kulsen

1. ha lett for å fryse
Sjå også kulse og kuls'e.
3. kaldt, kjennest kaldt
3. redd
Sjå også adjektivet kulseleg (H), kulselèg'e (V), adverbet kulseleg (V) og adverbet kulseleg (H).

1. An vare kulsen fysst an hèv' lauga seg å kjæm'e opp'tó' vatnæ.
2. Det va' kulsi, sa Rustâ, då 'u datt i ísi (herme).
3. Eg ska' seie at hú æ 'kji kulsí, som tòre liggje eisemó.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
kulsen
Hokjønn
kulsí
Inkjekjønn
kulsi
Fleirtal
kulsne
Komparativ
kulsnare
Superlativ
kulsnaste
Bunden
 
Hankjønn
kulsni
Ho/inkjekjønn / feirtal
kulsne
Komparativ hankjønn
kulsnari
Superlativ hankjønn
kulsnasti
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Personlege eigenskapar , Kropp og helse (menneske)
Innlese av
Knut K. Homme (2005)
E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Registrert: 25.08.2004 Oppdatert: 28.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Registrert av:
Svein Jore (25.08.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (28.02.2005)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (28.04.2018)
Id fra gammalt system:
868
Intern kommentar:
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning", nr 230 (del 2). Hokjønn: 1. reifærdeleg (renskleg) 2. frossam 3. frosi. Hankjønn: 1. reifærdeleg (renskleg) 2. frossamæ 3. frosen. Inkjekjønn: Reifærdelegt, frossamt, frosnæ. Substantiv: Kullsing, Kullse, Gjysinga, Jysing (dansk: kulde, jysninger). SB: KJH har ikkje ført opp forklåringar på alle desse orda.