rèn
1. rastlaus, fortfarande; har ikkje tid til å vente
Sjå også rènen og rène.
2. person som "klengjer" seg inn på andre og fer med fanteskap
1. Det va' a rèn mæ 'ó, 'an ha' 'kji a gong tí' ti' njóte maten.
2. Dèt rèni vi' mi inkji hav' mei' mæ å gjère!
- Ubunden form eintal
- rèn
- Bunden form eintal
-
rèni
- Dativ eintal
-
rènæ
- Ubunden form fleirtal
-
rèn
- Bunden form fleirtal
-
rèní
- Dativ fleirtal
-
rènó
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Substantiv
- Kjønn
- Inkjekjønn
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Knut K. Homme (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 24.02.2010
Oppdatert: 12.04.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav T. Åkre
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(24.02.2010)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(24.02.2010)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(12.04.2018)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (14.02.2024)
- Id fra gammalt system:
- 9061
- Intern kommentar:
- Tyding 2: TN.
SB, frå KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 166, ulie / reæn / ulileg. Ulie: Ein som ingen likar. Reæn: Ein som ingen fær fred fyre.