skjótfeig'e

1. veik, fort å øydeleggje, toler lite, udryg
2. person som døyr uvanleg tidleg
3. person som vert fort sliten / er lite uthaldande til å arbeide

1. Byttun som æ gjåre av plast æ létte å greie, men da æ skjótfeige.
2. Guttorm varte skjótfeig'e, 'an dǿe i ungdómæ.
3. Æ an solten å útræna, så æ an skjótfeig'e mæ tungarbei'.

Hankjønn
skjótfeig'e
Hokjønn
skjótfeig
Inkjekjønn
skjótfeigt
Fleirtal
skjótfeige
Komparativ
skjótfeigare
Superlativ
skjótfeigaste
Bunden
 
Hankjønn
skjótfeigji
Ho/inkjekjønn / feirtal
skjótfeige
Komparativ hankjønn
skjótfeigari
Superlativ hankjønn
skjótfeigasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Anna , Kropp og helse (menneske)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (29.11.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (24.10.2018)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (24.10.2018)
Id fra gammalt system:
3734