merkt'e

1. å vere dødsmerkt
2. merkt

1. Eg såg at Bjynn va' merkt'e då eg va' innom 'an i gjår.
2. Sauen va' merkt'e mæ stývt âv hǿgri øyra, å kløyvt å skar attenat i vístri.

Hankjønn
merkt'e
Hokjønn
merkt
Inkjekjønn
merkt
Fleirtal
merkte
Bunden
 
Hankjønn
merkti
Ho/inkjekjønn / feirtal
merkte
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Personlege eigenskapar , Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2024)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav O. Holen
Registrert av:
Sigurd Brokke (06.05.2010)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (06.05.2010)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (06.05.2010)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (22.06.2024)
Id fra gammalt system:
9220