útskjemd'e

1. øydelagt, for gamalt
Sjå også skjemd'e.
2. mindre verdt, om kvinne som har fått barn utanfor ekteskap

1. Høytti æ útskjemt itt det hèv' mygla.
2. 'U va' útskjemd då 'ú fekk lausungji.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
útskjemd'e
Hokjønn
útskjemd
Inkjekjønn
útskjemt
Fleirtal
útskjemde
Komparativ
mei' útskjemd'e
Superlativ
mest'e útskjemd'e
Bunden
 
Hankjønn
útskjemdi
Ho/inkjekjønn / feirtal
útskjemde
Komparativ hankjønn
mei' útskjemdi
Superlativ hankjønn
mest'e útskjemdi
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Emne
Anna
Innlese av
Olav T. Åkre (2012)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa Vert bøygt i kjønn og tal som i positiv form.
Registrert: 29.11.2004 Oppdatert: 15.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Sigurd Brokke
Registrert av:
Svein Jore (29.11.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (25.01.2012)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (15.04.2018)
Id fra gammalt system:
3670
Intern kommentar:
SB frå KJH, Hybygg-soga, "Verbum å adjektivisk syllske" nr 214, forsjå (seg): Det æ take feil av a ting. Misstak (foseelse). Han gådde kji at, 'an tenkte 'kji det ville gange so, han kan kome uti det med uvilje (skrøbelighed). Det va mæ uvilji gjårt, men dersom an forseer seg i kvendevegjen, æ det for stor skomm, å kaddast då å skjemme seg ut. Han fær enn flekke på seg. 'An gjåre gali- Ti'gjevandi feil. SB: utskjemd / tynte (forringet) står oppførde som adjektivformer av forsjå (seg) under oppslagsord 214.