skòpelèg'e (V)

1. uanstendig, til spott og spe (om menneske)
2. sinna (om dyr)

1. Anne æ så skòpeleg at det æ kalleg å sjå.
2. Liljerós va' så skòpelèg å hynsk.

Hankjønn
skòpelèg'e
Hokjønn
skòpelèg
Inkjekjønn
skòpelegt
Fleirtal
skòpelège
Komparativ
skòpelègare
Superlativ
skòpelègaste
Bunden
 
Hankjønn
skòpelègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
skòpelège
Komparativ hankjønn
skòpelègari
Superlativ hankjønn
skòpelègasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Dyr , Personlege eigenskapar
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Bergit Kjetilsdotter Rike
Registrert av:
Jon Kjelleberg (15.02.2016)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (17.10.2018)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (17.10.2018)
Id fra gammalt system:
13669
Ukjent ord, sikker kjelde
Intern kommentar:
JK 15.2.16. BR skriver: Sigrid Kyrvestad frå Trydal d. 8.9.35 bruka dette uttrykket. Ordet er kjent i Oveinang. SB: Gruppa er usikker på kva veg aksenten i o-en skal vere.