flangreleg (H)

lite trufast i kjærleikslivet

Hankjønn
flangreleg
Hokjønn
flangreleg
Inkjekjønn
flangreleg
Fleirtal
flangreleg
Komparativ
mei' flangreleg
Superlativ
mest'e flangreleg
Bunden
 
Hankjønn
flangreleg
Ho/inkjekjønn / feirtal
flangreleg
Komparativ hankjønn
mei' flangreleg
Superlativ hankjønn
mest'e flangreleg
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Hylestadmål pga. bøying
Emne
Personlege eigenskapar
close Uttrykket er ikkje ferdig utfylt eller korrekturlese, og eventuell forklåring og døme er ikkje endeleg godkjende av Talemålsgruppa Vert bøygt i kjønn og tal som i positiv form.

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut Jonson Heddi
Registrert av:
Sigurd Brokke (14.04.2018)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (10.05.2018)
Id fra gammalt system:
15345
Ukjent ord, sikker kjelde
Intern kommentar:
SB frå KJH, Hybygg-soga, "Verbum å adjektivisk syllske" nr 206, flangræ / flangreleg: Det gjere antel det æ han hell hu, som i kjærlegheitsvegjen av ein hell anné grunn inkji vite kvæ dei like å vare då helst'e som a isflong, som driv att å fram for veir å vind, å vare då av liti vær', som a hestskoflong. Han: Flangr'e. Hu: Flong.