våklèg'e (V)

"stygg" å sjå på
Sjå også våk'e og våklèg'e (H)

Sòme tótte at 'an va' an våklèg'e kar'e.

volume_up Spel av Har du kommentar til ordet?
Hankjønn
våklèg'e
Hokjønn
våklèg
Inkjekjønn
våklegt
Fleirtal
våklège
Komparativ
våklègare
Superlativ
våklègaste
Bunden
 
Hankjønn
våklègji
Ho/inkjekjønn / feirtal
våklège
Komparativ hankjønn
våklègari
Superlativ hankjønn
våklègasti
Registrerings­grunn
Dialektord / uttrykk
Ordklasse
Adjektiv
Vallemål / Hylestadmål
Vallemål pga. bøying
Emne
Personlege eigenskapar
Innlese av
Knut K. Homme (2007)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa E-endinga i ubunden form, komparativ vert til -i i bunden form komparativ hankjønn. E-endinga i ubunden form, superlativ vert til -i i bunden form superlativ hankjønn
Merk: Oftast heiter hankjønnsartikkelen enn i Hylestad og an i Valle.
Registrert: 24.09.2004 Oppdatert: 28.04.2018
Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (24.09.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (06.12.2006)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (28.04.2018)
Id fra gammalt system:
1749
Intern kommentar:
SB frå Knut J. Heddi, Hybygg-soga, "Adjektivsk å substantivsk beslegtning". 228, hokjønn: Tureleg, jugeleg, snåkleleg, våkleg. Hankjønn: túregreiæ, jugeleg, snåkleleg, våklegæ. Inkjekjønn: Turelegt, jugelegt, snåkelegt, våklegt. Substantiv: Turelegheit, jugelegheit, snåklæ, (våklegheit?). SB: KJH har ikkje ført opp forklåringar på desse orda.