko "for mykje")

1. 'An æ så bråsen å feitlagd'e i andlitæ.
2. Løyesaumen må inkji vère for bråsen, då tikje sòme at det skjemmer út. Den sýâ æ så bråsí.

check bråsleitt'e (H)

rundt og fyldig andlet

Gunnår hèv' vorte så bråsleitt'e i di seiste.

check bufsen

stor og uflidd person

Æ an eisemadd'e, kan an vèr' så bufsen an vi', men inkji fysst an búr ihóp mæ aire.

check bugjen
image

1. bøygd (mest bruka om tømmerstokkar og folk)
2. hjulbeint
Sjå også langbugjen.

1. Danil æ lang'e å bugjen, men fair 'ass va' bugnare. Åsan i búinn æ bugne.
2. Sigúrd va' så bugjen i fótó då 'an va' líten.

check buldren

høgmælt, bråkete

Buldrne drykkjebassa lýt an passe seg fyri.

check bulig'e

tjukk

Torjús æ buligare 'ell 'an Bjynn.

check bultren

tykkfallen, "rund"

Svein va' bultren å feit'e.

check bumsen

ha ugrei tale eller framferd (gjeld personar som "kjem brått")

Pål va' så bumsen, 'an tala tídt førr'ell 'an tenkti.

check bunga

bulande (td metalplate)

Platâ va' bunga, så eg fekk avslag i prísæ. 

check bungjen

holt, bøygt (om td bordplanke)

Æ planka for bungjí så kan an 'kji brúk' 'æ ti' nåkå som leitar på.

check bungutt'e

bulkete, hol, bøygd (om td bordplanke)

Den gamli, bungutti kaffékaslen hèv' vòr' i støylsbúinn åkkå så lengji eg minnest.

check burven

1. ugrei framferd (tek lite omsyn)
2. unøyen, ufin, ugrei (manglar "sosiale antenner")
Sjå også burvi.

1. Den burvni sveikadden varte alli líka, 'an gjåre barre som 'an villi sjav'e.
2. Herjús va' så burven, 'an gjåre mest'e ingjenting greitt.

check busmen

ureint, rotete (ofte bruka om hus og personar)

Det æ busmi i Útistog, men dei tvei sveikaddan æ nå helst'e gamle au.

check busselèg'e (V)

velfødd

Einår va' rund'e å busselèg'e.

check bústeleg (H)

nauten

Tòróv æ helst'e enn bústeleg dreng'e.

check bústelèg'e (V)

ugreitt stelt i kledevegen, dårleg kroppshaldning, mindre ven utsjånad

Gunnår va' helst'e bústelèg'e, úsjålèg'e å stússen.

check busutt'e

mykje boss; vert ikkje gradbøygt
Sjå også bus.

Der vare helst'e busutt'e rundt omnen fysst an eller.

check butta

kappa i lengder (om tømmer)

Æ da butta adde stokkan?

check butt'e

1. tagal, tverr
2. sløv, ukvass (avrunda egg)

1. Torgrím va' helst'e butt'e då mi kóme ti' tale om dèt som ha' hendt.
2. Níven æ så butt'e at eg kan alli brúk' 'an.

check buttfyri

1. uskarp odd eller egg på reiskap
Sjå også núv'e.
2. ugrei, tverr og vrang person (H)

1. Øksí mí æ så buttfyri at eg må hav' stei'hoggji.
2. 'An æ plent buttfyri i dag!

check bútunn'e

ha lite buskap

Mi våre helst'e bútunne i haust.

close búveleg (H)

dum oppførsel i fullt sinne

check búvidd'e

viltspringande; bruka om husdyr

Kjýne sprunge plent búvidde, det va' nóg bøykjen da våre ræde.
check býensgjår'e

fabrikkprodusert

Denné brugdestólen hèv' eg inkji gjårt sjav'e, 'an æ býensgjår'e.

check bysutt'e

mykje boss

Æ det bysutt'e, brúkar eg límen.

close bægflett'e

skinn som er bægflett

check bænå

1. øydelagt, utslite (ordet vert bruka for moro; trykk på fyrste staving)
2. ikkje ope beinbrot (trykk på båe stavingane)

1. Skóne mí æ bænå, da lèke som síla.
2. Det va' viktig å få beiní i rétt stilling fysst ska'en va' bænå.

check bǿst'e

1. trå etter, ha lyst på, ha lyst til
2. vere morsk (H)

1. Gunleik va' bå' ǿr'e å bǿst'e ett' 'enni Tóre.
2. Inkji vèr' så bǿst'e, Dreng!

check bånsjúk'e

sjuk før fødselen (om kvinner)

Signe va' bånsjúk å va' eisemó heimi.

check bånskjen

barnsleg; vert bruka om vaksne folk
Sjå også bån.

'An æ så bånskjen, å vi' allstǿtt sýne styrkjen sin.

check bånsklège (V)

barnsleg; vert helst bruka om born
Sjå også bån.

Eg tikje Gývi æ bånsklègare 'ell Margjitt, endå 'u æ gamlare.

check båreskjept (V)

når snøoverflata er bylgjut og hard på grunn av vind; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også båreskjǿlt (H).

Det æ úhǿgt å kjøyre fysst det æ båreskjept.

check båreskjǿlt (H)

når vinden har gjort snøoverflata bylgjut og hard; vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader.
Sjå også båreskjept (V).

Det æ úhǿgt kjøyre itt det æ båreskjǿlt.

check båstrúten

uttrykk bruka om når juret vert hardt og hovnar opp på ei ku som nett har kalva

Mi lute sjå godt ette dei båstrútne kjýrinn.

check daglaus'e

termin; gjeld svangerskap på menneske og dyr
Sjå også drabbe.

No æ kjýrí daglaus, men 'u drabbar vel som 'u plage.

check daleklædd'e

kledd i setesdalsbunad

Forellí mí gjinge daleklædde ti' ette kríí.

check dap'e

motlaus, trøytt

Da vurte helst'e dape då da kóme né'at vègjæ, å såge at bussen ha' reist frå da.

check datóstǿtt

same dato kvart år

Nasjonaldagjen æ datóstǿtt, men dèt æ inkji píns.

check daubrend'e

dårleg å få til å brenne (td halvroten eller rå ved som brenn dårleg og gjev lite varme, eller vanskeleg å få det til å brenne pga høg luftråme eller dårleg trekk)

Myskjen vé'e æ daubrend'e.

check daudmóta

1. lat, makeleg (vert ikkje gradbøygt)
2. nedstemt, deprimert
Sjå også mota.

1. Òlâv va' så daudmóta, 'an fekk alli ti' nòkå ting.
2. Nò hèv' eg vòr' daudmóta lengji.

check daudtǿkjen

tiltakslaus, seinfør, doven 

Den daudtǿkni Lidvåren æ inkji mykji hav' mæ fysst det æ dugna'e.

check dau'e

1. lite futt i
2. daud
Sjå også daue.

1. Denné bílen va' dau'e, motóren må vère útsliten.
2. Den daui sauen låg å rotna i a súrtedíkji.

check dau'ella

vanskeleg å gjere opp eld (td i uver)

'Er æ så dau'ella i desse durmne veiræ, eg fær alli gjèr'å!

check dau'spak'e

særs roleg og godlynt (om hest)

Blåren æ så dau'spak'e at eg tar snér alli have beisl på 'ó.

check dautròta

svært trøytt

Ungan våre dautròta å sovna mæ same da kóme inn'tt'e.

check deisen

1. fornøgd
2. "søt"

1. Kånâ sat så deisí innmæ sivâ.
2. Det va' enn deisen gút'e!

check dengd'e

1. tape i slagsmål
2. risdengje

1. "Bjørgúv Uppstad va' alli dengd'e..." (stevline)
2. Gúten grein som 'an ha' vòr' dengd'e, då 'an inkji fann att'e kjýrí.

check desten

fornøgd, roleg, liketil, sjølvtrygg, viser tydeleg at ein er fornøgd med seg sjølv

Kånâ 'ass reiste frå 'ó, men 'an va' líke desten. 'An kåm så desten, som 'an måtte væl.

check dettutt'e

klumpete graut

Mæ fínt mjø̀l kunna grauten var' dettutt'e, det va' bèt'e mæ sammali.

check dibbi

dove, tamt (bruka om t.d. øl eller anna drikkande)

Detti ǿli æ så dibbi, det æ alli drikkandi.

check didren

skjelven

Mange vare didrne itt da vare gamle.

check dig'e

1. tykk, feit
2. gravid
Sjå også digne.

1. Ånund hèv' vurte helst'e dig'e, dei seinare årí.
2. Tóne æ visst dig no.

check díkjutt'e

blaut grunn (med søle eller vatn)

Fysst an leier enn hest'e, lýt an sjå etti at det inkji æ díkjutt'e dèr an gjeng'e.

check djarv'e

djerv, pågåande, uredd

Tóne æ så djorv at 'u æ alli ræd å liggje eisemó på heiinn.

check djúpmylt

djup moldjord i td ein åker

I Góedokk æ der så djúpmylt at der mest'e alli skjín'e.

check dogglaus'e

bruka om gras eller voll der dogga om morgonen er borte

Fysst det æ dogglaust om morgónen, kan an ríve út såtun.

check dokka

tilskitna og misfarga (om klede og tøy)
Sjå også dvålka

Kuptâ æ sò dokka at 'u æ 'kji brúkandi kå ti' kvendags.

check dolven

person med ofte negative og "treffsikre" kommentarar
Sjå også substantivet dolve, verbet dolve og dolve å tale.

Angjær æ så dolví i talæ.

check dòneleg (H)

ståkande, brakande

Det gamle Sjoldmøyslagji æ enn dòneleg slått'e.

check dóselèg'e

bleikna (om td ei rugge som er gammal og har vore vaska ofte, eller har vorte bleikt i sola)

Raue lǿeveggji vare tídt dóselège ette nåkå år.

check dósen

matt, dus (om farge)

Stakkan 'enni Góme æ gamle å dósne.

check dossen

dorsk, slapp, "lett henslengt"

Taddeiv varte så dossen ette å hav' ète a dúeleg måltíd.

check dósutt'e

1. bleikt (td av sol og slitasje)
2. hest som er svart med nokre ljosare flekkar

1. Denne ruggâ æ så dósutt at an sér mest'e inkji litin leng'e.
2. Hesten 'ass Haddvår va' dósutt'e.

check dottelaus'e

utan klumpar (om graut)

Tukkjen va' stinn'e å dottelaus'e så eg fekk mest'e trykkjen, sò mykji åt eg.
check dòven

doven, lat
Sjå også gorrdòven.

Den dovnasti mannen æ inkji dòven fysst an ska' heim'tte ti' kvelds.

check dovsklèg'e (V)

ser doven eller halvsjuk ut (bruka om menneske og dyr)

'An såg så dovsklèg'e út, å 'an arbeidde au så dovsklegt.

close drabben (H)

seint og ujamt gangelag

check dragjen

seinfør, treg
Sjå også dragmeis'e.

Gunnår kunna vèr' kallege dragjen om morgónen.

check dragvóren

treg, seinfør

Gjermund æ helst'e dragvóren, så 'an fær inkji gjårt så mykji.

check dramsandi

staseleg (td hår, sylv eller hovudplagg)

Håri 'enni hékk gúlt å dramsandi néd 'å mjønnó.

check dramseleg (H)

staut person i bunad med mykje sylvstas
Sjå også dramselèg'e (V).

Aslak æ så dramseleg enn kar'e.

check dramselèg'e (V)

staut person i bunad med mykje sylvstas
Sjå også dramseleg (H).

Aslak æ så dramselèg'e an kar'e.

check dramsen

staut person med fine klede

Ånund æ dramsen i dei nýe klæó sí. Åsmund å Svein kóme så dramsne at kjyrkjunn.

check dravròten

1. utan kraft (om folk)
Sjå også ròten og ròtúli.
2. roten ved utan brennverdi
Sjå også fausk'e.

1. Æ du plent dravròten, lute mi vère tvei ti' å lypte dessâ stokkjæ?
2. Dravròten vé'e lýt barre rotne.

check dravrusta

heilt gjennomrusta (oftast tunnare ting)

Gjengjun æ dravrusta, så húrí sleng'e mest'e laus.

check dreffelèg'e (V)

sjølvgod (ser sjølvgod ut)

Dei som æ dreffelège æ tídt godt fornǿgde mæ sjave sikkå.

check dreffen

sjølvsikker og sjølvgod

Gúten va' så dreffen dèr 'an gjekk, kjende seg så svær'e.

check drègjen

1. person som ser dårleg ut (er tunn og har grått og avmagra andlet); td etter sjukdom
2. nedsetjande ord om person som "ligg med kven som helst"

1. Jórånd hèv'e vorte så drègjí i anlitæ.
2. Drègjen å ti'slæma hèv' 'an vorte halden.

check dreisseleg (H)

sveisen, elegant (bruka om person som går og fører seg på ein sjølvsikker og "stolt" måte)

Sigríd va' så dreisseleg då 'u gjekk ti' kjyrkje i dei nýe stakkó sí.

check dreisselèg'e (V)

sveisen, elegant (bruka om person som går og fører seg på ein sjølvsikker og "stolt" måte)

Sigríd va' så dreisselèg då 'u gjekk ti' kjyrkje i dei nýe stakkó sí.

check dreissen

bruka om person som går og fører seg på ein sjølvsikker og "stolt" måte

Birgjitt æ så dreissí fysst 'u gjeng'e mæ stakka.

check drelten

tung (tyngre enn ein ser ut til å vere)

Denné steinen æ dreltnare 'ell 'an sér út ti'. 'An va' an drelten kar'e.

check dristug'e

dristig, vågal, uredd

An må 'kji vare så dristug'e at an vågar helsunn.

check driten

1. ufordrageleg person
2. urein, tilgrisa

1. Bjynn æ jamt så driten mæ fókk, 'an skjemmer si út mæ dèt. "A drití skjér drèg'e a drití mæ si" (gammal herme).
2. Dei dritne klæí lute tvåast.

check dritfús'e

lett for å verte svart og flekkete slik at ureinleik syner godt (helst bruka om klede)
Sjå også dritnæm'e.

'An ha' fengje si nýe buksu, men da våre så dritfúse. Svårte bíla æ det dritfúsaste an kan have.

check dritgródd'e

svært skiten (vert ikkje gradbøygt)

Nò hèv' eg vòre så lengji på heiinn at eg æ plent dritgródd'e. Skjortâ 'ass va' plent dritgródd.

check dritnæm'e

ha lett for å verte ureint (flekker og ureinleik syner godt)
Sjå også dritfús'e.

Kvíte klæi æ dritnæme.

check dritórdig'e

person som seier stygge ord om ein annan

'U va' alli dritórdig mæ mèg, men den gongjí varte eg vidd 'enni.

check dritsklèg'e (V)

ureinsleg (td klede)

Da sa at Herjús va' så dritsklèg'e, 'an tvó seg sjella 'å hondó å lauga seg mest'e alli.

check dritslèg'e

1. tilskitna
2. falma eller ubestemmeleg (om ljose fargar)

1. Desse buksun æ så dritslège at an kan mest'e inkji bruke da midjom fókk.
2. Desse buksun æ helst'e dritslèg'e å úvande, da æ 'kji antel grå ell' gúle.

check dritsta'e

stansar når han drit (bruka om hesten)

D'æ úhǿgt fysst hestan æ dritstae.

check drittrengd'e

drittrengd

An drittrengd'e lýt nøyte seg.

check drívkvít'e

kritkvit

Mi våre plent drívkvíte då mi sóla åkkå fysste vendâ om våri.

check drjúg'e

1. sjølvsikker, stolt
2. kry
3. dryg
Sjå også syv'e.

1. 'U sit'e så drjúg å vi' vite alt best'e sjåv.
2. 'An varte så drjúg'e fysst da skrøytte av 'ó.
3. Det va' an drjúg'e kass'e eg ha' heim'tt'e.

check drjúgmælt'e

1. kraftig talemål
2. poengtert tale

1. Den drjúgmælti Torgrímen turte inkji hav' mikrofón'e då 'an tala.
2. D'æ greitt vèr' drjúgmælt'e itt an æ mæ i politikkjæ.

check drogla

flekkut, fleirfarga

Kjýri mí, Drogle, æ drogla.

check droglutt'e

ulike fargar (oftast bruka om kyr)

Såvi líka best'e droglutte kjý, 'an meinte da mókka så godt.

check dropfrí'e

tett (bruka om nevertak)

An lýt have an vånd'e tekkjari på tòkunn for å få dropfríe hús.

check droplutt'e

spraglete (oftast bruka om kyr)

Gunnúv selde den droplutte kjýrí sí.

check dròputt'e

utett tak av never (td hus eller bu)

D'æ leitt fysst det æ dròputte å det drýp'e plent oppi kvílâ dèr an ligg'e.

check drukkjen

full, påverka av alkohol
Sjå også drikke, drykkjebassi, fudd'e og stemt'e.

Knút vart'e druknare ti' lenge' det lei' útette kveldæ.

check drunten

sein, roleg; gjeld ein "koseleg" samtale
Sjå også drunte.

'An va' så drunten mæ 'an sat i stògó å rǿa mæ fókk.

check drust'e

svært stortøk (føre seg stort, overdrive, gjere seg til, vere raus)

Da vår' mægjetne i Oppistog ti' vèr' druste.

check drusteleg (H)

stort, kraftig, vakkert
Sjå også drustelèg'e (V).

Det æ a drusteleg hús Jón hèv' bygt si.

check drustelèg'e (V)

Stort og svært og fint; bruka både om folk og ting. Om folk er det bruka om både personen og kledebunaden.
Sjå også drusteleg (H).

Tóne æ a drustelegt kvendi. Det va' a drustelegt hús Kjètil ha' bygt si.

check drysjen

uskuldig sjølvskryt

Stóre-Taddeiv va' så drysjen, å mi trúdde 'kji så mykji på 'an.

check dúdams

svært godt (td mat)

Dèt va' dúdams!

check dugandi

1. kraftig, hardt
2. arbeidssam, flink til å få gjort det ein skal gjere, vert ikkje gradbøygt
Sjå også duge og duglaus'e.

1. Hesten fekk a dugandi slag av svipunn.
2. Margjitt æ a dugandi kvendi.

check dugeleg (H)

stor
Sjå også dugelèg'e (V) og adverbet dugeleg.

Mi leste opp a dugeleg høysslass.

check dugelèg'e (V)

stor, svær, forsterkande uttrykk
Sjå også adjektivet dugeleg (H) og adverbet dugeleg.

Haddvår æ an dugelèg'e arbei'skar'e. Eg åt an dugelèg'e grautetalerk'e.

check duglaus'e

doven (får gjort lite av det ein skal gjere)
Sjå også duge og dugandi.

Den duglausasti karen ville alli arbeie.

check dúlramm'e

løyndomsfull, vil ikkje fortelje det ein veit

An fær inkji mykji útav 'ó Haddvår, 'an æ så dúlramm'e.

check dumlen

bruka om person som brukar mykje pengar utan å ha råd til det

Taddeiv æ så dumlen mæ pæninge, no æ 'an vel snart út'å ví'åsæ?

check dumm'e

grov eller mørk; om lyd (ras, torever)
Somme seier "dump'e".

Fysst tórâ rumlar langt av lei, æ det an dumm'e ljó'e an høyrer.

check durmen

1. svevnug, tung i seg
2. grått og mørkt ver

1. Svålaug va' så durmí at 'u la seg oppi kvílâ a bil.
2. Det æ tunglegt fysst det æ durmi úti.

check dús'e

"flott", rikeleg", ufornuftig øydsle

"Der æ mange som æ dúse i dei ættin", sa Jórånd.

check dusemang'e

slapp, sjukleg, tagal

Å vère slapp'e kadda sòme å vère dusemang'e.

check dústeleg (H)

hard påkjenning eller oppleving (helst om folk)

Det va' a dústeleg bó' å få, at Margjitt ha' drukna.

check dvålka

bleikna farge, slite, falma (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også avlita.

Stakkjen va' så dvålka at 'an va' 'kji vén'e nóg til hægdags.

check dvålkelèg'e (V)

slite og falma (om tøy eller klede)

Eg líkar alli å gange mæ dvålkelège klæi.

check dyssig'e (H)

døsig, svevntung

An må inkji vèr' dyssig'e itt an ska' kjøyre bíl'e.

check dyvje

stor, sterk, tung
Sjå også dyvje og dyvje seg.

Det va a dyvje kvendi, den kånâ 'ass Augund.

check dærleleg (H)

samanfiltra (om ull)

Itt sauin ha' gjengje lengji i skógjæ om hausti, kunna uddí vare nòkå dærleleg.

check dåm'e

mørkt

Det va' host'e dåmt ti' lèse i lampeljósæ.

check dåmlèg'e (V)

likeleg, hamleg, stautt

Det kan vère mangt som fýer mæ å vère dåmlèg'e.

check ei'bǿlt'e

oftast bruka om gard som ligg for seg sjølv i landskapet

Mange ei'bǿlte gara var' fråflutte.

check ei'gjara

fingerring (enkel ring av sylv)

Denné gamli ringjen æ ei'gjara.

check eigjen / ègjen

1. eigen
2. sta

1. Èg tikje 'u kan brúke sin eigjen bíl'e, å inkji barre låne min. 'An spennte ballen i ègji mål.
2. Tóre æ så ègjí, 'u vi' have det plent som hú meini.

check ei'gjengd'e

1. bruka om person som helst held seg åleine og vil greie seg sjølv
2. i stand til å gå åleine (gammal nok)

1. "Eg æ ei'gjengd'e", sa Lavrans, han kåm mæ kjý sí ette dèt dei hí ha' reist mæ búskapæ på heií.
2. Eg va' ei'gjengd'e då eg va' rundt tíe år.

check eilagt

eintråds garn

Eg vi' hav' spiti mitt tunt å létt, så eg brúkar barre eilagt.

check eilang'e

uskøytt; bruka om stokkar o.l. som ein ikkje treng å skøyte

Det va' barre eilange stokka. Bóri æ eilangt.

check eilita

einsfarga (treng ikkje vere farga med fargestoff)
Somme seier "eislita".

Kvíletjelli æ eilita.

check eimen

sjukleg, svakleg, falma, uvel

Dótte mí æ eimí nò, men eg håpar at 'u kjæm'e si.

check eisemadd'e

1. åleine
2. den einaste

1. Eg sit'e eisemó, å tikje helst'e dauvlegt. Eg va' innom ti' 'ó Gófa, 'an sat eisemadd'e'.
2. "Gamlegófa va' visst eisemadd'e om å greie detta karsstykkji", sa Såvi.

check ei'skròva

liten gammaldags spinnerokk der hjulet står på skrå på ei einskild hovudfjøl

Mi ljóte snart stelle att'e denné gamli ei'skròva rokkjen åkkå.

check ei'slungjen

einsidig, kjedeleg, monotont

Å slå plæna dag' ette dag'e kan vèr' ei'slungji arbei.

check ei'spòla

ei breidde (om td kjørkjetæpi)

A ei'spòla tæpi æ barre ei breidde.

check ei'spæna

mjølkar berre i ein spene (av to)

An sau'e som hèv' fengje júvrbitendelsi å barre mókkar på ein spæni, kadde mi ei'spæna.

check eitóla

einkjønna (om plante)

"Gråní æ eitóla", sa Gunnår. Molteblóman æ ei'tóla, å jarbèrblóman æ tvítóla.

check eldelèg'e (V)

"gammal" utsjånad

Torjús hèv' vorte så eldelèg'e nò, eg trúr alli 'an æ plent frísk'e.

check ellesklèg'e

1. ser gamal ut
2. gamaldags

1. 'U hèv' vurte så ellesklèg i det seiste.
2. Det æ nåkå ellesklège hús da bú í.

check ellfím'e

lett antenneleg

Enkjandi tunne bjørkenævra æ ellfíme.

check ellgåmål'e
image

eldgammal, svært gammal
Somme seier "ellandi gåmål'e".

Da fortålde om a ellgåmó timre som ha' finndalslapt.

check ellsterk'e

eldfast (toler sterk varme)

An lýt brúke ellsterk'e stein'e fysst an ska' múre opp åri.

check eplutt'e

tydelege flekkar (bruka om hestar)

Hèv' du selt den eplutti hesten din?

check ettelaga

tørstedrikk som ein får ved å sile vatn gjennom sadden
Sjå også substantivet ettelaga.

Ettelaga ǿl va' gó'e tostedrykk'e.

check ettelaten

likesæl, doven, tendens til å utsetje ting

Sku fókk røkkje nåkå, kunne da 'kji vère ettelatne.

check èvendi

overlag, svært

'An gjekk som 'an va' èvendi fudd'e.

check evste

øvste

Det va' barre den evsti stokkjen som inkji va' ròten.

check faggelèg'e (V)

tjukk, seinfør, klossete
Sjå også fagge, faggji, faggjen og fagge seg ti'.

An faggelèg'e gamlingji må an alli stýre úti på motórsykkel.

check faggjen

seinfør, lite tiltak, rekk lite
Sjå også fagge, faggji, faggelèg'e og fagge seg ti'.

Dei tvei brǿan i Nórstog æ faggne, da var' alli færige mæ nòkå slags arbeid.

check failaus'e

farlaus

Bonní vorte failause mæ da våre små.

check faktegrei'e

"godt kroppsspråk" (greie fakter i lag med andre menneske)
Sjå også fakti.

Augund va' så faktegrei'e, 'an oppfǿre seg så natúrleg å greitt.

check falsk'e

falsk

Det va' 'kji godt kåme i hug Hæge va' så folsk at 'u narra åkkå.

check fantaktig'e

farkete (gjer ugreie ting mot andre)
Sjå også fantutt'e og fant'e.

Gútungan i Nórdibǿ våre kalleg fantaktige, da funne på så mykji filleskap.

check fantelèg'e (V)

bruka om "å sjå fanteleg ut" eller "vere fanteleg kledd"

Góme tótte at den hópen som kóm va' så fantelèg'e at 'u vill' alli slepp' 'ó inn.

check fantutt'e

bruka om liten eller ung person som driv med fantestykke og fanteskap
Sjå også fantaktig'e og fant'e.

Eg vi' inkji seie at Svein æ fantutt'e, men nòkå småfantutt'e æ 'an nóg.

check farsýnt

tydeleg veg eller far

Der va' jamt farsýnt midjom støyló førr' i tí'inn.

check fastandi

1. å ikkje ha ete mat eller drikke i det siste
2. å ikkje vere påverka av alkohol

1. Eg reiste fastandi i dag.
2. 'An va' 'kji antel fudd'e 'ell fastandi.

check fast'e

verte i beit med (ikkje finne løysing)

Eg vare plent fast'e mæ desse ungâ, det nyttar alli ko an seie mæ 'an.

check fastgjúra

spent fast med lerreim eller taug

Eg hèv' lesst mykji skraml på ti'hengjaren, men alt æ godt fastgjúra mæ jekkestroppu.

check fatikk'e

fattig
Sjå også fatikksmann'e.

Den ríkji gjøymer di den fatikkji kastar. (Gåte) Svar: Snykk'e (snørr).

check fatren

1. senil ("i barndomen")
2. ikkje normale åndsevner

1. Góme æ så fatrí nò, at mi kunne alli reise ifrå 'enni.
2. Å ja, æ det 'kji denne fotrí som hèv' fatra né'å seg denné fatren" (herme).

check fausen

lite nøyen person som steller seg dårleg og uvyrde

Den fausne Hægâ varte filli líka.

check fauskjen

halvroten, laus og lett (om ved)

Det vare mykji fåskji av fauskjen vé'e.

check feddelèg'e (V)

grei, lageleg

Det va' viktigt for 'an Seippel at måli va' feddelegt å greitt. Gýró Mannspann va' så gó'e an skraddari, klæí 'u sauma våre allstǿtt så feddelège.

check feggeleg (H)

velskapt person som er i god form

Pål va' bå' feggeleg å klók'e.

check feggjen

velnøgd (og viser det)

Mi våre så feggne då mi finge heim'tt'e kverr kjélingjen.

check fègjen

glad
Sjå også úfègjen.

Eg varte så fègjí då di kóme úskadde heim'tte. Lars va' fegnare i pæninge 'ell i syllfókjæ sí.

check fegrast'e

1. vakraste
Sjå også fegrast.
2. beste

1. Anlaug va' fegrast'e av dei tvau kvendó.
2. 'An gjipte seg då 'an va' på det fegraste.

check feig'e

1. dødsmerkt (skal døy)
2. feig, ikkje til å stole på

1. Fysst da såge tvau strå i kross på tilæ, va' det teikn på at der va' ein som va' feig'e i húsæ.
2. feig (vanleg nynorsk tyding, berre bruka i nyare tid)

check feiglèg'e (V)

bruka om person som ser ut som han skal døy

Asgjær æ så feiglèg, 'u æ visst fælt sjúk.

check feitmyld'e

tjukk 

D'æ va' nóg gjævt vèr' feitmyld'e førr' i tí'inn.

check feitsklèg'e (H)

tjukk utsjånad

Jø̀rund æ helst'e feitsklèg'e, men æ seig'e ti' gange i heiinn.

check feitutt'e

full av feitt på hendene
Somme seier "feittutt'e".

Eg æ så feitutt'e 'å fingó, eg lýt två meg godt førr'ell eg bretter ihóp klæí.

check feskjen

bruka om mjølk / mjølkeprodukt som er laga av uskumma mjølk, ikkje surna
Sjå også feskjen ost'e og feskjen sodd'e.

Systi reidde graut'e av feskjí mjåkk
check fest'e

1. forlova
2. i teneste, i arbeid

1. Jentâ va' fest då Håvår kåm ti' Langjei.
2. Haddvår va' fest'e heile sommåri i Heimiga'.

check fettrau'e

motviljug, treg
Sjå også trau'e.

Inkji vèri nå sossa fettraue, gangji nå fórt å så gjèri nå detta!

check fiblen

uroleg, forstyrrande

Kristí æ så fiblí, 'u úróar meg heile tí'í.

check fiksérlèg'e (V)

bruka om person som gjer narr av andre

Turíd va' så fiksérlèg då 'u tala om dei i Heimigâ.

check filakselèg'e (V)

morosam, original utsjånad (merkjer seg ut på ein eller fleire måtar)
Sjå også filangselèg'e.

Haddvår va' så filakselèg'e i dag, 'an ville vel finne på nåkå lǿglegt.

check filangseleg (H)

humoristisk, morosam, skøyar
Sjå også filangselèg'e (V) og stolli.

Anne æ så filangseleg at det æ plent gama å vère i hóp 'æ.

check filangselèg'e (V)

1. person som er humoristisk, morosam, lureleg, skøyar
2. person med noko spesiell skapnad
Sjå også filakselèg'e (V), filangseleg (H) og stolli.

1. Dèt va' an filangselèg'e kar'e, den mannen 'enni Sigríd.
2. Òlav va' så filangselèg'e å sjå på.

check fileleg (H)

person som ser "lurleg" ut, dreg noko på smilebandet
Sjå også filelèg'e (V).

Eg såg 'u va' så fileleg, men eg skjø̀na inkji kofyri.

check filelèg'e (V)

person som ser lureleg ut, skjelmsk
Sjå også fileleg (H).

Jón æ allstǿtt så filelèg'e; eg veit alli kòr eg hèv' 'an. Knút æ så filelèg'e, 'an pynskar vel út nåkå lǿglegt.

check filleleg (H)

dårleg
Sjå også fillelèg'e (V).

Tór búr i nåkå filleleg hús.

check fillelèg'e (V)

1. dårleg
2. sjukleg
Sjå også filleleg (H).

1. Ånund gjeng'e fillelège klæi.
2. Kristí sér fillelèg út nò, 'u hèv' sikkert fengje denne kríkjâ.

check fillen

1. lite flink
2. dårleg tilstand
3. sjuk

1. Hakji va' fillen ti' lèse.
2. Fillne gogni æ a plage å arbeie mæ.
3. 'An va' så fillen at 'an laut leggje seg.

check fillutt'e

fillut

Nò for tí'inn tar ingjen gange fillutte klædd'e, men sòme av dei unge gange fillutte avdí det æ móti.

check filúrleg (H)

einkvan som ser lur eller skøyaraktig ut
Sjå også filúrleg (V) og filúri.

Svenkji va' filúrlegare 'ell Bjynn.

check filúrlèg'e (V)

einkvan som ser lur eller skøyaraktig ut
Sjå også filúrleg (H) og filúri.

Guttorm va' så filúrlèg'e då 'an fortålde om dei stóre fiskan 'an ha' fengji.

check fím'e

ømt, toler lite

Auga æ så fímt, det ska' 'kji mykji ti' førr'ell det æ vóndt. Sòme beisa mǿbela æ fíme for væte.

check finnen

flink til å finne ting

Oskefís va' så finnen, 'an såg mei' 'ell brǿan sí.

check fírgjara

fingerring som går fire gonger rundt fingeren

Eg finn'e alli att'e den fírgjara ringjen min.

check fisfudd'e

full av luft i magen

'Er æ visst tablettu å få tak í for dei som æ fisfudde.

check fislen

1. kjælen; oftast bruka om kattar
2. person som gjer seg til og vil vere til vens med folk
Sjå også Sjå også fisl, fisle, fisletút'e og fisle katten.

1. Denné katten æ mykji fislnare 'ell den fyrri eg ha'i.
2. Gònil va' så fislí fysst 'u ville have nåkå fyremòn'e.

check fismykjen

ha mykje luft i magen

Æ du fismykjen, gakk for sjave deg!

check fjaddelèg'e (V)

pertentleg, ryddig

Lidvår æ så fjaddelèg'e, plent som a kvendi, 'an vi hav' det så reint å stròkji i húsó. Lars æ den fjaddelègari av dei tvei brǿó, 'an hèv' allstǿtt reine klæi.

check fjadden

god ordenssans (held orden i alt ein gjer)

Asgjær va' så fjaddí, der va' alli nåkå rót antel úti 'ell inni sjå henni.

check fjamsen

dumt, stuveleg

'An stó' der å flíra fjamsi. Gunnår stó' der drukkjen, å fjamsa å tala.

check fjasen

tøysete person
Sjå også fjase.

Sigríd æ så fjasí at an kan alli fare ett' 'enni.

check fjaskren

person som ikkje gjev uttrykk for eigne meiningar / meiner ulikt etter kven han er i hop med

Såvi æ helst'e fjaskren, eg veit alli rektig 'an meini.

check fjatrelèg'e (V)

bruka om "undermåls" person som det ser ut som at det alli æ rétting mæ

Haddvår sér fjatrelèg'e út, an veit 'kji ko 'an kan finne på ell' seie.

check fjatren

ubestemt, vimsen, tankelaus
Sjå også fjatre, båndǿmi, i vodró og vadre (tyding 2).

'An va' så fjatren at det va' syndleg å sjå å høyre.

check fjauskjen

tankelaus, forvirra, fer for fort fram

Tóre va' så fjauskjí itt det hendte nåkå úventa rundt 'æ.

check fjompelèg'e

tung og klossete 

Lidvår ha' a fjompelegt gongelag.

check fjórfǿtt'e

firføtt (td dyr, stol)

An fjórfǿtt'e stól'e æ støygare 'ell an trífǿtt'e.

check fjórgåmål'e (H)

fjorgamal, frå i fjor (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også gåmål'e og fjårgåmål'e (V).

Kjýne líke inkji fjórgåmålt høy.

check fjórlagd'e

tråd som er tvinna av fire trådar

Detti gåni eg spinn'e nò æ så tunt, men det ska' vare fjórlagt.

check fjórnept'e

samanbrett i fire lag (bruka om flatbraud)
Sjå også fjórneppe, únept'e, nept'e og tvínept'e.

Braui varte fjórnept så det inkji skrovla så fælt.

check fjúkefærig'e (V)

bruka om personar som td er nær ved å gå konkurs eller er tyngde av skuld
Sjå også fjúkfærug'e (H), ví'åsen, spile og færig'e.

'An ha' så mykji gjelli at 'an va' fjúkefærig'e.

check fjúkfærug'e (H)

konkurs
Sjå også fjúkefærig'e (V), ví'åsen, spile og færug'e.

Fókk tótte leitt då handelsmannen va' fjúkfærug'e, for då misste da búí.

close fjuskjen (H)

håret er i ugreie
Sjå også fjúskren.

check fjúskren (V)

bustete (om hår)

Om mǿnó æ eg så fjúskren i håræ at eg lýt greie meg. Du kan 'kji gange sossa fjúskrí, du lýt kjembe deg!

check fjúskrutt'e

uryddig hår

Eg æ så fjúskrutt'e at eg lýt kjembe meg!

check fjúskutt'e

ukjemt; gjeld håret

Eg æ allstǿtt så fjúskutt'e fysst eg rís'e opp.

check fjøddhåg'e

fjellhøgt, svært høgt

Sòme av hotelló i býó æ fjøddhåge.

check fjøyrandi

god fjøring

Skjýsskjerrun våre nòkå fjøyrandi.

check fjøyrelèg'e (V)

lett og glad til sinns
Somme seier "fjøyrlèg'e".

Asbjynn va' så fjøyrelèg'e dèr 'an gjekk.

check fjåg'e

blid, i godlag

Torbjynn å Torbjørg æ så fjåge, da hav' fengje heim'tt'e adde sauin nò.

check fjåglèg'e (V)

sjå glad ut

Gunne va' så fjåglèg i dag.

check fjårgåmål'e (V)

fjorgammal, frå i fjor (vert ikkje gradbøygt)
Sjå også gåmål'e og fjórgåmål'e (H).

Kjýne vi' helst'e inkji have fjårgåmålt høy.

check fjårs-fjårgåmål'e (V)

eldre enn frå i fjor (bruka om td kjøt som er for gammalt; tråi)

Detti æ nåkå fjårs-fjårgåmålt kjø̀t, så det hèv' fare ti' tråna.

close flangreleg (H)

lite trufast i kjærleikslivet

check flangren

utru
Sjå også flangre.

Tóne jaga út den flangrni kjærasten sin.

check flat'e

flat

Knút fann fleire flate fjetresteina, men Òlav fann den flatasti. Skjílåmí æ flòt. Heddâ æ så flòt som a glasrúte.

check flathǿvd'e

motsett av stauphǿvd'e (bruka om hest)
Sjå også flåhøvd'e.

Det æ 'kji heldig for hesten at 'an æ for flathǿvd'e.

check flauksen

ustadig person som renn i kring (bryr seg lite om si eiga framferd eller korleis ein ser ut)

Dei som våre flauksne vorte jamt sédde néd på.

check flausen

1. ugreitt kledd eller stelt
2. flåkjefta

1. "Nò ti' dags æ det på móti å vèr' flausen", sa Såvi.
2. Rannei æ så flausí mæ dèt 'u sei'.

check fleinhynnt'e

når horna veks i ulike retningar

Blómerós va' fleinhynnt, så 'u såg nòkå rar út.

check flènen

uroleg, fare hit og dit, fare vidt

Gjeitan æ jamt så flènne av sikkå.

check flett'e

flådd (perfektum partisipp av å flette; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også substantivet flette.

Der hékk enn flett'e elg'e på trandó.

check flídelèg'e (V)

ryddig person (ordensmenneske, gjer arbeidet på ein god måte)

Åse va' flídelèg i add sí færd. Dei jentun dèr æ så flídelège, da have det så ryddigt rundt sikkå!

check flikrutt'e

spraglete; uttrykk bruka t.d. i samband med veving når ein brukar to eller fleire fargar, eller fargar på dyr

Lavrans ha' a flikrutt kjýr.

check flíreleg (H)

1. person som har gjort eit spikk, og ventar på reaksjonen
2. person som gjer narr av folk
Sjå også flírelèg'e (V).

1. 'An stó' der flíreleg, Svein, då 'an ha' sleppt luftí ó dekkó på lésmannsbílæ.
2 'U stó' der så flíreleg, at eg gjekk beint forbí æ forotta å seie a órd.

check flírelèg'e (V)

1. person som har gjort eit spikk, og ventar på reaksjonen
2. person som gjer narr av folk
Sjå også flíreleg (H).

1. 'An stó' der flírelèg'e, Svein, då 'an ha' sleppt luftí ó dekkó på lésmannsbílæ.
2. 'U stó' der så flírelèg, at eg gjekk beint forbí æ forotta å seie a órd.

check fljótandi

1. greie seg godt
2. flytande
3. "flytande" (framandspråk)

1. 'An livde fljótandi på pensjónen.
2. Eikjâ héldt seg fljótandi ti' mi finge drègj' 'æ i land.
3. Gunnår tala fljótandi dansk.

check fljót'e

1. flink, rask
2. glatt, god glid
Sjå også fljótt.

1. 'An va' an fljót'e kar'e.
2. Ånund ha' så fljóte skjí at 'an løypte seg mest'e i hèl.

check flókutt'e

ugreidd på håret

Tòróv ha' 'kji tvègje seg i hovdæ på fleire viku, så 'an va' helst'e flókutt'e!

check flònen

uvyrden
Sjå også flòne, flòn'e og flundren.

'An æ flònen å úvýren, rektig a úfée.

check flòtí

flatt

D'æ plent flòtí, så hèra kan an lesse stóre loss.

check flott'e

raus med pengar (sløse)

Å vèr' for flott'e, vare inkji reikna som fornuftigt.

check flóutt'e

mange og kraftige regnbyger

I tóreveir æ det jamt flóutt'e.

check flumpeleg (H)

1. tjukk, grovbygd person
2. ting som er større / tyngre enn turvande for sitt bruk
Sjå også flumpen (V).

1. Den karen va' så flumpeleg at den vi' inkji èg have.
2. Den flumpeleg kvílâ vi' eg barre híve.

check flumpen (V)

1. tjukk, grovbygd person
Sjå også flumpeleg (H) og flump'e.
2. person som har dårleg evne til å take vare på ting han arbeider med eller brukar
3. ting som er større / tyngre enn turvande for sitt bruk

1. Såvi æ helste flumpen.
2. 'An æ så flumpen at eg vi' alli late 'an inn'å denna gogní.
3. Den rívâ va' så flumpí at den vi' inkji èg bruke.

check flundreleg (H)

person som ikkje gjer seg flid i å få arbeidet vent gjort (men kan elles vere god til å arbeide)

Enn flundreleg mann'e æ 'an, Tòróv.

check flundren

uvyrden, uforsiktig, ha lett for å øydeleggje ting

Sigúrd æ så flundren mæ verktøyæ, men så vare mykji øy'lagt au.

check flunsen

uvyrden, hardhendt, fer tankelaust fram

Lars æ så flunsen at 'an kan kåme ti' øyeleggje gognin 'an arbeier mæ.

check flurpelèg'e (V)

feit og pløsete

Gývi æ lítí å flurpelèg.

check flurpen

tjukk; bruka om personar
Sjå også flurp'e, flurpe og flurpe seg.

Hú æ flurpí, å dèt æ han au.

check flús'e

raus
Sjå også flúst og flúsandi.

'U va' allstǿtt så flús mæ matæ.

check flusen

slurven, lite nøyen
Sjå også flusvirkjen, flus og fluse.

Knút va' flusen mæ addeslags arbei', det varte alli greitt.

check flusutt'e

flassete i håret

Eg æ så flusutt'e i hovdæ.

check flusvirkjen

fort og unøyaktig (om arbeid)
Sjå også flus, fluse og flusen.

Flusvirkjen kan an inkji vère itt an ska' gjère nåkå som ska' halde i lengdinn.

check flǿkjen

flink

Knút æ så flǿkjen ti' å stelle adde slags gogni.

check fløygd'e

flygedyktig

Fugleungan æ 'kji fløygde ennå.

check fløytt'e

berga, hjelpt, vere "over kneiken" (vert ikkje gradbøygt)

Nò æ Torjús fløytt'e, men i fjår va' 'an iddi stadd'e.

check flå

flat

Det æ for det meste flå heia på Harangevíddunn. Ti' stampe eplegraut'e æ det godt at grýtâ æ nòkå flå.

check flåhǿvd'e

bruka om hest med hov som legg seg for flat så han kan trø mest mot hovskjegget bak (kan kome av at hesten vert skodd for sjeldan; gjeld helst bakføtene)

Det æ sjella sjå flåhǿvde hesta no for tí'inn.

check fókkeskjýr'e

folkesky
Sjå også fókk og skjýr'e.

Gró hèv' visst vurte plent fókkeskjýr, da sjå æ alli úti midjom fókk lenge'.

check fònelèg'e (V)

seinfør, tiltakslaus

Dei som æ fònelège, få inkji gjårt mykji.

check fònen

seinfør, tiltakslaus
Sjå også fòne seg ti' og fònefót'e.

"Ní, hú æ så fòní at det vare alli nåkå av!"

check fonnesett

om våren når snøfennene er så harde at ein kan gå til fots på snøen, utan å søkkje nedi, vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader
Sjå også fonnesliti og snjófonn.

Nò hèv' det fonnesett seg, å då æ det så léttfǿrt.

check fonnesliti

om våren når snøen er borte så mykje at det er like mykje berr mark, vert ikkje gradbøygt
Sjå også fonnesett og snjófonn.

I mars æ det jamt fonnesliti heimi.

check fordansa

utslite, øydelagt

Mopéden min æ plent fordansa, 'an æ útsliten.

check forfengelèg'e (V)

uvyrden i talemåte (talar om religiøse ting på ein uvyrden måte)

Jø̀rund æ så forfengelèg'e, 'an rakkar dei góe, gamle salmun nórd å néd!

check forfudd'e

svært full (om alkoholkonsum)

'An låg forfudd'e i vègeveitunn.

check forfýelèg'e

1. plagsamt (td varmt eller mykje insekt)
2. plagsam, innpåsliten

1. I dag æ det så heitt at det æ plent forfýelegt.
2. 'An æ så forfýelèg'e, Svein, an var' alli kvitt' 'ó!

check forfýgd'e

1. plaga av noko (td varme, kulde, plagsame insekt)
2. forfylgd

1. Eg va' 'å heiinn, å varte plent forfýgd'e av flygjæ.
2. Eg varte forfýgd'e av tvei týskera, men eg kåm meg undâ.

check forgjård'e

forgjord, fortrolla (oppføre seg unormalt)

Tarjei spila "Nórdafjellsen" så lengji at da sa' 'an va' forgjård'e, å da tóke av 'ó féla.

check forkjøyrd'e

lei, trøytt (må alltid ha med eit av verba vère eller vare)
Somme seier "forkjøyr'e".
Sjå også leid'e.

Mi vorte så forkjøyrde av 'ó Danil, mæ 'an ramsa opp adde slags slòsu.

check forleien

hjelpelaus, trege

Eg æ så forleien, eg hèv' fǿrt bort tóbakkji.

check forlíkelèg'e (V)

fredsæl

Det æ góslegt fysst fókk æ forlíkelège mæ kvorairne. Lidvår æ forlíkelège mæ adde.

check formògjen

overmoge

Bèrí våre formogne, så da våre inkji ètandi.

check forstaen

1. bruka om gras eller korn som har stått for lenge på rot eller er overmoge
2. forstått

1. Nò æ vodden forstaen, 'an rotnar i rótinn. Konni æ forstai, det grånar, å då vare det inkji godt matmjø̀l.
2. Sætisdǿlan vare greitt forstane nò ti' dags.

check forstýra

tankelaus (ha manglande dømekraft; berre bruka som i dømet under)

Æ du plent forstýra; å springe på desse tunne ísæ!

check forsýnt'e

1. lei av, fått nok av
2. forsynt med mat

1. Eg æ så forsýnt'e mæ dessa krauningjinn dí! An kan vare forsýnt'e av å stande lengji i kǿ'e.
2. Nò æ eg forsýnt, eg æ plent stappa!

check forsýtt'e

lei av, fått nok av

Eg æ forsýtt'e av å gjère detti opp'tt'e å opp'tt'e!

check fortèna

fortinna

Eg trúr mi ljóte fortène denné kaslen, 'an æ så tunn'e i botnæ.

check fórtfarandi

1. bruka om folk som arbeider fort
2. rask

1. Sòme æ så fórtfarandi at an lýt passe seg fyre da.
2. Turíd æ så fórtfarandi at det va' inkji undeleg 'u datt i dei bratte stéttinn.

check forvend'e

omvendt til "feil" oppfatning i religiøse spørsmål

Tór åkkå æ så forvend'e, 'an hèv' fengje a rang trú.

check forøyeleg (H)

ein som brukar mykje pengar eller anna, meir enn ein har råd til
Sjå også forøyelèg'e.

Sòme våre så forøyeleg at da kóme út'å ví'åsen.

check forøyelèg'e (V)

ein som brukar mykje pengar, meir enn ein har råd til
Sjå også forøyeleg.

Sòme våre så forøyelège at da kóme út'å ví'åsen.

check frametti

noko opp i åra (i dag ca 60-70 år)

Tòróv æ frametti, men minst líke fæl'e ti' arbeie.

check framfǿdd'e

bruka om å vere fostra og fødd fram til ein greier seg sjølv

An æ framfǿdd'e i konformasjónsaldræ.

check framlesst'e

framlest, framtung
Sjå også baklest'e og framlesse.

Ti'hengjaren din æ så framlesst'e, du lýt flytje nòkå på lassi ditt!

check framlút'e

framoverbøygd
Sjå også lút'e.

Tóne æ framlút nò, men så æ 'u ive níttí år au.

check freisteleg (H)

freistande, tiltalande, lokkande
Sjå også adverbet freisteleg (H) og freistelèg'e (V).

Dèt va' enn freisteleg bíl'e, men 'an va' for dýr'e.

check freistelèg'e (V)

freistande, tiltalande, lokkande
Sjå også adverbet freisteleg (V) og adjektivet freisteleg (H).

Dèt va' a freistelegt hús, men det æ for stórt for mèg.

check fremmind'e (H)

framand, ukjend

Det va' létt å sjå at da våre fremminde.

check fríkst

friskt

Detta va' a fríkst å godt ǿl!

check fròkeleg (H)

rask til å vekse

Denne grǿnkålplantâ æ så fròkeleg.

check fròsen

frosen

Eg kåm inn'tt'e så fròsí i dag, ja, plent blåfròsí.

check frostig'e

bruka om person som har lett for å fryse
Sjå også frostnæm'e, frostsam'e og frostål'e.

'An va' gåmål'e å frostig'e å måtte have det varmt.

check frostlèg'e (V)

ser ut som om ein frys

Ungan såge frostlège út dèr da stóge úti i dei kalde narâ.

check frostnæm'e

lett for å verte skadd av frost (gjeld helst grøda)
Sjå også frostig'e, frostsam'e og frostål'e.

Åkren va' så frostnæm'e.

check frostsam'e

frostvar (toler lite kulde og frys lett i kroppen)
Sjå også frostig'e, frostnæm'e og frostål'e.

An var' mei' frostsam'e mæ åró.

check frostål'e

lett for å fryse
Sjå også frostig'e, frostnæm'e og frostsam'e.

Stakkars lítí, 'u va' allstǿtt så frostål, 'u va' 'kji frísk.

check frukka

bulka

Bílen min varte helst'e mykji frukka då eg støytti.

check frumbòren

førstefødd; vert ikkje gradbøygt
Sjå også frumsebån.

Den frumborni kåven va' stór'e å vén'e.

check frums'e

fyrstefødd

Kåven æ frums'e.

check frunten

stivt, tjukt, ulageleg

Trøyâ mí æ så fruntí, 'u æ for lítí fyre meg au. Sokkan æ fruntne å vónde å gange mæ.

check frúsemynnt'e

store / tjukke lipper som bretter seg noko ut
Sjå også frúsen.

Eg sér ko fókk han æ av, da æ så frúsemynnte i dei slektinn.

check frúsen

tjukk i andletet
Sjå også frúsemynnt'e.

Da våre frúsne bògó, Pål å Angjærd.

check frutten

person som har lett for å verte sur
Sjå også frutte og fruttestikke.

Ånund va' så frutten då 'an laut gjève seg.

check frægd'e

rik, mektig

Òlâv æ an frægd'e mann'e, seie da.

check fræmind'e (V)

1. framand, ukjend
2. ikkje oppvaksen her i bygda

1. Det va' létt å sjå at da våre fræminde.
2. 'U æ fræmind, men hèv' búdt 'er i femtí år.

check fræmindsklèg'e (V)

person som har utvikla seg til å likne meir på framandfolk (i oppførsel, språk osv)

'U hèv' vorte så fræmindsklèg ette å hav' vòr' i Ósló sò lengji.

check frøynen

bruka om person som verkar overlegen og på ein flåsete måte nedvurderer andre personar med ord
Sjå også frøyne.

Hú va' frøyní, eg líka 'æ inkji.

check frøyst'e

kald i kroppen

Eg sat så frøyst'e unde heile mǿtæ, da ha' alli gjårt 'å i tíi.

check från'e

glinsande

Sjå den fråne slævâ!

check fråtsen

ete mykje og utan manérar

'An sill' inkji vère fråtsen mæ suvlinn.

check fudd'e

1. full
2. drukken (påverka av alkohol)
Sjå også stemt'e og drukkjen.

1. Týtebèrbytta mí æ fudd!
2. 'An va' så fudd'e at det va' såvídt 'an stód.

check fuggjen

1. tjukklagd; om personar
2. stappa full, bulande
3. fullt og rotete; td eit rom

1. Eivind æ helst'e fuggjen no.
2. Eg vill' sjå om der va fuggji, sa 'u, då 'u glåpte på buksun 'ass. Det var' så fuggji mæ a tykk spitekupte inni buksó.
3. Då eg kåm inn i stògâ, va' der så fullt å fuggji at an fekk naudt stíge.

check fullaldra

1. vaksen
2. høg alder og dårleg helsetilstand
Mange seier "fuddaldra".

1. Fysst an lýt i millitære, då æ an fullaldra.
2. Såvi va' fuddaldra då 'an dǿi.

check fullgjengjen

fødd etter vanleg svangerskap (9 månader; ordet vert oftast bruka om born som er for tidleg fødde)

Gýrí fekk a bån som inkji va' fullgjengji, så det va' så bitte líti.

check fullkåmen

fullvaksen, fullmogen (om td folk, dyr og grøde)

Åkren æ fullkåmen, så 'an kan snart skjèrast.

check fundéra

godt bygt på alle vis (td om hus; ikkje berre om grunnmuren)

Denné múren æ godt fundéra, 'an síg'e nóg inkji.

check funkjen

i godt hald, førlagd (ikkje så tjukk som strunkjen)

Tårål må hav' havt det for godt i det seiste, 'an hèv' vorte så funkjen.

check fúreleg (H)

fælsleg

Det va' fúreleg som 'an kåm kjøyrandi mæ dei spræke bílæ, Gunnår!

check furgjen

1. trong, ulageleg, tek mykje rom (bruka om klede om sko)
2. kjenne seg full av mat eller eller ha mykje luft i magen
Sjå også furge.

1. Det vart'e så furgji i skó mæ dei tykke sokkó. Eg æ så furgjen at eg fær mest'e 'kji gange.
2. Nò æ eg så furgjen at eg lýt barre setje meg!

check fusselèg'e (V)

seinfør, sein (i td arbeid)

Det æ tunglegt å sjå sò fusselège fókk som 'an Aslak.

check fussen

ureinsleg (gå med ureine klede)

Gamle sveikadda æ av å ti' helst'e fussne.

check fyddelóen

når attveksten på ein klipt sau er vorten så lang at det er passa til å lage ein ullfell

Eg trúr mi vi slåtre denné veiren i morgó, 'an æ fyddelóen nò.

check fyldig'e

drektig (bruka om merr som skal ha føl)

Æ 'u fyldig, denna merrí dí?

check fynd'e

vyrd (om folk)

'Er hèv' alli nòken gjårt slig grip som Jón; late fai sin liggje, slig fynd'e mann'e, å reise opp a narr ó' Sandnès sókn.

check fyndeleg (H)

person som utmerkjer seg positivt med utsjånad og veremåte (myndig)
Sjå også fyndelèg'e (V) og fyndi.

Svein æ den fyndelegasti av dei tvei.

check fyndelèg'e (V)

person som utmerkjer seg positivt med utsjånad og veremåte (myndig)
Sjå også fyndeleg (H) og fyndi.

Knút æ så fyndelège fysst 'an stend'e på talarstólæ.

check fyrefadden

forfallen (om kroppen)

Eg såg ein på sauesjåæ som eg tótte va' så fyrefadden.

check fyresigjår'e

forseggjord

Denné hókkjen æ verkeleg fyresigjår'e!

check fyrevís'e

klok etter røynsle

Den som æ så fyrevís'e som 'an æ ettevís'e, så gjåre 'an alli gali.

check fyrgjeleg (H)

tjukk og lite vakker (om kvinne)

'U æ så fyrgjeleg, Anne, men 'u varte gjipt líkevæl.

check fýsen

god, fin, velsmakande (om mat)
Sjå også verbet fýse, fýse mål og fýsemat'e.

Mi líke fýsen mat'e.

check fæl'e

1. flink, dugande
2. stygg
3. sterk

1. Han va' fæl'e ti' få det ti'! Hú æ fæl ti' løyp' 'å skjí!
2. Dèt va' an fæl'e bassi! Det va' nåkå fæle klæi 'an gjekk mæ.
3. Det va' an fæl'e vind'e i nótt.

check fær'e

før, i god form

Eg æ så fær'e i år, at eg trúr eg vi' gange Sesilåmí. Eg æ 'kji fær'e ti' gange sò lange túra lenge'.

check færelèg'e (V)

ser reiseklar ut

'An såg færelèg'e út dèr 'an stód mæ rjúpesekk'e å krykkje.

check færemó'e

trøytt av reise

Signe va' færemó ette å hav' vòr' úti på langtúr'e.

check færig'e

1. utmødd
2. ferdig, avslutta, fullført

1. 'An va' plent færig'e då 'an kåm opp at Skavlæ.
2. Æ du færig'e mæ leksó, Bóa?

check færug'e

1. frisk, i god stand
2. ferdig, klar til å reise

1. Æ Svein frísk'e å færug'e?
2. Gýró sér så færug út, 'u vi' visst avgari.

check fǿr'e

1. tettvaksen, kraftig
2. spandabel

1.Gunleik æ bå' lang'e å fǿr'e.
2. Åni va' allstǿtt så fǿr'e.

check førri / fyrri

førre; vert ikkje gradbøygt

Eg trèga at eg selde den førri bílen eg ha', for dèt æ den besti eg hèv' havt.

check fǿrt

framkomeleg (gjeld føre)

Der æ filli fǿrt på heiinn i vèt'e.

check føykjelèg'e (V)

lett på foten og ha greie fakter når ein går (berre bruka om kvinner som går i stakk eller skjørt)

Borgjill va' så føykjelèg dèr 'u stuka attenat diskjæ.

check fåen

heldig til å få

Bóâ æ så fåen kverr gong 'an æ på Búinn.

check fålé'a

1. få born i kvar ættled
2. få personar i ein huslyd

1. Det sér út ti' at da vare fålé'a, Gunnår å Sigríd, det kjæm'e 'kji fleire bonn.
2. Da vorte fålé'a i Heimiga' då bonní reiste út.

check fåórdig'e

"av få ord" (om person som ikkje seier mykje)

Borgår va' fåórdig'e, men vissórdig'e.

check gabbelèg'e (V)

sjølvtrygg, nøgd med seg sjølv

Gònil sat så gabbelèg mæ bakstrebóræ.

check gâg'e

1. keik, bakoverbøygd (om personar)
2. feil vinkel på ljå (vinkelen mellom ljåen og orvet er for stor)

1. Fókk som gjinge gâge, vurte jamt reikna for å vèr' svære.
2. Det va' 'kji létt å slå vént mæ an gâg'e ljår'e.

check gagreleg (H)

1. ufordrageleg, nauten person
2. bruka om eit høgt, ustøtt, stygt eller dårleg byggverk
Sjå også gagrelèg'e (V) og gagren.

1.Eg líkar inkji, 'u æ så gagreleg!
2. Det va' a gagreleg hús!

check gagrelèg'e (V)

1. ufordrageleg, nauten person, brauten i ord og åtferd
2. bruka om eit høgt, ustøtt, stygt, dårleg byggverk
Sjå også gagreleg (H) og gagren.

1.Eg líkar inkji, 'u æ så gagrelèg!
2. Det va' a gagreleg hús!

check gagren

1. vimsete
2. bruka om person som talar unaturleg høgt og kastar med hovudet
Sjå også gagreleg (H) og gagrelèg'e (V).

1. Såvi æ så gagren å úsamelège i an fókkehóp'e.
2. Torbjør va' tídt så gagrí fysst 'u ha' spennt ballen i mål.

check galen

1. feil
2. frå vitet, sinnssjuk
3. vill, ustyrleg
Sjå også gali.

1. Dèr svòra du gali!
2. 'U varte galí mæ 'u va' ung, å måtte på asýli.
3. 'An æ galen, Svein, sjå koss 'an kjøyrer!

check galnórskleg (H)

person som er tåpeleg, vil vise seg
Sjå også adverbet galnórskleg (H) og galnórsklèg'e (V).

' An æ galnórskleg, den hèlúven!
check galnórsklèg'e (V)

person som er tåpeleg, dum, vil vise seg
Sjå også adverbet galnórskleg (V) og adjektivet galnórskleg (H).

Eg tikje det æ galnórskleg ring'e i navlâ.
Sjå den galnórsklègji drengjen mæ ring'e i navlâ!

check gama

morosam, gildt
Sjå også adverbet gama.

Mi ha' enn gama túr'e ti' Ósló i gjår.

check gamsen

vill og ugrei famferd
Sjå også gams, gamse, gamse si og gams'e.

Dei tvei brǿan æ så líke i fakti, men Tårål æ gamsnare 'ell 'an Tarjei.

check gapen

storkjefta

Den gapni byglendingjen vi' inkji èg vèr' ihóp mæ mei'!

check gaste

stor, svær
Sjå ogå gast'e og gaste seg.

Hèv' du sétt slig gaste kar'e? Eg tók a gaste tak.

close gasteleg (H)

1. stormodig, storfelt
2. bruka om personar som likar å "vise seg fram" og "gjere seg til"

check gauvren

upassande; om talemåte
Sjå også gauvre og gauvretal.

'U va' så gauvrí at fókk líka det inkji.

check geffen

sjølvgod (om person som viser med måten ein er, eller går på, at han er stolt og fornøgd med seg sjølv)
Sjå også geffi, geffe og geffe si.

Dei som våre geffne vorte inkji líka av adde. Tór kåm så geffen å stautt'e mæ nýe klæi.

check gjeipleleg (H)

uvanleg stor bruk av leppene når ein et eller talar

Den gjeipleleg Svenkjen sit'e tytar å èt'e!

check gjeivreleg (H)

dårleg motorikk i hender og armar

Sigúrd æ gjeivreleg å úviss'e itt an spíkrar.

check gjeivrelèg'e (V)

dårleg motorikk i hender og armar

Det va' inkji greitt vère gjeivrelèg'e itt an sille slå feiselen på mínebòri, som an anné héldt.

check gjeivren

uforsiktig i det ein held på med eller arbeider med; andre som er nær lyt passe seg
Sjå også gjeivre.

Gunnår æ så gjeivren at 'an lýt passe seg fyr' ó.

check gjemeinsklèg'e (V)

lageleg, liketil; om personar

Turí æ så gjemeinsklèg å létt å kåme ti' mæ.

check gjengd'e

vere gangfør

Tårål æ ive níttí, men æ ennå gjengd'e.

check gjengjen

1. gjæra (ikkje god lenger; td sylte og saft)
2. ferdig gjæra øl (kan då drikkast)
Sjå også útgjengjen.

1. Denne saftí vi eg inkje have, u æ gjengjí, sa Lars.
2. Nò hèv' ǿli gjengji, så no vi' eg smake det!

check gjèrug'e

1. person som er fæl til å arbeide (H).
2. gjerrig med pengar
Sjå også passig'e.

1. Jón æ allstǿtt så gjèrug'e, 'an tèke 'kji kveldi fyrr'ell i ní-tí'inn.
2. 'An va' så gjèruge at 'an alli gav nåkå då fókk kóme rundt mæ bysse.

check gjèvandi

gåvmild

Fókk æ så gjèvandi fysst det æ innsamlinga. Ragnill æ så gjèvandi mæ adde; 'u gjèv'e mei' 'ell 'u ha' kunna.

check gjiptandi

i giftealder

Fysst an va' rundt tjúge år, då va' an gjiptandi. Sòn min æ gjiptandi kar'e nò.

check gjiptegalen

giftegal

Då 'an dróg på årí, varte 'an så gjiptegalen at 'an sprang bygdan endelangs.

check gjipterík'e

lett for å få gifte seg

Det gjeng'e så fljótt for dei gjipteríke mæ å gjipte seg.

check gjisen

utett
Somme seier "gjísen".

Gamle høybúi æ jamt nókså gjisne.

check gjúra

fastspent, bunden saman

Hókkjen min æ gjúra mæ trégjåri.

check gjúrelaus'e

grenselaus

'An va' gjúrelaus'e ti' å ljúge.

check gjygleleg (H)

person som gjev sterk ros for å oppnå noko sjølv

Den gjyglelegasti av dei tvei brǿó varte dengd'e.

check gjýselèg'e (V)

veldig, uvanleg, svært

Det va' an gjýselèg'e traktór'e Knút ha' fengje si.

check gjyskjelèg'e (V)

dramatisk og lite truverdig (td soge eller forteljing)

Denna gjyskjelège sògâ dí trúr eg líti på!

check gjæs'e

1. frekk, frampå, nyfiken
2. fælt
Sjå også korrjǿs'e

1. Útlauparan kóme så gjæse å ville have ǿl.
2. Det va' jæst!

check gjøyveleg (H)

kvikk (om jente)

'U æ gjøyveleg, Sigríd, 'u fær ting fórt unda.

check gjøyvelèg'e (V) drustelèg, føykjelèg, ferm (om kvinner som går i stakk)

Sjå på 'æ Lív, ko gjøyvelèg 'u æ i dei nýe stakkó sí.

check gjår'e

laga (perfektum partisipp av å gjere)

Ko tíd varte den níven gjår'e?

check gjårst'e

mogen og gjæra; bruka om ost

Súrosten lýt vère passeleg gjårst'e fyrr'ell 'an æ gó'e.

check gladvèrug'e

lykkeleg, positiv

Såvi æ allstǿtt så gladvèrug'e, 'an tikjest alli vèr' våkt i lag.

check glalèg'e (V)

bruka om personar som ser glade ut

'U va' så glalèg då 'u kåm heim'tt'e av heiinn.

check glamen

buldrande, bråkande

Denné bílen æ så glamen; æ der hòl i eksósæ?

check glamren

1. hardt og uslett føre vinterstid (i tunet og etter veg)
2. kvass og skarp (om lyd)

1. Fysst d'æ ísutt'e å glamri i bratte høyskógsvègji, hjelpe vreistan líti.
2. Det va' så glamri i stògunn at 'an reiste út.

check glamse

sterk og flink til å arbeide (bruka om person "med godt tak i")

Torgrím va' an glamse kar'e, han lét seg ti'.

check glaværug'e

glad, i godlag, lett til sinns

'An va' av dei glaværug'e slagjæ.

check glegg'e

god til å leggje merke til, sjå detaljar
Somme seier "gløgg'e".
Sjå også , gålèg'e og gålaus'e.

Det æ godt å vère glegg'e itt an æ på elgjakt. Lív æ glegg, 'u legg'e merkji ti' at der hève dotte a bitte líti mul ó' skålinn.

check gleivren

flåkjefta

Rannei kunna au vèr' gleivrí stundom.

check glèmandi

blankt, glitrande; berre bruka i denne forma

'U va' så glèmandi i dei nýe brúrestasæ sí.

check glensa / glense

1. flink, rask
2. svært god (forsterkande uttrykk)

1. Tjógjei æ an glensa kar'e.
2. No æ der a glense fǿri på heiinn. Det va' a glensa måltíd mi finge då mi sjala åkkå sjå 'enni Moisysti.

check glèrsnau'e (V)

fleinskalla

Såvi varte glèrsnau'e førr'ell an va' femåtjúge år.

check glèrungjen

glatt is (berre bruka i positiv)

Nò æ det púre glèrungjen út'å túnæ, så di mòg' vèr' vòrige, bonn!

check glèrutt'e

snautt (i skogen, i åkeren, i håret)

Det kan vare glèrutt'e i engjinn itt det hèv' vòre for har'e turk'e.

check gletti

glatt (vert ikkje bøygt i kjønn, tal eller grader)

Eg tók sparkjen si' 'er va' så gletti.

check gljúpandi

1. dragande, gløypande
2. sterk (om mathug)

1. 'An stó' dikt út'å gljúpandi fossæ.
2. Taddâk hèv' allstǿtt havt an gljúpandi mathug'e.

check gljúp'e

klok, smart, lur

"Eg æ gljúp'e i engelsk", seie Bjørgúv.

check glóbeitt'e

1. kvass, grådig
2. god til å leggje merke til ting
3. blankt, skinande
vert ikkje gradbøygt

1. Såvi va' glóbeitt'e i handel.
2. 'An æ så glóbeitt'e, 'an tikjest sjå alt. 'An va' glóbeitt'e ti' sjå alt småttrí som aire alli la merkji ti'.
3. Glóbeitt sylv æ vént å hav' i bringunn.

check glóleg (H)

person som glor stort, stirande
Sjå også glólèg'e (V) og gló.

Kòfyri æ du så glóleg, hèv' du vorte ræda?

check glólèg'e (V)

person som glor stort og stirande (forundra)
Sjå også glóleg (H) og gló.

Kòfyri æ du så glólèg'e, hèv' du vorte ræda?

check glupsen (H)

veik skare på laus snø (slik at ein brest gjennom av og til)

'Er æ glupsi i dag, eg ha' sillt havt på mi manntrjúgan.

close glupskleg (H)

1. vondskleg, illskleg
2. stygt terreng / plass
Sjå også glupsklèg'e (V).

check glupsklèg'e (V)

1. person som ser farleg ut
2. stygt / farleg terreng / plass
Sjå også glupskleg (H).

1. Tór såg så glupsklèg'e út då 'an kåm inn.
2. Eg tikje der æ kalleg glupsklegt i Veiåjúvæ.

check glutteleg (H)

1. flakkande augnekontakt
2. person som ser ut som han er morosam
Sjå også gluttelèg'e (V) og glutte.

1. Tór hèv' så glutteleg a lag.

check gluttelèg'e (V)

flakkande augnekontakt
Sjå også glutteleg (H) og glutte.

'U æ så gluttelèg, an veit alli kò der búr í 'enni.

check glýmelèg'e (V)

person eller dyr (td hest) med skumle og nifse augo

Æ nòken glýmelèg'e kan an vare ræd'e.

check glýreleg (H)

plire, glo olmt
Sjå også glýrelèg'e (V), gløyreleg (H) og glýre.

Jón kunna sjå glýreleg ut.

check glýrelèg'e (V)

plire, glo olmt
Sjå også glýreleg (H), gløyrelèg'e (V) og glýre.

Jón kunna sjå glýrelèg'e út.

check glæ'e

svakt, veikt, bleik, fargelaus, mykje oppblanda

Dèt va' a glæ saft, der æ mest'e inkji fargji på 'enni! 'U ha' så glæ bræ å brúni.

check glælèg'e

ljose augo og bræ å brúni

'U æ så glælèg tvortiv' augó.

check glæmjåkka

tunnmjølka

Fagrei æ så glæmjåkka, det vare mest'e inkji rjómi fysst eg skòmar mjåkkjí.

check glævreleg (H)

flåkjefta (om kvinne)

'U æ så glævreleg allstǿtt, Margjitt.

check glævren

flåkjefta

Tòróv va' glævren å úsætandi.

check glǿse

dugande

Stein va' an glǿse kar'e, an sveipandi arbeiskar'e.

check gløymskjen

gløymsk

D'æ syndlegt så gløymskjí som Tóre hèv' vorte i det seiste.

check gløyreleg (H)

glo vondsleg
Sjå også gløyrelèg'e (V), glýreleg (H) og gløyre.

Kví stend'e du sossa gløyreleg?

check gløyrelèg'e (V)

glo vondskleg
Sjå også glýrelèg'e (V), gløyreleg (H), og gløyre.

Knút sat så gløyrelèg'e i króne.

check gnadig'e

same tyding som arbeisgjèrug'e

Augund æ så gnadig'e, 'an hell'e det heile dagan, å útive kvellí au.

check gnâi

kaldt, bitande trekk i lufta (ikkje vind)

D'æ gnâi i Nórdibǿ, fysst det trekkjer av nórdi.

check gnarri

kaldt, vind som stryk

I dag hève det vòre gnarri, eg hèv' fròse heile dagjen.

check gnavig'e

svært arbeidsam og ivrig etter å skaffe seg fordelar

Den som æ gnavig'e æ útom seg på adde kanta.

check gnavli

uslett og steinete terreng der ein slår gras med ljå

På Gråtarteigjæ i Åkri va' det gnavli å slå.

check gnúsen

flott, godt (helst bruka om godt måltid)

Detta va' a gnúsi mål!

check gnúste

stor, kraftig, tettvaksen

An gnúste kar'e. A gnúste fure. A gnúste mål.

check gnýri

1. når det er mykje bråk, ståk
2. når ein har mykje som må gjerast (når arbeidet har hopa seg opp)

1. "Nei, hèr va' så gnýri at hèr kan eg inkji vère", sa Òlav å reisti.
2. Nò æ mi så i bakleksunn mæ desse arbei'æ, at mi få det helst'e gnýri i dag.

check gódgjèvandi

snill, god (ha godt hjartelag)

Gýrí va' så gódgjèvandi at 'u tók det mest'e ifrå sjave si.

check gódmósen

avslappa, koseleg, fornøgd

'An sat så gódmósen i vaggestólæ.

check gódåig'e

roleg, snill, toler mykje, grei å ha med å gjere (bruka både om menneske og dyr)
Sjå også gódåisklèg'e.

Anlaug hèv' allstǿtt vòre så gódåig. Kjýrí mí, Vénerós, æ så gódåig.

check gódåisklèg'e (V)

ser ut til å vere roleg, snill, tole mykje, grei å ha med å gjere; bruka både om menneske og dyr
Sjå også gódåig'e.

Dei måge vère snille, da sjå så gódåisklèg'e út båa tvæ.

check gó'e

1. god
2. god smak (mat og drikke)
3. flink til
4. frisk
5. stor, sterk
Sjå også adverbet godt.

1. Góe å mjúke stǿli vi' fókk have nò.
2. Det va an nauendi gó'e tukkji du hèv' reidt! Den gói maten vare oppèten fysst'e.
3. Yngjebjør æ gó ti' saume stakka. 'U æ gó ti' kvée au.
4. Nò æ eg gó' att'e. 'An veit alli nær 'an vare gó' att'e av dessa kríkjunn.
5. Åsmund æ an gó'e kar'e. Ska' 'an stýve stóre tré, lýt 'an have gó'e skormat'e.

check gó'e

god

Det gjenge líkare mæ desse ska'â i dag.

check gó'líandi

snill, venleg

Den som æ gó'líandi vare godt líka.

check golse

veldig, stort, kraftig

Det va' golse lær på dei slaktæ. Detti va' a golse mål!

check gó'meint'e

velmeinande

Anne æ så gó'meint, 'u seie alli a vóndt órd.

check gongsýnt'e

ha dårleg syn (men vere i stand til å gå utan hjelp)

"No æ eg så gåmål'e at eg æ mest'e inkji gongsýnt'e lenge'", sa Gamle-Taddeiv.

check gorrdòven

svært doven, vert ikkje gradbøygt
Sjå også dòven.

Gorrdovne fókk líti gjårt.

check gorrendi / gorrandi

forsterkande uttrykk, bruka i hop med adjektiva stygg'e, våk'e, ljót'e

"Guttorm æ gorrandi ljót'e", seie Lisle-Tóre.

check gorrfillen

svært dårleg

Denné slagníven min æ plent gorrfillen, eg lýt slíp' 'an. Såvi va' plent gorrfillen si' 'an ha' drukkje for mykji ǿl førri kveldi.

check gorrleid'e

svært lei av
Sjå også leid'e.

Tigg di, eg æ gorrleid'e detta masi ditt!

check gorrljót'e

svært stygg utsjånad
Sjå også ljòt'e.

An kan få si a vé' kåne om 'an æ gorrljót'e.

check gorròten

svært veik

'An va' plent gorròten ti' lypte.

check gorrsjúk'e

svært sjuk

Eg varte plent gorrsjúk'e då eg fekk koróna i fjår.

check gorrstygg'e

svært stygg; vert ikkje gradbøygt

'U ha' kaupt si ný'e bíl'e, men mange tótte 'an va' plent gorrstygg'e.

check gorrvåk'e

1. svært vond smak; vert ikkje gradbøygt
2. person som ikkje er fin å sjå på; vert ikkje gradbøygt
gorr = forsterkande uttrykk
Sjå også våk'e.

1. Sausen va' plent gorrvåk'e.
2. Gorrvåk'e æ 'an, men mange líke 'an godt fordè.

check gó'slèg'e (V)

1. god, fin, koseleg
2. omvend til kristen tru
Sjå også adjektivet gó'slèg'e (H) og adverbet gó'slegt (V).

1. Det æ gó'slegt vermdi i omnæ, fysst an kjæm'e inn'tte fròsen.
2. Gýró varte gó'slèg ette vekkjingjinn som va' i vèt'e.

check gó'slèg'e (H)

god, fin, koseleg
Sjå også gó'slèg'e (V) og adverbet gó'slegt (H).

Det va' a go'slèg túpt du ha' kaupt di!

check gó'smaka

velsmakande (gjeld mat)

Suppâ va' gó'smaka, men host'e solt.

check gó'tenkt'e

1. tenkjer godt om andre
2. naiv

1. Svålaug æ så gó'tenkt, 'u talar godt om adde.
2. An må 'kji vère for gó'tenkt'e om adde.

check gó'vís'e

flink til å gjere godt, hjelpsam og grei

Knút va' jamt så gó'vís'e ti' å hjelpe.

check gramse

grov, kraftig

Òlâv hève a gramse skrift.

check gramsen

1. person som "grev til seg"
2. "grovt og fort" (om arbeid)

1. Ein som æ gramsen tèk'e mei' 'ell 'an ska'.
2. 'An æ gramsen ti' arbeie, d'æ inkji mange som halde attí 'ó, men 'an ha' godt kunna gjårt si mei fyri.

check grasgalen

grådig person som stadig vil ha meir gras og beite

Dei som æ grasgalne var' alli fornǿgde.

check grasutt'e

mykje ugras i åkeren

Epl'åkren æ så grasutt'e at no lýt 'an grasast.

check graven

gravert

Sýâ æ graví å hèv' au anna pynt.

check gravig'e

1. "umetteleg" (person som vil ha meir og meir)
2. nysgjerrig
Somme seier "gravlig'e"

1. Pål æ kalleg gravig'e, 'an unner alli aire.
2. Kverr gong eg kåm heim'tt'e å trefte 'æ Tóre, så va' 'u så gravig.

check gravtjurr'e

radmager (om svært mager person)

Kristí hèv' vorte plent gravtjurr i di seiste; eg trúr 'u må vèr' sjúk.

check grebbelèg'e (V)

grovskoren og mindre fin utsjånad

Nò ha' Svålaug vorte grebbelèg å gåmålsklèg.

check greilèg'e (V)

ting som er greitt laga, person som har ei tiltalande / grei framferd
Sjå også greileg (H), greileik'e, hendig'e, hǿg'e og tægelèg'e (V).

Dèt va' an greilèg'e kjåkkji du ha' gjårt di. Dèt va' a greilèg kåne du ha' fengje di.

check greilèg'e (H)

greitt laga, person som har ei tiltalande framferd
Sjå også greilèg'e (V), greileik'e, hendig'e, hǿg'e og tægeleg (H).

'An hèv allstǿtt vor' greilège, Nikelos.

check greisam'e

grei, hjelpsam

Greisame fókk æ det hǿgt have rundt seg.

check greisklèg'e (V)

person med god utsjånad
Sjå også greisklèg'e (H).

Det æ an greisklèg'e kar'e, ha' 'an 'kji vòre så vindfǿtt'e.

close greisklèg'e (H)

person med god utsjånad
Sjå også greisklèg'e (V).

check grélutt'e

stripete eller skjoldete td i andletet, ujamt farga tøy

An kan vèr' grélutt'e i andlìtæ av å gríne, iallfall disom an æ svårt'e ell' driten. Ungjen grein ti' 'an va' plent grélutt'e i anlitæ. Itt an trekste konn mæ maskjín så varte an grélutt'e av dei fæle gjyvæ.

check grèvskódd'e

skodd med vinterhestesko (om hest)

Itt an kjøyre timr om vetren va' det viktigt at hesten va' grèvskódd'e.

check grillutt'e

bruka om person med rare påfunn (og baktankar)

Birgjitt æ så grillutt, dæ tungt å vèr' ihóp mæ 'æ.

check grimsklèg'e (V)

morsk utsjånad

Tòróv såg så grimsklèg'e út i anlitæ at eg varte mest'e ræd'e.

check grínefærig'e

på gråten

Knút ha' havt så mykji útlegg på bílen sin at 'an va' plent grínefærig'e.

check grínen

person som er i dårleg humør

Fòrmannen varte filli líka, 'an va' så grínen.

check gripen

sterk oppleving (td religiøst, musikk, natur)

Ånund varte gripen av dei góe talâ.

check gríseleg (H)

urein, uryddig
Sjå også adverbet gríseleg (H) og gríselèg'e.

Svein æ så gríseleg enn mann'e, 'an tvær seg alli!

check gríselèg'e (V)

urein, uryddig
Sjå også adverbet gríseleg (V) og adjektivet gríseleg (H)

Jórånd æ så gríselèg, 'u léar mest'e alli tvåttefillâ sí!

check grisen

utett (td vegg)

A høybú på heiinn sille helst'e vèr' grisí så høytti låg nòkå luftigt.

check grjóngjèven

bruka om hest som får mykje grjón

Førr'e sa da at hesta som vår' grjóngjevne finge glatt å blankt hårlâg.

check grógjill'e

stor evne til vokster

Da la eplí ti' gróings, så da vorte grógjillare.

check grómildt

bruka om stad der det gror godt (td der jorda gjev moge korn)

Det kan vère grómildt itt åkren haddar nòkå, å æ sǿvest-vend'e.

check groplen

småklumpete (i mjølkeprodukt)

Torjús vill' inkji ète itt det va' gropli.

check gròv'e (H)

grov
Sjå også gróv'e (V).

Den vitsen va' helst'e gròv'e!

check gróv'e (V)

grov
Sjå også gròv'e (H).

Den gróvi stumpen æ helsigast'e. 'An æ jamt gróv'e i tòtæ.

check gròvlèma (H)

bruka om person som har grove og kraftige lemmer
Sjå også gróvlèma (V).

Gròvlèma fókk æ jamt sterke.

check gróvlèma (V)

bruka om person som har grove og kraftige lemer
Sjå også gròvlèma (H).

Tór æ så gróvlèma, mæ sérs stóre henda å fǿta.

check grúeleg (H)

sterk, kraftig, forsterkande uttrykk
Sjå også adverbet grúeleg (H) og grúelèg'e (V).

Ånund æ enn grúeleg kare, 'an lypter ko det æ!

check grúelèg'e (V)

stor, sterk, forsterkande uttrykk
Sjå også adverbet grúeleg (V) og adjektivet grúeleg (H).

Det va' an grúelèg'e mann'e 'u ha' funne si, Margjitt, eg trúr 'an må vère ive tvei méter!

check grufsen

stor, sterk; bruka om karar

Bjørgúv va' enn grufsen kar'e, det va' plent som det va' laust, alt det 'an tók í.

check gruggjen

hås eller uklår røyst

Eg æ helst'e gruggjen i dag, så eg kan 'kji kvée på festen i kveld.

check grumm'e

1. kry, stolt (noko negativt)
2. gje inntrykk av å ha godt med pengar

1. 'An vi' vère så grumm'e, Stein, eg líkar 'an inkji.
2. Håvår kaupte si an ný'e dress'e for å sýne at 'an va' an grumm'e kar'e.

close grumsen (H)

dårleg humør

check grunn'e

tunnt jordlag ned mot aur eller fjell

Åkren æ grunn'e. Fysst der æ for grunt, vare det så skjini at det alli nyttar hevde, det skjín'e âv.

check grunnklók'e

tenksam og klok i alt han / ho gjer

Taddeiv va' 'kji lærd'e, men 'an va' grunnklók'e.

check grunnrík'e

rik på pengar og eigedom (etter lokale forhold)

Ha' du eigedóm'e å pæninge i bankjæ, å inkji va' skullig'e; då va' du grunnrík'e.

check grús'e

storslege, rikeleg

Det va' a grúst måltíd mi finge i bryddaupæ. Der va' grúst mæ mat'e på bóræ.

check grusmelèg'e (V)

grovskoren (mindre ven) person

Det va' helst'e an grusmelèg'e dreng'e, sa fairen om fríaren som kåm ti' dótter 'ass.

check grusmen

1. grovskoren (mindre ven); gjeld personar
2. grått og trist ver

1. Da æ grusmne, bå' han å hú.
2. 'Er æ grusmi i dag, sa Knút.

check grusteleg (H)

noko skræmande (bruka om personar)

Åni æ så grusteleg, sòme æ helst'e ræd' 'an.

check grustelèg'e (V)

noko skræmande (td stor og grovskoren mann)

Itt an sille jage út jólí, kåm der an grustelèg'e mann'e, så ungan vorte lívræde.

check grusten

1. "grov" i målet
Sjå også kallrausta.
2. kaldt ver og vind
Sjå også grusti veir.

1. Sòme æ så grustne i målæ at ungan vare mest'e ræde.
2. 'Er æ grusti i dag, så eg trúr mi halde åkkå heimi.

close grutteleg (H)

Bruka om person som ser "lur" ut. Han pønskar på eit eller anna, ofte med augo som halvvegs blundar.

check grutten

noko sur og irritabel

Taddeiv va' jamt nòkå grutten om mǿnó.

check grútutt'e

flytande grut i kaffi

Kafféi va' så grútutt'e at eg laut súpe det í meg.

check grúv'e

framlut, framoverbøygd
Sjå også kúv'e, kúr'e, slút'e, kúve, kúven og kúpen.

'An va' så grúv'e ette' mange års slit på gar'æ.

check gruvlutt'e

ujamt (td steinete veg)
Sjå også gruvl.

Vègjen æ så gruvlutt'e at det humpar fælt itt an kjøyrer fórt.

check grýlen

i svært dårleg humør og gjev tydeleg uttrykk for misnøye

'An va' fyddesjúk'e å grýlen då 'an vakna. 'U varte grýlí å vónd då 'u såg ko mi ha' funne på.

check grǿn'e
image

grøn

'Er æ grǿnt å vént úti nò.

check grǿ'slèg'e (V)

gråteferdig

Anlaug va' så grǿ'slèg i målæ i kveld.

check grǿtelèg'e (V)

trist, til å gråte av

Einår varte så grǿtelèg'e då 'an såg dei djúpe hjúlfòrin ette mýrinn. Tóre varte grǿtelèg i målæ då 'u tala om dótterí som dǿe i a úlykke.

check grøysen

bruka om person som talar høgt og skarpt eller irritert mot andre (stygt, barskt og uvyrde)
Sjå også grøyse.

Du må 'kji vèr' sossa grøysen, eg vare mest'e ræd'e!

check gråhærd'e

gråhåra, vert ikkje gradbøygt

Mamme æ gråhærd nò, men så æ 'u níttí år au.

check grår'e

grå

Sòme var' gråre i håræ tí'leg.

check gubbeleg

1. tykk (om kvinne; Hylestad)
2. koseleg (Valle)

1. Gýró æ gubbeleg, men spræk å gó' ti' arbeie.
2. Mi ha' det gubbeleg i gjerkveld.

close gurmeleg (H)

tjukk kropp og dårleg utsjånad

check gurmen

feit og tung person

Fókkji æ gurmen, men da æ gurmandi feite båe brǿan.

check gutelèg'e (V)

gudfryktig, omvend til kristen tru

'An hèv' vorte gutelèg'e dei seiste årí.

check gutlaus'e

"heidning", ufrelst

"Ungdómen i dag æ gutlaus'e!", sa Juríd.

check gýelèg'e (V)

hyklevoren, tilgjord, sjølvgod, "smiskande" (ordet vert ofte bruka om ein person som har gjort noko leitt mot ein annan, og neste gong han treffer vedkomande så er han like blid og fornøgd)

'An kåm så gýelèg'e, som det alli ha' sillt hendt nokå.

check gålaus'e

dårleg til å leggje merke til
Sjå også , gålèg'e og glegg'e.

Sò gålaust menneskjinn som Gunstein æ det sjella an sér.

check gålèg'e (V)

flink til å få auga på ting
Sjå også glegg'e, gålaus'e og .

Det æ hǿgt å have gålège fókk mæ si itt an ska' på reissdýrjakt.

check gåmål'e

gamal

Gófa æ den gamlasti i dei gamle húsó.

check gåmålskleg (H)

ser gamal ut
Sjå også gåmålsklèg'e (V).

Eg tikje Gófa hèv' vorte gåmålskleg i det seiste.

check gåmålsklèg'e (V)

person eller ting som ser gamal ut
Sjå også gåmålskleg (H).

Eg tótte 'u ha' vorte gåmålsklèg nó, Anne.

check hag'e

godt handlag, nevenyttig
Sjå også konstig'e, bikundeleg (H) og bikundelèg'e (V).

I dei ættinn va' der nåkå hage kara' å kvendi.

check hagnýten

nytte ut vel
Sjå også hagnýte.

Bjynn va' gó'e ti' å hagnýte alt på beste måti.

check hallrasa

kryssingsrase av sau (ofte dalasau + spælsau; vert ikkje gradbøygt)
Sjå også hallrasi, stuttróva og langróva.

Der kan vère mange fyremòna mæ hallrasa saui, da kunna vère léttare í si, å lombí vorte tyngri om hausti.

check hallskakt

skråning sidelengs som krev aktsemd
Sjå også hadde og hadd.

Di ljóte passe dikkå mæ skóteró dèra, der æ så hallskakt!

check halt'e

halt; vert ikkje gradbøygt

Jórånd æ holt å gåmó nò.

check hamelèg'e

vakker

'An ha' nåkå hamelège dǿtta, som eg va' helst'e ǿr'e etti.

check hammel

halvsjuk, slapp, uopplagd, ikkje i form, mest bruka av eldre folk, om seg sjølv; vert ikkje gradbøygt

Mamme sei' 'u æ så hammel i dag. Eg æ så hammel at eg lýt få an kaffésòpi.

check hamram'e

"falsk", utspekulert

Bé'ehúsfókkjí æ hamrame, inni bé'ehúsæ hav' da ein ham'e, ottafyri an anné.

check hamskelèg'e

greitt kledd og velstelt hår

Såvi æ allstǿtt så hamskelèg'e, mæ stríputte dressi å brýl i håræ.

check hankjen

sjukleg, uopplagd, i dårleg form, ofte sjuk 

Tóne hèv' vòre hankjí lengji nò. Da æ så hankne å fillne ti' å ète, desse tvènilan.

check hardbeitt'e

bruka om fisk som bit hardt i egnâ (motsett tyding av lausbeitt'e)

D'æ gama å fiske fysst d'æ hardbeitt.

check hardmerkt'e

hard (om jord)

Denné teigjen æ så hardmerkt'e at d'æ vóndt å skjóte staurehòl ti' hesjó.

check hardmjåkka

hardmjølka (bruka om mjølkefe som er tung å mjølke)

Gullrós va' så hardmjåkka at Svålaug sleit seg mest'e út.

check hardnýven

hardhendt

Jón va' så hardnýven mæ dei små.

check hardrøygd'e

drage hardt om det ikkje trengst; helst bruka om hestar

Hardrøygde hesta kunna stundum rykkje ti' for tídleg om lassi va' létt.

check hardsinna

sterk harme eller sinne (hjå ein person)

Det æ 'kji greitt vèr' ihóp mæ fókk som æ hardsinna.

check hardsvævd'e

vanskeleg å vekkje (søv tungt)

'U va' så hardsvævd at 'u vakna alli kòs tórâ sló.

check hardtǿkjen

hardhendt

Du må 'kji vère så hardtǿkjen mæ dei lisle.

check harkjen

småsjuk (i ferd med å verte sjuk)

Eg kjenner meg så harkjen, eg trúr eg fær krím.

check harklen

litt sjuk

Eg æ helst'e harklen i dag, så eg trúr 'kji eg vinn'e så mykji.

check harlèg'e (H)

fæl, frykteleg

Eg veit 'kji kvæ av dei tvei brǿó som va' den harlegasti.

check harmynnt'e

person med hareskår / open gane
Somme seier "haremynnt'e".
Sjå også dýrehogg.

Gunnúv va' harmynnt'e, men 'an varte opréra.

check harsk'e

sterk harme eller sinne (hjå person som har dette som fast eigenskap)

'An va' så harsk'e å vónd'e, Gamle-Kjètil.

check harvlen

1. ustø til å gå
2. ikkje så nøyen
Sjå også havle. harvli og skjåmren.

1. Òlâv æ så harvlen at an kunna trú at 'an va' drukkjen.
2. Gunnår æ harvlen mæ det 'an gjèri.

check hassen

vanskeleg lynne, snappsinna

Dei som æ hassne æ úhǿge å vèr' ihóp mæ.

check hastig'e

1. oppfarande
2. utolmodig, ha dårleg tid

1. Ånund kunna vère så hastig'e av si at det va' úhǿgt.
2. Lýt du vèr' så hastig'e, kan du 'kji steivne a bil?

check haukeriven

ugreitt kledd, ustelt, bustete på håret

Nò æ du plent haukeriven, Åni!

check hausen

modig, tøff, uforferda

Bjúg va' hausen alt som líten. Uppistogsgútan merkje sikkå út ti' vère hausne.

check hausklegt / haustleg
image

liknar på haust (kjøleg ver)

Rundt skúlestarten, midt i august, fèr'e det av å ti' ti' var' hausklegt.

check hausttídd'e

bruka om ku som får kalv tidleg om hausten

I seinare tí'i ville bǿndan hav' kjýne hausttídde.

check havgalen

havesjuke (glad i "det jordiske")

Rannei æ så havgalí, 'u vare alli fudd.

check havsynt

høgt fjell der ein trudde ein kunne sjå havet i klårt ver
Sjå også sýnt.

"Der ska' vèr' havsynt på Havsås", sa Òlâv.

check havǿr'e

person som vil ha så mykje som råd av alt

Ein som æ havǿr'e vare filli líka.

check hegden

hag, hendig

'U va' så hegdí mæ alt 'u gjåri.

check heievånd'e

fjellvand

Mikkjål æ heievånd'e, 'an kjenner vègjin som sí ègjí bukselomme.

check heiiskleg

landskap som minner om heia

Der æ så heiiskleg 'pi Fjellgaró.

check heilbrygda

uskadd (ikkje beinbrot)

Eg datt fælt i hoppbakkâ, men eg kåm heim'tt'e heilbrygda.

check heilrend'e

heilstøypt (om sylv)

Stútesylv va' heilrendt å sterkt.

check heilsklèg'e (H)

etter måten i god stand (td bil)

Denné gamli traktóren æ inkji plent vén'e, men 'an æ heilsklèg'e å gó'e.

check heimegjår'e

heimelaga

Fjósrèkâ va' heimegjård, men 'u gjåre nyttâ sí.

check heimekjær'e

heimkjær

Valldǿlan æ kjende for å vère heimekjære.

check heimelèg'e (V)

heime (vert ikkje gradbøygt)

Æ du heimelèg'e i dag, så vi' eg kåme innom deg.

check heimerend'e

støypt heime i sylvverkstad (td messing, tinn eller sylv)

Heimerende nappa vorte rende av sylvsméó. 

check heimesmía
image

heimelaga smedarbeid; td munnharper

Denné hakjen æ heimesmía.

check heimespunnen

heimelaga garn (oftast spunne av ull frå eigne sauer)

Heimespunni gån æ gróvt å sterkt.

check heimevedden

heimkjær (held seg for det meste heime i huset sitt)

Haddvår æ så heimevedden, 'an sér 'an 'kji kå itt 'an ska' ti' naddværds.

check heimevòven

heimelaga vevarbeid

Æ detta tjelli heimevòvi?

check heimfús'e

ivrig etter å kome heim

Kjýrí va' så heimfús, ville allstǿtt tí'leg heim'tt'e.

check heinen

hard (om personlegdom)

'An va' heinen bå' mæ sèg å mæ aire.

check heiskleg

heieliknande

Der æ nòkå heiskleg i Fjellgaró.

check heitbrend'e

stor brennverdi (gjeld helst småved av kvist)

Bjørk æ heitbrend'e vé'e.

check hekseleg (H)

kvass og hard ordbruk

'U æ så hekseleg, Gýrí, allstǿtt så stygg i tòtæ!

check héla

rima på marka
Sjå også héle.

Det va' héla då eg vakna i dag tí'leg.

check heljeleg

veldig, kolossalt; forsterkande uttrykk

Det va' an heljeleg stór'e sekk'e 'an kåm drassandi mæ.

check hella

handlingslamma, bunden

Kjýrí kan kåme ti' nær som helst, så eg æ plent hella.
check hellebròten

når hesten hadde varig sårskade etter hellâ 

Hesten va' så hellebròten at eg kunna inkji hell' 'an.

check hellesår'e

når hesten hadde sår etter hellâ

Det va' verre ti' var' hellesår'e dissom hestan gjinge mæ jinnhelle, for den va' nòkå tung.

check helsig'e

sunn (om mat, drikke og levemåte)

Det ska' vèr' helsigt å drikke tran. Sòme ète brjósk, det ska' vèr' helsigt.

check heltelèg'e

ser sjølvgod ut

Bjynn va' så heltelèg'e at sòme tótte det va' stúveleg.

check hèlúvsklèg'e (V)

dum (og ser "dum" ut), dumdristig, brautande
Sjå også hèlúvi, hèlúvsklèg'e (H), hèlúvsklegt (V) og hèlúvsklegt (H).

'An gjåre nåkå hèlúvsklèg'e fakti, så mi stóge barre å lóge.

check hèlúvsklèg'e (H)

dum, dumdristig, brautande
Sjå også hèlúvi, hèlúvsklèg'e (V), hèlúvsklegt (V) og hèlúvsklegt (H).

'An gjåre nåkå hèlúvsklèg'e fakti, så mi stóge barre å lóge.

close hemlèg'e (H)

betre helse, betre økonomi osv

check hendig'e

1. flink til å lage ting med hendene
2. greitt / lett å bruke
Sjå også greilèg'e (V), greileg (H), hǿg'e, tægeleg (H) og tægelèg'e (V).

1. Gjermund va' så hendig'e.
2. Dèt va' a hendig gogn.

check hendt'e

nevenyttig

Òlâv æ så hendt'e, 'an steller alt som æ.

check hengjehæra

bruka om person med skuldrar som skrånar nedover

Å vèr' hengjehæra var' inkji reikna for å vèr' vént.

check hengjelèg'e

sjukleg

Blómerós stend'e så hengjelèg, å alli bít'e néd'í. Denna kåven æ så hengjelèg'e at det vare nóg alli kå an tvènili.

check hengslelèg'e (V)

hengslete (bruka om lang og tunn person)

Itt an va' hengslelèg'e å oppi årí, trúdde fókk tídt at an va' sjúk'e.

check hesplelèg'e (V)

1. tunn, mager
2. fer fort (og noko vilt)

1. Dótterí va' så hesplelèg, berrleggja å mæ an tunn'e kjól'e flagrandi kring seg.
2. Signe hèv' allstǿtt vòre så hesplelèg, 'u gjenge fórt, å arman svinge ti' adde kanta.

check hest'galen

når hesten / merra er i brunst (vert berre bruka om merr)
Sjå også bíe.

Det va' a plage itt merran vår' hest'galne.

check hevdelèg'e (V)

frisk og kvik (td etter sjukdom)

Torbjørg, som ha' vòr' sjúk a vike, kåm så hevdelèg å spúre om mi sille út på skjí.

check hevjeleg (H)

kytande

'An stó så hevjeleg å kjýtte ko sterk'e 'an va'.

check hevlelaus'e
image

utan handtak; mest bruka om kaffikoppar
Sjå også hèvili og hevlekopp'e.

"Barre hív dessa hevlelause koppan!", sa Margjit.

check hími

blådis, uklår sikt, vert ikkje gradbøygt
Sjå også móe.

Det kan vèr' hími i godt veir.

check himnfús'e

hemngjerrig

Torjús æ så himnfús'e, 'an tòler alli at det gjeng'e godt for aire.

check himselèg'e (V)

person som er uhøvisk og ikkje er nøyen på korleis han fer fram eller talar
Sjå også hims, himsen, hims'e og himse.

'An va' så himselèg'e at adde la merkji ti' 'ó.

check himsen

person som er uhøvisk / ikkje så nøyen på korleis ein fer fram eller talar
Sjå også hims, himselèg'e (V), hims'e og himse.

Dei himsne vekse vel âv sikkå nòkå av himselagjæ itt da vare vaksne, i allfall sòme.

check hírelèg'e (V)

ser ut som det ikkje trivst

Kjýrí stó' så hírelèg, 'u vill' inkji drikke sutri.

check híren

vantriven, utriven (td bruka om dyr og kornåker)

Det æ så híri detti lisle lambi. Åkren vare híren itt det inkji kjæm'e regn fórt.

check híssig'e

ivrig til å arbeide

Jón æ så híssig'e, 'an fær allstǿtt unda arbeii.


 


 

check hjarteglad'e

svært glad, fylt av glede

Nò varte eg så hjarteglad'e; Såvi hèv' kåme ti' réttis.