mæt'e

gjæv, verdfull, dugande; bruka både om folk og om ting, og dyr
Sjå også tikje mætt.

Denne gamle klokkâ held'e eg mæt. Det va' leitt denni kåven daua, 'an va' så mæt'e. Det va' 'kji mæte vèrestâ'en da ha', húsí våre bå' kalde å útétte.

Hankjønn
mæt'e
Hokjønn
mæt
Inkjekjønn
mætt
Fleirtal
mæte
Komparativ
mætare
Superlativ
mætaste
Bunden
 
Hankjønn
mæti
Ho/inkjekjønn / feirtal
mæte
Komparativ hankjønn
mætari
Superlativ hankjønn
mætasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2024)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Bergit Kjetilsdotter Rike
Registrert av:
Svein Jore (21.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (27.04.2010)
Oppdatert av:
Bjørgulv Holen (27.04.2010)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (29.06.2024)
Id fra gammalt system:
2875
Intern kommentar:
kan både folk og ting vere mæte??