vént
1. vent
2. ljost (om kvinnerøyst)
Sjå også vén'e.
1. Eg tikje så vént om ditt gúle hår (visestrofe). Eg vålde inkji den véni av gútó då eg bau' opp ti' dans'e.
2. Mange kvóe stèv mæ vént mål.
- Type
- Måteadverb
- Positiv
- vént
- Komparativ
-
venare / véni
- Superlativ
-
vénaste
- Registreringsgrunn
- Spesiell bøying
- Ordklasse
- Adverb
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Gunhild Espetveit (2015)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 29.02.2004
Oppdatert: 18.04.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav O. Holen
- Registrert av:
-
Svein Jore
(29.02.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(02.01.2013)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(18.04.2018)
- Id fra gammalt system:
- 251
- Kjønn døme (for lydfil)
- Kvinne