úféelèg'e (V)

1. stor, fæl, udanna, simpel; bruka om t.d. personar og vertilhøve
Sjå også úféeleg (H) og úfée.
2. forsterkande uttrykk

1. Det va' a úféeleg veir då mi våre mæ Bossvatn den dagjen i vèt'e.
2. Det va' úféeleg mange saui i dei hópæ.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
úféelèg'e
Hokjønn
úféelèg
Inkjekjønn
úféelegt / úféeleg
Fleirtal
úféelège
Komparativ
úféelègare
Superlativ
úféelègaste
Bunden
 
Hankjønn
úféelègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
úféelège
Komparativ hankjønn
úféelègari
Superlativ hankjønn
úféelègasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2009)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Registrert: 21.10.2004 Oppdatert: 22.01.2014
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (21.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (13.02.2008)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (22.01.2014)
Id fra gammalt system:
2922
Intern kommentar:
TN udanna, simpel ufjelgt Tyding 2: JK.