fant'e

1. mannleg omstreifar, tater
Sjå også fente og fantefýi.
2. kjeltring, ein som ikkje er til å stole på

1. Fantan kóme mæ hest'e å kjerre om sommåri, å da ha' stóre famélia.
2. Fókk våre ræde den ruskni fanten som kåm å vill' tigge si mat'e.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Ubunden form eintal
fant'e
Bunden form eintal
fanten
Dativ eintal
fantæ
Ubunden form fleirtal
fanta
Bunden form fleirtal
fantan
Dativ fleirtal
fantó
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hankjønn
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2022)
Registrert: 23.10.2004 Oppdatert: 15.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Sigurd Brokke
Registrert av:
Svein Jore (23.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (15.04.2018)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (15.04.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (15.10.2022)
Id fra gammalt system:
3039
Intern kommentar:
SB frå KJH, Hybygg-soga, "Verbum å adjektivisk syllske" nr 217, vriæ: Det gjere ein som æ utkropen, spekulert, bisske, vorig (SB: varsam) ell varig om seg i det fyste (SB: Utkropen) å kaddast: Uræe, fantæ, skurkæ, slarvæ, slorv, juksi; han sit om knip å kroka. Poesi: Vriteleg.