gjèrug'e

1. person som er fæl til å arbeide (H).
2. gjerrig med pengar
Sjå også passig'e.

1. Jón æ allstǿtt så gjèrug'e, 'an tèke 'kji kveldi fyrr'ell i ní-tí'inn.
2. 'An va' så gjèruge at 'an alli gav nåkå då fókk kóme rundt mæ bysse.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
gjèrug'e
Hokjønn
gjèrug
Inkjekjønn
gjèrugt
Fleirtal
gjèruge
Komparativ
gjèrugare
Superlativ
gjèrugaste
Bunden
 
Hankjønn
gjèrugji
Ho/inkjekjønn / feirtal
gjèruge
Komparativ hankjønn
gjèrugari
Superlativ hankjønn
gjèrugasti
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2011)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Registrert: 29.08.2005 Oppdatert: 21.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde (fritekst):
Knut Arne Rysstad
Registrert av:
Sigurd Brokke (29.08.2005)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (13.04.2011)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (21.04.2018)
Id fra gammalt system:
5189
Intern kommentar:
SB: arbeidsgjerug, valleord? -tyding 2 SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 218, ungæ, gravligæ, jerugæ, passigæ, nyttugæ: Ungdom, gravligheit, jerugheit, passigheit, nyttugheit.