gast'e

1. kar
2. hubro
Sjå også gaste seg og gaste.

1. Det æ slig an gast'e at!
2. "Gast'e" æ a anna órd for "stènúvi".

Ubunden form eintal
gast'e
Bunden form eintal
gasten
Dativ eintal
gastæ
Ubunden form fleirtal
gasta
Bunden form fleirtal
gastan
Dativ fleirtal
gastó
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Hankjønn
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2022)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Bjørgulv Holen (28.02.2007)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (25.10.2017)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (30.04.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (12.11.2022)
Id fra gammalt system:
6454
Intern kommentar:
Holen: Forklåringa bør vere betre (meir utfyllande). Kan ordet au brukast om spøkeri, jfr. deildegast'e? SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 139. Hokjønn: 1. julbeina 2. gasteleg 3. kjympi. Hankjønn: 1. julbeina 3. kjympen. Inkjekjønn: 2. gastelegt 3. kjympi. Substantiv: 1. Hjul 2. Gastæ 3. Kjæmpæ. Gastæ=stramhed. Kjympen=Kjæmpaktighed. SB: KJH har ikkje ført opp forklåringar på alle desse orda. SB: Forkl 2, frå BKR: Me er noko i tvil om kjønnet, men trur det er hankjønnsord.