lǿglegt
(V)
morosamt, til å le av
Sjå også adverbet lǿglegt (H) og lǿglèg'e (V).
Det va' så lǿglegt å sjå, at eg ló så tårun trilla.
Det va' nóg lǿglègare det som èg såg.
Det va' det lǿglègaste eg hèv' sétt.
- Type
- Måteadverb
- Positiv
- lǿglegt
- Komparativ
-
lǿglègare
- Superlativ
-
lǿglègaste
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adverb
- Vallemål / Hylestadmål
- Vallemål pga. bøying
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2011)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 20.11.2004
Oppdatert: 29.04.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(20.11.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(14.04.2010)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(29.04.2018)
- Id fra gammalt system:
- 3520
- Intern kommentar:
- SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 135, hokjønn: 1. løgleg (løyerlig) 2. morosam 3. kjedeleg. Hankjønn: 1. løglegæ 2. morosamæ. Inkjekjønn: 1. løglegt 2. morosamt 3. kjedelegt. Substantiv: løglegheit.