driten

1. ufordrageleg person
2. urein, tilgrisa

1. Bjynn æ jamt så driten mæ fókk, 'an skjemmer si út mæ dèt. "A drití skjér drèg'e a drití mæ si" (gammal herme).
2. Dei dritne klæí lute tvåast.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
driten
Hokjønn
drití
Inkjekjønn
driti
Fleirtal
dritne
Komparativ
dritnare
Superlativ
dritnaste
Bunden
 
Hankjønn
dritni
Ho/inkjekjønn / feirtal
dritne
Komparativ hankjønn
dritnari
Superlativ hankjønn
dritnasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Anna
Innlese av
Liv Helga Brokke (2017)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn
Registrert: 06.01.2006 Oppdatert: 16.11.2016
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Ingebjørg Vegestog Homme
Registrert av:
Svein Jore (06.01.2006)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (16.11.2016)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (16.11.2016)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (30.11.2022)
Id fra gammalt system:
5997
Intern kommentar:
KKH: Tale stygt, ufordelaktig, leitt om folk, med folk (direkte).