rèn

1. rastlaus, fortfarande; har ikkje tid til å vente
Sjå også rènen og rène.
2. person som "klengjer" seg inn på andre og fer med fanteskap

1. Det va' a rèn mæ 'ó, 'an ha' 'kji a gong tí' ti' njóte maten.
2. Dèt rèni vi' mi inkji hav' mei' mæ å gjère!

Ubunden form eintal
rèn
Bunden form eintal
rèni
Dativ eintal
rènæ
Ubunden form fleirtal
rèn
Bunden form fleirtal
rèní
Dativ fleirtal
rènó
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Substantiv
Kjønn
Inkjekjønn
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Sigurd Brokke (24.02.2010)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (24.02.2010)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (12.04.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (14.02.2024)
Id fra gammalt system:
9061
Intern kommentar:
Tyding 2: TN. SB, frå KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 166, ulie / reæn / ulileg. Ulie: Ein som ingen likar. Reæn: Ein som ingen fær fred fyre.