plent

1. nøyaktig, akkurat (vert ikkje gradbøygt)
2. helst, nokså
3. absolutt

1. Eg va' plent færig'e då da kóme. 'An visste 'kji plent nær 'an kåm heim'tt'e. Eg meine plent du vi' lívræde meg!
2. Det va' plent ǿrvinskleg detti som eg stelte ti' i dag, men eg ha' 'kji venta fókk.
3. Det æ plent úmògeleg å vite detta.

Positiv
plent
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adverb
Emne
Anna
Innlese av
Olav T. Åkre (2014)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Sigurd Brokke
Registrert av:
Svein Jore (30.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (12.03.2014)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (19.10.2016)
Id fra gammalt system:
3185