kvitt'e
1. utsliten, svært trøytt
2. vere skuls
1. 'An arbeidde så fælt at 'an va' plent kvitt'e då kveldi kåm.
2. D'æ godt å vèr' kvitt'e.
- Hankjønn
- kvitt'e
- Hokjønn
-
kvitt
- Inkjekjønn
-
kvitt
- Fleirtal
-
kvitte
- Bunden
-
- Hankjønn
-
kvitti
- Ho/inkjekjønn / feirtal
-
kvitte
- Registreringsgrunn
- Dialektord / uttrykk
- Ordklasse
- Adjektiv
- Emne
-
Arbeid
- Innlese av
- Knut K. Homme (2010)
check Dette uttrykket er godkjent, korrekturlese og utfylt i alle former av Talemålsgruppa
Registrert: 12.03.2009
Oppdatert: 19.08.2015
Del
- Info for innlogga brukar:
-
- Kjelde:
- Olav O. Holen
- Registrert av:
-
Sigurd Brokke
(12.03.2009)
- Korrekturlese av:
-
Sigurd Brokke
(24.02.2010)
- Oppdatert av:
-
Knut K. Homme
(19.08.2015)
- Id fra gammalt system:
- 8476