úvendelèg'e (V)

ugrei t.d. framferd, usameleg
Sjå også úvendeleg (H).

Dèt va' den uvendelègaste framferd eg hèv' sétt i heile mitt lív.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
úvendelèg'e
Hokjønn
úvendelèg
Inkjekjønn
úvendelegt
Fleirtal
úvendelège
Komparativ
úvendelègare
Superlativ
úvendelègaste
Bunden
 
Hankjønn
úvendelègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
úvendelège
Komparativ hankjønn
ùvendelègari
Superlativ hankjønn
úvendelègasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Anna
Innlese av
Knut K. Homme (2006)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Registrert: 15.09.2004 Oppdatert: 30.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde (fritekst):
Svein Jore
Registrert av:
Svein Jore (15.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (07.12.2005)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (30.04.2018)
Id fra gammalt system:
1249
Intern kommentar:
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 134: Hokjønn: 1. Tunleitt 2. småbrugdi 3.uvendeleg. Hankjønn: 1. tunnleitt 2. småbrugden. Inkjekjønn: 1. tunnleitt 2. småbrugdi 3. uvendelegt. Substantiv: 1. Tunvængæ 2. Smårålegheit. SB: KJH har ikkje ført opp forklåringar på alle desse orda. SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk sylske (slægtskab)", nr 138. Hokjønn 1. sjåg 2. skokk 3. bei 4. sjæv. Hankjønn 1. sjågæ 2. skakkæ 3. beinæ 4. sjævæ. Inkjekjønn 1. sjågt 2. skakt 3. beint 4. sjævt. Substantiv: 1. Blindinge 2. Skjækjingje 3. Slonnk, beilei 4. Uvendelegheit. SB: KJH har ikkje ført opp forklåringar på alle desse orda.