dugandi

1. kraftig, hardt
2. arbeidssam, flink til å få gjort det ein skal gjere, vert ikkje gradbøygt
Sjå også duge og duglaus'e.

1. Hesten fekk a dugandi slag av svipunn.
2. Margjitt æ a dugandi kvendi.

Hankjønn
dugandi
Hokjønn
dugandi
Inkjekjønn
dugandi
Fleirtal
dugandi
Bunden
 
Hankjønn
dugandi
Ho/inkjekjønn / feirtal
dugandi
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Personlege eigenskapar
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (26.12.2004)
Oppdatert av:
Svein Jore (26.12.2004)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (02.06.2021)
Id fra gammalt system:
4086