gó'slèg'e (V)

1. god, fin, koseleg
2. omvend til kristen tru
Sjå også adjektivet gó'slèg'e (H) og adverbet gó'slegt (V).

1. Det æ gó'slegt mæ vermdi i omnæ, fysst an kjæm'e inn'tte fròsen.
2. Gýró varte gó'slèg ette vekkjingjinn som va' i vèt'e.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
gó'slèg'e
Hokjønn
gó'slèg
Inkjekjønn
gó'slegt
Fleirtal
gó'slège
Komparativ
gó'slègare
Superlativ
gó'slègaste
Bunden
 
Hankjønn
gó'slègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
gó'slège
Komparativ hankjønn
gó'slègari
Superlativ hankjønn
gó'slègasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2005)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn
Registrert: 25.03.2005 Oppdatert: 21.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (25.03.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (25.04.2005)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (21.04.2018)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (06.10.2021)
Id fra gammalt system:
4956
Intern kommentar:
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 219, snillegæ, lieleg, gosslegæ, vranten. Snillegheit, lielegheit, gosslegheit, vrantri (hell vrongheit), KKH: 1 og 2.