gagren

1. vimsete
2. bruka om person som talar unaturleg høgt og kastar med hovudet
Sjå også gagreleg (H) og gagrelèg'e (V).

1. Såvi æ så gagren å úsamelège i an fókkehóp'e.
2. Torbjør va' tídt så gagrí fysst 'u ha' spennt ballen i mål.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
gagren
Hokjønn
gagrí
Inkjekjønn
gagri
Fleirtal
gagrne
Komparativ
gagrnare
Superlativ
gagrnaste
Bunden
 
Hankjønn
gagrni
Ho/inkjekjønn / feirtal
gagrne
Komparativ hankjønn
gagrnari
Superlativ hankjønn
gagrnasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Jon Kjelleberg (2017)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Registrert: 14.10.2004 Oppdatert: 29.04.2017
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (14.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (06.02.2017)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (29.04.2017)
Id fra gammalt system:
2571
Intern kommentar:
Substantiv?? SJ: "Gagre si" vert ikkje bruka, og skal ikkje registrerast. KKH: Uroleg lag med kroppen