dyvje seg

lande hardt på føtene slik at ein får vondt i kroppen og misser pusten
Sjå også dyvje og dyvje.

Då eg va' líten hoppa eg néd ó' loptsvòlinn, men då duvde eg meg så at dèt gjèr' eg alli mei'.

Infinitiv
dyvje seg
Presens eintal
dyv'e seg
Presens fleirtal
dyvje sikkå
Preteritum eintal
duvde seg
Preteritum fleirtal
duvde sikkå
Perfektum eintal
duvt seg
Perfektum fleirtal
duvt sikkå
Imperativ eintal
dyv deg!
Imperativ fleirtal
dyvji dikkå!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde (fritekst):
Svein Jore
Registrert av:
Svein Jore (28.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (07.12.2005)
Oppdatert av:
Bjørgulv Holen (01.03.2007)
Id fra gammalt system:
2076