ljót'e

Forklåring

"stygg" utsjånad (om personar og ting)
Sjå også gorrljòt'e.

Døme

'U ha' funne si an ljót'e mann'e. Den ljóte tjynní (stadnamn i Hylestad). Det æ alli greitt å seie at nòken æ ljót'e.

Hankjønn: ljót'e
Hokjønn: ljót
Inkjekjønn: ljótt
Fleirtal: ljóte
Komparativ: ljótare
Superlativ: ljótaste
Bunden
Hankjønn: ljóti
Ho/inkjekjønn / feirtal: ljóte
Komparativ hankjønn: ljótari
Superlativ hankjønn: ljótasti

Ordklasse: Adjektiv
Emne: Anna
Innlese av: Knut K. Homme (2005)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Merk: Oftast heiter hankjønnsartikkelen enn i Hylestad og an i Valle.

Registrert: 25.08.2004 Oppdatert: 28.04.2018 Del

Info for innlogga brukar:
Registrert av:: Svein Jore (25.08.2004)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (28.02.2005)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (28.04.2018)
Id fra gammalt system:: 860
Intern kommentar:: SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning", nr 229. Hokjønn: ljot, bugji, kristeleg, sameleg, gemein. Hankjønn: ljotæ, bugjen, kristeleg, sameleg, gemeinæ. Inkjekjønn: Ljott, bugi, samelegt, gemeint. Substantiv: Styggedom, krissnedomæ, bugæ, bøygæ. SB: KJH har ikkje ført opp forklåringar på desse orda.
Dialekt døme (for lydfil): Vallemål