ratelèg'e (V)

1. person som er "vrang"
Sjå også rateleg (H) og raten.
2. ein ting som er ugrei å bruke

1. Det æ úgreitt mæ ratelège fókk.
2. Det va' rateleg å kåme ti'

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
ratelèg'e
Hokjønn
ratelèg
Inkjekjønn
ratelegt
Fleirtal
ratelège
Komparativ
ratelègare
Superlativ
ratelègaste
Bunden
 
Hankjønn
ratelègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
ratelège
Komparativ hankjønn
ratelègari
Superlativ hankjønn
ratelègasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Registrert: 18.09.2004 Oppdatert: 22.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (18.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (20.03.2006)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (22.04.2018)
Id fra gammalt system:
1501
Intern kommentar:
SJ: 2= møte 16.11.2005 SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 227, hokjønn: støyg, svimri, rateleg, teisteleg. Hankjønn: støygæ, svimren (svimmel), rateleg, teisteleg. Inkjekjønn: støygt, svimmre, ratelegt, teistelegt. Substantiv, hokjønn: støygheit, svimri, uartæ. Hankjønn: svimmræ, teistæ. SB: KJH har ikkje forklåringar på alle desse orda.