vanartig'e
vrang, vondtenkt, uoppdregen (oftast bruka om folk og hestar)
Sjå også vanarta.
Vanartige unga hèv' det allstǿtt vòre sòme av, det nyttar alli å tale ti' da.
- Hankjønn
- vanartig'e
- Hokjønn
-
vanartig
- Inkjekjønn
-
vanartigt
- Fleirtal
-
vanartige
- Komparativ
-
mei' vanartig'e
- Superlativ
-
mest'e vanartig'e
- Bunden
-
- Hankjønn
-
vanartigji
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
vanartige
- Komparativ hankjønn
-
mei' vanartigji
- Superlativ hankjønn
-
mest'e vanartigji
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Personlege eigenskapar
, Dyr
- Innlese av
- Knut K. Homme (2013)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Vert bøygt i kjønn og tal som i positiv form.
Registrert: 14.10.2004
Oppdatert: 29.05.2013
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(14.10.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(29.05.2013)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(29.05.2013)
- Id fra gammalt system:
- 2494