feggeleg (H)

Forklåring

velskapt person som er i god form

Døme

Pål va' bå' feggeleg å klók'e.

Hankjønn: feggeleg
Hokjønn: feggeleg
Inkjekjønn: feggeleg
Fleirtal: feggeleg
Komparativ: feggelegare
Superlativ: feggelegaste
Bunden
Hankjønn: feggeleg
Ho/inkjekjønn / feirtal: feggeleg
Komparativ hankjønn: feggelegari
Superlativ hankjønn: feggelegasti

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål: Hylestadmål pga. bøying
Emne: Personlege eigenskapar
Innlese av: Sigurd Brokke (2023)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn

Registrert: 05.04.2018 Oppdatert: 10.05.2018 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Knut Jonson Heddi
Registrert av:: Sigurd Brokke (05.04.2018)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (10.05.2018)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (10.05.2018)
Oppdatert av (ny):: Sigurd Brokke (04.02.2023)
Id fra gammalt system:: 15252; Ukjent ord, sikker kjelde
Intern kommentar:: SB frå KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 114, fægge (feggja / feggeleg): Ein som stende seg godt å æ i det heile heilsklegt skapt'e.