hågvard'e

Forklåring

1. person som er "stor på det", sjølvbyrg
2. vanskeleg framkomeleg terreng.

Døme

1. Den gamli lésmannen va' hågvard'e.
2. Der æ hågvardt å úkjǿmt 'å úrelénæ.

Hankjønn: hågvard'e
Hokjønn: hågvard
Inkjekjønn: hågvardt
Fleirtal: hågvarde
Komparativ: hågvardare
Superlativ: hågvardaste
Bunden
Hankjønn: hågvardi
Ho/inkjekjønn / feirtal: hågvarde
Komparativ hankjønn: hågvardari
Superlativ hankjønn: hågvardasti

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Adjektiv
Emne: Personlege eigenskapar
Innlese av: Knut K. Homme (2007)

Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Registrert: 10.05.2006 Oppdatert: 25.03.2013 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde (fritekst):: Olav J. Rysstad
Registrert av:: Sigurd Brokke (10.05.2006)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (10.05.2006)
Oppdatert av:: Knut K. Homme (25.03.2013)
Id fra gammalt system:: 6256
Intern kommentar:: KKH: Ross: Fuld af ømfindtlig Selvfølelse, som stødt og myndig afviser al Modsigelse, myndig og prippen; omtrent som = knøsen. Jf. håvar, hågvar.