kåme
kome
NB: konjunktiv og preteritum eintal: kóm; truleg mest bruka i Valle sokn: Det einaste måtte vère om du kóm innom sundagjen. KKH og GE.
Bonní glé'a sikkå ti' fai' deiris sille kåme heim'tte. Fysst hesten rister seg, kjæm'e der úveir. Fysst skoddí rýk'e opp'tt'e, kjæm'e der úveir, men fysst 'u legg'e seg néd, ell' løyser seg opp, kjæm'e der gó'veir.
- Infinitiv
- kåme
- Presens eintal
-
kjæm'e
- Presens fleirtal
-
kåme
- Preteritum eintal
-
kåm / kóm
- Preteritum fleirtal
-
kóme
- Perfektum eintal
-
kåme
- Imperativ eintal
-
kom!
- Imperativ fleirtal
-
kåmi!
- Registreringsgrunn
- Spesiell bøying
- Ordklasse
- Verb
- Transitivitet
- Intransitivt
- Emne
-
Anna
- Innlese av
- Olav T. Åkre (2008)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
w_footnote_wordVerb_
3
Registrert: 12.12.2004
Oppdatert: 13.06.2018
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Knut K. Homme
- Registrert av:
-
Svein Jore
(12.12.2004)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(10.10.2007)
- Oppdatert av:
-
Sigurd Brokke
(13.06.2018)
- Oppdatert av (ny):
- Sigurd Brokke (10.11.2021)
- Id fra gammalt system:
- 3975
- Intern kommentar:
- SB: Døme 2 og 3 : Torleiv B. Åkre (1880-1972).