Gjestebok

Klikk her for å leggje inn eit nytt innlegg i gjesteboka

Helsingar (Totalt 461)

Hei! Det var skikkelig gøy å lese alle kommentarene og tenkte jeg kan skrive en selv. Nå vet jeg hva ordet eislistis betyr! Jeg gikk til butikken eislistis for å kjøpe cola! Tusen takk admin for alle oversettelsene på nettsida vallemal.no ! Eislistis.

Helsing frå Eystein E 26.02.2024

Ja, no skjønar du kva "eislistis" betyr! Takk for innlegget, Eystein E!

Helsing Sigurd Brokke

Dette var en imponerende side. Jeg finner noen likheter med den gamle helgelandsdialekten. Vi bruker Ajll dajen på samme måte som dere bruker adde dagjen. For eksempel "Nautvêr ajll dajen" betyr dårlig vær hele dagen. Vi uttaler sjelden som "sjella" akkurat som dere. Jeg la også merke til ordet verrmål, og kom til å tenke på at jeg en gang leste ordet vêrmål i boka Fuglane av Tarjei Vesaas, så dette ordet har nok også vært brukt i Vinje

Helsing frå Sigurd Engvik Rasch 24.12.2023

Tusen takk for eit gildt og interessant innlegg, Sigurd!

Helsing Sigurd Brokke

Eg las i gjestebokji , og så de skriva om skjeltili og det ivi der atte. Tante Hildeborg Sagneskar sa MUSESKJELTILI

Helsing frå Hildeborg Lund 18.11.2023

Hei Hildeborg:
Mange takk for opplysningane om múseskjeltil.

Helsing Sigurd Brokke

Kæri Sigurður!

Ég ber mikla virðingu fyrir fólkið í Valle sem vilja varðveita gamla norska tungu. Því miður hefur mikið af norskri tungu horfið í þágu dönsku. Mállýskurnar eru því miður dauðadæmdar, að því er virðist, nú þegar danska ritmálið fær sífellt sterkari stöðu og knýr fram málbreytingar. Ég vona að þú getir lesið þetta. Þú ert líklega með mállýskuna með besta útgangspunktinn til að skilja íslensku.

Kveðja frá fjarlægum bróður á Íslandi, Guðmundur Þórðarsson

Helsing frå Guðmundur Þórðarsson 04.10.2023

Gode Gudmundur: Mange takk for innlegget i gjesteboka!

Helsing Sigurd Brokke

Jeg og noen venner kjører tidvis gjennom Valle og vi har lurt på hva som kan være opphavet til stedsnavnet Besteland. Kjenner dere noe til ordets emytologi?

Og er Besteland faktisk det beste landet i Norge/verden?

Helsing frå Martin Peliasen 30.06.2023

Hei Martin: Mange takk for innlegget!

Alfred Ryningen skriv i Gards-og ættesoga for Hylestad, bind 1, 1985:
"Forfattaren til Aust-Agderbandet av Norske Gaardnavne har to framlegg til tyding. Førelekkjen kan kanskje vere inkjekjønnsordet "beste", der betyder Træ (særlig Lindegrene) til at tage Bast af" 
"Det andre framlegget er at namnet skulle kome av eit opphaveleg Beztaland, som skulle tyde noko i retning av det beste landet".

Søk gjerne på wikipedia etter "Bast (botanikk)"

Om Besteland er den beste staden i Noreg kan kanskje diskuterast, men det er fleire som meiner at "Bestelanden" er den beste slåtten i landet!


Helsing Sigurd Brokke

Eit spørsmål; kva betyr ordet "brokke", slik som i stadnamna Brokke og Grasbrokke?

Helsing frå Oddny 23.06.2023

Hei Oddny!

I boka "Bygdesogeskrifter frå Valle og Hylestad", frå 1983, har Tarald Nomeland (1900-1987) skrive dette:

"I Valle har me garden Brokka, nørste garden på austsida i Oveinang. Det er ein brattlendt gard - og difor heiter han Brokka. Ei brokke er ein bratt bakke, ein noko dryg bakke. I sume målføre heiter det brekke. Namnet Brokka vert kasusbøygt nett som samnamnet ei brokke. Dativforma er Brokkunn. I Hylestad er garden Brokke, ein brattlendt gard på kanten av dalen inn mot vestheiane, i gammal tid ein gjæv gard med di han låg så nær dyreheia, lageleg for jakt, fangst og fisking. Dette namnet vert aldri kasusbøygt, og det fortel at garden er eldre enn Brokka i Valle - men namnet tyder det same."

Helsing Sigurd Brokke

Hei, og takk for sist.
Såg i dag at det var nokon som hadde teke feil/byta jakke på Sylvgarden. Eg ville spørje om dei då var heilt i "tussviddron". Var inn her på sida, men kunne ikkje finne ordet. Tek eg feil, eller har eg stava det galt? Tenkte dette var eit kjent uttrykk.Kva seier du?

mvh
Helge

Helsing frå Helge 06.02.2023

Hei Helge:
Orsak seint svar, men betre seint enn aldri, heiter det vel!
Me har drøfta dette i gruppa i kveld, men me kjenner ikkje til ordet "tussvidrun". Det ser ut til at i vodró vert mest bruka. 'An va' plent i vodró denna som tók jakkâ dí!

Nytt svar, 05.02.2024:
Me har no registrert i tussvidrunn. Me som driv med ordinnsamlinga kjenner framleis ikkje til ordet, men det har kome opplysningar både frå Bykle og Bygland, med same forklåring som den du har. Så ordet har nok vore bruka etter heile dalen i eldre tid. Mange takk, Helge!

Helsing Sigurd Brokke

Eg finn ikkje ordet "forstogsnikkari" i ordlista. Det vert vel bruka om ein "hobbysnikkar" som nok ikkje er av dei flinkaste i faget. ;-)

(For den del står ikkje "forstoge" heller, men det ordet kan vel gjerne brukast i alminneleg nynorsk?)

Helsing frå Torfinn 26.06.2022

Hei Torfinn: Orda du nemner er med i lista, men me har stava dei noko annleis pga den særmerkte uttalen. Så det er ikkje rart at du ikkje fann fosstogsnikkari og fosstòge. Det kan vere lurt å berre skrive inn noko av ordet i søkefeltet. Under søkefeltet i ordlista står det nokre gode råd (søketips).

Helsing Sigurd Brokke

Dinna helga var eg på Valle.

Helsing frå Lars Hoppmeihusandur 02.03.2022

Hei Lars: "I Valle" heiter det :-)

Helsing Sigurd Brokke

Hei! Bare en kort hilsen fra meg. Mitt favorittord er «eislistis» på vallemål. Det så jeg Sigurd fortelle om i dialektriket på NRK. Du har fått meg veldig interessert og fascinert av flotte Vallemål!

Helsing frå Terje Trehogst Svingen 18.11.2021

Hjarteleg takk for helsinga, Terje!

Helsing Sigurd Brokke

Hei! Må berre seie at eg er så utruleg imponert over alt du får til Sigurd. Ellers prøver eg å lære meg Setesdalsk, men om eg får det til får ein vel ta med ein klype mais!

Helsing frå Lars "Taco" Pedersen 18.11.2021

Hjarteleg takk! Me er ei lita gruppe som gjer så godt me kan :-)

Helsing Sigurd Brokke

Jeg var å besøkte min tante fra Valle i Setesdal, det var et veldig hyggelig møte. Vi spiste taco mens hun lærte meg noen gøye ord på vallemål. En så trivelig dialekt skal man lete lenge etter. Hilsen Mr Peterumandur

Helsing frå Lars Knutsen Peterumandur 18.11.2021

Mange takk for helsinga, Lars! Godt at du fekk lære deg særmerkte ord medan de åt taco :-)

Helsing Sigurd Brokke

Eg sit og studerer Vallemål.no. Det er eit storverk. Eller for å seia det her frå Ål:

"Dæ æ noko nøggle te arbai, må ha vore, baka desse sabbè svære sidun de ha laga so fint te! Ryddigt, ja beint te å bi klok tå! Bå' kjæringji å e soto ain hail fyrymeddag å studderte skriftin frå Valle. Dæ æ 'kji berre vanlege stupeskalla der burti dalè, men helde glupe granskarhausa, vil e sea!

Helsing frå Hallgrim Berg 07.11.2021

Tusen takk for ei gild og inspirerande helsing, Hallgrim!

Helsing Sigurd Brokke

Мой отец бежал от золотой лихорадки в Сибири и прибыл в Валле в 1977 году. Он умер недавно, но много говорил о гневных хороших воспоминаниях, когда научился ловить рыбу нахлыстом.

Helsing frå Haakon Anastasiya Vladimirson 25.10.2021

Etter å ha levd som en neet i 8 år har jeg omsider gitt opp på å lære meg japansk. Etter å ha oppdaget det fantastiske Vallemålet har jeg et nytt mål i livet, det og å lære fluefiske.

Helsing frå Casper Bjørn 25.10.2021

STEV
De’ e vår og blomar i bakkar blømar
og alle vatten og bekkar flømar.
Eg ligg og drøymer om sol i li
og at det snart skal bli sumarstid.

Helsing frå Bjørn Stuverød 06.10.2021

Takk for fint stev, Bjørn!

Helsing Sigurd Brokke

Hei, eg he ein skule uppgåve der eg skø fordjupe meg i sætesøl dialekta. der eg kom ivi denna siden her. så lura på om dikkun kunne hjelpe meg med kva somæ typisk fe sæstestal dialekta?

Helsing frå Helene 22.09.2021

Hei Helene: Her er nokre greie stikkord: Spesiell uttale, stort ordtilfang og mange bøyingsformer. Truleg minst endra i høve til norrønt av alle norske dialektar. Substantiva har til dømes seks former, verba vert bøygde ulikt i eintal og fleirtal, og dei fyrste talorda vert bøygde i kjønn. Uttalen av dei fleste vokalane er spesiell og kan vere vanskeleg å skjøne for utanbygds folk.
På menyvalet "om vallemålet" finn du meir informasjon som kan vere høveleg til prosjektet ditt. Lykke til!

Helsing Sigurd Brokke

Jeg hadde en stor opplevelse da jeg var med Risdal touring på kultur-tur lørdag 21. d.m. Nå håper jeg dere kan hjelpe meg med en ting; Hvordan uttales "søskenbarn" i Setesdal? På forhånd hjertelig takk for svar! Hilsen fra Mona

Helsing frå Mona Jørgensen Berge 23.08.2021

Hei Mona: Hyggjeleg å høyre at du hadde ein gild kultur-tur på laurdag! Ordet "syskjinbån" er registrert i ordlista, men me har diverre enno ikkje fått spela inn lydfil slik at ein kan høyre uttalen. Somme eldre folk uttalar ordet på ein noko spesiell måte. Mest som to ord og med mykje trykk på "bonn": "Mi våre syskjin bonn". Den vanlegaste uttalen er likevel "syskjinbån (eintal) og syskjinbonn (fleirtal)".

Helsing Sigurd Brokke

Hei. Søkte på ordet - tifanje- Muleg eg ikkje skriv det rett då eg ikkje kunna finne det. Kom på det då kona ville bake og lura på om ho hadde nok tifanje (ingredienser)til å få det til. Er dette eit ord for denne sida eller er det alt registrera? Mvh Helge

Helsing frå Helge Homme 23.05.2021

Hei, og god pinse, Helge!
Ordet ti'fangji ligg inne i ordlista. Det er ikkje alltid lett å finne orda ein leitar etter, men eit godt råd kan vere å klikke på "søketips", som står med raude bokstavar under søkefeltet til ordlista. 

Helsing Sigurd Brokke

Eg var tilfeldigvis innom ordet "sólrèven" og har eit lite spursmål. Eg er van med å bruke dette om refleksjon av solljos frå til dømes eit klokkeglas, slik der står i forklåringa. I tillegg til dette meiner eg bestemt å ha høyrt ordet "sólrèv" bruka om desse små, raude, edderkoppliknande skapningane ein stundom kan sjå både inne og ute (eg er noko uviss på dette, men eg trur det er det som heiter "raud fløyelsmidd"). Kan det stemme at dette er ei tredje alternativ tyding for dette ordet?

Helsing frå Torfinn 13.05.2021

Hei Torfinn: Mange takk for innlegget i gjesteboka! Me skal drøfte dette på neste møtet vårt, onsdag 19. mai.

Nytt svar, 19. mai 2021:
Gruppa kunne ynskje å få ei stadfesting frå fleire personar som brukar dette ordet om desse edderkoppliknande skapningane, før me legg inn ei forklåring nr 3 på "sólrèven". Opplysningane dine er lagra i databasen fram til nye opplysningar eventuelt vert å finne.

Helsing Sigurd Brokke

Hei, flott nettside! Stor inspirasjon for oss andre dialektmedvitne. Kjempetiltak!
Venleg helsing Ulrik

Helsing frå Ulrik 11.05.2021

Hei Ulrik: Hjarteleg takk for den gilde helsinga!

Helsing Sigurd Brokke

Krok og gjengi=Festemekanismene til nåla på td ei sølje
Gluggesye=Type sølje med hol rundt midtbola.
Noteheste=stol på fele
Stuttbogji=Gamal type boge. Kortare enn moderne boge. Konkav i staden for konveks
Sittera=understrenger på fele
Finglebein=gripebrett på fele
Brui=gripebrett og strengehaldar
Didre=prille på felestrengen
Hargreipo=stålklyper til å halde fast delar til lodding på sølv
Stiddepinni=stemmeskrue
Store-og lislekasti=kast i gangardans
Krokhårpe=munnharpe

Helsing frå Daniel Sanden-Warg 18.03.2021

Hei Daniel:
Mange takk for den lange lista med ord! Me skal gå gjennom lista på neste møtet, onsdag 24. mars. Du får oppdatert svar i her i gjesteboka etter møtet.


Nytt svar, 25.03.2021:
Hei att, Daniel:
Me vurderte lista di i går kveld, og det vart mange nye registreringar. Mange av orda og uttrykka er ukjende for oss, så me har gjort registreringane så godt me kan. Det er fint om du kan gå gjennom orda slik dei no ligg føre på vallemål.no, slik at stavemåte, bøying og døme vert slik som dei skal vere. Er takksam for tilbakemelding om noko skal endrast. Her er lista:
Krók' å gjengji Ny registrering i ordlista.
Gluggesýe       Ny registrering i ordlista.
Nótehest'e       Ny registrering i ordlista.
Stuttbògji        Ny registrering i ordlista.
Sitter              Ny registrering i ordlista.
Finglebein       Ny registrering i ordlista.
Brú                 Ny registrering, som då vert det andre "brú"-ordet i ordlista (bøyinga på orda er ulik).
Didre              Ny registrering i ordlista.
Hardgreip'e     Lagt inn ei ekstra forklåring til dette ordet (forklåring nr 2)
Stiddepinni      Ny registrering i ordlista.
Stórekasti        Ny registrering i ordlista.
Lislekasti         Ny registrering i ordlista.
Krókhorpe       Ny registrering i "grålista", altså databasen for ord me framleis er noko usikre på. Ordet vert verande gøymt der fram til det evt kjem fleire opplysningar om at dette var eit vanleg ord å bruke om "munnharpe".

Helsing Sigurd Brokke

Hei, såg dåke på linda eides program - norsk attraksjon. Imponert øve lokal innstats. Heier på dåke!

Helsing frå Vetle Andre Remme Olsen 17.03.2021

Tusen takk, Vetle Andre!

Helsing Sigurd Brokke

Når ein skal så (korn), har eg høyrt at ein kan bruke ein såhòkk`e eller ein sålaup`e.
Men eg har og sett Hallvard Sandnes (i Nordigards-ram`n) bruke orda "såkipa frampå brjostet". Er det ein pose med korn til å stikke handa i for å få tak i såkornet ? Denne heng vel i ein sele rundt halsen og er ordet såkipe/a frå dalen ?
Med venleg helsing torgeir moseid

Helsing frå Torgeir Moseid 20.08.2020

Hei Torgeir: Mange takk for innlegget! Me skal drøfte dette på neste møtet, onsdag 26. august. Såhókk'e og sålaup'e har me i ordlista, men ikkje "såkipa" som du spør om.


Nytt svar, 26.08.2020:
Ordet vart drøfta i kveld, men gruppa kjenner ikkje til at "såkjipe" har vore bruka i Valle kommune. 

Helsing Sigurd Brokke

Hjemmesiden din er veldig kul og interessant, jeg hilser hjertelig.

Helsing frå Julia 05.08.2020

Tusen takk for gode ord om nettsida vår!

Helsing Sigurd Brokke

Hei! Eg har fått høyra at før de oppgraderte nettsida, hadde de ulike bøyingstavlor med bøyingsmønster for substantiv. Har de planar om å få desse tilbake på sida?

Helsing frå Lucas 20.05.2020

Hei Lucas! Substantiva har full bøying også på denne nye, oppgraderte nettsida. Berre klikk på eit substantiv, så kjem dei ulike formene fram noko nede på skjermen. Meld gjerne attende om det er former du ikkje finn, eller som manglar.

Helsing Sigurd Brokke

Eg heve vore på heiinn med sauer. Og då måtte me hage, Dvs stelle gjerde som skal brukast i haust fysst da sko sanke sauinn. Me bruka ordet hagji om gjerdet,og hage om å stelle gjerdet. Finn ikkje dette i ordlista.
Helsing Tora

Helsing frå Tora Kjelleberg 20.07.2019

Hei Tora! Mange takk for innlegget. Orda hage og hagji er registrerte i ordlista, og har vonleg rette forklåringar.

Helsing Sigurd Brokke

Hva betyr stedsnavnet Dravleskarven?

Helsing frå Knut Olav Forgard 17.07.2019

Hei Knut Olav: Takk for interessant spørsmål. Me skal prøve å svare deg om me kan. Svaret kjem nok i andre halvdel av august. Då er gruppa i gong att med ordinnsamling etter sommarferien.


Nytt svar, 29.08.2019:
Me veit ikkje sikkert kva namnet tyder. Kanskje har det noko med matretten "dravle" å gjere? Denne er laga av mjølk som er bresta og kokt, særleg av ostemassen, som samlar seg i klumpar.

Helsing Sigurd Brokke

Gratulerer med egen side:)

Helsing frå Anders 14.07.2019

Mange takk, Anders! Sida er nok ikkje ny, men design og anna utforming vart oppgradert i år.

Helsing Sigurd Brokke

Me have allstøtt lura på ko åkrenamnet "Hyseflekk" betyr. Hyse æ å gjeve husrom, men ko æ samanhengen her.

Helsing frå Hallvard Metveit 07.04.2019

Hei Hallvard! Knut K. Homme trur det må vere same ordet som "huseflekk", eit ord som Knut har høyrt før. Med dette meinest ein liten åker ved huset.

Helsing Sigurd Brokke

fet nettside bro:)))))))))

Helsing frå Kaspar uglehus 26.03.2019

Eg finn’ alli ordet vidræsen og vidræsi (vidræsen/vidræsi) i ordlista. ‘Ann e så vidræsen, sa me om folk som var mykje ute og farta.

Helsing frå Tora Kjelleberg 22.01.2019

Hei Tora: Ví'ræsen er med i ordlista, men me har stava ordet noko annleis.

Helsing Sigurd Brokke

Heisann!

Eg har kikka litt på forklåringane til orda "skjeltili" og "evsteskjeltili". Er det slik å forstå at viss ein har eit hus med to fulle etasjar pluss loft så vil det vere rettast å kalle 2. etasje for "skjeltili" og loftsetasjen for "evsteskjeltili"? Eller vert ordet "skjeltili" berre bruka på hus som har ein etasje pluss loft? Eg har høyrt folk bruke desse orda noko om kvarandre, og eg fann ikkje heilt ut av det med å lese desse forklåringane. På førehand takk for svar!

Helsing frå Torfinn 06.01.2019

Hei Torfinn: Takk for interessant spørsmål! Skjeltil og evsteskjeltil er fornuftige ord å bruke. Likevel må det seiast at "evsteskjeltil" oftast vart bruka om eit rom oppe i mønet, over full 2. etasje. Me har oppdatert ordet noko for å presisere dette. I hus med tre høgder, som til dømes vart bygde på 1940-talet og seinare har det nok vore noko annleis. Det har vore vanlegare å seie t.d. "skjeltili" eller "oppå" om andre høgda, og på tré'i om tredje høgda. Det sistnemnde ordet vart registrert for to dagar sidan, som du ser. Innlegget ditt bidrog altså til gode oppdateringar i ordlista!

Helsing Sigurd Brokke

Kva er grunnen til at moir og moibrói stavast med "oi", medan møykjering og fjøyr stavast med "øy" ? Er ikkje uttalen lik på alle desse orda?

Helsing frå Gunnar 17.10.2018

Hei Gunnar: Jo, uttalen er heilt lik på alle desse fire orda. Grunnen til at stavemåten vår er noko annleis på dei to fyrste, er at ein her har hatt det norrøne ordet "modir" som utgangspunkt. Det tredje ordet har "møy", altså ugift kvinne, som utgangspunkt. Kva som er best stavemåte kan sjølvsagt diskuterast, men Tarald Nomeland (1900-1987) kom til dømes fram til same konklusjon. Står i avsnittet "bygdemålet i Valle", i boka "Bygdesogeskrifter frå Valle og Hylestad".

Helsing Sigurd Brokke

Eg har høyrt somme bruke ordet "sjírt" for å beskrive når det er klårt vêr/god sikt (slik eg oppfattar det). Dette ordet finn eg ikkje her på nettsida. Det næraste er "sjíre", men ut frå forklåringa så har ikkje dette ordet noko med vêret å gjere. Er "sjírt" eit ord som skulle vore i lista her med den tydinga eg har høyrt, eller er det noko eg har misoppfatta?

Helsing frå Torfinn 16.08.2018

Hei Torfinn: Skjír'e er registrert i ordlista, men noko annleis stava. Me har likevel ikkje registrert at ordet vert bruka i samband med klårt ver og god sikt. Me skal drøfte dette når me startar opp att for fullt etter sommarferien, onsdag i neste veke.

Nytt svar, 26.08.2018:
Gruppa kjenner ikkje til at "skjírt" vert bruka i samband med klårt ver og god sikt .

Helsing Sigurd Brokke

Kanskje eit litt vanskeleg spørsmål, men slik dialekta er skildra på nettsida; veit ein kor mange som nyttar ho?

Helsing frå Asbjørn 25.06.2018

Hei Asbjørn: Som du er inne på, så er dette eit vanskeleg spørsmål å svare på. Nivået på ordtilfang, bøyingar og uttale vil vere sentralt i ei slik vurdering.

Helsing Sigurd Brokke

Me tala i går om ordet MINDFULNESS - og om me har eit dekkjande ord for dette. Det er nok vanskeleg å finne eit dialektord, så difor må me prøve å lage eit. Eg har komi fram til at SINNSNÆRVERE evt. sinnsnærvær ikkje er så verst. Kanskje ANDSNÆRVERE eller åndsnærvær au er brukande ?
Grunnen til at me tala om dette var etter spursmål frå ei frå Hornnes.

Helsing frå Gunhild Espetveit 14.06.2018

Hei Gunhild, og takk for forslag til ord! Framlegga dine er no sendt vidare til Hornnes.

Helsing Sigurd Brokke

Kan ein bruke stove om stoge i vallemålet

Helsing frå Sissel Åkre 05.06.2018

Hei Sissel! Det er stòge som er det rette ordet å bruke. Ordet kan brukast både om ein mindre bygning og om stova i eit hus. Tekstene som ligg til bileta når du klikkar deg inn på dette oppslagsordet, viser båe måtane å bruke ordet på.

Helsing Sigurd Brokke

Hei:)
Et lite spørsmål:
Hva er historia til setesdalsdialekta? (Hvis den har mye historie da :))

Helsing frå Marie 16.04.2018

Hei Marie: Dette er truleg eit spørsmål som språkforskarar best kan svare på, så kanskje bør du heller henvende deg til eit universitet? Her er likevel nokre opplysningar som vonleg kan hjelpe deg noko:
-Setesdalsmålet har i fylgje språkforskarar mest slektskap til norrønt av norske dialektar.
-Målet vårt har truleg vore temmeleg uendra gjennom fleire hundre år.
-Dei siste femti åra har likevel talemålet i Setesdal vorte gradvis endra eller oppløyst.
-Valle kommune, som ligg midt i Setesdal, har det mest særmerkte og formrike talemålet.

Helsing Sigurd Brokke

Hei, jeg holder på med en særoppgave i norsk og har valgt å fordype meg i vallemål. I den sammenheng har jeg noen spørsmål:
-Hvordan ser du på fremtiden for vallemålet?
-Har vallemål kun rulle-r eller begynner skarre-r'en å få fotfeste?
-Arbeider skolen aktivt for å bevare dialekten eller lærer elevene et normert nynorsk?
-Hva mener du er de viktigste faktorene for å ta vare på dialekten?
-Dere gjør mye flott arbeid for å bevare dialekten, hvorfor er det så viktig for dere å bevare den?

Som Osloungdom er jeg sultefôret på dialekt, så jeg setter stor pris på arbeidet dere gjør for å bevare det flotte vallemålet! På forhånd takk for svar.

Helsing frå Isabel 03.03.2018

Hei Isabel: Mange takk for hyggjeleg helsing! Lykke til med særoppgåva, det er inspirerande for oss at du har valt dette temaet. Her er nokre svar på spørsmåla dine:

-Framtida er temmeleg usikker på dette området. Dei siste 30 åra har det nok skjedd større endringar i talemålet enn på dei 300 åra før det. Ungdomar får i dag mange fleire språklege inntrykk enn før, og "bymålet" vert ofte det mest dominerande. For mange lokale ungdomar vert vallemålet i dag mest som eit nytt språk å lære. Mange ungdommar er likevel veldig interesserte, og lagar særoppgåver innan emnet. Me får håpe på ei positiv utvikling i framtida!

-Mest alle born og ungdomar skarrar i dag på "r'en". "Rulle-r'en" er den vanlegaste hjå folk som er i 40-årsalderen og eldre.

-Skulen held seg til vanleg norskopplæring, altså nynorsk og bokmål. Dialekt er nok dessverre ikkje høgt prioritert innan skuleverket. Som prosjekt eller særoppgåve er likevel vallemålet eit aktuelt tema.

-Folk må tykkje at det er ein fordel å bruke eigen dialekt, altså at ein har noko å vinne på det.

-Talemålet vårt er eit særmerkt kulturuttrykk som lenge har vore under hardt press. Målet har røter frå gammalnorsken og har mange språklege nyansar og bøyingsformer. Me ynskte å dokumentere dialekten fullt ut, som eit tilbod til dei som var interesserte. Me starta difor ordinnsamlinga til denne internettsida for snart 16 år sidan. Framleis står det att mykje arbeid før me er i mål!

Helsing Sigurd Brokke

Dette var en skikkelig flott og interessant side!

Helsing frå Jonfinn Knutsen 20.02.2018

Mange takk for hyggjeleg tilbakemelding!

Helsing Sigurd Brokke

Ein stad på sidene skriv de:

"Når" passar heller ikkje inn i talemålet. "Eg kjem'e når eg hèv' tíd", seier mange. "Eg kjem'e fysst / itt eg hèv' tíd" er betre.

I Homm plag' me seie: Eg kjem'e nær' eg hev' tid

Helsing frå Leif Homme 09.02.2018

Hei Leif: Ja, det er ofte fleire ord som kan ha same tyding. Det greie dømet ditt er no lagt inn på oppslagsordet nær.

Helsing Sigurd Brokke

Hei Hei Har et spmål. Skal i et bryllup i mai og lurer på om der er noen som Vet om noen som dikter/ lager sang med vedlagte stikkord. Foreldrene vil at jeg skal lese opp dette på vallemålet. Hilsen Berit

Helsing frå Berit Helle Sørensen 15.01.2018

Hei Berit! Her må me nok henvende oss til brukarane av denne internettsida:
Kanskje er det nokon som ser innlegget til Berit her i gjesteboka, og kan sende henne eit tips om ein dugande diktar? Det er berre å trykkje på lenkja på namnet hennar og sende ein e-post.

Helsing Sigurd Brokke

i tekstmelding på Nrk 1 førre vika las eg at eit australsk krigsskip var kversett. Eg visste kva det tydde, men ingen av dei andre bokmålsfolka i stova skjøna ordet. Eg meiner mamma bruka det .Ho voks upp i Flårenden og var fødd 1905.God i norsk og grammatikk sjølv om ho ikkje hadde anna utdanning enn folkeskulen .Er dette dialkt ord i området du er med å kartlegge?

Helsing frå Ingerd Bjaaen 02.01.2018

Hei Ingerd, og godt nytt år! "Kverrsett" er eit gammalt ord som vert lite bruka i dag. Ordet kan til dømes tyde "beslaglagt" eller "konfiskert". Me meiner likevel at "kverrsett" ikkje kan reknast for å vere eit dialektord. Ordet er å finne i nynorskordboka og er difor ikkje direkte i målgruppa vår.

Helsing Sigurd Brokke

God dag Sigurd
Kan inkji finne mannvonde, å inkji voljelege, på Rysstad have me allstøtt bruka desse orda

Helsing frå Kent 10.11.2017

Hei Kent: Grunnen til at "mannvónd'e" ikkje er registrert, er nok at ordet "mannvond" er å finne både i nynorsk- og bokmålsordboka. Me reknar altså ikkje dette som eit dialektord. Kva betyr "voljelèg'e"? Me har ikkje registrert dette ordet, og kan heller ikkje finne det i vanleg norsk språk.

Oppdatert svar, 16.11.2017:
Voljeleg er no registrert, etter opplysningar som kom fram under møtet i går kveld. Kom gjerne med ei tilbakemelding om noko skulle mangle i oppslagsordet me no har registrert. Mange takk for nytt ord!

Helsing Sigurd Brokke

Hei, og takk for sist. No lurar eg på ein annan ting. Når folk i Setesdal skriv, kva skrivemåte er føretrekt? Med det eigne skriftsmålet de har, er det no ikkje naudsynleg å bruka nynorsk om ein berre skriv til andre setesdølar, men eg lurar på kva type nynorsk ein frå Setesdal brukar. Skriv de "søster" og "først" eller "syster" og "fyrst". Har de a-ending eller e-ending på verb i infinitiv?
Eg veit desse spørsmåla ikkje handlar so mykje om Setesdalsmålføra men eg har lurt på det ein stund no. De har ein av Noregs eldste uforandra målføre so då tenkte eg de kanskje brukar den eldste nynorsken òg.
Og ein annan ting: Kva er setesdølane sitt forhold til det enda eldre og uoffisielle skriftsmålet Høgnorsk?

Helsing frå Eiliv 12.08.2017

Hei Eiliv: Det er ikkje så heilt enkelt å svare på dette Ein må vel tru at dei fleste held seg til nynorsken dei lærte på skulen. Innan skriftspråket har det vore ein del endringar gjennom tida. Avisa "Setesdølen", som starta opp i 1975, har nok òg til ei viss grad påverka nynorsken som folk flest brukar i dag.
"Syster", "fyrst", og "e-endingar" på verb er vel dei mest naturlege formene. Høgnorsk er lite aktuelt i Setesdal.

Helsing Sigurd Brokke

Gokvell sigur. No e d snart som a stom uti

Helsing frå Oletom 25.07.2017

Hei Ole Tom: "A stòm" må vel vere ein variant av stòmandi mørkt. Me skal drøfte ordet når me startar opp att, onsdag 23. august. Mange takk!

Helsing Sigurd Brokke

Hei! Eg har eit spørsmål som gjeld utbreiinga til Valle- og Hylestadmålet. Det står ein stad på nettsida dykkar at desse (og liknande dialektar) vert nytta til Hoslemo i nord og til nordlege delen av Bygland i sør. Dersom ein går attende i tid, vil ein då sjå at desse grensene har endra seg, eller har dei vore stabile i mange generasjonar? De skriv ein stad om enkelte trekk ved Vallemålet som vart nytta av folk fødde på 1840-talet. Veit ein til dømes noko om korleis talemålet var sør og nord for dagens dialektgrenser på denne tida?

Helsing frå Dialektinteressert 11.07.2017

Hei: Det er ofte vanskeleg å definere slike "grenser". Dei var vel om lag likeins før i tida som dei er no. Om ein høyrer på eldre opptak, med folk som var fødde i andre halvdel av 1800-talet, så vil det oftast vere rimeleg lett å seie kvar dei er ifrå. Frå Bygland og utover dalen er det til dømes lite bruk av dativ. Målet går gradvis over til eit slags "Agder-mål" lengst sør i dalen. Ovanfor Bykle får dialekten gradvis meir preg av telemarksmålet. Det er vel likevel rimeleg å tru at setesdalsmålet var likare etter heile dalen, dess lengre ein går attende i tid.

Helsing Sigurd Brokke

Hei!

Veldig spennende hjemmeside dere har! Utrolig flott at dere legger ned så mye tid og arbeid i å ta vare på dialekta deres for ettertida :-) Men også for at dialektinteresserte som meg selv kan få mulighet til å lytte til, og lære litt om dette nydelige målet! Fortsett slik!

Helsing frå Vilde på Lillehammer 07.07.2017

Hei Vilde: Mange takk for veldig hyggjeleg helsing!

Helsing Sigurd Brokke

Eg har lese at setesdalsdialekta er ei av dei mest diftongrike dialektene i heile skandinavia. Eg lurer difor på om det òg finst triftongar i dialekta?

Helsing frå Espen 03.07.2017

Hei Espen! Som du veit, så er triftongar ei samansetjing av tre vokalar i ei staving, td "ieu". Ord som "drjúpe", ljúge", "trjú" osv vert av somme uttala "drieupe", "lieuge" og "trieu". Med ein slik uttale kan ein nok meine at dette er triftongar. Andre uttalar ein meir markert "j" i desse orda.

Helsing Sigurd Brokke

Eg finn ikkje grynne (snjoren).
Døme: Det ha minka so på snjoren, at no grynna an.
Dette tyder at hesten trødde gjennom snøen, ned på bar mark.

Eg finn grynnast, der ei av tydingane er grunnare vatn.

Helsing frå Liv Helga Brokke 04.06.2017

Hei, og takk for nytt ord! Grynne er no registrert.

Helsing Sigurd Brokke

Eg finn ikkje ordet røug'e i ordlista. Det vart mykje nytta, i alle fall i alle fall i Oveinang, synonymt med talig'e. 'An va allstøtt so røug'e fyst eg kåm!
Eg finn heller ikkje rørig'e - jfr uttrykket kvik' å rørig'e. 'An va kvik' å rørig'e ti de seiste!

Helsing frå Olav O. 03.06.2017

Hei Olav: Mange takk for nye ord, som no er registrerte. røug'e og kvik'e å rǿrig'e er frå i dag av å finne i ordlista. Elles må me takke så mykje for endå ei innhaldsrik ordliste som me fekk frå deg i posten! Mykje frå denne lista vart òg registrert i dag.

Helsing Sigurd Brokke

Hei, bøyar dykk framleis presens partisipp, eller er det utdøydd i alle verb? Eg såg at sætandi har ulik form for bunden og ubunden form i hankjønn, men det er ikkje godt å seia om det er ein skrivefeil eller ikkje.

Helsing frå Espen 23.05.2017

Hei Espen! Som du er inne på, så var dette ein stavefeil. No er sætandi oppdatert. Mange takk skal du ha!

Helsing Sigurd Brokke

Hei Sigurd! Syntest Setesdaldialekta er veldig spennende og skal derfor snakke om dette på eksamen i morgen 🙂 Lurte på om du kunne svare på noen spørsmål!? 1. Hvordan har Setesdaldialekta utviklet seg siden 1950? 2. Hva har påvirket den mest? 3. Hvorfor har ikke Hovden samme dialekta som dere?

Det nye hyttefeltet og slalombakken kan jo også være en årsak til at Setesdaldialekta forsvinner litt på Brokke fremover.. 😕

Helsing frå Helene 09.05.2017

Hei Helene! Takk for gode spørsmål, og lykke til med eksamen i morgon!

1. Mange setesdølar talar framleis om lag slik ein gjorde i 1950, men den generelle utviklinga går nok i ei anna retning. Her er nokre døme på typiske endringar:
-"Skarre r-en" er i dag mest einerådande blant dei yngre.
-Substantiva vert ikkje lenger bøygde i dativ (Dativformer: fótó, hondó, bókó osv).
-Substantiv har ikkje lenger omlyd (td vott'e-vetti), det vert oftast sagt "votta".
-Verba vert ikkje bøygde i eintal å fleirtal (èg kjæm'e-mi kåme osv).
-Talorda vert ikkje lenger bøygde som tvei, tvæ, tvau osv.

2. Bymål og bokmål har nok påverka mest.

3. Valle kommune ligg midt i Setesdal, og denne geografiske plasseringa er nok grunnen til at ein her har det mest alderdommelege og særmerkte målet. Eit godt stykke sør i Setesdal nærmar ein seg gradvis eit slags "Indre Agder-mål". Lengst nord i Bykle kommune vert påverknaden frå Telemark meir tydeleg. Det er likevel etter måten få som i dag talar eit rotekte Hovden-mål.

Helsing Sigurd Brokke

Hei, jeg lurer på hvorfor folk mener at det er så vanskelig å forstå vallemål?

Helsing frå Elev 02.05.2017

Hei: Somme gamle dialektord kan vere vanskelege å skjøne. Uttalen av vokalane er ofte spesiell, og kan vere vanskeleg å skjøne for utanbygds folk. Meir om dette finn du under hovudmenyvalet "om talemålet".

Helsing Sigurd Brokke

Heisann!

Eg ser at her på vallemal.no så er det "Garan" som vert bruka som stavemåte for samlenamnet til bygdene Brokke, Berg og Haugeland. Tidlegare har eg òg sett stavemåtane "Garane" og "Gardane". Er det den de brukar her ("Garan") som er den rettaste (eventuelt einaste rette) å bruke, og kva slags kjelder finst der i høve til dette namnet?

Helsing frå Torfinn Brokke 20.04.2017

Hei Torfinn: Me har valt stavemåten Garan sidan det er slik dette samlenamnet vert uttala. Kanskje burde me hatt ein apostrof i slutten av namnet, sidan dette er ei stytting av "Garane"? Me skal drøfte dette på neste møte.
Som skriftleg form ser vel "Garane" best ut, men det er nok ingen fasit på dette. "Garane grendehus" og "Garane grendelag" er likevel innarbeidde stavemåtar, så ein bør nok halde fast på desse til vanleg skriftleg bruk.

Helsing Sigurd Brokke

Skil de mellom nominativ og akkusativ i vallemål? Eg las ein stad at den "e"-en i enden av t.d. "mann'e" tilsvarar r-endinga i nominativ på gamalnorsk. Er det då sånn at de óg har akkusativ der de ikkje har "e" på slutten?
Døme:
Ein mann'e gav ein annan mann ein hest.

Helsing frå Eiliv 19.04.2017

Hei Eiliv: Det stemmer at "e"-en i enden av t.d. "mann'e" tilsvarar "r-endinga" på gamalnorsk. T.d. "hest'e-hestr". "E-en" vert ikkje kutta ut, så dømet ditt vert slik:
Valle: An mann'e gav an anné mann'e an hest'e.
Hylestad: Enn mann'e gav enn anné mann'e enn hest'e.

Helsing Sigurd Brokke

Jeg leter etter ordet oteiog eller uteiog i forbindelse med å være uvel

Helsing frå Per O. Bergan 07.04.2017

Hei Per: Det er nok ordet útíug'e du leiter etter. God påske!

Helsing Sigurd Brokke

Hei:)
jeg lurte på om dere har noen eksempler på hvordan substantiva bøyes siden det er seks former, jeg kan ikke finne det;)

Helsing frå skoleelev 03.04.2017

Hei: Dersom du til dømes søkjer etter substantivet mann'e, og klikkar deg inn på detaljbiletet av dette ordet, så vil du finne seks former: Mann'e, mannen, mannæ, menna, mennan og monnó.

Helsing Sigurd Brokke

Hei, jeg har en oppgave i Norsk og det er om norske dialekter. Og så har jeg tatt for meg Setesdals dialekta. Så lurte jeg på om du hadde noe tips til å skrive oppgava :)
1. om hva som er typisk for Vallemål ?
2. Er vallemål på vei til å forsvinne?
3. Bytter dere dialekt når dere møter på andre?
4. Er det forskjell på voksne og ungdommer når det gjelder dialekta?
5. hvem holder på dialekta si?

Helsing frå Elev 03.04.2017

Hei:
1.Her er nokre døme på typiske særdrag: Substantiva har seks former, og verba vert bøygde ulikt i eintal og fleirtal. Adjektiv, og dei fyrste talorda, vert bøygde etter kjønn. Uttalen av dei fleste vokalane er spesiell, og kan vere vanskeleg å skjøne for utanbygds folk. Meir om dette finn du under hovudmenyvalet "om talemålet".
2. Mange norske dialektar er i dag i stor endring, og til dels i oppløysing. Slik er det med vallemålet også.
3. Somme legg nok heilt eller delvis om til bymål, medan andre talar som vanleg. Mange byter ut dei aller vanskelegaste orda i møte med framande folk.
4. Hovudregelen er nok at dei eldste oftast talar "rettast", og brukar dei eldste formene av ord og uttrykk.
5. Ungdom som med tida ynskjer å busetje seg i heimbygda si, og har mange av interessene sine knytte til bygdemiljøet, er nok dei som har best føresetnad til å halde på dialekten sin.

Helsing Sigurd Brokke

Hei!
1.Jeg lurte på hvordan og hvorfor Setesdals dialekten har blitt så annerledes fra alle andre dialekter i Agder, og hvordan man har klart og bevare den?
2. Også lurte jeg på hvilke typiske norske målmerker denne dialekten har?

Helsing frå Elev 23.03.2017

Hei! Her er svar på spørsmåla dine:
1. Setesdal har frå gammalt av vore eit temmeleg avstengt dalføre, og folk her har difor hatt etter måten lite kontakt med andre. I tillegg har ein i Setesdal dyrka språk, dikting og forteljarkunst som ein viktig del av eigen kultur, så talemålet har difor vorte teke vare på. Valle kommune ligg midt i Setesdal, så ein kan nok seie at ein her finn "kjernen" av Setesdalsmålet. Sidan kommunen ligg midt i Setesdal har det òg her vore minst språkleg påverknad frå andre dialektar.
2. Her er nokre døme: Substantiva har seks former, og verba vert bøygde ulikt i eintal og fleirtal. Adjektiv, og dei fyrste talorda, vert bøygde etter kjønn. Uttalen av dei fleste vokalane er spesiell, og kan vere vanskeleg å skjøne for utanbygds folk. Meir om dette finn du under hovudmenyvalet "om talemålet".

Helsing Sigurd Brokke

Hei! Jeg har en norskoppgave om setesdalsdialekten, og jeg lurte på om dere har sånn 5 ord eller noe fra dialekten som skiller seg veldig fra "vanlig bokmål", altså ord som man ikke kan forstå med mindre man er fra Setesdal? Kan også være noen ord som er typisk for Setesdal og man ikke kan direkte oversette til bokmål. På forhånd, takk!

Helsing frå skoleelev 22.03.2017

Hei: "Sjavilí", "aurnaga", "eisemadd'e", "klung'e" og "eislistis", kan vere døme på særmerkte ord. Du finn forklåring på orda, under hovudmenyvalet "ordliste".

Helsing Sigurd Brokke

hvordan er den personlige pronomen på setesdaldialekten??

Helsing frå ... 13.03.2017

Hei: Me skil mellom akkusativ og dativ i personlege pronomen.
Når pronomena er tonelette, vert dei avstytte. Døme: "hó" vert "'ó", "hú" vert "'u".
Åkkås, dikkås og sikkås skifter form etter som dei står føre eller etter substantivet. Døme: Åkkås hús - húsí åkkå. Dikkås lǿe - lǿā dikkå. Deiris vert annleis: Deiris hús - húsí deiris.
Fleire opplysningar finn du på hovudmenyvalet "ordliste". Søk etter "pronomen" under "ordklasse". Her finn du også tabellar over personlege pronomen og eigedomspronomen.

Helsing Sigurd Brokke

Hei! Jeg har en skoleoppgave om vallemål. Jeg lurte derfor på:
Hvilke kjennetegn som er typiske for denne dialekten. Og hvordan man sier denne setningen på vallemål:
Jeg bor på en gård hvor vi liker å løpe rundt og sparke fotball.

Helsing frå Andreas Dahle 10.01.2017

Hei Andreas: Her er nokre døme på kjenneteikn: Substantiva har seks former, verba vert bøygde ulikt i eintal og fleirtal, og dei fyrste talorda vert bøygde i kjønn. Uttalen av dei fleste vokalane er spesiell og kan vere vanskeleg å skjøne for utanbygds folk.
Setninga du nemner vert om lag slik: "Eg búr på an gar'e, å dèr líke mi godt å springe å spenne fótball".

Helsing Sigurd Brokke

Go jol. E visst storme i komingjin. Å då den seisti fele stormen va då sa gome at d kom av håge nordi. Ko kan det vere . Satsar på at du sigurd veit detti. 👍

Helsing frå Oletom 25.12.2016

Hei Ole Tom, og god jol! Uttrykket hågt nóri er registrert, og tyder at "veret kjem frå nord eller nordvest". "Håge nóri", som du nemner, må vere ein variant som me skal drøfte på fyrste møtet etter nyttår.

Nytt svar, 05.01.2017:
Hågt nóri er no oppdatert til å gjelde fleire variantar av dette uttrykket. Mange takk!

Helsing Sigurd Brokke

Hei, har ei oppgave på skolen om vallemål.
1. Lurte derfor på om dialekten har noen typiske lånord eller at det er på noen måte er noe språkblanding innenfor dialekten?
2. Er det noen typiske ord som er typiske å legge om når man snakker med andre som ikke skjønner vallemål likegodt, altså knoting?
3. Hva er typiske ord innen dialekten?

Helsing frå Elev 09.10.2016

Hei: Mange takk for innlegget!
1. Buttili kan vere døme på eit låneord med utanlandsk opphav. Når ein ikkje alltid finn eit høveleg dialektord, "i farten" når ein talar, kan ein gjerne bruke eit ord frå vanleg nynorsk i staden. "Nynorskordboka" inneheld forresten mange ord som dei fleste vil rekne som dialektord.
2. Slikt vil vere svært ulikt frå person til person. Somme knotar mest aldri, medan andre gjer det ofte. Det vil for mange vere naturleg å berre byte ut dei aller vanskelegaste orda, og til dømes seie "lyn" i staden for "brjå".
3. Alle dei om lag 12 000 oppslagsorda me har registrert på denne internettsida er meir og mindre typiske. Det er likevel ulike grunnar til at dei einskilde orda har vorte registrerte. Nederst i "detaljbiletet" til kvart ord finn du oftast grunnen til at ordet er registrert.

Helsing Sigurd Brokke

Heisann! Eg lurar på om det er kjent kvifor me seier "vetren" i staden for "vetri" når det elles heiter "våri", "sommåri" og "hausti" i eintal, bunden form?

Helsing frå Torfinn Brokke 02.09.2016

Hei Torfinn! Svaret må vel vere at vetren er eit hankjønnsord, medan våri, sommåri og hausti er inkjekjønnsord. Dersom "vetr'e" òg hadde vore eit inkjekjønnsord, ville bøyinga ha vore "a vetr", "det vetri" osv.

Helsing Sigurd Brokke

Yme e der kji helle.

Helsing frå Otr 28.08.2016

Ordet ø̀m'e er med i lista, men med "ø̀" som fyrste bokstav. Denne aksenten over "ø̀"-en er den same som i ordet "smø̀r". Det er lett å skjøne at du her søkte med "y" som fyrste bokstav. Gama at du brukar ordlista aktivt!

Helsing Sigurd Brokke

Da vår makketne så eg let da bare liggje. Ti dømis om søtepli

Helsing frå Otr 28.08.2016

"Makketen" ligg inne i Nynorskordboka og vert difor truleg ikkje registrert.

Helsing Sigurd Brokke

Ti dømis en stålteine på 2.2 mm.

Helsing frå Otr 28.08.2016

Mange takk for informasjonen om ny forklåring på tein'e, og takk for alle innlegga i gjesteboka i dag!

Helsing Sigurd Brokke

Las i orliston her å der stende d at yte e å hav nokå for salg. Å yte tenkte eg va å gjeve el gjer di an vinne.. Eg ytte di eg hai el eg ytte det eg vann

Helsing frå Otr 28.08.2016

Hei: Du har heilt rett når det gjeld tydinga, men grunnen til at "prestere/utføre" ikkje er registrert på denne internettsida, er at me reknar dette som ei vanleg forklåring på ordet, innan nynorsk og bokmål. "Selje" er ei meir uvanleg og lokal forklåring på ordet ýte. Me er likevel ikkje heilt ferdige med registreringa av dette oppslagsordet, så det kan kome endringar.

Nytt svar, 03.09.2016:
Forklåringa me har registrert på "yte" er òg i samsvar med forklåringa som ligg i ordlista til "Gamalt or Setesdal".

Helsing Sigurd Brokke

Finne kji ordi taine helle.
Som i du lyt finne en taine på omlag ain så mi få gjer krusa

Helsing frå Otr 28.08.2016
Tein'e ligg inne i ordlista, men det ser ut til at du har ei ny tyding på dette ordet. Har du ei grei forklåring på ordet, innan sylvarbeid?

Nytt svar, 03.09.2016:
Ordet er no oppdatert (Forklåring nr 4). Helsing Sigurd Brokke

Godag . Ko e a heptekjer.

Helsing frå Otr 28.08.2016

Hei Otr: Me har ikkje registrert dette ordet, men gruppa skal drøfte "heptekjèr" fyrstkomande onsdag. Du får nytt svar etter møtet.

Nytt svar, 03.09.2016:
Gruppa har ikkje høyrt dette ordet i andre samanhengar enn i stadnamnet "Heptekjerr", som ligg i Vennesla. Har du fleire opplysningar om ordet?

Helsing Sigurd Brokke

Hei! Vet at mi mormor ofte kalte frokost for bai'tåi. Det ordet finner jeg ikke....

Helsing frå Vigdis Hanssen 26.08.2016

Hei Vigdis: Bítå ligg inne i ordlista, men me stavar ordet noko annleis enn du gjer. Mange takk for innlegget!

Helsing Sigurd Brokke

For en islending så er dette veldig interessant. Her er det mange ord som er akkurat like, eller nesten like, på islandsk :)

Helsing frå Sveinn Runar Traustason 05.08.2016

040613 spørsmål svar står det at beinke og beikke er det same,, der der er eg ikkje samd
beinke : er å jamne til
beikke: er å lage silje i håret

Helsing frå turid helle 05.07.2016

Hei Turid: Diskusjonen i gjestebokinnlegget frå datoen du nemner, tok føre seg substantiva beink'e (Valle) og beikk'e (Hylestad)". Orda du nemner er verb, og me har registrert både beikke og beinke. Dei skal tyde det same når me talar om å "jamne til". Me har ikkje registrert forklåringa "lage skilje i håret" under verbet "beikke". Dette må då verte ei forklåring nr 2 på dette oppslagsordet, om Talemålsgruppa seier seg einig. Me startar opp att i midten av august, og skal drøfte ordet då. Mange takk for innlegget!

Helsing Sigurd Brokke

Hei! Kvifor heiter det Valle og ikkje Vadde når dobbel l blir normalt til dobbel d?

Helsing frå Hornnes vidaregåande skule 1STC 18.04.2016

Hei Hornnes! Dette er det nok vanskeleg å svare sikkert om. Somme samansette ord får dobbel "l" i staden for dobbel "d". Døme: Fjøllsendi og stalldynn. Dei einaste "vaddeorda" me kjem på i farten er "Vaddebǿ", som er gammal seiemåte for ein skulekrins i Valle, og "Vaddarhaugen", der kyrkja står.

Helsing Sigurd Brokke

Finner ikke disse orda: slenge, skråme, smalrygge, vinkelstyvi og ikke riktig ord for slaur.

Helsing frå ei som lurer på noen ord 03.01.2016

Hei, og godt nytt år! Sleng'e, skråme og smalrygg'e er registrert. "Vinkelstývi" har me ikkje, så dette ordet skal drøftast onsdagskvelden. Når det gjeld slaur så har me ikkje ikkje andre forklåringar enn dei som er registrerte. "Folkemengd" (forklåring etter Tarald Nomeland, 1900-1987), er kanskje ein ørliten skilnad.

Nytt svar, 07.01.2016:
Sjå oppslagsordet snippemark. Dømet har ei grunngjeving for kvifor "vinkelstýv" ikkje er registrert.
"Slaur", med tyding "lat", "sluskut", vørdlaus" er registrert i vanlege norske ordlister, både bokmål og nynorsk. Bør difor ikkje registrerast her på www.vallemal.no.

Helsing Sigurd Brokke

Hei, eg tykkjer det er kult at de har laga ei slik side for dialekta dykkar, eg visste lite om dialekta før eg fann denne sida.
Eg traff ein frå Hovden ein gong, han snakka riktignok ikkje breit setesdalsk, men han fortalte eit ord han hadde høyrt ifrå dei eldre, nemleg det eg hugsa som "promsvodd'e/i" som var eit anna ord for båtis. Eg fann derimot ikkje ordet i lista dykkar, er dette eit ord kjent for dykk?

Helsing frå Ein som tykkjer setesdalsdialekta er ei fin dialekt :) 21.12.2015

Hei: "Pråmsvodd'e" må vel helst reknast som eit morosamt og oppkonstruert "tulleord". Kanskje er "pråmsvodd'e" endåtil det mest kjende ordet innan denne "stilarten", i Setesdal? Me har ikkje registrert ordet, for svodd'e bør berre brukast om is i naturen, og ikkje om iskrem.

Helsing Sigurd Brokke

Såg på TV2 at Margit Dale laga rullepyse av siesjene (flankane) på sau.
Finn ikkje ordet i ordlista.

Helsing frå Gunvald Mosdøl 27.11.2015

Hei Gunvald: Mange takk for innlegget! Rullepýsse er med i ordlista, men me har stava ordet noko annleis. Síeskjår'e har me òg registrert.

Helsing Sigurd Brokke

Veit ein kva ordet "mǿk(e)dagjen" kjem av, og kvifor onsdag (med unntak av uttalen) er den einaste av vekedagane som har eit namn som er så ulikt i vår dialekt i forhold til på nynorsk/bokmål?

Helsing frå Torfinn Brokke 20.11.2015

Hei Torfinn: Mǿkdagjen er nok truleg ei stytting av "midtøyktdagen" eller "midtvekedagen". Før var ofte sundagen rekna for å vere fyrste dagen i veka. Me skal drøfte dette på neste "mǿkedagssamling", og kanskje gjer me då ei lita oppdatering på dette oppslagsordet.

Nytt svar, 28.11.2015:
Mǿkdagjen er no oppdatert i feltet "opphav".

Helsing Sigurd Brokke

Hjartans takk for den flotte ordlista de har laga; teknisk perfekt og lett å finna fram i. Norsk Ordbok har teke med så mykje som mogeleg herifrå i dei banda me har gjeve ut. Noko kan sjølvsagt ha gloppe, men me rettar opp nettutgåva etter kvart.

Helsing frå Olaf Almenningen, Norsk Ordbok 02.10.2015

Hei Olaf: Tusen takk for helsinga. Svært oppmuntrande og inspirerande for oss!

Helsing Sigurd Brokke

Hei.
Lurte på om de ha ordet brjone dvs. knappenål.

Helsing frå Skogehaga :) 23.09.2015

Hei: Prjóne er med i ordlista!

Helsing Sigurd Brokke

Hei! Veit du om det finns ein oversikt over kallenamna på stadar i bygda? T.d. Bjørgekatt og straumsmaur

Helsing frå Hovet 16.09.2015

Hei: I boka "Arven", av Jon Bjørgulvson Rysstad, er det ei stevrekkje som heiter "Hylstringan". Her skriv Jon Bjørgulvsson om "Uppstadtrodd", "Nómelandshíta", "Garegaupu", "Rysstadfippa", "Bjørgekatta", "Bygdeskjéra", "Straumsmaura" og "Heddisfugla". "Bjóra" på Faremo og "Fívilblóma" på Besteland vert òg nemnde. Ein må vel rekne med at forfattaren sjølv er meister for mange av desse "innbyggjarnamna". Boka er frå 1953, og i den utvida nyutgjevinga frå 1995, er stevrekkja å finne på side 57.

Helsing Sigurd Brokke

Eg kan ikkje finne ordet Kringdoli (snurrebass) Dette må vel vere eit unikt ord for Setesdal?

Helsing frå Ivar Olav Hovet 18.08.2015

Hei, Ivar Olav! Dette særmerkte ordet er faktisk med i ordlista, men er registrert med stavemåten krintóli.

Helsing Sigurd Brokke

Hei!
Eg berre lurde på koss uttrykket "kji ko" har kome til. Eg skjøner at `kji` kjem frå `inkji`, men kjem `ko` frå "kva" eller "kor"? Og kan uttrykket nyttast på same måten som "kun" nyttast på bokmål?
Elles framifrå side dette her!
Eg tykkjer veldig om dei fine ljodklippa med forteljingar de har på sida dykkar. Det er stas å høyre på!

Helsing frå Eivind Rand Øyre 08.08.2015
Inkji ko / inkji kå kan brukast på same måte som bokmålsordet "kun". På nynorsk kan forklåringa vere "ikkje anna enn", eller "berre". "Kva" og "kor" vert difor noko rart i denne samanhengen. Me skal drøfte dette i gruppa, når me startar opp att, onsdag 19. august. Takk for fine ord om lydfilene, Eivind! For andre interesserte, kan det nemnast at desse er å finne under menyvalet "Ymse". Helsing Sigurd Brokke

Heisan! Ordet "Vindtane" (vindmølle) er det med i ordlista? eg kan ikkje finne det, eller er det kanskje ikkje dialekt ord for bare Valle/Hylestad?

Helsing frå Ivar Olav Hovet 16.06.2015

Hei Ivar Olav: Mange takk for innlegget! Me skal vurdere ordet når me får eit greitt høve. Seinast når me startar opp att, onsdag 19. august.

Nytt svar, 24.08.2015: "Vindhane" vert bruka på nynorsk og bokmål. Ordet tyder "verhane". Gruppa kjenner ikkje til fleire tydingar.

Helsing Sigurd Brokke

Hei, igjen!! Je ville spyrja um dere visste nokko um dette, I "Den Store Dialektboka" (Novus, 1990 s.3), står det at Setesdøla kalte Telemark for "Austlandet" og Ryfylke for "Nordlandet". Kjenner dere til dette?

Helsing frå Frøya 08.06.2015

Hei Frøya! Ja, me kjenner godt til dette. Bokverket "Gamalt or Setesdal, av Johannes Skar, nyttar også desse seiemåtane. Nórdlandi er registrert som oppslagsord hjå oss.

Helsing Sigurd Brokke

Hei Sigurd,lura på kvifor ikkje ordet "Hågglykkjon" er i ordlista? El e det bare eg som ikkje finn det.detti ordet vare mykje bruka.

Helsing frå Jenni Rysstad 19.05.2015

Hei Jenni: Hogglykkju er registrert, men med noko annleis stavemåte. Stutt å skriv me vanlegvis med o. Lang å skriv me med å. Det kan vere lurt å berre skrive inn noko av ordet i søkjefeltet, t.d. "lykkj". Når ein trykkjer på "søk" kjem "hogglykkju" fram som eitt av fleire ord. Ein endå betre og meir målretta søkjemåte er å skrive "%" i staden for ein eller fleire bokstavar ein er usikker på. Ein treng heller ikkje skrive inn dei fyrste eller siste bokstavane i ordet. Dersom ein t.d. skriv
"h%glyk" inn i søkjefeltet og trykkjer på søk, så kjem ordet fram.

Helsing Sigurd Brokke

pekepinni

Helsing frå torjus lunden 06.05.2015

Hei Torjus! "Pekepinn" (bokmål) og "peikepinn" (nynorsk) vert bruka om å få antydning, varsel eller førebels rettleiing om noko. Uttalen "pékepinni" vert difor noko annleis. Om denne skilnaden er stor nok for å kvalifisere til registrering, lyt gruppa avgjere. Knut K. Homme meiner også han har høyrt ordet "pékepinni" om "peikestokk". Då vert det ei anna tyding av ordet enn i vanleg norsk språk. Det er vel kanskje dette du meiner? Gruppa skal vurdere ordet ved neste onsdags-samling.

Nytt svar, 23.05.2015:
Pékepinni er no registrert. Mange takk!

Helsing Sigurd Brokke

Et annet spørsmål, hvordan er det med stedsnamn på Vallemål? Siden Hardanger på norrønt var Harðangr, har det blitt til "Harange". Vil det si, Hǫrðaland -> Hóraland? Haraland? Numadalr -> Númadal'e? Raumsdalr -> Raumsdal'e?

Helsing frå Mara 28.02.2015

Hei: Me seier oftast "Hardanger", "Hordaland", "Numedal" og "Romsdal" i dag. "Harange..." vert av og til bruka i somme samansette ord, til dømes harangebrau og harangeféle.

Helsing Sigurd Brokke

Hei:)
Fekk melding på mobilen min frå ei trivleg ung gjente som skriva under m kakji istaden for klem.Er det vallemål eller vest Telemark' ?

Helsing frå Ingerd Bjaaen 31.01.2015

Hei Ingerd: Kjakji er det vanlege ordet for "kinn" her i Valle og Hylestad, men som "underskrift" på melding eller helsing er nok "kjakji" meir vanleg i Vest-Telemark.

Helsing Sigurd Brokke

Heisann :)

Jeg digger vallemål og har et meget stort ønske om å legge om til nettopp den dialekta en vakker dag.
Har du noen tips om hvordan jeg eventuelt kan trene meg opp til å snakke vallemål på en ''forståelig'' måte for valdølinger?

(Har en onkel som snakker ganske bredt vallemål)

Helsing frå Håvard Nilsen 28.12.2014

Hei Håvard: Veldig moro at du er så interessert i å leggje om språket ditt. Slike innspel kunne me ynskje oss fleire av! Det beste tipset me har, må vere at du bør prøve å lære så mykje som råd av onkelen din. Eit anna tips vil vere å bruke denne internettsida aktivt. Me har til dømes nokre lydeksempel under menyvalet "Ymse", og rundt 5000 av orda i ordlista vår har lydfil. I desse lydfilene kan ein høyre uttalen på sjølve oppslagsordet og eit døme på ordet bruka i setning.
Me ynskjer god jol og lykke til i det nye året!

Helsing Sigurd Brokke

Når vi fiskar med net i fjorden - set vi gjerne langs mårbakken eller utover kanten av denne. I øvre del av Bygland og sikkert vidare oppover kallar litt eldre folk dette for manheimen. Kva kjem ordet manheim av ?

Helsing frå torgeir moseid 30.11.2014

Hei Torgeir: Me har uttrykket mane av, som tyder "å verte brattare (under vassflata)". Her seier me helst manabakkjen, og dette ordet har nok same tyding som "manheimen".

Helsing Sigurd Brokke

Takk for gode svar og takk for hjelpa Sigurd! Veldig bra side dere har laga her. Stå på videre! :-)

Helsing frå Bjørnar Støle og Sverre Johannes Larsen 20.11.2014

Mange takk, Bjørnar og Sverre Johannes! Lykke til vidare med skuleprosjektet. Kom gjerne med fleire spørsmål, anten på e-post eller her i gjesteboka.

Helsing Sigurd Brokke

Jeg er en tiende klassing på engebråtenskole, jeg har et prosjekt om setesdalsdialekta og lurte på om et par ting.
1. Tror dere at setesdalsdialekta kommer til å dø ut, hvor stor er forskjellen mellom voksne og ungdom i valle?
2. Kan dere komme med ti veldig særprega ord til en quiz?
3. Har dere mye problemer med folk som ikke er oppvokst i setesdal?
4. Hvor vanskelig vil dere si dialekta er?

Helsing frå Anders Mysen 05.11.2014

Hei Anders: Mange takk for innlegget ditt, med fleire gode spørsmål. Her er nokre svar:

1. Det vert oftast sagt at det er vanskeleg å spå, spesielt om framtida(!), men det er iallfall sikkert at dialektane i Setesdal har endra seg svært mykje dei siste 20-30 åra. Truleg har endringa i denne perioden vore mykje større enn endringa dei siste 400 åra før dette. Det er i dag stor skilnad på korleis ein gjennomsnittleg 15-åring og ein gjennomsnittleg 40-åring talar. Det ser med andre ord ikkje så ljost ut, men me som kvar veke arbeider med denne ordinnsamlinga til www.vallemal.no, vil likevel velje å vere optimististar! Ei positiv endring i seinare år er at det har vorte meir akseptert, og endåtil populært, å tale særmerkte norske dialektar. Denne auka aksepten står likevel i kontrast til at stadig fleire legg vekk det lokale talemålet sitt.

2. Her er 10 greie ord: Eislistis, aurnaga, klung'e, vafs'e, skavtåi, eisemadd'e, lømendi, úv'e, hími, angbeiti. Du kan leite etter forklåring på desse i ordlista vår, så får du trening i å bruke nettsida.

3. Setesdølar har vanlegvis lett for å skjøne dialektane til folk frå ulike byar og dalføre.

4. Rotekte setesdalsmål vert av mange framande oppfatta som vanskeleg å skjøne. Talemålet vårt har meir til felles med gamalnorsk enn nokon annan norsk dialekt. Spesielt må nemnast målføret i soknene Hylestad, Valle og halve Bykle, med krevjande diftongar og dativ-former. Dersom det vert tala tydeleg og ikkje så fort, bør dei ulike setesdalsmåla likevel vere rimeleg greie å skjøne, med noko trening.

Lykke til med prosjektet!

Helsing Sigurd Brokke

Hei igjen Vallemål. Her om dagen høyrde eg ein setesdøl eg kjenner ganske godt tale om 'verandaren'. 'Skal eg take inn tepi frå verandaren?' sa han. Eg hev aldri høyrd tale om anna enn 'verandaen', so anten taler denne setesdølen gale, eller so hev de gløymd å take med 'verandaen' i Vallemål-ordtilfanget dykkar. Venleg helsing Øfrid.

Helsing frå Øfrid Kvaløy Sandersen 11.10.2014

Hei Øfrid: Mange takk for innlegget! Me skal drøfte dette på neste "onsdagssamling". Du får nytt svar her i gjesteboka etter møtet.

Nytt svar, 16.10.2014:
Fleire av deltakarane i gruppa har òg høyrt om "verandaren", men det vart likevel bestemt at ordet ikkje skal registrerast. Grunnane er at "veranda" ikkje er eit dialektord og at den ekstra "r"-en i ordet ikkje er ei spesielt stor endring i høve til vanleg norsk stavemåte og uttale. "Verandaren" er truleg heller ikkje ei svært utbreidd uttaleform i Valle kommune.

Helsing Sigurd Brokke

Kom over ordet ivlunge og fant det ikke i ordlista. Kan dere gi meg betydningen av ordet ?

Helsing frå Anne Randi Uppstad 27.06.2014

Hei Anne Randi: Me skal drøfte dette ordet, som ein finn i nokre stadnamn, når me startar opp att 20. august.

Nytt svar, 21.08.2014:
Gruppa veit diverre ikkje kva "ivlunge" tyder.

Helsing Sigurd Brokke

Ja, no er eg i sigjæ. Eg ser de have jasebiti i ordlistun, men me sa allstøtt jasenyste. Det brukar eg den dag i dag fyst me kome heimte frå tura og inkje hav' et' opp nysta. Og det tar inkje vere heieture, det e adde slags tura.

Helsing frå Tora Kjelleberg 03.04.2014

Ja, det kan vere mange variantar av ord og uttrykk. Jasenyste er no førebels registrert og me skal drøfte ordet neste onsdag. Mange takk skal du ha!

Helsing Sigurd Brokke

Det var gama at de kunne bruke fræepli. Det er eit anna ord eg inkje finn'e i ordliston. Det er heimefronta- nasista. Dette ordet bruka me på leikjen politi og tjuv, eller indianar og kvit. Eg har skreve meir om dette på skjermbrev- adressa di, Sigurd.

Helsing frå Tora Kjelleberg 02.04.2014

Mange takk for nytt innlegg og e-post, Tora! Heimefronta - nasista er no registrert. Fleire i gruppa hugsar godt denne leiken.

Helsing Sigurd Brokke

Eg finn alli fræeple i listo dikkå. Eg ser at de har eplemoir, som truleg betyr omtrent det same. Me dela epli inn i tri gruppo: mateple, småeple og fræepli. Fræepli sette mi ti groing oppå sjeltilæ ein månads tid førell me sille setje epli.

Helsing frå Tora Kjelleberg 29.03.2014

Hei Tora: To nye ord vart førebels registrerte no, etter gjestebok-innlegget ditt. Eplefræ og fræepli. Du er registrert som kjelde på "fræepli". Me skal drøfte og vurdere desse orda på onsdag når gruppa er samla. Mange takk for innlegget!

Helsing Sigurd Brokke

Då eg nyss var inn i ordlista på leit etter eit ord,fann eg dette : skogeslåtte som vert forklåra med "slåttonn på heia". Dette kan då aldri stemme. Slåttonn er tida du driv med høyslått enten heime eller på heia. Likeins seier ein haustonn,våronn,høyonn osv. Som eg minnast og har bruka det ,så er skogeslåtte ei slåtte som ligg i barskoggrensa mellom li og hei.Her på Straume hadde kvar gard si skogeslåtte i toppen av Straumslia. Plassen heiter Repp. I motsetning til skogeslåtte hadde ein heieslåtte.

Helsing frå Tor Straume 23.01.2014

Hei Tor: Mange takk for e-posten. Me har to ulike ord som vert stava helst likt: Hankjønnsordet "enn slått'e", som tyder "slåttonn", og hokjønnsordet "a slåtte", som tyder "slåtteteig". Oppslagsordet skógeslått'e", er difor eit hankjønnsord som har med "slåttonn" å gjere. Ordet "skógeslåtte", som du nemner, er eit heilt anna ord, som me ikkje hadde registrert. No er skógeslåtte med i ordlista, og du er registrert som kjelde til ordet. I samråd med Knut K. Homme, er "skógeslåtte" førebels registrert som "Hylestad-ord", men dette skal drøftast vidare når heile gruppa er samla.

Helsing Sigurd Brokke

Eg finn ikkje ordet kramme. Døme: Snjoren æ kramme i dag.
(Då er snøen våt og tung og grei til å velte store snøballar.)

Helsing frå Liv Helga Brokke 27.12.2013

Grunnen til at "kramm'e" ikkje er registrert, er nok at ordet "kram" kan brukast i bokmål og nynorsk. Kanskje bør ordet likevel registrerast hjå oss, for hokjønnsforma vert vel "krom"? "A krom snjóhele"? Me skal drøfte dette når me startar opp att etter nyttår, onsdag 8. januar.

Nytt svar, 11.01.2014: Kramm'e er no registrert.

Helsing Sigurd Brokke

Har vært på Island noen ganger og ser at noen ord derfra er like Valledialekten. Interessant.

Helsing frå Knut Pedersen 17.11.2013

Je er helt imponert yvi å døkk har fått tel i Valle. Sjøl kjæm je fra Løten i Hedmark, å litt om litt blir vi stolte ta dialekta vårres der å. Men je kjæm hau a bæssmor førtælte om ord som nå har vørti borte der. Je syns at døkk går framføre andre som gode eksempler, og såg døkk i " Dialektriket " på NRK.
Håpe døkk høld fram med det viktige arbe som døkk gjør nå, å je håpe døkk skjønne å je skriv førr no'. :)

Helsing frå Knut Pedersen 16.11.2013

Mange takk for hyggjeleg helsing, Knut. Me skjønar deg godt, du har ein stø og god dialekt!

Helsing Sigurd Brokke

Eg finn ikkje ordet "heiekrusk'e". Meiner at dette var eit uttrykk som vart bruka om ein person som treivst uvanleg godt i heiin, og difor reiste til heis så snart han hadde høve til det. Ordet "heiefeber" er med, og ein "heiekrusk'e" slapp heilt sikkert ikkje unna heiefeber.

Helsing frå Gunnar Jore 12.11.2013

Mange takk for nytt dialektord, Gunnar. Du er no registrert i databasen som "kjelde" til heiekrúsk'e. Fleire i gruppa, td Jon Kjelleberg og Ingebjørg Vegestog Homme, har òg høyrt dette ordet i levande bruk.

Helsing Sigurd Brokke

Eg lurar på noko knytt til islandsk.
Fyrst, kor lenge tenkjer de at dialekta dykkar har vorte så godt som uendra?
Så, trur de at dialekta er så lik på islandsk at ein islending kan snakka islandsk til dykk og de vil forstå?

Helsing frå Ragnhild(ur) Ásmundsdóttir Klepsvik 31.10.2013

Hei: Det fyrste spørsmålet ditt er vanskeleg å svare på, men i fyrste programmet av "Dialektriket" vert "500 år" nemnt av professor Martin Skjekkeland. "500 år", må vel i denne samanhengen helst tolkast som eit uttrykk for "mange hundre år".
Svaret på det andre spørsmålet vert nok at me forstår svært lite av islandsk, mykje på grunn av farten i språket og uttalen deira. Mange islendingar er gode i dansk og skjønar difor rimeleg godt norsk.

Helsing Sigurd Brokke

Er dykke glade i pråmsvodde der oppe i dalen?

Helsing frå Affen 31.10.2013

"Pråmsvodd'e" (båtis) er det nok mange som likar. Spesielt i sommar, sidan det var så varmt. Dette må likevel seiast å vere eit "fleipe-ord", og er difor ikkje registrert i ordlista. "Pråmsvodd'e" er kanskje det aller mest utbreidde ordet innan denne "kategorien". Om det er setesdølar eller andre som har funne opp dette morosame ordet er uvisst, men det vert uansett unaturleg å tale om "svodd'e" når ein meiner iskrem.

Helsing Sigurd Brokke

Onkelen min frå Sandnes (Bygland) spurde ei gong Bjørgulv Myhola korleis dei slæst før i tia. Han svara då (kanskje ikke rett skrive): "Fyst så slo mi da, og så knegjekk mi da". Dei blei fyst slått ned, og så gjekk dei med knærne oppå bringa på dei, for å knekke ribbeina.

Skulle "knegange" (eller noko liknande) vore med i lista?

Helsing frå Geir Inge Sandnes 30.10.2013

Ordet "knegå", tyder på vanleg norsk å "presse eller klemme ned med knea". Knut K. Homme har òg i Valle høyrt ordet "knégange". Då helst som eit humoristisk ord i samband med kraftig massasje i samband med til dømes ryggsmerter. Me skal vurdere om ordet bør inn i lista, og vil samstundes granske om det kanskje finst andre som òg kjenner til forklåringa du har frå onkelen din og Bjørgulv Myhola.

Helsing Sigurd Brokke

God kveld Vallemal. Ein setesdøl eg kjenner ganske godt, seier ofte 'skuffa', og då meiner han ikkje at han er vonbroten, han taler om til dømes stumpeskuffen på kjøkkenet. Men eg les her på Vallemal at de slettes ikkje seier 'skuffa', men 'skuffen', som i dømet 'ete o skuffunn'. Taler altså ikkje denne setesdølen som eg kjenner vallemål likevel?

Helsing frå Øfrid Kvaløy Sandersen 13.10.2013

"Skuff / skuffe" kan brukast i "stumpeskuff-tyding" både som hankjønns- og hokjønnsord i nynorsk. Vert òg bruka i båe desse kjønna, med same tyding, i vallemålet. Han kan nok kanskje målet sitt likevel, setesdølen du kjenner ganske godt!

Helsing Sigurd Brokke

Når jeg trykker på linken "Alle ord" i ordlista, får jeg bare en feilmelding. Hvis det er slik at det blir alt for stort søk, er det ikke bedre å bare fjerne denne linken?

Helsing frå Undrende 08.10.2013

Lenkja for "alle ord" er no fjerna. Mange takk for meldinga!

Helsing Sigurd Brokke

Hei Sigurd.

Fann ikkje ordet dytte som er gøyme eller leggje noko over så ein ikkje ser det.Du kan og dytte deg under dyna.

Helsing frå Ingebjørg Helle Kjelleberg 08.07.2013

Mange takk for innlegg i gjesteboka, her i sommarvarmen! Grunnen til at "dytte" ikkje er registrert på www.vallemal.no, er truleg at ordet og tydinga er likeins på nynorsk. "Dytte", i tydinga du nemner, høyrest likevel meir ut som dialekt enn nynorsk. Me vil difor drøfte om dette ordet, eller former av ordet, kanskje bør registrerast inn i ordlista til hausten.

Helsing Sigurd Brokke

her var jeg den 30.06.2013 en søndag
det er veldig fint å være her .
hva betyr leike

Helsing frå hege tomine hodnemyr 30.06.2013

Hei, Hege Tomine: Fint at du likar deg på denne nettstaden! Oppslagsordet leike er registrert med forklåringa "gå kring joletreet og syngje jolesongar". Kanskje er det heller verbet "líke" (å like) du spør om? Somme vil nok bruke stavemåten "leike" på dette ordet.

Helsing Sigurd Brokke

Hei,
I Hylestad seier me beikke om skilje i håret, plent som du skriv, Ingebjørg.

Helsing frå Liv Helga Brokke 13.06.2013

Ja, no er ordet registrert både som beink'e og beikk'e". Noko ulik uttale i Valle og Hylestad, ser det ut til. Mange takk til deg og Ingebjørg for opplysningane.

Helsing Sigurd Brokke

Hei Sigurd.
Fann ordet beikke, som er å rette ut, men fann ikkje beikke (skilje) i håret.

Helsing frå Ingebjørg Helle Kjelleberg 31.05.2013

Hei Ingebjørg: Eit ord som har stavemåten "beink'e", ligg inne i ordlista. Me skal drøfte på neste møte om stavemåten vår er rett i dette høvet.

Helsing Sigurd Brokke

athuge e i liston . men eg fann inkje kovauke

Helsing frå oletom rysstad 22.04.2013

Takk for innlegget, Ole Tom. Vonar kóvaukjen er oppslagsordet du leiter etter.

Helsing Sigurd Brokke

gokvell. no hev eg vor hjå kjellon mi atte sigurd. å då kom an med fleirfoldige ord eg inkje ha høyrt. hegne om. ti dømes hegne om husi. glo etti å stelle rundt husi e d. åsså va d athuge. hev du så vor i fjose athuga i dag, dvs å sjå etti at der e greitt med buskape å anna.

Helsing frå ole tom rysstad 22.04.2013

"Hegne", er registrert i bokmålsordboka og nynorskordboka, og er difor ikkje med i ordlista her på www.vallemal.no. Tydinga frå kjelda di på uttrykket "hegne om husi" er altså "glåpe etter, og stelle rundt huset". Dette skil seg noko frå vanleg norsk forklåring. På møtet i morgon skal me drøfte om denne skilnaden kvalifiserer til registrering.

Nytt svar, 25.04.2013:
Ulike bruksmåtar av ordet "hegne" vart diskutert på møtet i går, men førebels vart berre uttrykket hegne rundt registrert. Me skal drøfte vidare om fleire uttrykk skal med.

Helsing Sigurd Brokke

Her ute blei næpestudente bruka om dei som gjekk på Landbruksskulen - ha visst gule huvo, bli det sagt av gamle folk

Helsing frå Birgit Attestog 16.04.2013

Mange takk for opplysningane, Birgit! Fargen på brèmhúvâ i dømet på ordet næpestudent'e er no endra.

Helsing Sigurd Brokke

Hei Sigurd.
Finn ordet spirvle, som stend som eit hokjønnsord. Eg meiner me bruker det au som hannkjønnsord, då spirvli

Helsing frå Ingebjørg Helle Kjelleberg 07.04.2013

Hei Ingebjørg: Me har tidlegare registrert hankjønnsordet spirvl'e, men me vil drøfte i gruppa om bruksområda til "spirvl'e" og "spirvli". Til dømes om båe desse to formene vert bruka i Valle og / eller Hylestad. Dersom me registrerer "spirvli" som eige oppslagsord, eller evt legg ordet inn som "spirvl'e / spirvli", så legg me uansett inn eit nytt svar til deg her i gjesteboka. Truleg om ei veke, for då er heile Talemålsgruppa samla. Mange takk for innlegget!

Nytt svar, 18.04.2013:
Ordet vart diskutert i gruppa i går, og me vart samde om å registrere ordet slik: spirvl'e / spirvli. Bøyinga vert lik for desse formene. Ei anna form av ordet kom òg fram på møtet: Spirvili. Ein reknar med med at alle desse formene vert bruka både i Valle og Hylestad.

Helsing Sigurd Brokke

Hallo

Kan inkji sjå at di have sekkjefille i lista, dette e a bruka ord iallefall i kroko.

Helsing frå Eivind Hovet 04.04.2013

Hallo Eivind: "Sekkefille", er nok eit ord som svært sjeldan vert bruka i dag. Dette er likevel ikkje eit "reint" dialektord, for "sekkefille" kan brukast i vanleg nynorsk òg. Me skal likevel drøfte om ordet kanskje er så spesielt at det òg bør registrerast her på www.vallemal.no.

Nytt svar, 10.04.2013:
Sekkjefille er no registrert. Mange takk!

Helsing Sigurd Brokke

Lisle titta åkkå tok den kvossaste jungjen mi hae, å skar ni strokkehodda avdi o inkji fekk flottmylje ti håvli no`s. Di æ a grei regle såssa å mønæ:-)

Helsing frå Danil Kvinnhusbakka 16.03.2013

Ja, dette er nok ei god regle om morgonen! Strokkehodde er no registrert som nytt ord.

Helsing Sigurd Brokke

Tusen takk for spennende lesning. Oppdaget siden ved en tilfeldighet. Selv bor jeg i Nordland , men har oldemor fra Valle.Hun kom visst fra Harstad gård( litt usikker). Jeg har ett maleri hengende på veggen av henne- og mange kommenterer at vi ligner hverandre. Jeg har fått lyst til å granske litt i slekta.... Noen av forfedrene mine har snakket Vallemål. Spennende!! MVH Trine-Lise Selmer

Helsing frå Trine-lise Selmer 09.02.2013

Hei! Eg går no seiste året på Hornnes vidaregåande skule og skal ha særmene i Norsk. Eg har då vald temaet "Vallemål". Eg skal skrive om kva som gjer dialekten spesiell, og kva som kjenneteiknar den. Er det nokre bøker som er greie å lese, i forhold til om dialekta?

Helsing frå Torbjørg Nomeland 08.02.2013

Hei Torbjørg:
Boka "Norske Bygder - Setesdalen" (ca. 1920), er vel helst antikvarisk, men likevel rimeleg lett å få tak i. "Bygdesogeskrifter frå Valle og Hylestad" (1983), med gode artiklar av Tarald Nomeland (1900 - 1987) og Torjus Åkre (1897 - 1990), kan òg anbefalast. Kultursoga til Valle kommune (1994), bind VIII, har ein solid bolk om talemålet. Biblioteka i Valle og Hylestad har truleg alle desse bøkene.
Menyvalet "om talemålet", her på www.vallemal.no, inneheld òg mykje informasjon. Lykke til med oppgåva, og ta gjerne kontakt med oss dersom du lurar på noko!

Helsing Sigurd Brokke

Jeg hadde gleden av å hygge meg med en spennede dialekt i lobbyen på Saga hotell i Oslo.
Til lykke med innsatsen med å bevare en dialekt,

Helsing frå Thorbjorn Svenssen 02.02.2013

Mange takk for helsinga. Hyggjeleg å treffe deg!

Helsing Sigurd Brokke

I indre Sogn vert ordet onnige brukt.Her betyr det utolmodig,ha det travelt.Jamfør våronn,slåttonn.

Helsing frå Leon Lunde 26.01.2013

Hei og godt nyår! Alltid moro å fylgje med på nettsida her, både på nye ord som dukkar opp og på diskusjonane her i gjesteboka!

Her borte i Rogaland brukar dei ordet "annige" om ein person som er utolmodig, ivrig etter å kome i gong med noko, eller liknande. Eg meinte eg hadde høyrt dette ordet bruka i vallemålet òg, men eg kan ikkje finne det i ordlista her. Det næraste eg kjem er "onnig'e", men det ser eg tyder arbeidsam og ikkje utolmodig.

Har eg berre innbilt meg at ordet "annige" (eller noko som høyrast veldig likt ut) kan brukast på vallemål? Eller kan ordet "onnig'e" brukast i den samanhengen eg tenkjer på her, i tillegg til å beskrive ein som er arbeidsam?

Helsing frå Torfinn Brokke 02.01.2013

Godt nytt år, Torfinn! Mange takk for innlegget. Ordet "annig'e", med tyding "utolmodig", høyrest rett og logisk ut (jamfør td anne seg ti'), men dei som var til stades i Talemålsgruppa i går kveld kjenner likevel ikkje til dette ordet. Så me må nok spørje fleire personar før "annig'e" eventuelt vert registrert. Dersom me registrerer ordet, legg me inn eit nytt svar til deg her i gjesteboka. Ordet onnig'e er derimot godt kjent, og gruppa meiner at "arbeidssam" er den rette tydinga.

Nytt svar, 11.01.2013:
Annig'e er no registrert! Ingebjørg Vegestog Homme kan stadfeste at ordet har vore i bruk i Valle.

Helsing Sigurd Brokke

Eg lurar på om orda "bæri" og "béte" har ulike bruksområde?

Helsing frå Lars Tarald Myrum 27.12.2012

God jol, Lars Tarald! Desse to komparativformene til oppslagsordet gó'e, har nøyaktig same bruksområde og tyding. Somme seier "bæri" og andre brukar "bèt'e".

Helsing Sigurd Brokke

Nepestudent
Kva for opphav har dette ordet og kva legg ein eigentleg i det?
Brukt nedsetjande om ein teoretikar/student, eller "bonden som ville av for å studere" ?

Helsing frå Tor Brokke 06.12.2012
Næpestudent'e er no registrert. Mange takk for nytt dialektord, Tor! "Næpe", er vel her eit slags uttrykk for eit negativt syn på bondeyrket. Helsing Sigurd Brokke

Hei. Som gamal snarefangar vil eg påstå at forklåringa av ordet "brom" ikkje er rett. Det er ikkje " små bjørkekvister med raklar" som det står i ordlista, men rett og slett (bjørke)raklar. Døme på bruk er: Det er mykje brom på bjørko i år, og: Rjupun hev ete bromet av kvisto.
Biletet av "bromet" er heller ikkje rett. Eg ser ikkje eit einaste brom på kvistene, berre knoppar.

Helsing frå Gjermund Bø 21.11.2012

Mange takk for opplysningane, Gjermund! Bròm er no oppdatert, i samråd med Knut K. Homme. Du er registrert som "kjelde" til dette ordet, i databasen. Dei to setningane dine er registrerte som døme til ordet. Biletet og lydfila er sletta. Dersom nokon kan sende oss eit bilete som høver til ordet så er me sjølvsagt takksame.

Nytt svar, 19.12.2012:
Det syner seg at mange held fast på den fyrst registrerte tydinga av "bròm". Båe forklåringane er difor no med.

Helsing Sigurd Brokke

Hei!
Eg fekk spursmål på arbeid i dag om kva ordet "væris"(eit tunt islag som legg seg oppå snjoren) er på vallemål. Eg kunne desverre ikkje svåre dei. Kan dykk hjelpe meg ded det?

Helsing frå Petra Marie 13.11.2012

Hei: Ordet "væris" er ikkje registrert i anten nynorsk- eller bokmålsordboka på internett, men eit søk på "google" viser likevel at ordet er i bruk. Det mest dekkande dialektordet hjå oss er kanskje vé'ís'e. Det ser ut til at forklåringa vår kanskje må oppdaterast noko til å òg gjelde tunt islag på snø.

Helsing Sigurd Brokke

Vàlen, eg æ vàlen i fingo - kunne kje finne dette ori.

Helsing frå Haddvår Metveit 04.11.2012

Hei Haddvår! "Valen" er ikkje å finne hjå oss sidan ordet faktisk er registrert både i nynorsk- og bokmålsordboka. Me har likevel registrert eit par lokale variantar, vassvalen og munnvalen.

Helsing Sigurd Brokke

Takk for hjelpen til Sidsel. Det var jeg som undret meg over ordet taddi.
Leste det i Årsskriftet til Aust-Agder fortidsminneforening.
Ordet ligner jo litt på talle(som bl.a. sauen lager i løpet av vinteren), men dette hadde altså med bygning å gjøre ?

Helsing frå Eli-Anne Jacobsen, Vestre Ådal, Hønefoss 26.10.2012
Taddi er registrert hjå oss med to tydingar. Berre klikk på peikaren (linken) i dette svaret så finn du alle detaljane i samband med dette ordet: Ordklasse, bøying, forklåring, døme og lydfil. Helsing Sigurd Brokke

Hjertelig takk til Sigurd Brokke for ypperlig hjelp til å finne fram i Valle-språket!
Nå vet jeg hva "taddi" betyr.
Det skal formidles videre.

Helsing frå Sidsel Terjesen Søm, Arendal 26.10.2012

Takk for sist! Ja, det var godt at du fann fram til www.vallemal.no, slik at du no veit kva taddi tyder.

Helsing Sigurd Brokke

Gratulerer med det veldig fine "målseminaret" siste laurdag!

Eg søkte på ordet "brottført",men dette var ikkje registrert.

For mange år sidan var på vetrejakt på Øyo etter rjupe.
Det var ein fillen skare som gjorde at skine braut gjennom skaren rett som det var.
Så kom Eivind Røysland køyrande på skoter.
Eg sa at det var håplaust å jakte når skine braut gjennom skaren.
Eivind sa då:"Når det er bråttført, er det omtrent umogeleg å gange på ski"

Helsing frå Olav Rike,Dale 24.10.2012

Takk for hyggjeleg helsing, Olav! Brotfǿrt ligg i ordlista, men med noko annleis stavemåte enn den du har søkt etter. Grunnen til at me har valt å bruke ein "t", er vel at me meiner ordet kjem av "brot" og ikkje av "brott", som i dette høvet truleg ville tyde "bratt". Sidan uttalen av ordet uansett opphav vert med to "t-ar", så vil me på onsdag likevel drøfte om me har valt rett stavemåte på ordet.
Har no lagt inn ein variant av setninga di som døme til dette ordet. Gode døme er me stadig på leiting etter!
Som eit lite tips kan det forresten nemnast at det er lettare å finne ord når ein brukar teiknet "%" i staden for bokstavar som ein kanskje er noko usikker på. Døme på grei søkjemåte: "b%ført".

Helsing Sigurd Brokke

Eg har i mange år sett fram til å bli betre kjent med setesdalsmålet, som eg heilt frå den gongen eg las Gamalt or Sætesdal som ung heime i Holt har hatt eit kjærleiksforhold til - dette målet som fanst i mitt eige heimfylke og som på ein gong var heimsleg fordi eg alltid hadde visst om det og av og til møtt folk som snakka det, men som samtidig på svært mange måtar var veldig ulikt det målet eg hadde rundt meg til dagleg. I 1959 var eg på 4H-leir i Bygland, og etterpå var eg gjest hjå kjensfolk på Austad ei vekes tid, og då fekk eg den største dosa med setesdalsmål eg hadde fått til då, og etter den gongen har eg i alle år lengta etter å få meir av dette.

Og i haust - over eit halvt hundreår seinare, gjekk endeleg draumen min i oppfylling då eg vart beden om å kome og tale på tiårsmarkeringa for dei fyrste ti tusen orda som talemålsgruppa i Valle Mållag har samla inn. Sjeldan har eg vore meir viss på at eg ville ta mot ei innbyding, for eg venta at dette ville verte ei stor oppleving, og det vart det. Sjeldan har eg vorte teken så godt mot som i samband med denne tilstellinga, og aldri har eg fått høyre så mykje reinspikka setesdalsmål som på den stunda eg var i lag med desse folka. Mange meiner at det tradisjonelle målet i dalen står for fall i dag, og det kan vel vere at mangt tyder på det. Men eg fekk likevel prov for at det framleis finst folk som er ein god del yngre enn mine sytti år som talar meir tradisjonelt setesdalsk enn eg hadde drøymt om å få høyre før eg la ut på denne turen.

I samband med denne reisa måtte eg sjølvsagt gjere meg meir kjend med vallemålet, og der fann eg ei gullgruve på nettet, som eg rett nok visste om, men ikkje hadde studert så mykje før: www.vallemal.no. Denne nettstaden er resultatet av eit dugnadsarbeid som vart påbegynt i 2002, og som har vore tigjengeleg på nettet frå 2005. Med dette arbeidet har talemålsgruppa i Valle Mållag gjort det mogleg for alle interesserte å sjå og høyre korleis det tradisjonelle målet framleis lever hjå ein del menneske i Valle og Hylestad. Det er eit kulturelt og språkleg storverk som gruppa her har utført, og som dei framleis er i full gang med, og som er ein uvurderleg dokumentasjon av den norske dialekten som utan tvil har endra seg minst frå gamalnorsk. For folk som er interesserte i språkhistorie og gamal bygdekultur, trur eg knapt det finst maken til denne nettstaden i heile Norden - i alle fall kjenner ikkje eg til andre som har laga ein så god og pedagogisk presentasjon av ein særprega nordisk dialekt.

Eg vil derfor ynskje talemålsgruppa hjarteleg til lukke med dei fyrste ti tusen orda og vonar at dei vil halde fram med dette uvurderlege kulturarbeidet i åra som kjem. Dette er ei kjelde til kunnskap som både lek og lærd vil kunne ha nytte og glede av i all framtid.

Helsing frå Arne Torp 23.10.2012

Gode Arne Torp:
Mange takk for det flottaste innlegget me nokosinne har fått i gjesteboka! Umåteleg inspirerande for oss å få denne helsinga frå deg.

Helsing Sigurd Brokke

Gratulerer med langt over 10 000 registrera ord. For eit fantastisk arbeid dykk gjer!!! Er også imponera over dei kjappe og greie svara du gjev her på Gjesteboka Sigurd. Lykke til vidare i det viktige arbeidet dykk gjer! :)

Helsing frå Britta Lise Homme 22.10.2012

Mange tusen takk, Britta Lise! Svært oppmuntrande å få slike gratulasjonar i gjesteboka :-)

Helsing Sigurd Brokke

Hei.
Jeg vil bare takke for en fantastisk flott og inspirerende ettermiddag i kommunesalen på lørdag.
Jeg har feriehus på Bygland og tar ofte turen oppover dalen på forskjellige kulturarrangement. Dessuten er jeg ekstra intressert i språkhistorie så dette var midt i blinken for meg.
Lykke til videre med " nye" ord. Kommer jeg over noen skal dere få de i hende.
Mvh Kirsti Wasland B

Helsing frå Kirsti Wasland 21.10.2012

Tusen takk for veldig hyggjeleg helsing!

Helsing Sigurd Brokke

Har en "lapp" med ord fra Gamalt or Setesdal som ble benyttet som en selskapslek, gjettelek. Her stå oppført forskellige ord med 3 svar. Jeg kjenner de ikke, men fører her på de 20 ordene: Barnegjøle, Bråsse, Byklar, Pissdos, Eisemo, Eisemadde, Framteken, Feskjen mjåkk, Gjere pom, glasstoge, Hude, Kamar, Lunde, Muse, Skjalar, Spon, Skotfeig, Stakksneis, Surpefit, Ukosta, Åtehol. Har dere svar?Noen fant jeg her,men. Hilsen ØGD

Helsing frå Øystein G Daatland 20.10.2012

Mange takk for innlegget. Me skal vurdere orda om nokre få dagar og gje deg tilbakemelding her i gjesteboka.

Nytt svar, 22.10.2012:
Me har hatt ein gjennomgang på orda, men det ser ikkje ut til at lappen din inneheld nytt registreringsmateriale for oss. Dei fleste orda ligg inne i ordlista vår, men med noko annleis stavemåte.

Helsing Sigurd Brokke

Jeg blir glad når jeg ser dialekter blir tatt vare på på denne måten. Kjempefin side.

Helsing frå Erik Birkedal 17.10.2012

hev du fengje med skospåne

Helsing frå ole tom rysstad 19.04.2012

Me drøfta "skóspån'e" (skojern) på siste samlinga til gruppa. Ingen av dei som då var til stades hadde høyrt ordet før, så me prøver å samle inn noko meir informasjon før me gjer ei endeleg registrering. Mange takk skal du ha!

Nytt svar, 10.05.2012:
Skóspån'e er no registrert, med to ulike forklåringar.

Helsing Sigurd Brokke

godag. no va d longe si. va på sjal sjå o knut dale i jår, å då kome mi ti røe om fyst fok kjøyre last me heste å henta høy å haiin. då sa an d treffte at da funne orma i kvilebose fyst da vil leggje seg. e ori kvilebos med. i desse ore ha der silt vor strik ive oe. men som vanleg fær eg inkje ti di.

Helsing frå oletom rysstad 19.04.2012

Mange takk for innlegget ditt, på frisk dialekt, Ole Tom! Kvílebòs er visst med i ordlista, men du finn sikkert fleire gamle ord hjå den gode "ordkjelda" di om ei stund.

Helsing Sigurd Brokke

Hei Vallemal. Ein setesdøl eg kjenner ganske godt, sa her om dagen: 'Skal me reise på kafe no, eller skal me spare det noko?'
Denne gongen er det ikkje bruken av ordet 'reise' som eg skal henge meg oppi, men ordet 'spare'. Han meinte altså å spørje om me skulle vente med å gå på kafe. Det er ein veldig spesiell tyding av 'spare', tykkjer eg, eg kan spare pening, lakris til laurdagsgodt, eller tid ved å take ein snarveg, men det vert likevel noko anna. So kvifor er ikkje 'spare' med i Vallemal-ordlista?

Helsing frå Øfrid Kvaløy Sandersen 31.01.2012
Spare det er no registrert. Tusen takk for nytt uttrykk til ordlista! Grunnen til at "spare det" ikkje har vore registrert fram til no er vel rett og slett at ingen har hugsa på å få med dette uttrykket i ordlista. Helsing Sigurd Brokke

Vi holdt på restorerer oldefars gravstein i Grand Forks, Nord Dakota, USA men forstår ikke teksten, kan dere oversetter dette på englesk eller bokmål. Tusen takk, Mvh Dale
NU ER HANS SJÆL I HVILEN SØD. HANS LEGEM GJEMT I GRAVENS SKJØD. TIL GUD DET SELV FORKLARER SAA, AT DET TIL GLÆDEN HAN INDGAA.
(PS, Jeg vil gjerne lære hvordan jeg kan bruke deres program her om det er tillatt.

Helsing frå Dale Robert Cariveau 01.11.2011

Takk for innlegg i gjesteboka. Frå Bjørgulv Holen har me fått fylgjande framlegg til omsetjing: "Now his soul sweetly rests. His flesh in the lap of the tomb is obscured. Until God so testifies, that he to the heavenly delights may enter".
RootsWeb ligg det òg ein link som omhandlar denne inskripsjonen.

Helsing Sigurd Brokke

Har vore på jakt på Rysstad fleire år nå, og stadig blir ordet ljote eller myrjlote brukt. fant ikkje detta i ordlista. her i Øiestad som eg kommer fra,ville mi ha kalt det glenne eller lite myrdrag. er ikkje 100% på betydninga, eller om det skal skrives jote.
Takker for ei gild side.

Helsing frå Trygve Thaule 26.10.2011

Ordet gjóte er registrert i ordlista. Det er nok dette ordet du etterlyser. Gama at du likar sida!

Helsing Sigurd Brokke

hei jeg er en jente fra kr.sand som har et prosjekjt på skoeln om hvorfor valle dialketa er så forskjellig fra kr.sands dialekta å hva som er grunnen.. jeg lurte på om dere kunne hjelpe meg litt på vei, å kanjse svare på noen spørsmål:)

hva er grunnen til at dialekta er som den er?
har dere alltid prata på denne måten ?
hvordan er det for dere å komme til kr.sand, hvordan tenker dere og vår dialekt ?
og noen typiske ord som er veldig foskellige fra kr.sand diaekta :)

-det hadde vært utrolig snilt om dere kunne hjelpe meg med dette ! Dere hadde gjort meg en enorm tjeneste hilsen tonje :)

Helsing frå Tonje 30.09.2011

Hei! Takk for interessant innlegg i gjesteboka.
Setesdal har frå gammalt av vore eit temmeleg avstengt dalføre, og folk her har difor hatt etter måten lite kontakt med andre dialektar. I tillegg har ein i Setesdal dyrka språk, dikting og forteljarkunst som ein viktig del av eigen kultur, så talemålet har difor vorte teke vare på. Valle kommune ligg midt i Setesdal, så ein kan nok seie at ein her finn "kjernen" av Setesdalsmålet. Sidan kommunen ligg midt i dalen har det nok her vore minst språkleg påverknad frå andre dialektar.
Kor lenge me har tala slik som me gjer er ikkje så lett å vite. Talemålet vårt skal i fylgje språkforskarar vere minst forandra av alle norske dialektar i høve til norrønt. Forandringar i språket har ein vel likevel alltid hatt, om ikkje så store som dei ein i Setesdal har vore vitne til dei siste 50 åra.
Dei fleste i Kristiansand skjønar godt dialekten vår. Me som er frå Setesdal må berre hugse på å tale høgt og tydeleg, og ikkje for fort!
Dialektane i Valle kommune og i Kristiansand er så ulike at svært få av orda eller uttalane du finn i ordlista her på www.vallemal.no er brukande i talemålet i Kristiansand.
Eit lite døme: "Reke", vert i Kritiansand uttala "ræge", medan me her seier "rèke". Rèke kan dessutan i Valle kommune tyde "spade". Lykke til vidare med prosjektet ditt!

Helsing Sigurd Brokke

fann kji messenge helle. alså messing.

Helsing frå oletom rysstad 26.08.2011

"Messenge" vert truleg registrert etter neste møte i Talemålsgruppa, onsdag i neste veke. Mange takk!

Nytt svar, 31.08.2011:
Messeng'e er no registrert.

Helsing Sigurd Brokke

månn fann inkje kjikre hera. åsså for eg gjenom ordlista. å der stende sjaufør huve å sjauføre.men eg tenkte d va sjaføre som e rettaste skrive å talemåti.

Helsing frå ole tom rysstad 26.08.2011

Takk for innlegg, Ole Tom! "Kjikre" bør snart registrerast. Vert truleg registrert etter neste møte, onsdag i neste veke.
"Sjaufør'e" / "sjafør'e", skal me drøfte i same omgang.

Nytt svar, 31.08.2011:
Kjikre er no i ordlista.
Dei fleste i Talemålsgruppa seier "sjaufør'e", men på mange slike ord kan ein finne lokale skilnader.

Helsing Sigurd Brokke

Eg fann inkje ordet "sjoltre" - (eller skjoltre i ordlista)

Helsing frå Ju 05.08.2011
Skjoltri er med i ordlista, med "i" som siste bokstav. God sommar! Helsing Sigurd Brokke

Artig at andre har kommentera likskapen med Gotlandsdialekta. Var der for ein del år sidan, og på eit museum der høyrde eg opptak av dialekta. Det var som å kome "heim til Valle"!

Helsing frå Sissel Åkre 17.07.2011

Hei - dette må da ha noen fellestrekk med den svenske Gotlandsdialekten, tenker spesielt på den veldige diftongbruken (som f.eks gúten). Er dette noe dere har fordypet dere i?

Forøvrig flott dialekt, hadde vært kjempegøy om dere la spilte inn og la ut noen videoklipp med samtaler ført på dialekta, gjerne mellom noen eldre med uberørt dialekt! Godt å ha for ettertiden!

Helsing frå Patrick 17.06.2011

Ja, ein kan finne likskapar mellom talemålet vårt og "gutamålet", seier Knut K. Homme, som nyleg var på tur til Gotland. Han fekk tak i bøker om "gutamålet" på turen.
Videoklipp kan med tida verte aktuelt. Vert truleg då plassert under menyvalet "ymse", der ein no kan finne lydopptak.

Helsing Sigurd Brokke

Takk for svar. Jeg har vært inne å Googla, og fant ordet unøyen. Der sto det at det var talemål fra Valle og Hylestad. Det er ikke så veldig viktig, men hadde vært morro å visst hvor jeg har fått det i fra. Jeg sier det slik:
"Jeg er så unåjen" Takk igjen for at du svarte meg.

Helsing frå Aaslaug Bekkelund 15.06.2011

Ja, dersom ein "googlar", så finn ein at "unøyen" (som nok ikkje må forvekslast med "unåjen") har ein forbindelse til internettsida vår. Vert bruka som ei av forklåringane på ordet "burven".

Helsing Sigurd Brokke

Jeg har lurt mang en gang på et ord jeg bruker av og til. Og hvor jeg har fått det fra, er jeg ikke sikker. Har slekt i Hardanger og Hadeland. Ordet sies slik: Unåjen. Og det sier jeg når jeg er litt uggen i kroppen. Er det noen som kan hjelpe meg med dette?

Helsing frå Aaslaug Bekkelund 15.06.2011

Hei! Me har ikkje registrert "unåjen", eller anna ord som liknar, i ordlista vår. Tvilar på om dette ordet vert bruka i Setesdal.

Helsing Sigurd Brokke

Her er nokre uttrykk om gamledags ski:
Attenat dei fremre ryggje sitje bindingan.
Skitti brast unde bandæ.
Attenat krano æ havi.

Helsing frå Liv Helga Brokke 10.05.2011
Rygg'e er no registrert. Dei to andre orda var allereie med i ordlista, men me har endra forklåringane på band og hav i tråd med gjestebok-innlegget ditt. Døma dine er tekne med. Mange takk! Helsing Sigurd Brokke

Hallo, kanskje dette ikkje er passande nettside å spørje på men prøver likevell:

Eg lurte på om der er nokre av dykk som veit om ein nettstad, eller noko i den duren, der eg eg kan lese om Valle kommune, under andre verdskrig, korleis det var, motstand osv. Veit f.eks. at eit alliert (?) fly vart skote ned med byglandsfjord el, der om kring. Og då eg var liten høyrte eg at folk sprang med våpen og gøymde dei b.la. oppå Andenapet ein plass. No veit eg ikkje som sistnemd er sann eller ei. Men har ikkje noko bakgrunnsinformasjon om verken dette flyet eller desse våpena.

Og har lest at Setesdal var den plassen der var mest nazistar, i forhold til folketall, fins det nokre historier om dette, eller er det få som er opne om dette?

Slik som det er no, finn eg veldig lite informasjon. Og så syntes eg dette er veldig interesant å vite litt om historien til heimbygda di.

Eg veit der finnst ei bok om dette, ei gul ei, med hakekorset på framsida, men trur ikkje eg kan få kjøpt.

Takk!

Helsing frå Rysstad 14.04.2011

Som du sjølv er inne på, så ligg nok dette temaet utanfor arbeidsområdet vårt her på www.vallemal.no. Du må nok leite vidare på internett og i litteratur om Setesdal.
Her er to boktitlar, båe av Knut Gjerden, Leonhard Jansen og Alfred Ryningen:
"Okkupasjonstida Valle og Bykle 1940-1945" og "Bykle under krigen".
Det finst òg ei hovudfagsoppgåve om dette temaet: "Trauste menn ved Svarvarnuten: en undersøkelse av årsakene til den store oppslutningen om Nasjonal Samling i Setesdal i årene 1933-1945", av May-Brith Ohman Nielsen (UiB, 1989).

Helsing Sigurd Brokke

Snelo, do mangler a snele i feddèn på sykkelen.

Helsing frå Bjarne B. Rysstad 04.04.2011

Mange takk for innlegg i gjesteboka. Snæle er registrert, men med "æ" som tredje bokstav. Me brukar ofte bokstaven "æ" for å markere lang "e".

Helsing Sigurd Brokke

skrekte, du må kji skrekte såssa. fyst an e forkjøla, å råme. då må an skrekte nokå for å løyse opp i halse

Helsing frå ole tom rysstad 19.03.2011
Skrækte er med i ordlista, men med "æ" som fjerde bokstav. Helsing Sigurd Brokke

rallemikk, kan di brukast fyst an ser nokå som tikjest såvidt hange ihop. åsså lot mi hav med raklevori, den stigjen såg så raklevoren ut at der lot du helle sende opp an thomås.

Helsing frå ole tom rysstad 19.03.2011

Takk for innlegg og nye ord som skal drøftast i Talemålsgruppa fyrstkomande onsdag.

Nytt svar, 24.03.2011:
Raklevóren er no registrert. Me er noko usikre på om "rallemikk" er eit dialektord, så me vil prøve å finne ut noko meir før me eventuelt registrerer dette ordet. Mange takk skal du ha!

Helsing Sigurd Brokke

gokvell sigurd. eg hev funne ut kori eg hev skagren frå. men d lot mi take fyst mi treffast helle. men eg tenkte på ori fekte. nøyte seg. fær inkje ti skrive d me dai strikje ive e;n. men eg maine di ori au kan bety å fare uti mykji. dømi var då,,, ska var a grueleg fekting me dai ette kvert.

Helsing frå ole tom rysstad 16.03.2011

Takk for nytt innlegg i gjesteboka! Me skal prøve å finne ut om ordet fékte kan ha fleire nyansar og tydingar.

Helsing Sigurd Brokke

Dikkå må laga stemmeklipp av adde orei!

Helsing frå meg 14.03.2011

Gama at du likar lydfilene! Av dei 9083 oppslagsorda som til no ligg inne i ordlista, er 3722 ord heilt ferdige, slik at forklåring, bøying og døme på bruk i setning har fått ein siste gjennomgong. Når me har gjort ein gjennomgong av ca 3-400 ord, lagar me lydfiler til desse orda. Om lag 3500 av orda i ordlista har difor lydfil til no.

Helsing Sigurd Brokke

månn. ko e d å ver skagren, e d nåkå i d heile.

Helsing frå ole tom rysstad 04.03.2011

Hei. Kan det vere skangren du meiner? Ein lang og tynn person? Me skal uansett drøfte dette ordet på neste møte i gruppa, onsdag i neste veke.

Nytt svar, 10.03.2011:
Ingen av dei frammøtte i Talemålsgruppa kjende til ei sikker tyding på ordet "skagren". Me skal likevel arbeide vidare med saka.

Nytt svar, 24.03.2011:
Skagren er no registrert, med tyding frå ein av deltakarane i gruppa.

Helsing Sigurd Brokke

Eg skal snart i 70 års-selskap til ein som heiter Auver. Eg hadde lyst til å finne ut kva namnet tyder, men har så langt ikkje klart det. Kanskje de veit dette?

Helsing frå Leif Kvinlog 01.03.2011

Hei, Leif! I "Namneboka", av Olav Veka, frå 1991, står det at "Auver" er ei form av namnet "Olve". Norrøn tyding av "Olve" er ei samansetjing av "vern", "lukke" og "kjempe".
På internettsida www.barnimagen.com refererer ein òg til "Olve" og norrønt, men her med tyding "vennlig". Ifylgje internettsida har 8 personar i Noreg namnet Auver no.

Helsing Sigurd Brokke

Eg høyrde nyleg uttrykket "hav' det i fóræ".
Fór meinest her lomme på innsida i dalebuksa.
Døme: "Eg hev' seslebokji i fóræ".

Helsing frå Liv Helga Brokke 27.02.2011
I fóræ er no registrert. Mange takk! Helsing Sigurd Brokke

Kva er " Avfaren - Nauljoe og Uven " kan du hjelpe meg.

Helsing frå Sissel Ø. Helle 11.02.2011

Hei, Sissel! Orda du spør om, er vel med i "Gamle ord"- tevlinga til Gunhild Espetveit i fredagsutgåva av Setesdølen. Trur ikkje me skal kome med framlegg til løysingsord til denne konkurransen her i gjesteboka(!)
Det kan likevel presiserast at "Gamle ord" er ei tevling som vert laga av Gunhild, uavhengig av ordinnsamlinga vår, og at ord, tydingar og stavemåtar difor ikkje alltid er i samsvar med ordlista her på www.vallemal.no.

Helsing Sigurd Brokke

Ser de har oppí'tt'e / 'pí'tt'e i ordlista, men eg finn ikkje "píttí´".
Døme: Vi du hav píttí mei sukker?

Helsing frå Liv Helga Brokke 06.02.2011
Oppí'tt'e / 'pí'tt'e er no oppdatert, og "píttí" er no med. Dømet ditt er òg registrert. Helsing Sigurd Brokke

Hei, er det nokon som kjenner uttrykket "tvo i tre'i"?
Har det noko med alderen på ein hest å gjere?

Helsing frå Liv Helga Brokke 05.02.2011

Ja, ordet har med alder på td hest å gjere. tvó i tré'i er no i ordlista. Mange takk!

Helsing Sigurd Brokke

Kanskje dette er eit bidrag til fleire tydingar av ordet "gjeivre", å vere ukonsentrert.

An gjeivra å datt då an sill' ive bekkjen.

Helsing frå Liv Helga Brokke 19.12.2010

Ordet gjeivre er no oppdatert. Takk for ny tyding og døme på bruk i setning.

Helsing Sigurd Brokke

gokvell. ja men sjå di va gama. fann inkje ori ellmyrje. men eg reiknar med d di at eg inkje kan skrive d rett, veit inkje ko eg ska trykkje på får å få ti apostrofe, el ko d nå heite på fint.

Helsing frå oletom rysstad 10.12.2010
Ellmørje er registrert, men med noko annleis stavemåte, som du ser. Hylstringar brukar ofte "y" i staden for "ø" i mange slike ord. Td førr'ell / fyrr'ell. Helsing Sigurd Brokke

gokvella . hev tenkt på a ord å di e dessom, fann d i ordliston. men der stod d dissom, å di main eg e bå skriva gali å dåvisst gali dessom an sai d som d stende,ha vor gama høyrt ko talemålsgruppa saie ti detti. d kan ver forsil frå valle ti rysstad. dissom var då sjavsagt i valle. hehe

Helsing frå ole tom rysstad 02.12.2010

Hei! Me skal drøfte ordet "dissom" på neste samling i gruppa, onsdag om ei snau veke. Sjølv uttalar eg ordet slik det er stava i ordlista.

Nytt svar, 09.12.2010:
Dissom vart i går endra og oppdatert. Mange takk!

Helsing Sigurd Brokke

Eg kom på ordet "munnse", som tyder å drikke smått og heller lite.

Døme: "Eg sat å munnsa på noko kaffe då boa kåm innte".

Er ikkje dette eit dialektord tru?

Helsing frå Liv Helga Brokke 23.11.2010
Munse er no registrert. Dømet ditt er teke med. Me meiner ordet bør vere med i ordlista, sjølv om "munse" òg er å finne i Nynorskordboka. Helsing Sigurd Brokke

Hei kkh
Tusen takk hurtig og grei forklåring

Helsing frå Ju 15.11.2010
Kvinneknarr'e er no i ordlista. Helsing Sigurd Brokke

Kvinneknarren eller kvernknarren er ein gamal merkedag, 1. september, St. Ægidius, på primstaven ofte merkt med to kvernsteinar. Var den dagen turr, ville det verte lite kvernvatn heile hausten.

Helsing frå kkh 14.11.2010

Hei
Æder noken som kan fokrlåre ko "kvinneknarren" æ for noko?

Helsing frå JU 13.11.2010

Hei JU,
Skjelm'e trudde eg sikkert var dialektord, så eg sjekka ikkje etter. Ser at ordet og står i Nynorsk ordliste (Det Norske Samlaget) 2005, med same tyding, skøyar.
Takk for innspelet.

Helsing frå Liv Helga Brokke, Nordi-Brokke,4748 Rysstad. 10.11.2010

Hei
Skjelme æ nog inkje noko dialektor.I Tanum leksikon æ skjelme oppført som skøyer

Helsing frå JU 09.11.2010

Ja, du har nok rett. "Skjelm'e" vert ikkje registrert. "Skjelm" er å finne både i nynorsk- og bokmålsordboka, med same kjønn og tyding.

Helsing Sigurd Brokke

Her er nokre ord og uttrykk som eg ikkje finn i ordlista i vallemal:

Yrje liten og yrjande liten, som tyder ørliten.

Ræsekrim.
Døme:"Det æ a fælt ræsekrim eg hev fenji". Som tyder å vere svært
forkjøla, at det renn helst ukontrollert frå nasa.

Huglegt, i tydinga trygt, sutelaust.
Døme: "An kan alli gange huglegt itt dæ svikhålt".

Or på si
Døme: "Brokkedrenjin ha or på si ti ver' gode ti arbeide".

Bjalkeslodde tyder det same som framslodde, som er reg. i vallemal.

Helsing frå LIV Helga Brokke, Nordi-Brokke, 4748 Rysstad 07.11.2010

Mange nye ord her, ja. Yrjandi líten / ǿrandi líten, ræsekrím og bjalkeslodde er no registrerte. "Hugleg" er endra til huglegt. "Órd på si" er ikkje registrert. Me reknar dette for å vere meir nynorsk enn dialekt. Mange takk!

Helsing Sigurd Brokke

Hei, Ole Tom Rysstad.
Ordet skjelm'e vart ofte bruka av mor mi, Helga G. Bjørgum.
Døme: "Du æ enn skjelm'e"!
Det tyder ein "luring", som har sagt eller funne på noko morosamt, noko "pillemento".

Helsing frå Liv Helga Brokke, Nordi-Brokke, 4748 Rysstad 06.11.2010

Ja, du har rett, og ordet er lite bruka. "Skjelm'e" vert likevel ikkje registrert. Grunnen er at "skjelm" er å finne både i nynorsk- og bokmålsordboka, med same kjønn og tyding.

Helsing Sigurd Brokke

godag,kom på a ord som eg alli høyrar lenge. å di e sjelme. ko i adde dage e di, va tarjei olson som bruka d om åkkå unga.

Helsing frå ole tom rysstad 04.11.2010

Me skal diskutere ordet på neste samling i gruppa, onsdag 10. november. Me legg inn eit nytt svar til deg her i gjesteboka dersom ordet vert registrert..

Helsing Sigurd Brokke

Hei,Liv Helga Brokke!
Ovvegis
Eg trudde inkje at dette uttrykkje vart bruka i Hylestad

Helsing frå Ju 01.11.2010

Det har vore noko tvil når det gjeld dette ordet, men ovvègjis er no å finne i ordlista.

Helsing Sigurd Brokke

Hei Ivar Olav Hovet.
Moro å lese det du skriv. I eit innlegg har du spursmål om "å sitje å njo" er det same som "å sitje å huk".

Dette er ikkje det same. Eg har dessutan berre høyrt uttrykket "å liggje å njo".
Når ein "ligg å njo", då har ein knea nedpå golvet, men når ein "sit å huk", har ein ikkje det.

Døme: "Stundom sat eg å huk, å stundom låg eg å njo med eg måla tili".

I eit tidlegare innlegg har du spursmål om ordet gluse, "a gluse forteneste".
Dette har eg og høyrt bruka med same tyding som du, altså ei dugeleg god forteneste.

Helsing frå Liv Helga Brokke, Nordi-Brokke, 4748 Rysstad 31.10.2010

Forklåringane dine på å "sitje 'å húk" og "liggje 'å njó", er i samsvar med tydinga til Talemålsgruppa.
Glúse fortæniste, som Talemålsgruppa var mykje i tvil om, vart i dag registrert. Ivar Olav er registrert som "kjelde" til dette ordet i databasen vår.

Helsing Sigurd Brokke

Hei,
Eg brukar ordet ovvegis.
Det er eit svært positivt uttrykk, t.d. slik:
"Det va ovvegis ti sykkel du ha kaupt di"

Helsing frå Liv Helga Brokke, Nordi-Brokke, 4748 Rysstad 31.10.2010
Ovvègjis vart diskutert i gruppa for ei lita stund sidan. Ingen var heilt sikre på at dette hadde vore eit ord i vanleg bruk. Ordet vart difor (under tvil) ikkje registrert.
Ordet er i dag registrert som fylgje av gjestebok-innlegget ditt. Dømet ditt på bruk i setning, er òg teke med. Helsing Sigurd Brokke

Hei!
Det æ tvo or i vallemåle eg æ veldig usikker på. De æ "ovvegis" og "ivegongs"
(evegongs).Æ eg heilt på villstrå, ell hev det rot i virkelegheiti?

Helsing frå JU 01.10.2010
Ivegongs ligg inne i ordlista. "Ovvègjis" har me ikkje, men ordet skal diskuterast på neste samling. Me legg inn eit nytt svar til deg her i gjesteboka dersom ordet vert registrert. Helsing Sigurd Brokke

Eg fann ikje ''Brombrotji'' i lista? Ordet som beskriver gnagsårene man får i rompa når man slår gras på sumaren.

Helsing frå Ivar Arne Holen 29.09.2010

Hei. Talemålsgruppa har dessverre ikkje høyrt dette ordet.

Helsing Sigurd Brokke

månn. fann inkje ori skoe helle. va ivenat skoa den nye bilen an ha kaupt si. detti tikjest var bruka au.

Helsing frå ole tom rysstad 11.09.2010

"Skóe" er ikkje med i ordlista vår. Grunnen er at ordet er temmeleg likt det nynorske ordet "skode", som tyder "å sjå etter noko".

Helsing Sigurd Brokke

månn, høyre ori haukstadde i dag av o knut dale. d va vist di gamlare ori for svaikadde.

Helsing frå ole tom rysstad. 11.09.2010

Hei! Me har registrert haugstadd'e, men tydinga vår er "enkjemann". Me skal drøfte ordet på onsdag. Dersom me endrar tydinga, så legg me inn eit nytt svar til deg her i gjesteboka.

Nytt svar, 16.09.2010:
Forklåringa er no endra noko, men gruppa trur ikkje at "eldre ungkar" er rett tyding.

Helsing Sigurd Brokke

Eg fann inkje "ikle" (terge, ørte, eggje, mobbe) i ordlista. Bør det`kje kome med?

Helsing frå JU 30.08.2010

Ordet vart godkjent av Talemålsgruppa i kveld, så ikle er no å finne i ordlista. Eit par andre liknande ord vart registrerte i same omgang: Iklen og ikl. Mange takk!

Helsing Sigurd Brokke

Berre hyggeleg. Berre sei i frå om det skulle vera noko meir de lura på :)

Helsing frå Per Anders BG 24.08.2010

Ja, det var bra. Da var eg ikkje heilt på ville vegar. Eg trur eg har høyrt Torleiv HB har sagt noko som at ein eller annan kunne "kaste seg uti det so ovbyrja". Diskutera det med Daniel, og han au er heilt sikker på å ha høyrt det. Kanskje det er på "Tidi renn og alli snåvar."

Helsing frå Per Anders BG 11.08.2010

Hei! "Åbyrjen" og "åbyrja" ligg no inne som adjektiv og adverb. Forklåringa di vart godkjend av gruppa, men stavemåten vår vert noko annleis. Me har bruka setninga di som døme på adverb-varianten. Dette må seiast å vere eit svært lite bruka ord i dag, så mange takk skal du ha!

Helsing Sigurd Brokke

Ja, det er nettopp det. Spørs om fantasien spelar meg eit puss her. Skal sjå om eg kjem på ordet eg eigentleg tenkte på.

Helsing frå Per Anders BG 05.08.2010

Hei att, Per Anders! Det ser ut til at du har mykje rett når det gjeld "ovbyrje".
Her er noko informasjon frå Knut K. Homme i Talemålsgruppa:
"Eg meiner eg minnest at mamme bruka ordet "ovbyrjandi", men samanhengen er noko diffus for meg. Eg trur det var ein karakteristikk av ein person som var brå, framfus, rask.
I "Gamalt or Setesdal" er ordet "ovbyrja" - overlag, ofseleg. Ovbyrjande = ovbyrja.
I Hans Ross' ordbok: "Åbyrja" (Hylestad). "Han æ so åbyrja te tak' i" - så ivrig. Åbyrja flinke."

Helsing Sigurd Brokke

Takkar! Kan eg hugse så feil, da? Trudde det hadde noko med det å byrje rett på noko, slik plutseleg, utan forvarsel. Men det er godt mogleg det er eg som minnast feil eller fantaserar. Trudde m.a. du har sagt det, Sigurd. Men blei veldig usikker nå når du ikkje kjenner til det...

Helsing frå Per Anders BG 04.08.2010

Me brukar helst ordet bigjynde om å "byrje". "Byrje", har eg ikkje høyrt bruka i talemålet vårt, men me skal diskutere dette i gruppa fyrst.

Helsing Sigurd Brokke

Hei!
Fann ikkje "ovbyrja" her. Det må da vera eit typisk Setesdalsuttrykk.

Helsing frå Per Anders BG 03.08.2010

Hei, og gratulerer med fyrsteplass på Setesdalskappleiken! Eg har ikkje høyrt dette ordet i bruk, men me skal diskutere saka når me startar opp att etter ferien, onsdag 18. august.

Helsing Sigurd Brokke

va vanleg seie sitje å njo ja. d va nokå av d fysste mi lære i skula då mi ha om dialekte,å di main eg storparten ha høyrt av gome el gofa si fyre mi høyre d der. e ordi høyskog med. an kom av høyskog å va trota å solten.d va fyst da vår av ette høy å haiin.

Helsing frå ole tom rysstad 27.07.2010

Ja, det er fint at me stadig får kommentarar og rettingar frå dykk.
Når det gjeld "høyskog-ord", så har me nokre liggjande i ordlista, td uttrykket i høyskóg.

Helsing Sigurd Brokke

Det var rart at talemålsgruppa inkje kjende til uttrykket "sitje å njo". Etter mi meining var det mei vanleg enn å seie"å sitje på huk"

Helsing frå JU 26.07.2010

Takk for informasjon om dette uttrykket. Me skal sjå på dette når me startar opp att for fullt, om ein snau månad.

Helsing Sigurd Brokke

fann inkje ori remels hera. men d kansi like greitt di.

Helsing frå ole tom rysstad 25.07.2010
Ti' ræmæls er faktisk med i ordlista. Gama at du leitar etter dialektord i sommarvarmen! Helsing Sigurd Brokke

godt sommår. eg va innom an knut dale i dag. mi såte uti å på veggje der hek der en hesteskore å nokå an kadda spare el spari. d va som en liten hesteskore som knut sa da ha unde hele å sko for inkje slite da så felt. e di ori med her. spari el spara kansi si an truleg ha unde båe helo.

Helsing frå ole tom rysstad 25.07.2010

God sommar, Ole Tom! Skóspari er med i ordlista, men forklåringa vår er ikkje heilt lik forklåringa di. Me skal sjå nærare på dette ordet etter ferien. I alle høve er det eit ord som er sjeldan å høyre i dag.

Helsing Sigurd Brokke

Det gjekk litt for fort med mjåkkhokkjen. Eg tenkte å få med at på islandsk heiter ein kapsel eller ein beholdar hylkji.

Helsing frå JU 25.07.2010

Mange takk for opplysningar og innlegg i gjesteboka. Gama å høyre frå deg att! Me har ferie i Talemålsgruppa fram til 18. august, men då er me i full gong att. God sommar til deg!

Helsing Sigurd Brokke

Eg trur me sa hykkje om andre beholdra enn bare mjåkkhokkjen.

Helsing frå Ju 25.07.2010

Om ordet hýkkji har me dette som forklåring: "Lagga trekjerald til å bere korn og mjøl til og frå kvernhuset" .

Helsing Sigurd Brokke

Æ inkje såjydde a gyldig dialektsord?

Helsing frå JU 25.07.2010
Sågjydde er med i ordlista. Helsing Sigurd Brokke

Fann inkje tråsse (sykkelkjede)

Helsing frå JU 25.07.2010
Tråse ligg inne i ordlista. Helsing Sigurd Brokke

Finn ikkje ordet "sjeldri" som me bruka for istaden for bilete/måleri.
Det var eit fint sjeldri.

Helsing frå Tor Straume 21.07.2010
Skjeldrí ligg inne i ordlista, men stavemåten vår kan sjølvsagt diskuterast. Når ein ikkje finn eit ord i ordlista, kan det likevel vere eit tips å berre søkje på halve ordet. Td "eldri". Då kjem "skjeldrí" fram. God sommar vidare! Helsing Sigurd Brokke

Have di med : Grav stikke grev dvs klåfingra ?? =) Var mamma som sa dette.

Helsing frå Skogehaga 01.07.2010
Gravstikke er med i ordlista. Tre forklåringar på dette ordet er til no registrerte. Takk for at du brukar internettsida i sommarvarmen! Helsing Sigurd Brokke

Finn ikkje ordet"moji"

Helsing frå Ivar Olav Hovet 19.05.2010

"Mògji", er ei av formene til mògjen, som no er å finne i ordlista. Mange takk skal du ha!

Helsing Sigurd Brokke

Hei
Er "fonnesliti" med ? kan ikkje finne det

Helsing frå Ivar Olav Hovet 10.05.2010
Fonnesliti er med i ordlista.

Hei, eg spurde om ord for Noreg her i stad og kom til å grunna på namn på andre land/stader. Gjeld det berre for namnet Noreg eller er det mange andre namn som skil seg frå standard nynorsk? Eg veit det på høgnorsk heiter til dømes Sverike for Sverige og Hjaltland for Shetland. Kva med fylka?

Helsing frå Ord for andre land/stader? 09.05.2010

Nokre land, som td Svèrik, Dānmark og Engeland er allereie med i ordlista. Me får ta ein diskusjonsrunde snart på om andre land (og fylke) bør inn i lista.

Helsing Sigurd Brokke

Hei, eg berre lurte på om ikkje det var eit eige dialektord for Noreg?
Såg det var nemnt Nòrik her ein stad. Dette måtte vel i så fall vera aktuelt for ordlista?

Helsing frå Ord for Noreg? 09.05.2010

Ja, du har rett. Mange takk skal du ha! Nòrik er no inne i ordlista.

Helsing Sigurd Brokke

Hei Sigurd. Saknar ordet ei ånd - fleire enda. Me hadde ein veldig diskusjon hera om dette ordet i eintallsform.

Helsing frå Ingebjørg Helle Kjelleberg 07.05.2010

Ja, der fann du eit ord som absolutt må vere med i ordlista. Ånd er no registrert. Mange takk!

Helsing Sigurd Brokke

Fann ordet "jarbér" og forklaringa var "jordbær"
Eg meiner "jarber" er ville jordbær.

Helsing frå Ivar Olav Hovet 04.05.2010

Ordet jarbèr vert helst bruka om ville jordbær (markjordbær). Me har no fått dette med i forklåringa. Mange takk for fire gode innlegg i gjesteboka!

Helsing Sigurd Brokke

Heisan endå ei gong
Eg slo opp ordet"njo"
der var fleire eks.men ikkje"sikje å njo" det er vel det same som å sitte på huk?

Helsing frå Ivar Olav Hovet 04.05.2010

Deltakarane i Talemålsgruppa har ikkje høyrt dette uttrykket.

Helsing Sigurd Brokke

Hei
Eg kan ikkje finne utrykkje"Å leggje si pí "
Di e kalle eplegraute med fesjimjåk oppi

Helsing frå Ivar Olav Hovet 04.05.2010

Ja, du har rett. No er leggje si 'pí registrert.

Helsing Sigurd Brokke

Såg på ordet "Andvoke" eg tenkte mi sa "Åvoke"
Eks. I not låg eg i åvokun

Helsing frå Ivar Olav Hovet 04.05.2010

Ja, ein kan òg seie åvòke. Ordet er no å finne i ordlista. Dømet ditt har me òg fått med, og du er registret som"kjelde" på dette ordet i databasen vår. Mange takk!

Helsing Sigurd Brokke

Tusen takk for denne fantastiske sida! Det er interessant å sjå på dei ulike ordi og grammatikken. Det hender eg prøver å finna ut korleis eit skriftmål for målføret kunne vore. Har laga eit oversyn over diftongane.

Dessutan er sida fin om ein vil finna norske ord ein kan byta ut dei tyske med i nynorsk. Til dømes bjor og svintoks. Eg har lært fleire gode ord eg vil nytta om eg nokon gong treng dei av denne sida.

Men har de lagra ordi på noko anna vis enn berre elektronisk? Det er synd om heile målføret vert sletta om det hender noko med det elektroniske.

Det ville ogso hjelpt om de hadde uttale av diftongar som vert skrive heilt ut saman med dei andre ljodane. Det var vanskeleg å finna ut at ei vert uttalt ai og ikkje ei eller æi. Og at øy vert uttalt åy og au ao.

Og er verkeleg kjiste serskilt for dette målføret? Ein seier kjiste her like utanfor Oslo ogso. Bortsett frå dei som ikkje kan tala riktig, som seier sjiste.

Det er ogso litt vanskeleg å vita kva de reknar som vanleg nynorsk. Mange av dei vanlege nynorskordi vert ikkje nytta i talemålet. Eg såg at de ikkje har byrja, men kva med eksempel, kjærlegheit, verkelegheit og fleire andre?

No vart det kanskje litt mykje klaging. Eg vonar eg ikkje verkar for negativ. Har de søykt på Setesdalen i Norsk ordbog av Ivar Aasen? Kan hende de finn ord de har gløymt. Flott arbeid, denne sida har eg hatt mykje glede av.

Helsing frå Peter 01.05.2010

Takk for innhaldsrik helsing! Gama at du brukar internettsida aktivt.
Innhaldet på sida er berre lagra elektronisk, men det vert med jamne mellomrom teke harddisk-kopi av innhaldet på sida. Alt innsamla materiale, som td ordlister og notatar, vert sjølvsagt teke vare på for ettertida.
Å fastsetje stavemåtar er ikkje enkelt. Me håpar at tabellen på "uttale av vokalane", under hovudmenyvalet "om talemålet", kan vere til nytte.
"Kjiste" er nok ikkje eit spesielt godt døme på dialektord frå Valle kommune. Me har ein del ord i ordlista som nok med tida bør slettast. Me er godt i gong med ei "opprydding" i ordlista.
"Kjærlegheit" og "verkelegheit" er truleg ikkje aktuelle ord for oss å registrere.
"Norsk ordbog" vert ofte nytta til kontroll av tydinga på ord me samlar inn.

Helsing Sigurd Brokke

kvifor blir ikkje Valle til Vadde?

Helsing frå kvifor? 20.04.2010

Me veit ikkje sikkert, men to "l-ar" i vanleg nynorsk vert ikkje alltid omgjorde til to "d-ar" hjå oss. Einaste "vaddeorda" me kjem på i farten er "Vaddebǿ", gammal seiemåte for ein skulekrins i Valle og "Vaddarhaugen", der kyrkja står.

Helsing Sigurd Brokke

Fantastisk side! Akkurat det jeg er på jakt etter til prosjektet mitt. Den gir en fin oversikt, den er lett å finne frem i og gir en grei forklaring på alle ord. BRA JOBBET!

Helsing frå Heidi Liestøl Undheim 26.03.2010

Hei!
Eg skal skrive ei oppgåve om Valle mål, og lurer på kva som er spesielt med den dialekta ? :)

Helsing frå Elev 12.02.2010

Nokre greie stikkord: Spesiell uttale, stort ordtilfang og mange bøyingsformer. Truleg minst endra i høve til norrønt av alle norske dialektar.
Substantiva har til dømes seks former, verba vert bøygde ulikt i eintal og fleirtal, og dei fyrste talorda vert bøygde i kjønn. Uttalen av dei fleste vokalane er spesiell og kan vere vanskeleg å skjøne for utanbygds folk.
På menyvalet "om talemålet" finn du meir informasjon som kan vere høveleg til oppgåva di. Lykke til!

Helsing Sigurd Brokke

Lurte på om dere har noen spesielle ord knyttet til erotikkens verden? Finnes det noen dialektord som betyr/beskriver homofili/lesbiske? Dette er kanskje litt på kanten :)

Helsing frå Nysgjerrig 21.01.2010

Hei. Me har ikkje dialektord eller -uttrykk i ordlista til orda du nemner særskilt. Ein kan likevel sikkert finne andre interessante ord kring dette temaet. Gå inn på menyvalet "ordliste" og deretter inn på søkjefeltet "søk". Der kan du velje "forklåring" i "rullegardin-menyen". Så kan du skrive eit nynorsk ord inn i søkjefeltet til høgre (eit nynorsk ord som du er interessert i å vite kva me seier på dialekt). Til slutt trykkjer du på "søk".

Helsing Sigurd Brokke

månn atte. fyst an vi hav fok ut o huso ti røykje kan an då saie inkje statt der gangji nå ut helle.

Helsing frå ole tom rysstad 07.01.2010

Ja, det er rett. Ein kan òg til dømes seie: "Inkji standi nå dèra. Gangji nå hell'e út!"

Helsing Sigurd Brokke

månn. hev tenkt nokå på at der e forsil på mange ord frå valle å på rysstad . ha vor gama fengje fram detti nokå mai. eks femti ut i hylestad å fimti i valle. det e jo bare eitt liti eks å vel d mest kjende kansi.

Helsing frå ole tom rysstad 07.01.2010

Hei. Du kan finne noko om dette dersom du går inn på menyvalet "om talemålet" og deretter inn på "ulikskapar i talemålet i Valle og Hylestad". Alle ulikskapar er likevel ikkje med her.
På menyvalet "ordliste" kan ein òg gå inn på "dialekt" og finne ord som td berre er i den eine sokna eller har bøying som er spesiell for anten Hylestad eller Valle.
Når det gjeld formene "fimti" / "femti", kan ein inn på oppslagsordet fem for å finne ut meir.

Helsing Sigurd Brokke

I ordet vendsle meiner eg siste e skal sløyfast i ubundi form eintal.
Ei vendsl (i ein slått)

Helsing frå Liv Helga Brokke, Nordi-Brokke 4748 Rysstad 30.12.2009

Deltakarane i Talemålsgruppa meiner at du har rett. Vendsle er no endra til vendsl. Mange takk.

Helsing Sigurd Brokke

Dette var "kalleg gama"!

Flott at språket - vår viktigste kulturbærer - tas vare på...

Lykke til videre :-)

Helsing frå Per-Gunnar Swahn, Åsgårdstrand 24.12.2009

Når det gjeld ordet kaffe, så er det registrert som substantiv, inkjekjønn.
Dette meiner eg er rett.
Men det vert ofte sagt: Det va go kaffe.
Det skal vera: Det va godt kaffe.

Helsing frå Liv Helga Brokke 19.12.2009

Eg har ikkje høyrt nokon bruke ordet "glænne" på dynni ell glasi, i tydinga ei lita opning på dør eller vindauga.
Men derimot ordet "grutte".
Døme: Eg ha a liti grutte på glasi.

Helsing frå Liv Helga Brokke 18.12.2009

Deltakarane i Talemålsgruppa har ikkje høyrt om "glenne" i samband med opning på dør eller vindauga. Grutte, som oftast vert bruka, er registrert i ordlista.

Helsing Sigurd Brokke

"Sandensåre" dette uttrykket tror jeg er en paralell til f.eks uttrykket
"ormen lange " noen tilfeller i norsk språk så settes substantiv før adjektiv.Jeg tror uttrykket rett og slett menes den "såre sanden".Prøv å bade barbeint her så blir det såre bein.

Helsing frå Kjell Reiersen,Vågsbygd 15.12.2009

var mangt detti sigurd. eg lurar på ori hairi el om det heiri.kom på det i dag ja alså plent no. hev sner kji høyrt d si eg lære meg ti gange. men main d en fugle. men e de hegre d heite på bynsk.

Helsing frå ole tom rysstad 12.12.2009

Mange takk for nye innlegg på solid dialekt! Me skal drøfte ordet på onsdag.

Nytt svar, 16.12.2009 kl 21:00:
Heiri er no i ordlista. Tusen takk og god jol!

Helsing Sigurd Brokke

månn sigurd.ja eg reikna med d va der. men kom kji då eg søkte på d.
å fyst de jelle glenne så e d om a opi område i skogje ja. men hev au høyrt d i forbindelsi med dynna å glos med a liti op å.å au fyst sjylagji delar seg å soli sleppe gjenom.

Helsing frå ole tom rysstad 12.12.2009

månn, site bler ennå . fann inkje ori tukke`di . alså at an lyt flykkje seg

Helsing frå ole tom rysstad 11.12.2009

Me har registrert uttrykket tukke si. "Tukke di" er imperativsforma til dette uttrykket. Av og til kan det vere noko vanskeleg å finne orda ein leiter etter. Det kan då vere lurt å berre skrive halve ordet eller uttrykket i søkjefeltet. Til dømes "tukk". Mange takk for innlegga i gjesteboka.

Helsing Sigurd Brokke

søkte ette glænne, men di va inkje i liston.e i tvil om de e dialekte el inkje.
at an hev a liti glenne (glænne) på dynn el glas fyst fok røykje grueleg.

Helsing frå ole tom rysstad 11.12.2009

Hei, Ole Tom. "Glenne" er ikkje med i ordlista vår. På nynorsk vert ordet oftast bruka om ein open plass i skogen. Me skal drøfte tydinga di på onsdag. Dersom me registrerer ordet, så legg me inn eit nytt svar til deg her i gjesteboka.

Helsing Sigurd Brokke

Kan dere stille min nyskjerighet?
To stedsnavn som jeg lurer på hva betyr, eller har noen betydning.
Gyli og Sandensåre

på forhånd takk

Helsing frå Hans-Jørgen H. Nielsen, Langenes / Søgne 27.11.2009

I avsnittet "Gardsnamn i Bykle", av Tarald Nomeland (1900 - 1987), prenta i boka "Bykle kultursoge" (1993), kan ein finne noko om Gylii. Han skriv at "gy" tyder "juv" (eit djupt søkk, med vatn i botnen). Tydinga "Juvlii" (lia over juvet) høyrest fornuftig ut.
"Sanden såre" vart diskutert i månadsvis i lokalavisa "Setesdølen" for ein del år sidan. Tydinga er usikker. Knut K. Homme i Talemålsgruppa meiner at "sår" i dette høvet tyder "kvit".

Helsing Sigurd Brokke

Jammen har dåkker ein fin dialækt!!

E bor på en plass så legg geografisk imøyllå nordlandsdialekt å trønderdialekt.
Dæ jær at vi "flyt" imøyllå di der to dialæktan,å har en eige spesiell dialækt så legnæ på svænsk!

Helsing frå Svein A.Hansen Brønnøysund i Nordland. 27.11.2009

Moro å sjå om talemålet i Valle og Hylestad :D

Helsing frå Anne Homme Daasvand 12.11.2009

Fann ikkje ordet føysinji/føysingje/-i

Helsing frå Ånund K føysin 30.10.2009

Hei, Ånund: Føysingji er no i ordlista. Mange takk skal du ha.

Helsing Sigurd Brokke

Eg ser de har ordet avsǿlt i ordlista, men kan ein òg seie avsǿli (altså plassar der det er avsǿlt)?

Helsing frå Torfinn Brokke 17.10.2009

Ja, ein kan bruke avsǿli som substantiv. Takk for ny form av dette ordet. Er no i ordlista.

Helsing Sigurd Brokke

I Bygland seier dei klupt om kløft i t.d eit tre. Eg finn ordet klukt i ordlista dykkar, men seier ikkje valldølane klupt i det heile?
Andre ord som har ft-endin som tydlegvis går over til pt-ending i Setesdalsmålet er tuft->tupt, raft->rapt. Men kva med laft? kan ein seie lapt? T.d. laptestokk? Meiner eg har høyrt det også i Bygland...
Flott side!

Helsing frå Lavrans Haugen, Hallingdal 16.10.2009

Hei. Me seier ikkje "klupt" i Valle kommune. Talemålsgruppa seier òg nei til ordet "laptestokk'e". Somme andre "lapte-ord" kan brukast, td laptehals'e.

Helsing Sigurd Brokke

Kan huske eg vann 25 øre i myntkasting ei gong då eg var liten,då sa Gunnår Smidjeteigen att det var ei "gluse forteneste"
Er "gluse"eitt dialektord?

Helsing frå Ivar Olav Hovet 24.09.2009

Eg har no ringt til to av deltakarane i Talemålsgruppa, Knut K. Homme og Olav J. Rysstad. Dei har ikkje høyrt "gluse", men me tek opp saka på neste samling i gruppa. Dersom me registrerer ordet, så legg me inn ein notis om dette under svaret på innlegget ditt.

Helsing Sigurd Brokke

Om eg ikkje er heilt utafor tyder opptak: nydyrking, fyrste gongs oppdyrking - slik er tydinga både her i Suldal og i Bjerkreim, fødestaden min. åkfadd er ukjent ord for meg, men eg vil tru det motsvarar åtlegg (Suldal) og attlegg (Bjerkreim), altså tidlegare åker som det no vert dyrka gras på (vekselbruk).

Helsing frå Richard Apeland, Suldalsosen 31.07.2009

Eg var nett inne og slo opp orda "åkfadd" og "opptak" for å finne ut om desse vert bruka om kvarandre. Ut frå det som står her på desse sidene så kan det sjå ut som at der er ein forskjell, nemleg at eit "opptak" er nydyrka medan eit "åkfadd" ikkje treng å vere det. Er dette rett oppfatta, eller er det liten/ingen forskjell på desse to orda?

Helsing frå Torfinn Brokke 07.07.2009

Hei, Torfinn. Eit åkfadd er ein gammal, attlagd åker. Opptak er eit jordstykke under oppdyrking.

Helsing Sigurd Brokke

Er på jakt etter ordet "gidrar",men finn det ikkje her...?..

Kor såg du venare syn for auga
hell Sætisdalen i kvellssol lauga?
Det *gidar* gull ive fjødd å skar
i da seiste strålo itt soli glar.
-dikta av Knut F.Uppstad

Helsing frå Britta Lise Homme 07.07.2009

Det nynorske ordet "gidre" tyder å "glitre" og/eller "skjelve". Når me startar opp att etter ferien, i midten av august, skal me drøfte om ordet skal inn i ordlista vår. Moro at du brukar internettsida i sommarvarmen!

Helsing Sigurd Brokke

Hei!
"Eg er hjå far min"
-Eg æ sjå fai`mi.
Har fått mykje"hogg"av sambygdingan mine for dette:)he,he..
Ein gong for alle.Rett eller feil?
Mvh Skrubben

Helsing frå Daniel Sanden-Warg 14.05.2009

Setninga du spør om, "eg æ sjå fai mí", er korrekt når det gjeld bøying. Det vert "fai mí" og ikkje "fai min", sidan preposisjonen "sjå" styrer dativ.
Dette er likevel ein svært uvanleg seiemåte. Det vanlege er: "Eg æ sjå 'ó Papa". Likevel kan ein til dømes seie: "Eg æ sjå syste mí". Setninga du spør om vert rett dersom du talar om ein annan person: "'An æ sjå fai sí".
Talemålsgruppa vil diskutere spørsmålet ditt neste onsdag. Lokale skilnader innan dialekten kan førekome. Dersom gruppa kjem fram til ein annan konklusjon, legg me inn eit nytt svar til deg her i gjesteboka. Mange takk for innlegget!

Helsing Sigurd Brokke

Eg fann inkje ore slag(g)nive!

Helsing frå JU 10.05.2009
Slagnív'e er no i ordlista. Mange takk! Helsing Sigurd Brokke

Prøvde å finne ordet tyndri i ordlista dikkå? e kansji inkji registrera?

Helsing frå eivind hovet 03.05.2009

"Tyndri" er komparativsforma av tunn'e, som no er å finne i ordlista. Mange takk for nytt ord!

Helsing Sigurd Brokke

Tusen takk
:)

Helsing frå Ein elev 01.05.2009

Jeg holder på med et norsk prosjekt på skolen og jeg lurer på hva som e så spesiellt med Valle målet?.

Helsing frå Ein elev 30.04.2009

Nokre greie stikkord: Spesiell uttale, stort ordtilfang og mange bøyingsformer. Truleg minst endra i høve til norrønt av alle norske dialektar.
Substantiva har til dømes seks former, verba vert bøygde ulikt i eintal og fleirtal, og dei fyrste talorda vert bøygde i kjønn. Uttalen av dei fleste vokalane er spesiell og kan vere vanskeleg å skjøne for utanbygds folk.
På menyvalet "om talemålet" finn du meir informasjon som kan vere høveleg til prosjektet ditt. Lykke til!

Helsing Sigurd Brokke

Månn. Mi ville bare sai at mi bruke denna seia i norsk timen...
Mi talast!

Helsing frå Torbjørg Åmli Åkre og Torbjørg Nomeland Uppstad 30.04.2009

Denne sida var moro å finne, her kan eg friske opp litt av kvart skjønar eg.

Helsing frå Tove Løyland 23.04.2009

Eg kan diverre ikkje kome onsdagen. Då sit eg på bussen etter ein liten tur på sjukehuset, men eg er med dykk i tankane. No må de stroke snilt og passe godt på Olav ( Jonson ) ! Helsar dykk med eit vårstev :
No er ho runni den vene tidi
då lauvet sprette i bjørkelidi.
So ljose daga,so ljose kveld
her er i millom dei trauste fjell.

Helsing frå Gunhild Espetveit 19.04.2009

Min kone går på norskkurs. Hun er filippinsk. Det dukker opp noen forklaringer og merkelige utsagn i den forbindelse på nettsteder som utenlandske borgere chatter på for å lære norsk. dagens kuriositet er at noen setesdøler kan en dialekt som på en eller annen måte er direkte koblet med skottland. vistnok fra vikingetida. Jeg lo og syntes dette var lite troverdig, men da jeg søkte på nettet fant jeg noen spor. Kan noen fortelle meg om dette? send helst svaret på min epost filo_mus@yahoo.no

Helsing frå jørn 16.03.2009

Skilnaden mellom språka i t.d. Noreg og Skottland var nok mykje mindre i vikingetida enn i dag. Målet i Setesdal er òg truleg minst endra av norske dialektar i høve til norrønt.
Dersom språkforskarar eller andre interesserte har synspunkt kring dette temaet, så set me pris på innlegg her i gjesteboka.

Helsing Sigurd Brokke

Hei hei. Mi lurte på ko da ha til mat i gamledagar

Helsing frå Tone og Annbjørg 16.03.2009

Me kan anbefale den flotte og informative boka til Valle bygdekvinnelag, som heiter "Tradisjonsmat frå Valle". Boka kom i 2006, og gjev gode døme på matoppskrifter frå eldre tid.
Her på www.vallemal.no kan ein òg finne informasjon om mat og drikke. Ein kan gå inn på menyvalet "ordliste" og deretter søkje på "mat og drikke" under "emne". Då finn ein i dag 247 ord innan dette temaet.

Helsing Sigurd Brokke

Greetings from Peter and Viv to our friends in Homme

Helsing frå North West England 17.02.2009

Detta var gildt å finne!

Helsing frå Asbjörn, Göteborg 10.02.2009

Hei. Ordi sjote dvs raske, svinte.

Helsing frå Iveroi 06.02.2009

Takk for fire innlegg i gjesteboka. Skjót'e ligg inne i ordlista, men dei andre du nemner har me ikkje. Orda vert diskuterte på onsdag. Torsdag registrerer me dei orda som Talemålsgruppa har godkjent.

Nytt svar, 12.02.2009:
Trébunta, starvlelèg'e og starvlen er no å finne i ordlista.

Helsing Sigurd Brokke

Hei. Ordi trebunta -tresko.

Helsing frå Iveroi. 06.02.2009

Hei. Ordi starvlen ell han va starvelege.

Helsing frå Iveroi. 06.02.2009

Hei. Ordi hjulbeinte ell kåvbeinte e di med?

Helsing frå Iveroi 06.02.2009

God kveld!! Nokre spursmål frå meg.
Bakksæti,bossbrett,mattskåp...I staden for baksæti,bosbrett,matskåp.
Har de noko info. om kva tid ein skal bruke den uttalen? Kan ein seie td.stevvtono,stevvleike i staden for stèvtono og stèvleike?

Mvh Daniel

Helsing frå Daniel Sandén-Warg 03.02.2009

Takk for eit interessant spørsmål. Mange ord, som t.d. "bakkseti", "bakklengjis", "bossbrett" og "bakkbèrari" vert uttala slik dei her er stava. I andre ord er det ulike uttalar å høyre. Nokre seier "matskåp" medan andre seier "mattskåp" . Dei fleste seier nok "stèvtónu", men det er òg somme som seier "stevvtónu". Me vil diskutere spørsmålet vidare neste onsdag, når heile Talemålsgruppa er samla. Dersom me då kjem fram til eit slags "regelverk", eller nye konklusjonar kring dette temaet, så legg me inn eit nytt svar på gjestebokinnlegget ditt.

Helsing Sigurd Brokke

Hei!
Eg skal kalle eit av dei nye litografia mine for "mangeleis". Her på Bygland uttalar Vidar det slik. Så meiner eg at eg har høyrt at èen blir til a i HylestadValle? "mangelais"? Takkar for svar:-)

Helsing frå Mona Ida 27.01.2009

Uttalen vert "mangelais" i Valle og Hylestad, men denne stavemåten ser noko rar ut. Me vil tilrå at du skriv "mangeleis". Dette er i alle høve stavemåten me hadde valt dersom dette hadde vore eit dialektord som skulle registrerast. Lykke til vidare med nye, gode bilete!

Helsing Sigurd Brokke

Jeg har vært innom ordlista et par ganger og synes det er svært interessant, særlig der en kan få lese opp ordet med et eksempel.
Har forsøkt å finne ordet roddevippe og roddevippekyss. Finner det ikke. Mener å ha sett det i heftet Jol i Setesdal en gang.

hilsen Erik Bråthen

Helsing frå Erik Bråthen 22.01.2009
Roddvippe er med i ordlista, men utan "e" midt i ordet. Det er likevel mogeleg at fleire uttalar ordet med "e" i midten. Dette er i alle høve eit vanleg språkleg trekk i dialekten vår. "Sòredal", "Síredal" og "Auestad" er døme på gamle seiemåtar. Det andre ordet, "roddevippekyss", har me ikkje i lista. Talemålsgruppa skal drøfte ordet på onsdag. Mange takk for gjestebokinnlegget.

Nytt svar, 29.01.2009:
Roddvippekyss er no registrert. Helsing Sigurd Brokke

Nytt svar til Gunnbjørg Jore:
Eg har spurt NRK Aktivum, som styrer med DVD-ane til NRK, og dei svarer:
"Det er dessverre ikke aktuelt å utgi Norsk Attraksjon på DVD. Serien inneholder en rekke musikk og bildemateriale, som ikke lar seg klarere for DVD-utgivelse."
Så då må du nok ut på bygda og spørje om nokon har teke opp innslaget...

Helsing frå Bjørgulv Holen 15.01.2009

Hei! Eg jobbar med norsk hovudprosjekt på skulen, og eg har valt å velge Setesdals dialekta som emne. Kan nokon forklare meg korleis dialekta vart til? Helsing Olav Kvipt frå Fyresdal

Helsing frå Olav Kvipt 13.01.2009

Hei. Moro at du har valt dialekten vår til prosjektet ditt. Setesdalsmålet er eit av dei målføra som har forandra seg minst sidan norrønt vart tala i mesteparten av landet. Det vert difor ikkje heilt rett å tale om korleis setesdalsmålet vart til, det er meir naturleg å seie at dette målføret kanskje har forandra seg minst i samanlikning med norrønt.
Grunnen til dette må vel vere at ein har hatt etter måten lite samkvem med folk frå andre stader, samstundes som det gamle målet har vore mykje dyrka innan samtale, forteljing og dikting i fleire hundre år. Valle kommune ligg midt i Setesdal, og har difor hatt minst påverknad frå andre dialektar.

Helsing Sigurd Brokke

Er det nokon i talemålsgruppa - eller andre - som veit om innslaget frå Valle i "Norske Attraksjoner" hausten 2007 er å få tak i på DVD?

Helsing frå Gunnbjørg Jore 02.01.2009

Hei, og godt nyttår! "Norsk attraksjon" er nok ikkje å få tak i på DVD, men ei slik utgjeving kan kanskje kome i framtida. Ein ny omgang av serien er no ferdig innspela.
Dei som ynskjer å sjå innslaget på nytt her på www.vallemal.no, kan gå inn på menyvalet "heim", og deretter på "nyhende" datert 22.09.2007.

Helsing Sigurd Brokke

Takk for ei interessant side, eg er innom både titt og ofte. Eg jobba i Valle frå 1982-85, så dialekta og orda er ikkje ukjente for meg. Eg helsar alle som kjenner att namnet mitt.

Helsing frå Anton Løkken 28.12.2008

dette var ei god side.....

Helsing frå Meg 15.12.2008

Hei! Det er mogeleg eg ikkje søkjer på rette måten, men eg finn ikkje ordet "ugjilde" (inhabil) nokon plass?

Helsing frå Torfinn Brokke 27.11.2008

Takk for innlegg i gjesteboka. Gama at du brukar ordlista. Ordet du leitar etter er ikkje med i ordlista fordi det er temmeleg likt det nynorske ordet "ugild".

Helsing Sigurd Brokke

Med eg va liten va eg veldi sli'e ette rjomesodde. Helst sjå enni faisyste - for hu va inkje så knekji med rjoma. Hou ha an skåle der rjomen og syret helt seg kall å frisk. Fysst eg glefste i meg sodden i full fart, sa faisyste at nå må du'kje ete så fort, boa, at du fær soddedeiren (få frost i seg).
Æ der noken som kjenner ti dette ore, ell va'det bare noko faisyste fann på for gama?

Helsing frå JU 07.11.2008

Eg har høyrt ordet "soddedeiren" ein gong i tida. På onsdag skal me drøfte om dette ordet skal inn i ordlista. Mange takk.

Nytt svar, 15.11.2008:
Soddedeiren er no i ordlista.

Helsing Sigurd Brokke

På meg virker det en smule pretensiøst å mene at det franske ordet martelere er å regne som en integrert del av dialekten i Valle og Hylestad. I bestefall er det et innlånt ord. Kanskje er det Vond-Åsmund fra Rygnestad som har brakt det med seg fra sine eskapader ute i Europa?

Helsing frå JU 07.11.2008

Ja, dette er nok eit utanlandsk ord. Me har endra "emnet" på martéle.

Helsing Sigurd Brokke

Her e eg atte.
Søkte på martele. Hev i tillegg tl det som stende her, høyrt at "å martele seg ti" tyder å streve ti an e meste unyte. Hav' di høyrt om dette?

Helsing frå Åni 23.10.2008

Takk for nytt uttrykk. Knut K. Homme seier at han har høyrt uttrykket i bruk i Valle. Martéle seg ti' er no i ordlista.

Helsing Sigurd Brokke

Hallo
Søkte på "dibl" men fann berre dible. Meine dibl au e eit substantiv. T.d. "han heldt på med noko dibl" altså noko liti pirke arbeid.
Like gama kvær gong å inn på denne sida

Helsing frå Åni 23.10.2008

Ja, Knut K. Homme i Talemålsgruppa seier at dette ordet kan brukast som substantiv òg. Dibl er no i ordlista. Mange takk.

Helsing Sigurd Brokke

Er fasinert av språket i Valle. Arbeider på sykehuset i Kristiansand, der har vi ofte pas. fra Valle distriktet. Alltid like fasinerende

Helsing frå Kjellaug 05.10.2008

vældigt koseligt att få ta del av vallemål, nu nær man ær hær å arbeidar på sjukheimet.

Helsing frå jennie svensk, arbetar på sjukheimet i 6 vekor 29.09.2008

Takk for hjelpa :)

Helsing frå MA 19.08.2008

Takk for koselig prat her i dag på landbruksdagene på Evje.

Helsing frå Ein helsing frå Sigurd Solberg, 4825 Saltrød 15.08.2008

kjempe gøy på landbruksdagen

Helsing frå sander 15.08.2008

Eg reknar med at "Hei'inghund" er ein eller annan lokle uttale av "heidninghund" - altså eit skjelsord på ein heidning.

Helsing frå Telemark 13.08.2008

Ja, dette er nok rett tyding. I Valle og Hylestad seier me likevel alltid "n" i ordet "heiningji". "Heiningji" er kanskje eit ord me bør få inn i ordlista når me startar opp att i Talemålsgruppa onsdag 20. august.

Helsing Sigurd Brokke

Hei!
I ein sang (Heiemo og Nykkjen) vert det sungen i 2. verset:

"Heiemo kvad, det song i lund
det høyrde nykkjen, den hei'inghund."

Eg lurte på om nokon veit kva "hei'inghund" tydar. Eg leita i ordlista, men fann ikkje noko som likna, så eg veit ikkje om det er setesdalsk ein gong...

Helsing frå MA 11.08.2008

Hei, og takk for innlegg i gjesteboka. Sjå svar til "Telemark" (siste gjestebokinnlegg).

Helsing Sigurd Brokke

Hei.
Æ'kje "føre burt" (miste) a dialektuttrykk?

Helsing frå JU 17.07.2008

Jo visst. "Fǿre bort" er døme på eit uttrykk som er i ferd med å forsvinne frå dialekten vår. Svært mange seier "miste". Uttrykket ligg allereie i ordlista, men med "o" i staden for "u" i "bort". Når ein søkjer etter ord, kan det ofte vere lurt å berre skrive noko av ordet eller uttrykket i søkjefeltet. Til dømes "føre b". Då finn ein uttrykket fǿre bort.

Helsing Sigurd Brokke

Eg er heilt målbunde av Valle dialekta og håper at dykkar fortsetjer det gode arbete. Fekk fyrst auga opp for Valle då eg så på Norsk Attraksjon.

PS: Eg håpar dykkar kan unnskylde ein østlendings dårlege nynorsk, men eg følte at det blei feil å skriva bokmål. Dessuten er jo Eidsberg dialekta på nokon plassar svært lik nynorsk.

Helsing frå Hans Rasmus Glomsrud 15 år frå Eidsberg i Østfold 11.07.2008

Mange takk for det! Me vonar å kunne halde på med dette arbeidet i fleire år framover.

Helsing Sigurd Brokke

Ja godajen. Mi lure på kossi mi ska tyde "Byr" i denna setningjei/samanhengen -
"Mi ha inkje ved, så mi måtte gange å trysje. Eg å Jorunn fekk kvar sin BYR."
Mange takk for svor :)

Helsing frå Sigrun Melhus og Torbjørg Nomeland 09.06.2008

Å trysje tyder å samle turrkvister. Det nynorske ordet "byrd" tyder "det ein ber" eller "så mykje ein greier å bere". Oftast bruka om det ein ber på ryggen. Gama at de er interesserte i gamle ord og uttrykk!

Helsing Sigurd Brokke

Hai. Me lurer på kva tvei, tvæ, tvau og tri, trjå, trju brukast for?
Kjempe flott seie:)

Helsing frå Janne Nomeland, Sigrun Melhus og Torbjørg Nomeland 06.06.2008

Dette er dei ulike formene av tala tvó og trí. Tvei og trí er hankjønnsformene, tvæ og trjå er hokjønnsformene og tvau og trjú er inkjekjønnsformene. Døme på bruk i setning finn de ved å gå inn på peikarane (linkane) til desse to orda.
Takk for gode ord om internettsida!

Helsing Sigurd Brokke

Hei! Då eg va liten trur eg plent at me sa "komformanta" - om dei som gjinge for presten å sille fram på tile om våræ.

Helsing frå JU 12.05.2008

Jo, fleire seier nok "komformant'e". Me har lagt til ei setning om dette i oppslagsordet konformant'e.

Helsing Sigurd Brokke

For nokre år sidan gjorde eg eit intervju med Knut O.Nomeland (som var rik på gamle ord) om arbeidet med kraftlinja i 1946.Han bruka då orda "drætti" og "kaseslådde".Er det same tyinga på desse orda? (Ser dykk har registrera "drætti",men ikkje "kaseslådde")
Takk for fin side :)

Helsing frå Britta Lise Homme 29.04.2008

Hei! Kaseslodde er med i ordlista, men er stava med "o" i staden for "å". Knut K. Homme seier at orda har ulik tyding, men me burde helst hatt bilete til alle slike ord for å få fram skilnaden tydeleg. Gamle reiskapar og gjenstander kan ofte vere vanskelege å skildre med ord.

Helsing Sigurd Brokke

Ja, det æ same ordet. Takk

Helsing frå JU 10.04.2008

Hei!
Kosi kan de have seg at ore "skrøyvle" inkje æ i orlista?

Helsing frå JU 10.04.2008

Hei. Me har eit ord som liknar, med stavemåte skrøyvi. Er det dette ordet du tenkjer på, eller har "skrøyvle" ei anna tyding?

Helsing Sigurd Brokke

Her er nokre ord eg ikkje fann. Gange for presten, skrei (heile skreii), sjott ell han va sjote, forsyte, å oke seg på paden, ruggestol - å rugge seg, fundere, kveikje. Var dette noko som kan brukast.

Helsing frå Heddi 07.04.2008

Takk for mange nye ord og uttrykk. Gange for prestæ, skrei, forsýte og òke si / uke si har no kome inn i ordlista. Skjóte og skjótt var allereie i lista, med "k" som andre bokstav. Rugge si ligg også inne. I dette høvet kan det vere lurt å berre søkje etter "rugge", så finn ein uttrykket utan å måtte tenkje på om me brukar "si" eller "seg". Ruggestol, fundere og kveikje reknar me som vanlege nynorske ord.

Helsing Sigurd Brokke

Hei!
"ass" å "enni". Anne ass Tårål å jeiti enn Anlaug

Helsing frå JU 10.03.2008

Orda ligg inne, med hovudformer hass / hassis og hennis. Formene du nemner ligg inne i detaljbiletet til desse oppslagsorda.

Helsing Sigurd Brokke

halo! ja di va mange feine bileti hera! Di va helsikas mange bileti, so mange! Ja vallemål di e ain fein dialekt...! hera va di gama å vere!

Helsing frå Anne 10.03.2008

godag.sat å tenkte på a setning her. meine eg hev høyrt eikve saie. :at det inkje gallt lenge. som i di gjelle kji.tenkte kji di gallt. ha vor gama høyrt ko di maine om den slags.

Helsing frå ole tom rysstad 09.03.2008

Jo, du har heilt rett i at "galdt" er ei eldre form. Dei fleste i dag seier "gjalt". Me har likevel valt å ikkje ha ordet med i ordlista, sidan "gjelde", med preteritumsform "galdt", er lovleg skrivemåte på vanleg nynorsk.

Helsing Sigurd Brokke

Hei!
Eg hev'kje funne "vesål" å "vesåldrope"

Helsing frå JU 03.03.2008

Orda ligg inne, men med "i" som andre og siste bokstav, t.d. visåldròpi.

Helsing Sigurd Brokke

Gange at stogo.Ou va a slurve. Ou " jekk at stogo" førr'ell ou ha tekje oppvasken om morgonen
Æ der noko kjent med dette ?

Helsing frå JU 02.03.2008

Takk for uttrykket (gange) at stògó, som no er i ordlista. Substantivet slurve har me òg fått med.

Helsing Sigurd Brokke

godag. lagbolte. fann inkje det i ordliston. e kji plent sikker på ko det e. el om det i det heile e nåkå.men meine nå at eg hev høyrt det i forbindelsi me treskruva. ha vor gama høyrt om eikve veit ko d.

Helsing frå ole tom rysstad 02.03.2008

God dag, og takk for innlegget i Gjesteboka. Dessverre har ingen av oss høyrt dette ordet.

Helsing Sigurd Brokke

Har høyrt og bruka ordet groddi/grodden. Må me i ordlista.

Helsing frå Eivind Hovet 01.03.2008

Hei, Eivind! Dessverre har Ingen i Talemålsgruppa høyrt dette ordet. Kva tyder "grodden"? Kan det vere gruggjen du meiner?

Helsing Sigurd Brokke

Kjislen e inkji i ordlista. Alså, Kilen.

Helsing frå Meg 29.02.2008

Mange takk. Kjislen er no i ordlista.

Helsing Sigurd Brokke

Det er vel ikkje heilt greitt om me seier at me er på Kristinsand ei helg eller at me var ein tur på Vågsbygd? Trur fleire ville ha reagert då!
Flott og viktig tema som Hylstring no tek opp.

Helsing frå Valldøl 27.02.2008

Hei, ser stadig i media at det stend på Brokke og Sitåsen, meiner det heiter i Brokke og Sitåsan..
Dette er vel ei sak de kan ta opp i målgruppa?

Helsing frå Hylstring 21.02.2008

Mange hylstringar og valldølar er irriterte over at stadnamn har fått ny preposisjon dei siste åra. "På" vert feilaktig bruka i staden for "i". Gjeld vel helst uttrykket "på Brokke". Saka skal drøftast på neste styremøte i Valle Mållag.

Helsing Sigurd Brokke

Hei!
Eg fann inkje ordet "kjynge" - f.eks snjokjynge. Bør kje det kome med i ordlista?

Helsing frå JU 20.02.2008

Jo visst! No er både kjyng'e og snjókjyng'e med i ordlista.

Helsing Sigurd Brokke

Hei. Lura på om ordi Groddi va i ordlista.Høyrde det av Margit Å Haugen.Ho sa at det tydde å vere hås.

Helsing frå Ulveriket 16.02.2008

Ingen av deltakarane i Talemålsgruppa har høyrt ordet "groddi". Kjenner nokon andre dette ordet?

Helsing Sigurd Brokke

Heisann, heg ville vært kjempe glad om dere junne oversette denne teksten; Vinden og solen kunne ikke bli enige om hvem av de to som var den sterkeste. Siden de ikke kunne bli enige, ville de prøve kreftene i en kappestrid.
Ser du den vandrene nede på veien? spurte vinden. Den av oss som klarer å få av ham klærne, er den sterkeste! Er du enig?
Det er i orden, svarte solen. Du prøver først!
Vinden begynte å blåse av alle krefter, men mannen knappet bare frakken tettere omkring seg.
Så var det solens tur . Den tittet frem bak en av skyene, den kalde luften ble snart varm, og mannen ble forundret over det raske skiftet. Det ble varmere og varmere, og han kastet av segden tykke frakken.
Jeg tenker vi er enige om hvem som er sterkest av oss, sa solen. Meg!

Jeg har et prosjekt på skolen om dialekter , og ville prøve meg på (seterdalsk?) iallefall dialekten fra Valle. Tusen takk på forhånd om dere gjør det :)

Helsing frå Andrea 15.01.2008

Hei! Her er eit framlegg til tekst. Lykke til vidare med prosjektet!

Vinden å sólí kunna inkji var einige om kvæ av dei tvau som va sterkaste. Si da inkji kunna var einige, bistemte da sikkå for å prǿvast.
Sér du den som gjenge néå vègjæ? spúre vinden. Den av åkkå som greier å få av ó klæin, æ sterkaste! Æ du einig?
Dèt æ greitt, svòra sólí. Dú prǿvar fysste!
Vinden bigjynte å blåse det an greiddi, men mannen nappa barre atte frakkâ sí endå mei.
Så va det sólí som sill prǿve seg. U va attenat a skjý, men glåpte fram, å den kolde luftí varte snart heit. Mannen varte forundra ive koss veiri ha forandra seg. Det varte varmare å varmare, å ti slutt kasta an av si den tykke frakkâ.
Eg trúr mi æ einige om kvæ som æ sterkaste av åkkå, sa sólí. Èg!.

Helsing Sigurd Brokke

søkte på stuke. å i forklåringjin sto d halle på med gjere , inkje hardt arbei. eg maine det ha mått vor ståke- som i ko ståkar du me. ordet ståke va der inkje. veit inkje om ordet stuke e dialekt ord men du kan stuke en mutter. dvs slå på an ti an var uronde så an lesar bæri.

Helsing frå ole tom rysstad 05.01.2008

Talemålsgruppa meiner at stúke og ståke har same tyding i dette høvet.
Når det gjeld ordet for å slå på mutteren, så brukar nokre av deltakarane i Talemålgruppa uttalen stúe.

Helsing Sigurd Brokke

godt nyår. søkte ette yme. å di fann eg inkje. gofa sa at det va inkje nåkå ti hav på radioen fyst d va bare en yme. alså fyst d va så vidt an høyre det.

Helsing frå ole tom rysstad. 05.01.2008

Mange takk for nytt ord! Ordet er sjeldan å høyre i dag, men Talemålsgruppa er sikre på at du har rett tyding. Ym'e kjem inn i ordlista med det fyrste.

Helsing Sigurd Brokke

eg vil bruke denne sida i samfunsfag timen på skulen i morgon

Helsing frå annbjørg 9 år 29.11.2007

Det var rart at Else Gyro Rysstad ikkje var kjent med ordet "tøvre".
Det er mykje brukt.

Helsing frå JU 19.11.2007

Hei. Jo det var rette tydinga for blægje. Heve eit anna ord som gome sa ,då eg va på besøk her ein dage. Det va ordi: dibb`i ? Ho meinta det var det same som slak / dovi. :)

Helsing frå Ulveriket 19.11.2007

Takk. Ordet vert diskutert i Talemålsgruppa fyrstkomande onsdag.

Nytt svar, 29.11.2007:
Dibbi er no i ordlista. Dette ordet må vere nokså ukjent og lite bruka. Av deltakarane i Talemålsgruppa var det berre Olav J. Rysstad som hadde høyrt ordet og kjende tydinga.

Helsing Sigurd Brokke

Måtte innom lista for å sjekke ordet "tøvre". Det hev eg inkji høyrt før. Men eg glodde i nokre gamle Jol i Setesdal (1971) og der i stevet til Hylestad Auto bruka dei å tøvre. Gama å smette innom sida!!

Helsing frå Else Gyro Rysstad 17.11.2007

Detaljane til tǿvre har forresten no hatt den siste korrekturgjennomgangen.

Helsing Sigurd Brokke

Eg var noko hammel den 30.10. -så eg skofta. No fyrst de sit samla den 14.11. er eg på Costa Blanca i Spania, men eg skal tenkje sterkt på dykk. Me treffest att den 28.11. - og så må de leve godt og passe godt på dykk sjølve !

Adios frå Gunhild og Tarald

Helsing frå Gunhild Espetveit 02.11.2007

Hei Sigurd!
TAKK for at du stilte opp i Valle radio. Det vart eit fint innslag om talemålet,internettsida her og om programmet "Norsk attraksjon".
Der vi også fekk med Linda Eide på tlf.
LYKKE TIL med vidare arbeid!

Helsing frå Britta Lise :) 26.10.2007

Kom via birtedalen.info og agderposten inn på denne sida. Alle tiders fin side som er veldig løglege både å høyre, lese å sjå. Moro å sjå at ein endå etter 40 år i Danmark minnest sø mange av dei gamle orda.

Helsing frå Marit i Danmark 16.10.2007

Beste norske attraksjonen hittil !!
Interessant og artig.
Var i militæret sammen med Olav fra Bygland.
Kjekk kar med flott dialekt.

Helsing frå Knut i Sykkylven 07.10.2007

Det var moro å se/høre der på Norske attraksjon i går.
Jeg hadde ingen problemer med å forstå , det vekket mine barndoms minner :-)
Lykke til videre med bevaring og viderformidling at en flott dialekt

Helsing frå Merete 07.10.2007

Her er en hilsen fra enda én som så dere i Norsk attraksjon i går - og måtte søke meg frem til vallemal.no. Utrolig bra at dere bruker WWW til å bevare og videreformidle deler av kulturarven vår - om den i første omgang er aldri så uforståelig for utabøgdes folk. (Det hjalp meg lite å ha bodd i Kr.sand til jeg var ca fem). Gode, interessante og funksjonelle nettsider.

Helsing frå Kjersti i Trondheim 07.10.2007

"Norsk attraksjon" va'a fint innslag!
Ska me prøve trju nye or: saup, skinnbule, frostsmedden.

Helsing frå JU 06.10.2007
Skjinnbul'e og frostsmedd'e er no i ordlista. "Saup" reknar me ikkje for å vere dialekt.
Moro at du lika "Norsk Attraksjon"-innslaget! Helsing Sigurd Brokke

Så programmet i kveld og det var så interessant at neste sommer kommer jeg på besøk. Har dere tolk til meg?

Helsing frå Bente 06.10.2007

Til lukke med strålande innslag i "Norsk attraksjon"!

Helsing frå Vidar Lund 06.10.2007

Kan'kje yuringen vere så vennleg å forklare ko han meiner med spilmen og provje. Er det skrivefeil eller bare tull?

Helsing frå JU 30.09.2007

Til orientering: Innlegget er skriva av ein person som ikkje er frå Noreg. "Yuringen" skriv så godt han kan. "Spilman" tyder "spelemann", medan "provje" tyder "prøve".

Helsing Sigurd Brokke

Det æ lenge sia eg slutta med tobakk. Det jekk helst på "kardus",men dei eldre kaupte helst "tobakksrudda" både te røyk å te å tyggje. Det va jevt å spyte brunt.

Helsing frå JU 29.09.2007
Tóbakksrudd'e er no i ordlista. Mange takk. Helsing Sigurd Brokke

Då eg såg de ha fenge med or som heddisse, bers'i, håptu'i å fleire, kom eg te å tenkje på nokle liknande or av det meir humoristiske slaget frå Hylestad. Der æ det garegaupo som bur pi' Garo og nomelandshit'i på Nomeland.Og vidare uppstadtrodd, rysstadfippen, reitefantan (Reiti, Haugeland),treungsklype (Treungen: Hedde ,Besteland, Straume), straumsmaure. Der æ sikkert fleire, men eg kom'kje på mei i farten.
Så va det nokle or eg vi nemne: bøtevo, naddværen, brjosnål, brjosduke.

Helsing frå JU 29.09.2007

Ja, fleire innbyggjarnamn kjem inn i ordlista snart. Alle dei nye orda dine vert diskuterte på møtet om eit par dagar.

Nytt svar, 4.10.2007:
Dei fire orda du nemnde til slutt i innlegget ditt, er no å finne i ordlista.

Helsing Sigurd Brokke

Hei. Har mor på vitjing og vi sit no og ser gjennom mange ord og uttrykk.
Vi har ei gong tidlegare spurt om ordet "røysesl". kanskje stavar eg det galt, men mor seier dette er ein sau som er sjavdaua. Kan ikkje finne dette. Leitar eg for dårleg,eller???

Helsing frå jorunn bø andersen 29.09.2007

Hei. Du skal få svar frå Talemålsgruppa etter neste møtet i gruppa, onsdag 3. oktober.

Nytt svar, 4.10.2007:
Røysesl er no i ordlista. Takk!

Helsing Sigurd Brokke

daa komæ dei spilman haitte juringjen som provje skraiva i gjestbokji..
nå e heve mykji age for vallemål skraivjæ..

Helsing frå yuringjen 06.09.2007

Hei. Ordi blegje e inkji i ordlista.

Helsing frå Ulveriket, Skogehaga. 06.09.2007

Knut K. Homme og Olav T. Åkre har denne tydinga på blægje. Ordet er no lagt inn i ordlista. Er det dette ordet (og denne tydinga) du saknar?

Helsing Sigurd Brokke

Hei!
Her æ nokle or eg inkje fann i ordlista:
kjukling, soddedeiren, troskesly, bukselok, sjoltre, býje (til boge), bykvåe.

Helsing frå JU 31.08.2007

Mange takk for orda. Bygji og skjoltri er likevel allereie i ordlista. Dei andre orda drøftar me i Talemålsgruppa fyrstkomande onsdag.

Nytt svar 06.09.2007:
Kjuklingji, troskeslý, bukselòk og býkvåe er no i ordlista.

Helsing Sigurd Brokke

Kjenner talemålsgruppa til uttrykket "på sitt addraste". Eks: " Då Olav var på sitt addraste........"
Andre ord: humbot (knehase), flygjyle, grusmeleg, fjogguve.

Helsing frå JU 26.08.2007
Hombót, flygjili, foggúvi og adraste ligg allereie inne i ordlista. "Grusmeleg" vert diskutert fyrstkomande onsdag. Ein grei søkjemåte er å skrive "%" i staden for bokstavar ein er usikker på. Dersom ein t.d. skriv ad%aste inn i søkjefeltet og trykkjer på søk, så kjem "adraste" fram saman med nokre få andre ord. Helsing Sigurd Brokke

Hei
Sko me prøve a lite knippe tilfeldige gloso :
eksisen (militære), møkdagen, tossdagen, sattan,toddebar.
Inkj adde kjem vel gjenom skjærselden!

Helsing frå JU 24.08.2007

Takk for nye ord! Dei me godkjenner kjem truleg inn i ordlista onsdag 29.08.

Nytt svar, 30.08.2007:
Eksís'e, Sattan og toddebar er no i ordlista. Møkdag'e og tóssdag'e låg inne i lista frå før.

Helsing Sigurd Brokke

Have de ein måte å skilje trykksterke og -svake stavelsa? Som td substantivet vé'e og verbet vé'e. El kanskje det e å gange for langt.

Helsing frå - 01.08.2007

Nei, me har ikkje markering for trykksterke og -svake stavelsar. Dette hadde nok vore ynskjeleg, men me er redde for at slike markeringar gjer dialektorda endå vanskelegare å lese for folk flest. Heldigvis har me lydfiler til nokså mange ord, så ein får høyre skilnaden på trykksterke og -svake stavelsar. Me skal lage lydfiler til dei to orda du nemner ved neste lydfil-innlesing til hausten.

Helsing Sigurd Brokke

Hei!
Ko seie juryen om orde "mjødd", - tjurre å fine snjore?

Helsing frå JU 17.06.2007

Hei! Talemålsgruppa tok sommarferie etter siste møtet, som var onsdag 13. juni. Me må nok vente med dei fleste drøftingar av ord og uttrykk til etter ferien. Neste samling vert 22. august. Takk for mange interessante innlegg i gjesteboka dei siste månadane. God sommar!

Nytt svar, 23.08.2007:
Ja, deltakarane i Talemålsgruppa er samde i at mjødd tyder lett og fin snø.
Helsing Sigurd.

Helsing Sigurd Brokke

Hei
Det æ mange som oppfattar dei spesielle vokalane i setesdalsmålet som diftongar. Ska dei skrive "bilen" på dialekt ,så vare de te beilen, og "byen" endar opp som bøyen. Vokalane æ slett'ikkje diftongar!

Helsing frå JU 14.06.2007

Hei!
Her æ nokle te som kan prøvast fyre domstolen:
Linsadikje, oskefis, kvedde (skarp i målet) ,kveisekone (sjukesyster som for rundt i skulane å sette kveiso på okko skulunga).

Helsing frå JU 08.06.2007

Det fyrste ordet ligg inne, men med stavinga linsedíkji. Oskefís reknar me for å vere eit vanleg nynorsk ord. Kvedd'e og kveisekåne har me no lagt inn i ordlista.
Når det gjeld det førre gjestebokinnlegget ditt, så er kjúrelaus'e, tvívende, fjúkemaskjín, fisletút'e, fjórúvi, kruppestav'e og léssmann'e no lagde inn i ordlista. Det siste ordet låg allereie inne i lista, men med stavinga postvèg'e. Mange takk!

Helsing Sigurd Brokke

Åhoooi , gosleg seie.

Helsing frå Torbjørg 08.06.2007

Eg prøvar med á nytt knippe ord: Kjurelause (uvyren), tvivende, fjukemaskin ,fisletute, fjoruve (fjorgamalt gras), kruppestave, lessmanne, possvegen .

Helsing frå JU 07.06.2007

Mange takk! Kanskje greier me å få inn nokre av orda før sommarferien. Siste samlinga til Talemålsgruppa vert onsdag 13. juni.

Helsing Sigurd Brokke

Høgtaler er ikkje i ordlista.. eg heve så fein stemme, som eg liker å have på hågtalaren...

Helsing frå Anne Hege 07.06.2007

Bra! Hågtalari kjem vonleg inn i ordlista onsdag 13. juni.

Helsing Sigurd Brokke

ordet svimre manglar forklåring...

Helsing frå Eli 07.06.2007

Ja, forklåringa har ikkje kome inn enno. Me skal gjere ordet "svimre" ferdig med alle detaljar onsdag 13.

Helsing Sigurd Brokke

Finn inkje ordet lunka... Di maine eg må vare med i ordlista:D

Helsing frå Eli 07.06.2007

Lunka reknar me for å vere eit vanleg nynorsk ord.

Helsing Sigurd Brokke

Kvise e inkje i ordlista :(

Helsing frå kvisetryne 07.06.2007
Kveise er med i ordlista. Sjå svar til Henrik (førre gjestebokinnlegg) om gode søkjemåtar. Helsing Sigurd Brokke

Dere mangler ordet "stomp" (brød altså)...

Helsing frå Henrik.. 07.06.2007
Stumpe er med i ordlista, men med u i staden for o. Ein grei søkjemåte er å skrive "%" i staden for bokstavar ein er usikker på. Dersom ein skriv "st%mp" inn i søkjefeltet og trykkjer på søk, så kjem ordet fram med ein gong. Helsing Sigurd Brokke

Mi savne ordet " Helse"

Helsing frå Gunn Marita & Anne Hege 07.06.2007

Helse er nok eit vanleg nynorsk ord, og kjem difor ikkje inn i ordlista.

Helsing Sigurd Brokke

That's good !
kjæmpe bra seie;) mange goslege bilete! E innpå denne seia kver dag ette skulen !

Helsing frå Lisletitta&Co 07.06.2007

Det e ai fantastisk side med alt an trenge!!

Helsing frå Posi 07.06.2007

kalleg bra seie!!!

Helsing frå Bakka 07.06.2007

Detta e ai god side med mykje fakta og gode forklaringa. Prøver å finne nye ord og fann ikkje "himmels".

Helsing frå Auver☺ 07.06.2007

Hei, Auver! Himmels ligg no inne i ordista.

Helsing Sigurd Brokke

seia e tøff, men der e ikkji ordet harlegt!!

Helsing frå Kenneth og Olav!! 07.06.2007

Takk! Ordet harlegt kjem inn i ordlista onsdag 13.

Helsing Sigurd Brokke

Mi tikje denni sia gårr bra :D
Men dikkå heve alli registrera "harleg."
Di må di få ti :D

jeg syns denne siden er virkelig bra. jeg skal si ifra til alle i oslo om denne siden!!! HIPP HURRA!!!

Kos dikkå:D

Helsing frå Ola & Sylvia :) 06.06.2007

Takk! No er "harleg" inne i ordlista.

Helsing Sigurd Brokke

kjempe bra side;)

Helsing frå Ingeborg 06.06.2007

Hei
Eg veit inkje ko'intressera de'æ i fleire or Det kan fort vare for mykje å halde styr på. Men eg sakna "kakkjiboki" - ell' ska' de' vere "katjisboki"?De æ vanskeleg å finne rette skrivemåten . Å so va'de "i brondo" - staen i omnskroken der veden låg å turka. Eg hev mange fleire på lur, men de'fær vere nog for i dag.

Helsing frå J U 02.06.2007

Ja, me håpar verkeleg at du sender oss endå fleire dialektord! Kakkjisbók / Kakkjismussbók og i brondó har me lagt inn i ordlista i kveld. Me tek ein siste korrektur på detaljane til orda neste onsdag.

Helsing Sigurd Brokke

Eg finn ikkje uttrykket "aktere".
Ein bruka det når ein diskutera pris på eit arbeid som skulle utførast o.l.
No kan ein vel seia det er det same som å forhandle ?

Helsing frå Tor Straume 01.06.2007

Mange takk for nytt ord. Akdére er no lagt inn i ordlista. Me tek ein siste korrektur på detaljane til ordet neste onsdag, 13. juni.

Helsing Sigurd Brokke

Takk for raskt svar!

Helsing frå Gunvald Mosdøl 23.05.2007

Viser til gjestebokinnlegg og svar, daterte 22.05 og 23.05:
Leiarane i Talemålsgruppa har valt å endre stavemåten på ordet frå "hobballen" til "håbballen". Endringa kjem etter innspel frå deg (i gjesteboka) og Bjørgulv G. Holen (på e-post). Me prøvar å fylgje vanleg nynorsk stavemåte så langt me kan, og nynorsk stavemåte på dette ordet er "håballen". Me gjer difor eit unntak frå staveregelen vår på dialektord med stutt og lang å" i dette høvet.

Helsing Sigurd Brokke

No nærmar vi oss håballen ( tida mellom våronn og slåttonn). Bruka i Valle og Bykle.
Eg finn ikkje ordet?
Kanskje eg har stava ordet feil?

Helsing frå Gunvald Mosdøl 22.05.2007

Hei! Ordet ligg inne i ordlista, men med stavemåten hobballen. Stutt å skrivar me vanlegvis med o. Lang å skrivar me med å. Det kan vere lurt å berre skrive inn noko av ordet i søkjefeltet, t.d. "ballen". Når ein trykkjer på "søk" kjem "hobballen" fram. Ein endå meir målretta søkjemåte er å skrive "%" i staden for bokstavar ein er usikker på. Dersom ein skriv "h%ballen" inn i søkjefeltet og trykkjer på søk, så kjem ordet fram med ein gong.

Helsing Sigurd Brokke

Me er imponerte over det de har gjort! Me har funne fine bilete, gode forklåringar og tydeleg tale til mange ord. Dette er viktig kulturhistorie. Me trur mange kan vere ovundsjuke på Valle som har så dyktige eldsjeler med kunnskapar både innafor språk og teknologi. Dette bør fleire gjere! Har de elles vurdert å bruke den nye ordklasseinndelinga (Jfr. Referansegrammatikken)? Det er den som blir brukt i lærebøker etter 2006.

Helsing frå Ragnhild Anderson (før Haugen, lærar v/Valle vg 1999-2000 ) og Vilborg S. Hovet 29.04.2007

Takk for rosande omtale og tips om nye ordklassar! Eg har sett noko på dette med dei nye ordklassane, og me bør nok før eller seinare tenkje på å gå over til det nye systemet. Det vil medføre ein god del omprogrammering og omregistrering av ord, så det vil vere nokså tidkrevjande å gjennomføre denne endringa, sjølv om det ikkje gjeld så mange ord som får endra ordklasse. Eg trur me får vente til den stadig store flaumen av nye ord tek til å minke, slik at me får tid til å setje oss betre inn i saka.

Nedanfor er ein link til ei side som tek føre seg dei nye ordklassane.

Helsing Bjørgulv Holen

"Berrfise", an liten midd eller insekt som hamnar i blåbærkorgi. An luptar som ei veggelus og held mykje te i einerbuska. Fysste gongi eg høyrd uttrykket var av ei eldre kone frå Valle . Hu bruka ordet om okko gutepjåka som pila bér. Me lo godt og vart ikkje fornærma.
Eg finn inkje "Jolepdagen" i ordlista, og "Lortemukke" burde kanskje au vere med.?

Helsing frå J U 22.04.2007

Takk for nye ord. "Jólepdag'e" ligg likevel allereie inne i ordlista. Dersom ein ikkje finn eit ord når ein søkjer i ordlista, kan det vere lurt å berre skrive inn noko av ordet i søkjefeltet, t.d. "jol". Når ein trykkjer på "søk" kjem "jólepdag'e" fram. Ein endå meir målretta søkemåte er å skrive "%" i staden for bokstavar ein er usikker på. Dersom ein skriv "jol%d" inn i søkefeltet, kjem "jólepdag'e" fram med ein gong.

Helsing Sigurd Brokke

"Eplonni" var ei travel tid, men manglar i ordlista dikkos.

" Skuronni" va au hektisk. Då kunnan "gripe jygri" (senebetendelse) og få "Skurebukso" ( sår og vondt i læro)

Helsing frå J U 20.04.2007

Takk for nye ord. Me kjem til å diskutere orda i Talemålsgruppa onsdag 25. april. Onsdag 2. mai legg me orda me "godkjenner" inn i ordlista.

Helsing Sigurd Brokke

Tilbake til uttrykkjet at "det ber ti lyftings".

Ja det er eit gåmålt uttrykk her heime. Det omtalar det å gå på skaren, då snoen ber deg heilt til du lyfter det andre beinet, men då bryt igjenom. Håpar det var forståeleg.

Helsing frå Dølemo 18.04.2007

Takk for tydeleg og grei forklåring.

Helsing Sigurd Brokke

Takker for svar fra Sigurd Brokke angående begynne/byrje.
I nynorsk er det "lovleg" å bruke pronomenet vi eller me. Men fordi me er
identisk med talemålet i Hylestad og Valle,er det naturleg å bruke ordet me. Hvorfor ikke bruke samme logikken i forhold til byrje/begynne?

Helsing frå Jon Uppstad 01.04.2007

Grunnen er at me reknar "byrje" for å vere eit betre nynorsk ord enn "begynne". Når det gjeld "me / vi" så tykkjer Talemålsgruppa at "me" er det beste nynorskordet.
Dette gjeld sjølvsagt berre når me skriv på nynorsk, ikkje når me skriv på dialekt.

Helsing Sigurd Brokke

Fant ikke "vaklevoren" i ordlista. Den er nemlig heller ustø.

Helsing frå J.u. 27.03.2007

Me reknar vaklevoren for å vere eit vanleg nynorsk ord.

Helsing Sigurd Brokke

"Kvilenøyte" skulle være et kjent og kjært uttrykk, men mangler i ordlista

Helsing frå J.U 27.03.2007

Ordet ligg inne i ordlista, men med stavemåten "kvilenøyti".

Helsing Sigurd Brokke

Hva betyr ordet "berrtevle"?

Helsing frå Jon Uppstad 27.03.2007

"Berrtevli" er med i ordlista, men med "i" som siste bokstav. Dersom ein ikkje finn eit ord når ein søkjer i ordlista, kan det vere lurt å berre skrive inn noko av ordet i søkjefeltet, t.d. berr. Når ein trykkjer på "søk", kjem "berrtevli" fram.

Helsing Sigurd Brokke

Jeg har ikke funnet ordet "svivyre" i ordlista dikkos. Ordet betyr vel helst
forakte?

Helsing frå Jon Uppstad 25.03.2007

Talemålsgruppa reknar ikkje "svivyre" som eit dialektord.

Helsing Sigurd Brokke

Jeg leste om denne siden deres i gårdagens Setesdølen, og syns dette er veldig interessant. Jeg kommer opprinnelig fra B.fjord, og er derfor generelt interessert i dialekten i Setesdal.
Det hadde jo vært gøy om dere laget noe lignende som dette: http://www.odalizer.com/
Her kan man lese ulike aviser på dialekt.
Ska nok snart se innom sia dykkås igjen.
De va' kalleg gama å finne lenke te stev!

Helsing frå Gudveig HN i Oslo 24.03.2007

Jeg har søkt på ordet "hyvre" uten å finne det i ordlisten.
Etter mitt begrep er hyvre en del av hesteselen. Kan noen gi noen god forklaring på ordet, eller er det noe jeg diktet opp?

Helsing frå Jon Uppstad 23.03.2007

Takk for nytt ord. Talemålsgruppa skal diskutere ordet på neste samling, onsdag 28. mars. Du kjem til å få svar frå oss etter møtet.

Helsing Sigurd Brokke

Dette er virkelig gama. Men det er et ord dere bruker som ergrer meg kalleg. Det er oprdet "byrja". Det er ingen i Valle eller Hylestad eller resten av Setesdal som normalt bruker dette ordet . Dette skyldes naturligvis den nesegruse underkastelse av nynorsk. Bruk dialekt der det er mulig og la nynorsken seile sin egen sjø.

Helsing frå Jon Uppstad,Kristiansand 23.03.2007

Godt at du likar internettsida! Når det gjeld "byrje" og "begynne" så stemmer det at me seier "begynne" i dialekten vår. Båe orda er lovlege å bruke i nynorsk, men me har eit tydeleg skilje mellom dialekt og nynorsk på internettsida. Dialekt vert berre bruka på sjølve dialektordet og i døme på bruk i setning. Resten av innhaldet prøvar me å skrive på vanleg nynorsk hovudform. Talemålsgruppa står difor fritt til å velje "byrje" framfor "begynne".

Helsing Sigurd Brokke

Veit dykk hå det tyder, at "det ber ti lyftings?"

Helsing frå Dølemo 23.03.2007

Nei. Er dette eit lokalt uttrykk hjå dykk? Kva tyder uttrykket, og kvar vert det bruka?

Helsing Sigurd Brokke

Ja eg veit inkji, men finne inkji orde dørve, men detti e kansji eit vanleg nynorsk ord?

Helsing frå Eivind Hovet 09.02.2007

Takk for innlegg i gjesteboka. Ordet er med i ordlista, men med stavemåten "dyrve".

Helsing Sigurd Brokke

Hallo
Veit inkji om det eg som e fillen ti å leite, men finne inkji orde saumfare.
Er inkji dette registrert ?

Helsing frå Eivind Hovet 09.02.2007

Me reknar ikkje "saumfare" som eit dialektord, så det er difor ikkje registrert.

Helsing Sigurd Brokke

godt kvell.då eg jår sylv sa gofa at eg måtte få graie skauta,fyst an sette meg ti jer ringa.fann inkje detti i liston.alså so at d va så vent som rå der d varte lodda ihop.

Helsing frå ole tom rysstad 11.01.2007

Takk, Ole Tom!
Ordet kjem snart inn i ordlista i alle former.

Helsing Sigurd Brokke

Siden min far var fra Setesdal, leser jeg hvert år litt i Jol i Setesdal, og da jeg fikk se at dere hadde laget denne siden, ble jeg kjempeinteressert.

Veldig bra. Mange var ordene har jeg hørt, så klart, mange minner til og med om dem vi har her hvor jeg bor, men resten - ja, rett og slett veldig spennende. Jeg skal etter hvert få sett på alle 5915.

Helsing frå Anne Rysstad 07.01.2007

Setesdalsdialekten er svært interressant.De har ein veldig god reklame for målet og dalen i Åsmund Åmli. Han ber dialekten utover heile landet.Gje han den støtte han fortener.

Helsing frå Leon Lunde, Gaupne 06.01.2007

Hei!
Jeg ville bare si at det er kjempe artig å inn å kikke å denne siden deres. Mange nye og artige ord! Men jeg lurte på en ting, om det ikke var noen uttrykk som dere også kunne få med på denne siden? Setninger lissom, istedet for bare enkle ord.

Godt nyttår!

Helsing frå Mari :) 02.01.2007

Takk for gode ord om internettsida!
Alle ord som er "grøne" i ordlista, har døme på bruk i setning. Orda med grønt symbol er korrekturlesne av leiarane i Talemålsgruppa. Mange "raude" ord, merkte med , har også setningar.
Klikk på sjølve oppslagsordet du er interessert i. Då kjem du rett inn i detaljbiletet til ordet.
For å finne "faste uttrykk": Gå inn på menyvalet "ordliste". Inn på "ordklasse" og deretter "faste uttrykk".

Helsing Sigurd Brokke

Hei!

Jeg leste at mange mente at Valle-dialekten hadde sine røtter fra "det gamle bjørkemålet". Vet dere noe om dette "bjøkemålet"?

Helsing frå Stein Inge Bakke 27.12.2006

Hei, og god jol!
Me skal diskutere ordet på neste møte i talemålsgruppa, 3. januar. I bokverket Gamalt or Setesdal (bind 1, s. 28), av Johannes Skar (1837-1914) står det noko om bjørkemålet: Han skriv fylgjande om talemålet i Setesdal:
Tungemålet skulde vera utstokke beinveges or det gamle bjørkemålet, som ei tid var tala i Sætesdal og i heile Norigs land.
Setningane om Bjørkemålet er no korrigerte i menyvalet om talemålet - Stutt om talemålet.

Helsing Sigurd Brokke

Eg har spurt Kåre Skadberg, redaktør i Norsk Ordbok, om kommentarar til "", og han svarar:
"I arkivet vårt finn eg adjektivet råborgen (frå Austlandet) = råberga (jf. orbøkene til Aasen og Ross). Ordet blir nytta t.d. om korn som er berga inn i fuktig, rå tilstand. Tydinga frå sida dykkar er ikkje frå før registrert hjå oss.

Eg finn det heilt usannsynleg at ordet skulle ha nokon samanheng med samisk."

Helsing frå Bjørgulv Holen 31.10.2006

Jon Todal kjem med spørsmål til ordet "råborgji" som Ingebjørg Haugen har sendt inn. Eg kjenner ikkje til andre dialektord som det liknar på, men kan det vere at ordet slektar på det samiske ordet "borga", som han nemner? Det var samar - med tamrein - i Bykle og Valle på 1800-talet, og samekvinner vart inngifte i Bykle.

Helsing frå Olav O. Holen 21.10.2006

Takk for innlegg i gjesteboka. Sjå svar til Jon Todal, datert 20.10.2006.

Helsing Sigurd Brokke

Eg har eit spørsmål til ordet råborgji om duskregn i kaldt ver. Ingebjørg Haugen sende inn opplysningar om dette ordet den 23.9 . Er det nokon som veit om borgji er i slekt med noko anna ord i vallemålet? Grunnen til at eg spør er at ordet minner meg om det nordsamiske ordet borga som blir brukt om snøfok. Dei to orda verkar så like kvarandre både i lyd og innhald. Eg arbeider på Nordisk samisk institutt i Guovdageaidnu/ Kautokeino, og som språkinteressert er eg av og til innom heimesida dykkar. Bra tiltak og interessant innhald!

Helsing frå Jon Todal, Guovdageaidnu (Kautokeino) 20.10.2006

Takk for gode tilbakemeldingar om innhaldet på internettsida!
Leiarane i talemålsgruppa trur ikkje det er særleg slektskap mellom setesdalsmålet og samisk. Som Olav O. Holen skriv i gjesteboka 21.10. så har det likevel vore ein del samar i Setesdal tidlegare. Setesdølane kan sjølvsagt ha "lånt" eit og anna ordet frå dei. Likskapen mellom "borga" og "råborgji" kan også vere tilfeldig. "Råborgji" kom inn i ordlista i går.

Helsing Sigurd Brokke

hei på dere eg liker valle veldig godt men eg bur ji der ikkej nå leneg som dere alle vett

Helsing frå sandra 09.10.2006

Torfinn Brokke spør om skilnaden mellom "skor" og "skar". Eg trur det er rett at "skor" er trongare/smalare enn "skar", jfr. "å gange seg i skorfeste".
"skor" er vel hokjønnsord - altså ei skor. Ved Bjørnevatn har me t.d. Mjågeskor, som ei ei smal skor opp fjellsida, så vidt gangande.

Helsing frå Olav O. Holen 04.10.2006

Sjå svar til Torfinn Brokke datert 05.10.2006.

Helsing Sigurd Brokke

Eg kjenner uttrykkji "grusmi" som an måti å karakterisere nokon på - ti dømis: han va an grovlagde å grusmen kare, el`: hu va a stort å grusmi kvendi. Eg trur inkji det gjekk på klæedrakt el slike ting, men på koss an "va skapt å laga".
Eit anna ord som tyder mest de same va "grusteleg", men det hev "noko mei skræmande mæ si".

Helsing frå Olav O. Holen 03.10.2006

Deltakarane i talemålsgruppa er etter ny vurdering (sjå svaret vårt til "OB" 27.09.2006) einige med deg når det gjeld tydinga av "grusmi".
"Grusteleg" meiner gruppa at berre kan brukast om personar, ikkje om veret.

Helsing Sigurd Brokke

Eg har spurt litt forskjellige folk kvifor ein brukar orda "skar" (til dømes Blomskar og Suggeskar) og "skòr" (til dømes Bjønneskòr og Skrubbeskòr) om kvarandre når ein pratar om eit skard ute i naturen. Det næraste eg har kome er at eit "skòr" er trongare/smalare enn eit "skar" (noko som til dømes stemmer bra for dei døma eg har bruka her). Dette var det Trygve Brokke som meinte. Eg har ikkje funne noko større om dette her på vallemal.no.

Har de i talemålsgruppa nokon tankar om dette?

Helsing frå Torfinn Brokke 02.10.2006

Mest alle deltakarane i talemålsgruppa er einige med deg, Torfinn. Torleiv T. Harstad meiner likevel at "skòr" er ei eldre form av "skar", og at dei to orda har same tyding.

Helsing Sigurd Brokke

Eg finn inkji "grosmi" i ordbokji. Ha villt visst koss ein brukar dette ordet rett. Kan ein sei: No va 'er grosmi ute? (mogeleg det stavast aila, men det fær helle vere..)

Helsing frå OB 25.09.2006

Takk for nytt ord! "Grusmi" meiner talemålsgruppa at heller tyder "uflidd", eller "mindre vent". Vert bruka når ein skal skildre utsjånaden til folk.

Helsing Sigurd Brokke

Tala med ein frå den eldre garde, som sa her var so råborgji-det var om veret han tala, det var duskregn.
Eit anna ord som eg fekk høyre av ei eldre valldøle, var kjesekoppa-det var BH ho meinte. Har de kjennskap til nokon av desse orda? fann dei ikkje i ordlista dykkar.

Helsing frå Ingebjørg Haugen, Brokke 23.09.2006
Råborgji tyder duskregn og noko kaldt ver. Me skal leggje ordet inn i ordlista i alle former når me får høve.

Kjæsekoppar: Tyder opphaveleg "trekopp til å lagre kjæsen i". Sjå forklåringa til ordet "kjæsi". "Kjæsi" er ikkje korrekturlese i alle detaljar, men forklåringa skal vere rett. Eit par av deltakarane i talemålsgruppa hadde også høyrt BH-tydinga.
Mange takk! Helsing Sigurd Brokke

Himmla greit med denne sia, sit på arbeid langt ti havs å då e eg inn å fyar me. Eg seie som Halvard Metveit at "ute i avronno" bruker eg . Trur eg høyre de fyste gong av Knut (feibroi). Veit au andre som brukar det.

Helsing frå Eivind Hovet 10.09.2006

eg maine såjydde e en slags kvite el gulaktige makke an kan treffe ti sjå el finne i eplåkre¨.gama sie detti.gofa sa såssa at d va såjyddo.an kom d i hug a vende an fekk servera a sive me reko.ha ha.

Helsing frå ole tom rysstad 25.08.2006

Du har heilt rett tyding av ordet, Ole Tom. "Sågjydde", med "g" er likevel å finne i ordlista vår. Det kan ofte vere vanskeleg å bestemme stavemåtar, spesielt for ord som inneheld stum konsonant. Me prøvar å finne ut kva ordet kjem av, og bestemmer stavemåten deretter. I dette høvet meiner me at "gjydde" kjem av forgylling. Dersom ein ikkje finn eit ord når ein søkjer i ordlista, kan det vere lurt å berre skrive inn noko av ordet i søkjefeltet, t.d. jydde. Når ein trykkjer på "søk" kjem "sågjydde" fram. Ein annan måte er å skrive "%" i staden for bokstavar ein er usikker på. Dersom du søkjer så%de kjem "sågjydde" fram med ein gong.

Helsing Sigurd Brokke

Jeg er så glad for at dere finnes.
Takk!

Helsing frå argentina 06.07.2006

Eg var mykje i Valle som ung jente og kan så godt minnast at eg høyrde uttrykket:"arme darri". Tyder dette ein stakkar, eller???

Helsing frå jorunn bø andersen 17.05.2006

Knut K. Homme seier uttrykket tyder noko liknande av "arme stakkar". Me kjem til å drøfte uttrykket grundig på neste møte i talemålsgruppa. Etter møtet
legg me "arme darri" inn i ordlista.

Helsing Sigurd Brokke

Dette var "gama" også for en importert bokmåls-fant.
Dette målet er det vanskelig å ikke bli glad i.
Gratulerer med ei kjempeside !

Helsing frå Gro Haatveit Hovet 12.05.2006

bbbbbbbbbbbbbraaaaaaaaa seie :):):):):):):):):):):)

Helsing frå sl, bj ,kv, in 12.05.2006

kjempe bra seie altså!!!!!!!!!!!!

Helsing frå sigbirkvin 12.05.2006

Ordet skjeltili - det høyrde eg brukt av romkameraten min i militæret på Kjevik, og tenkte at forklaringa kunne vere skjelte-tilje, låge takbord der vi slær hovudet opp i! Tilje brukar vi enno om "golvplate" i småbåtar.
Men tydinga skiljegolv som er nemnt her annan stad, seier det noko om over- eller undersida, er det sutak eller golv?

Helsing frå Arne Kleiva 11.05.2006

Detaljane til "skjeltil" er no ferdig utfylte i ordlista. "Skjel" er truleg ein variant av "skilje".

Helsing Sigurd Brokke

Eg heve helle alli høyrt anna enn "ute i avronno"- har høyrt med andre og dei seie det same.

Helsing frå Hallvard Metveit 04.04.2006

Tydeleg at dette er eit interessant ord!
Detaljane er no ferdig korrekturlesne og ligg i ordlista med to oppslagsformer: "Avrǿmi" og "úti avrommó". Leiarane i talemålsgruppa meiner at "úti avronnó" er gale fordi det er lite truleg at "m"-en i "avrømi" går over til "n" i uttrykket "úti avronnó". Viser ellers til gjestebokinnlegget (og svaret vårt) til Knut Brokke.

Helsing Sigurd Brokke

Goffa ha a gåmålt uttrykk som inneheldt både konjunktivformi å dativ:
"De kjøne hende at de dvøl(e) (av dveljast,roe seg) at afti. Ja - de kjøne hende å de kjøme mæ" ("Det kan -vonleg - hende at (veret) roar seg til kveld. Ja, det kan hende, og det vil kome vel med")
Han ha uttrykkji ette gome si på Rygnesta.

Helsing frå Olav O. Holen 03.04.2006

Mange takk for setningar med gamle seiemåtar. Me skal prøve å finne ein høveleg plass der me kan leggje inn døma dine på internettsida. Me har ikkje mykje informasjon om konjunktiv på nettsida til no. Mesteparten ligg under menyvalet "om talemålet" der ein fyrst går inn på "dei ulike ordklassane" og deretter inn på "verb".

Helsing Sigurd Brokke

vite di ko forsilen på an mære å an mærakke e ??

Helsing frå spørjandi 23.03.2006

Desse to orda har heilt ulik tyding: "Mær'e" tyder fiskemerd, medan "mærakk'e" tyder fjellrev. Båe orda er i ordlista og detaljane er korrekturlesne av leiarane i talemålsgruppa.

Helsing Sigurd Brokke

"avronne", "avromm"? Så langt eg kan minnast frå eldre folk, vart det sagt "eit avrømi"

Helsing frå Knut Brokke 23.03.2006

Til Knut Brokke og Gunvald Mosdøl: "Den store gruppa" har diskutert ordet og kome fram til at det mest berre vert bruka i uttrykket "úti avrommó". Ingebjørg Vegestog Homme er den einaste som har høyrt om "eit avrǿmi". Ingen av deltakarane kjende til "avronne".

Helsing Sigurd Brokke

Hallvard Homme (Plankontoret i Valle) meiner også at det heiter avronne i Valle. ????

Helsing frå Gunvald Mosdøl 22.03.2006

Takk for interessant informasjon. Fint at det vert diskusjon om ord og uttrykk i "Gjesteboka"! Me skal diskutere ordet på nytt når me har "stor gruppe" onsdag 29. mars. Då er me samla om lag 10 personar og kan diskutere ordet meir grundig.

Helsing Sigurd Brokke

Det stend avromme, men det skal vel vere avronne - so det i alle fall i Bykle.

Helsing frå Gunvald Mosdøl 16.03.2006

Me har no korrekturlese detaljane til dette ordet. Me har forandra ordet til "avromm". Ordet "avronne" finst ikkje i Valle eller Hylestad, så vidt me veit.

Helsing Sigurd Brokke

Anti over er en samisk lek.

Helsing frå Anti Sara Gaup 17.02.2006

Når jeg var liten, pleide vi ofte å leike anti over. Det var gofa som lærte meg det, og nå så jeg at det stod under leiker her på denne sida. Jeg blei derfor litt nyskjerrig, er anti over en leik fra Setesdal? Jeg lurer og litt på hva det betyr....

Helsing frå silje 16.02.2006

"Anti over" er nok ikkje frå Setesdal eller Noreg, men leiken har likevel vore i bruk her. Kva uttrykket betyr er vanskeleg å svare på, men det kjem frå Skottland, og heiter eigentleg "Antony - over".

Helsing Sigurd Brokke

Hera va det grusomt å one.

Helsing frå Vrål Ulvson Berg 06.02.2006

På skulen skulle me ha særemne i norsk, og eg valgte å ha om dialektar i Setesdal. Men de va vanskeleg å finne info på nettet, heilt til eg kom ivi denna sia. Då blei eg så hoppandes glad. hehe:) Detta er ei fantastisk bra side og eg er utruleg glad for at nokon tek vare på stesdalsmålet, det venaste målet i verda!

Helsing frå Telemarksjente 04.02.2006

Ypperleg nettside! Bravo Sigurd!

Helsing frå Danil med monnhorpa 26.01.2006

Detta var ei jille side,så her kjeme eg til og sjå innom litegran,det er så gosselig ei dialekt tykke æg

Helsing frå Utflytta Evjedøl 24.01.2006

Ha,ja,plent sossi vi´mi have d!!
Good work guys!

Helsing frå Danil Spilemann 24.01.2006

Hei, dette var en interesannt måte å presentere dialeten på. Her blir det nok flere som kommer etter.

Helsing frå Terje 20.01.2006

Hello there

Min farmors farmors farfar var Taddak Andenapi. Min morfars farfars farfars far var old Dreng Marhyl fra the beach in Hylestad. Jeg har visited du eight times, og jeg totte Marhyl var et scary place.

Min mormors fars farmors sisters onkel var Brustein Byen, men han vedkjem ikkje denne soga.

I wish you all a marry christmas og et godt nytt year!

Helsing frå Vral Ulvson Marhyl, Eagel Ben, South-Dakota 22.12.2005

Georg Vike fortalte meg om dette "website"
Eivind Olsson Viki var min mor's bestefar. Jeg var i Valle to ganger og fekk se Viki Gaard. Jeg har historie av Valle Kommune, kan hende jeg kan finne noen ord som jeg kunde ikke finne i ordbok som jeg hadde.

Helsing frå Alyn Anfinrud fra Rolette, Nord Dakota USA 21.12.2005

its a very cool site you know.ceep up the good work

Helsing frå metallica 14.12.2005

BRA SIDE!!!!!!!!

Helsing frå ola sagneskar 14.12.2005

Dette va ei kankande go seie den ska eg melde frå ti konga her til lands

Helsing frå Hege Synnøve Rysstad 05.12.2005

En liten kikk på spesielle ord..........
Flott side!

Helsing frå Håvard 01.12.2005

Gratulerer med ei fin side!Denne kommer jeg til å bruke.Synest det er veldig viktig å føre dialekta videre.Jobba med tradisjonskultur da jeg jobba i barnehagen i Valle,og vil fortsette når jeg kommer tilbake til bygda.Eg kan tale vallemål fysst eg vì :-)

Helsing frå Marit Løyland 23.11.2005

her e a helsinge frå hylestad skule med ynskje om lokke ti me denni seia! den e harleg veine!

Helsing frå Hylestad skule 22.11.2005

hiera va det harleg gama å' viere. Fysst an' e' harleg harkjen, vi mi' alli kåyre conn i sip'æ

Helsing frå setesdøl;) 21.11.2005

hei sann hoppsann bokmål er kulest men vallemål er kult el sier dere ik
vaddimal?

Helsing frå bokmålensvenner 20.11.2005

Nei, me seier "vallemål" om målet som vert tala i Valle sokn. Einaste "vaddeorda" me kjem på i farten er "Vaddebǿ", gammal seiemåte for ein skulekrins i Valle og "Vaddarhaugen", der kyrkja står.

Helsing Sigurd Brokke

Gama med ein nettstad du mest aldri vert ferdig med. Gratulerer til talemålsgruppa for framifrå arbeid! Det er vanskeleg å samanlikne verdien av ulike bidrag til kulturarbeidet i Setesdal, men talemålssida må liggje heilt i fremste rekkje.

Helsing frå Vidar 18.11.2005

Leita etter ordet "a såjydde" - som de faktisk har i en dialekt i Nederland og - med samme mening!

Helsing frå Ingebjørg 13.11.2005

"Sågjydde" er i ordlista vår. Det er ofte vanskeleg å bestemme stavemåtar, spesielt for ord som inneheld stum konsonant. Me prøvar å finne ut kva ordet kjem av, og bestemmer stavemåten deretter. I dette høvet meiner me at "gjydde" kjem av forgylling. Dersom ein ikkje finn eit ord når ein søkjer i ordlista, kan det vere lurt å berre skrive inn halve ordet i søkjefeltet, t.d. "jydde". Når ein trykkjer på "søk" kjem også "sågjydde" fram.

Helsing Sigurd Brokke

Hei eg likar sida deires veldig godt han e utruleg flott

Helsing frå Hallvard 13.11.2005

Dette e bra saker, grundigt arbeid av gruppa.
Tidi fer fort når an e inni på desse gama sidon.

Helsing frå hh 13.11.2005

Å herda, detti va plent gama.
Så vil jeg bare fortelle at Haslemo ikke er en forfina omskriving av Hoslemo. Hoslemo blei faktisk til i en patriotisk nynorskperiode på sarten av forrige århundre. Så det så.

Helsing frå Oddvar Haslemo 12.11.2005

Lyt gratulere mæ a bå flott,gama å lærerik side.

Helsing frå Karen Synnøve Rysstad 12.11.2005

Hallo fetter Svein.Dette va gama å høyre på. Flott avisoppslag i dag som fekk interessa for sida til å vakne i meg. Lykke te videre! Morten lytter også med stor interesse.

Helsing frå Ingebjørg Spikkeland Angvoll 12.11.2005

Bra side må jeg si. Vi trenger jammen å holde på dialektene våres.

Helsing frå Lars 12.11.2005

Gratulerer med ei grei og nyttig side.

Helsing frå øyvind uppstad 11.11.2005

Gratulere me a flott side. Her site eg i Grimstad og kjedar meg, då e de greit å kunne innom vallemal.no. Himmla bra.

Helsing frå Eivind Hovet 10.11.2005

Kjempeflott side

Helsing frå Freddy 08.11.2005

Det er gama å ha fengje ein plass der eg kan spørje etter gamle ord .Plutseleg kan noko dukke opp ,og så har eg kanskje gløymt kva ordet tyder.Dette er moro for både utflutte og innfødde kan eg tenkje meg. På 70-talet kan eg minnast at Pål Skomstein , Tobbe og eg tala om kor gama det ha vore å skriva ned dialektord slik at dei ikkje gjekk i gløymebokji.Tusen takk.

Helsing frå Hildeborg Lund 05.11.2005

Hei Sigurd Brokke! Eg elskar sidan deiras.

Helsing frå Reidar 04.11.2005

Dette varmar eit data- og dialekthjarta :)

Helsing frå Eivind 02.11.2005

ja men dette va ikkje dårleg. gratulerer!

Helsing frå gunvor edel åkre 01.11.2005

Ser at bei'lei nå er i ordlista. Eg har alltid tolka ordet som beinli (bei'lí) - alstå ein snarveg opp ei li. Men det er altså snakk om lei - som på ordinær norsk tyder det same som veg, som i "langt av lei"?

Helsing frå Dreng Marhyl 30.10.2005

Hei, Dreng!

"Lei", altså veg eller retning, er rett.
Me korrekturlas forresten detaljane til ordet "beilei" i går kveld.

Helsing Sigurd Brokke

Gratulerer med eit stort arbeid. De er flinke og uthaldande og have levert eit flott stykke språk- og kulturarbeid.. De føyer dikkå inn i ein lang tradisjon med dette arbeidet. I omfang nærmar de dikkå "Prøver af Norske Ord og Talemaader" som kom ut for eit liti grand ivi 200 år sida. Den samlingi er på mellom seks og sjau tusen ord. Men med det tempoet de have synt hittil, kan de kome fort opp i det talet.

Fornuftig å presentere det digitalt - då kan vegen verte til med ein gjeng.

Helsing frå Jon Bjones 26.10.2005

Korfyrr hav' di inkji lagt inn ordet "bei'lí" í liston? Hallvard Haugje brúka di mykji. Eg main' di æ same ordet som "bei'veg", bar' at di æ tal' om a lí, og inkji a veg.

Helsing frå Dreng Marhyl 26.10.2005

Gode Dreng Marhyl(!):

Takk for nytt ord! Ordet er enno i bruk i Valle og Hylestad. Beilei tyder "snarveg" eller "beinveg". Me skal diskutere ordet og gjere ferdig detaljane så snart som råd.

Helsing Sigurd Brokke

Artig,ja..!
Nå kan vi i Trondheim også lære vallemål - eller i hvert fall forstå noe...!

Helsing frå Eirin Lyngstad 25.10.2005

Eit framifrå tiltak. Artig og interessant anten ein klikkar i veg på måfå eller søkjer etter noko bestemt. Om denne sida, som både skriv og gir lyd frå seg på dialekt, får innverknad på talemålet er ikkje godt å vite. Sjølv om mange av dei som har lagt ned dugnadstimar sikkert har hatt det "kalleg gama" medan dei heldt på, fortener dei skryt og kyt. Så no sender eg "skreppe-mailen".

Helsing frå Vesla Nomeland, Langesund 23.10.2005

Gratulerer, det står stor respekt av arbeidet.

Helsing frå kulturkonsulent@valle.kommune.no 22.10.2005

Va a feine seie detti:D

Helsing frå Valldøyjl 22.10.2005

Dette var eit godt tiltak.

Helsing frå Tone Rike 22.10.2005

Såssi greitt, di have vore verkeleg flinke :-)
Gratulere !

Helsing frå Ingebjørg Haugen, Brokke 22.10.2005

Gratulerer med ei flott side.

Helsing frå camilla homme 21.10.2005

Språket i Setesdalen er enestående og flott, og med "VALLEMAL" vil dialekten styrkest. Boka "Arven" av Jon B. Rysstad tør anbefales. Et lite praktverk for dem som vil lese på reint "vallemal".

Helsing frå Nils Christian Rasmussen 21.10.2005

Dette var en utrolig flott side. Gratulerer!
Forøvrig kan jeg anbefale to flotte dialektbøker fra Høgskoleforlaget:)
Martin Skjekkeland: "Dialektar i Noreg. Tradisjon og fornying", 2005.
Eric Papazian og Botolv Helleland: "Norsk talemål. Lokal og sosial variasjon", 2005.

Helsing frå Mary-Ann Hjemdahl 20.10.2005

Det var ikkje med måte! Gratulerar! Frå ein utflytta innflyttar som kvar veke skriver spalta "Dialekthjørnet " i Drangedalsposten. Sida dikkans må vere ei sann gåvepakke til Setesdølen, som nå har fått stoff til eit "Dialekthynne" dei neste hundre år.

Helsing frå Sigbjørn Høidalen 19.10.2005

Gratulerer! De har gjort ein kjempejobb!! Eg er stornøgd! Verkeleg noko å skryte av.

Helsing frå Targjerd Fossen 19.10.2005

Den beste internettsida eg har sett på lenge.

Helsing frå Torgeir Solbakk 19.10.2005

Gonil å Taddaiv å eg våre innom, ja de e Taddaiv som hiv masjeina må di vite. Detti e plassen får åkkå innføyde. Mi frå Juvi vi grattolere så mykji me seia.

Helsing frå Olav Taddaivson Juvi 19.10.2005

Jæ sku ønske at vi som bor i Fredrikstad hadde hatt no lignænes på nettet vi æv! Men alle Fredrikstad-følk skammær sæ sånn over dialektæ si, at døm prøver å prekæ andeledes enn døm egentlig gjør. Det er stor skam, syns jæ! Jæ syns at følk ska væræ stolte a dialektæ si, å ente late som om døm er noe døm ikke ær. Så dere fra Setesdæl'n og Valle, ska ha skryt for å ta vare på særegenhetæ dåres! Jæ vi oppfordre følk fra Østfold te å tenke i sammæ banær som det døm har gjort her!

Helsing frå Glenn Spetz 18.10.2005

Det er utruleg flott å sjå at det er nokon som jobbar for å ta vare på dialekten i Valle og Hylestad! Eg kjem nok til å kikke mykje innom her framover!

Helsing frå Torfinn Brokke 18.10.2005

Moro å sjå at nokon tek seg bryet med å samla inn Setesdalsord og uttrykk. Når ein er i Valle og Hylestad ei hende gong - og lyer på talemålet til born og tenåringar , høyrer ein ein "dialekt "som er i ferd med å "rotne".
Ein høyrer knot-bokmål i Valle, og knot-bokmål med skarre-r i Hylestad. Er det slutt med å hente inn logopedhjelp til born som ikke meistrar å tale reint i Valle kommune no? Dette vart då gjort på 60 talet!
Kva med sjølvkjensla til den oppveksande slekta i Valle som ikkje kan tale reint lenger?... Enno godt at nokon tek fatt i det. Vonar det ikkje er i seinaste laget!

Helsing frå Utflytta Setedøl. 17.10.2005

GAMA!

Helsing frå Torunn Fossen 17.10.2005

Vyrdelege Vallemål !
Her har de samla mykje kunnskap på ein stad,
slik at både ung og gamal kan ta lærdom av det.
Eg ønskjer dykk lukke til med dette arbeidet !
med vennleg helsing
Øyvind Heitmann
stasministeren i Gulating

Helsing frå Stasministeren i Gulating 17.10.2005

Ja detti va flott å gama : )
Her kjem eg ti å glo titt innom!!!
GRATULERER!!!

Helsing frå Torhill Bjørgum Åkre. 17.10.2005

Nå skal jeg forsøke å lære meg "maulet".( mvh bokmålkjerring)

Helsing frå Lissen Nævestad 16.10.2005

detti va a gama sie, den kjem eg ti bruke mykji. di e goe.

Helsing frå utflotte hylstrinji 16.10.2005

Soooo flinke di have vore!!!!
GRATULERER !
(surfer viare på sia.... :-)

Helsing frå Britta Lise 16.10.2005

Ja, eg tikje au dette va gama!!
Eg kjem nok til å sjå mykje her!
Utruleg artig prosjekt!

Helsing frå Sigbjørn Spikkeland 16.10.2005

dette var moro å sjå snakker ikke vallemål sjøl men eg syns det er en gosselig dialekt

Helsing frå froland 15.10.2005

Detti va ait kjempe titak. Må saie at eg e imponera ive insatsen som e gjårt hera.

Helsing frå Anonym 14.10.2005

Noko so gama! Her kjem eg ti å sitje i timevis. Eg hev alt funne mange
ord som eg ha gløymt. Makjen til dialekt finn du alli!!!!
Tusen takk.

Helsing frå Jorunn på Fevik 14.10.2005

Gratulere ! Dette var gama å lese.

Helsing frå Sigrid Bjørgum 14.10.2005

Gama, - å viktig, de' de have gjårt å fengje ti'!
Gratulerer!
Dette var' a si'e eg jamt å samt vi' bruke å gle'e meg ive.
Adde go'e ynsje fårr de' vi'are arbei'e.

Helsing frå Sigrid Bø, HiT 14.10.2005

Gratulerer med fin dialektside!

Helsing frå Ragna Marie Tørdal 14.10.2005

Ja, men sjå det var flotte saker!

Helsing frå Per Anders Buen Garnås 14.10.2005

Ja, detti va gama! Kanskje me kunne take meir vare på dialekten åkkå med å sjå på denne sida. Gårr goslegt!
Di e fèle ti å få de ti.

Helsing frå Laila og Jenni 14.10.2005

Gratulerer med flott side!

Helsing frå Leiv Solberg, Folkemusikktimen NRK P2 14.10.2005

Gratulerer så mykje med det imponerande arbeidet de har lagt ned. Framifrå kulturarbeid! Dialekt og nynorsk er to sider av same sak.

Her i Ål skal me ha "bokslepp" laurdag 15.oktober: "Me og uss, de og dikko" er ei ordsamling over dialekta i Ål og Torpo, lesestykke, ordtak og fyndord m.m. Næringslivet er nne med 81 kostesame stev, etter modell frå Jol i Setesdal. Takk skal de ha! Me går nesten i overskot før me har selt ei einaste bok!

Helsing frå Hallgrim Berg, Ål i Hallingdal 14.10.2005

Gratulerer! Eg er storleg imponert over arbeidet de har lagt ned so langt, og over det flotte resultatet! Eit pionèrarbeid i vår digitale verd.
Reknar med at de vert lese opp når Nobelistituttet i desse dagar kunngjer Nobels målpris for 2005!

Helsing frå Harald Knutsen 14.10.2005

De fekk fem fine minutt på Sørlandssendinga i dag! Her ligg eit utdrag hjå NRK: http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sorlandet/5138631.html

Helsing frå Trond Sæbø Skarpeteig 13.10.2005

Gratulerer til Valle Mållag! Fint om de legg inn ein peikar til sida åt Mållaga på Agder: http://www.nynorsk.no/ml/agder/

Her er helsinga som eg held i dag til opninga:
Helsing til Valle Mållag
13. oktober 2005

Til lukka med dagen! På vegner av Noregs Mållag skal eg helsa til Valle i dag. Det er eit storverk ein framifrå prestasjon det eldsjeler i Valle Mållag har fått til. Tusental på dugnadstimar er lagt ned for at vallemålet skal vera tilgjengeleg for komande generasjonar.

Eg skal helsa frå leiaren i Noregs Mållag, Steinulf Tungesvik, og seia at dette er viktig, engasjerande og i Ivar Aasen si and! Eg skal helsa frå kongen óg. Hald på dialekten! sa Hans Majestet Kong Harald V til Norsk Tidend i 1999. Då var det lenge sidan sist Kongen uttala seg om målstoda i kongeriket. Mange kjenner nok til fråsegna frå Håkon 7. i Norsk Barneblad frå 1933: «Dersom jeg skal si min personlige mening, saa er den norske maalreisning berettiget».

Og det er denne berettiga målreisinga me vil. Det ser eg at det må liggja ein optimisme bak eit slikt prosjekt som dette. For det er vel tanken at folk skal sjå og høyra på det me finn på heimesida her, og bruka det?

På same måte som Valle Mållag no har skriftfest vallemålet, skriftfeste Ivar Aasen norsk mål og la fram det han meinte kunne vera eit brukande skriftmål for heile landet. Han leitte og han fann. Det den eine hever gløymt heve den andre gøymt, er eit kjent ordtak etter han. Slik laga han nynorsken. Han fann fram til fellestrekka i talemåla i heile landet, og bygde eit skriftmål på desse. Difor liknar ikkje nynorsken hundre prosent på nokon enkelt dialekt, men har fellestrekk frå alle. Dette er ein moderne måte å laga eit skriftmål på.

Den norske språkarven finst i to hovudformer: i nynorsken og i talemåla. Ivar Aasen laga det skriftlege uttrykket for det norske målet, og dette skriftspråket har me uavhengig av korleis folk til ei kvar tid pratar. Soleis er det viktig å ta vare på begge sidene av den norske språkarven både den munnleg og den skriftlege. Ved å bruka nynorsk tar ein også vare på noko av den lokale språkarven.

Det er jo mange i bygda her som ikkje talar vallemål, men dei kan jo rekna seg som like gode valldølar. Også for dei som ikkje talar vallemål kan jo vallemålet vera ein del av identiteten fordi dei tykkjer at vallemålet er ein viktig del av bygdeidentiteten. Men om ingen her i Valle talar vallemål har bygda mista noko.

På same måte som me ynskjer at folk i Valle skulle ha positive haldningar til vallemålet, ynskjer me oss at folk er positive til skriftmålet som ber vidare den norske språkarven til komande generasjonar. Og me vil at de skal bruka det.

Lukke til med det vidare arbeidet frå Noregs Mållag.

Helsing frå Trond Sæbø Skarpeteig 13.10.2005

Sida skulla ha vore kalla;

Vallemaal.no.
Det ha vore mykje lettare. Men eg fant no fram likevel.

Helsing frå Helsing frå sør i dalen ! 13.10.2005

Det er mogleg å bruke adressa www.vallemål.no. Grunnen til at me ikkje har marknadsført det, er at Å ikkje verkar på fleire nettlesarar (t.d. Internet Explorer) utan ein tilleggsinstallasjon.

Helsing Bjørgulv Holen

Gratulerer !
Så moro med eigen side.
Kven kan hjelpe meg med forklaring på : Sjaltili-altså golvet i andre etasje-kva kjem det av?

Helsing frå Birgitt

Helsing frå Der blåmennane bur ! 13.10.2005

Skjaltili: I Hylestad og Valle seier me "skjeltili", "skjaltili" er Byglandsdialekt. Me trur dette ordet kjem av "skiljetili", altså golvet som skil mellom 1. og 2. etasje.

Helsing Bjørgulv Holen

De altså!!! Detta vare nog a grai seie etti kvert;)

Weeee:D

Helsing frå Torbjørg N. I 6 Kl. Hylestad skule=) 13.10.2005

Denni sida hev eg venta på og det blir moro å bli kjende med den.

Helsing frå Tove Doris 13.10.2005

Nò liggje mi godt an ti' opningjinn. Detti æ verkeleg bra!

Helsing frå Svein 08.10.2005

Er dette au ein test?? Kalleg gama å sjå resultatet. Tiltalande og løglege bilete av fokk som preker. interessante linkar,

Helsing frå Else Gyro 05.10.2005

Her kan du skrive ei helsing til gjesteboka