feig'e

Forklåring

1. dødsmerkt (skal døy)
2. feig, ikkje til å stole på

Døme

1. Fysst da såge tvau strå i kross på tilæ, va' det teikn på at der va' ein som va' feig'e i húsæ.
2. feig (vanleg nynorsk tyding, berre bruka i nyare tid)

Spel av Har du kommentar til ordet?

Hankjønn: feig'e
Hokjønn: feig
Inkjekjønn: feigt
Fleirtal: feige
Komparativ: feigare
Superlativ: feigaste
Bunden
Hankjønn: feigji
Ho/inkjekjønn / feirtal: feige
Komparativ hankjønn: feigari
Superlativ hankjønn: feigasti

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Adjektiv
Emne: Personlege eigenskapar
Innlese av: Knut K. Homme (2009)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Registrert: 14.10.2004 Oppdatert: 18.04.2007 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Knut K. Homme
Registrert av:: Svein Jore (14.10.2004)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (18.04.2007)
Oppdatert av:: Sigurd Brokke (18.04.2007)
Id fra gammalt system:: 2549