solten

1. svolten
2. gjerrig person som prøver å grave til seg pengar
3. bruka om born som ikkje vil dele med seg

1. Dei soltnaste av dikkå ljóte ète fysst'e.
2. 'An æ så solten at det æ a skomm.
3. Di mòge inkji vère soltne, bonn, så di inkji vi' déle mæ dikkå.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
solten
Hokjønn
soltí
Inkjekjønn
solti
Fleirtal
soltne
Komparativ
soltnare
Superlativ
soltnaste
Bunden
 
Hankjønn
soltni
Ho/inkjekjønn / feirtal
soltne
Komparativ hankjønn
soltnari
Superlativ hankjønn
soltnasti
Registrerings­grunn
Annan skrivemåte / uttale
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Kropp og helse (menneske)
Innlese av
Gunhild Espetveit (2017)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Registrert: 24.02.2005 Oppdatert: 21.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Sigurd Brokke
Registrert av:
Svein Jore (24.02.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (07.09.2016)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (21.04.2018)
Id fra gammalt system:
4678
Intern kommentar:
substantiv?? SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 220, fælæ (forferdelig), smukkæ (jæstfri), sollten (påholdende). Sulltæ (niskhed).