pòke seg
vere vrang eller sur, ha lett for å furte, ikkje ville lyde, vere motviljug til å gjere noko (eller la vere å gjere dette)
Sjå også pòk'e og pòkjen.
Da pòka sikkå å ville slett inkji høyre på aire.
- Infinitiv
- pòke seg
- Presens eintal
-
pòkar seg
- Presens fleirtal
-
pòke sikkå
- Preteritum eintal
-
pòka seg
- Preteritum fleirtal
-
pòka sikkå
- Perfektum eintal
-
pòka seg
- Perfektum fleirtal
-
pòka sikkå
- Imperativ eintal
-
pòk deg!
- Imperativ fleirtal
-
pòkji dikkå!
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Bøying
- Lint verb
- Emne
-
Personlege eigenskapar
- Innlese av
- Olav T. Åkre (2014)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 14.10.2004
Oppdatert: 25.11.2013
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Kjelde (fritekst):
- Torjus Åkre
- Registrert av:
-
Svein Jore
(14.10.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(09.10.2013)
- Oppdatert av:
-
Knut K. Homme
(25.11.2013)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (10.05.2023)
- Id fra gammalt system:
- 2529
- Intern kommentar:
- Torjus Åkre: vere motviljug til å gjere noko (eller la vere å gjere dette)