gagrelèg'e (V)

1. ufordrageleg, nauten person, brauten i ord og åtferd
2. bruka om eit høgt, ustøtt, stygt, dårleg byggverk
Sjå også gagreleg (H) og gagren.

1.Eg líkar inkji, 'u æ så gagrelèg!
2. Det va' a gagreleg hús!

Hankjønn
gagrelèg'e
Hokjønn
gagrelèg
Inkjekjønn
gagrelegt
Fleirtal
gagrelège
Komparativ
gagrelègare
Superlativ
gagrelègaste
Bunden
 
Hankjønn
gagrelègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
gagrelège
Komparativ hankjønn
gagrelègari
Superlativ hankjønn
gagrelègasti
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2005)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Merknad om at e-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form, komparativ hankjønn Merknad om at e-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form, superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Registrert av:
Svein Jore (25.08.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (20.04.2005)
Oppdatert av:
Bjørgulv Holen (13.12.2010)
Oppdatert av (ny):
Sigurd Brokke (10.05.2023)
Id fra gammalt system:
846
Intern kommentar:
H1. ufordrageleg, nauten person,Treungen H2.gagreleg byggverk, høgt, ustøtt, stygt, dårlegt, Garan V3. om folk: skil seg ut, stor, ufjankeleg, vimsen Torjus Åkre: brauten i ord og åtferd