pòke seg

vere sur eller vrang, ha lett for å furte, ikkje ville lyde
Sjå også pòk'e og pòkjen.

Da pòka sikkå å ville slett inkji høyre på aire.

Infinitiv
pòke seg
Presens eintal
pòkar seg
Presens fleirtal
pòke sikkå
Preteritum eintal
pòka seg
Preteritum fleirtal
pòka sikkå
Perfektum eintal
pòka seg
Perfektum fleirtal
pòka sikkå
Imperativ eintal
pòk deg!
Imperativ fleirtal
pòkji dikkå!
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Bøying
Lint verb
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Olav T. Åkre (2014)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (14.10.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (09.10.2013)
Oppdatert av:
Knut K. Homme (25.11.2013)
Id fra gammalt system:
2529