hynnen

Forklåring

1. irritert og virre med hovudet (storfe med horn)
2. snarsinna
Sjå også hynne.

Døme

1. Blómelí æ så hynní itt an vi' take sutrebyttâ âv 'enni.
2. Såvi va' så hynnen fysst 'an va' fudd'e.

Hankjønn: hynnen
Hokjønn: hynní
Inkjekjønn: hynni
Fleirtal: hynne
Komparativ: hynnare
Superlativ: hynnaste
Bunden
Hankjønn: hynni
Ho/inkjekjønn / feirtal: hynne
Komparativ hankjønn: hynnari
Superlativ hankjønn: hynnasti

Registreringsgrunn: Dialektord / uttrykk
Ordklasse: Adjektiv
Emne: Anna , Personlege eigenskapar
Innlese av: Knut K. Homme (2023)

Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn

Registrert: 25.10.2005 Oppdatert: 04.11.2023 Del

Info for innlogga brukar:
Kjelde:: Knut K. Homme
Registrert av:: Svein Jore (25.10.2005)
Korrekturlese av:: Sigurd Brokke (22.03.2023)
Oppdatert av:: Svein Jore
Oppdatert av (ny):: Sigurd Brokke (04.11.2023)
Id fra gammalt system:: 5574