merkt'e
1. å vere dødsmerkt
2. merkt
1. Eg såg at Bjynn va' merkt'e då eg va' innom 'an i gjår.
2. Sauen va' merkt'e mæ stývt âv hǿgri øyra, å kløyvt å skar attenat i vístri.
- Hankjønn
- merkt'e
- Hokjønn
-
merkt
- Inkjekjønn
-
merkt
- Fleirtal
-
merkte
- Bunden
-
- Hankjønn
-
merkti
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
merkte
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Personlege eigenskapar
, Anna
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 06.05.2010
Oppdatert: 06.05.2010
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav O. Holen
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(06.05.2010)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(06.05.2010)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (01.02.2024)
- Id fra gammalt system:
- 9220