ulkeleg (H)

1. ufordrageleg
2. motbydeleg
Sjå også adverbet ulkelèg (H), ulkelèg'e (V) og ulke.

1. Òlâv æ så ulkeleg i tòtæ.
2. Sòme tikje det æ ulkeleg blód.

Hankjønn
ulkeleg
Hokjønn
ulkeleg
Inkjekjønn
ulkeleg
Fleirtal
ulkeleg
Komparativ
ulkelegare
Superlativ
ulkelegaste
Bunden
 
Hankjønn
ulkeleg
Ho/inkjekjønn / feirtal
ulkeleg
Komparativ hankjønn
ulkelegari
Superlativ hankjønn
ulkelegasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Hylestadmål pga. bøying
Emne
Anna
Innlese av
Liv Helga Brokke (2016)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Sigurd Brokke
Registrert av:
Svein Jore (12.02.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (09.01.2012)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (28.04.2018)
Id fra gammalt system:
4560
Intern kommentar:
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning", nr 230. Hokjønn: Omgjengeleg, virki, stuvi, flosi, ulkeleg. Hankjønn: Omgjengeleg, virken, stuven, flosen, ulken. Inkjekjønn: Omgjengelegt, virke, stuvi, flosi, ulknæ. Substantiv: Omgjengelegheit, virkelegheit, stutæ (SB: stuvæ?), ulkæ, flosefantæ, smikhuse (SB:?). Hokjønn fleirtal: Ulko, hankjønn fleirtal: Ulka. SB: KJH har ikkje ført opp forklåringar på desse orda.
Slæve
Slæve Slævun æ ulkeleg, men gjiftige æ da inkji. photo_camera Sigurd Brokke (03.08.2012)
Intern kommentar: