vryglen (V)

ustø (td ein stol som har gått opp i liminga eller har ulikt lange føter)
Sjå også vriglen.

Tili æ så újamt at bóri vare vrygli. Eg lýt sage nòkå av fótæ av dei stólæ som æ den vryglnasti. Bjynn sette seg på an krakk'e som va' så vryglen at 'an ralla av 'ó.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
vryglen
Hokjønn
vryglí
Inkjekjønn
vrygli
Fleirtal
vryglne
Komparativ
vryglnare
Superlativ
vryglnaste
Bunden
 
Hankjønn
vryglni
Ho/inkjekjønn / feirtal
vryglne
Komparativ hankjønn
vryglnari
Superlativ hankjønn
vryglnasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål
Emne
Anna
Innlese av
Gunhild Espetveit (2013)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn
Registrert: 27.09.2004 Oppdatert: 22.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (27.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (30.01.2013)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (22.04.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (27.01.2021)
Id fra gammalt system:
2007
Intern kommentar:
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 226, hokjønn: kjeik, kruppi, sjåkleleg, vrygleleg. Hankjønn: Kjeikæ, kruppen, sjåkleleg, vrygleleg. Inkjekjønn: Kjeikt, kruppi, sjåklelegt, vryglelegt. Substantiv hokjønn: Kruppæ, sjåklæ, vryglæ. Hankjønn: Sjåkli, vrygli. I inkjekjønnsfeltet, men truleg hokjønn eller hankjønn: kræppæ, skryddæ. SB: KJH har ikkje forklåring på alle desse orda, det står berre "noget bagoverbygget" til "kjeikæ" i forklåringsfeltet.