kåme

kome

NB: konjunktiv og preteritum eintal: kóm; truleg mest bruka i Valle sokn: Det einaste måtte vère om du kóm innom sundagjen. KKH og GE.

Bonní glé'a sikkå ti' fai' deiris sille kåme heim'tte. Fysst hesten rister seg, kjæm'e der úveir. Fysst skoddí rýk'e opp'tt'e, kjæm'e der úveir, men fysst 'u legg'e seg néd, ell' løyser seg opp, kjæm'e der gó'veir. Kåmi nå i hug at di inkji egne dikkå for langt út'å ufsí!

Infinitiv
kåme
Presens eintal
kjæm'e
Presens fleirtal
kåme
Preteritum eintal
kåm / kóm
Preteritum fleirtal
kóme
Perfektum eintal
kåme
Imperativ eintal
kom!
Imperativ fleirtal
kåmi!
Registrerings­grunn
Spesiell bøying
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Emne
Anna
Innlese av
Olav T. Åkre (2008)
Annan informasjon
Perfektum: Siste bokstaven (e) går over til -i når ordet kjem sist i ei setning

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (12.12.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (10.10.2007)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (14.09.2022)
Intern kommentar:
SB: Døme 2 og 3 : Torleiv B. Åkre (1880-1972).