trúlèg'e
(V)
1. verke truverdig
2. alvorleg andletsuttrykk (men ein kan vente seg eit skjemt frå vedkomande)
Sjå også trúleg (H).
1. 'U va' trúlèg, så 'u fjasa nóg inkji.
2. 'An sér trúlèg'e út, Tarjei, men an kan alli vite mæ 'ó.
- Hankjønn
- trúlèg'e
- Hokjønn
-
trúlèg
- Inkjekjønn
-
trúlegt
- Fleirtal
-
trúlège
- Komparativ
-
mei' trúlèg'e
- Superlativ
-
mest'e trúlèg'e
- Bunden
-
- Hankjønn
-
trúlègji
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
trúlège
- Komparativ hankjønn
-
mei' trúlègji
- Superlativ hankjønn
-
mest'e trúlègji
- Registreringsgrunn
- Annleis bruk / tyding
- Ordklasse
- Adjektiv
- Vallemål / Hylestadmål
- Vallemål pga. bøying
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Knut K. Homme (2023)
Registrert: 11.08.2007
Oppdatert: 07.05.2014
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(11.08.2007)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(09.11.2011)
- Oppdatert av:
- Sigurd Brokke (14.01.2023)