driten

1. ufordrageleg person
2. urein, tilgrisa

1. Bjynn æ jamt så driten mæ fókk, 'an skjemmer si út mæ dèt.
2. Dei dritne klæí lute tvåast.

Hankjønn
driten
Hokjønn
drití
Inkjekjønn
driti
Fleirtal
dritne
Komparativ
dritnare
Superlativ
dritnaste
Bunden
 
Hankjønn
dritni
Ho/inkjekjønn / feirtal
dritne
Komparativ hankjønn
dritnari
Superlativ hankjønn
dritnasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Anna
Innlese av
Liv Helga Brokke (2017)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Ingebjørg Vegestog Homme
Registrert av:
Svein Jore (06.01.2006)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (16.11.2016)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (16.11.2016)
Id fra gammalt system:
5997
Intern kommentar:
KKH: Tale stygt, ufordelaktig, leitt om folk, med folk (direkte).