svirren
1. oppfarande
2. fare fort fram
3. bruka om born som ikkje kan halde seg i ro
1. Lavrans æ svirren, men det legg'e seg fórt.
2. Da æ svirrne å skjóte ti' arbeie, dei oppgaran.
3. Turve di sjaue å svirre sossa, bonn?
- Hankjønn
- svirren
- Hokjønn
-
svirrí
- Inkjekjønn
-
svirri
- Fleirtal
-
svirrne
- Komparativ
-
mei' svirren
- Superlativ
-
mest'e svirren
- Bunden
-
- Hankjønn
-
svirrni
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
svirrne
- Komparativ hankjønn
-
mei' svirrni
- Superlativ hankjønn
-
mest'e svirrni
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Knut K. Homme (2022)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Merknad for ord som vert bøygde med mei / mest'e
Registrert: 27.03.2008
Oppdatert: 11.04.2017
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(27.03.2008)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(11.04.2017)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(11.04.2017)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (11.06.2022)
- Id fra gammalt system:
- 7795