tjasselèg'e (V)

1. dårleg stell
2. ustelt (person)
3. seinfør

1. Det varte så tjasselegt i húsæ itt mannen sill' stelle.
2. 'An gjekk der tjasselèg'e å lupta våkt.
3. Rannei hèv' vorte så gåmó å tjasselèg å stiklí ti' gange.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
tjasselèg'e
Hokjønn
tjasselèg
Inkjekjønn
tjasselegt
Fleirtal
tjasselège
Komparativ
tjasselègare
Superlativ
tjasselègaste
Bunden
 
Hankjønn
tjasselègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
tjasselège
Komparativ hankjønn
tjasselègari
Superlativ hankjønn
tjasselègasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Hus , Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2011)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Registrert: 26.05.2010 Oppdatert: 12.06.2013
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav O. Holen
Registrert av:
Sigurd Brokke (26.05.2010)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (26.05.2010)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (12.06.2013)
Id fra gammalt system:
9280
Intern kommentar:
KKH: Ein som stig'e mest'e néttí det same; gåmåle, fillelege GTH/KKH: Ein som er seinfør og det vert lite av med. Fusselege