vént

1. vent
2. ljost (om kvinnerøyst)
Sjå også vén'e.

1. Eg tikje så vént om ditt gúle hår (visestrofe). Eg vålde inkji den véni av gútó då eg bau' opp ti' dans'e.
2. Mange kvóe stèv mæ vént mål.

Type
Måteadverb
Positiv
vént
Komparativ
venare / véni
Superlativ
vénaste
Registrerings­grunn
Spesiell bøying
Ordklasse
Adverb
Emne
Anna
Innlese av
Gunhild Espetveit (2015)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Olav O. Holen
Registrert av:
Svein Jore (29.02.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (02.01.2013)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (18.04.2018)
Id fra gammalt system:
251