styrjelèg'e (V)

1. lite oppvakt (andletsuttrykk)
2. stiv, keiveleg
3. nedfor (sjå trist ut)
4. bruka om å ikkje sjå frisk ut i andletet (td ved langvarig krimsjuke)

1. Aslâg sat så styrjelèg'e midt i ungdómshópæ.
2. Rannei va' den styrjelègare av systó.
3. Knút æ styrjelèg'e, å sit'e å glór n'i ellen.
4. Anlaug æ styrjelèg, 'u hèv' havt krím i an heil'e måni.

Hankjønn
styrjelèg'e
Hokjønn
styrjelèg
Inkjekjønn
styrjelegt
Fleirtal
styrjelège
Komparativ
styrjelègare
Superlativ
styrjelègaste
Bunden
 
Hankjønn
styrjelègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
styrjelège
Komparativ hankjønn
styrjelègari
Superlativ hankjønn
styrjelègasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Kropp og helse (menneske) , Personlege eigenskapar
Innlese av
Gunhild Espetveit (2016)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Sigurd Brokke (23.06.2012)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (06.04.2016)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (19.04.2017)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (20.09.2021)
Id fra gammalt system:
10959
Intern kommentar:
1. Gunhild Espetveit. 2. Norsk ordbok. KKH: Aslâg sat så styrjelège midt i ungdómshópæ. (Adverb?) Rannei va' den styrjelègare av systó.