snaukeleg
(V)
snautt, lite av, tomt, fattigsleg (spesielt når det gjeld mat)
Sjå også snaukelèg'e (V) og adverbet snaukeleg (H).
Det va' snaukeleg å ète graut'e forotta smø̀rauga. Eg ha' så snaukeleg mæ klæi den gongjí.
- Positiv
- snaukeleg
- Komparativ
-
snaukelègare
- Superlativ
-
snaukelègaste
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adverb
- Vallemål / Hylestadmål
- Vallemål pga. bøying
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Gunhild Espetveit (2017)
Merk: Når adverbet kjem som siste ord i ei setning, vert endinga -legt
Registrert: 15.10.2004
Oppdatert: 07.09.2016
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav T. Åkre
- Registrert av:
-
Svein Jore
(15.10.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(07.09.2016)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(07.09.2016)
- Id fra gammalt system:
- 2637
- Intern kommentar:
- Er dette adverb?? Reg, då Hylestadvariant og link til adjektivet.