úféeleg
(H)
1. stor, fæl, udanna, simpel (bruka om t.d. personar og vertilhøve)
2. forsterkande uttrykk
Sjå også úféelèg'e (V) og úfée.
1. Det va' a úféeleg veir då mi våre mæ Bossvatn den dagjen i vèt'e.
2. Det va' úféeleg mange saui i dei hópæ.
- Hankjønn
- úféeleg
- Hokjønn
-
úféeleg
- Inkjekjønn
-
úféeleg
- Fleirtal
-
úféeleg
- Komparativ
-
úféelegare
- Superlativ
-
úféelegaste
- Bunden
-
- Hankjønn
-
úféeleg
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
úféeleg
- Komparativ hankjønn
-
úféelegari
- Superlativ hankjønn
-
úféelegasti
- Ordklasse
- Adjektiv
- Vallemål / Hylestadmål
- Hylestadmål pga. bøying
- Emne
-
Personlege eigenskapar
, Ver og føre
- Innlese av
- Sigurd Brokke (2024)
Registrert: 25.02.2005
Oppdatert: 09.04.2010
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Registrert av:
-
Svein Jore
(25.02.2005)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(09.04.2010)
- Oppdatert av:
- Sigurd Brokke (15.08.2024)
- Intern kommentar:
- Adv?