stei'hogge

1. ordet vert bruka om å hogge td ljå eller øks i stein
2. få avslag av ei jente
Sjå også hogge.

1. Inkji steihogg nå, mæ dei nýe øksinn!
2. 'An prǿva seg jamt på æ Margjit, men 'an steihoggje kverr gong.

Infinitiv
stei'hogge
Presens eintal
stei'høgg'e
Presens fleirtal
stei'hogge
Preteritum eintal
stei'hoggje
Preteritum fleirtal
stei'hoggje
Perfektum eintal
stei'hoggje
Imperativ eintal
steihogg!
Imperativ fleirtal
steihoggji!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Transitivt
Bøying
Sterkt verb
Emne
Anna
Innlese av
Liv Helga Brokke (2010)
Annan informasjon
Preteritum: Siste bokstaven (e) går over til -i når ordet kjem sist i ei setning
Perfektum: Siste bokstaven (e) går over til -i når ordet kjem sist i ei setning

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav T. Åkre
Registrert av:
Svein Jore (02.01.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (11.11.2009)
Oppdatert av:
Bjørgulv Holen (29.05.2014)
Øks
Øks Øksebla'i lengst'e ti' hǿgri hav' da nóg steihoggje mykji mæ, så det æ slípa mykji néd frammi. photo_camera Sigurd Brokke (10.05.2014)
Intern kommentar: Fotografert i Homme hjå Knut K. Homme.