dugandi
1. kraftig, hardt
2. arbeidssam, flink til å få gjort det ein skal gjere, vert ikkje gradbøygt
Sjå også duge og duglaus'e.
1. Hesten fekk a dugandi slag av svipunn.
2. Margjitt æ a dugandi kvendi.
- Hankjønn
- dugandi
- Hokjønn
-
dugandi
- Inkjekjønn
-
dugandi
- Fleirtal
-
dugandi
- Bunden
-
- Hankjønn
-
dugandi
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
dugandi
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Knut K. Homme (2022)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 26.12.2004
Oppdatert: 26.12.2004
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav T. Åkre
- Registrert av:
-
Svein Jore
(26.12.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(26.12.2004)
- Oppdatert av:
-
Svein Jore
(26.12.2004)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (15.10.2022)
- Id fra gammalt system:
- 4086