vryglen (V)

ustø (td ein stol som har gått opp i liminga eller har ulikt lange føter)
Sjå også vriglen.

Tili æ så újamt at bóri vare vrygli. Eg lýt sage nòkå av fótæ av dei stólæ som æ den vryglnasti. Bjynn sette seg på an krakk'e som va' så vryglen at 'an ralla av 'ó.

Hankjønn
vryglen
Hokjønn
vryglí
Inkjekjønn
vrygli
Fleirtal
vryglne
Komparativ
vryglnare
Superlativ
vryglnaste
Bunden
 
Hankjønn
vryglni
Ho/inkjekjønn / feirtal
vryglne
Komparativ hankjønn
vryglnari
Superlativ hankjønn
vryglnasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål
Emne
Anna
Innlese av
Gunhild Espetveit (2013)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (27.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (30.01.2013)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (22.04.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (27.01.2021)
Id fra gammalt system:
2007
Intern kommentar:
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 226, hokjønn: kjeik, kruppi, sjåkleleg, vrygleleg. Hankjønn: Kjeikæ, kruppen, sjåkleleg, vrygleleg. Inkjekjønn: Kjeikt, kruppi, sjåklelegt, vryglelegt. Substantiv hokjønn: Kruppæ, sjåklæ, vryglæ. Hankjønn: Sjåkli, vrygli. I inkjekjønnsfeltet, men truleg hokjønn eller hankjønn: kræppæ, skryddæ. SB: KJH har ikkje forklåring på alle desse orda, det står berre "noget bagoverbygget" til "kjeikæ" i forklåringsfeltet.