ulkelèg'e (V)

uappetitteleg, motbydeleg, ufyseleg
Sjå også adverbet ulkelèg (V), adjektivet ulkeleg (H) og ulk'e.

'An tótte det va' a ulkelegt arbei'. Katten dreit på kjykkentili, å fý, det va' a ulkelèg mukke.

Hankjønn
ulkelèg'e
Hokjønn
ulkelèg
Inkjekjønn
ulkelegt
Fleirtal
ulkelège
Komparativ
ulkelègare
Superlativ
ulkelègaste
Bunden
 
Hankjønn
ulkelègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
ulkelège
Komparativ hankjønn
ulkelègari
Superlativ hankjønn
ulkelègasti
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Personlege eigenskapar , Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2005)
Innlese dialekt
Vallemål
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn

Info for innlogga brukar:
 
Registrert av:
Svein Jore (27.07.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (09.03.2005)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (28.04.2018)
Id fra gammalt system:
535
Intern kommentar:
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning", nr 230. Hokjønn: Omgjengeleg, virki, stuvi, flosi, ulkeleg. Hankjønn: Omgjengeleg, virken, stuven, flosen, ulken. Inkjekjønn: Omgjengelegt, virke, stuvi, flosi, ulknæ. Substantiv: Omgjengelegheit, virkelegheit, stutæ (SB: stuvæ?), ulkæ, flosefantæ, smikhuse (SB:?). Hokjønn fleirtal: Ulko, hankjønn fleirtal: Ulka. SB: KJH har ikkje ført opp forklåringar på desse orda.