gó'slèg'e (V)

god, fin, koseleg
Sjå også adjektivet gó'slèg'e (H) og adverbet gó'slegt (V).

Det æ gó'slegt vermdi i omnæ, fysst an kjæm'e inn'tte fròsen.

Hankjønn
gó'slèg'e
Hokjønn
gó'slèg
Inkjekjønn
gó'slegt
Fleirtal
gó'slège
Komparativ
gó'slègare
Superlativ
gó'slègaste
Bunden
 
Hankjønn
gó'slègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
gó'slège
Komparativ hankjønn
gó'slègari
Superlativ hankjønn
gó'slègasti
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2005)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Registrert av:
Svein Jore (25.03.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (25.04.2005)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (21.04.2018)
Id fra gammalt system:
4956
Intern kommentar:
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 219, snillegæ, lieleg, gosslegæ, vranten. Snillegheit, lielegheit, gosslegheit, vrantri (hell vrongheit),