dyvje seg
lande hardt på føtene slik at ein får vondt i kroppen og misser pusten
Sjå også dyvje og dyvje.
Då eg va' líten hoppa eg néd ó' loptsvòlinn, men då duvde eg meg så at dèt gjèr' eg alli mei'.
- Infinitiv
- dyvje seg
- Presens eintal
-
dyv'e seg
- Presens fleirtal
-
dyvje sikkå
- Preteritum eintal
-
duvde seg
- Preteritum fleirtal
-
duvde sikkå
- Perfektum eintal
-
duvt seg
- Perfektum fleirtal
-
duvt sikkå
- Imperativ eintal
-
dyv deg!
- Imperativ fleirtal
-
dyvji dikkå!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Transitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 28.09.2004
Oppdatert: 01.03.2007
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde (fritekst):
- Svein Jore
- Registrert av:
-
Svein Jore
(28.09.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(07.12.2005)
- Oppdatert av:
-
Bjørgulv Holen
(01.03.2007)
- Id fra gammalt system:
- 2076