úlílèg'e (V)

1. ugreitt, leitt
2. ufordrageleg
3. bruka i uttrykket å vere úlílège med = mobbe , ikkje reg
Sjå også adverbet úlíleg (V) og adjektivet úlíleg (H).

1. Å klyppe saui æ a úlílegt arbei'.
2. 'An va' så úlílèg'e mæ kånâ sí.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
úlílèg'e
Hokjønn
úlílèg
Inkjekjønn
úlílegt
Fleirtal
úlílège
Komparativ
úlílègare
Superlativ
úlílègaste
Bunden
 
Hankjønn
úlílègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
úlílège
Komparativ hankjønn
úlílègari
Superlativ hankjønn
úlílègasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Olav T. Åkre (2012)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Registrert: 21.10.2004 Oppdatert: 12.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (21.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (21.12.2011)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (12.04.2018)
Id fra gammalt system:
2919
Intern kommentar:
SB, frå KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 166, ulie / reæn / ulileg. Ulie: Ein som ingen likar. Reæn: Ein som ingen fær fred fyre.