kåme

kome

NB: konjunktiv: kóm; truleg mest bruka i Valle sokn: Det einaste måtte vère om du kóm innom sundagjen.

Bonní glé'a sikkå ti' fai' deiris sille kåme heim'tte. Fysst hesten rister seg, kjæm'e der úveir. Fysst skoddí rýk'e opp'tt'e, kjæm'e der úveir, men fysst 'u legg'e seg néd, ell' løyser seg opp, kjæm'e der gó'veir.

Infinitiv
kåme
Presens eintal
kjæm'e
Presens fleirtal
kåme
Preteritum eintal
kåm
Preteritum fleirtal
kóme
Perfektum eintal
kåme
Imperativ eintal
kom!
Imperativ fleirtal
kåmi!
Registrerings­grunn
Spesiell bøying
Ordklasse
Verb
Transitivitet
Intransitivt
Emne
Anna
Innlese av
Olav T. Åkre (2008)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa w_footnote_wordVerb_3

Info for innlogga brukar:
 
Kjelde:
Knut K. Homme
Registrert av:
Svein Jore (12.12.2004)
Korrekturlese av:
Sigurd Brokke (10.10.2007)
Oppdatert av:
Sigurd Brokke (13.06.2018)
Id fra gammalt system:
3975
Intern kommentar:
SB: Døme 2 og 3 : Torleiv B. Åkre (1880-1972).