úféeleg (H)

1. stor, fæl, udanna, simpel (bruka om t.d. personar og vertilhøve)
2. forsterkande uttrykk
Sjå også úféelèg'e (V) og úfée.

1. Det va' a úféeleg veir då mi våre mæ Bossvatn den dagjen i vèt'e.
2. Det va' úféeleg mange saui i dei hópæ.


 


 

Hankjønn
úféeleg
Hokjønn
úféeleg
Inkjekjønn
úféeleg
Fleirtal
úféeleg
Komparativ
úféelegare
Superlativ
úféelegaste
Bunden
 
Hankjønn
úféeleg
Ho/inkjekjønn / feirtal
úféeleg
Komparativ hankjønn
úféelegari
Superlativ hankjønn
úféelegasti
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Hylestadmål pga. bøying
Emne
Personlege eigenskapar , Ver og føre
Innlese av
Sigurd Brokke (2024)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Registrert av:
Svein Jore (25.02.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (09.04.2010)
Oppdatert av:
Bjørgulv Holen (09.04.2010)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (15.08.2024)
Id fra gammalt system:
4697
Intern kommentar:
Adv?