stabbi
1. tykk og stuttvaksen gut eller mann
Sjå også stabbe og stabben.
2. stabbe
1. Tarjei hèv'e allstǿtt vòre an stabbi.
2. Stabban halde oppi stópp'úsæ.
- Ubunden form eintal
- stabbi
- Bunden form eintal
-
stabben
- Dativ eintal
-
stabbâ
- Ubunden form fleirtal
-
stabba
- Bunden form fleirtal
-
stabban
- Dativ fleirtal
-
stabbó
- Registreringsgrunn
- Annleis bruk / tyding
- Ordklasse
- Substantiv
- Kjønn
- Hankjønn
- Emne
-
Personlege eigenskapar
, Anna
- Innlese av
- Knut K. Homme (2022)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 18.06.2009
Oppdatert: 19.12.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut Jonson Heddi
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(18.06.2009)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(19.12.2018)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(19.12.2018)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (04.06.2022)
- Id fra gammalt system:
- 8688
- Intern kommentar:
- SB frå KJH, Hybygg-soga, substantiv nr 8: Stutt og støyg kar.
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 145. Hokjønn: 1. trekvaksi 2. rundvaksi 3. søv 4. drjug. Hankjønn: 1. trekvaksen 2. rundvaksen 3. søvæ 4. drjugæ. Inkjekjønn: 1. trekvaksi 2. rundvaksi 3. søvt 4. drjugt. Substantiv, hokjønn: 1. stabbæ 2. fløkjæ (som a grån) 3. tomheit. Hankjønn: 1. stabbi. 4. drygelse.
- Dialekt døme (for lydfil)
- Vallemål