gó'e

1. god
2. god smak (mat og drikke)
3. flink til
4. frisk
5. stor, sterk
Sjå også adverbet godt.

1. Góe å mjúke stǿli vi' fókk have nò.
2. Det va an nauendi gó'e tukkji du hèv' reidt! Den gói maten vare oppèten fysst'e.
3. Yngjebjør æ gó ti' saume stakka. 'U æ gó ti' kvée au.
4. Nò æ eg gó' att'e. 'An veit alli nær 'an vare gó' att'e av dessa kríkjunn.
5. Åsmund æ an gó'e kar'e. Ska' 'an stýve stóre tré, lýt 'an have gó'e skormat'e.

Hankjønn
gó'e
Hokjønn
Inkjekjønn
godt
Fleirtal
góe
Komparativ
bæri / bèt'e
Superlativ
best'e
Bunden
 
Hankjønn
gói
Ho/inkjekjønn / feirtal
góe
Komparativ hankjønn
bæri
Superlativ hankjønn
besti
Registrerings­grunn
Annleis bruk / tyding
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Personlege eigenskapar , Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (03.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (14.10.2009)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (21.03.2018)
Id fra gammalt system:
2284
Intern kommentar:
besste?? På møte: bète er truleg ei eldre form Go'e véne, statt 'kji å frøys deg i gruttunn! IVH seier alltid bèt'e, medan Tarald, mannen hennar berre sa bæri. JK, GE og KKH brukar båe orda. SB, etter KJH (1857-1938): Bæri mann'e, bæri kåne, bæri bån. Hell mannen æ bèt'e, kåna æ bèt'e, båni æ bet'e.