Tips om rett målbruk

Fyrst: Talemålsgruppa ynskjer ikkje å vere "språkpoliti", som heile tida påpeikar feilar og manglar i målbruken til valldølane og hylstringane. Då kan resultatet verte at ingen vågar å bruke målet, av redsle for å "tale gale". Likevel får me ofte spørsmål om kva som er "rett" og kva som er "gale". Talemålsgruppa kjem difor her med nokre synspunkt på dette temaet.

  1. Dikkå vert av born og ungdom bruka for ofte, og i staden for di. 1. Ko æ det dikkå vi'? 2. Vi' dikkå vèr' mæ? Rett skal vere: 1. Ko æ det di vi'? 2. Vi' di vèr' mæ?

  2. Svarabhakti-vokalen, "den etterhengde e-en", er på veg ut av talemålet. Mange seier "Enn / an grís, enn / an hest. Rett: Enn / an grís'e, enn / an hest'e. Mange seier "Eg frýs" og "Eg kjem". Rett: "Eg frýs'e" og "Eg kjem'e".

  3. Orda eisemadd'e og sjav'e vert av mange blanda i hop. "Eisemadd'e" tyder "åleine". "Sjav'e" tyder "sjølv". "Eg va' heimi eisemó i gjerkveld" er rett. "Eg va' heimi sjåv i gjerkveld" er ikkje rett. "Eg sette opp húsí mí sjav'e" tyder at ein har bygt huset sjølv (men kan ha fått hjelp med arbeidet). "Eg hèv' sett opp húsí mí eisemadd'e" tyder at ein har bygt det åleine (utan hjelp frå andre).

  4. Fleirtalsendingane kjem bort. "Mi kjem snart" er vanleg å høyre. "Mi kåme snart" er rett. I eintal heiter det "Eg kjem'e snart".

  5. "Eg såt å åt" seier fleire. "Eg sat å åt" er rett, og i fleirtal skal det vere "Mi såte å åte".

  6. Dativ -og akkusativformer vert ombytte. "Eg trefte di" seier mange. Rett skal vere: "Eg trefte deg". Dei yngste seier "Eg frýs på hendan / fǿtan". Dei noko eldre seier: "Eg frýs'e på hendó / fǿtó". Dei som kan bruke talemålet fullt ut og brukar dei gamle formene seier: "Eg frýs'e 'å hondó / fótó".

  7. "Mista" er eit mindre godt ord i talemålet. Mange seier: "Eg hèv' mista bókji mí!" Sei heller: "Eg hèv' mist / fǿrt bort bókjí mí!"

  8. "Når" passar heller ikkje inn i talemålet. "Eg kjem'e når eg hèv' tíd", seier mange. "Eg kjem'e fysst / itt eg hèv' tíd" er betre.

  9. "Eg kjem'e på laudag". Betre bruk av Valle -og Hylestadmålet: "Eg kjem'e laudagjen" eller "Eg kjem'e om laudagjen".

  10. "Kvæ sin / sí / sitt" er vanleg å høyre. Døme: "Kvæ sin bíl'e æ detti?". "Kvæ sí hús æ detti?". Betre bruk av talemålet: "Kvæ hev' denné bílen? / Kvæ eig'e denné bílen?". "Kvæ eig'e desse húsí? / Kvæ búr i desse húsó?"

  11. Ordet "jó" har lite å gjere i talemålet, og bør sløyfast. "Eg hèv' jó snikkéra førre". Betre: "Eg hèv' nå snikkéra førre".

  12. I "Setesdølen" er det oftast mange bilete av born som har fødselsdag. Foreldra skriv ofte "golle åkkås" eller "golli åkkås" om guten eller jenta. Det finst ikkje fasitsvar på dialektskriving, men talemålsgruppa meiner bestemt at "gulli åkkå" er den beste stavemåten. Det heiter "åkkås gull", men byter ein om på orda, vert det "gulli åkkå".

  13. Ordet "stève" vert feilaktig bruka av mange. "Hú æ gó' ti' å stève". Rett: "Hú æ gó ti' å kvée". Ordet "stève" finst ikkje, men ei form av dette "ordet" er likevel rett: "Stevjast" skal brukast når to eller fleire kvedarar sit saman og kved mot kvarandre. "Da stevjast fælt i stògunn nò!"

Har du synspunkt når det gjeld avsnitta ovanfor eller har andre døme på ”feil” bruk av målet, så skriv gjerne eit innlegg i gjesteboka.